Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil 3 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (FrP) (ordfører for saken): Det skulle vel være grunn til å tro at denne saken tar betydelig kortere tid enn 1 time og 15 minutter.

I Ot.prp. nr. 57 legger man fram en del forslag til endringer av tobakksskadeloven. Det gjelder

• hjemmel for myndighetene til å kunne kreve opplysninger om tobakksprodukter

• forbud mot bruk av villedende betegnelser på tobakkspakkene

• hjemmel for å kunne fastsette forskriftsbestemmelser om helseadvarsel i form av bilder eller lignende på tobakkspakker

• hjemmel for at kommunestyret kan delegere tilsyn til interkommunalt organ

• flytting av lovens definisjon av tobakksvarer fra § 3 til § 1

Når det gjelder bakgrunnen for selve forslaget, vises det til et vedtak i Europaparlamentet og Rådets direktiv 2001/37/EF av 5. juni 2001, som omhandler innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lover og administrative bestemmelser om framstilling, presentasjon og salg av tobakksvarer. Direktivet stiller krav til medlemslandene om implementering av bestemmelsene innen 30. september 2002.

Jeg skal prøve litt raskt å gå gjennom selve proposisjonen, og vil da innledningsvis si at Regjeringen får fullt gjennomslag for sitt syn i denne saken. Det er vel kun Fremskrittspartiet som på en del punkt har andre forslag eller går imot en del av forslagene som er fremmet. Det er i de tilfellene der Regjeringen har valgt å gå utover selve direktivet. Også Fremskrittspartiet aksepterer direktivets innhold, men stemmer altså imot de forslag til endringer som går utover selve direktivet. Så dette er nok en debatt der selv ikke undertegnede har tenkt å dra seg opp til de store høyder, for denne saken har vi jo helt åpenbart tapt før vi kommer i salen.

Når det gjelder første punkt, får man en hjemmel til å kreve produktopplysninger fra tobakksindustrien. Det får man da fullt gjennomslag for i komiteen unntatt Fremskrittspartiet, som har en merknad til det å kunne pålegge «enhver» en mulig opplysningsplikt, der man går utover selve direktivet med hensyn til hvem man kunne kreve for opplysningsplikt. Fremskrittspartiet ønsker her å stemme imot.

I tillegg ønsker Fremskrittspartiet, i motsetning til flertallet i komiteen, at det fortsatt skal ligge en taushetspliktbestemmelse innenfor tobakksskadeloven, mens flertallet ønsker den, tror jeg, i forvaltningsloven – i hvert fall i en annen lovparagraf. Fremskrittspartiet ønsker fortsatt stående som i dag en egen taushetspliktbestemmelse.

Når det gjelder forbud mot villedende produktbetegnelser, som bl.a. går på de meget omtalte betegnelsene «light» og «mild», får Regjeringen fullt gjennomslag for forslaget i proposisjonen.

Så kommer vi til problemstillingen hjemmel for advarselmerking i form av bilder o.l., der Regjeringen også går utover det som direktivet dreier seg om. Kommisjonen skal ikke ha denne saken opp til behandling før i desember 2002, men Regjeringen og nå også flertallet i denne sal går inn for å innføre dette, også denne gangen i en forskriftshjemmel. Fremskrittspartiet vil stemme mot dette forslaget.

Når det gjelder endret plassering av lovens definisjon av tobakksvarer, er det ingen som har noe å si på det.

Avslutningsvis, uten å skape den store furoren, fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunn Olsen (A): Saksordføreren har nå redegjort for saken, som omhandler endringer i lov om vern mot tobakksskader, og har også tydeliggjort at det bare er Fremskrittspartiet som ikke inngår i komiteens flertall.

Jeg tror det kunne blitt mer fart i debatten dersom det var vårt eget tobakksforbruk vi skulle diskutere – det kan vi la ligge – selv om opplysninger om tobakksprodukter, betegnelser på tobakkspakker og helseadvarsler på tobakk kan være kontroversielt nok.

Arbeiderpartiet er i hele denne saken med i flertallet i komiteen. Vi ser det som hensiktsmessig å få mest mulig likelydende regelverk over hele Europa. Vi er også innforstått med at Norge kan ha tilleggsregler, når det begrunnes ut fra helseårsaker, sosiale årsaker eller miljøårsaker. Det betyr vel at vi ikke ser så veldig mørkt på det om vi skulle ha noe strengere regler enn andre land, dersom det ut fra den begrunnelsen jeg har gitt, skulle være riktig.

