Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bent Hegna (A) (ordfører for saken): Ot.prp. nr. 38 for 2000-2001 om innføring av en miljølov for Svalbard blir i all hovedsak møtt med enighet fra Stortingets side, så jeg har bare noen små kommentarer.
Komiteen slutter seg enstemmig til prinsippet om at Svalbard skal være blant de best bevarte villmarksområdene i verden. Dette er også i tråd med hva Stortinget tidligere har uttalt. Komiteen er også enstemmig i oppfatningen om at der det oppstår konflikter, skal miljøhensyn veie tyngst. Dette begrenser ikke bare industriell virksomhet, det begrenser også hvordan mennesker som oppholder seg på Svalbard, skal forholde seg til naturen. Som komiteen enstemmig skriver i sine merknader:
«Poenget er jo nettopp å sikre menneskelig virksomhet, men innenfor rammen av miljøets tålegrenser.»
Et annet nødvendig virkemiddel i arbeidet for å bevare Svalbards unike og utsatte natur, er at vi nå får samlet lovverket for Svalbard i én lov, noe som gjør forvaltningen av de store områdene enklere. Det er etter komiteens oppfatning riktig å lovfeste et generelt fredningsprinsipp for Svalbards sårbare flora og fauna – selvfølgelig med enkelte unntak. Samtidig erkjenner komiteen at jakt og fiske er av stor betydning for de fastboende, og forventer at det også blir lagt vekt på dette når forskrifter skal utarbeides og loven håndheves.
Kulturminnevern har også en sentral plass i arbeidet med å sikre Svalbards unike kvaliteter. Komiteen støtter forslaget om å innpasse en forskrift om dette i loven.
Det forholdet det har vært mest oppmerksomhet rundt, er dette med ferdsel. Det nye forslaget innebærer at allmennhetens rett til ferdsel lovfestes, og at all motorferdsel er forbudt om ikke annet er fastsatt i loven. Det innebærer at adgang til motorferdsel på vinterføre for fastboende og en meget begrenset adgang for tilreisende fastsettes i forskrift. Komiteen understreker i denne sammenheng at det er viktig å sikre allmennheten rett til ferdsel.
Som jeg sa: Komiteen støtter i all hovedsak Regjeringens forslag, og jeg vil si at vi med dette gjør et viktig grep for å sikre Svalbards unike miljø, og for å sikre at Svalbard blir et av jordas best bevarte og best forvaltede villmarksområder.
Bror Yngve Rahm (KrF): Svalbards politiske og folkerettslige situasjon er enestående i verdenssammenheng. Det tilligger derfor Norge et betydelig ansvar for å forvalte øygruppa på en måte som sikrer en ansvarlig ressursforvaltning.
Myndighetsutøvelsen på øygruppa siden midten av 1970-tallet har vokst både i bredde og omfang, i takt med nye utfordringer. Denne styrkingen av norsk forvaltning på Svalbard harmonerer med og gjenspeiler den konsekvente og faste håndhevelse av suvereniteten som er overordnet for norsk svalbardpolitikk.
Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at Regjeringen med denne odelstingsproposisjonen følger opp Stortingets uttalte syn om at det bør innføres en miljølov for Svalbard. Ved flere tidligere anledninger har Stortinget uttalt seg om dette spørsmålet.
En styrking av vernet av Svalbards unike naturmiljø og kulturminner var en av hovedmålsettingene også for sentrumsregjeringen da den la fram svalbardpolitikken sin i St.meld. nr. 9 for 1999-2000, som Stortinget siden har sagt seg enig i. Det innebærer bl.a. at miljøvernet på Svalbard skal sikre at den menneskelige tilstedeværelse og aktivitet holdes innenfor de rammer som hensynet til bevaring av øygruppas særegne villmarksnatur krever. All næringsvirksomhet, ressursutnytting, forskning og undervisning skal skje innenfor de rammene som hensynet til bevaring av Svalbards naturmiljø og kulturminner setter.
Videre skal miljøhensyn veie tyngst innenfor rammen av Svalbardtraktaten dersom det oppstår konflikter med andre interesser.
Det er et mål at Svalbard skal framstå som et av verdens best forvaltede villmarksområder, og føre var-tenkningen må være det bærende prinsippet for forvaltningen av området.
Med dette som bakgrunn har Kristelig Folkeparti og Regjeringen sammenfallende syn om å holde utbyggingen av nye hytter på et forsvarlig nivå ved å forbeholde retten til å eie eller leie fritidshytter til den som er eller har vært fastboende på Svalbard, og til sammenslutninger eller bedrifter som har sitt hovedsete på øya. Kristelig Folkeparti mener dette er viktig fordi det å holde utbyggingen av nye hytter på et forsvarlig nivå er en del av vernet av villmarkskarakteren.
Regjeringen har foreslått nye regler om ferdsel som innebærer at allmennhetens rett til ferdsel lovfestes, men all motorferdsel skal som hovedregel være forbudt om ikke annet er fastsatt i loven. Kristelig Folkeparti går inn for at prinsippet om adgang til motorisert ferdsel speilvendes, og at ferdsel som ikke kan begrunnes med reelle transportbehov, ikke skal tillates.
Komiteen stiller seg i hovedsak bak innstillingen. Motorferdsel og hyttebygging er imidlertid eksempler på ulike syn på hvor restriktiv man ønsker å være i praktiseringen av lovverket på Svalbard. Kristelig Folkeparti har som gjennomgående holdning en streng politikk som ikke truer Svalbards egenart. For Svalbard er unikt. Det påhviler oss som politikere, det påhviler næringslivsdrivende og det påhviler fastboende et ansvar for å sikre at den egenarten som Svalbard tross alt har, ikke på noen som helst måte trues i framtiden.
Når det gjelder kulldriften på Svalbard, er dette en næringsvirksomhet med store miljøutfordringer. Utslippet av klimagasser ved kulldrift fører til en konflikt mellom miljøhensyn og hensynet til gruvedriften.
Kristelig Folkeparti er imidlertid kjent med at Regjeringen vil komme til Stortinget med en egen sak om gruvedriften på Svalbard, og mener derfor det vil være naturlig å komme tilbake til spørsmålet om dennes framtid i den anledning. Vi har poengtert i merknadene at man i denne sammenheng må fokusere sterkt på miljøhensyn.
Kristelig Folkeparti har ellers gått imot departementets forslag om at det bør foretas en avgrensning i forhold til forvaltning av saltvannsfisk, krepsdyr og sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard. Vi mener det samme prinsipp må gjelde til lands som til havs. At mange arter vandrer mellom Svalbard og norsk økonomisk sone, og at vern ett sted ikke vil ha noen betydning fordi de beskattes et annet sted, er et argument som etter vår oppfatning ikke holder. Selv om artene beskattes ett sted, vil en fredning et annet sted likevel bidra til en styrking totalt sett.
Jeg tar avslutningsvis opp det mindretallsforslag som er tatt inn i innstillingen, forslag nr. 1.
Presidenten: Bror Yngve Rahm har tatt opp det forslag han refererte til.
Bent Høie (H): Svalbardmiljøloven innebærer først og fremst en forenkling av og opprydding i dagens gjeldende lover og forskrifter. Men loven i seg selv innebærer også en sterkere vektlegging av miljøperspektivet når det gjelder Norges svalbardpolitikk.
Svalbard er en unik del av Norge som vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta for de kommende generasjoner. Det betyr også at vi har et ansvar for å sikre bosettingen på Svalbard. Derfor er vi fornøyd med at en enstemmig komite understreker den betydningen jakt og fiske har for de fastboende og kulturen på Svalbard, og at dette også må vektlegges ved utarbeidelsen av forskriftene på bakgrunn av denne loven.
Selv om lovutkastet i hovedsak ikke har vakt stor motstand, har jeg registrert at det er stor spenning knyttet til hva forskriftene som baserer seg på loven, vil inneholde. Det er derfor viktig å følge dette nøye. Høyre ville bl.a. bundet dette mer opp når det gjelder scooterkjøring. Vi er ikke enig i at det kan settes likhetstegn mellom scooterkjøring på fastlandet og på Svalbard. Blant annet er dette mindre konfliktfylt på Svalbard på grunn av de enorme arealene i forhold til innbyggertallet. Dessuten er det et avgjørende fremkomstmiddel så lenge det ikke finnes veier utover bosettingene. Jeg tror at vi har vanskelig for å forstå den betydningen som scootertrafikken og scooterbruken har for de fastboende og deres familier på Svalbard. Derfor mener Høyre at i utarbeidelsen av forskriftene for scooterbruk må en legge til grunn at muligheten for ferdsel for fastboende og deres besøkende i all hovedsak forblir som i dag.
Ikke minst er vi bekymret for det økte byråkratiet som den nye ordningen knyttet til de fastboendes besøkende vil føre til når det gjelder scooterkjøring, der en må søke om godkjenning hos Sysselmannen for å ta med seg f.eks. sin besøkende familie på scooteren.
I loven er det også foreslått en sterk begrensning knyttet til det å eie eller leie hytte på Svalbard. I all hovedsak er denne begrensningen begrunnet med ønsket om å redusere hyttebyggingen på Svalbard. Denne målsettingen deler Høyre fullt ut, men vi kan ikke se at begrensninger knyttet til det å eie og leie eksisterende hytter vil gi noen effekt på dette. Derimot finnes det nok grunnlag i loven, og andre reguleringer bør fullt ut styre i forhold til det formålet. Vi kan ikke se at forslaget til § 85 er noe annet enn et sterkt angrep på eiendomsretten. Spesielt ille er det at barn som selv ikke har vært bosatt på Svalbard, nå vil bli fratatt sin mulighet til å arve foreldrenes hytte. Selv om de vil få en symbolsk økonomisk kompensasjon, representerer en fritidseiendom noe langt mer enn en økonomisk verdi.
Vi vil derfor i samsvar med det som Svalbardrådet også anbefaler, stemme imot denne paragrafen. Jeg tar med dette opp forslag nr. 2 på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Bent Høie har tatt opp det forslag han refererte til.
Øyvind Vaksdal (Frp): Fremskrittspartiet er fornøyd med at det nå innføres en egen miljølov for Svalbard. Det er tidligere slått fast at Svalbard skal være blant de best bevarte villmarksområdene i verden, og at miljøhensyn skal veie tyngst dersom det oppstår konflikter med andre interesser. Vi er også tilfreds med at det er bred enighet i komiteen om de viktigste prinsipper i loven, så jeg skal konsentrere meg om de få områder der vi ikke deler flertallets syn.
Først til dette med kulturminner. Vi er for så vidt ikke uenig i lovens intensjoner, men vi er noe skeptiske til hva som legges i definisjonen kulturminne. Komiteen var i fjor på Svalbard og besøkte bl.a. noen gamle fangst- og bosettingssteder. På et av disse stedene lå en haug med gamle, rustne blikkbokser og annet gammelt skrot. Min første tanke var at her måtte det ryddes opp, da dette skrotet lå og var direkte skjemmende for naturen. Dette var også reaksjonen til en tidligere miljøvernminister som hadde besøkt stedet, fikk jeg opplyst. Men nei da, dette var fredede kulturminner som en ikke fikk røre. Vi har selvfølgelig ingenting imot å verne kulturminner. Men vi er skeptiske til at alle spor av menneskelig aktivitet fra en gitt tidsperiode automatisk skal være et kulturminne.
Så til dette med hyttebygging. Det er i loven et godt grunnlag for å begrense hyttebygging på Svalbard, noe vi er enige i. § 85 omhandler begrensninger når det gjelder hvem som skal få eie eller leie de få hyttene som slipper gjennom nåløyet og kan bli bygd. Det er etter min mening ganske håpløst at en skal kunne reise til Svalbard og f.eks. ta inn på hotell, men dersom en ønsker å leie hytte, skal en altså ikke få lov til dette. Dette virker ikke særlig gjennomtenkt.
