Torstein Rudihagen (A) (ordførar for saka):Det kan vere godt å ha nokre kroner i pengepungen til å betale i kassa med, og mange vil nok òg føretrekkje den måten å betale på i framtida. Men i staden for å ha pengar i pungen er det altså mogleg å lagre pengane elektronisk på eit kort eller på ei anna elektronisk innretning. Da har vi med e-pengar å gjere. Ein meir nøyaktig definisjon er «ei førehandsbetalt kjøpekraft i form av ein lagra pengeverdi på ei elektronisk innretning».
Eg må seie at eg er i tvil om kor utbreidd ein slik betalingsmåte vil bli som eit alternativ til kontobaserte kort. Men da det i e-pengesystemet ikkje er behov for ei sentral oppgjerseining, er det ein del administrasjonskostnader å spore ved dette systemet.
Lovforslaget som vi no har til behandling, vil regulere høvet til å starte verksemd som har til oppgåve å ferde ut elektroniske pengar, altså e-pengeføretak, og tilsynet med slik verksemd. Med nokre unntak gjeld ikkje lova bankar og andre kredittinstitusjonar, sjølv om dei òg har rett til å drive med slik verksemd. Deira verksemd er allereie regulert i finansieringsverksemdslova.
Stortinget har tidlegare slutta seg til EØS-direktivet om høvet til å starte og utøve verksemd som e-pengeinstitusjon og tilsyn med slik verksemd, det såkalla e pengedirektivet.
Som det går fram av proposisjonen, var fristen for å gjennomføre direktivet i norsk rett 27. april 2002, så vi er vel noko seint ute. Men eg trur neppe at det har vore nokon særleg pågang for å få starte slik verksemd. Dette lovforslaget vil gjennomføre reglar som svarer til direktivet.
Det er under behandlingsprosessen i komiteen føreslått ein del opprydding i omgrepsbruken. Det har vorte konsekvent brukt ordet e-pengeføretak om denne verksemda. Dessutan har «sunn og fornuftig» blitt erstatta med «sunn og forsvarlig». Somme vil kanskje seie at det fornuftige har blitt borte undervegs til fordel for det forsvarlege, men det passar vel ein finanskomite rimeleg bra. Elles er det gjort ein del redigeringar undervegs.
Komiteen sluttar seg til det meste i lovforslaget, med nokre presiseringar i merknads form og med eit forslag til endringar i lova som omfattar tre paragrafar. Denne endringa har sin grunn i at kundar og brukarstader ved konkurs i eit e-pengeføretak vil vere vanlege fordringshavarar i buet til e-pengeføretaket, og at stillinga deira vil vere regulert ved den alminnelege konkurslovgjevinga. Komiteen meiner derfor at brukarstader, og særleg kundar, må få tilstrekkelege opplysningar om at fordringar på eit e-pengeføretak ikkje har så godt vern som t.d. innskott i bank. Slik plikt til å gi opplysningar må òg gjelde bankar og kredittinstitusjonar, og brot på plikta må medføre straff.
Når det så gjeld dei nemnde presiseringane som komiteen legg til grunn i sine merknader, viser eg til innstillinga. Men eg vil nemne eitt område. Komiteen har vore oppteken av at e-pengeverksemda ikkje skal bli eit verktøy for kvitvasking av pengar. Ein viser til det arbeidet som Finansdepartementet har sett i gang i samband med lov om førebyggjande tiltak mot kvitvasking av pengar og finansiering av terrorisme, og legg til grunn at Regjeringa vil kome attende til Stortinget med nødvendige forslag på dette området.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 55)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om e-pengeforetak
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
1-1 Anvendelsesområde
Loven gjelder foretak som utsteder betalingsmidler
i form av elektroniske penger (e-pengeforetak), med unntak av banker
og andre kredittinstitusjoner.
Med elektroniske penger menes en pengeverdi
representert ved en fordring på utstederen som
1. er lagret på et elektronisk
medium,
2. er utstedt etter mottak av midler, og
3. er anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak
enn utstederen.