Vi er av den oppfatning at både ansvaret og forutsetningen for å komme med produktopplysninger ligger hos produsenten. Dette er i tråd med direktiv 2001/37/EF artikkel 6, som omhandler dette.

Vi synes også det er riktig at det er produsenter og importører som må bære kostnadene med undersøkelser av tobakksprodukter, som departementet med hjemmel i lov ber om. Men det har vært viktig for Arbeiderpartiet å understreke at det i enkelte tilfeller gjøres en konkret avveining mellom kostnader, kompleksitet og nytte forbundet med undersøkelser og nytten av de opplysninger som undersøkelsen skal framskaffe. Det er av hensyn til norske produsenter. Det er det også bred tilslutning til i komiteen.

Når det gjelder det praktiske tilsynsarbeidet, mener vi det er fornuftig at den enkelte kommune har tilsyn i egen kommune, men at dette tilsynet kan delegeres til et interkommunalt organ.

Presidenten: Neste taler er Bent Høie. Bent Høie har en taletid på inntil 10 minutter.

Bent Høie (H): Jeg tror neppe det er behov for å bruke 10 minutter, men jeg vil allikevel si at de endringene som Regjeringen har foreslått, i hovedsak er som følge av et EU-direktiv, men en går også på noen områder lenger. Jeg vil understreke at de endringene en her foretar, er positive, og vel egentlig burde vært foretatt uavhengig av om en hadde fått dette direktivet eller ei.

Røyking er et av våre mer alvorlige problemer i forhold til folkehelsen. I de debattene som vi som helsepolitikere deltar i, er det ofte en veldig sterk fokusering på reparasjon av skader, på aktiviteten i sykehusene, på nivået innenfor psykiatrien osv., og man skaper dermed et ganske klart bilde av at det som betyr noe for folks helse, er nivået på bevilgningene fra dette huset. Men det er jo feil. Det som virkelig betyr noe for folks helse i dette landet, er den utviklingen som har vært i forhold til folkehelsen de siste hundre år, den utviklingen en har hatt i forhold til bostandard, i forhold til mat og ikke minst i forhold til informasjon om hva som er sunt, og hva som er usunt, og forbedringene som har vært på arbeidsplassene. Det er jo det som har gjort at vi er sunnere og friskere enn det vi var for hundre år siden, ikke utviklingen innenfor medisin. Det utgjør en veldig liten del, for det utgjør nemlig reparasjonene som gjøres når skadene først har oppstått. Det betyr ikke at jeg vil bagatellisere den delen, men ofte glemmer vi å fokusere på det som virkelig betyr mye for den store bredden av befolkningen. Derfor vil jeg berømme helseministeren for å ha fått en offensiv fokusering på dette området, ikke minst i forhold til røyking, for her er det behov for å ta nye og viktige grep også i tiden fremover.

Når en ser på innstillingen, er det stort sett enighet, men der det er uenighet, er den preget av at Fremskrittspartiet på dette området på en måte lar seg dra etter håret i forhold til det området der de er nødt til å foreta endringer, der EU pålegger oss å foreta endringer. Men på alle områder der en står fritt, ønsker de ikke å gå en millimeter lenger. Det går faktisk så langt at en ikke går inn for at et interkommunalt organ kan kontrollere dette området, noe som åpenbart må være rasjonelt og mindre byråkratisk enn om dette skulle foregå i hver enkelt kommune.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Selve navnet på loven, lov om vern mot tobakksskader, sier hva som er hensikten med fremleggelsen.

Tobakksskadene er godt dokumentert over lang tid. Røyking er en av vår tids viktigste enkeltårsaker til sykdom og tidlig død, både nasjonalt og internasjonalt. Det er et trist faktum at flere kvinner enn menn røyker. Studier viser at kvinnene nå betaler for sine røykevaner. Dødeligheten av lungekreft blant kvinner i Norge er blant de høyeste i Europa. Kristelig Folkeparti synes derfor det er en stor fordel at en nå får et mest mulig likelydende regelverk over hele Europa. Vi mener, som flertallet i komiteen, at en kan ha nasjonale tilleggsregler når de begrunnes ut fra miljømessige, sosiale eller helsemessige årsaker. Norge bør være i spiss og gjerne litt framfor de andre landene, for på denne måten å vise vei i kampen mot tobakksskadene.

Av og til er det nødvendig å gå i dybden og få oversikt over hvilke ingredienser et tobakksprodukt inneholder. Da skal det etter flertallets forslag kunne pålegges importører eller produsenter for egen kostnad å gjøre de nødvendige undersøkelser. Unntak fra dette kravet kan gjøres av Sosial- og helsedirektoratet.

