Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til hver av de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken): Det er slik at vi skal ha én valglov i Norge som dekker alle de tre valgene, men av praktiske grunner har det blitt slik at vi nå behandler den delen av loven som gjelder kommunevalg og valg til fylkeskommunen, og så tar vi stortingsvalget til høsten.
Det har vært slik gjennom relativt langt tid at valgdeltakelsen, i særlig grad ved kommunevalgene, har gått ned. Det ble nedsatt et valglovutvalg for bl.a. å se på om ordningen kunne bidra til å øke interessen for valgdeltakelse, og man skulle også se på om det var mulig å gjøre visse forenklinger i lovverket. Valglovutvalget kom med sin utredning, NOU 2001:3, som fikk det klingende navnet «Velgere, valgordning, valgte», og gjennom høringer og det arbeidet som skal til, munnet dette etter hvert ut i Ot.prp. nr. 45.
Gjennom dette lovforslaget som nå foreligger, har valgloven for første gang fått en formålsparagraf:
«Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.»
Dette er det naturligvis grunnleggende enighet om i denne sal. Derfor er det heller ikke så veldig mye de ulike partiene er uenige om i det som nå legges fram.
Det som i særlig grad har vært diskutert, både i komiteen, ved høringer og i det hele tatt i forkant av denne saken, er velgernes mulighet til å påvirke personvalget, altså hvilke av kandidatene som skal velges. Her er det en del kryssende interesser og behov. Partiene har et behov for sin del for å kunne sikre en del av sine kandidater for å kunne ivareta de sentrale oppgavene, eksempelvis å gå inn som ordfører i et fylke eller i fylkesting. Da trenger man en del kandidater som er villige og som har erfaring og forutsetning for å fylle slike oppgaver. På den annen side har vi velgernes helt klare, åpenbare og legitime behov for og krav på å få være med og bestemme hvem som skal velges.
Komiteen har kommet fram til, etter en del diskusjon fram og tilbake når det gjelder forhåndskumuleringer, og vi er enige om, at størrelsen på kommunestyrene skal legges til grunn for hvor mange partiene får lov til å forhåndskumulere. Vi har enes om en modell for dette, slik at en får lov til å forhåndskumulere fire kandidater i kommuner med 11–23 medlemmer i kommunestyret, seks kandidater i kommuner med 25–53 medlemmer av kommunestyret, og ti i kommuner som har flere enn 55 representanter i kommunestyret.
Det er ikke lenger meningen at man skal kunne stryke kandidater på listen til valgene. Det gjør at når den muligheten er borte, er det ikke lenger rimelig at de forhåndskumulerte beholder 100 pst. persontillegg. Derfor følger vi forslaget om at det skal reduseres til 25 pst. Alternativet til det ville være at de forhåndskumulerte overhodet ikke ville bli påvirket av velgerne.
Så til dette med fylkestingsvalget, hvor man nå foreslår at velgerne skal ha en mulighet til å påvirke personvalget. 8 pst., foreslår komiteen, og følger her Regjeringen – hvis 8 pst. av velgerne gjør samme forandring på listen til fylkestingsvalg, så slår det inn.
Dette har en konsekvens for en annen side av det som nå endres i denne loven, og det er ordningen med fordelingen til fylkestingsvalget. Der hvor man fordeler representantene etter valget, har man hatt en ordning med utjevningsmandater for de kommunene som ikke har kommet inn i fylkestinget. Flertallet i denne sal foreslår at denne ordningen tas bort. Det fører til at en lang rekke mindre kommuner i Norge antakelig ikke vil få representanter inn i fylkestingene. Så får man diskutere hvor viktig eller hvor alvorlig det er. Vi har en ordning med et fylkesting som skal ivareta en lang rekke spørsmål og oppgaver som vedrører kommunene i sterk grad. Hvis vi nå får en ordning hvor noen kommuner ikke har representanter i disse folkevalgte organene, blir det en litt spesiell modell, skulle jeg for min del tro. Mindretallet i denne salen går inn for at vi opprettholder denne ordningen. Det vil med denne ordningen med åtteprosentregelen kunne bli slik at større kommuner i større grad enn tidligere vil sørge for at deres egne representanter, representanter fra de store kommunene i fylket, kommer inn, mens de små kommunene har mindre mulighet til å bruke denne kumuleringen til å få inn sine representanter.
Vi foreslår at kommunene igjen skal ha ansvaret for forhåndsstemmegivningen. Det er en del som har spurt om hvorfor man ikke fortsetter med postkontorene osv. Det er helt opp til kommunene selv å avgjøre hvordan de vil gjennomføre denne forhåndsstemmegivningen, men det er altså kommunene som har ansvaret for den. Flertallet foreslår her at det ikke gjeninnføres angrefrist. Når man først har avlagt sin stemme som forhåndsstemme til kommende valg, har man valgt, og flertallet foreslår at det ikke gjeninnføres angrefrist her.
Flertallet i komiteen har i utgangspunktet ønsket å beholde dagens slengerordning. En ønsker imidlertid ikke at dette skal få den konsekvens at den metoden man bruker, Sainte-Laguës metode, ikke kan benyttes ved kommunestyrevalget. Hvorvidt det er mulig å kombinere disse to forslagene, altså beholde Sainte-Laguës metode samtidig som man beholder slengerordningen, må utredes grundigere av departementet. Komiteen har derfor lagt inn forslag om å beholde proposisjonens opprinnelige utforming av slengerordningen og Sainte-Lagües metode ved kommunestyrevalget. Komiteen vil komme tilbake til spørsmålet om slengere ved en senere behandling av resten av valgloven, altså til høsten.
Så vil jeg også få lov til å peke på en rettelse i innstillingen på side 20 under «Komiteens merknader», i andre og tredje linje. I begge disse linjene skal ordet «ikke» fjernes.
Endelig vil jeg få lov til å ta opp de forslag hvor Arbeiderpartiet står som forslagsstiller eller er medforslagsstiller, og vil i særlig grad henlede oppmerksomheten på forslag nr. 7, som fremmes på vegne av hele komiteen.
Presidenten: Kjell Engebretsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Martin Engeset (H): Regjeringens odelstingsproposisjon omhandler forslag til ny lov om valg både til storting, fylkesting og kommunestyrer. Isolert sett hadde selvfølgelig det ideelle vært å behandle hele lovforslaget samlet – lovgivningen både for stortingsvalget, for fylkestingsvalget og for kommunestyrevalget. Av tidsmessige grunner fant imidlertid komiteen det nødvendig å dele behandlingen av saken i to deler, ved at lovgivningen knyttet til lokalvalgene behandles nå og stortingsvalgslovgivningen behandles senere. Hvis komiteen ikke hadde gjort seg ferdig med behandlingen av lovgivningen knyttet til lokalvalgene nå, ville lovendringene ikke kunnet tre i kraft før fra lokalvalget i 2007. Det ville tross alt vært svært lite tilfredsstillende om lovendringer vedtatt høsten 2002 ikke skulle kunne tre i kraft før ved valget fem år senere. Derfor har det vært mye om å gjøre for kontroll- og konstitusjonskomiteen å sørge for at Stortinget kunne få disse spørsmålene til behandling i vårsesjonen.
Det er imidlertid mitt håp at de vedtak som kommer ut av dagens lovbehandling, også vil kunne legge føringer for de konklusjoner Stortinget senere vil trekke når lovgivningen knyttet til stortingsvalgsordningen skal behandles – på de områder hvor det kan være overføringsverdi. Det gjelder spesielt prinsippene om personvalg. Gjennom Regjeringens forslag er det lagt til grunn at velgerne skal få større makt og innflytelse over personvalget. Dette kan selvfølgelig ikke oppnås dersom en ikke er villig til å begrense partienes innflytelse. Dette ser vi bl.a. ved forslaget om å lovfeste et tak på antall forhåndskumuleringer, kombinert med at stemmetillegget reduseres fra 100 pst. til 25 pst. For å imøtekomme det behovet som spesielt de større partiene har for forutsigbarhet og kontinuitet i de større bykommunene, har vi funnet det riktig å øke antall forhåndskumuleringer noe. Saksordføreren har gjort grundig rede for hvilken modell komiteen der har landet på.
Også ved fylkestingsvalg innføres det nå et element av personvalg. I dag har ikke velgerne noen som helst reell mulighet for å påvirke personvalget ved fylkestingsvalget, fordi minst halvparten av velgerne som bruker en liste, må støtte en bestemt kandidat ved å stryke kandidater plassert høyere på listen. Regjeringens forslag om at minst 8 pst. av velgerne må ha gitt personstemme til en kandidat før partiets oppsatte rekkefølge på listen overstyres, senker denne terskelen betraktelig. Det er jeg glad for.
I dag er stemmerettsalderen ved alle valg 18 år. Det bør den fortsette å være. Det store flertallet i komiteen slår derfor fast at de er enig i departementets vurdering om at det ikke er aktuelt å gjøre forsøk med nedsatt stemmerettsalder. Når myndighetsalderen i Norge er 18 år, vil det være søkt å innføre ordninger som fjerner bindingen mellom myndighetsalder og alderen for stemmerett og valgbarhet.
Saksordføreren var inne på noen vurderinger knyttet til slengerordningen. Det er uenighet i komiteen om hvorvidt man ønsker å beholde en mulighet til å føre opp slengere, og for så vidt også hva slags slengerordning man skal ha. Der må vi, som saksordføreren var inne på, komme tilbake til lovgivningen for å sikre at den blir i tråd med det som er flertallets ønske, og at vi kan kombinere videreføring av dagens slengerordning med bruk av den såkalte Sainte-Laguës metode.
Ved denne stortingsbehandlingen står den såkalte utjevningsmandatordningen ved fylkestingsvalgene for fall. I forhold til det som representanten Engebretsen sa i det foregående innlegg, har jeg lyst til å tilføye at en større ulykke kunne ramme det lokale folkestyret enn at utjevningsmandatordningen bortfaller. Jeg er derfor glad for at det er et flertall i salen som støtter dette – får vi regne med – mens det altså med lederens dobbeltstemme var et flertall i komiteen som ikke ønsket det.
Jeg vil få lov til å ta opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Martin Engeset har tatt opp det forslaget han refererte til.
Henrik Rød (FrP): Først vil jeg få lov til å takke saksordføreren for en veldig grei gjennomgang av komiteens innstilling i saken.
Jeg vil konsentrere mitt innlegg om de områdene hvor Fremskrittspartiets forslag og standpunkt avviker noe fra det som har blitt flertallets innstilling. Først og fremst gjelder dette det som har med velgernes innflytelse å gjøre. Vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at velgerne skal gis stor innflytelse. Vi tror at det er viktig for lokaldemokratiet. Vi tror at det vil øke interessen hos den vanlige kvinne og mann i kommunene om de på en mer direkte måte kan være med og avgjøre hvem som skal velges inn i kommunestyre og fylkesting.
Så vil jeg få lov til å henlede oppmerksomheten på det som har med strykninger å gjøre. Det er jo en praksis som vi kjenner godt fra før. Den har vært mye brukt rundt i kommunene, og flertallet i komiteen går nå inn for å fjerne denne ordningen. Vi i Fremskrittspartiet tror at dette er negativt. Vi fremmer forslag om at ordningen med at velgerne kan stryke kandidater på listen, opprettholdes. Jeg tror det er slik at velgerne må gis anledning til å uttrykke sin oppfatning om de personene som er på valg i de ulike kommunene. Mange har gjort seg bemerket på en eller annen måte gjennom media og andre steder, og jeg tror det er veldig viktig at velgerne gis mulighet til å kunne være negative eller positive i forhold til den jobben som er gjort av de personene som er på valg.
Vi er også veldig positive til å opprettholde slengerordningen. Den vil man komme tilbake til noe senere, men jeg vil allerede nå få lov til å signalisere at vi fra Fremskrittspartiets side vil være positive til at den opprettholdes.
Når det gjelder valg til fylkesting, avviker vårt syn noe fra flertallets. Vi er av den oppfatning at grensen bør være på 5 pst. istedenfor 8 pst. Det betyr at dersom 5 pst. av velgerne på en liste har satt en avmerking ved en person, vil det gi uttelling i valget. Vi tror at grensen på 5 pst. er mer riktig enn en grense på 8 pst.
Så et annet punkt hvor vi avviker noe fra flertallet. Det går på dette med partienes mulighet for å kunne sikre sine toppkandidater. Alle som driver med politikk, vet at det til tider kan være svært vanskelig å få mennesker engasjert og svært vanskelig å få mennesker til å ta på seg verv i politikken. Derfor tror jeg det er veldig viktig at de personene som faktisk er villige til å ta på seg en slik oppgave, gis mulighet til det i form av at partiene kan forhåndskumulere disse, slik at man er sikker på at man får inn kandidater som har både tid og kapasitet til å gjøre den jobben det er snakk om. Flertallet foreslår fire forhåndskumuleringer i kommunestyrer med 11–23 medlemmer, seks forhåndskumuleringer i kommunestyrer med 25–53 medlemmer og ti der det er flere enn 55 i kommunestyret. Vi i Fremskrittspartiet ønsker at partiene selv skal få avgjøre hvor mange man vil forhåndskumulere. Jeg tror det vil være spesielt aktuelt i de helt store kommunene, der man har store kommunestyrer og etablerte partier, og man har roller som skal fylles, at man på den måten kan ha en viss forutsigbarhet med hensyn til hvem som blir valgt inn.
Jeg vil også få lov til å nevne dette med å legge ned sine verv midt i en periode. Vi har sett den situasjonen som har vært i Vardø kommune, hvor et kommunestyre kollektivt mer eller mindre la ned sine verv. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å presisere at når man tar på seg et verv, har man også plikt til å følge det opp. Derfor setter vi fram et forslag som går ut på at dersom et flertall av kommunestyrets representanter legger ned sin virksomhet midt i en periode, skal det foretas suppleringsvalg. Videre setter vi også fram et forslag som gjør at politikere som har lagt ned sitt verv i en periode, ikke vil være valgbare ved neste valg.
Avslutningsvis vil jeg sette fram forslagene nr. 3 og 4 som står i innstillingen.
Presidenten: Henrik Rød har tatt opp de forslagene han refererte til.
Ågot Valle (SV): Også jeg vil takke saksordføreren for en ryddig losing gjennom et litt vanskelig arbeid – det må vi innrømme at det var.
Jeg vil konsentrere meg om rammene rundt lokalpolitikken i dette innlegget – altså rammene rundt den valgloven vi vedtar. Jeg vil også si noe om våre forslag.
Dagsavisen hadde den 7. juni i år en interessant kommentar: «Hvorfor svikter velgerne?» Der stod det:
«På lokalplanet rår avmakten. Alle kommuner er ikke like fattige på penger, men alle kommuner opplever trang økonomi og statlig pålagte oppgaver som en klam hånd over lokaldemokratiet. Regjeringens og Stortingets grep over kommuneøkonomien representerer den største trussel for det kommunale selvstyret siden innføringen i 1837. Dette oppfatter velgerne. Hvorfor skal man stemme ved kommunevalg når lokalpolitikerne ikke får utrettet noe?»