§ 1-6 om innløsningsrett
og § 1-8 om opplysningsplikt gjelder også for
banker og andre kredittinstitusjoner.
1-2 Unntak
fra lovens bestemmelser
Departementet kan ved forskrift eller
enkeltvedtak unnta et e-pengeforetak fra enkelte eller
samtlige bestemmelser i loven her dersom det maksimalt kan lagres et
beløp i norske kroner som tilsvarer 150 euro
på det elektroniske medium og dessuten minst
en av følgende betingelser er oppfylt:
1. samlet gjeld knyttet til utestående
elektroniske penger skal vanligvis ikke overstige et beløp
i norske kroner som tilsvarer 5 millioner euro
og skal aldri overstige et beløp i norske
kroner som tilsvarer 6 millioner euro,
2. de elektroniske pengene er bare godtatt som
betalingsmiddel av foretak i samme konsern som e- pengeforetaket
(inkludert utenlandske morselskap),
3. de elektroniske pengene er bare godtatt som
betalingsmiddel av et begrenset antall foretak som klart skiller seg
ut ved deres beliggenhet i de samme lokaler eller innenfor
et annet begrenset lokalt område eller ved deres
nære finansielle eller forretningsmessige forbindelse
til e-pengeforetaket.
Et e-pengeforetak som departementet etter
første ledd har unntatt fra enkelte eller
samtlige bestemmelser i loven, skal hvert år framlegge årsberetning eller
annen redegjørelse
for sin virksomhet for Kredittilsynet. Redegjørelsen skal
inneholde opplysninger om størrelsen av den samlede gjeld
knyttet til elektroniske penger. Redegjørelsen skal være
mottatt av Kredittilsynet senest 1. august det påfølgende år.
1-3 Virksomhetsbegrensning
E-pengeforetak kan bare drive virksomhet
som består i å utstede elektroniske penger og
virksomhet som går ut på
1. å yte nært tilknyttede
finansielle og ikke-finansielle tjenester, som forvaltning av elektroniske
penger gjennom utføring av driftsmessige og andre
oppgaver knyttet til utstedelsen, samt utstedelse og forvaltning av
andre betalingsmidler, med unntak av enhver form for yting
av kreditt, og
2. å lagre data knyttet til utstedelse
av elektroniske penger på den elektroniske innretningen
på vegne av andre foretak eller offentlige
institusjoner.
1-4 Sunn
og forsvarlig drift
E-pengeforetak skal ha sunne og forsvarlige
framgangsmåter for ledelse, forvaltning og regnskapsførsel, og
hensiktsmessige internkontrollordninger. Disse skal være
avpasset etter de risikoer e- pengeforetakere er utsatt
for, herunder tekniske risikoer og risikoer knyttet til framgangsmåtene,
samt risikoer i forbindelse med virksomhet som utøves i
samarbeid med foretak som utfører driftsmessige eller
andre oppgaver knyttet til e-pengeforetakenes virksomhet.
1-5 Eierandeler
i andre foretak
E-pengeforetak kan ikke ha noen
eierandeler i andre foretak med mindre hovedvirksomheten
i det andre foretaket er å utføre driftsmessige eller
andre oppgaver i forbindelse med elektroniske penger som
utstedes eller distribueres av pengeforetaket.
1-6 Innløsningsrett
Ihendehaveren av elektroniske penger kan i
gyldighetsperioden kreve at e-pengeforetaket innløser
elektroniske penger til pålydende verdi i mynter og sedler eller
ved overførsel til en konto uten andre kostnader
enn de som er strengt nødvendige for å utføre
denne transaksjonen. Gyldighetsperiodens lengde kan avtales mellom
partene.
Elektroniske penger som er utstedt med en høyere verdi
enn de mottatte midler, skal innløses til den verdi som
tilsvarer mottatte midler for gjenværende verdi.
Avtalen mellom utsteder og ihendehaver
skal klart angi vilkårene for innløsning. I avtalen
kan det fastsettes et minstebeløp for innløsning
som ikke kan overstige 50 kroner.