Så til § 78, om gebyr for tilreisende. Det foreslås her innføring av et gebyr for alle tilreisende til Svalbard. Gebyret skal gå inn i Svalbards miljøvernfond. Vi er tradisjonelt tilhengere av at forurenseren skal betale, og for så vidt også tilhengere av øremerkede miljøavgifter, men når vi likevel ikke vil støtte forslaget, skyldes dette at det som er foreslått, ikke vil virke etter hensikten. Det vil kreve store ressurser og omfattende byråkrati bare å innkreve denne avgiften, noe som langt på vei vil spise opp de få millionene en vil få inn, slik at det ikke blir stort igjen til fondet.
Vi vil på bakgrunn av dette stemme imot § 78, samt støtte forslag nr. 3 om at § 85 om rett til å eie eller leie hytter utgår.
Hallgeir H. Langeland (SV): La meg først få ta opp det forslaget som ikkje er tatt opp, forslag nr. 3, for å vera sikker på at det blir gjort.
Eg synest det er kjekt å stå her den 5. juni, på verdas miljøverndag, og kunna gje ros til ei regjering som som regel ikkje har greie på miljøpolitikk, for at dei nå faktisk kjem med noko miljøpolitisk fornuftig. Det er kjekt å kunna gjera det òg av og til, sjølv om det blir sjeldan når det gjeld Arbeidarpartiet.
Med det er det sagt at SV er positiv til det framlegget som ligg føre. Me har eit par ting me gjerne vil kommentera. Til den eine tingen vil eg gjerne òg ha ein kommentar frå miljøvernministeren. Representanten Bror Yngve Rahm var inne på dette med prinsippet for vern til lands og til havs. Kvifor skal ikkje same prinsippet gjelda? Eller for å seia det på ein litt annen måte: Innvandrarar, altså fisk og krepsdyr som kjem inn til Svalbard, skal behandlast på ein annen måte enn dei fastbuande fiskeressursane som er der. Det synest eg verkar veldig rart. Eg lurer òg på korleis i alle dagar ein skal klara å kontrollera den politikken på ein skikkeleg måte. Då ville det vera enklare om ein hadde same prinsippet til lands som til havs, og greidde det over ein kam. Men la meg nå høyra korleis miljøvernministeren forsvarer eit anna standpunkt. Det vil, som Rahm sa, styrkja bestanden totalt sett om me har same regel.
Dette med motorisert ferdsel skal eg òg bruka lite tid på. Utgangspunktet bør vera at det er det reelle transportbehovet som gjeld. Regelen bør altså vera at det i utgangspunktet ikkje skal vera tillate, berre der det kan grunngjevast i reelle transportbehov, slik SV og sentrumspartia foreslår. Eg vil gjerne òg ha ein kommentar på det.
Så til det som òg ein del har vore inne på. Saksordføraren seier at dersom det er konflikt mellom næring og miljø- og naturinteresser, skal miljø- og naturinteressene prioriterast. Saksordføraren var òg inne på at føre var-prinsippet skal gjelda. Då har me eit problem, for her har me altså ei gruvedrift der det er ein slik konflikt som eg nå nemnde. Det er òg forunderleg, synest eg, at me sjølv om drifta skal avviklast, framleis skal bruka millionar på å subsidiera og utvinna kol. Det er sjølvsagt eit lokalt problem og i konflikt med føre var-prinsippet at me gjer det, og det vil òg bli eit stort problem i forhold til transportsida. Me veit kva det betyr dersom eit av bulkskipa som skal frakta last frå Svea Nord, grunnstøyter i dette området, og, dersom ein får oljeutslepp, kva for katastrofale konsekvensar det kan ha i den seglingsleia som me veit er smal og farleg.
Det er òg eit paradoks, etter at me nå i mange rundar har hatt gasskraftdebatt, der mykje av argumentasjonen frå dei som er for gasskraft, går på at me må avgrensa importen av sterkt forureinande dansk og polsk kolkraft, me må avgrensa importen av denne billege kolkrafta, fordi den er klimaøydeleggjande – og det er me samde om – at me likevel gjennom vår politikk på Svalbard er med og medverkar til at denne kolkrafta blir billig, fordi me subsidierer utvinning og fordi me sørgjer for at marknaden får ressursar til å driva kolkraftverka slik at krafta blir billig, og me får auka klimagassutslepp.
Ei hovudutfordring for oss i Stortinget er å sørgja for at ein sluttar med denne subsidieringa av kol, at ein sørgjer for at den blir prisa riktig. Og då er logikken klar, då må ein fasa ut kolgruvedrifta på Svalbard, slik som SV foreslår i eit av dei forslaga me står bak.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til.
Gunnar Kvassheim (V): Miljøloven for Svalbard representerer en viktig forbedring av lovverket for Svalbard. Det er et viktig signal om høye norske miljøambisjoner. Venstre slutter seg til lovforslaget med noen få forbehold og støtter målsettingen om at Svalbard skal være blant verdens best forvaltede villmarksområder.
Det er positivt at loven får brei tilslutning i Stortinget den 5. juni, verdens miljøverndag. Det har også vært viktig at en under behandlingen av loven har motstått press for å svekke miljøambisjonene.
Venstre er glad for at loven innfører føre var-prinsippet, og at en får samlet mange bestemmelser i en og samme lov. På noen få punkter ønsker Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV en mer restriktiv linje enn flertallet. Disse partiene ønsker en strengere linje når det gjelder motorisert ferdsel, og Venstre går sammen med de andre sentrumspartiene og SV mot Regjeringens forslag om at det bør foretas en avgrensing i forhold til forvaltning av saltvannsfisk, krepsdyr og sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard. Venstre mener at samme prinsipp må gjelde til lands som til havs. Vi støtter derfor utvalgets innstilling til svalbardmiljøloven og ønsker at det utarbeides forskrifter om forvaltning av loven i samsvar med dette.
Spørsmålet om kulldrift er reist av SV. Regjeringen kommer tilbake med en egen sak om dette til Stortinget. Den var ventet i vår, men er utsatt fordi miljøorganisasjonene ønsker mer tid til å komme med innspill. Det er naturlig at Stortinget drøfter kulldriften når Regjeringen legger fram sin sak. Venstre vil i den forbindelse legge stor vekt på miljøhensyn, og jeg vil vise til at jeg for kort tid siden tok opp forhold knyttet til transport i Akselsundet i spørsmål til miljøvernministeren. Jeg vil også gjøre det klart at Venstre er mot subsidiering av kulldriften på Svalbard, nettopp fordi en ønsker at det skal være rett prising av denne virksomheten, slik som Langeland var inne på.
Venstre støtter forslaget om et eget turistgebyr. Det er en naturlig oppfølging av prinsippet om at forurenseren skal betale. Penger som skaffes til veie på denne måten, kan være med og finansiere nødvendige avbøtende tiltak og dekke behov for informasjon. Etter Venstres mening er lovforslaget godt i samsvar med Svalbardtraktatens bestemmelser om norsk suverenitet og likebehandlingsprinsippet.
Statsråd Siri Bjerke: Jeg er glad for komiteens støtte til Regjeringens lovforslag om miljøvern på Svalbard. Forslaget er utarbeidet på bakgrunn av de høye miljømålene for øygruppen – som flere ganger er stadfestet av Stortinget. Loven fastsetter en høy standard for forvaltning av øygruppen i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, og gir samtidig et godt grunnlag for riktige avveininger mellom miljømålene og hensynet til bosettingene, forskning og næringsliv.
Vi har nådd langt innen miljøvern på Svalbard, bl.a. på grunn av en aktiv vernepolitikk. Jeg er derfor glad for at komiteen mener det er viktig å verne flere sårbare områder på Svalbard. Vi arbeider for tiden med en verneplan for biologisk produktive områder i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Dette er en egen prosess som kommer til Stortinget på et senere tidspunkt.
Jeg peker også på det prinsippet Regjeringen går inn for når det gjelder arter både på land og sjø – med noen unntak. Jeg peker også på at det er en betydelig utvidelse fra i dag, selv om det er et unntak for noen av de arter som vandrer.
Ny virksomhet utenfor planområdene som kan påvirke miljøet, som bergverksdrift, vil kreve tillatelse fra Sysselmannen. Loven legger til rette for å få fram et godt vurderingsgrunnlag som bakgrunn for en eventuell tillatelse. Dette gjelder bl.a. reglene om konsekvensutredninger. Den endelige beslutningen vil avhenge av hvordan tiltaket påvirker miljøet, sett i forhold til næringsmessige og andre svalbardpolitiske hensyn. Jeg har i den forbindelse merket meg at komiteen mener det bør legges opp til en restriktiv praksis når det gjelder tillatelse og vilkår for virksomhet som medfører tyngre naturinngrep utenfor planområdene.
Det er en klar forutsetning at loven praktiseres innenfor de rammer som Svalbardtraktaten setter, og i tråd med de overordnede målene for norsk svalbardpolitikk. Jeg har merket meg at utenrikskomiteen legger betydelig vekt på dette. Jeg har også merket meg at utenrikskomiteen framhever betydningen av at man ved innføringen og praktiseringen av miljøvernreguleringer på Svalbard også ivaretar utenrikspolitiske hensyn i forhold til andre traktatparter, herunder hensynet til fortsatt utøvelse av russisk næringsvirksomhet på Svalbard. Jeg vil bemerke at man under gjeldende regelverk på Svalbard har bestrebet seg på å komme fram til løsninger som ivaretar både miljøvernhensyn og interessen til selskaper fra de øvrige traktatpartene, slik at de er mest mulig tilfredsstillende for begge parter. Denne tilnærmingsmåten vil bli videreført, og departementet vil legge betydelig vekt på å videreføre den gode samarbeidsånd på øygruppen når svalbardmiljøloven skal praktiseres.
Arbeidet med lovforslaget er gjort i lys av innføringen av lokaldemokrati i Longyearbyen, og det er vurdert hvilke områder som bør overføres til lokalstyret. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall er enig i at planansvaret, som i kommunene på fastlandet er et lokalt anliggende, også på Svalbard skal kunne delegeres til et lokalt folkevalgt organ. Innføringen av lokaldemokrati har vært en lang prosess, og vurderingen av hva som bør kunne overføres til et folkevalgt organ, har endret seg noe i løpet av prosessen. Sysselmannens forslag om at også adgangen til å fastsette gebyrer for avfalls- og avløpsordninger bør kunne delegeres til lokalstyret, er etter min mening hensiktsmessig. Jeg er derfor enig med komiteens flertall når det gjelder forslag til justering av lovens § 72.
Loven gir nye regler for ferdsel på Svalbard. Allemannsretten lovfestes uttrykkelig, men fordi motorisert ferdsel i terrenget innebærer fare for skade på så vel dyreliv som vegetasjon, samtidig som motorisert ferdsel er til sjenanse for utøvere av det tradisjonelle ikke-motoriserte friluftslivet, forbys all motorferdsel i terrenget i utgangspunktet. Forbudet er en følge av at loven bygger på føre var-prinsippet. Jeg er glad for at komiteen støtter Regjeringens forslag og understreker nødvendigheten av å lovregulere motorisert ferdsel på Svalbard. Loven gir et godt grunnlag for å regulere den økende ferdsel i terrenget som bl.a. den økte aktiviteten innen turisme og forskning medfører.
