Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver av partigruppene og fem replikker med svar etter finansministerens innlegg.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): I gårsdagens finansdebatt ble mye av debatten i forbindelse med de sakene som står på kartet i dag, tatt, og rammene for de vedtakene vi gjør i Odelstinget, ble også lagt.

Som det framgår av innstillingen fra side 45 og utover, har det blitt tatt opp en rekke endringsforslag i forhold til proposisjonen fra Regjeringen. Det ble selvfølgelig en flertallsinnstilling til slutt. En del endringer er gjort. Men stort sett, selv etter forhandlingene, har det ikke vært gjort så mye med skattesiden.

La meg nå først ta fatt i det som er utgangspunktet, nemlig en fastleggelse av skatten for neste år.

Skattepolitikken har flere målsettinger. Den skal jevne ut levevilkårene mellom forskjellige deler av landet – mellom friske og syke, mellom folk i arbeid og mellom gamle og unge, for å nevne noen av gruppene. Skatten har også store omfordelingsmekanismer i seg, som vi som politikere må ha et fast blikk på og se hvordan fungerer.

Arbeiderpartiets skatte- og avgiftslettelser i forhold til 2002 er på ca. 6,8 milliarder kr. Det er netto 3,8 milliarder kr mindre enn Regjeringens forslag. Vi har i vårt alternative budsjett valgt å gi skattelettelser til dem med dårligst økonomi og til næringslivet, mens de med de høyeste inntektene har fått en skjerpelse i skatten. I Regjeringens forslag og etter det som også er framkommet ved forhandlingene med Fremskrittspartiet i Stortinget, er profilen stikk motsatt: skattelettelser for dem med høye inntekter og dyre boligeiendommer, skatteskjerpelser for arbeidsledige og syke.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har i sitt budsjettforslag valgt å gi størst skattelettelse til dem med de høyeste inntektene. I tillegg til en betydelig heving av innslagspunktet for toppskatten foreslås det at sykeforsikring og behandling betalt av arbeidsgiver gjøres fradragsberettiget, og at boligskatten kuttes forholdsvis mest for dem med dyre boliger. For å skape økonomisk rom til disse lettelsene kutter Regjeringen på velferdsgoder til arbeidsledige, syke, trygdede, funksjonshemmede og studenter. Etter Arbeiderpartiets mening viser dette at Regjeringens prioritering av skattelettelser rammer de svakeste og svekker viktige velferdstjenester.

Arbeiderpartiet foreslår skattelettelser i personbeskatningen, som har en bedre fordelingsprofil enn Regjeringens forslag. Arbeiderpartiet foreslår å heve innslagspunktet for toppskatt trinn 1 til 325 000 kr for klasse 1 og 347 000 kr for klasse 2, og at innslagspunktet for trinn 2 settes ned til 730 000 kr. Arbeiderpartiet foreslår samtidig en økning i lønnsfradraget til 33 500 kr, noe som vil komme dem med lavest inntekter til gode.

Arbeiderpartiet og mellompartiene ble i statsbudsjettet for 2001 enige om å innføre en skatt på utbytte på mottakers hånd. Denne skatten skulle være midlertidig, inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatningen var på plass. Til tross for at et slikt system fortsatt var under utredning, valgte Bondevik II- regjeringen å fjerne utbytteskatten i 2002-budsjettet. Arbeiderpartiet foreslår å gjeninnføre utbytteskatten inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Skattesatsen settes til 14 pst., og det gis et grunnfradrag på 10 000 kr. Ingen andre typer inntekter er så skjevt fordelt mellom ulike grupper som aksjeinntekter. En liten gruppe mennesker med høy inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte. Internasjonalt er det også vanlig med en egen skatt på utbytte.

Arbeiderpartiet foreslår videre at rabatten på unoterte aksjer, aksjer notert på SMB-listen og grunnfondsbevis fjernes. Ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien, som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil normalt være vesentlig lavere enn aksjens reelle verdi. Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 pst. av kursverdien. Arbeiderpartiet går inn for å heve verdsettingen til 100 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 100 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 pst. av kursverdien.