1-7 Selskapsform
Et e-pengeforetak skal være
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
1-8 Opplysningsplikt
E-pengeforetaket skal opplyse sine
kunder om at verdien av de elektroniske pengene utstedt
av e-pengeforetaket ikke er å regne som bankinnskudd
og heller ikke er omfattet av bankenes kollektive innskuddsordninger
i bankenes sikringsfond.
Kapittel 2 Tillatelse mv.
2-1 Tillatelse
Et e-pengeforetak kan ikke drive
virksomhet uten tillatelse av departementet. Som vilkår
for tillatelsen kan det fastsettes at e-pengeforetaket ikke
kan utstede elektroniske penger med en enkeltverdi eller
en samlet verdi som overstiger nærmere angitte beløp.
Søknad om tillatelse skal
inneholde de opplysninger som må anses å være
av betydning for behandling av søknaden. Det skal opplyses
om alle personer og foretak som har eller vil
få en betydelig eierandel i foretaket.
Søker skal legge ved vedtekter eller vedtektsutkast
og en driftsplan for foretakets tre første driftsår.
Driftsplanen skal inneholde:
1. en oversikt over driftsopplegg
og rutiner for de forretninger og tjenester som foretaket vil tilby,
2. opplysninger om foretakets kapitalforhold,
3. budsjetter for etablerings- og administrasjonskostnader,
4. budsjetter med resultatregnskap, balanseregnskap og kontantstrømoppstilling
for hvert av de tre første driftsår,
5. prognose for finansiell
stilling i hvert av de tre første år,
og
6. målverdien etter seks måneder
av foretakets gjeld knyttet til utestående elektroniske
penger.
Tillatelse skal nektes dersom vilkårene etter
denne lov ikke er oppfylt eller dersom:
1. selskapet ikke har sitt
hovedkontor her i riket,
2. det ikke er minst to personer som faktisk bestemmer hovedlinjene
for virksomheten,
3. daglig leder eller annen person som
faktisk leder virksomheten, eller styremedlemmene
a) ikke kan antas å ha
den nødvendige erfaring til å utøve
stillingen eller vervet,
b) er dømt for et straffbart forhold, og det utviste
forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke
vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte, eller
c) i stilling eller ved utøvelsen av
andre verv har utvist en slik atferd at det er grunn til å anta
at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet
på forsvarlig måte,
4. aksjeeiere med betydelig eierandel ikke
kan antas å være skikket til å sikre
en sunn og forsvarlig ledelse av foretaket,
5. det finnes en nær tilknytning mellom
e-pengeforetaket og andre personer eller foretak
og tilknytningen vil hindre forsvarlig tilsyn av e-pengeforetaket,
6. forsvarlig tilsyn av e-pengeforetaket vil bli hindret fordi
en eller flere personer eller foretak som e-pengeforetaket
har nær tilknytning til er underlagt lovgivningen i et
land utenfor EØS-området eller fordi det er vanskelig å håndheve
denne lovgivningen,
7. e-pengeforetaket ikke har gitt de opplysninger
som har blitt krevet for å sikre at vilkårene
for å få tillatelse er oppfylt.
Med nær tilknytning menes i første
punktum nr. 5 og 6 slik tilknytning som er definert i direktiv 2000/12/ EF artikkel
1 nr. 26.
Avgjørelse av søknad
om tillatelse etter første ledd skal
meddeles søkeren innen seks måneder etter
at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke
inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre
om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger
ble mottatt.
2-2 Godkjenning
av vedtekter
Vedtektene skal godkjennes av Kredittilsynet
og kan ikke endres uten godkjenning av Kredittilsynet.