For miljøvernet på Svalbard er dette en gledens dag. Svalbardmiljøloven, som er et av de viktigste virkemidlene for å nå de høye miljøvernmålene på øygruppen, har fått bred tilslutning både i energi- og miljøkomiteen og i utenrikskomiteen. Departementet vil etter at loven er vedtatt, sende på høring forskrifter som må være på plass før loven trer i kraft. Det vil i den forbindelse bli lagt vekt på færrest og enklest mulig forskrifter, slik at regelverket blir så oversiktlig som mulig. Jeg tar sikte på at det nye regelverket kan tre i kraft fra 1. januar 2002.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Vaksdal (Frp): Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, er vi skeptiske til at alle spor etter menneskelig aktivitet innenfor en gitt tidsperiode automatisk skal defineres som kulturminner. Dette går imidlertid bare i liten grad fram av selve loven. Jeg vil derfor spørre statsråden: Vil hun under utarbeidelse av forskriftene til loven ta hensyn til at ikke alle spor av menneskelig aktivitet nødvendigvis skal være kulturminner, som en dessverre ser eksempler på i dag, slik at rustne blikkbokser og annet skrot for fremtiden ikke nødvendigvis skal være verneverdig, men at en heller konsentrerer seg om å verne de reelle kulturminnene?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg vil peke på betydningen av at kulturminner har en plass i loven og får en viktig plass i forskriftene. At kulturminner får et sterkere vern også på Svalbard, er i tråd med den generelle politikken som Stortinget har ført de siste årene i tilknytning til kulturminnearbeidet. Dette skal gjøres med vett og forstand i forskriftene, som det gjøres i alle forskriftene Regjeringen utarbeider på bakgrunn av lovvedtak i Stortinget. Og her har vi en mulighet for å ta vare på og se i sammenheng naturmiljø og kulturmiljø på en god måte som gjør at kulturminnefeltet kan prioriteres.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg stilte i innlegget mitt ein del spørsmål som statsråden sikkert ikkje hadde tid til å svara på, men som ho skal få ein ny sjanse til å gje svar på.
Det eine er knytt til klimaproblematikken. Regjeringa seiest vera opptatt av å følgja opp Kyotoprotokollen og medverka til å redusera klimagassutsleppa i verda. Det første spørsmålet knytt til det er då: Dersom ein subsidierer utvinning av kol på Svalbard, som medverkar til at det blir meir kol i marknaden, som igjen medverkar til redusert kolpris, synest miljøvernministeren at det er ein god måte og ein god politikk for å fylla opp Kyotoprotokollens målsetting om å redusera klimagassutsleppa? Spørsmålet blir ikkje av ein annan karakter om ein tar vekk subsidieringa, for då vil ein framleis frå Noreg si side levera kol til marknaden, noko som vil føra til at ein ikkje får ein prisauke, som vil vera nødvendig for å redusera utsleppa.
Spørsmål nr. 2 gjeld dette med arter på land og i sjøen og § 23. Eg saknar ei skikkeleg grunngjeving for kvifor Regjeringa ønskjer å differensiera mellom det som ein vernar om til lands, og det som ein vernar om i sjøen. Kvifor ønskjer ein å avgrensa dette når det gjeld såkalla innvandra arter, i forhold til fastbuande, for å seia det på ein spesiell måte? Kva er grunnlaget for det? Hadde det ikkje vore enklare for Regjeringa og for oss alle (presidenten klubbar) å føra tilsyn dersom ein hadde (presidenten klubbar) like reglar?
Statsråd Siri Bjerke: Jeg minner om at kulldriften på Svalbard har en veldig lang historie, en historie langt utover de forholdene som representanten Langeland nå kommer inn på i sin replikk til meg. Jeg minner også om at Stortinget den siste tiden har hatt klare synspunkter på hvordan kulldriften på Svalbard skal organiseres, bl.a. da stortingsmeldingen om svalbardpolitikken ble behandlet i Stortinget for ikke så lenge siden. Regjeringen skal nå komme tilbake til Stortinget med en vurdering av eventuell videre kulldrift. Den saken skal vi komme tilbake til på bakgrunn av en vurdering av en konsekvensutredning og høring, der det skal legges betydelig vekt på miljøhensyn, på det økonomiske grunnlaget for driften, på bosetting og på alternativ næringsvirksomhet i tiden framover. Det er i dette brede lyset Regjeringen vil vurdere den framtidige næringsvirksomheten og også kulldriften på Svalbard.
Når det gjelder spørsmålet om vern av arter på land og i sjø, viser jeg til det jeg sa i mitt innlegg, at det er hensiktsmessig å gjøre et skille ganske enkelt fordi artene i sjøen på denne måten ikke kan få et tilstrekkelig vern, fordi de vandrer. Derfor ønsker vi å trekke disse artene inn i andre vernesammenhenger, og har valgt å gjøre unntak for dem når det gjelder svalbardmiljøloven.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det står i innstillingen at «Svalbards flora og fauna er sårbar og trenger et solid frednings- og verneregime». Det er jeg helt enig i. Derfor bekymrer det meg noe – selv om ikke dette er tatt fram i det som er oppe til debatt i dag – at det synes som om sikkerhetskravene på Svalbard er nedjustert i forhold til på fastlandet. Jeg tenker i den forbindelse på transport av kull på 75 000-tonnerne gjennom Akselsundet. De av oss som har litt peiling på sjøen og båter, vet at slike båter også skyver til side vann under kjølen, og de trenger derfor en minstedybde på 20 m. Det betyr i praksis at størrelsen på Akselsundet for disse båtene er to ganger båtens lengde. Det betyr at her må man være nøye med navigeringen. På Svalbard gjelder verken losloven eller havne- og farvannsloven. Det er noe bekymringsfullt sett fra min og Kristelig Folkepartis synsvinkel. Man sier at man vil innføre havnelosing. Det betyr at man leier inn kjentmenn, som i praksis vel vil være pensjonerte kapteiner som har fått et hurtigkurs; de har erfaring fra bruk av den type båter, samtidig som de skal være spesialbrifet i dette området. Jeg tillater meg likevel å peke på at dette synes som en nedprioritering av sikkerhetskravene i forhold til det som skjer ved Fastlands-Norge. Vi vet at det finnes loser på frivakt som i aller høyeste grad kunne bidra på Svalbard. Det må være en eller annen årsak til at man velger en slik ordning. Sett i et miljøperspektiv vil en grunnstøting og et eventuelt utslipp av drivstoff fra disse båtene være en katastrofe.
Jeg tillater meg derfor å be miljøvernministeren være spesielt oppmerksom på disse tingene og sørge for å vurdere alt dette når man går videre i forhold til det som skal skje, hvis det blir intensivert utskipning fra Svea Nord. Dette er et område som ligger lagelig til for grunnstøtinger og forurensninger. Det må ikke skje.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil bare ganske kort kommentere de forhold som utenrikskomiteen har tatt opp i sin uttalelse til innstillingen.
Komiteen viser innledningsvis til sin uttalelse til fjorårets innstilling, Innst. S. nr.196 for 1999-2000 om Svalbard, hvor komiteen bekreftet at bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur var ett av de overordnede mål og en hovedutfordring i svalbardpolitikken.
Utenrikskomiteen understreker derfor nødvendigheten av en restriktiv praksis når det gjelder virksomhet på Svalbard som kan innebære tunge naturinngrep. Den arktiske naturen er svært sårbar. Det er nødvendig å utvise stor varsomhet og ta alle mulige hensyn for å unngå skader i denne unike villmarksnaturen som vanskelig vil kunne la seg reparere når skaden først har skjedd. Dette har for øvrig energi- og miljøkomiteen på en utfyllende og utmerket måte kommentert i sine merknader.
Miljøhensyn og hensyn til en effektiv, lønnsom næringsvirksomhet vil ofte komme i konflikt. Det ser en kanskje ekstra tydelig på Svalbard. Begrensningene i næringsvirksomheten må, av hensyn til miljøet, nødvendigvis være strengere på Svalbard enn på fastlandet. Men utenrikskomiteen understreker at etter Svalbardtraktaten må miljøverntiltak håndheves likt overfor alle traktatparters selskaper og borgere. Utøvelse av næringsaktiviteter i det arktiske området må begrenses. Det forstår alle – forhåpentligvis. Samtidig er det viktig at restriksjonene gjennomføres på en slik måte at det oppleves rettferdig, konsekvent og vel begrunnet overfor alle traktatparter.
Det vil nødvendigvis også være utenrikspolitiske forhold knyttet til praktiseringen av miljøvernreguleringer på Svalbard. Disse bør også være en del av den samlede vurderingen ved innføring og praktisering av miljøverntiltakene. Jeg merket meg miljøvernministerens kommentarer på dette punkt og tar det som en bekreftelse på at slike forhold vil bli tatt med i den samlede vurdering.
Imidlertid har utenrikskomiteen funnet det nødvendig å understreke at de rettigheter som er tildelt etter Bergverksordningen, vil kunne avgrenses og modifiseres i forhold til annen relevant norsk lovgivning, for at de grunnleggende hensyn til naturen på Svalbard kan bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
Selv om Norge etter Svalbardtraktatens artikkel 8 var forpliktet til å etablere en bergverksordning, innebærer ikke dette at Bergverksordningen i seg selv har en folkerettslig status tilsvarende traktatens. Ordningen er å anse som et norsk regelverk, vedtatt ved kgl. resolusjon, og må derfor forstås og tolkes i en slik sammenheng, innenfor traktatens rammer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 643)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt
fram tre forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Bror Yngve Rahm
på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslag nr. 2, fra Bent Høie på vegne
av Høyre og Fremskrittspartiet
forslag nr. 3, fra Hallgeir H. Langeland på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en plan
for nedtrapping av kulldriften på Svalbard, inkludert plan
om etablering av næringsvirksomhet som kan erstatte arbeidsplassene som
går tapt ved nedleggelse av kulldriften.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om miljøvern på Svalbard
(svalbardmiljøloven)
Kapittel I. Innledende bestemmelser
1 (lovens
formål)
Denne lov har til formål å opprettholde
et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard
når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer,
flora, fauna og kulturminner.
Innenfor denne ramme gir
loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning
og næringsdrift.
2 (virkeområde)
Med de begrensninger som følger av
folkeretten gjelder loven for Svalbards landområder med
sjøområdet ut til territorialgrensen.
3 (definisjoner)
I denne lov forstås med
a) forurensning: tilførsel
av fast stoff, væske eller gass til
luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser,
samt lys og annen stråling når det blir bestemt
av Sysselmannen, dersom dette kan være til skade eller
ulempe for miljøet;
b) avfall: kasserte løsøregjenstander eller
stoffer. Som avfall regnes også overflødige
løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting,
produksjon og renseanlegg m.v, men ikke
avløpsvann eller avgasser;
c) høsting: jakt, fangst og fiske;
d) flora: fotosyntetiserende encellede organismer, alger, lav,
sopp, moser, bregner og karplanter som er naturlig viltlevende på Svalbard;
e) fauna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr
som er naturlig viltlevende på Svalbard;
f) kulturminne: spor etter menneskelig virksomhet
i fortiden i eller over jorden, i sjøen, i sjøbunnen
og i vassdrag, herunder byggverk og anlegg av enhver art;
g) fast kulturminne: kulturminne som er fysisk knyttet til
grunnen eller til den bestemte lokaliteten;
h) løst kulturminne: kulturminne som ikke
er fast kulturminne;
i) fastboende: person som er gyldig innført i befolkningsregisteret
for Svalbard;
j) tilreisende: andre personer enn fastboende;
k) motorkjøretøy: fremkomstmiddel til
bruk i terreng eller på vei med motor som drivkraft;
l) motorisert fartøy: luftfartøy, luftputefartøy,
skip, båt og annen farkost med motor som drivkraft;
m) motorferdsel: ferdsel med motorkjøretøy eller
motorisert fartøy;
n) virksomhet: enkeltstående, gjentatte eller
vedvarende tiltak i eller utenfor næring;
o) tiltakshaver: den som bestemmer over en virksomhet, eller
i hvis regning eller interesse
den drives.
4 (miljøvernmyndighetene
for Svalbard)
Miljøvernmyndighetene for Svalbard
er
Myndighet som i loven er lagt til et underordnet
organ, kan utøves av en overordnet miljøvernmyndighet når
det anses påkrevd.
Kapittel II. Aktsomhetsplikt og prinsipper for
myndighetsutøving
5 (aktsomhetsplikt
og informasjonsplikt)
Enhver som oppholder seg eller forestår
virksomhet på Svalbard, skal vise hensyn og opptre
varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke
påføres unødig skade eller forstyrrelse.
En tiltakshaver skal sørge for at alle
som utfører arbeid i virksomheten eller deltar
i aktiviteten som virksomheten er ansvarlig
for, er kjent med reglene i eller i medhold av denne lov
om beskyttelse av Svalbards flora, fauna, kulturminner og naturmiljøet
for øvrig.