SV deler ikke oppfatningen at lokalpolitikerne ikke får gjort noe, men lokaldemokratiet har for oss en så stor verdi at vi vil kjempe for det hver eneste dag. Lokaldemokratiet er i dag truet av mer og mer avmakt og det faktum at flere og flere viktige avgjørelser blir overlatt markedet – de indre styrerom der offentlighet og innsyn har trange kår – forsterker denne tendensen. Nettopp offentlighet og innsyn er viktig for at folk skal kunne engasjere seg i lokalpolitikken, ikke bare ved valg, men også mellom valgene. Signalene om at flere ordførere vurderer å slutte, burde få mange til å se varsellampene lyse. Den beste garantien for et velfungerende lokaldemokrati er derfor en kommuneøkonomi som setter kommuner og fylkeskommuner i stand til å ivareta innbyggernes behov.
Vi i SV tror rett og slett ikke noe på at en ny valglov er tilstrekkelig til å vitalisere lokaldemokratiet og stimulere til økt valgdeltakelse. Men det vi er enige om, er at valgloven skal gi de folkevalgte organ legitimitet og skape formelle regler. I så måte er det en viktig lov vi vedtar i dag. Flertallets mer eller mindre sterke tendens til å løfte pekefingeren til Vardø-opprøret er i lys av det jeg har sagt, etter vår mening et bomskudd. For ikke å snakke om Fremskrittspartiets forslag – Fremskrittspartiet har altså latt seg forarge over at Vardø-politikerne har gått til aksjon, og mener at slike uansvarlige lokalpolitikere ikke bør være valgbare ved neste korsvei. Dette er å ta tak i problemet i feil ende, om ikke vi kan kalle det et totalbomskudd. Er det kanskje ikke mer uansvarlig å bryte loven ved å kutte i lovpålagte oppgaver? Jeg bare spør.
Flertallet i salen vil oppheve utjamningsordninga ved fylkestingsvalg. Jeg har lang fartstid i fylkestinget og har sett betydning av at de små kommunene sikres representasjon. Flertallets forslag innebærer at de små kommunene ikke får stemmer i fylkestinget. Ikke for det, med statsrådens bevisste stripping av fylkeskommunenes oppgaver kan det godt være at fylkestingsvalget i 2003 vil være det siste. Om jeg ikke skulle gjette feil, vil det også være en ønskesituasjon for statsråden – men ikke for oss, så det skal vi bli flere om!
SV foreslår i dagens innstilling å senke stemmerettsalderen ved kommune- og fylkestingsvalg til 16 år. En slik ordning og en slik endring vil bidra til å utvide den demokratiske deltakelsen. Ungdom av i dag har liten innflytelse og lite ansvar for mange av de beslutningene som angår dem sjøl, deres nærmiljø, deres hverdag og deres framtid. Samtidig er det ingenting som tyder på at det politiske engasjementet er lavere blant 16–17-åringer enn det er blant folk i min generasjon, som da er bestemorgenerasjonen.
En fersk rapport fra NOVA viser at en større andel av de unge i dag har deltatt i politiske aktiviteter enn det folk i eldre aldersgrupper har. Erfaringene fra Tyskland, der de har lokal stemmerett for 16-åringer, er entydige. Valgdeltakelsen i aldersgruppa 16–20 år er høyere enn i aldersgruppa 21–25 år.
På bakgrunn av dette fremmer jeg våre forslag om senket stemmerettsalder og om angrefrist ved forhåndsstemming. Vi vil rett og slett at stemmingen – det folk har bestemt seg for på valgdagen – og valgkampen skal ha betydning.
Presidenten: Ågot Valle har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Rigmor Andersen Eide (KrF): For meg som lokalpolitiker har det vært interessant å arbeide med loven om valg til fylkesting og kommunestyrer. I de fleste kommuner opplever man at valgdeltakelsen går ned, politiske partier mister medlemmer, og lojaliteten til ett parti har ikke den samme forankring i folket som før. Da kan en undre seg: Er folk passive, ønsker de ikke å engasjere seg, har de mistet tilliten til det politiske systemet, eller er det blitt for komplisert? Skal vi lokke folk til valgurnene med skattefradrag, eller skal vi presse dem dit ved innføring av stemmeplikt?
Kristelig Folkeparti er enig med Valglovutvalget i at slike virkemidler ikke kan skape et levende demokrati. Vi tror at et levende demokrati bl.a. skapes gjennom debatter – i en dialog mellom velgerne og engasjerte politikere. Befolkningen har engasjement, og den er opptatt av samfunnet rundt seg, men kommer det til uttrykk ved valgurnene?
Kristelig Folkeparti synes det er positivt at valgdeltakelsen økte fra 75,8 pst. i 1993 til 78,3 pst. i 1997. Vi skulle likevel ønske at folks engasjement gjennom avisspalter og TV-kanaler, gjennom demonstrasjoner og underskriftskampanjer, i større grad ble kanalisert til folkevalgte og offentlig forvaltning. Der har vi som folkevalgte en nøkkelrolle, som bindeledd mellom folket og dem som styrer. Partier må, i motsetning til andre interesseorganisasjoner, ta ansvar for samfunnsutviklingen i sin helhet. Partiene må prioritere mellom mål og interesse, mellom hva slags samfunn en ønsker seg, og hvilke interessemotsetninger som står mot hverandre.
En viktig endring som ligger i odelstingsproposisjonen, er at velgerne skal ha større innvirkning på personvalget. Det er positivt, og Kristelig Folkeparti har programfestet at vi vil arbeide for et mer levende demokrati som åpner for personlig politisk innflytelse for den enkelte borger. Det er viktig med en best mulig balanse mellom partienes interesse og velgerne. Derfor har vi gått inn for å forhåndskumulere kun fire–ti medlemmer. Valglovutvalget foreslo to, men etter vår vurdering vil dette skape problemer, særlig i større kommuner med mange representanter og mange heldagspolitikere. Kristelig Folkeparti går inn for 25 pst. stemmetillegg. Da tror vi på større velgerpåvirkning, og det synes vi er viktig.
Erfaringer viser at når velgerne har hatt mulighet for å stryke navn på listene, har det slått negativt ut for kvinner, innvandrere og for ungdomskandidater. Dette ønsker ikke Kristelig Folkeparti å videreføre, og vi er glad for at komiteen har gått inn for å avskaffe denne ordningen. Kristelig Folkeparti vil understreke hvor viktig det er å sikre en god kjønnsfordeling på listeforslagene, slik at vi sikrer tillit og legitimitet. Kristelig Folkeparti er enig i at ordningen med slengerstemmer opprettholdes, en ordning som påvirker kandidatkåringen og dermed også mandatfordelingen mellom listene. Det er også i tråd med KS" anbefaling. Men dette temaet er utsatt til høstens behandling.
Ved fylkestingsvalg støtter vi departementets anbefaling om at minst 8 pst. av velgerne må ha gitt sin kandidat en personstemme for at velgerne skal overstyre partiets rangering. Valglovutvalget foreslo 5 pst., men vi tror at det er for lavt. Ordningen vil bli evaluert og fulgt opp av departementet.
Så er Kristelig Folkeparti opptatt av nominasjonsstøtten. Den kan integreres i partistøtten, men beholdes som en egen ordning. Når nominasjonsstøtten integreres i partistøtten er det viktig å sikre at alle distrikter innenfor et fylke får rimelig innflytelse på hvilke kandidater som skal representere partiet, og dermed sikre bredest mulig oppslutning om det listeforslaget som blir satt opp.
Posten overtok ansvaret for forhåndsstemmegivningen ved stortingsvalget i 1997 – og det var positivt. Det sparte kommunene for mye arbeid, og samarbeidet med Posten fungerte strålende. 87 pst. av dem som forhåndsstemte, var positive til ordningen, og som nevnt tidligere fikk vi økt valgdeltakelse i 1997. Når Kristelig Folkeparti går inn for å tilbakeføre ansvaret fra Posten til kommunene, skyldes ikke det misnøye med hvordan Posten har utført sine oppgaver. Det skyldes strukturendringer i Posten. Vi har fått færre postkontor, vi har fått «postbutikker», servicekontor og lignende. Valg er et offentlig anliggende, og prinsippet om hemmelig valg må garanteres. Ikke alle Postens såkalte nye lokaler tilfredsstiller de krav som må innfris.
Kommunene står selvfølgelig fritt til å samarbeide med Posten om de ønsker det. For Kristelig Folkeparti er det også viktig å sikre at velgere som har behov for hjelp i stemmelokalene av en tilstedeværende person, ikke blir utsatt for innflytelse eller kontroll. Derfor er det viktig med to personer til stede, og da vil jeg fokusere særlig på landpostbudene. Der må det være to, og jeg er glad for forslaget som ligger der når det gjelder dette.
Kristelig Folkeparti tror at denne loven vil gi en rettferdig valgordning, og at velgerne får større innflytelse.
Odd Roger Enoksen (Sp): Senterpartiet er ikke representert i komiteen, og jeg skal kort redegjøre for vårt syn og vår stemmegivning i saken.
Saksordføreren har foretatt en grei gjennomgang av de ulike problemstillingene knyttet til endringer i valgloven, men noe av det som er grunnleggende i forhold til lokaldemokratiets autoritet og posisjon, har saksordføreren ikke vært inne på. Det er kanskje heller ikke tiden for å diskutere det i tilknytning til en endring i valgloven, som vi nå er inne på. Jeg har likevel lyst til å knytte et par kommentarer også til det.
Det er ingen tvil om at økonomisk handlingsrom, statlige reguleringer og de mange statlige pålegg som lokaldemokratiet til stadighet blir utsatt for, er en langt større trussel mot og en langt større utfordring for lokaldemokratiet enn de endringer som vi foretar i valgloven i dag.
På samme måte som representanten Ågot Valle har også jeg lyst til å si at når Fremskrittspartiet ønsker å gjerde inn de reaksjonsmulighetene lokalpolitikere har, ved å foreslå utvisning for påfølgende periode når man reagerer slik som lokalpolitikerne i Vardø har gjort, viser det hvor langt man er villig til å gå for å straffe reaksjoner fra lokalpolitikerne. Statsmakten kan tvinge lokalpolitikere til å bryte loven hver eneste dag. Man kan true med bøter, slik som sosialministeren har gjort, hvis ikke eldreomsorgen er god nok og oppgavene utføres til statsmaktens tilfredshet. Når man så, som man har gjort i Vardø, tar i bruk det kraftigste virkemiddelet som man kan tenke seg i lokalpolitikken, nemlig å legge ned sine verv for en kortere eller lengre periode, skal man altså straffes med utvisning for en periode. Men stort bedre er heller ikke regjeringspartiene og opptil flere statsråder, som i ulike medieoppslag i det siste har hatt følgende budskap til lokalpolitikere: Er dere ikke fornøyd med det dere får, så finn dere noe annet å gjøre! Hvem er det disse partiene og Regjeringen tror lokalpolitikerne representerer? Ser man lokalpolitikerne som representanter for statsmakten, eller ser man lokalpolitikerne som representanter for innbyggerne i kommunen? For Senterpartiet er det ingen tvil, vi ser lokalpolitikerne som representanter for folket. De er folkevalgte for å representere innbyggerne i sin kommune, ikke for å være statsmaktens forlengede arm i utøvelsen av statlig pålagte oppgaver. Dette synes jeg det er viktig å få sagt, selv om det kanskje langt på vei også hører inn i en annen sammenheng enn i forbindelse med endringer i valgloven.
Balansen mellom velgernes og partienes innflytelse på valgresultatet og på sammensetningen av kommunestyrer og fylkesting er selvsagt krevende. Senterpartiet ønsker at velgerne skal ha størst mulig innflytelse på sammensetningen av de folkevalgte organer. Men samtidig er det også for oss slik at vi treffer på et dilemma i forhold til partienes muligheter for å sikre representanter som man ønsker inn, og velgernes mulighet til innflytelse. Den balansen tror jeg langt på vei man har klart å finne i denne flertallsinnstillingen fra komiteen, selv om Senterpartiet nok kunne ha vurdert å gå enda lenger – vi vurderte det sterkt – med hensyn til begrensningen av forhåndskumuleringer. Men det er likevel en ganske kraftig avgrensning i forhold til det som har vært situasjonen tidligere, når flertallet nå går fra at det er partiene som fullt ut styrer forhåndskumuleringen, og til en begrensning, slik komiteflertallet legger opp til, i forhold til størrelsen på kommunestyrene. Senterpartiet slutter seg til det, og vil også her se på erfaringene framover.
Senterpartiet fremmer i dag to forslag, forslagene nr. 9 og 10. Forslag nr. 9 går på gjennomføring av nominasjonsmøter. Jeg deler Kristelig Folkeparti-representantens syn på nødvendigheten av å ha representativitet i forhold til ulike deler av et fylke når valglisten til fylkestingsvalg skal sammensettes. Men det er ingen tvil om at med den geografi vi har, og med de ulike størrelsene vi har på partiene, vil det å innlemme godtgjørelse til nominasjonsmøter i partistøtten komme til å skape betydelige skjevheter mellom de fylkene hvor det er dyrest å reise – jeg er selv representant fra et sånt fylke, Nordland, der det er svært kostbart å avholde et nominasjonsmøte – og de minste fylkene, med korte reiseavstander. Senterpartiet ønsker derfor å opprettholde dagens ordning, og fremmer på den bakgrunn forslag nr. 9.
Vi ønsker også å få gjennomført forsøk med lokalt fastsatt dato for kommunevalget, rett og slett for også å gi de kommuner som ønsker det, en mulighet til å ha sterkt fokus på lokale saker.
Avslutningsvis vil jeg komme med en kort stemmeforklaring. Senterpartiet vil selvsagt stemme for egne forslag, vi vil stemme mot alle mindretallsforslag, og vi vil stemme for innstillingen, med unntak av § 7-2 og § 11-12, altså det som går på slengere. I utgangspunktet ønsket også Senterpartiet å beholde ordningen med slengere, men jeg kjøper saksordførerens argumentasjon om at det kan være fornuftig å se på dette til høsten. Vi vil da også gå inn for å utsette det og komme tilbake til den saken.
Presidenten: Odd Roger Enoksen har tatt opp de forslag han refererte til.
Før vi går videre på talerlisten, skal Martin Engeset få ordet for å fremme et forslag.
Martin Engeset (H): Ved en inkurie, som det heter, kom jeg i skade for å omtale debatten og temaet om slengerordningen og dagens ordning og videreføring av denne uten å fremme et forslag, som visstnok skal være nødvendig ut fra sammenhengen. Forslaget, nr. 6, blir nå omdelt i salen, og det fremmes på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Martin Engeset har da tatt opp det forslag han refererte til.
Trine Skei Grande (V): Venstre kan vel med en viss rett kalle seg folkestyrets mor i Norge.
Vi vil også gjerne delta i debatten, sjøl om vi ikke er representert i komiteen. Derimot var vi representert i Valglovutvalget. Standpunktene her i salen kunne nok også være preget av sjølopplevde virkninger av et valgsystem.
Vi er tilfreds med at det skjer en oppgradering av valgloven, riktignok moderat, men det er noen skritt i positiv retning, slik vi ser det. Makttyngdepunktet forskyves i retning av velgerne, men uten å bikke over i forhold til partienes viktige rolle i det norske systemet.