Regjeringen foreslår å redusere ligningsverdiene på bolig og fritidseiendom med 5 pst. Dette vil etter Arbeiderpartiets oppfatning i størst grad komme dem til gode som har dyre boliger og eiendommer med høy ligningsverdi. Arbeiderpartiet går inn for at det i løpet av 2003 skal legges fram forslag til et nytt og mer rettferdig system for taksering av boliger og andre eiendommer, og at ligningstakstene inntil videre holdes uendret. Arbeiderpartiet vil derfor gå imot Regjeringens forslag om endring i ligningstakstene og viser her til innstillingen.

Regjeringen foreslår og får flertall for at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefri. En slik ordning vil bryte med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekter skal beskattes. Dette gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt; som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte. En ordning med skattefritak for sykebehandling og forsikring vil dessuten innebære en uakseptabel forskjellsbehandling når det gjelder arbeidstakere. Noen vil få dekket utgifter til privat behandling skattefritt, mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende behandling med egne, skattlagte midler, eller å vente på behandling i det offentlige helsevesen. Arbeiderpartiet og SV går imot dette forslaget.

Regjeringen foreslår å heve fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra 900 kr til 6 000 kr, og at dette blir et eget fradrag. Arbeiderpartiet går imot dette forslaget. Vi foreslår i stedet at et samlet fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner, fagforeningskontingent mv. økes fra 900 kr til 1 350 kr, og vi foreslår en ytterligere økning til 1 800 kr i statsbudsjettet for 2004.

To stolper er klare i Arbeiderpartiets skattepolitikk: Skattene skal finansiere samfunnets infrastruktur, utdanning, kultur, helse, omsorg og sosiale formål. Og de skal bidra til at de sosiale og økonomiske forskjellene i befolkningen ikke blir urimelig store.

Det er videre viktig at vi har et skattesystem som blir forstått og akseptert, og som utvikles i samspill mellom myndigheter og skattebetalere.

Arbeiderpartiet vil støtte Regjeringens forslag om i hovedsak å øke særavgiftene gjennomgående med 2,2 pst., tilsvarende prisstigningen. Regjeringen foreslår å innføre en avgift på HFK/PFK-gasser, til tross for at bransjen peker på at en slik avgift vil undergrave den etablerte returordningen for kuldeprodukter mv. Etter Arbeiderpartiets mening vil dette kunne undergrave de miljøpolitiske målsettingene med avgiften. Vi vil derfor gå imot den avgiften.

Regjeringen foreslår å innlemme engangsflasker i miljøavgiftssystemet for drikkevareemballasje. Arbeiderpartiet støtter dette, men vil foreslå at grunnavgiften for engangsemballasje fjernes for kildevann for å sikre at tappingen av kildevann fortsatt skal foregå ved kilden, slik at merkevarenavnet «kildevann» beholdes og arbeidsplassene ved de eksisterende tapperiene opprettholdes.

Noen ord om de lovendringer som flertallet gjør i loven om småbåter og fritidsfartøyer, som innebærer at det ikke lenger vil være obligatorisk å registrere fritidsbåter i registeret som nå er bygd opp.

Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gjennomfører denne endringen til tross for at alle faglige råd – fra politi og tollvesen, fra Sjøfartsdirektoratet og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon – går ut på at registeret har stor nytteverdi. Ja, selv Kongelig Norsk Båtforbund sier nå at de mener myndighetene bør tenke seg om en gang til før den obligatoriske registreringsplikten bortfaller.

Innvendingene er ganske tunge, for det pekes på at opphevelse av registreringsplikten vil svekke sikkerheten til sjøs, svekke kampen mot økonomisk kriminalitet og båttyverier, og det vil innebære at de om lag 90 mill. kr som til nå er brukt for å etablere og bygge opp et register som er til stor nytte for både eierne og samfunnet, vil være bortkastet.

Det er trist å konstatere at ideologien her styrer regjeringspartiene og Fremskrittspartiet så sterkt at det får negative praktiske konsekvenser for rundt 300 000 småbåteiere og for sikkerheten til sjøs.