6 (prinsipper
for myndighetsutøving etter loven)
Ved myndighetsutøving etter
denne lov skal retningslinjene i §§ 7-10 legges
til grunn. Myndighetene skal særlig påse at myndighetsutøvingen etter
loven og etter den enkelte bestemmelse
samlet sett er i samsvar med disse retningslinjene.
7 (føre
v r-prinsippet)
Når et forvaltningsorgan mangler tilstrekkelig
kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljø eller
kulturminner, skal myndighet etter denne lov utøves med
sikte på å unngå mulige skadevirkninger
på miljøet.
8 (samlet
belastning)
Enhver virksomhet som iverksettes på Svalbard,
skal vurderes ut fra den samlede belastning som naturmiljø og kulturminner
da vil bli utsatt for.
9 (miljøpåvirkeren
skal betale)
Kostnadene ved å hindre eller
begrense skade på natur eller kulturminner skal
dekkes av den som er eller ville være årsak
til skaden. På samme måte skal kostnadene ved å hindre eller
begrense forurensning og avfallsproblemer
dekkes av den som er eller ville være årsak.
10 (miljømessige
teknikker og innsatsfaktorer)
I virksomhet på Svalbard skal anvendes
den teknikk som gir minst mulig belastning på miljøet,
om ikke vesentlige økonomiske hensyn til igangværende
virksomhet tilsier at en annen teknikk blir brukt, og dette er forsvarlig etter
en samlet miljømessig vurdering.
I virksomhet på Svalbard skal kjemiske
og bioteknologiske produkter som kan volde skade eller
ulempe for miljøet, erstattes med produkter som etter
en samlet miljømessig vurdering gir mindre risiko
for miljøet, dersom ikke vesentlige økonomiske
hensyn til igangværende virksomhet tilsier noe annet.
Kapittel III. Verneområder
11 (overordnet
prinsipp)
Det skal være verneområder
på Svalbard som
a) omfatter variasjonsbredden av naturtyper
og landskapsformer,
b) bidrar til å sikre områder
med særskilte naturhistoriske eller kulturhistoriske
verdier,
c) beskytter økosystemene på land og i
havet,
d) bidrar til å opprettholde
villmark og uberørt natur.
12 (forskrifter
om verneområder)
Kongen fastsetter det enkelte verneområde,
jf. §§ 16-19, ved forskrift.
I forskriften angis verneområdets
grenser, formål og bestemmelser om bruk av området.
Kongen kan i forskriften forby eller regulere enhver virksomhet
og ferdsel som i seg selv eller sammen med annen bruk
kan være egnet til å motvirke formålet
med vernet.
13 (saksbehandling)
På et tidlig tidspunkt i forberedelsen
av forskrift etter § 12 om å opprette,
utvide eller oppheve et verneområde, eller
om vesentlig endring i vernebestemmelsene for et verneområde,
skal Sysselmannen sikre samarbeid med offentlige
myndigheter og organisasjoner mv. som har særlig interesse
i vedtaket. Sysselmannen skal kunngjøre en
melding i minst én avis som er alminnelig lest
på Svalbard, der det gjøres rede for
det påtenkte vernetiltak. Grunneiere og rettighetshavere
skal såvidt mulig underrettes skriftlig, og gis en rimelig
frist for å komme med synspunkter før verneforslag
blir utformet. Under forberedelsen av verneforslag skal
følgene for aktuell virksomhet i området klarlegges.
Forslaget til forskrift sendes på høring etter
reglene i forvaltningsloven § 37. Om varsling av grunneiere
og rettighetshavere gjelder reglene i forvaltningsloven § 16. Forslaget
skal kunngjøres i Norsk Lysingsblad og i minst én avis
som er alminnelig lest på Svalbard, og legges ut til offentlig
ettersyn på minst ett lett tilgjengelig sted. Fristen for
uttalelse skal være minst to måneder.
14 (midlertidig
vern)
For å hindre skade på verneverdiene
kan departementet treffe vedtak om midlertidig vern inntil saken
er avgjort. For slike vedtak gjelder ikke reglene i § 13.
Vedtaket kan påklages etter reglene i forvaltningsloven
av den som har rettslig klageinteresse.
15 (kunngjøring
av vernevedtak)
Vedtak etter §§ 12
og 14 skal kunngjøres etter reglene i forvaltningsloven § 38,
og dessuten i minst én avis som er
alminnelig lest på Svalbard. Det skal meddeles grunneiere
og rettighetshavere som inngår i verneområdet, etter
reglene i forvaltningsloven § 27.
16 (nasjonalparker)
Som nasjonalpark kan vernes større
uberørte eller i det vesentlige uberørte
naturområder, når de kan ha verdi for forskning eller
for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv.
I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning
av naturmiljø eller kulturminner finne sted.
Landskapet og i tilfelle havbunnen med planter, dyreliv og geologiske
forekomster skal vernes mot utbygging,
anlegg, forurensning og annen virksomhet, herunder
ferdsel, som kan påvirke eller forstyrre naturmiljøet.
17 (naturreservater)
Som naturreservat kan fredes områder
som er uberørt eller tilnærmet uberørt,
og
a) som inneholder særegne eller
sårbare økosystemer,
b) som utgjør en spesiell naturtype eller
spesielle geologiske forekomster,
c) som for øvrig har særlig betydning
for flora eller fauna, eller
d) som har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Et naturreservat kan totalfredes. I forskriften
kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.
18 (verneområder
for biotoper og geotoper)
Som verneområde for biotoper eller
geotoper kan fredes områder som har
særlig betydning for flora eller fauna eller
som inneholder viktige eller særpregete geologiske
forekomster.
I slike verneområder skal virksomhet
unngås dersom den kan påvirke eller
forstyrre floraen eller faunaen eller skade
geologiske forekomster i strid med
vernevedtakets formål. I forskriften kan det gis bestemmelser
om vern av kulturminner i verneområdet.
19 (kulturmiljøområder)
Som kulturmiljøområde kan
fredes et område som har særskilt kulturhistorisk
verdi. I kulturmiljøområder skal virksomhet som
kan forringe den kulturhistoriske verdi unngås.
20 (internasjonal
status for verneområder)
Kongen kan ved forskrift gi et verneområde
en særskilt status etter en internasjonal konvensjon
om vern av natur- eller kulturmiljø. Den virkning
som vedkommende konvensjon tillegger en slik
status, gjelder også som norsk rett.
21 (skjøtsel
av verneområder)
I verneområder opprettet med hjemmel
i dette kapittel kan Sysselmannen foreta skjøtsel som anses
nødvendig av hensyn til formålet med fredningen,
og tilrettelegge for opplevelse av natur- og kulturmiljø innenfor
rammen av formålet med fredningen.
Berører tiltak for skjøtsel eller
tilrettelegging privat eiendom eller rettigheter
i verneområdet, skal eieren eller rettighetshaveren
så vidt mulig varsles på forhånd.
22 (dispensasjon
fra vernevedtak)
Når vitenskapelige eller
særlige grunner for øvrig taler for det, kan miljøvernmyndigheten
gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål eller ikke
vil påvirke verneverdiene nevneverdig.
I en dispensasjon etter første
ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan miljøvernmyndigheten
har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for miljøet,
og hvilken vekt det er lagt på dette.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Kapittel IV. Flora og fauna
i. Virkeområde
23 (Kapittelets
virkeområde)
Reglene i dette kapittel gjelder all flora
og fauna på land og i sjøen med unntak
av saltvannsfisk og krepsdyr, samt sjøpattedyr som ikke
er stedegne på Svalbard.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:
Ǥ 23
(kapitlets virkeområde) skal lyde:
Reglene i dette kapittel gjelder all flora
og fauna på land og i sjøen.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre bifaltes innstillingen med 48
mot 27 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.50.26)Videre var innstillet:
ii. Generelle prinsipper og regler
24 (overordnet prinsipp)
Flora og fauna på land og i sjøen
skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold
og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres
for fremtidige generasjoner.
Innenfor denne rammen kan
det finne sted en kontrollert og begrenset høsting.
25 (fredningsprinsippet)
All flora og fauna med egg, reir og bo er fredet
om ikke annet er fastsatt med hjemmel i denne lov.
26 (innførsel
av flora eller fauna mv.)
Innførsel av levende eksemplarer av
vill flora og fauna som er etablert eller kan
etablere seg i vill tilstand på Svalbard kan bare
skje i samsvar med tillatelse fra departementet eller
forskrift i medhold av annet ledd. Bestemmelsen gjelder også for
rogn og egg av slike arter.
Kongen kan gi forskrift om innførsel etter
første ledd og om utførsel av levende
og døde eksemplarer av all flora og fauna og
om produkter av disse.
27 (utsetting
og flytting av organismer mv.)
Uten tillatelse fra miljøvernmyndigheten
må ingen
a) sette ut flora eller fauna
som ikke finnes naturlig på Svalbard fra før,
b) flytte stedegne arter av flora eller fauna
til andre områder på Svalbard, eller
c) sette i verk kultiveringstiltak for røye, herunder
sette ut fisk, yngel eller levende rogn i vassdrag, fjorder eller havområder,
samt andre levende organismer i vassdrag.
iii. Flora
28 (hva florafredningen innebærer)
Ingen må skade eller fjerne
flora.
Unntatt fra bestemmelsen i første
ledd er skade som følge av lovlig ferdsel eller
godkjent virksomhet.
29 (innsamling
til vitenskapelig eller privat bruk)
Innsamling av sopp, og av tang og tare til
privat bruk, er tillatt. Innsamling av flora til forskning eller
undervisning er tillatt dersom det ikke gjør
vesentlig inngrep i bestanden på stedet.
iv. Fauna
30 (hva faunafredningen innebærer)
Ingen må jage, fange, skade eller
avlive fauna eller skade egg, reir eller bo,
uten hjemmel i reglene i dette kapittel.
Unntatt fra bestemmelsen i første
ledd er skade på eller avliving av encellede
og virvelløse dyr som følge av lovlig ferdsel eller
godkjent virksomhet og bifangst som følge av lovlig fiske.
Ingen må bruke skipsfløyte,
løsne skudd eller volde annen kraftig støy
nærmere et fuglefjell enn en nautisk mil i tiden 1. april
til 31. august.
Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller
ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik
at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare
for mennesker eller isbjørn.
Ingen må utsette fauna for bedøvende eller
muskellammende preparater uten tillatelse fra Sysselmannen.
Bruk av gift eller kjemikalier til
avliving er forbudt. Sysselmannen kan i særlige tilfelle
gjøre unntak fra forbudet.
31 (alminnelige
regler om høsting)
Høsting – og sanking av egg
og dun – kan bare skje på de arter som
departementet har bestemt i forskrift.
Høsting av den enkelte art kan bare
skje i det tidsrom og omfang som direktoratet fastsetter i forskrift.
Det skal ikke fastsettes høstingstid innenfor
artens yngle- og hekketid. Sysselmannen kan likevel gi
tillatelse til egg- og dunsanking.
Høsting skal skje uten unødig
lidelse for viltet og uten at det oppstår fare
for mennesker eller for skade på eiendom. Direktoratet
gir forskrift om utøvelse av jakt, fangst og
innlandsfiske, herunder om høstingsmåter og høstingsredskaper.
Ved vedtak etter paragrafen her skal
det legges vekt på at høstingen ikke
skal påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig.
32 (retten
til høsting)
Enhver har rett til å høste
fauna og til å sanke egg og dun i samsvar med reglene i
og i medhold av § 31, om ikke annet følger
av paragrafen her eller lov om Svalbard § 26.
Høsting kan bare foretas
av den som har løst kort (jaktkort, fiskekort). Ingen kan
ha jaktkort før fylte 16 år. Departementet kan
gi nærmere forskrift om kort og gebyr for kort
og felling, om opplæring og prøve som vilkår
for jaktkort, om adgang til å delta i jakt og fangst i opplæringsøyemed,
og om andre vilkår for høsting.
Departementet kan for bestemte
arter gi forskrift om at bare fastboende skal
ha rett til høsting, eller at høsting bare
kan skje med Sysselmannens tillatelse. Innenfor rammen
av forskrifter etter §§ 31 og 32 kan
Sysselmannen gi nærmere lokale reguleringer ved forskrift.