Valgloven er viktig som grunnlag for et legitimt folkestyre. Reglene må være gode, og de må være teknisk ryddige, slik at det ikke i ettertid kan skapes tvil om at alt har gått riktig for seg. Vi husker det siste presidentvalget i USA, som viser betydningen av akkurat det.
Vi stiller oss bak de forslag som er kommet fra Regjeringa, og de forslag og merknader som regjeringspartiene står bak i innstillinga, med et lite unntak. Det tør være kjent at Venstre er et parti som har et avvikende syn på ett punkt, der vi ikke fikk støtte fra Regjeringa. Venstre mener at 16-åringer bør ha stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg, slik Venstre har hatt på programmet sitt i mange år, og som SV senere har tatt opp og fremmet forslag om i dag. 16-åringer i dag kan betraktelig mer om samfunnet rundt seg enn hva 18-åringer kunne den gangen stemmerettsalderen på 18 år ble innført. 16-åringer i dag er utsatt for en rekke valg for sin egen framtid som er ganske store, og som har store virkninger for dem senere i livet. 16-åringer kan i dag sitte i kommunale utvalg, men kan ikke stemme, og 18-åringer kan i dag bestemme hvem som skal ha skjenkebevilling på sprit – en ting som de selv ikke har muligheten til å bruke. Vi kommer til å stå sammen i arbeidet videre for å skape større forståelse for dette standpunktet, selv om vi ikke ser det mulig å stemme for det i dag.
Venstre mener også at kommuner burde ha anledning til å velge sin egen valgdag for på den måten å kunne fokusere mer på de lokale sakene, uten å bli forstyrret av rikspolitikere og andre agendaer. Men på dette området skjer det veldig mye, og jeg vil be statsråden om å kommentere det forslaget som er kommet fra Senterpartiet, om hvordan prosessene går på dette området.
Venstre vil uttrykke støtte til Regjeringas opprinnelige forslag og SVs merknad og forslag hva angår angrefrist. Vi mener det må være mulig å trekke tilbake en avgitt forhåndsstemme på valgdagen. De siste ukene på stand ved siste stortingsvalg bar preg av at vi nesten lurte på om vi skulle starte en underskriftskampanje for dette, for man fikk så mange henvendelser på stand om at man hadde endret standpunkt de siste dagene.
Vi uttrykker også støtte til Fremskrittspartiets merknad med hensyn til direkte valg på ordfører, men også støtte til en samlet komites merknad om behovet for en utredning av dette før det inntas i valgloven.
Mange gir uttrykk for at ulike grep i valgloven kan få flere velgere til urnene. Jeg tror at vi skal være forsiktig med å tro at det er her hovedutfordringen ligger. Viktigere er det hvordan velgerne oppfatter de folkevalgte organenes betydning og innflytelse. Det enkeltforslag fra Valglovutvalget som kunne hatt størst betydning i en slik retning, tror jeg er et flertallsforslag om å grunnlovfeste det kommunale sjølstyret. Derfor beklager jeg at ingen flere politikere og parti deler Venstres engasjement i den saken og fikk støtte fra de uavhengige representantene i utvalget. Vi håper at den utfordringen senere vil bli møtt med et mer åpent sinn.
Ellers er det mange som er bekymret over at folk ikke bryr seg. Den bekymringen deler jeg ikke. De store tallene bak valgdeltakelsen viser at det bare er 2–3 pst. som aldri stemmer, sjøl om det er mange som ikke stemmer ved hvert enkelt valg. Tallene fra siste valg viser at nedgangen i ungdommens stemmegivning faktisk har stoppet, og aldri før har folk vært så politisk aktive som de er i dag. Aldri før har vi hatt flere underskriftskampanjer, aldri før har vi hatt flere demonstrasjoner, og aldri før har vi hatt flere foreldreaksjoner. Jeg tror at lokaldemokratiet først og fremst er truet fra denne sal, med rettspolitikere som vil gjøre om lokaldemokratiet til et kobbel med advokater som springer og tilbyr borgerne sine tilbud via rettighetslovgivning laget i denne salen. Det er noe vi må kjempe for samlet.
Jeg vil avslutte med å si at vi kommer til å stemme for SVs forslag om angrefrist. Vi støtter også forslag nr. 6, som er lagt fram i dag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, om slengere.
Statsråd Erna Solberg: Jeg er glad for at Stortinget i dag behandler det som må kalles del én av en ny valglov. Det er deler av det forslaget som Regjeringen fremmet, som kommer til behandling senere. Men likevel bærer denne innstillingen preg av at man har fått tilslutning til det som kanskje er den viktigste rammen rundt og det nye elementet i forhold til valgloven, nemlig at man gjennomgående skal ha en større grad av personvalg ved alle typer valg. Her får man etter min mening økt innslag av personvalg gjennom endringer både i forhold til kommunevalg og fylkestingsvalg.
Jeg er enig med dem som sier at valgordningen i seg selv ikke er det viktigste for at flere skal stemme eller en garanti for et velfungerende demokrati, men det er en forutsetning at vi har en god valgordning som gjør at de preferanser som velgerne måtte ha både når det gjelder personer og politikk, kan få gjennomslag ved valget.
Den viktigste funksjon ved loven er rett og slett, ved siden av det praktiske, å gi legitimitet til folkevalgte organer. Jeg tror at i dagens situasjon er nettopp dette med å få større grad av personvalg, større muligheter for velgerne til å ha innflytelse på personene, en viktig del av det å gi folkevalgte organer mer legitimitet.
Så kan vi ta den store debatten om kommunal handlefrihet i en annen sammenheng. Jeg har bare lyst til å minne om to ting i forhold til det. Det ene er å gi handlingsrom, og det andre er et spørsmål om hvor mye penger man skal disponere over. Jeg vil bare si med referanse til debatten i forrige sak, at jeg har en følelse av at handlingsrommet og kommunenes evne til å fatte beslutninger ikke alltid er i tråd med ønskene til dem som vil gi mer penger.
La meg så kommentere noen av de enkelttingene som ligger der. Jeg er glad for, som sagt, at vi får mer personvalg også ved kommunevalg. Jeg er glad for at man har innskrenket partienes adgang til å forhåndskumulere kandidater, selv om det ikke går så langt som Regjeringen la opp til. Men det får vi ta med. Jeg og Regjeringen ser også at det er et behov for at vi kommer med forslag til noen endrede regler i forhold til Valglovutvalgets forslag, ved spesielt i de større byene hvor det er flere heltidspolitikere, å ha en noe større adgang til å forhåndskumulere enn det å bare sette grensen på to i alle typer kommuner.
Så er det tatt opp noen konkrete spørsmål i debatten. Jeg har lyst til å begynne med spørsmålet knyttet til forslag nr. 10, fra Odd Roger Enoksen på vegne av Senterpartiet. Det er i og for seg et spennende forslag, men det er ikke gjort et forarbeid fra departementet når det gjelder dette. Jeg er innstilt på – hvis Stortinget er enig i det – at vi fra departementets side kunne love å ta en grundig gjennomgang pro et contra knyttet til dette, og legge det frem for Stortinget f.eks. i forbindelse med budsjettet. Er det muligheter for praktisk å gjennomføre det, synes jeg det burde være en god løsning. For jeg synes at når man skal fatte såpass vidtgående nye vedtak, bør man ha gjort en grundig utredning – med erfaring fra at vi har vedtatt ting tidligere som i utgangspunktet har hørtes bra ut, kan det kanskje være god grunn til å gjøre det. Jeg er innstilt på at jeg f.eks. i budsjettet til høsten kan komme tilbake til en gjennomgang pro et contra, og hvordan man praktisk eventuelt kan gjennomføre dette slik at hele Stortinget får mulighet til å ta en gjennomgang og en beslutning knyttet til dette området.
Så til spørsmålet knyttet til Vardø. Jeg har lyst til å si at jeg mener at situasjonen knyttet til opplevelsene med Vardø gjør at vi har et behov for å gjennomgå lovverket og se på hva som skjer når en slik situasjon oppstår, spesielt hvis situasjonen skulle vare lenge. Jeg er i og for seg enig i at jeg ikke tror at lovregulering er den beste måten å løse denne typen utfordringer på, men det er nok behov for at vi har et svar på hvorledes rutinene er hvis det først skulle skje, og eventuelt hvilke konsekvenser det har. Fordi om situasjonen løste seg relativt raskt i Vardø, kan det oppstå slike situasjoner i fremtiden. Derfor er jeg innstilt på å følge opp komiteens merknader om å vurdere saken, og komme tilbake til Stortinget med resultatet av den vurderingen. Da kan man jo ta stilling til om man skal gjøre noe eller ikke gjøre noe på det tidspunktet man har fått en gjennomgang av hva som er mulige løsninger på denne typer saker.
For øvrig er det mange enkeltting som er tatt opp i innstillingen. Vi følger selvfølgelig opp de tingene som blir vedtatt, og de endringene som vedtas. Selv om det er gjort endringer i forhold til Regjeringens opplegg, mener jeg at vi i sum har fått igjennom det som er Regjeringens mål, nemlig en enklere valglov og mer innslag av personvalg. Så får vi ta til etterretning at det kanskje blir noen små endringer i forhold til Regjeringens opplegg. I helhet er vi også fornøyd med det som kommer ut.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ågot Valle (SV): Det er bra, ut fra det statsråden sa om Senterpartiets fornuftige forslag, at vi nå innfører en egen forsøkshjemmel i valgloven. Og det kan gi oss en mulighet til å drive slike forsøk. Det er altså fritt fram etter det vi vedtar i dag, å gjøre slike forsøk.
Jeg synes det er interessant at vi får slik solid støtte fra Venstre når det gjelder vårt forslag om nedsatt stemmerettsalder, og at det faktisk foregår en kamp i Regjeringa om det.
Vi ser det som en halv seier at forsøkshjemmel nå blir innført i valgloven, men flertallet vil altså ikke bruke den til å gjøre forsøk med nedsatt stemmerettsalder, stemmerett for 16-åringer, til tross for de gode erfaringene fra Tyskland, som jeg refererte til i innlegget mitt, og til tross for at NOVA-rapporten viser at det er en større andel av de unge som deltar i politisk aktivitet i dag, enn det det var i min generasjon. Jeg støtter virkelig det Trine Skei Grande sa om at dagens ungdom er oppegående politisk. Med andre ord, de har skaffet seg kunnskap, de har skaffet seg erfaringer, og de viser engasjement som kunne kommet lokaldemokratiet til gode.
Mitt spørsmål er: Hvorfor vil ikke statsråden være så dristig at hun kan åpne for forsøk – forsøk! – med nedsatt stemmerettsalder? Hvorfor er statsråden så redd for det? Og jeg vil ha noen andre forklaringer enn det som går på sammenhengen mellom myndighetsalder og stemmerettsalder. Hvorfor vil ikke statsråden åpne for forsøk?
Statsråd Erna Solberg: Det er vel ikke slik at man kan bestille andre forklaringer enn de forklaringene man faktisk har på hvorfor man ikke gjør noe. Det er i hovedsak myndighetsalderen som er begrunnelsen for at man fra Regjeringens side ikke har ønsket forsøk heller.
Det er slik at forsøk har vi fordi vi ønsker å utprøve noe som vi kanskje tror kan være en god ide, men hvis Regjeringen har tatt stilling til dette og vi ikke synes det er en god ide fordi vi mener at stemmerettsalderen burde henge sammen med myndighetsalderen, synes vi heller ikke det er behov for forsøk. Det er altså en realitetsstillingtagen til at vi ikke nødvendigvis trenger å utprøve ting vi ikke har som intensjon å gå videre med for å vedta nye reformer.
På dette området har Regjeringen hatt en diskusjon. Det er helt riktig at Venstre mener noe annet. La meg bare få lov til å si det slik: Jeg fikk plutselig stemmerett før jeg ble 18 – det ble vedtatt da.. Så senket man etter tre-fire måneder også myndighetsalderen fordi man mente at stemmerettsalderen og myndighetsalderen var det samme. Og jeg er ikke sikker på om jeg mener at min opplevelse da, nemlig å være i den gruppen som Venstres parlamentariske leder refererte til som kanskje å være mindre politisk aktiv eller ikke ha like god greie på politikk som det 16-åringer har i dag, stemmer. Min opplevelse var nok at den var rimelig godt forankret, den politiske debatten på den tiden, med ganske stor temperatur og i alle fall mye større partipolitisk engasjement den gangen enn det er nå.
Men det er ikke det som er grunnen. Det er ikke engasjementet eller muligheten for det. Det er rett og slett de oppgavene man har som folkevalgt, det henger etter min mening også sammen med at man skal være myndig, og at man har ansvar for de handlingene man gjør. Det er et paradoks at man altså skal kunne sitte og fatte ganske alvorlige og store beslutninger i en kommune, mens foreldrene fortsatt skal motta barnetrygd for en! Da synes jeg at det i alle fall burde henge sammen med, når ansvaret er gitt, at man også har myndighet til å påta seg det ansvaret og er blitt myndig i det norske samfunnets øyne.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
André Dahl (H): Det har ikke blitt og blir vel ikke heller full baluba i dag à la det vi kan forvente når partiene, ikke minst fylkesbenkene, skal krige om mandatfordeling og arealfaktor til høsten. Da er det vel grunn til å tro at de aller, aller fleste kommer til være seg selv nærmest – i demokratiets navn.
Når det gjelder lokallag i dag, er det i salen stort sett fred og fordragelighet og harmonisk enstemmighet, men ordningen med utjevningsmandater ved fylkestingsvalg har overlevd seg selv. Det ser heldigvis ut til å bli et flertall for å fjerne hele ordningen.
Når en enstemmig komite i innstillingen på side 10 uttaler at velgerne «må sikres reell mulighet til å påvirke hvem som skal representere partiet», synes jeg det er en logisk konsekvens at hele ordningen med utjevningsmandater fjernes, en ordning som f.eks. gjør at en kandidat A som stod på 59. plass på en valgliste, utelukkende på grunn av sovested om natten, tar plassen fra kandidat B, som kanskje stod på 7. plass på listen eller hadde kommet over sperregrensen for personstemmer. Dette hører rett og slett ikke hjemme i det personvalgsystemet vi så smått nå etablerer.
Komiteflertallets argumentasjon om behovet for lokalkunnskap og kontakt mellom kommunale myndigheter og fylkestinget er jeg helt enig i, men utjevningsordningen er definitivt ikke medisinen for det. Som medlem av fylkestinget i Akershus har jeg sett at det er lett å se hva hovedproblemet består i, nemlig at det overveiende flertallet av fylkespolitikere svært bekvemt nærmest er isolert fra brysom velgerkontakt, sammenlignet med f.eks. kommune- og stortingspolitikere.
Jeg skal for øvrig ikke sverge på at det ikke finnes noen av den typen politikere verken i dette huset eller i noen annen kommune, men denne mangelen på velgerkontakt antar jeg kan forklare hvorfor f.eks mitt eget fylke storkoser seg med innsigelsesinstituttet eller bevilger seg ikke helt ubeskjedne godtgjørelser eller studiereiser.