Motstanden mot småbåtregisteret har først og fremst bunnet i frykten for at det skal benyttes til å innføre en egen avgift på småbåter. Det har ikke vært Arbeiderpartiets tanke med registeret, og vi fremmer derfor et forslag om en lovendring som innebærer at registeret ikke kan benyttes til dette. Jeg tar dermed opp dette forslaget, som er inntatt i innstillingen.

Jeg tar også opp de forslag der Arbeiderpartiet er alene eller sammen med andre partier i innstillingen.

Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt opp de forslag han refererte til.

Heidi Larssen (H): I gårsdagens debatt var flertallet enig om at i dagens situasjon, hvor norsk konkurranseutsatt næringsliv sliter med høyt lønnsnivå, sterk kronekurs og høy rente, er det viktig at finanspolitikken bidrar til å dempe presset i norsk økonomi. Men innenfor et stramt budsjett er det heller ikke likegyldig hvordan pengene disponeres. En krone brukt på offentlige utgifter øker presset i økonomien mer enn en krone brukt på skatte- og avgiftslettelser.

Høyre er derfor fornøyd med at Regjeringen fortsetter arbeidet med å redusere skatter og avgifter. Og vi er fornøyd med at budsjettavtalen med Fremskrittspartiet trekker i samme retning.

Totalt har vi kommet opp i 19 milliarder kr av Sem-erklæringens mål om 31 milliarder kr. Og noen hevdet at dette var et altfor ambisiøst mål som dessuten ville rasere velferdssamfunnet.

Arbeiderpartiet, derimot, øker skattetrykket med omtrent 4 milliarder kr sammenlignet med det budsjettet som ble vedtatt i går. I skattepolitikken tenker nok Høyre og Arbeiderpartiet noe forskjellig. Høyre mener at vi må være konkurransedyktige, dvs. ha lavere skatter og avgifter, for å dempe presset og øke vekstkraften i økonomien, for derigjennom å trygge arbeidsplassene og forbedre velferdssamfunnet. Arbeiderpartiet ser ut til å mene at et utvidet og økt skattegrunnlag som reduserer norsk privat eierskap og en underliggende utgiftsvekst som er dobbelt så stor som det vedtatte budsjett, med fare for økt rente, er måten velferdssamfunnet og arbeidsplassene skal styrkes på. Arbeiderpartiet og SV vil f.eks. gjeninnføre dobbeltbeskatning av aksjeutbytte, fordi de har funnet ut at det er de rikeste som blir tilgodesett mest ved et slikt forslag. Og så? Det er jo nettopp mennesker med kapital vi trenger, kapital som kan settes inn i nye arbeidsplasser. Den beste sosialpolitikken er å skape arbeidsplasser. Norge trenger flere kapitalister, ikke færre. Norge trenger faktisk mer privat eierskap, ikke mindre.

De viktigste lettelsene som kommer neste år, skal bidra til å bedre konkurranseforholdene for norsk næringsliv. Sammen med de endringene som ble vedtatt i fjor, vil næringslivet spare skatt og avgifter på rundt 13 milliarder kr neste år sammenlignet med for to år siden. Det merkes at flypassasjeravgiften, investeringsavgiften og dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte er fjernet, at opsjonsbeskatningen er bedret, at det er innført skattefradrag for bedriftenes forskningsutgifter, og at avskrivningssatsene har økt begge år.

Men også skatt på arbeid reduseres. Innslagspunktet for toppskatt økes fra 320 000 kr til 340 700 kr i klasse 1, og fra 342 200 kr til 364 000 kr i klasse 2. På to år vil 135 000 færre mennesker betale toppskatt neste år sammenlignet med for to år siden, og 210 000 færre enn etter Arbeiderpartiets forslag.

Arbeiderpartiet sier at vi gir størst skattelette til dem med høye inntekter. Da har vi nok litt forskjellig mål på hva som er høy inntekt. Gjennomsnittsinntekten for dem som arbeider full tid, er 346 000 kr, dvs. at selv de som tjener under gjennomsnittsinntekten, vil betale toppskatt. Ikke tror jeg de føler seg så veldig rike heller. Men det er ikke bare disse «rikingene» som får lavere skatt. Sammen med heving av bunnfradraget og økt sats for minstefradraget har også de som tjener minst, fått lavere skatt.