I en tillatelse kan det settes vilkår, herunder om hvilke
områder eller tidsrom tillatelsen
skal gjelde for, hvilken mengde som kan høstes, og hva
slags høstingsmåter eller redskaper
som kan brukes.
Sysselmannen kan gi overvintrende fangstfolk
med tilhold i fangsthytte enerett til høsting
innenfor et avgrenset område og tidsrom.
Før slik enerett blir gitt, skal Sysselmannen kunngjøre
adgangen til å søke om enerett innen
en angitt frist. I vedtak om enerett angis hvilke arter eneretten
omfatter. Det kan settes vilkår, herunder om utføring
av oppgaver med tilsyn, jf. kapittel VIII, og opplæring.
Sysselmannen kan gi forskrift om tildeling av fangstområder
med enerett til høsting.
33(rett
til avliving for å beskytte person eller eiendom)
Fauna kan avlives når det må anses
påkrevd for å fjerne en akutt fare for
en persons liv eller helse eller for betydelig
materiell skade. Avliving eller forsøk på avliving skal
snarest meldes til Sysselmannen.
Virvelløse dyr og encellede dyr som
er til skade eller plage, samt smågnagere, kan
avlives. Forbudet i § 30 siste ledd gjelder ikke
for avliving av smågnagere.
34 (avliving
etter særskilt tillatelse)
Sysselmannen kan gi tillatelse til å avlive
dyr som tar opphold ved faste eller midlertidige bosettinger,
og som medfører fare for skade på person eller
betydelig materiell skade. Avliving i medhold av slik tillatelse
kan bare skje dersom det i rimelig utstrekning er forsøkt
andre tiltak for å avverge skade.
35 (hunder)
I områder åpne
for alminnelig ferdsel må hunder følges på forsvarlig måte
når de løper løs. Sysselmannen, eller
den departementet bemyndiger, kan gi forskrift om båndtvang
for hund.
36 (preparering
av fauna mv.)
Departementet kan gi forskrift om
preparering av fauna og om preparanter og deres virksomhet.
37 (unntak)
Selv om det ikke kan gis tillatelse
til et tiltak etter dette kapittel, kan Sysselmannen gjøre
unntak fra bestemmelsene i kapitlet for vitenskapelige formål eller
når andre helt særlige grunner foreligger.
Kapittel V. Kulturminner
38 (overordnet prinsipp)
Svalbards kulturminner skal vernes og ivaretas
som en del av Svalbards kulturarv og identitet
og som et ledd i en helhetlig miljøforvaltning.
39 (fredete
kulturminner)
Fredet er:
a) faste kulturminner fra 1945 eller
tidligere;
b) løse kulturminner fra 1945 eller
tidligere, når de kommer for dagen tilfeldig, ved undersøkelse,
utgraving eller på annen måte;
c) kulturminner yngre enn 1945 med særskilt
kulturhistorisk verdi, fredet ved vedtak av direktoratet.
Spor etter menneskegraver av alle
slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein
og beinrester i og på markoverflaten og skjelettrester
på slakteplasser for hvalross og hval, og i forbindelse
med selvskudd for isbjørn, er faste kulturminner som er
fredet uavhengig av alder.
Med til et automatisk fredet kulturminne hører
en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant
på et fast kulturminne som nevnt i første ledd
bokstav a, eller i annet ledd, i utstrekning 100 meter
i alle retninger om ikke Sysselmannen fastsetter
en annen avgrensning.
Direktoratet avgjør i tvilstilfelle
hva som er fredet fast eller løst kulturminne
og kan oppheve fredning av bestemte kulturminner.
40 (midlertidig
fredningsvedtak)
Når særlige grunner foreligger,
kan Sysselmannen treffe vedtak om midlertidig fredning av faste eller løse kulturminner
som nevnt i § 39 første ledd bokstav c, inntil
spørsmålet om fredning er endelig
avgjort.
41 (saksbehandling
ved fredningsvedtak)
Vedtak etter §§ 39
og 40 er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vedtaket
skal tinglyses og kunngjøres slik Sysselmannen finner passende.
42 (innholdet
av fredningen)
Ingen må skade, grave ut, flytte,
fjerne, forandre, tildekke, skjule eller skjemme et fredet
kulturminne med sikringssone, eller sette i gang tiltak
som kan medføre fare for at slikt skjer.
I sikringssonen er det ikke tillatt å sette
opp telt, brenne bål eller lignende.
Sysselmannen kan regulere, herunder forby,
ferdsel innenfor sikringssonen, som alene eller
over tid kan motvirke formålet med vernet.
43 (eiendomsrett
for fredete løse kulturminner)
Fredete løse kulturminner
er statens eiendom når det synes klart at det ikke
er rimelig mulighet til å finne ut om det er noen eier eller
hvem som er eier. Direktoratet kan overlate kulturminnet helt eller
delvis til finneren.
44 (tiltakshaverens
særlige plikter for å beskytte kulturminner)
Når en virksomhet planlegges, skal
tiltakshaveren på egen kostnad undersøke om virksomheten
vil virke inn på faste kulturminner på en måte
som nevnt i § 42. Viser det seg at tiltaket vil virke inn
på kulturminner, kommer §§ 57-58 til
anvendelse. Direktoratet avgjør snarest mulig om og i tilfelle
på hvilken måte tiltaket kan iverksettes.
Viser det seg først mens arbeidet
er i gang at det kan virke inn på fast, fredet kulturminne
i strid med § 42, skal Sysselmannen varsles i
henhold til § 62 annet ledd og arbeidet stanses. Direktoratet
avgjør snarest mulig om arbeidet kan fortsette og vilkårene
for det.
Funn som kommer frem ved undersøkelser
og utgraving eller under virksomheten, skal dokumenteres
og konserveres på tiltakshaverens regning, om ikke
annet blir bestemt etter § 98. Funn
skal avleveres innen ett år, om ikke
Sysselmannen forlenger fristen.
45 (undersøkelser,
skjøtsel og vedlikehold)
Direktoratet har rett til å søke
etter, grave frem, granske og dokumentere fredete kulturminner. Etter
slike tiltak skal et fast kulturminne bringes tilbake til den stand det
var før tiltaket, om ikke direktoratet fastsetter
annet. Sysselmannen kan ta opp løse kulturminner
og treffe nødvendige tiltak for å ta vare
på dem.
Sysselmannen kan sette i stand, gjerde inn
og iverksette tiltak for å vedlikeholde
og anskueliggjøre faste fredete kulturminner, herunder
rydde området omkring, blant annet for å unngå skade
på mennesker og dyr. Slike tiltak kan også treffes
i sikringssonen. Tiltak ut over vedlikehold, slik som restaurering,
gjenoppbygging og flytting, krever godkjennelse av direktoratet.
Før det treffes tiltak om et fast
kulturminne, skal eieren eller rettighetshaveren varsles
og få anledning til å uttale seg etter
reglene i forvaltningsloven § 16. Gjelder tiltaket et fast
kulturminne som er i bruk, kan det bare settes i verk
med samtykke fra eieren eller brukeren, om ikke
tiltaket er nødvendig for å hindre forfall.
Er det fare for forfall, kan direktoratet
pålegge eieren eller brukeren å gjennomføre
tiltak for å motvirke dette.
46 (utførsel
og tilbakeføring av kulturminner)
Ingen må utføre fra Svalbard
fredete kulturminner som er funnet eller har sin opprinnelse
på Svalbard.
Forbudet i første ledd gjelder ikke
når det i eller i medhold av forskrift
er bestemt at funnmaterialet permanent eller
midlertidig skal oppbevares utenfor Svalbard.
I særlige tilfeller kan direktoratet
gi tillatelse til utførsel.
Bestemmelsene i lov 9. juni 1978
nr. 50 om kulturminner, for så vidt gjelder tilbakeføring
av ulovlig utførte kulturgjenstander §§ 23
a – 23 f, får anvendelse for Svalbard så langt
de passer.
Kapittel VI. Arealplanlegging i planområdene
47 (kapitlets virkeområde og formål)
Reglene i dette kapittel gjelder for de områdene
som Kongen fastsetter i forskrift (planområdene).
Planlegging etter dette kapittel
skal legge til rette for samordning av de ulike
interessene som knytter seg til arealdisponering og utforming av
bebyggelsen i planområdene. Det skal gi grunnlag for beslutninger
om bruk og vern av ressurser og om utbygging, og bidra til å fremme estetiske
hensyn.
48 (ansvaret
for utarbeiding av arealplan)
Grunneieren eller den departementet
bemyndiger er planansvarlig i det enkelte planområde, og
skal sørge for å gjennomføre en løpende
planlegging for bruk og vern av arealene i planområdet.
49 (arealplanens
innhold)
Hvert planområde skal ha en arealplan
med utfyllende bestemmelser som viser eksisterende og fremtidig
arealbruk for hele planområdet. Detaljeringsgrad
kan variere etter konkrete behov for å styre
arealbruken. Planen skal være tilstrekkelig detaljert
til å sikre formålet med reglene i dette kapittel.
Arealplanen, eller deler av den,
tas opp til revisjon ettersom forholdene gjør det påkrevd.
Den planansvarlige bør minst hvert fjerde år vurdere
om revisjon bør foretas.
Planen skal i nødvendig utstrekning
kartfeste:
1. Byggeområder, om nødvendig
med nærmere angivelse av hva slags bebyggelse
2. Hytteområder
3. Kulturminne-, natur- og friluftsområder, hver
for seg eller i kombinasjon
4. Områder for råstoffutvinning
5. Forskningsområder
6. Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger
og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet
7. Spesialområder, herunder fareområder
8. Områder for særskilt
bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder
ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsområder, hver for seg eller
i kombinasjon
9. Områder som er vernet i
medhold av lovens kapittel III.
Det kan fastsettes flere formål innenfor
samme område.
Planen skal inneholde en planbeskrivelse som
redegjør for hvordan hensynet til miljø (herunder
naturmiljø, kulturminner og estetikk) og lokalsamfunn (herunder sikkerhet
og barns behov) blir ivaretatt. Dersom planen kan få virkninger
for miljøet utenfor planområdet, skal redegjørelsen også omfatte
dette.
Til planen kan det gis
a) utfyllende bestemmelser, som setter
rettslig bindende vilkår for bruk og ferdsel og for utforming
av arealer og bebyggelse for å sikre formålet
med planen;
b) utfyllende retningslinjer, som angir føringer
for praktiseringen av planen, og som det skal tas hensyn til ved
vedtak etter dette kapittel og §§ 57-58.
50 (utarbeiding
av arealplanen)
Den planansvarlige skal sørge for å tilpasse
planarbeidet til forholdene i det enkelte planområde. I
hvert planområde kan det være et fast
rådgivende utvalg for plansaker som gir uttalelser
til foreslåtte planer.
Grunneier og organer med oppgaver
som gjelder ressursutnytting, vernetiltak, utbygging eller
sosial og kulturell utvikling innen
planområdet, har rett til å delta i planarbeidet.
Slike organer skal etter anmodning fra den planansvarlige
delta i det rådgivende utvalg for plansaker.
Ved oppstart av planarbeidet skal planansvarlig
kunngjøre at planarbeidet blir satt
i gang og for øvrig gjøre planarbeidet offentlig
kjent på en hensiktsmessig måte. Ved utarbeidelse eller
revisjon av hele arealplanen skal planansvarlig utarbeide
et planprogram som klargjør hvilke forhold det
skal redegjøres for i planen. Berørte organer
og organisasjoner mv. som har særlige interesser i
planarbeidet skal gis anledning til å uttale seg til planprogrammet.
Endelig planprogram skal kunngjøres
av planansvarlig, slik at rammene og forutsetningene kan bli gjenstand
for offentlig debatt.
Utkast til plan skal legges ut til offentlig
ettersyn og sendes til uttalelse hos berørte organer og
organisasjoner mv. som har særlige interesser
i planarbeidet. Det kan settes en frist for uttalelse som må være
minst 30 dager. Statlige myndigheter kan reise innsigelse mot planutkastet
når det gjelder forhold innenfor deres
ansvarsområde. Departementet kan fastsette hvilke organer
som kan reise innsigelse.