For øvrig er det også slik at en del fylker sysler med tanken om å slå seg sammen, med det resultat at antallet kommuner innenfor fylkesgrensene stiger betraktelig. Valgoppgjøret med bibehold av det jeg vil kalle anakronismen utjevningsmandat, kan her bli en ganske selsom affære. At Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti sikrer flertall for å fjerne hele ordningen, synes jeg er meget bra. Dette er en av de få tingene vi er uenige om.
Noe vi derimot er enige om, som ingen har sagt noe om, er at funksjonshemmede må sikres bedre tilgang til valglokalene ved at dette fastsettes i forskrift. Etter å ha sittet i valglokaler en del ganger og sett hvor høytidsstemte mange er når de kommer og skal stemme, skjønner man at selve valghandlingen for mange er en viktig bekreftelse på at man tilhører et fellesskap og tar del i dette. Den følelsen bør ikke bare være flertallet forunt, men også de som har ulike handikap. Det er ikke spesielt inkluderende å la noen stå nærmest borte i en krok, på røykehjørnet, på en skole for å stemme på grunn av sitt handikap, fordi det ikke er mulig å komme inn i lokalet med rullestol, samtidig som man ser at alle andre går forbi for å utøve sin borgerplikt og borgerrett.
Jet er derfor glad for at en enstemmig komite ønsker at tilgjengelighet til valglokaler skal fastsettes i form av forskrift, og at det bes om at partinavn også skal fremgå i form av blindeskrift på de ulike listeforslagene.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et spørsmål til statsråden i forbindelse med en komitemerknad på side 15 i innstillingen som dreier seg om aktivitetskrav og organisasjonsvirksomhet for registrerte politiske partier for å kunne opprettholde sin registrering. De fleste er jo kjent med at det i registeret over registrerte politiske partier er flere partier som har hatt relativt begrenset, hvis noen, aktivitet i en del år, altså partier som kanskje i ti år bare har stått på denne listen. Det betyr at hvis noen ikke vil ta det blodslitet det er å samle 5 000 tilhengere til et nytt politisk parti, og skaffe underskrifter for å kunne stille med lister både til stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg, kan faktisk en gjeng på syv stykker bare sende et brev til Notarius Publicus og si at de har holdt landsmøte i et slikt parti, som bare står på navnet. Det er en rettighet man har når man er et rikspolitisk registrert parti. De vil da melde at de er det nyvalgte sentralstyret, og at de vil endre navnet på partiet til et annet navn samt melde fra om adressen til partiet. Så sendes et brev fra Notarius Publicus til alle partier, hvor man spør om noen har innvendinger mot dette navnebyttet. Hvis ingen har det, og de som egentlig stod bak dette partiet, er borte, har flyttet eller ingen adresser er kjent, da vil Notarius Publicus, fordi ingen har protestert, godkjenne det nye partinavnet med det nye såkalte sentralstyret og den nye adressen. Denne gjengen har så skaffet seg et politisk parti og kan sette i gang å levere inn lister uten at dette er gjort etter vedtektene til dette partiet. Man gjør det altså ved et kupp eller for en kopp kaffe, for å bruke et uttrykk som har vært fremme i enkelte debatter.
Det er å omgå lovverket, omgå gjeldende krav, og få gratis den fordelen uten at noen kontrollerer. Det er ingen som kontrollerer dette i dag. Det er altså en enstemmig komite som ber Regjeringen vurdere et krav om en viss aktivitet, mer enn det som ligger i de forslag til lovendringer som kommer fra Valglovutvalget, og organisasjonsvirksomhet, eventuelt at man passer på at det er vedtektene som følges av disse partiene. Hvis dette ikke skjer etter noen år, strykes hele dette partiet fra denne listen over registrerte partier. En enstemmig komite ber Regjeringen vurdere denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget med resultatet.
Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om når vi kan forvente at hun kommer tilbake med eventuelle forslag til en innstramming på dette området, og når vi kan forvente en mulig ordning som gjør at man fjerner «døde» partier fra listen, og særlig om det kan komme før neste stortingsvalg.
Statsråd Erna Solberg: Jeg er helt sikker på at vi kan komme tilbake med dette før neste stortingsvalg. Jeg tør ikke her og nå love hvor raskt vi kan komme tilbake med forslag om endringer. Det er litt avhengig av hva vi ser for oss som mulige endringer, og hvordan det skal gjøres. Men det jeg kan love, er at vi i løpet av høsten, før man er ferdig med behandlingen av neste del av valgloven, ganske raskt kan komme tilbake med en temposkisse til kontroll- og konstitusjonskomiteen over hva vi ser for oss av mulige endringer som kan gjøres, og når vi eventuelt kan komme tilbake igjen til det.
Jeg er litt redd for nå å binde meg til et tidspunkt, for jeg har ikke i dag oversikten over hvilke endringer dette krever i andre lover og regler. Det vil det jo også ta litt tid før vi kan få oversikten over, men det skulle være fullt mulig at man relativt raskt i høst, når Stortinget er samlet igjen, i en eller annen form kan få informert kontroll- og konstitusjonskomiteen om tempoet i det videre arbeidet med dette.
Rigmor Andersen Eide (KrF): Siden jeg fikk litt for kort tid i innlegget mitt i sted, vil jeg nå nevne en sak som er viktig for Kristelig Folkeparti, nemlig forhåndsstemmegivningen. Spesielt er det viktig å sikre de velgerne som har behov for hjelp i valglokalene. Det har tidligere vært nevnt funksjonshemmede av forskjellig art. Det er viktig. Så er det viktig at de som kommer til valglokalet, ikke blir utsatt for innflytelse eller kontroll av velgerens handling. Derfor er det flott at vi får vedtatt et lovforslag nå som går på at det må være minimum to personer ved forhåndsstemmegivning. Særlig gjelder dette landpostbudet som har en spesiell posisjon i forhold til velgerne de oppsøker. Det er derfor positivt at loven endres slik at det blir påkrevd at det skal være to til stede når stemmeseddel mottas hjemme hos velger, på institusjoner eller andre steder der valgstyret har bestemt at det skal foregå stemmegivning.
Så vil jeg si til slutt at Kristelig Folkeparti håper at de forenklingene som nå skjer i valgloven, vil medføre forbedringer når det gjelder en mer rettferdig valgordning, at velgerne får den innflytelsen som vi ønsker, og at valgdeltakelsen dermed vil øke.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 526)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt
fram 10 forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Martin Engeset
på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Kjell Engebretsen på vegne
av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 3 og 4, fra Henrik Rød på vegne
av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 5 og 8, fra Ågot Valle på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 6, fra Martin Engeset på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 7, fra Kjell Engebretsen på vegne
av kontroll- og konstitusjonskomiteen
forslagene nr. 9 og 10, fra Odd Roger Enoksen på vegne
av Senterpartiet.
Presidenten tar først opp forslag
nr. 10, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge til rette for forsøk med lokalt fastsatt dato
for kommunevalget. Forsøkene må innebære
at kommunestyret selv kan fastsette dato for lokalvalg
innenfor en avgrenset tidsperiode.»
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget at gjøre slike vedtak:
A.
Lov
om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
Kapittel 1 Lovens formål og virkeområde
1-1 Lovens
formål
Formålet med loven er å legge
forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige
valg skal kunne velge sine representanter til fylkesting
og kommunestyrer.
1-2 Lovens
virkeområde
(1) Denne loven gjelder ved
a) (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
b) valg av representanter til fylkesting og
c) valg av representanter til kommunestyrer.
(2) Det fremgår av det enkelte kapittel eller
den enkelte bestemmelse hvilket virkeområde
reglene har.
Kapittel 2 Stemmerett og manntall
2-1 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
2-2 Stemmerett
ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:
a) vedkommende vil ha fylt 18 år
innen utgangen av valgåret,
b) vedkommende har ikke mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53
og
c) vedkommende er, eller har noen gang
vært, folkeregisterført som bosatt
i Norge.
Ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet
og deres husstand har stemmerett uavhengig av
vilkåret i bokstav c.
(2) I tillegg har personer som ikke
er norske statsborgere, men som for øvrig fyller
vilkårene i første ledd, stemmerett
dersom de
a) har stått innført
i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre
siste årene før valgdagen, eller
b) er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført
som bosatt i Norge senest 31. mai i valgåret.
(3) For å utøve
stemmeretten må velgeren være innført
i manntallet i en kommune på valgdagen.
Presidenten: Til første ledd
bokstav a) foreligger et avvikende forslag fra
Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I valgloven
skal følgende bestemmelser lyde:
§ 2-2 første
ledd:
(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
har norske statsborgere som oppfyller følgende
vilkår: a) vedkommende vil ha fylt 16 år innen utgangen
av valgåret,»
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.49.35.)Videre var innstillet:
2-3 Valgstyrets
ansvar for å føre manntall
(1) Valgstyret er ansvarlig
for at det blir ført et manntall over alle personer
med stemmerett i kommunen.
(2) Valgstyret fører et felles manntall
for fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.
2-4 I hvilke
kommuner velgerne skal manntallsføres
(1) Stemmeberettigede som er registrert
med bostedsadresse i Norge,
skal føres inn i manntallet i den kommunen der de var folkeregisterført
som bosatt den 31. mai i valgåret.
(2) Stemmeberettigede på Svalbard
og Jan Mayen skal manntallsføres i den kommunen der de
sist var folkeregisterført som bosatt.
(3) Stemmeberettigede som er bosatt
utenfor Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen
der de sist var folkeregisterført som bosatt. Utenlandsboende
som ikke har vært folkeregisterført
som bosatt i Norge noen gang i løpet
av de 10 siste år før valgdagen, må likevel søke
valgstyret om å bli innført i manntallet. Søknaden må inneholde
forsikring om at vedkommende fortsatt er norsk
statsborger.
(4) Utenlandsboende som er ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet
og deres husstand, skal manntallsføres i den
kommunen der de sist var registrert som bosatt. Manntallsføringen
skjer uavhengig av utenlandsoppholdets lengde. Dersom de ikke noen
gang har vært folkeregisterført som bosatt
i Norge, skal de manntallsføres i Oslo kommune.
2-5 Folkeregistermyndighetens
ansvar
Folkeregistermyndigheten skal på hensiktsmessig måte
stille til disposisjon for valgmyndighetene opplysninger om hvem
som skal innføres i manntallet i kommunen.
2-6 Utlegging
av manntallet til offentlig ettersyn
(1) Valgstyret skal legge manntallet ut til
offentlig ettersyn så snart det lar seg gjøre.
Manntallet skal ligge ute til og med valgdagen.
(2) Valgstyret kunngjør tid og sted
for utleggingen og opplyser også om adgangen
til og fremgangsmåten for å kreve feil rettet.
2-7 Krav
om retting. Oppdatering
(1) Den som mener at vedkommende
selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller
utelatt fra manntallet i kommunen, kan kreve at valgstyret retter
opp feilen.
(2) Kravet skal være skriftlig
og begrunnet.
(3) Valgstyret kan oppdatere manntallet så lenge
det er praktisk mulig.
§ 2-8 Underretning om
endringer i manntallet
Valgstyret skal snarest sende melding til den
som berøres av oppdateringer i manntallet som er foretatt
på grunnlag av søknad om innføring,
krav om retting eller at valgstyret er blitt oppmerksom
på feil.
2-9 Forskrift
Departementet kan i forskrift gi
bestemmelser om
Kapittel 3 Valgbarhet. Plikt til å ta imot
valg
3-1 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
3-2 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
3-3 Valgbarhet
ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Valgbar til fylkestinget og pliktig til å ta
imot valg er alle som har stemmerett ved valget og som
står innført i folkeregisteret som bosatt
i en av kommunene i fylket på valgdagen, og som ikke
er utelukket eller fritatt.
(2) Valgbar til kommunestyret og pliktig til å ta
imot valg er alle som har stemmerett ved valget og som
står innført i folkeregisteret som bosatt
i kommunen på valgdagen, og som ikke er utelukket eller
fritatt.
(3) Utelukket fra valg til fylkestinget eller
kommunestyret er:
(4) I fylkeskommuner eller kommuner
som har parlamentarisk styreform, er ansatte i sekretariatet til
rådet som har fått myndighet delegert fra rådet, ikke
valgbare.
(5) Om en person skal utelukkes fra valg avhenger
av om vedkommende innehar stillingen når fylkestinget eller
kommunestyret trer i funksjon.
Presidenten: Til § 3-3 tredje
ledd bokstav b) og ny bokstav c) foreligger
et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I valgloven
skal følgende bestemmelser lyde:
§ 3-3 tredje ledd
bokstav b:
b) den som i vedkommende
kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller
dennes stedfortreder, leder av forvaltningsgren, virksomhetsleder
med budsjett- og personalansvar, sekretær for kommunestyret eller
fylkestinget, ansvarlig for regnskapsfunksjonen, eller
ansvarlig for revisjonen.
§ 3-3 (3) ny bokstav c:
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.50.27.)Videre var innstillet:
3-4 Rett
til å kreve fritak fra fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Rett til å kreve seg fritatt fra
valg til fylkesting eller kommunestyre
har
a) den som har gjort tjeneste som medlem
av henholdsvis fylkestinget eller kommunestyret de siste fire år,
b) den som har rett til fritak etter andre
lover,
c) den som er ført opp som kandidat på et
listeforslag som er satt frem av noen andre
enn et registrert politisk parti vedkommende
er medlem av, og
d) den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet
vil kunne skjøtte sine plikter i vervet.
(2) Kandidater som er satt opp på listeforslag
må søke om fritak innen den
frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers
tapes retten til å strykes fra listeforslaget.
Den som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope
seg retten til fritak fra å stå på liste,
kan ikke påberope seg dette forhold som fritaksgrunn etter å ha blitt
valgt.
(3) En valgt representant eller vararepresentant
som ikke plikter å motta valget, må sende
skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen
tre dager etter å ha mottatt melding om valget.
Ellers anses valget mottatt.
Kapittel 4 Valgorganene
4-1 Valgstyret
I hver kommune skal det være
et valgstyre som velges av kommunestyret selv.
4-2 Stemmestyrer
Foregår stemmegivningen på flere
steder i kommunen, skal et stemmestyre
med minst tre medlemmer administrere
stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere
oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret.
4-3 Fylkesvalgstyret
I hvert fylke skal det ved stortingsvalg og
fylkestingsvalg være et fylkesvalgstyre som velges
av fylkestinget selv.
4-4 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
Kapittel 5 Registrering av politiske partier
5-1 Registreringsmyndigheten.
Virkninger av registreringen
(1) Et politisk parti som oppfyller vilkårene
i § 5-2, kan søke om registrering av
partinavnet i Partiregisteret som føres av Registerenheten
i Brønnøysund.
(2) Før partiet kan bli
registrert i Partiregisteret, må det
registreres i Enhetsregisteret og tildeles et eget organisasjonsnummer,
jf. enhetsregisterloven § 5. Når partiet er
registrert i Enhetsregisteret legges de opplysninger som
der er registrert, til grunn for Partiregisteret.
(3) Registrering i Partiregisteret innebærer
at partiet får enerett til å stille
valglister under det registrerte navnet.