Høyre er også fornøyd med at Regjeringen fortsetter nedtrappingen av boligskatten ved å redusere ligningstakstene med 5 pst., og vi ser frem til at den blir fjernet helt.

Ved innføring av skattefradrag kan man oppnå klare politiske mål på en god måte. For eksempel ønsker vi å øke forsknings- og utviklingsarbeidet i norske bedrifter. Næringsnøytrale skattefradrag har en bedre og bredere virkemåte enn om politikerne skal plukke vinnerne ved subsidiering av enkeltbransjer.

For å bidra til at syke og skadede arbeidstakere kan komme hurtigere tilbake til jobb, blir fradrag for private behandlingsforsikringer gjort skattefritt. For å bedre vilkårene for frivillige organisasjoner innføres et eget fradrag på 6 000 kr for gaver til disse.

Barnehagekameratene vil ha skattefrihet på arbeidsgivers og arbeidstakers hånd for arbeidsgivers betaling av barnehage for sine ansatte. Her får altså en arbeidstakergruppe en fordel i arbeidsforhold som det ikke skattes av, og fordelen blir større jo høyere inntekt man har. Og Arbeiderpartiet og SV hevder at det er Regjeringen som gir skattelette til de rike! Endringen skal gjelde fra 2003, men partiene har ikke lagt inn penger til det. Det er vel ikke særlig ansvarlig. Det kan bli dyrt, alt fra noen hundre millioner til over milliarden.

SV har faktisk forsvart denne skattereduksjonen aktivt i media. Arbeiderpartiet har nok vært noe mer forsiktig, og det skjønner jeg for så vidt ganske godt ut fra deres merknader i budsjettinnstillingen, og også nå ut fra saksordførerens begrunnelse for hvorfor man ikke kunne gå med på skattefradrag for behandlingsforsikring. Man sier at hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekt skal beskattes, uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte. Avvik fra dette vil føre til uakseptabel forskjellsbehandling mellom arbeidstakere, da noen får og noen ikke får. Hvordan i alle dager kan Arbeiderpartiet forsvare skattefrihet på barnehageplasser når man er så sterkt imot skattereduksjoner for sykeforsikring?

Gjermund Hagesæter (FrP): I vårt alternative statsbudsjett har vi ei rekkje forslag til lovendringar når det gjeld skatt. Vi meiner at det er særs viktig at vi får til eit lågare, enklare og meir føreseieleg skatte- og avgiftssystem enn det vi har i dag. Det vil betre effektiviteten i økonomien, og færre ressursar går vekk til skatteplanlegging og innkrevjing av skattar og avgifter. Større ressursar kan då brukast til produksjon og verdiauke.

Lågare skattar og avgifter gir også lågare prisstigning. Lågare skattar og avgifter legg dermed òg til rette for lågare lønstillegg, som igjen legg grunnlaget for lågare rente og kronekurs. Lågare skattar medfører at det blir meir lønsamt å arbeide. Dermed stimulerer ein tilbodssida, slik at vi kan få auka økonomisk vekst utan kapasitetsproblem.

Eg vil gå igjennom ein del av dei forslaga som krev lovendring, som er temaet her i dag. Det første området der vi foreslår lovendringar, er den urimelege skattlegginga som gjeld firmabil. Frå og med 2002-budsjettet vart sjablongskattlegginga for firmabilbrukarar auka frå 10 000 km til 13 000 km pr. år. Det inneber at ein blir skatta for privatbruk uavhengig av kor mykje ein køyrer. I tillegg kjem reiseavstanden til og frå jobb. Det høyrest i utgangspunktet kanskje ikkje så urimeleg ut om ein ikkje går grundigare inn i dette, men dei tala som er lagde på bordet, viser at den gjennomsnittlege privatbruken for firmabilbrukarar, er på 8 500 km. Når ein då aukar dette frå 10 000 km til 13 000 km, er det svært urimeleg. Ein blir då skatta for ei privatkøyring som ikkje skjer. Vi synest dette er eit underleg prinsipp, og vi ønskjer derfor å fjerne det.