51 (private
forslag)
Grunneiere, rettighetshavere eller
andre interesserte kan fremme planforslag for den planansvarlige.
Den planansvarlige skal snarest mulig behandle forslaget. Dersom
den planansvarlige ikke finner grunn til å gå videre
med forslaget, skal forslagsstilleren underrettes skriftlig. Forslagsstilleren
kan kreve å få planspørsmålet lagt
frem for det faste utvalg for plansaker der slikt utvalg finnes.
52 (vedtakelse
av planen)
Den planansvarlige legger etter høringen
i samsvar med § 50 et ferdigbehandlet forslag til plan
frem for Sysselmannen eller den departementet bestemmer.
Sysselmannen eller den departementet
bestemmer, kan treffe vedtak om å godkjenne planen når
det ikke foreligger innsigelser, eller
det er tatt hensyn til innsigelsene. Vedtak om godkjenning skal
treffes senest en måned etter at et fullstendig
plandokument er mottatt, om ikke særlige forhold
foreligger. I så fall skal den planansvarlige
underrettes skriftlig innen utløpet av fristen med
opplysning om når vedtak vil være
truffet. Godkjent plan sendes departementet til orientering.
Foreligger det innsigelser
som det ikke er tatt hensyn til i planen, kan Sysselmannen
megle i saken. Dersom megling ikke fører til
en løsning, sendes saken til departementet. Departementet
kan gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd.
Vedtak etter denne paragraf skal
begrunnes etter forvaltningsloven §§ 24-25.
Det kan påklages etter reglene i forvaltningsloven
kapittel VI. Dersom departementet treffer vedtak i medhold av tredje
ledd kan vedtaket likevel ikke påklages.
Den planansvarlige skal sørge for å kunngjøre
godkjent plan på hensiktsmessig måte
i lokalsamfunnet.
53 (arealplanens
virkninger)
Ny virksomhet, herunder konstruksjoner, bygg,
anlegg, riving, graving, fylling, masseuttak og annen ressursutnytting,
samt fradeling av eiendom til slike formål, skal
være i samsvar med arealbruk og bestemmelser fastlagt i
godkjent plan.
Fredning i medhold av kapittel III-V går
foran planen.
Ved tillatelse etter § 58
kan det gjøres unntak fra utfyllende bestemmelser til planen.
54 (midlertidig
forbud mot virksomhet og fradeling)
Finner Sysselmannen eller den departementet
bestemmer, at det innenfor et delområde
må utarbeides en endret eller mer detaljert
plan, kan vedkommende bestemme at virksomhet og fradeling som nevnt
i § 53 ikke kan settes i gang før planen
er godkjent. Forbudet kan ikke vare lenger enn
ett år. Departementet kan i særlige tilfelle forlenge
fristen.
55 (statlig
arealplan)
Når gjennomføring av viktige
utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør
det nødvendig, eller når andre
samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet selv utarbeide
og vedta en arealplan etter reglene i dette kapittel.
Kapittel VII. Virksomhet med konsekvenser for
miljøet
i. Generelle regler
56 (lokalisering av bosetting og næringsvirksomhet)
Bosetting og næringsvirksomhet skal
som hovedregel lokaliseres til planområdene, jf. § 47,
og slik at miljøulempene blir minst mulig.
57 (krav
om tillatelse utenfor planområder og i planområder uten godkjent
plan)
Det trengs tillatelse fra miljøvernmyndigheten
for Svalbard til følgende tiltak utenfor planområder
og i planområder uten godkjent plan:
a) terrenginngrep;
b) virksomhet som kan volde forurensning;
c) hoteller, pensjonater og andre overnattingssteder
for allmennheten;
d) virksomhet som kan virke inn på et fredet kulturminne
i strid med § 42;
e) annen virksomhet som kan belaste miljøet på Svalbard
når departementet har gitt forskrift om det;
f) endring i eksisterende anlegg eller
bruken av det dersom den forandrer anleggets
karakter eller virkninger for naturmiljøet.
Tillatelse etter denne paragraf må foreligge
før virksomheten påbegynnes. Søknaden
skal redegjøre for hvilken betydning virksomheten kan få for
miljøet. Departementet kan gi forskrift
om at søknader skal sendes på høring eller
legges ut til offentlig ettersyn.
Den som legger frem nærmere opplysninger
om en planlagt virksomhet, kan kreve at Sysselmannen avgjør om
virksomheten vil kreve tillatelse etter denne paragraf. Sysselmannen
tar stilling til hvilke opplysninger som må legges frem
for å kunne treffe en slik avgjørelse.
58 (virksomhet
i planområder med godkjent plan)
Før det settes i gang virksomhet eller
fradeling i planområder med godkjent plan, skal tiltakshaveren
gi melding til den planansvarlige og Sysselmannen eller
den departementet bestemmer. Meldingen skal gi tilstrekkelige opplysninger
til å vise om virksomheten eller fradelingen
er i samsvar med planen.
Igangsetting kan skje tre uker etter
at meldingen er mottatt, hvis ikke
a) virksomheten er i strid med planen,
b) Sysselmannen har fastsatt midlertidig forbud etter § 54, eller
c) det kreves tillatelse etter tredje
ledd.
Før igangsetting kreves det likevel
tillatelse av Sysselmannen, selv om virksomheten er i samsvar med
godkjent arealplan, hvis
a) planen ikke har utfyllende
bestemmelser om størrelse eller utførelse
som virksomheten holder seg innenfor,
b) virksomheten kan virke skjemmende eller volde
forurensning ut over planens utfyllende bestemmelser om
forurensning fra bolig, fritidshus eller
forretning,
c) virksomheten kan få virkning for kulturminner eller naturmiljøet
utenom planområdet, eller
d) virksomheten kan ha betydelig og langvarig virkning for
miljøet.
Er virksomheten i strid med planen, kan den ikke igangsettes
uten at planen blir endret. Sysselmannen kan likevel gi
tillatelse til virksomhet som er i strid med utfyllende bestemmelser
til planen.
59 (særskilt
konsekvensutredning)
Tiltakshaveren skal få utarbeidet
konsekvensutredning
for virksomhet som trenger tillatelse etter loven her og
som
a) kan få mer enn ubetydelig
virkning for naturmiljøet utenfor planområdene, eller
b) kan få betydelig og langvarig virkning for miljøet
i et planområde.
Konsekvensutredningen skal belyse tiltakets
virkninger på miljøet som grunnlag for vurdering
og avgjørelse av søknaden. Sysselmannen kan bestemme
at konsekvensutredningen også skal omfatte virkningene
for lokal bosetting og for annen lovlig virksomhet. Konsekvensutredningen
skal utarbeides på grunnlag av et utredningsprogram godkjent
av sysselmannen.
Den som planlegger tiltak som nevnt i første
ledd, skal sende Sysselmannen forhåndsmelding
med forslag til utredningsprogram tidligst mulig. Er det sendt inn søknad etter §§ 57-58
uten forhåndsmelding, kan Sysselmannen avvise
søknaden.
Departementet kan gi forskrift om
konsekvensutredning, herunder om hvilke virksomheter som må konsekvensutredes.
Sysselmannen avgjør om en virksomhet går inn under
første ledd og kan treffe vedtak om at det for
en bestemt virksomhet er unødvendig å utarbeide konsekvensutredning.
60 (bruk
av særskilt konsekvensutredning)
Tiltakshaverens søknad skal
utarbeides sammen med konsekvensutredningen og vise hvordan
konsekvensutredningen er lagt til grunn. Sysselmannen sender søknad og
konsekvensutredning
på høring.
Dersom det i utredningen eller på annen måte
avdekkes nye forhold som kan ha vesentlig betydning for virksomhetens
virkninger for miljøet, kan Sysselmannen kreve tilleggsutredninger.
Det kan ikke gis tillatelse før Sysselmannen
har godkjent at plikten til å utarbeide konsekvensutredning
er oppfylt. Hvis virksomheten ikke er påbegynt
innen fem år etter at tillatelsen ble
gitt, må det utarbeides ny konsekvensutredning etter § 59
om ikke Sysselmannen fritar for dette.
61 (avgjørelse
av søknaden)
I begrunnelsen for vedtaket skal det angis
hvordan en særskilt konsekvensutredning etter § 59
med innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning de har
hatt for avgjørelsen.
I en tillatelse bør det settes vilkår
som er tjenlige til å oppfylle formålet med reglene
i denne lov. Det kan herunder gis vilkår om sikkerhetsstillelse
for kostnader til opprydding, jf. § 64. Er det utarbeidet
en konsekvensutredning etter § 59,
skal det normalt settes vilkår etter § 62.
Det gis underretning etter reglene
i forvaltningsloven § 27 til alle som har uttalt
seg til søknaden eller konsekvensutredningen.
62 (overvåking
og tiltak mot uforutsette virkninger)
Tiltakshaveren skal i samsvar med vilkår
i tillatelsen gjennomføre en regelmessig og effektiv overvåking
av miljøet for å
a) vurdere virkninger av pågående
virksomhet, herunder verifisering av forutsette virkninger, og
b) legge forholdene til rette for at uforutsette virkninger kan
bli oppdaget på et tidlig tidspunkt.
Dersom det under virksomheten avdekkes uforutsette virkninger,
skal Sysselmannen varsles uten opphold.
63 (endring,
omgjøring og bortfall av tillatelse)
Sysselmannen kan endre eller
trekke tilbake en tillatelse etter denne lov eller
vilkårene for den, dersom
a) det er nødvendig for å hindre
uforutsette skadevirkninger for miljøet;
b) de skadevirkninger som virksomheten har for miljøet,
kan minskes uten uforholdsmessig kostnad for tiltakshaveren;
c) det er nødvendig for å oppfylle internasjonale
forpliktelser som Norge har påtatt seg med hensyn
til Svalbard;
d) ny teknologi gjør det mulig å redusere
miljøulempene vesentlig;
e) tiltakshaveren overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne lov, og overtredelsen er betydelig, gjentar seg eller
vedvarer;
f) tjenestemenn med tilsynsmyndighet blir nektet adgang
til virksomhetsområdet;
g) det ikke blir stilt sikkerhet for opprydding
når det er krevd etter §§ 61 eller
64.
Omgjøring kan i alle tilfelle
skje når det er gått ti år siden vedtaket.
Sysselmannen kan lempe på begrensninger og vilkår
i en tillatelse dersom erfaring viser at det kan skje uten skadevirkninger
av noen betydning for miljøet.
En tillatelse som ikke er benyttet,
bortfaller fem år etter at den ble gitt.
64 (opprydding)
Hvis en virksomhet blir nedlagt eller
stanser, skal tiltakshaveren gjøre det som er nødvendig
for å motvirke skade på miljøet. Kan
virksomheten medføre skade på miljøet etter
nedleggingen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid
på forhånd gis melding til Sysselmannen.
Når en virksomhet eller
deler av den opphører, skal tiltakshaveren på egen
kostnad fjerne fra området alle installasjoner
på overflaten, alt avfall og andre etterlatenskaper
som ikke er fredete kulturminner etter kapittel
V. Området skal så vidt mulig føres tilbake
til sitt opprinnelige utseende. Sysselmannen kan gi pålegg
om hvilke tiltak som skal utføres, herunder om behandling
av forurenset grunn. Sysselmannen kan kreve at det stilles sikkerhet for
kostnadene ved opprydding.
Når et lokalsamfunn i et planområde
skal avvikles eller fraflyttes i det
vesentlige, skal den planansvarlige gi Sysselmannen melding så tidlig
som mulig. Det skal utarbeides en plan for opprydding og eventuelt
bevaring etter nærmere bestemmelse
av sysselmannen.
Den som vil starte opp virksomhet med tillatelse etter §§ 57 eller
58 etter at den har vært stanset i mer enn to år, må gi
melding om dette til sysselmannen. Sysselmannen avgjør
om det må søkes om ny tillatelse før
virksomheten igangsettes.