5-2 Vilkår
for registrering av partinavn i Partiregisteret
(1) For at et partinavn skal kunne bli registrert
i Partiregisteret, må det ikke kunne forveksles
med navnet på
Når særlige grunner foreligger,
kan registreringsmyndigheten også ellers nekte å registrere
partinavn.
(2) Sammen med søknaden
skal partiet legge ved følgende dokumentasjon:
a) stiftelsesprotokoll for partiet,
b) opplysning om hvem som er valgt til
medlemmer i partiets hovedstyre og som har fullmakt til å representere
partiet sentralt i saker etter denne
loven,
c) vedtekt som fastsetter hvilket organ i partiet
som velger hovedstyre og
d) erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett ved
stortingsvalg, om at de ønsker partinavnet registrert.
Den som avgir erklæring, må ha nådd stemmerettsalderen
innen utløpet av det kalenderår
søknaden fremsettes. Settes søknaden
frem mindre enn ett år før et valg,
er det tilstrekkelig at stemmerettsalderen er nådd innen
utløpet av valgåret. Av erklæringen skal
fremgå navnet, fødselsdatoen og adressen til den som
har avgitt den. Erklæringen skal være
egenhendig underskrevet og datert av den som har avgitt den. Ingen
erklæring skal være mer enn ett år
eldre enn søknaden.
(3) Søknaden må ha
blitt journalført hos registreringsmyndigheten innen
2. januar i valgåret, for at registreringen skal kunne
få virkning ved valget.
5-3 Endring
av registrert partinavn. Sammenslåing av partier under nytt navn
(1) Et registrert politisk
parti kan søke om å få endre det
registrerte partinavnet. Bestemmelsene i § 5-2 gjelder tilsvarende.
Til erstatning for stiftelsesprotokoll skal det legges ved protokoll
fra det møtet hvor det ble vedtatt å endre
navnet på partiet. Hvis partiet fikk minst 500
stemmer i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele
landet ved siste stortingsvalg, gjelder ikke vilkårene
i § 5-2 annet ledd bokstav d.
(2) Hvis to eller flere registrerte
partier slår seg sammen og søker registrering
under et nytt navn, anses det for søknad om navneendring.
Til erstatning for stiftelsesprotokoll skal det legges ved protokoll
fra det møtet hvor det ble vedtatt å slå partiene
sammen og søke registrering under et nytt navn.
Hvis ett av partiene fikk minst 500 stemmer
i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele landet
ved siste stortingsvalg, gjelder ikke vilkårene
i § 5-2 annet ledd bokstav d.
5-4 Avregistrering.
Når et partinavn blir fritt
(1) Virkningen av registreringen opphører
og partinavnet blir fritt når partiet ikke
har stilt liste i noe valgdistrikt ved to påfølgende
stortingsvalg. Partinavnet skal da strykes fra Partiregisteret.
(2) Det samme gjelder fire år etter
at partiet er oppløst eller har skiftet
navn.
5-5 Opplysning
om hvem som sitter i partiets hovedstyre
(1) Registrerte partier skal ved
endring av tidligere registrerte opplysninger, sende melding
til Registerenheten i Brønnøysund
om hvem som er medlemmer av partiets hovedstyre.
(2) Partiene skal innen
2. januar i valgåret sende inn oppdaterte opplysninger eller
bekreftelse på de opplysninger som er registrert
i Enhetsregisteret, om hvem som er medlemmer i partiets hovedstyre
med virkning for valget. Registreringsmyndigheten skal i god tid
innen fristen informere partiene om
de opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret.
5-6 Kunngjøring
av vedtak
Registreringsmyndigheten skal kunngjøre
vedtak om registrering av nye partinavn eller sletting
av navn fra Partiregisteret.
5-7 Klage
(1) Registreringsmyndighetens vedtak etter
denne lov kan påklages til en nemnd oppnevnt av departementet. Fristen
for klage er tre uker. Nemndas vedtak kan bringes inn for domstolene.
Søksmål må i tilfelle reises innen
to uker fra det tidspunktet melding om nemndas vedtak med opplysning
om søksmålsfristen kom frem til vedkommende part.
En rettsavgjørelse har bare virkning for et forestående
valg dersom den er rettskraftig senest 31. mars i valgåret.
(2) Nemndas vedtak i klagesaker skal kunngjøres.
5-8 Forskrift
Departementet kan i forskrift gi
utfyllende bestemmelser om registreringsordningen og om registreringsmyndighetens
og klagenemndas virksomhet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil her ta opp
forslag nr. 9, fra Senterpartiet, til nytt kapittel 6:
«Forslag
til nytt kapittel om nominasjon. Er identisk med § 18–§ 23
i gjeldende valglov. Som følge av forslaget forskyves nummereringen
av de påfølgende kapitler og paragrafer tilsvarende.
Kapittel 6 Nominasjon
§ 6-1 Når et parti som er
registrert etter § 5-1 og § 5-2
holder møte for å nominere kandidater
til Stortinget eller fylkesting i samsvar med reglene
i dette avsnitt, har de valgte utsendingene som deltar i møtet krav
på skyss- og kostgodtgjørelse av statskassen etter regulativet
for reiser innenlands for statens regning.
Tilsidesettelse av lovens regler bevirker ikke
i noe tilfelle at nominasjonen er ugyldig.
§ 6-2 Nominasjonsmøte for
fylket sammenkalles av styret for partiets organisasjon i fylket eller – om
slik organisasjon ikke finnes – av partiets hovedstyre.
Styret sørger for at valg på utsendinger fra kommunene
i fylket, jfr. § 6-4, kan bli holdt i tide, og for at utsendingene
underrettes om tid og sted for nominasjonsmøtet.
På de møter som omhandles
i § 6-4 kan det holdes avstemning over hvilke personer
deltakerne ønsker oppført på partiets
forslag til valgliste, og i hvilken rekkefølge de ønskes
oppført.
Blir det holdt slik avstemning, skal møtelederen snarest
mulig, og i god tid før nominasjonsmøtet holdes,
sende underretning om avstemningen til styret for partiets fylkesorganisasjon eller – hvis
partiet ikke har fylkesorganisasjon – partiets
hovedstyre. Styret setter opp en oversikt over utfallet av disse
avstemningene, og sørger for at oversikten blir lagt frem
på nominasjonsmøtet.
Nominasjonsmøtet holdes på et
passende sted som fastsettes av styret. Møtet består
av de utsendingene som er valgt fra kommunene i fylket, jfr. § 6-3, § 6-4 og § 6-5.
Leder og sekretær for partiets
organisasjon i fylket eller – hvis slik organisasjon ikke
finnes – partiets hovedstyre kan delta i forhandlingene
med tale- og forslagsrett. De har ikke stemmerett, med
mindre de er valgt som utsendinger fra en kommune. Møtet
holdes for åpne dører, dersom utsendingene
vedtar dette.
To eller flere partiers nominasjonsmøter
kan etter forslag fra vedkommende partistyrer vedta å holde
et felles nominasjonsmøte. Dersom et nominasjonsmøte må utsettes
av denne grunn, får deltakerne ikke kostgodtgjørelse
fra statskassen for den tiden som medgår pga. utsettelsen.
Heller ikke får utsendingene skyssgodtgjørelse
for reiser som måtte skyldes utsettelsen.
Det skal føres bok over nominasjonsmøtets
forhandlinger. I boken innføres navnene på dem
som deltar i møtet, sammen med de beslutninger som treffes på møtet,
med stemmetall.
Utsendingenes fullmakter, jfr. § 6-4,
skal fremlegges på nominasjonsmøtet. Fullmaktene
i original skal sammen med utskrift av møteboken
sendes fylkesmannen.
Den nominasjonen som foretas av nominasjonsmøtet
er endelig, med mindre den i samsvar med partiets vedtekter
forelegges partiets stemmeberettigede medlemmer i fylket til uravstemning.
I så fall er resultatet av uravstemningen
partiets endelige nominasjon i fylket.
Styret for partiets fylkesorganisasjon eller – hvis slik
organisasjon ikke finnes – partiets hovedstyre
skal gi fylkesmannen underretning om uravstemningen og utfallet
av denne.
§ 6-3 Antall utsendinger fra en kommune
til et partis nominasjonsmøte beregnes ved stortingsvalg
på grunnlag av partiets stemmetall i kommunen ved sist foregående
stortingsvalg, og ved fylkestingsvalg på grunnlag av partiets
stemmetall i kommunen ved sist foregående fylkestingsvalg,
på følgende måte:
For 20-150 stemmer: 1 utsending.
For overskytende antall inntil 1.900: 1 utsending for
hvert påbegynt 250.
For overskytende antall inntil 7.900: 1 utsending for
hvert påbegynt 400.
For ytterligere overskytende antall: 1 utsending
for hvert påbegynt 700.
Dersom det ble avgitt vesentlig færre
stemmer enn vanlig i en kommune ved det sist foregående
valg, kan fylkesmannen bestemme at antall utsendinger
skal beregnes på grunnlag av avgitte stemmer ved det nest foregående
valg.
Dersom en kommune er blitt delt eller noen
del av dens område overført til en annen kommune etter
det sist foregående valg, bestemmer fylkesmannen hvordan
antall utsendinger fra kommunen, beregnet etter reglene
i første, eventuelt annet ledd, skal fordeles
på de berørte kommuner. Vedkommende partiorganisasjon
skal ha anledning til å uttale seg før fylkesmannen tar
sin avgjørelse.
§ 6-4. Utsendingene til nominasjonsmøtet
velges på partimøte, som kan holdes på ett eller
flere steder i kommunen. Partimøte skal med minst 8 dagers
frist – bekjentgjøringsdagen og møtedagen
iberegnet – gjøres alminnelig kjent for partiets
medlemmer i kommunen. Rett til å møte
og å stemme har de medlemmer av partiet som er
bosatt i kommunen og har stemmerett ved valget. I partiets
vedtekter kan det likevel bestemmes at bare
medlemmer av partiets representantskap i kommunen skal ha møterett
og stemmerett. Møtet holdes for åpne
dører dersom de stemmeberettigede deltakere vedtar det. Bare
personer som antas å ha stemmerett i kommunen ved valget
kan velges som utsendinger til nominasjonsmøtet. For øvrig
bestemmer vedkommende partiorganisasjoner hvordan møtene
skal ordnes og ledes.
Det utferdiges skriftlig fullmakt for de valgte
utsendingene. Fullmaktene skal inneholde opplysning
om hvordan og når møtet er gjort kjent for partiets
medlemmer. For øvrig må fullmaktene inneholde
de opplysninger som er nødvendige for at det skal kunne
ses at lovens forskrifter er fulgt. Fullmaktene underskrives av
møtelederen og to av deltakerne.
Holdes møte til valg av
utsendinger på flere steder i kommunen, skal fullmakten
underskrives av lederne for samtlige møter.
Når det foretas avstemning over de
personer partimøtets deltakere ønsker
oppført på forslaget til valgliste, og i hvilken
rekkefølge de ønskes oppført, jfr. § 6-2
annet ledd, skal en i møteboken føre
inn antall deltakere på partimøtet, navnene på dem
som ønskes oppført på listeforslaget,
og antall avgitte stemmer. Bekreftet utskrift av det bokførte
skal straks sendes styret for partiets fylkesorganisasjon eller – hvis
partiet ikke har fylkesorganisasjon – partiets
hovedstyre. Dersom det ikke er holdt partimøte
i en kommune, eller partimøtet ikke
er holdt i samsvar med lovens bestemmelser, eller de valgte
utsendinger ikke møter på nominasjonsmøtet,
har likevel de utsendinger som møter krav på skyss-
og kostgodtgjørelse, med mindre den begåtte feil
skyldes det partiorganet som etter § 6-2 første
ledd skulle sammenkalle nominasjonsmøtet.
§ 6-5 Dersom et parti som ikke
stilte liste ved det sist foregående valg, holder nominasjonsmøte
i fylket, har utsendingene krav på skyss- og kostgodtgjørelse etter
reglene i denne loven dersom de er valgt i samsvar med reglene i § 6-4.
Det er et vilkår at utsendingenes antall ikke
vesentlig overskrider det antall partiet skulle hatt etter § 6-3,
når en legger til grunn det stemmetall partiet
oppnår ved det valg nominasjonen gjelder. Utsendingene
har rett til godtgjørelse selv om deres fordeling
på kommunene ikke samsvarer med lovens regler,
forutsatt at det finnes antakelig at partiorganisasjonen
har handlet etter beste skjønn.
§ 6-6 Dersom et registrert
parti ved det sist foregående valg
stilte liste sammen med velgere som organisasjonsmessig ikke
representerer noe slikt parti, regnes alle stemmer som
er avgitt til denne listen til det registrerte partiet.
Dersom to eller flere registrerte
partier stilte fellesliste ved det sist foregående
valg, beregnes antall utsendinger for partiene
under ett og fordeles særskilt for hver kommune. Skulle
partiene i en kommune ha færre utsendinger
enn antall partier som deltok i felleslisten, får
de likevel en utsending hver. Kan partiorganisasjonene ikke
bli enige om fordelingen, avgjør fylkesmannen saken, etter
at partiene har fått anledning til å uttale seg.
Bestemmelsene i første og
annet ledd gjelder tilsvarende dersom to eller flere registrerte
partier ved det sist foregående valg har stilt
fellesliste sammen med velgere som organisasjonsmessig ikke
representerer noe parti.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble mot
6 stemmer ikke bifalt.Videre var innstillet:
Kapittel 6 Krav til og behandling av listeforslag
6-1 Krav
til listeforslaget
(1) Fristen for innlevering av listeforslag
er 31. mars i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert
når det er kommet inn til kommunen ved kommunestyrevalg
og til fylkeskommunen ved fylkestingsvalg. Samme parti eller gruppe
kan bare stille én liste i hvert valgdistrikt.
(2) Listeforslaget må oppfylle følgende
vilkår:
a) Det må angi hvilket valg
det gjelder.
b) Det må ha en overskrift som angir det parti eller
den gruppe som har fremsatt forslaget. Hvis listeforslaget er satt
frem av et registrert politisk parti, skal overskriften være
enslydende med partiets registrerte navn. Overskriften må ellers ikke
kunne forveksles med navnet på et registrert
politisk parti, registrert samepolitisk enhet eller
med overskriften på andre listeforslag i valgdistriktet.
c) Det må angi hvilke kandidater som stiller til
valg på listen. Kandidatene må ikke være
felles med kandidater på andre listeforslag som
gjelder samme valg i samme valgdistrikt. Antallet kandidater skal
oppfylle kravene i § 6-2. Kandidatene skal være
oppført med fornavn, etternavn og fødselsår.
Opplysning om kandidatenes stilling eller
bosted kan påføres. Dette skal gjøres
hvis det er nødvendig for å unngå forveksling av
kandidatene på listen.
d) Listeforslaget må være underskrevet
av et visst antall personer, jf. § 6-3.
e) Det må inneholde navn på en tillitsvalgt
og en vararepresentant blant dem som har skrevet under på listeforslaget.