2-3 Utenlandske
e-pengeforetak – foretak omfattet av gjensidig anerkjennelse
Et utenlandsk e-pengeforetak som har tillatelse
i en annen EØS-stat, kan gjennom en filial starte virksomhet her
i riket som består i utstedelse av elektroniske penger, to
måneder etter at Kredittilsynet har mottatt følgende opplysninger
fra tilsynsmyndigheten i hjemlandet:
1. en virksomhetsplan som blant annet
skal angi opplysninger om filialens oppbygning,
2. en erklæring om at e-pengeforetaket har tillatelse
i hjemlandet og er omfattet av ordningen for gjensidig anerkjennelse
i direktiv 2000/46/EF (e- pengedirektivet) og
direktiv 2000/12/EF (bankdirektivet),
3. filialens adresse,
4. navn på de ansvarlige personer i filialens ledelse,
og
5. størrelsen på den ansvarlige kapitalen
og oppfyllelsen av solvenskravet i § 4-2.
Kredittilsynet kan innen fristen
i første ledd fastsette at filialen her i riket ikke
kan utstede elektroniske penger med en verdi som overstiger et nærmere
angitt beløp. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn
til tilsvarende begrensninger som utstederen av elektroniske penger
måtte være underlagt i hjemlandet.
Endringer i forhold som nevnt i første
ledd nr. 1, 3 eller 4 skal meldes av foretaket til tilsynsmyndighetene
i hjemlandet og til Kredittilsynet. Endringene kan ikke
settes i verk før en måned etter at
slik melding er sendt.
Et utenlandsk e-pengeforetak som har tillatelse
i en annen EØS-stat, kan yte tjenester her i riket som består
i utstedelse av elektroniske penger fra et etablert forretningssted
i en annen EØS-stat (grensekryssende tjenesteyting) når
Kredittilsynet har mottatt en erklæring fra tilsynsmyndigheten
i hjemlandet om at e-pengeforetaket har tillatelse i hjemlandet
og er omfattet av ordningen for gjensidig anerkjennelse, jf. EØS-reglene
som svarer til direktiv 2000/46/EF artikkel 8
nr. 2.
Kredittilsynet kan gi tillatelse til at et
e-pengeforetak som har rett til å utstede elektroniske
penger her i riket etter denne paragraf, driver annen
virksomhet her i riket i samsvar med § 1-3, dersom foretaket
har tillatelse til å drive slik virksomhet i hjemlandet.
2-4 Andre
utenlandske e-pengeforetak
Departementet kan gi andre utenlandske
e-pengeforetak enn slike foretak som er nevnt i § 2-3,
tillatelse til å drive virksomhet i Norge gjennom
filial. Denne lovens § 2-1 første
ledd annet punktum, annet, tredje og fjerde ledd gjelder
tilsvarende for en slik tillatelse. Tillatelse kan bare
gis e-pengeforetak som har tillatelse i sitt hjemland til å drive
tilsvarende virksomhet, og som er underlagt betryggende tilsyn der.
Tillatelsen gjelder bare adgang til å utstede
elektroniske penger med mindre departementet gir særskilt
tillatelse til å drive annen virksomhet i samsvar med § 1-3.
Departementet kan sette vilkår for tillatelsen. Før
et utenlandsk e-pengeforetak starter sin virksomhet i Norge
gjennom filial, skal det være etablert
et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene
i finansinstitusjonens hjemland og Kredittilsynet.
Bestemmelsene gitt i og i medhold av loven
her gjelder for en filial av et utenlandsk e-pengeforetak med tillatelse etter
første ledd, med de avvik som filialforholdet gjør
nødvendig.
2-5 Virksomhet
i utlandet
Et e-pengeforetak som har til hensikt å etablere
en filial i et annet land, skal gi melding om dette til Kredittilsynet
med følgende opplysninger om filialen:
1. i hvilken stat e-pengeforetaket har
til hensikt å etablere filial,
2. en virksomhetsplan som blant annet skal angi hvilken virksomhet
som skal drives gjennom filialen, og filialens organisatoriske oppbygging,
3. filialens navn og adresse samt navn på de ansvarlige personer
i filialens ledelse, og
4. opplysninger om størrelsen på foretakets
ansvarlige kapital og oppfyllelsen av solvenskravet i § 4-2.