Etterlatte kjøretøy, skip,
fly, annet fartøy og lignende skal fjernes av eieren.
Sysselmannen kan frita for plikten til opprydding etter denne
paragraf.
ii. Forurensning og avfall
65 (alminnelige regler om forurensning)
Ingen må ha, gjøre eller
sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning
uten at dette er lovlig etter loven her.
Når det kan oppstå fare
for forurensning i strid med loven, eller
vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for virksomheten
som faren skriver seg fra, sørge for tiltak for å hindre
at den inntrer. Miljøvernmyndigheten kan gi pålegg
om slike tiltak. Er det inntrådt forurensning, skal den
ansvarlige treffe tiltak etter reglene i § 93.
66 (miljøgifter)
Ingen må slippe ut miljøgifter
i miljøet.
Spor av miljøgifter i vanlige utslipp
fra husholdning, tjenesteyting eller
annen aktivitet som medfører utslipp av tilsvarende omfang
omfattes ikke av forbudet.
Departementet kan på nærmere
betingelser gjøre unntak fra første
ledd for eksisterende næringsvirksomhet. Dersom forbudet
medfører utilsiktede konsekvenser
for ny næringsvirksomhet, som er funnet miljømessig
forsvarlig på Svalbard, kan departementet også om
nødvendig gjøre unntak for slik virksomhet.
Departementet kan bestemme
at visse produkter som inneholder miljøgifter ikke
må innføres eller brukes på Svalbard.
67 (utslipp
fra skip)
Ingen må slippe ut avfall i sjøen
fra skip eller annet fartøy. Utslipp av rent
matavfall fra småbåter eller
av sanitært avløpsvann i åpen
sjø, er likevel tillatt.
68 (dumping
og forbrenning av avfall eller annet materiale)
Dumping og forbrenning av avfall eller
annet materiale fra skip eller annet fartøy er
forbudt. Departementet kan gi forskrift om unntak fra
forbudet mot dumping.
69 (tilknytningsplikt
til avløpsanlegg og driftsansvar)
Sysselmannen eller den departementet
bemyndiger, kan gi pålegg om at bygninger i et planområde
skal knyttes til avløpsanlegg. Departementet kan fastsette
hvem som skal ha plikt til å drive avløpsanlegg
med tilknyttede ledninger.
70 (akutt
forurensning - beredskap og varsling)
Den som driver virksomhet som kan medføre
akutt forurensning, skal ha nødvendig beredskap for å hindre, oppdage,
stanse, fjerne og begrense virkningen av slik forurensning. Departementet
kan pålegge den ansvarlige for virksomheten å legge
frem beredskapsplan for godkjenning. Det kan fastsettes nærmere
vilkår for godkjenning av beredskapsplanen.
Departementet kan gi forskrift om
beredskapspliktens omfang og om avgift for offentlig beredskap.
Inntrer det akutt forurensning eller fare
for akutt forurensning, skal den ansvarlige straks varsle
sysselmannen. Også andre har plikt
til å varsle, om det ikke åpenbart er unødvendig.
Med akutt forurensning
forstås forurensning av betydning som
inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter
loven her.
71 (avfall)
Ingen må etterlate avfall utenfor
planområdene. Sysselmannen kan i særlige tilfeller
gjøre unntak fra forbudet. I planområdene må avfall bare
tømmes eller etterlates på sted som
er særskilt innrettet for det. Oppbevaring av avfall må skje
slik at det ikke kan bli spredd.
Ingen må innføre avfall til
Svalbard.
Departementet kan gi forskrift om
a) tiltak for å redusere avfallsmengden,
b) innlevering, innsamling, mottak, transport, sortering og
behandling av avfall,
c) at visse slag avfall skal gjenvinnes eller
fraktes bort med sikte på gjenvinning,
d) at avfall skal fraktes bort for behandling andre
steder.
Kostnadene ved tiltak etter tredje
ledd skal bæres av den som eier eller
har gitt opphav til avfallet.
Sysselmannen kan gi pålegg om å utarbeide
en plan for håndtering og reduksjon
av avfall i de planområder som departementet fastsetter.
Departementet kan fastsette hvem som skal være ansvarlig
for felles innsamling og disponering av avfall i planområdet.
72 (avløps-
og avfallsgebyr mv.)
Departementet eller den departementet
bemyndiger kan gi forskrift om gebyrer og årlige
avgifter for tilknytning til avløpsanlegg og for innsamling
og disponering av avfall. Gebyrene settes slik at de fullt ut dekker
kostnadene, men samlet ikke overstiger kostnadene ved
investering og drift av henholdsvis avløpsanlegg
med tilknyttede ledninger, og avfallsdisponeringen.
Departementet kan gi forskrift om
avfallsavgift på varer som omsettes på Svalbard,
og om hel eller delvis tilbakebetaling av avgiften ved
retur av emballasje.
iii. Ferdsel
Generelt
73 (alminnelige regler om ferdsel i naturen)
Allmennhetens rett til ferdsel gjelder også på Svalbard,
med de begrensninger som følger av loven her.
All ferdsel på Svalbard skal foregå på en måte
som ikke skader, forsøpler eller på annen måte
forringer naturmiljøet eller kulturminner eller
fører til unødig forstyrrelse av mennesker eller
dyreliv.
74 (forbud
mot særlig belastende ferdselsformer)
Sysselmannen kan forby ferdselsformer eller
fremkomstmidler som volder særlig belastning på naturmiljøet.
For motorisert ferdsel gjelder §§ 79 flg.
75 (ferdselsrestriksjoner
i særlige områder)
Sysselmannen kan utenom verneområdene
forby eller regulere ferdsel i avgrensete områder
i hele eller deler av året når
dette anses nødvendig for å beskytte naturmiljø, kulturminner,
drikkevannsforsyning eller vitenskapelige undersøkelser.
76 (leiropphold)
Sysselmannen kan gi forskrift for
leiropphold. I forskriften kan det fastsettes at det kreves tillatelse
fra Sysselmannen til leir over en viss varighet eller
størrelse.
77 (utrykning
og oppsyn)
Utrykning for brann-, politi- eller
redningstjeneste og oppsyn etter denne lov kan om nødvendig
skje uten hinder av reglene i loven her.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
78 (gebyr
for tilreisende)
Kongen kan gi forskrift om at den
som besøker Svalbard, skal betale et gebyr. Gebyr kan ikke
pålegges fastboende. Gebyret går inn i Svalbards
miljøvernfond.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.51.18)Videre var innstillet:
Motorferdsel
79 (alminnelige
regler om motorferdsel)
Motorferdsel skal reguleres ut fra et samfunnsmessig helhetssyn
med sikte på å verne om Svalbards naturmiljø.
Motorferdsel utenom opparbeidet vei eller
plass er forbudt om ikke annet er fastsatt i loven her eller
i medhold av loven.
80 (motorferdsel
i terrenget på barmark)
Motorferdsel i terrenget på bar eller
tint mark kan bare finne sted
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
81 (motorferdsel
i terrenget på snødekt og frossen mark)
Motorferdsel i terrenget på snødekt
og frossen mark samt på islagte vassdrag og sjøområder
kan tillates
a) i områder
og traseer fastsatt av departementet i forskrift;
b) for bestemte formål fastsatt
av Sysselmannen i forskrift;
c) når særlige grunner foreligger
og Sysselmannen etter søknad har gitt
tillatelse.
Det skal fastsettes forskrift etter
første ledd bokstav a der fastboende sikres en mer omfattende
adgang til motorferdsel enn tilreisende. Begrensninger i fastboendes motorferdsel
må være begrunnet i miljøvernbehov
knyttet til Svalbard, eller i behovet for å skille
motorisert og ikke-motorisert ferdsel.
Presidenten: Til første ledd
bokstav a samt annet ledd foreligger et avvikende
forslag, nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:
Ǥ 81 (motorferdsel
i terrenget på snødekt og frossen mark) første
ledd bokstav a skal lyde:
a) i traseer fastsatt av departementet i forskrift.
§ 81 annet ledd skal lyde:
Det skal fastsettes forskrift etter
første ledd bokstav a der muligheter for adgang
til motorisert ferdsel begrunnes i reelle transport- eller
rekreasjonsbehov.»
Det voteres alternativt mellom innstillingens
første ledd bokstav a samt annet ledd og dette
forslaget, deretter over innstillingens første
ledd bokstavene b og c.
Votering:
1. Ved alternativ votering mellom komiteens
innstilling til første ledd bokstav a samt annet
ledd og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre bifaltes innstillingen med 51 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.52.07)
2. Komiteens innstilling til første ledd bokstav
b og bokstav c bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
82 (motorferdsel
i vassdrag og sjø)
Motorferdsel i vassdrag er bare lovlig
med tillatelse fra sysselmannen.
Motorferdsel til sjøs kan skje i samsvar
med § 73 når ikke annet er fastsatt
i eller i medhold av loven her.
Motorferdsel med vannscooter er ikke
tillatt. Departementet kan gi forskrift om forbud mot
bruk av bestemte typer farkoster.
Sysselmannen kan gi forskrifter om motorferdsel
til sjøs, blant annet for å fastsette seilingsleder eller
områder hvor det ikke kan seiles, hastighetsbegrensninger
og bestemmelser om oppankring og ilandstigning. Forskriften kan
skille mellom ferdsel til forskjellige formål.
83 (bruk
av luftfartøyer)
Motorferdsel i luften kan skje i samsvar med § 73
når ikke annet er fastsatt i eller
i medhold av loven her.
Luftfartøy må ikke
lande på skip eller på land eller vann
utenom landingsplass som har konsesjon eller
er godkjent etter luftfartsloven. Sysselmannen kan etter søknad
gjøre unntak fra første punktum.
Ingen må fly nærmere enn
en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr
og fugl.
Sysselmannen kan gi forskrift om
minstehøyder for luftfartøy og om forbud mot bruk
av luftfartøy til turistformål.
84 (enkelttillatelser
til motorferdsel)
Når Sysselmannen avgjør søknader
om tillatelse til motorferdsel, skal det legges vekt på formålet
med søknaden, hvilken risiko for miljøulemper
som den omsøkte ferdsel kan ha, og målet
om en begrenset motorferdsel på Svalbard. Blir tillatelse
gitt, skal det gis begrunnelse som viser hvordan disse forhold er
vurdert.
Tillatelsen skal begrenses i tid og sted og
kan begrenses til å gjelde bestemte
tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Tillatelsen
kan endres eller inndras dersom hensynet til
miljøet tilsier det.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
iv. Hytter
85 (rett til å eie eller leie hytter)
Fritidshytter kan bare eies eller
leies av
a) den som er eller har vært
fastboende på Svalbard,
b) sammenslutninger som har sitt hovedsete på Svalbard,
og som har ansatte eller medlemmer som i hovedsak er fastboende.
Ingen kan eie eller leie mer enn
to fritidshytter.
Sysselmannen kan i særlige tilfelle
gjøre unntak fra reglene i denne paragraf.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 2, fra Høyre
og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 85
(rett til å eie eller leie hytter) utgår.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet
bifaltes innstillingen med 55 mot 22 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.52.50)Videre var innstillet:
86 (vedlikehold
av hytter)
Fritidshytter og deres nærområder
skal holdes ved like, slik at de ikke skjemmer landskapet eller
volder fare for mennesker eller dyr.
Kapittel VIII. Tilsyn
87 (miljøvernmyndighetenes
tilsyn)
Miljøvernmyndighetene fører
tilsyn med miljøtilstanden og med at bestemmelsene gitt
i og i medhold av denne lov blir overholdt. Det skal legges vekt
på å føre et så effektivt tilsyn
som forholdene tilsier og med minst mulig belastning for miljøet.
Sysselmannen skal gjennom råd, veiledning og opplysning
arbeide for å fremme formålet med loven her.
88 (internkontroll
mv.)
For å sikre at krav fastsatt i eller
i medhold av loven her blir overholdt, eller for å fremme
en høyere miljøstandard ellers, kan departementet
gi forskrift om
a) internkontroll og internkontrollsystemer,
b) deltakelse i internasjonale ordninger for sertifisering, miljøstyring
og miljørevisjon.