Disse skal ha myndighet til å forhandle med fylkesvalgstyret eller
valgstyret om endringer på listeforslaget. Det bør også angis
navn på et visst antall personer blant dem som har underskrevet
på listeforslaget, som skal fungere som tillitsutvalg med myndighet
til å trekke listeforslaget tilbake.
(3) Listeforslaget må ha vedlegg som
nevnt i § 6-4.
4.
(4) Listeforslaget skal ikke inneholde
annen type informasjon til velgerne enn det som fremgår
av denne paragrafen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
6-2 Antall
kandidatnavn på listeforslaget
(1) (forbeholdes regler
om stortingsvalg)
(2) Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
skal listeforslaget være utfylt i rekkefølge
med minimum sju kandidater. Forslaget kan maksimalt inneholde et
antall kandidatnavn som tilsvarer det antall representanter som skal
velges til fylkestinget eller kommunestyret, med et tillegg
av inntil seks andre navn.
(3) Ved kommunestyrevalg kan et visst antall
av de øverste kandidatene på listeforslaget
gis et stemmetillegg. Kandidatene får i så fall
et tillegg i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 prosent
av det totale antall stemmer listen mottar ved valget. Avhengig
av det antall kommunestyremedlemmer som skal velges, kan forslagsstillerne
gi stemmetillegg til følgende antall kandidater:
11-23 medlemmer: inntil 4
25-53 medlemmer: inntil 6
55 medlemmer eller flere: inntil
10
Disse kandidatnavnene skal stå først
på listeforslaget og med uthevet skrift.
Presidenten: Til § 6-2 tredje
ledd foreligger et avvikende
forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 6-2
tredje ledd:
(3) Ved kommunestyrevalg kan forslagsstillerne
gi kandidater på listeforslaget et tillegg i sitt personlige stemmetall
som tilsvarer 25 % av det totale antall stemmer listen
mottar ved valget. Disse kandidatnavnene skal stå først
på listeforslaget og med uthevet skrift.»
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 6-2
første og annet ledd bifaltes enstemmig.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 6-2
tredje ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes
komiteens innstilling med 62 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.51.46.)Videre var innstillet:
6-3 Antall
underskrifter på listeforslaget
(1) For partier registrert
i Partiregisteret som ved forrige stortingsvalg fikk en
oppslutning på minst 500 stemmer i ett fylke eller
minst 5 000 stemmer i hele landet, er det tilstrekkelig
at listeforslaget er underskrevet av minst to av styremedlemmene
i partiets lokalavdeling i det fylket eller den kommunen
listen gjelder. Det samme gjelder for partier som er blitt
registrert i Partiregisteret etter forrige
stortingsvalg. Underskriverne må ha stemmerett i valgdistriktet.
Hvis et registrert politisk parti stiller listeforslag
sammen med en uregistrert gruppe, gjelder likevel bestemmelsene
i annet ledd.
(2) For øvrige forslagsstillere gjelder
følgende regler:
a) Ved fylkestingsvalg skal listeforslaget være
underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket ved det
aktuelle valget.
b) Ved kommunestyrevalg skal listeforslaget være
underskrevet av et antall personer med stemmerett i kommunen som
tilsvarer 2 prosent av antall stemmeberettigede innbyggere ved siste
kommunestyrevalg. Listeforslaget skal likevel som et minimum
være underskrevet av like mange stemmeberettigede
personer i kommunen som det skal velges medlemmer til kommunestyret.
Underskrift fra 300 personer er i alle tilfeller tilstrekkelig.
6-4 Vedlegg
til listeforslaget
Listeforslaget skal ha følgende vedlegg:
a) En oversikt over kandidatenes fødselsdato.
b) En oversikt over fødselsdato og bostedsadresse
til dem som har underskrevet på listeforslaget.
c) Dersom en kandidat til fylkestingsvalg eller
kommunestyrevalg ikke er innført i folkeregisteret
som bosatt i fylket eller i kommunen når
listeforslaget innleveres, må det ligge ved en erklæring
fra kandidaten om at vedkommende vil være valgbar på valgdagen.
d) Dersom en kandidat til fylkestingsvalg eller
kommunestyrevalg ikke er valgbar på grunn av
sin stilling, må det legges ved en erklæring fra
kandidaten om at vedkommende vil ha fratrådt stillingen
når fylkestinget eller kommunestyret trer i funksjon.
6-5 Tilbakekalling
av listeforslaget
Innlevert listeforslag kan kalles tilbake av
tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være
innlevert senest 20. april i valgåret.
6-6 Valgmyndighetenes
behandling av listeforslagene
(1) Listeforslagene skal legges ut til ettersyn etter hvert
som de kommer inn.
(2) Vedkommende valgmyndighet avgjør
innen 1. juni i valgåret
om forslag til valglister og tilbakekallinger av listeforslag kan
godkjennes.
(3) Dersom et listeforslag ved innleveringen ikke
oppfyller lovens krav, skal valgmyndighetene gjennom forhandlinger
med listeforslagets tillitsvalgte forsøke å bringe
forslaget i samsvar med loven. Det samme gjelder erklæring
om tilbakekalling av listeforslag.
(4) Valgmyndighetene skal underrette samtlige
kandidater på listeforslagene om at de er satt opp på listeforslag
og opplyse om adgangen til å søke
om fritak. En underskriver eller en kandidat som står
på flere listeforslag for samme valg, skal gis pålegg
om å melde fra innen en bestemt frist
hvilket forslag vedkommende vil stå på. Ellers
settes vedkommende opp på det listeforslaget som ble innlevert
først.
6-7 Offentliggjøring
av godkjente valglister
Når listeforslagene er godkjent, skal
valgmyndighetene legge de offisielle valglistene ut til gjennomsyn.
Valgmyndighetene kunngjør overskriftene på de
godkjente valglistene og opplyser om hvor de er lagt ut.
6-8 Klage
Klage med krav om endring av valgstyrets eller
fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller
forkaste et listeforslag, må fremsettes innen
sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene
på de godkjente valglistene. Dersom klagen er begrunnet
i at enerett til partinavn er krenket, har også et
registrert politisk parti klagerett. For øvrig
gjelder bestemmelsene om klage i kapittel 13.
6-9 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om
behandlingen av listeforslagene.
Kapittel 7 Stemmesedler. Velgernes adgang
til å endre på stemmesedler
7-1 Trykking
av stemmesedler
(1) Ved fylkestingsvalg sørger fylkesvalgstyret
for at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente
valglister i fylket før forhåndsstemmegivningen
starter innenriks.
(2) Ved kommunestyrevalg sørger valgstyret
for at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente
valglister i kommunen før forhåndsstemmegivningen
starter innenriks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
7-2 Endringer
på stemmeseddelen
(1) Velgeren kan ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette
gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn.
(2) Ved kommunestyrevalg kan velgeren føre
opp én gang inntil så mange kandidatnavn fra andre
valglister som svarer til en fjerdedel av det antall representanter som
skal velges, avrundet nedover til nærmeste hele
tall. I kommuner hvor kommunestyret har 19 eller færre
representanter, kan det likevel føres opp inntil
5 navn. Dette gjøres ved markering på stemmeseddelen
i samsvar med den anvisningen som trykkes på stemmeseddelen. Ved
retting på stemmeseddelen som nevnt, mottar den aktuelle
kandidaten én personstemme, mens én av listestemmene
til den listen velgeren har stemt på, overføres til
den listen vedkommende kandidat er ført opp på.
(3) Andre endringer på stemmeseddelen
teller ikke med ved kandidatkåringen.
Presidenten: Her foreligger
det tre avvikende forslag.
Det er forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet,
til annet ledd. Forslaget lyder:
«I valgloven
skal følgende bestemmelse
lyde:
§ 7-2 annet ledd skal lyde:
(2) Andre endringer på stemmeseddelen
enn de som følger av nr. 1 teller ikke med ved
kandidatkåringen.»
Det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet,
til nytt annet ledd. Forslaget lyder:
Ǥ 7-2
nytt annet ledd:
(2) Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg
kan velgeren stryke kandidatnavn. Ved kandidatoppgjøret reduseres
i så fall kandidatens personlige stemmetall med det antall
ganger kandidaten er blitt strøket. En kandidat til kommunestyrevalg
som er ført opp på stemmeseddelen med uthevet
skrift, mister også sitt personlige stemmetillegg
på den stemmeseddelen vedkommende er strøket.»
Og det er forslag nr. 6, fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti til annet ledd. Forslaget lyder:
«I lov
om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) skal § 7-2
annet ledd lyde:
(2) Velgeren kan ved kommunestyrevalg også gi
en personstemme til en eller flere kandidater på andre valglister.
Dette gjøres ved å føre disse
kandidatnavnene opp på stemmeseddelen. Andre
endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved
kandidatkåringen.»
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti erstatter innstillingens annet
og tredje ledd, som utgår.
Innstillingens første ledd
er tatt opp til votering.
Votering:
Komiteens innstilling til § 7-2 første
ledd bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres så over
forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, til nytt annet ledd.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 60 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.52.55)Presidenten: Så voteres det over § 7-2
annet ledd, og det voteres alternativt mellom forslag
nr. 6, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet.
Votering:
Ved alternativ votering mellom forslaget fra
Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes
forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti med 55 mot 18 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.53.36)Videre var innstillet:
7-3 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om
utføring, trykking og utsending av stemmesedler.
Kapittel 8 Forhåndsstemmegivningen
8-1 Perioden
for forhåndsstemmegivningen
(1) Velgere som ønsker det,
kan avgi forhåndsstemme fra
10. august i valgåret innenriks og fra 1. juli
i valgåret utenriks og på Svalbard og
Jan Mayen.
(2) Forhåndsstemmegivningen må ikke
foregå senere enn siste fredag før valgdagen.
(3) Velgeren er selv ansvarlig
for å avgi forhåndsstemme
på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen
kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 20.
8-2 Hvem
kan motta forhåndsstemmer
(1) Som stemmemottaker innenriks fungerer
a) stemmemottakere oppnevnt av valgstyret.
b) sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan oppnevne
andre stemmemottakere.
c) på Jan Mayen den departementet bestemmer.
(2) Som stemmemottaker utenriks fungerer
a) utenrikstjenestemann ved lønnet
norsk utenriksstasjon. Etter særskilt bemyndigelse
fra Utenriksdepartementet kan stemmegivning også foregå hos
utenrikstjenestemann ved ulønnet norsk utenriksstasjon.
Stasjonssjefen kan når det finnes påkrevd, oppnevne
en eller flere av stasjonens funksjonærer til å motta
forhåndsstemmer.
b) stemmemottakere oppnevnt av departementet dersom stemmegivningen
foregår andre steder enn det som fremgår
av bokstav a.
(3) Dersom en velger som oppholder seg utenfor
riket ikke har mulighet til å oppsøke
en stemmemottaker, kan vedkommende avgi stemme ved brevpost uten
at en stemmemottaker er til stede ved stemmegivningen.
8-3 På hvilke
steder kan det mottas forhåndsstemmer
(1) Stemmegivningen skal foregå i
egnet lokale.
(2) Hos stemmemottaker oppnevnt av valgstyret
foregår stemmegivning
a) på helse- og sosialinstitusjoner,
og
b) der valgstyret ellers beslutter at det skal mottas forhåndsstemmer.
(3) Hos stemmemottaker på Svalbard
foregår stemmegivning der sysselmannen bestemmer.
(4) Hos utenrikstjenestemann ved norsk utenriksstasjon
foregår stemmegivning på stasjonen. Stasjonssjefen kan
bestemme at stemmemottak kan foregå utenfor
stasjonens område.
(5) Hos oppnevnt stemmemottaker på Jan
Mayen og utenfor riket, foregår stemmegivning der departementet bestemmer.
(6) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt
på Svalbard og Jan Mayen, og som på grunn av sykdom eller
uførhet ikke kan avgi stemme etter
annet ledd, kan etter søknad til valgstyret
avgi forhåndsstemme der de oppholder seg. Valgstyret fastsetter
selv fristen for når søknaden
må være kommet inn til kommunen. Fristen må fastsettes
til et tidspunkt innenfor perioden mellom tirsdag
og fredag siste uke før valget. Søknadsfristen
skal kunngjøres.
8-4 Fremgangsmåten
ved stemmegivningen
(1) Stemmegivningen skal foregå i
enerom og usett. Stemmeseddelen skal legges i en egen stemmeseddelkonvolutt.
Velger som har behov for det, kan selv be stemmemottaker om å få hjelp
ved stemmegivningen. Velgeren peker selv ut en hjelper blant de
personer som er tilstede. Stemmemottaker skal gjøre hjelperen
oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt.
(2) Stemmemottaker skal påse at det
fremgår av stemmegivningen hvem velgeren er, slik at det
er mulig for valgstyret å identifisere vedkommende og krysse
av ved rett navn i manntallet.
(3) Stemmemottaker kan forlange at velgeren
legitimerer seg.
(4) Ved ambulerende stemmegivning og stemmegivning
på institusjon skal det være minst to
stemmemottakere til stede.
8-5 Valgagitasjon
m.m.
(1) Valgagitasjon er ikke tillatt
i det rommet der forhåndsstemmegivningen foregår.
(2) Uvedkommende må ikke
få kunnskap om forbruket av de forskjellige valglistenes
stemmesedler.
8-6 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om
Kapittel 9 Tidspunktet for valg. Stemmegivningen
på valgtinget
9-1 Tidspunktet
for valgene
(1) (forbeholdes regler
om stortingsvalg)
(2) Valg av representanter til fylkesting og
kommunestyrer skal holdes i alle kommuner på en
og samme dag i september måned hvert fjerde år.
9-2 Fastsetting
av valgdag
(1) Kongen fastsetter før hvert valg
valgdagen til en mandag.
(2) Kommunestyret kan selv vedta at det på ett eller flere
steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før
den offisielle valgdagen.
9-3 Tid
og sted for stemmegivningen
(1) Kommunestyret, eller valgstyret etter
delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal
deles inn i. Folkeregistermyndigheten skal orienteres om endringer
i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret.
(2) Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen
skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivningen.
Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere
enn kl. 20.
(3) Valgstyret kunngjør tid og sted
for stemmegivningen.
9-4 Ordensregler
(1) I valglokalet og i de rom som velgeren
må passere for å komme frem til valglokalet, er
det ikke tillatt å drive valgagitasjon eller å utføre
handlinger som kan forstyrre eller hindre en
normal gjennomføring av valghandlingen. Det er ikke
tillatt for uvedkommende å føre kontroll
med hvem som møter frem og avgir stemme, eller å foreta
velgerundersøkelser eller liknende utspørring
av velgerne.
(2) Uvedkommende må ikke
få kunnskap om forbruket av de forskjellige valglistenes
stemmesedler.
(3) Stemmestyrets leder eller
nestleder kan om nødvendig bortvise
den som opptrer i strid med reglene i denne paragrafen.
9-5 Stemmegivning
i valglokalet
(1) Når valgtinget åpner
skal velgere som er innført i manntallet i kommunen gis
adgang til å avgi stemme etter hvert som de møter
frem.
(2) Stemmestyret setter et kryss i manntallet
ved velgerens navn. Stemmestyret kan kreve at en ukjent velger legitimerer
seg.