Særfrådrag for eldre er også eit frådrag som vi ønskjer å auke. Bortsett frå den endringa som skjedde i samband med statsbudsjettet for 2002, har ikkje dette frådraget blitt regulert på mange år. Også i budsjettet for 2003 er frådraget foreslått uendra, og det betyr sjølvsagt at ein får ein reell nedgang i verdien av frådraget. Vi ønskjer å auke dette frå 18 360 kr til 25 000 kr, slik at ein då kan ta igjen noko av det ein har tapt på grunn av mange års manglande regulering.

Vi har også eit forslag når det gjeld avskrivingssatsar. Eg vil innleiingsvis seie at eg er glad for at vi når det gjeld saldogruppe d), maskinar, har fått gjennomslag for ein auke i avskrivingssatsen frå 15 til 20 pst. Men utover det har vi også forslag på saldogruppe c) og saldogruppe e) slik at vi kjem tilbake til den situasjonen vi hadde før budsjettforliket i 1999. Det er viktig at vi får gode og konkurransedyktige avskrivingsvilkår i Noreg. Det vil betre konkurranseevna for norske bedrifter og dermed tryggje norske arbeidsplassar.

Når det gjeld skatteinsentiv for forsking og utvikling, ser vi positivt på dei endringane som er foreslåtte, som medfører at fleire vil bli omfatta av denne ordninga. Vi ønskjer likevel å peike på at Hervik-utvalet foreslo og Stortinget slutta seg til at ein skulle ha ein skatteprosent på 25 pst., og ikkje 20 pst., slik det ligg i lova i dag. Dersom det er andre særreglar som gjer at ein ikkje ønskjer å følgje opp Hervik-utvalet og det som Stortinget tidlegare har sagt om dette, så synest eg det hadde vore greitt å få det fram.

Vi konstaterer også at fiskar- og sjømannsfrådraget er endra frå 70 000 kr til 80 000 kr. Det har vore uendra i mange år. Vi synest det er positivt at det blir 10 000 kr høgare. Vi føreset at dette er første trinn i ein vidare opptrappingsplan når det gjeld dette frådraget.

Fagforeiningskontingenten er også auka frå 900 kr til 1 100 kr. Det sluttar vi oss subsidiært til. Men i utgangspunktet, i vårt primære forslag, ønskjer vi å fjerne denne frådragsposten. Grunnen til det er at dette har ein veldig liten verdi for den enkelte skattytar. Etter auken vil det bety 308 kr i skattelette, før auken var det 252 kr i skattelette. Det betyr lite for den enkelte skattytar, men det inneber meirarbeid for skattytar, for arbeidsgjevar, for likningskontor og også for fagforeiningar å handtere desse reglane. Derfor ønskjer vi å fjerne denne frådragsposten og i staden gje monaleg større skattelette på andre område. Vi meiner at dette er eit tiltak som går mot at vi får eit flatare og enklare skattesystem.

Når det gjeld frådrag for gåver til frivillige organisasjonar, der ein har auka beløpet, sluttar vi oss likevel til det og synest at det er positivt.

Vi er glade for at ein har foreslått 5 pst. reduksjon i bustadskattlegginga, noko som likevel er altfor lite. Vi foreslår derfor 25 pst. reduksjon i tillegg til det som er foreslått frå Regjeringa. På denne måten kan vi altså ha eit mål om å få bustadskattlegginga fjerna i løpet av denne stortingsperioden, og det var vel også Regjeringa sitt mål i utgangspunktet, men det ser ikkje ut til at det blir nådd.

Elles har vi ein del omfattande forslag for å få innført ei nettolønnsordning for norske sjøfolk som er utsette for internasjonal konkurranse. Vi ønskjer ei ordning etter svensk modell. Vi strekar under at det er ein veldig stor og betydeleg kompetanse innanfor maritim næring. Det er derfor viktig at vi i Noreg får dei same rammevilkåra som ein har i dei landa det er naturleg å samanlikne oss med. Etter dei tala eg har, er det framleis 18 000 norske sjøfolk, og i tillegg er det 80 000 innanfor maritim næring. Dersom vi ikkje får like rammevilkår, vil desse arbeidsplassane sakte, men sikkert forsvinne. Det synest vi er synd, derfor ønskjer vi å kjempe for denne yrkesgruppa og går dermed inn for like rammevilkår. Vi har også skrive ein del om dette i innstillinga, slik at dei som ønskjer å vite meir om kva vi meiner, kan lese der.