89 (opplysningsplikt)
Den som har eller foretar seg noe
som kan påvirke miljøet på Svalbard,
plikter etter pålegg fra Sysselmannen og uten
hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som Sysselmannen
trenger for å utføre sine gjøremål etter
denne lov. Når særlige grunner tilsier det, kan
Sysselmannen kreve at opplysninger gis av enhver som utfører
arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum.
90 (granskning)
Når det er nødvendig for å utføre
gjøremål etter loven, skal Sysselmannen
ha uhindret adgang til eiendom der det foregår
virksomhet som kan påvirke miljøet, eller
der miljøet kan antas å være
påvirket. Sysselmannen kan også kreve å få lagt
frem og granske dokumenter og elektronisk lagret materiale eller
annet materiale som kan ha betydning for gjøremål etter
loven.
Ved inspeksjon av virksomhet
skal Sysselmannen først ta kontakt med representanter for
virksomhetens ledelse, om ikke formålet med inspeksjonen
dermed blir forhindret eller vesentlig
vanskeliggjort.
91 (pålegg
om undersøkelse)
Sysselmannen kan ved enkeltvedtak pålegge
en tiltakshaver som påvirker eller som det er
grunn til å tro kan påvirke miljøet, å sørge
for eller bekoste undersøkelser eller
andre tiltak for å
a) fastslå om og i hvilken
grad virksomheten har påvirket eller kan påvirke
miljøet,
b) klarlegge årsaken til eller virkningene
av inntrådte miljøendringer som virksomheten har
forårsaket,
c) klarlegge hvordan gjenoppretting av miljøet
kan skje.
92 (gebyr
for kontroll)
Departementet kan gi forskrift om
gebyr for kontrolltiltak som miljøvernmyndighetene utfører
i medhold av dette kapittel. Gebyrene settes slik at de samlet ikke
antas å overstige kostnadene ved kontrollordningen. Gebyret er
tvangsgrunnlag for utlegg.
Kapittel IX. Håndheving og sanksjoner
93 (gjenoppretting)
Den som har påvirket miljøet
på Svalbard ved å overtre bestemmelser gitt i eller
i medhold av loven her, skal foreta nødvendige utbedringstiltak
for å motvirke ytterligere påvirkning av miljøet,
og – om mulig – gjenopprette den tidligere miljøtilstand
ved oppsamling, rydding, fjerning, utsetting, planering eller
andre egnete tiltak. Tiltak som i seg selv kan volde miljøpåvirkning
av noen betydning, skal bare iverksettes etter
samtykke eller pålegg fra sysselmannen.
Plikten til utbedring og gjenoppretting gjelder ikke
i den utstrekning det i lys av kostnadene og virkningene av tiltakene,
miljøvirkningen av overtredelsen og overtrederens skyld
og økonomiske stilling ville være særlig urimelig.
Innenfor rammen av denne
paragraf kan Sysselmannen gi pålegg om hvilke utbedrings-
og gjenopprettingstiltak som skal gjennomføres,
herunder om avliving av levende organismer som overtredelsen gjelder, eller
om tilbakeføring av levende organismer eller
kulturminner til opprinnelsesstedet.
94 (eiendomsrett
til flora og fauna håndtert i strid med loven mv.)
Flora og fauna som er innsamlet, fanget eller
avlivet i strid med loven her, eller avlivet med hjemmel
i §§ 33 første ledd og 34,
tilhører Svalbards miljøvernfond. Det samme
gjelder fallvilt, deler av fallvilt og dyr som er avlivet av dyrevernhensyn.
Fondets eiendomsrett kan gjøres gjeldende ved forelegg eller
dom etter straffeprosesslovens regler for inndragning.
Fondet avgjør hvordan slik flora og
fauna skal disponeres. Sysselmannen kan kreve erstatning til fondet
for verdien dersom fondet ikke får
tilgang til flora og fauna etter dette ledd.
95 (erstatning)
Den som volder miljøskade
ved å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, plikter å betale erstatning uten hensyn til
skyld for økonomisk tap som følge av miljøskaden.
Den som indirekte har medvirket til miljøskade
(ved å levere varer eller tjenester, foreta kontroll eller
tilsyn eller på annen måte), er likevel bare
ansvarlig så langt det er utvist forsett eller
uaktsomhet.
Ansvaret etter første
ledd omfatter også
a) økonomisk tap fordi miljøskaden
hindrer eller vanskeliggjør utøving
av allemannsrett i næring,
b) kostnader til eller tap ved rimelige tiltak
for å hindre eller avbøte
miljøskade eller
gjenopprette miljøtilstanden,
c) kostnader som noen har hatt ved å rydde
opp avfall som ble etterlatt i strid med § 71.
Sysselmannen kan pålegge den som ved å overtre
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov har voldt ikke
ubetydelig miljøskade, å betale miljøerstatning
til Svalbards miljøvernfond. Miljøerstatningens
størrelse fastsettes ut fra de påvirkede miljøverdiers
betydning, miljøskadens omfang og varighet, overtrederens
skyld, øvrige sanksjoner pålagt overtrederen og
omstendighetene for øvrig.
Sysselmannens vedtak om miljøerstatning etter
tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Erstatningskravet
kan også tas opp i straffesak. Blir erstatningskravet
bragt inn for retten i straffesak, i sivilt søksmål eller
ved klage over utleggsforretning, kan retten prøve
erstatningskravet fullt ut. Vedtaket kan ikke påklages etter
forvaltningslovens regler. Underretning om vedtaket skal gi opplysning
om reglene i leddet her.
Paragrafen her gjelder så langt ikke
annet følger av internasjonale avtaler som Norge
er tilsluttet med virkning for Svalbard.
96 (tvangsmulkt)
For å sikre at bestemmelsene i denne
lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført,
kan Sysselmannen fastsette tvangsmulkt til Svalbards miljøvernfond.
Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse
av en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten
begynner da å løpe dersom den ansvarlige
oversitter den frist for retting som Sysselmannen har fastsatt.
Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd dersom særlige
grunner tilsier det, og løper da fra en eventuell
overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper
så lenge det ulovlige forhold varer, eller at
den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper
likevel ikke dersom etterlevelse er umulig på grunn
av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.
Er overtredelsen skjedd på vegne av
et selskap eller annen sammenslutning, en stiftelse eller
et offentlig organ, skal tvangsmulkten vanligvis pålegges
dette. Er tvangsmulkt pålagt et selskap som inngår
i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inndrives
hos morselskap. Departementet kan frafalle påløpt
tvangsmulkt.
97 (direkte
gjennomføring)
Blir plikter som følger av loven eller
vedtak i medhold av loven ikke etterlevd, kan Sysselmannen
selv sørge for nødvendige tiltak for å få plikten
overholdt. Før dette skjer, skal Sysselmannen gi den ansvarlige
varsel med kort frist for selv å gjennomføre tiltakene.
Varsel kan unnlates dersom tiltakene haster av hensyn til miljøet, eller
det er uvisst hvem som er ansvarlig.
Ved iverksetting av tiltak etter
første ledd kan Sysselmannen gjøre bruk
av og om nødvendig volde skade på den ansvarliges
eiendom. Sysselmannen kan om nødvendig bestemme
at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller
voldes skade også på andres eiendom.
Staten innestår for vederlaget.
Sysselmannens utgifter til tiltakene kan kreves
dekket av den ansvarlige. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
98 (Svalbards
miljøvernfond)
Svalbards miljøvernfond består
av midler innkrevd i medhold av §§ 32 annet ledd,
78, 94, 95 tredje ledd og 96.
Fondets midler kan bare brukes til
tiltak på Svalbard som har til formål å beskytte
miljøet. Det kan brukes til
a) undersøkelser og tiltak
for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden, årsaker
til miljøpåvirkning og miljøvirkninger
av virksomhet,
b) gjenoppretting av miljøtilstanden,
c) tilskudd til skjøtsel, vedlikehold og granskning etter §§ 21
og 44 tredje ledd og 45 så langt dette ikke
kan ventes dekket av den ansvarlige,
d) informasjons-, opplærings- og tilretteleggingstiltak.
Departementet oppnevner styre for fondet og
kan gi regler om hvordan det skal disponeres. Avgjørelser
om tildeling fra fondet regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
99 (straff)
Den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelser fastsatt i denne lov eller i medhold
av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil
1 år. Er det inntrådt eller voldt fare
for betydelig miljøskade, eller det for øvrig foreligger
særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år
anvendes.
Medvirkning straffes på samme måte.
Kapittel X. Avsluttende bestemmelser
100 (utfyllende forskrifter)
Kongen kan gi utfyllende forskrifter til gjennomføring av
loven.
101 (ikrafttreden)
Denne lov trer i kraft når Kongen
bestemmer. Kongen kan fastsette at forskjellige bestemmelser skal
tre i kraft til ulik tid.
102 (overgangsbestemmelser)
Forskrifter gitt i medhold av lov 17. juli
1925 nr. 11 om Svalbard som vil ha hjemmel i loven her, står
fortsatt ved lag inntil Kongen bestemmer annet.
103 (endringer
i andre lover)
(2) påfører betydelig skade
på et område som er fredet ved
vedtak med hjemmel i naturvernloven kapittel III, viltloven § 7, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om
Jan Mayen § 2 eller lov om Bouvet-øya,
Peter I"s øy og Dronning Maud Land m.m. § 2, eller
Med mindre annet følger
av regler som er anerkjent i folkeretten eller av overenskomst
med fremmed stat, kan Kongen også gi loven, helt eller delvis, anvendelse på utenlandske
skip og innretninger som nevnt, når de befinner seg på norsk
sjøterritorium eller norsk del av kontinentalsokkelen, i Svalbards indre farvann og territorialfarvann, eller
i Norges økonomiske sone.
4 første
ledd skal lyde:
Kongen kan utferdige alminnelige forskrifter
om kirke-, skole- og forsorgsvesenet, om den offentlige orden, om
utvisning, lege- og sunnhetsvesenet, om bygnings- og brannvesenet,
om ildsfarlige gjenstander, om skipsfart, luftfart og annen samferdsel,
om turisme, om industrielt rettsvern, om bergverksdrift,
saltvannsfiske, fangst av ikke stedegne sjøpattedyr og annen næringsdrift og om oppgaver til den offisielle
statistikk.
§ 26 annet ledd oppheves.
Tillatelser gitt med hjemmel i bestemmelsen bortfaller når
loven trer i kraft.
Kongen kan gi forskrifter
om miljøvern på Jan Mayen.
Lovens tittel skal lyde:
Lov om fredning og fangst
av isbjørn.
§ 1 skal lyde:
Denne lov gjelder for fangst og ilandbringelse
av isbjørn på norsk land- og sjøterritorium
og for fangst av isbjørn som drives av norske
statsborgere, innvånere av riket eller av norske
selskaper og andre sammenslutninger eller stiftelser utenfor norsk territorium, eller som medvirker til slik fangst.
For Svalbard gjelder svalbardmiljøloven
i stedet for loven her.
§ 2 skal lyde:
Isbjørn er fredet mot
all fangst som nevnt i 1.
Kongen kan ved forskrift
eller for det enkelte tilfelle gjøre unntak fra fredningen etter
første ledd hvis ikke dette strider mot en internasjonal konvensjon
som Norge er tilsluttet, og kan da også fastsette bestemmelser om fangstmåten.
Levende isbjørn kan bare
bringes i land i Norge med tillatelse fra Kongen.
§ 3 skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelser fastsatt i eller i medhold
av 2 eller medvirker til det, straffes med bøter eller
fengsel inntil 1 år, om ikke straffeloven
152 b annet ledd (1) får anvendelse.
Loven gjelder ikke for
Svalbard. For Jan Mayen og bilandene gjelder loven i den utstrekning
Kongen bestemmer. Forurensningsmyndigheten kan for disse områder
fastsette de endringer i loven som de stedlige forhold tilsier.
Det samme gjelder bestemmelser gitt i og i medhold av lov om miljøvern på Svalbard
(svalbardmiljøloven).
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.