Ved etablering av en filial i et annet EØS-land
skal Kredittilsynet oversende opplysningene nevnt i første ledd
til tilsynsmyndigheten i filialstaten og underrette foretaket om
dette innen tre måneder etter at Kredittilsynet
har mottatt meldingen med alle opplysningene nevnt i første
ledd. Kredittilsynet skal samtidig oversende en bekreftelse på at
foretaket har tillatelse til å drive virksomhet som består
i utstedelse av elektroniske penger.
Et e-pengeforetak som utsteder elektroniske
penger med en høyere verdi enn de mottatte midler, har ikke
adgang til å drive grensekryssende tjenesteyting eller
tilby sine tjenester gjennom filial i annen EØS-stat gjennom ordningen
med gjensidig anerkjennelse av tillatelser innen EØS.
Kredittilsynet kan treffe enkeltvedtak innen
fristen angitt i annet ledd om ikke å oversende
opplysningene nevnt i første og annet ledd dersom
det er grunn til å tvile på at den administrative
struktur eller finansielle situasjon til e-pengeforetaket
er god nok tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt.
E-pengeforetaket har plikt til å gi
melding til Kreditttilsynet og tilsynsmyndigheten i vertsstaten
innen EØS om enhver endring i forhold som er
opplyst etter bestemmelsene i første
ledd nr. 2 og 3. Meldingen skal gis minst en måned før
endringen foretas.
Et e-pengeforetak som har til hensikt å yte
tjenester i en annen EØS-stat som består i utstedelse av
elektroniske penger fra et etablert forretningssted her
i riket (grensekryssende tjenesteyting), skal gi melding
om dette til Kredittilsynet med opplysninger om i hvilken stat kredittinstitusjonen
har til hensikt å yte tjenester og om den virksomhet foretaket
har til hensikt å utøve. Kredittilsynet skal innen
en måned etter at meldingen er mottatt, oversende
denne til tilsynsmyndigheten i det landet meldingen gjelder.
Kapittel 3 Eierforhold
3-1 Godkjenning
av erverv av betydelig eierandel
Erverv av en betydelig eierandel
i et e-pengeforetak kan bare gjennomføres etter
at den som har til hensikt å erverve eierandelen, på forhånd
har sendt melding om dette til Kredittilsynet med opplysning
om størrelsen på den påtenkte eierandelen.
Melding til Kredittilsynet skal også foreligge
før en betydelig eierandel økes
slik at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene
når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent eller
som medfører at e-pengeforetaket blir et datterselskap.
Med betydelig eierandel
menes en direkte eller indirekte faktisk eierandel
som utgjør minst 10 prosent av aksjekapitalen eller
stemmene i et foretak som utsteder elektroniske penger, eller
som gjør det mulig å utøve
betydelig innflytelse på ledelsen av e-pengeforetaket. Stemmerett
som kan utøves av nærstående som nevnt
i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-4,
skal regnes med her og i forhold til prosentangivelsene nevnt i
første ledd.
Kredittilsynet skal innen tre måneder
fra den dag melding som nevnt i første ledd er
mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke
anses egnet til å sikre en sunn og forsvarlig
forvaltning av e-pengeforetaket.
Kredittilsynet skal sette frister for gjennomføring
av erverv etter første ledd.
Ved avhendelse av en eierandel
som medfører at eierandelens størrelse kommer
under grensene som nevnt i første ledd, skal
det på forhånd gis melding til Kredittilsynet.
Når et e-pengeforetak får
kjennskap til erverv eller avhendelse av aksjer som nevnt
i første og femte ledd, skal foretaket straks
gi Kredittilsynet melding om dette.
Et e-pengeforetak skal senest i februar
måned gi Kredittilsynet melding om navnene på de
aksjeeierne som ved utgangen av foregående år eide
en betydelig andel i foretaket og om størrelsen på disse
andelene.
Kredittilsynet kan fastsette nærmere
regler om melding etter sjette og syvende ledd og om melding
for å sikre at vilkårene i § 2-1
tredje ledd nr. 5 og 6 til enhver tid er oppfylt.