Det viktigaste føremålet med våre forslag er å leggje grunnlaget for auka økonomisk vekst og større verdiskaping enn ein ville få til med eit budsjett der vi har atskilleg høgare skattar og avgifter. No er det likevel slik at dei fleste av våre forslag ikkje vil få fleirtal i denne omgangen, men vi er glade for at vi i forhandlingar med regjeringspartia har fått gjort ein del gode endringar på skatte- og avgiftssida som i alle fall trekkjer i riktig retning. Sjølv om desse forslaga ikkje på langt nær er så omfattande som vi hadde ønskt, og som vi også meiner at situasjonen tilseier, meiner vi likevel at det er steg i riktig retning.

Avslutningsvis vil eg på nytt ta opp Framstegspartiet sine forslag som vi har fremma anten åleine eller saman med andre.

Presidenten: Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslagene han refererte til.

Øystein Djupedal (SV): SVs skatte- og avgiftspolitikk har to overordnede målsettinger. Den ene er at det skal være rødt, og den andre er at det skal være grønt. Det skal være rødt for rettferdighet, og det skal være grønt for miljø. Dette er retningsgivende for det vi gjør i forbindelse med denne odelstingsproposisjonen, og det vi også gjør i vårt alternative budsjett.

Det er ikke noe mål for SV at skatter og avgifter skal være høyest mulig, men det er et mål at skatter og avgifter skal være rettferdige og fungere sånn at samfunnet driver med omfordeling fra dem som har mest, til dem som har minst, fra miljøskadelig atferd til miljøvennlig atferd. Jeg synes at det er et mål at folk skal betale sin skatt med forståelse – ikke nødvendigvis med glede, men med forståelse. I det ligger at folk føler at de får igjen fra samfunnet det de har bidratt med.

I det skatteopplegget Regjeringen har, er det klart at dette overhodet ikke er en målsetting. Der skal skattene lavest mulig ned, og så skal man ha større grad av egenbetaling, man skal ha større grad av armod i kommunene. Lav skatt er i seg selv et mål, ikke hvilken effekt det har eller hvordan dette samfunnet faktisk skal være. For SV er det en overordnet målsetting at vi skal ha et godt velferdssamfunn betalt av fellestjenester. Det betyr at vi betaler inn, og så får vi tjenester tilbake fra samfunnet, som gode skoler, gode barnehager, trygg og god eldreomsorg og god infrastruktur. Dette skal ikke finansieres ved større grad av egenbetaling, som denne regjeringen legger opp til. Det er etter SVs mening dypt usosialt.

Hvis en skal gå gjennom SVs skatteopplegg, er det dette som er perspektivet i det vi gjør. Det betyr at når det gjelder de ulike innslagspunkt i skatten, regulerer vi disse. Vi har lagt oss på et noe lavere toppskattinnslagspunkt. Disse pengene bruker vi igjen til utdeling til velferd. Vi har også gjort enkelte andre endringer som har det samme perspektivet, nemlig at de som har mest, skal bidra mest. Det beste eksemplet når det gjelder dette, er at denne regjeringen ikke ønsker skatt på aksjeutbytte. Dette er et særnorsk fenomen, mens alle sammenlignbare land selvfølgelig har skatt på aksjeutbytte.