(3) Velgeren skal i enerom og usett brette
sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken
valgliste velgeren stemmer på. Velgeren
leverer stemmeseddelen til stemmestyret, som stempler den med et
offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i en urne.
(4) Velgere som ikke er innført
i vedkommende del av manntallet, skal ikke legge stemmeseddelen
i urnen. Etter at stemmeseddelen er blitt stemplet, skal
velgeren selv legge den i en stemmeseddelkonvolutt og gi denne til
stemmestyret. Stemmestyret legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt,
kleber den igjen og påfører den velgerens navn,
bostedsadresse og fødselsdato.
(5) Velger som har behov for det, kan selv
be stemmestyret om å få nødvendig hjelp
ved stemmegivningen. Velgeren peker selv ut en hjelper blant de
personer som er tilstede i valglokalet. Stemmestyret skal gjøre
hjelperen oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt.
9-6 Stemmegivning
utenfor valglokalet
Er velgeren ikke i stand til å bevege
seg inn i valglokalet, kan vedkommende avgi stemme til to stemmemottakere
umiddelbart utenfor valglokalet.
9-7 Avslutning
av stemmegivningen
Stemmelokalet stenges på det tidspunkt
som er fastsatt. De velgere som da er til stede i valglokalet skal
få avgi stemme.
9-8 Oppbevaring
og transport av valgmateriell
Alt valgmateriell skal oppbevares og transporteres
på betryggende måte.
9-9 Offentliggjøring
av valgresultater og prognoser
Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av
undersøkelser foretatt den dag eller de dager
valget foregår, kan ikke offentliggjøres
før tidligst kl. 20 på valgdagen mandag.
9-10 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om
organiseringen og gjennomføringen av stemmegivningen på valgtinget,
og om oppbevaring og transport av valgmateriell.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Kapittel 10 Prøving av stemmegivninger
og stemmesedler, opptelling, protokollering m.m.
10-1 Godkjenning
av stemmegivning avgitt på forhånd
(1) En forhåndsstemmegivning skal
godkjennes dersom
a) velgeren er innført i manntallet
i kommunen,
b) stemmegivningen inneholder tilstrekkelige opplysninger
til å fastslå hvem velgeren er,
c) stemmegivningen er avgitt til rett tid,
d) stemmegivningen er levert til rett stemmemottaker med
mindre den er avgitt som brevstemme,
e) omslagskonvolutten ikke er åpnet eller
forsøkt åpnet,
f) velgeren ikke har avgitt godkjent stemmegivning
og
g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl.
20 på valgdagen.
(2) Velgerens stemmegivning er godkjent når
vedkommende er krysset av i manntallet.
(3) Forhåndsstemmegivningene skal
godkjennes før valgdagen i den utstrekning det er mulig.
Presidenten: Til første ledd
bokstav f) foreligger et avvikende forslag,
nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Ǥ 10-1
første ledd bokstav f):
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
Venstre støtter forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.
Sosialistisk Venstreparti og Venstre ønsker
dessuten å stemme mot innstillingens tredje
ledd.
Det voteres først alternativt mellom
innstillingens første ledd bokstav f) og forslaget
fra Sosialistisk Venstreparti, så over de øvrige
bokstaver under første ledd samt annet ledd,
og så over tredje ledd.
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.54.54)(Voteringsutskrift kl. 15.55.22)Videre var innstillet:
10-2 Godkjenning
av stemmegivning avgitt på valgtinget
(1) En stemmegivning avgitt på valgtinget
skal godkjennes dersom
a) velgeren er innført i manntallet
i kommunen,
b) velgeren har fått anledning til å avgi
stemme, og
c) velgeren ikke allerede har avgitt godkjent
stemmegivning.
(2) Velgerens stemmegivning er godkjent når
vedkommende er krysset av i manntallet.
Presidenten: Til første ledd
bokstav c) foreligger et avvikende forslag,
nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Ǥ 10-2
første ledd bokstav c:
c) velgeren ikke allerede har avgitt
godkjent stemmegivning på valgtinget.»
Presidenten antar at Venstre støtter
dette forslaget.
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 10-2
første ledd bokstavene a) og b) bifaltes enstemmig.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til
bokstav c) og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen
med 62 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.56.06)Videre var innstillet:
10-3 Godkjenning
av stemmesedler
(1) En stemmeseddel skal godkjennes dersom
a) den har offentlig stempel når
den er avgitt på valgtinget,
b) det fremgår hvilket valg stemmeseddelen gjelder,
c) det fremgår hvilket parti eller gruppe
velgeren har stemt på, og
d) partiet eller gruppen stiller liste
i valgkretsen. Stemmeseddel beregnet på en annen valgkrets
kan bare godkjennes dersom den gjelder et registrert
politisk parti.
(2) En avgitt stemmeseddel anses å være
enslydende med den offisielle valglisten.
(3) Dersom velgeren har benyttet en trykt stemmeseddel
som ikke er enslydende med den offisielle valglisten, skal
det ses bort fra eventuelle endringer foretatt av velgeren.
10-4 Prinsipper
for opptelling av stemmesedler
(1) Valgstyret er ansvarlig
for opptelling av stemmesedler. Opptellingen foretas av de personer
og på den måten valgstyret har bestemt.
(2) Særskilt opptelling av stemmesedler
kan bare foretas dersom den delen eller de delene
av manntallet opptellingen gjelder, inneholder minst 100 navn.
(3) Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
skal stemmesedlene telles opp hver for seg. Stemmesedlene kan telles
opp samtidig, forutsatt at dette ikke fører til forsinkelse
av valgoppgjøret ved fylkestingsvalget.
(4) Stemmesedler avgitt på forhånd
og stemmesedler avgitt på valgtinget skal telles hver for
seg.
(5) Stemmesedlene skal telles opp i to omganger,
ved en foreløpig og en endelig opptelling.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
10-5 Foreløpig
opptelling
(1) Foreløpig opptelling av stemmesedler
avgitt på forhånd skal starte senest fire
timer før stemmegivningen er avsluttet ved samtlige valglokaler
i kommunen, dersom dette kan skje uten å stride mot prinsippet
om hemmelig valg. I motsatt fall skal den starte så snart
samtlige forhåndsstemmegivninger er godkjent.
(2) Foreløpig opptelling av stemmesedler
avgitt på valgtinget skal starte så snart som
mulig etter at stemmegivningen på valgtinget
er avsluttet.
(3) Dersom det foretas foreløpig opptelling
hos valgstyret, bør valgtingsstemmegivninger avgitt ved
andre stemmesteder i kommunen enn der velgeren er manntallsført,
behandles før den foreløpige opptellingen starter.
Godkjente stemmesedler blant disse skal telles sammen med de øvrige
stemmesedlene. Forutsetningen er at dette kan skje uten særlig
forsinkelse for opptellingen.
(4) Stemmesedler det er tvil om kan godkjennes,
legges til side og holdes utenfor opptellingen.
(5) Hver listes stemmetall finnes ved å telle
hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti
til første og annet ledd. Forslaget lyder:
«I lov
om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) skal § 10-5
første og annet ledd lyde:
(1) Foreløpig opptelling av stemmesedler
avgitt på valgtinget skal starte så snart som
mulig etter at stemmegivingen på valgtinget er
avsluttet
(2) Foreløpig opptelling av stemmesedler
avgitt på forhånd skal starte så snart alle
stemmegivningene er godkjent»
Presidenten har også her
grunn til å tro at Venstre vil støtte
Sosialistisk Venstreparti.
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.56.57)Videre var innstillet:
10-6 Endelig
opptelling. Registrering av rettinger på
stemmesedlene
(1) Endelig opptelling
tar til umiddelbart etter at foreløpig opptelling
er avsluttet og alle stemmene er kommet inn til valgstyret.
Den endelige opptellingen skal foretas under valgstyrets tilsyn.
(2) Stemmesedlene fra den foreløpige
opptellingen skal telles på nytt. Valgstyret avgjør
om stemmesedler som ikke ble tatt med i den foreløpige
opptellingen og stemmegivninger som stemmestyrene har lagt i særskilt omslag,
skal godkjennes. Godkjente stemmesedler blant disse skal telles
sammen med de øvrige stemmesedlene.
(3) Ved endelig opptelling
av stemmesedler til kommunestyrevalget registrerer valgstyret også rettinger
velgerne har gjort på stemmesedlene.
(4) Ved fylkestingsvalget skal fylkesvalgstyrene
i forbindelse med valgoppgjøret registrere
rettinger velgerne har gjort på stemmesedlene.
10-7 Protokollering
av valg
(1) Stemmestyret skal føre
protokoll i forbindelse med gjennomføringen av valgtinget.
(2) Valgstyret skal føre
protokoll i forbindelse med forberedelser og gjennomføring
av valg.
(3) Fylkesvalgstyret skal føre
protokoll i forbindelse med kontrollen med valgstyrets gjennomføring
av fylkestingsvalg, samt valgoppgjøret.
10-8 Oversending
av materiell ved fylkestingsvalg
(1) Ved fylkestingsvalg skal valgstyret så snart
som mulig sende følgende materiell til fylkesvalgstyret:
a) alle godkjente stemmesedler,
sortert på urettede og rettede, de som er avgitt på valgtinget
og de som er avgitt på forhånd hver for seg,
b) alle stemmegivninger og stemmesedler valgstyret har
forkastet,
c) alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen,
d) alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmegivningen
utenriks og på Svalbard og Jan Mayen,
e) bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse
med valget, og
f) kopi av innkomne klager.
(2) (forbeholdes regler
om stortingsvalg)
(3) Materiellet skal pakkes i god orden i forsvarlig
forseglet emballasje, og sendes på hurtigst betryggende
måte.
10-9 Fylkesvalgstyrets
kontroll ved fylkestingsvalg
(1) Fylkesvalgstyret skal kontrollere gjennomføringen av
fylkestingsvalg i kommunene med grunnlag i det materiell det får
tilsendt etter § 10-8. Dersom fylkesvalgstyret
finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller
forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil
i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes.
(2) (forbeholdes regler
om stortingsvalg)
10-10 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om
prøving av stemmegivninger og stemmesedler, om opptelling
av stemmesedler og om protokollering av valg.
Kapittel 11 Mandatfordelingen og kandidatkåringen
11-1 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
§ 11-2 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
§ 11-3 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
§ 11-4 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
§ 11-5 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
11-6 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
11-7 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
11-8 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
11-9 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
11-10 Mandatfordeling
og kandidatkåring ved fylkestingsvalg
(1) Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør
ved fylkestingsvalg. Valglistenes stemmetall i alle
kommunene i fylket legges sammen og mandatfordelingen skjer i henhold
til St. Laguës modifiserte metode etter Grunnloven § 59
fjerde ledd.
(2) Etter at samtlige representantplasser
i fylkestinget er fordelt etter første
ledd, avsettes en sjettedel av fylkestingets samlede medlemstall – i
tilfelle avrundet oppover til nærmeste hele tall – som
utjevningsrepresentanter. Disse representantplassene skal fordeles
på listene på samme måte som etter
første ledd. Utjevningsrepresentantplassene skal
nyttes i den utstrekning det er nødvendig for å sikre alle
kommuner i fylket minst én representant i fylkestinget.
(3) Når det er avgjort hvor mange
ordinære representantplasser en valgliste
skal ha, fordeler fylkesvalgstyret disse representantplassene til
kandidatene på listen. Kandidater som ikke er
valgbare settes ut av betraktning. Kandidater på listen
som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte
prosent av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge etter
antall mottatte personlige stemmer. Øvrige ordinære representantplasser fordeles
på grunnlag av kandidatenes rekkefølge på listen.
(4) Etter at det er avgjort hvilke
kandidater som er valgt til ordinære representanter, skal
utjevningsrepresentantplassene fordeles. Som utjevningsrepresentanter velges
kandidater bosatt i kommuner som foreløpig ikke har
fått valgt inn noen representant i fylkestinget.
Tredje ledd annet, tredje og fjerde punktum
gjelder tilsvarende. Har en liste som skulle ha utjevningsrepresentantplass, ingen
kandidat fra hittil urepresenterte kommuner, anses den kandidaten
valgt på vedkommende plass som ville blitt valgt etter
reglene i tredje ledd. Det samme gjelder dersom det fortsatt
er ledige representantplasser igjen når alle
kommuner har fått minst én representant i fylkestinget.
En kandidat anses bosatt i den kommunen hvor vedkommende
har stemmerett ved valget.
(5) Hver liste skal så vidt mulig
tildeles så mange vararepresentanter som den
får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantplassene
besettes ved fortsatt opptelling på samme måte
som bestemt for de ordinære representantene
i tredje ledd, idet man ser bort fra dem som er valgt
til utjevningsrepresentanter.
(6) Dersom en valgliste
får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen,
fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige
listene i henhold til regelen i første ledd.
(7) Skulle det tilfalle en liste flere utjevningsrepresentantplasser
enn den har valgbare kandidater til overs når de ordinære
representantplassene er besatt, skal disse utjevningsrepresentantplassene
fordeles på de øvrige i henhold til regelen i
annet ledd.
Presidenten: Her foreligger
to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
til annet til fjerde ledd, som skal erstatte annet til syvende ledd
i innstillingen. Forslaget lyder:
«I valgloven
skal følgende bestemmelse
lyde:
§ 11-10 andre til fjerde
ledd skal lyde:
(2) Når det er avgjort hvor mange
mandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret
representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater
som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Kandidater
på listen som har oppnådd et personlig stemmetall
på minst åtte prosent av listens totale
stemmetall, kåres i rekkefølge etter
antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres
på grunnlag av deres rekkefølge på listen.
(3) Hver liste skal så vidt mulig
tildeles så mange vararepresentanter som den får
representanter, med tillegg av tre. Kandidatene til vararepresentantplassene fordeles
på samme måte som representantene etter
annet ledd.
(4) Dersom en valgliste
får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen,
fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige
listene i henhold til regelen i første ledd.»
Og det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet,
til annet ledd. Forslaget lyder:
Ǥ 11-10
annet ledd:
(2) Når det er avgjort hvor mange
mandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret
representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater som ikke
er valgbare settes ut av betraktning. Kandidater på listen
som har oppnådd et personlig stemmetall på minst
fem pst. av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge etter
antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres
på grunnlag av deres rekkefølge på listen.»
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 15.57.59)3. Ved alternativ votering mellom
komiteens innstilling til annet til syvende ledd og forslaget fra
Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget fra
Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti med 40 mot 33 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.58.26)Videre var innstillet:
11-11 Underretning
til de valgte fylkestingsrepresentantene
Fylkesvalgstyret skal underrette de valgte
representantene og vararepresentantene om valget og opplyse
om retten til å søke om fritak
fra valg.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
11-12 Mandatfordeling
og kandidatkåring ved kommunestyrevalg
(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør
ved kommunestyrevalg. Valgoppgjøret foretas på grunnlag
av det antall listestemmer hver enkelt liste har mottatt. Listestemmetallet
beregnes ved å multiplisere det antall stemmesedler som
er blitt listen til del med det antall kandidater som skal velges
til kommunestyret. Listestemmer mottatt fra andre lister
legges til, mens listestemmer avgitt til andre lister
trekkes fra.