Komiteen er samlet i kravet om forbud mot villedende reklame. Som en følge av nye EU-regler blir det nå ikke tillatt å markedsføre at sigaretter er «milde» eller «light». Det må ikke herske tvil om at sigaretter er skadelige for helsen. Det finnes ikke ufarlige sigaretter! En undersøkelse i USA fant ut at det var lik nikotinmengde i alle sigaretter.

Det er lagt opp til en overgangstid på ett år for å følge opp endringene i loven.

Tilsynet med at reglene blir fulgt i den enkelte kommune ligger til kommunene alene. Kristelig Folkeparti støtter forslaget om at dette tilsynet kan delegeres til et interkommunalt organ.

Norge har med proposisjonens forslag tatt et godt skritt framover i kampen mot tobakksrelaterte skader.

Ola D. Gløtvold (Sp): Denne saken har sitt utgangspunkt i et EU-direktiv som skal implementeres innen 30. september i år. Det er etter det jeg kjenner til, en overgangsfase på ett år. Man skal da komme i en praksis som er tilsvarende det vi vedtar av lovverk i dag.

Vi er enig i at det bør være mest mulig like internasjonale lover og retningslinjer for tobakksvarer. Samtidig ser vi det som en fordel at vi også har frihet til å kunne lage tilleggsregler når det er begrunnet i miljø eller har sosiale og helsemessige årsaker. Vi støtter Regjeringen i dette.

Det er også slik at loven sier noe om at man fra produsent og importør skal kunne innhente oversikt over alle ingredienser i tobakksproduktene, at det er produsent og importør som er den riktige instansen til å gi slik opplysning, og at dette skal gjøres for deres regning innenfor rimelighetens grenser. Jeg tror dette er et veldig viktig punkt i loven, for vi vet at det har vært stilt spørsmål ved hva som er innholdet i en del av tobakksproduktene.

Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, prøver å definere uttrykket «enhver» i lovteksten, og forstår det som at det gjelder «enhver importør og produsent av tobakksprodukter». Slik sett skulle det være avklaring god nok.

Dette med produktbetegnelse har også vært et diskusjonstema spesielt i forbindelse med sigaretter, og det er viktig at vi har klare bestemmelser på dette. At produsenten eller importøren skal få lov til å ha merke på forskjellige varetyper, er greit nok, men da skal det ikke være villedende merking.

Det er også slik at vi, flertallet i komiteen, åpner for at en skal kunne lage forskrifter om adgang til advarselsmerking – advarselsmerking utover det som i dag ligger i forslaget fra EU.

Så til slutt dette med å kontrollere ut fra tobakksskadelovens bestemmelser: Flertallet mener at det er den enkelte kommune som har ansvaret for tilsynet i egen kommune. Det er slik det bør være. Men en må kunne delegere dette til administrativt nivå, for det første internt i kommunen, og også til et interkommunalt organ. Kontrollførsel og oppfølging av lovens bestemmelser når det gjelder sanksjoner osv., må altså kunne gjøres av et interkommunalt organ. Det må være riktig og praktisk.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Bruk av tobakk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død som vi vet hvordan vi kan forebygge. Jeg anser det som et viktig samfunnsansvar å legge til rette for et godt forebyggende helsearbeid. Proposisjonen som ligger til grunn for innstillingen fra komiteen i dag, er et av flere tiltak som Samarbeidsregjeringen iverksetter for å begrense befolkningens helseskader på grunn av tobakksbruk. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen gjennom sin innstilling har sluttet seg til Regjeringens forslag.

Bruk av tobakk er et helseproblem som har fått stadig større oppmerksomhet internasjonalt. Norge var i begynnelsen av 1970-tallet et foregangsland i forhold til å innføre lovreguleringer på området. Tobakksskadeloven, som ble vedtatt etter forslag fra Korvald-regjeringen i 1973, fastsatte et forbud mot tobakksreklame, og Norge var det første land i den vestlige verden som vedtok et slikt forbud. De senere årene har stadig flere land skjerpet lovgivningen på en rekke områder for å forebygge tobakksskader, og Norge er ikke lenger blant de nasjonene som ligger i front i utviklingen. Det har jeg til hensikt å gjøre noe med.