Det er interessant det som kommer fram i korrespondansen med Finansdepartementet, og jeg tenkte jeg skulle lese dette for kuriositetens skyld. Det er faktisk sånn at mer enn 90 pst. av aksjeutbyttet går til en liten håndfull mennesker i Norge. I en tabell som er gjengitt i SVs alternative budsjett og også i innstillingen fra finanskomiteen, vil en se at de ca. 3 463 000 skattytere som har inntekt under 1 million, i praksis nesten ikke har inntekt fra aksjeutbytte. Men hvis en ser på de 31 000 menneskene i Norge som har inntekt over 1 million, har de i praksis nesten alt aksjeutbyttet, og det er ikke små summer vi snakker om. Og snakker vi om de 226 rikeste i Norge, som har en inntekt på mer enn 20 mill. kr, har disse i gjennomsnitt et skattefritt aksjeutbytte på over 21 800 000 kr. De 226 rikeste i Norge har altså i gjennomsnitt skattefri inntekt hvert år på over 21 mill. kr. Etter SVs syn er dette dypt urimelig, dypt urettferdig, og disse pengene må selvfølgelig, i likhet med det som skjer i Sverige, Danmark, Tyskland, England, i USA eller i hvilket som helst sammenlignbart land, komme til beskatning. Grunnen til det er at dette er penger samfunnet trenger til å drive omfordeling, for en viktig hensikt med skattesystemet er å drive omfordeling. Det er her SV og Regjeringen særlig går i kraftig klinsj. SVs kamp mot fattigdom dreier seg om omfordeling, mens Regjeringens kamp mot fattigdom dreier seg om veldedighet, det at de nest fattigste skal betale noen skjerver ekstra til dem som er helt nederst på rangstigen, og dette blir veldig feil. Det å drive omfordeling, rettferdig fordeling, er for et samfunn noe av det aller viktigste både når det gjelder trygghet, likebehandling og ikke minst igjen det som er mitt utgangspunkt, at skattene skal betales med forståelse.

I gårsdagens debatt var industriens plass viet stor oppmerksomhet, og det er nødvendig. Industrien sliter fordi vi har et pengepolitisk regime som etter mitt skjønn er helt urimelig. Det har gjort at norsk industri er påført en kostnad som våre naboland ikke har, fordi man rir prinsipper i Regjeringen og i Norges Bank. Dette har vi prøvd å avdempe ved å gå inn for å heve avskrivingssatsen for maskiner i industrien fra 15 til 20 pst. Dette har også flertall i Stortinget, og også i Odelstinget, og det er jeg tilfreds med. Dette vil være et viktig tiltak for å få opp investeringstakt og innovasjonsevne, som er nødvendig for et høykostland hvis vi skal være konkurransedyktige på et internasjonalt marked. Det vi i tillegg gjør, er innstramminger i avskrivingsreglene for oljeindustrien, fordi vi ønsker å frigjøre investeringer til andre sektorer i det norske samfunnet. Oljeindustrien tar imot anslagsvis et sted mellom 60 og 70 milliarder kr i investeringer hvert år, som er en tredjedel av de totale investeringer som foretas i Norge, inkludert investeringer foretatt av offentlig sektor, altså til skolebygg, barnehager eller hva det ellers måtte være.

Det er helt åpenbart at et land er ekstremt sårbart når så store deler av landets økonomi hviler på én søyle, nemlig petroleumsindustrien og petroleumsinntekter. Vårt ønske – og det er jo et ønske som i hvert fall retorisk uttales fra mange – er at vi må ha flere ben å stå på, vi må ha et mer mangfoldig næringsliv, vi må ha et mer kunnskapsbasert næringsliv i fastlandsøkonomien. Det betyr at det er nødvendig med endringer, også gjennom skattesystemet, som gjør det mer attraktivt å investere i fastlandsøkonomien og ikke så attraktivt å investere i oljeøkonomien. Denne omstillingen er nødvendig for at vi i Norge skal ha muligheten til å stå på flere ben og dermed bli mindre sårbare f.eks. ved et dramatisk fall i oljeprisen. Det hadde vi i 1998, da falt oljeprisen, på et tidspunkt var den nede i 9 dollar fatet. Det førte til krisestemning i norsk økonomi, ikke minst i Stortinget, som gjorde flere vedtak nærmest over bordet for å sørge for at dette ble kompensert. Hvis man skal tenke langsiktig på et lands ressursforvaltning, et lands inntekter og ikke minst stabile, trygge, gode arbeidsplasser over år, er den typen gradvis omstilling nødvendig for en nasjon.