(2) Representantplassene i kommunestyret fordeles mellom
listene på følgende måte:
En dividerer summen av listestemmetallene
med representantplassenes antall forøket med 1. Kvotientens hele
tall forøkes med 1. Hver listes stemmetall divideres med
den forøkede kvotient, og listen får så mange
representantplasser som de nye kvotienters hele tall angir.
Viser det seg at ikke alle representantplassene
blir fordelt mellom listene på denne måten,
divideres hver listes stemmetall først med det antall representantplasser
listen har fått forøket med 1, deretter, om det
er nødvendig, med det samme tall forøket med 2, osv.
Et antall kvotienter tilsvarende antall ikke fordelte
representantplasser nummereres deretter, slik at den største
kvotienten får nr. 1, den nest største
får nr. 2 osv. Divisjonene etter foregående
ledd må fortsette inntil det viser seg at ingen kvotient
i en senere kvotientrekke er større
enn den sist nummererte, som kalles delingstallet. De gjenværende
representantplassene fordeles deretter på valglistene på grunnlag av
de nummererte kvotientene.
Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den
av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall
avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste representantplassen
skal tilfalle.
(3) Når det er avgjort hvor mange
mandater en valgliste skal ha, fordeler valgstyret
representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater
som ikke er valgbare, settes ut av betraktning. Kandidater
på listen som er satt opp med uthevet skrift, gis et antall
personlige stemmer som tilsvarer 25 prosent av listens totale stemmetall,
før de personlige stemmer velgerne har gitt til kandidatene telles
opp. Deretter kåres kandidatene i rekkefølge etter antall
mottatte personlige stemmer. Har flere kandidater fått like
mange stemmer, eller ingen stemmer, er rekkefølgen
på listen avgjørende.
(4) Hver liste skal så vidt mulig
tildeles så mange vararepresentanter som den får
representanter, med tillegg av tre. Kandidatene til vararepresentantplassene
fordeles på samme måte som representantene etter annet
ledd.
(5) Dersom en valgliste
får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen,
fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige
listene i henhold til regelen i første ledd.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 7, fra hele komiteen.
Dette forslaget skal erstatte første og annet
ledd i innstillingen, som dermed utgår. Forslaget lyder:
«1 lov
om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) skal § 11-12
første ledd lyde:
(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør
ved kommunestyrevalg. Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Lagues
modifiserte metode etter Grunnloven § 59 fjerde ledd.»
Votering:
1. Forslaget fra komiteen
til § 11-12 første ledd bifaltes enstemmig.
2. Komiteens innstilling til tredje til femte
ledd som blir annet til fjerde ledd, bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
11-13 Underretning
til de valgte kommunestyrerepresentantene
Valgstyret skal underrette de valgte representantene og
vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke
om fritak fra valg.
Kapittel 12 Flertallsvalg ved kommunestyrevalg
12-1 Vilkårene
for flertallsvalg
(1) Kommunestyrevalget holdes som flertallsvalg
dersom det i en kommune ikke foreligger
mer enn ett godkjent listeforslag.
(2) Valgstyret kunngjør at valget
holdes som flertallsvalg og informerer om hvilke regler som gjelder
for valget.
12-2 Fremgangsmåten
ved flertallsvalg
(1) Velgerne stemmer med samme stemmeseddel
på representanter og vararepresentanter.
(2) Stemmeseddelen kan inneholde høyst
så mange navn som det skal velges representanter i kommunestyret,
og like mange vararepresentanter.
12-3 Valgoppgjøret
ved flertallsvalg
(1) Ved valgoppgjøret telles først
de stemmer som er avgitt på representanter. Er det på stemmeseddelen ikke skilt mellom
representanter og vararepresentanter, anses de først oppførte
som representanter i det tillatte antall, og de følgende
som vararepresentanter i det tillatte antall. Inneholder stemmeseddelen
flere navn som representanter eller vararepresentanter
enn tillatt, settes de overskytende navnene som står sist
i rekkefølgen ut av betraktning.
(2) Et navn kan bare føres
opp én gang på hver stemmeseddel.
(3) De som får flest stemmer er valgt.
(4) De som får flest stemmer når
representantstemmer og vararepresentantstemmer telles under ett,
blir valgt til vararepresentanter i den rekkefølgen stemmetallet
viser og i et antall som svarer til representantenes.
(5) Hvis flere kandidater får like
mange stemmer, avgjøres utfallet ved loddtrekning.
Kapittel 13 Prøving av valgets gyldighet.
Klage
13-1 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
13-2 Klage
ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Alle som har stemmerett, kan
klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av fylkestingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført,
og ved kommunestyrevalget i den kommunen vedkommende er manntallsført.
Gjelder klagen spørsmål om stemmerett eller
om adgangen til å avgi stemme, har også den
som ikke er blitt manntallsført, klagerett.
(2) Klage må fremmes innen
sju dager etter valgdagen. Klage over valgoppgjøret
må fremmes innen sju dager etter at
valgoppgjøret er godkjent i fylkestinget eller
kommunestyret.
(3) Klagen skal være skriftlig
og skal fremsettes for valgstyret i kommunen ved kommunestyrevalg
og for fylkesvalgstyret ved fylkestingsvalg. Gjelder klagen forhold
av betydning for begge valg, anses den å gjelde begge og
kan fremsettes enten for valgstyret eller fylkesvalgstyret.
(4) Departementet er klageinstans. Departementets vedtak
i klagesaker etter denne paragraf er endelige og kan ikke
bringes inn for domstolene.
13-3 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
13-4 Kontroll
av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Ugyldig valg - omvalg
(1) Det nyvalgte fylkestinget treffer vedtak
om fylkestingsvalget er gyldig. Det nyvalgte kommunestyret treffer
vedtak om kommunestyrevalget er gyldig.
(2) Fylkestinget skal kjenne fylkestingsvalget
i en kommune eller i hele fylket ugyldig hvis
det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse
på fordelingen av mandatene mellom listene og
som det ikke er mulig å rette.
(3) Kommunestyret skal kjenne kommunestyrevalget i
kommunen ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha
hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene
og som det ikke er mulig å rette.
(4) Hvis fylkestinget eller kommunestyret
kjenner et valg ugyldig, skal det sendes melding til departementet, som
påbyr omvalg. Ved fylkestingsvalg kan departementet i særlige
tilfeller påby omvalg i hele fylket, selv om feilen ikke
gjelder alle kommunene i fylket.
(5) Bestemmelsen i kommuneloven § 59
om lovlighetskontroll gjelder tilsvarende. Fristen for å fremsette begjæring
om lovlighetskontroll er likevel sju dager etter at
fylkestinget eller kommunestyret har truffet vedtak etter
første ledd.
13-5 Gjennomføring
av omvalg
(1) Ved omvalg benyttes manntallet fra det
opprinnelige valget. Manntallet skal oppdateres og feil rettes.
(2) Dersom det er nødvendig av hensyn
til en hensiktsmessig gjennomføring av omvalget, kan departementet
gjøre unntak fra bestemmelser i denne lov.
Kapittel 14 Nytt valgoppgjør
i perioden.
Suppleringsvalg
14-1 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
14-2 Nytt
valgoppgjør og suppleringsvalg til fylkestinget eller kommunestyret
(1) Fylkesordføreren eller
ordføreren skal sørge for at fylkesvalgstyret eller
valgstyret foretar nytt valgoppgjør dersom en representantplass
i fylkestinget eller kommunestyret blir stående
ubesatt.
(2) Det skal også foretas
nytt valgoppgjør når en vararepresentantplass
er blitt ledig, dersom fylkesordføreren eller
ordføreren finner dette nødvendig.
(3) Er antallet av vararepresentanter eller
av en gruppes vararepresentanter blitt utilstrekkelig, og forholdet ikke
kan avhjelpes ved nytt valgoppgjør etter
annet ledd, kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke
inn på den ledige vararepresentantplassen. Gruppen underretter
deretter fylkesvalgstyret eller valgstyret, som velger
vedkommende som vararepresentant dersom valgbarhetsvilkårene
er oppfylt.
(4) Er kommunestyrevalget holdt som flertallsvalg, utpekes
kandidaten til den ledige plassen av kommunestyret. Tredje
ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
(5) For øvrig gjelder §§ 11-11
og 11-13 tilsvarende.
Kapittel 15 Forskjellige bestemmelser
15-1 Forsøk
(1) Kongen kan etter søknad
gi samtykke til:
a) forsøk der valg etter
denne lov gjennomføres på andre måter
enn det som følger av denne lov, og
b) forsøk med direkte valg av andre folkevalgte
organer enn dem denne lov gjelder.
(2) Kongen fastsetter nærmere vilkår
for forsøket og bestemmer herunder hvilke lovbestemmelser
det kan gjøres avvik fra.
15-2 Oppbevaring,
avhending og tilintetgjøring av valgmateriell
Oppbevaring, avhending og tilintetgjøring
av valgmateriell etter at valget er over, skal skje i
henhold til arkivlovens bestemmelser og forskrift gitt
i medhold av denne.
15-3 Tilgang
til manntallet og det øvrige materiellet - offentlighet
(1) Om ikke annet følger
av bestemmelser i denne lov eller i forskrift, kan tilgang
til eller avskrift av manntallseksemplarer, herunder det
som er brukt til avkryssing, bare gis eller
utleveres
a) til offentlig ansatte når
det er nødvendig av hensyn til tjenesten, eller
b) til forskere i vitenskapelig øyemed når
det foreligger samtykke fra folkeregistermyndigheten.
(2) Tilgang til det øvrige valgmateriellet
kan bare gis til forskere i vitenskapelig øyemed
og etter samtykke fra vedkommende myndighet.
15-4 Taushetsplikt
(1) Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder
tilsvarende ved valg.
(2) En person som assisterer en velger ved
stemmegivningen og får kjennskap til hvordan vedkommende har
stemt, har taushetsplikt om dette.
15-5 Beregning
av frister. Oppreisning for oversittet frist
(1) Hvis en dato som er utgangspunktet
for en frist faller på en helligdag, begynner fristen å løpe
nærmest påfølgende hverdag.
(2) Hvis en dato for avslutningen
av en frist faller på en helligdag, løper fristen
ut den nærmest påfølgende hverdag.
(3) Bestemmelsene i første
og annet ledd gjelder tilsvarende i de tilfeller hvor en dato
som er det tidligste eller seneste tidspunktet for noen
handling etter denne lov, faller på en helligdag.
(4) Oppreisning for oversittet frist etter
denne lov kan bare gis hvis fristoversittingen skyldes
forhold den som plikter å overholde fristen ikke
hadde herredømme over, og heller ikke kunne forutse.
15-6 Opplysningsplikt
Alle offentlig ansatte plikter så langt
det er mulig å gi valgmyndighetene de opplysninger de måtte
kreve til bruk ved forberedelse og gjennomføring av valg.
15-7 Oppgaver
til valgstatistikk
Fylkesvalgstyrene og valgstyrene plikter å gi
de oppgaver som departementet eller Statistisk sentralbyrå finner
er nødvendige for å publisere valgresultater eller
utarbeide offisiell valgstatistikk.
15-8 Kommuner
som utgjør et eget fylke
(1) Denne lovs bestemmelser om fylkestingsvalg
gjelder ikke i de tilfeller hvor en kommune utgjør
et eget fylke og hvor det derfor ikke avholdes fylkestingsvalg.
(2) Det skal likevel også i
disse kommuner være adgang til å avgi
forhåndsstemme til fylkestingsvalg
for velgere som har stemmerett i en kommune som utgjør
en del av et annet fylke.
15-9 (forbeholdes
regler om stortingsvalg)
Kapittel 16 Ikrafttredelses- og overgangsregler.
Endringer i andre lover
16-1 Ikrafttredelse
(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
(2) Fra samme tid oppheves lov 1. mars 1985
nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven)
med unntak av § 83.
16-2 Overgangsregler
(1) § 5-2 annet ledd bokstav d gjelder ikke
for partier som var registrert etter § 17
i lov 1. mars 1985 nr. 3, dersom disse søker om registrering
i Partiregisteret innen 2. januar 2005. Partier
som ikke har søkt om registrering innen
denne fristen, mister eneretten til partinavnet etter stortingsvalget
i 2005.
(2) For å kunne stille listeforslag
under det navn partiet var registrert
med etter § 17 i lov 1. mars 1985 nr. 3, må partiet være
registrert i Partiregisteret.
16-3 Endringer
i andre lover
Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres
følgende endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven):
§ 12 skal lyde:
§ 12. Kommunedelsutvalg
1. Kommunestyret kan selv opprette kommunedelsutvalg
for deler av kommunen. Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer
til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder.
2. Kommunestyret kan fatte vedtak om
at medlemmene til ett eller flere kommunedelsutvalg i kommunen skal velges
av innbyggerne i vedkommende kommunedel (direkte valg). Der medlemmene
til kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg, velger utvalget
selv leder og nestleder.
3. Kommunestyret fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver.
Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle
saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet
følger av lov.
4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen eller et arbeidsutvalg
myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller
i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning,
hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet.
5. Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere eller
nedlegge kommunedelsutvalg. Dette gjelder ikke
når kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg.
6. For gjennomføringen av direkte valg
til kommunedelsutvalg gjelder bestemmelsene i valgloven så langt
de passer.
7. Departementet kan i forskrift gi
nærmere bestemmelser om direkte valg til kommunedelsutvalg.
§ 14 nr. 1 bokstav b skal
lyde:
b) Utelukket fra valg er fylkesmannen,
assisterende fylkesmann, og den som i vedkommende kommune eller
fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder,
er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, har ansvaret for regnskapsfunksjonen
i kommunen eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon
for kommunen eller fylkeskommunen. I kommuner og fylkeskommuner
med parlamentarisk styreform er ansatte i sekretariatet til rådet
som har fått myndighet delegert fra rådet, ikke
valgbare.
§ 14 nr. 1 bokstav c første
punktum skal lyde:
Rett til å kreve seg fritatt fra valg
har den som har gjort tjeneste som medlem
av vedkommende organ de siste fire år.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil her ta opp
forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, til kommuneloven. Forslaget
lyder:
«I kommuneloven
gjøres følgende endring:
§ 16 nytt nr. 6 skal lyde
:
6. Dersom et flertall av kommunestyrets representanter
i løpet av valgperioden fratrer sine verv skal
det avholdes suppleringsvalg for den gjenværende del av valgperioden.
Suppleringsvalg etter denne bestemmelse
avholdes som ordinært kommunestyrevalg i henhold til valglovens
bestemmelser. De nyvalgte kommunestyrerepresentantene virker i sine
verv frem til førstkommende ordinære kommunestyrevalg.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 62 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.59.48)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke bestemmelser eller
ordninger som kan etableres for å sikre en nødvendig
kjønnsfordeling i de politiske organene.
C.
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
nødvendige lovendringsforslag i kommunelovens bestemmelser
om fritak, permisjoner mv. med sikte på å oppnå en
klargjøring og ensartet håndhevelse
av regelverket.
D.
Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at partiets navn på lister også fremgår
i form av blindeskrift.
Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.