Tobakksskadeforebygging har fått økt oppmerksomhet innen bl.a. Den europeiske union og Verdens Helseorganisasjon. Et internasjonalt samarbeid er viktig for å kunne drive effektiv forebygging. Globalt skjer det i dag en utvikling i retning av redusert tobakksbruk i den vestlige del av verden. Tendensen i utviklingsland er imidlertid bekymringsfull. WHOs arbeid med å etablere en rammekonvensjon for tobakkskontroll, som er initiert av Gro Harlem Brundtland, er et viktig tiltak for å redusere bruken av tobakk også i u-land. Helsedepartementet arbeider aktivt for å bidra til at det etableres en sterk konvensjon som mange land kan slutte seg til.

De fleste av de lovendringer Odelstinget i dag har til behandling, knytter seg til å gjennomføre et nytt EU-direktiv som etter behandling i EØS-komiteen vil inngå i EØS-avtalen. Lovendringsforslagene innebærer bl.a. at myndighetene får en klar hjemmel til å innhente opplysninger om tobakksprodukter fra produsenter og importører. Dette er nødvendig for å kunne vurdere helseskadelige virkninger og eventuelt ytterligere regulering av produktet tobakk.

Bruken av betegnelser som «light» og «mild» om tobakksvarer gir et inntrykk av at disse produktene er mindre helseskadelige enn tradisjonelle sigaretter. Vitenskapelige studier viser imidlertid at dette ikke er tilfellet, og det er derfor et viktig skritt at det settes en stopper for tobakksindustriens muligheter til å bagatellisere produktenes skadevirkninger.

I tillegg til de bestemmelser i EU-direktivet som krever lovendringer, og som Odelstinget nå har til behandling, har Helsedepartementet på bakgrunn av direktivet nylig sendt ut et forslag til ny forskrift om innhold i og merking av tobakksvarer.

Forslaget innebærer en vesentlig skjerping av reguleringen av innholdet i tobakksprodukter. Forskriften gir nye og strengere grenseverdier for innholdet av enkelte stoffer i sigaretter. Den vil også gi utfyllende bestemmelser om produsenters og importørers opplysningsplikt til myndighetene, bl.a. hvilke opplysninger myndighetene skal innhente, hvilke undersøkelser som kan kreves utført, og hvordan opplysningene skal behandles.

Forslaget til ny forskrift inneholder også relativt omfattende endringer i forhold til gjeldende bestemmelser når det gjelder merking av tobakksvarer. Størrelsen på helseadvarslene og innholdsdeklarasjonen økes i forhold til gjeldende bestemmelser, og det innføres mer detaljerte krav til utforming av merkingen. Forslaget innebærer også at teksten på helseadvarselen revideres.

Tobakksskadeforebygging er et felt jeg prioriterer høyt. Lovforslaget som behandles i dag, og forskriftsutkastet som nå er på høring, er bare to av mange tiltak som Samarbeidsregjeringen vil iverksette på dette området.

Opplysningstiltak og holdningsskapende arbeid er viktig for å hindre barn og unge i å begynne å røyke. Jeg har en ambisiøs målsetting om at andelen unge som røyker, skal halveres i løpet av en femårsperiode. Skolen er en viktig arena for dette arbeidet. Det er utviklet undervisningsopplegg om tobakk for både ungdomsskole og videregående skole, og disse programmene blir kontinuerlig videreutviklet og forbedret. Det legges her vekt på å forebygge røykestart og gi hjelp og motivasjon til røykeslutt gjennom konkrete tilbud. Sammen med utdanningsministeren har jeg også nylig sendt brev til landets fylkeskommuner og oppfordret til å gjøre uteområdene i videregående skole røykfrie.

For veldig mange er det veldig vanskelig å slutte å røyke på egen hånd. Hjelp til røykeslutt er derfor en viktig del av det tobakksskadeforebyggende arbeidet. Ett av flere nye tiltak på dette området er at det skal avholdes røykesluttkurs i alle norske byer og tettsteder til faste tider – etter jul og etter sommerferien, da motivasjonen som regel er på topp. Til høsten vil det være utdannet over 100 kursledere i røykeslutt. Noen er allerede i gang med å holde kurs for bedrifter og privatpersoner. I samarbeid med Sosial- og Helsedirektoratet og fylkeslegene skal disse kurslederne gi en håndsrekning til dem som ønsker å stumpe sigaretten for godt.

Sist, men ikke minst, vil Regjeringen sende på høring et forslag om endringer i bestemmelsene når det gjelder røyking på restauranter og utesteder, med sikte på å begrense det omfattende problemet som er knyttet til passiv røyking i den forbindelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.