§ 3-2 Opphevelse av stemmerett
Dersom en aksjeeier med
en betydelig eierandel ikke anses
egnet til å sikre en sunn og forsvarlig forvaltning av
foretaket, eller en aksjeeier ikke
har gitt melding til Kredittilsynet etter § 3-1
første ledd eller erverver aksjer i
strid med Kredittilsynets vedtak etter § 3-1
tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om
at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke
kan utøves.
Kapittel 4 Solvens
4-1 Startkapital
Et e-pengeforetak skal ha en startkapital i
norske kroner som minst tilsvarer en million euro. Startkapitalen skal
bestå av egenkapital.
4-2 Solvenskrav
E-pengeforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig
kapital som minst utgjør det høyeste av følgende
beløp:
1. et beløp i norske
kroner som minst tilsvarer startkapitalen,
2. to prosent av e-pengeforetakets gjeld knyttet til utestående
elektroniske penger, eller
3. to prosent av gjennomsnittsverdien for de siste seks måneder
av e-pengeforetakets gjeld knyttet til utestående elektroniske
penger.
Departementet fastsetter forskrift
om beregning av den ansvarlige kapitalen og om oppfyllelse av solvenskravet
i første ledd.
4-3 Anvendelse
av banksikringsloven
Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker og offentlig administrasjon
m.v. av finansinstitusjoner kapittel 3 om betalings- og soliditetsvansker
gjelder tilsvarende for e-pengeforetak, med unntak av bestemmelsene
i § 3-4, § 3-5 annet og tredje ledd
og § 3-6.
Kapittel 5 Plassering av midler mv.
5-1 Krav
til plasseringen av midler
Et e-pengeforetak skal ha investeringer for
et beløp som minst svarer til foretakets gjeld knyttet
til utestående elektroniske penger. Disse investeringene
skal plasseres i tilstrekkelig likvide eiendeler.
Departementet fastsetter forskrift
om plassering av midler som nevnt i første ledd
og bruk av derivater.
5-2 Tiltak
for å komme i samsvar med plasseringsreglene
Dersom verdien av investeringene etter § 5-1 ikke oppfyller
kravene etter den nevnte bestemmelsen, skal Kredittilsynet
påse at e-pengeforetaket treffer passende tiltak for raskt å rette
opp dette forholdet og om nødvendig gi pålegg
om dette. Kredittilsynet kan i disse tilfellene tillate at foretaket
midlertidig dekker gjeld knyttet til utestående
elektroniske penger ved hjelp av andre eiendeler enn de
investeringene kan plasseres i etter § 5-1 første
ledd. Plasseringer i slike eiendeler kan ikke overstige
det laveste av følgende beløp:
1. fem prosent av gjelden knyttet til
utestående elektroniske penger, eller
2. foretakets ansvarlige kapital.
5-3 Tillitsmenns
og ansattes handel for egen regning
For tillitsmenns og ansattes handel for egen
regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni
1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1
til 2a-7.
Kapittel 6 Tilbakekall av tillatelse mv.
6-1 Tilbakekall
av tillatelse
Kredittilsynet kan kalle tilbake tillatelsen
til et e-pengeforetak dersom:
1. tillatelsen ikke er tatt
i bruk innen tolv måneder,
2. foretaket ikke har drevet virksomhet som består
i utstedelse av elektroniske penger i mer enn seks måneder,
3. foretaket gjør seg skyldig i grov eller
gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne loven, eller
4. vilkårene i § 2-1 eller vilkår
satt for tillatelsen ikke lenger er oppfylt.
Kredittilsynet skal kalle tilbake tillatelsen
til et e- pengeforetak dersom foretaket ikke
oppfyller solvenskravet i § 4-2 og de tiltak foretaket
setter i verk i medhold av § 4-3 ikke bringer
kapitalsituasjonen i samsvar med solvenskravet innen en
frist Kredittilsynet har fastsatt.
6-2 Avvikling etter
at tillatelsen er kalt tilbake
Når tillatelsen til et e-pengeforetak
er kalt tilbake, skal virksomheten straks avvikles etter
bestemmelsene i § 7-2.
Kapittel 7 Fusjon, avvikling
mv.
7-1 Tillatelse
til å overta virksomheten til et e-pengeforetak
En bank eller annen kredittinstitusjon eller
et e-pengeforetak kan med tillatelse fra departementet ved fusjon eller
på annen måte overta virksomheten til et e-pengeforetak.
7-2 Avvikling
E-pengeforetak skal gi melding til Kredittilsynet
før virksomheten avvikles etter
reglene i konkursloven og dekningsloven, etter beslutning
i generalforsamlingen om å oppløse selskapet eller
ved overdragelse etter § 7-1. Dersom avviklingen
skjer på annen måte, skal avviklingens form, innhold
og gjennomføring godkjennes av Kredittilsynet. Det kan ikke
startes ny virksomhet i selskapet før avviklingen er avsluttet.
Kapittel 8 Tilsyn, taushetsplikt, straff
8-1 Tilsyn
Kredittilsynet fører tilsyn med e-pengeforetak.
8-2 Taushetsplikt
Tillits- og tjenestemenn i og revisorer for
e-pengeforetak har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som
de i stillingen får kjennskap til om foretakets eller kunders
forhold hvis de ikke etter lov har plikt til å gi
slike opplysninger.
8-3 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer denne lovs §§ 1-1, 1-2, 1-3, 1-4, 1-5,
1-6, 1-8, 2-1, 2-2, 2-5, 3-1, 4-2, 5-1, 6-2, 7-1, 7-2, 8-2 eller
bestemmelser gitt med hjemmel i loven eller medvirker
til dette, straffes med bøter, dersom forholdet ikke
går inn under noen strengere straffebestemmelse.
Kapittel 9 Sluttbestemmelser
9-1 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
9-2 Overgangsregler
Foretak hjemmehørende her i riket
som ved lovens ikrafttredelse lovlig driver virksomhet som består
i å utstede elektroniske penger, anses for å ha
tillatelse etter § 2-1.
Et e-pengeforetak som nevnt i første
ledd, skal senest to måneder etter at loven har
trådt i kraft legge fram for Kredittilsynet en plan enten
for hvordan kravene i loven skal oppfylles innen seks
måneder etter at loven har trådt i kraft eller
for avvikling av virksomheten innen
fristen. Foretaket skal gi Kredittilsynet alle opplysninger
som er nødvendige for å kunne vurdere om foretaket
oppfyller kravene i loven.
9-3 Endringer
i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres
følgende endringer i andre lover:
1. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker
skal § 1 første ledd nytt annet punktum
lyde:
Mottak av midler som nevnt
i lov om e-pengeforetak 1-1 annet ledd nr. 2 utgjør ikke innskudd
dersom de mottatte beløp umiddelbart byttes mot elektroniske penger
utstedt av et e-pengeforetak.
2. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende
endringer:
§ 1-2 første
ledd nytt nr. 7 skal lyde:
§ 2-1 annet ledd nr. 5,
6 og nytt nr. 7 skal lyde:
5. foretak hvis hovedvirksomhet er omfattet
av punktene 2-12 og 14 i vedlegg I til europaparlaments-
og rådsdirektiv 2000/12/EF (vedlegg IX pkt. 14 til EØS-avtalen)
om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon,
6. institusjon som omfattes av lov 10. juni 1988
nr. 39 om forsikringsvirksomhet, og
7. e-pengeforetak.
3. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om
verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
§ 2a-1 første
ledd nr. 5 og nytt nr. 6 skal lyde:
Nåværende nr. 6 blir nytt
nr. 7.
§ 2a-1 annet ledd skal
lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme
at bestemmelsen i dette kapittel skal gjelde for andre
ansatte som arbeider med forvaltningen av offentlige midler og ansatte
i offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet, enn
de som er nevnt i første ledd nr. 7.
§ 2a-3 første
ledd første punktum skal lyde:
Ansatte i foretak som nevnt i § 2a-1
første ledd nr. 2 til 7 kan ikke
ved handel for egen regning benytte verdipapirforetak som regelmessig
yter investeringstjenester av vesentlig omfang overfor arbeidsgiverforetaket.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.