La meg også kort kommentere en del andre forhold som er omtalt i innstillingen. Vi har jo en del egne forslag, og jeg kan ta dem opp med én gang, slik at det er gjort. Vi øker frikortgrensen for ungdom til 35 000 kr. Dette er et forslag som også regjeringspartiene – i hvert fall Høyre – lanserte i valgkampen, uten at jeg her ser at de har fulgt det opp. Det er nødvendig som et håndslag til ungdom, slik at de har mulighet til å jobbe ved siden av studier eller hva det ellers måtte være. Dette er en god arbeidskraftreserve, og det er fornuftig at ungdom kan tjene seg noen ekstra kroner. Det går vi inn for. Vi har tro på at man over tid vil kunne skape flertall for dette.

Vi går imot – naturlig nok –forslaget om at man skal kunne få skattefradrag for å betale helseforsikring for sine ansatte. Dette fører til forskjellsbehandling. Det betyr at de som har en attraktiv jobb, de som er nøkkelpersoner i en bedrift, vil kunne få en skattefordel, og ikke minst en helsefordel som andre ansatte ikke vil få. Dette blir spesielt tydelig i et land der vi har helsekøer. Helsekøer er i utgangspunktet en uting, men det er vanskelig å tenke seg at man skal klare å bli kvitt dem over natta. Det betyr at man i realiteten gjør medisinske prioriteringer gjennom skattesystemet. Det betyr at for to personer med samme lidelse på samme arbeidsplass vil altså hvilken plass man har i bedriften, være utslagsgivende for om man skal få behandling eller ikke.

SV er også tilfreds med den modellen Regjeringen har lagt fram når det gjelder momsfritak for NRK. Det gjør at NRK nå får større mulighet til å konkurrere med kommersielle kanaler. Dette bygger på et forslag fra SV som fikk tilslutning i Stortinget, og som vi er tilfreds med oppfølgingen av.

La meg også kommentere dette med at Regjeringen nok en gang velger å redusere ligningsverdien for bolig. Bolig er et av de største formuesobjektene vi har. Det som er det store problemet med dette er imidlertid at takseringen av bolig er så forskjellig. Dessverre var det slik at Senterpartiet i forrige stortingsperiode ødela muligheten til å få et rettferdig takstsystem for bolig, som hadde gjort at åtte av ti boliger hadde fått redusert boligskatt eller ingen boligskatt overhodet. Isteden velger denne regjeringen nå å redusere ligningsverdien kontinuerlig i et ønske om å fjerne boligskatten. Bolig er et stort formuesobjekt, på linje med mange andre ting, som beskattes svært lavt sammenlignet med nivået i et hvilket som helst annet land. Men det viktigste må være at man igjen skaper rettferdighet i skattesystemet. Og når utgangspunktet er som galest, blir også resultatet som galest. To identiske boliger i samme kommune kan altså ha helt forskjellig takstverdi og dermed helt forskjellig skattegrunnlag. Dessverre hoppet Senterpartiet av i forrige stortingsperiode, da dette var til behandling. Den gangen kunne vi ha fått flertall. Med det sittende storting virker det relativt usannsynlig. De som ønsker denne urimeligheten, skal fortsette.

La meg også ta opp forslaget om fradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Vi ønsker tilskudd i stedet for skattemotiverte ordninger. Det gjelder dette forslaget, og det gjelder forslaget om fradrag for forskning, simpelthen fordi tilskudd er en bedre og mer treffsikker ordning, ved at det kan treffe flere enn dem som har skattemotiverte ordninger. Derfor er dette et fornuftig prinsipp. Dette med at man gir tilskudd, vil også bidra til at man kan treffe de mindre organisasjonene og ikke bare de store.

Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF): For Kristelig Folkeparti har det alltid vært viktig å legge til rette for at de frivillige organisasjonene skal ha gode kår. Dette fordi de frivillige organisasjonene gjør en uvurderlig innsats for barn og unge – ja, de gjør en fantastisk velferdsinnsats på flere områder der staten kommer til kort. De frivillige organisasjonene er således absolutt viktige bidragsytere til at Norge er et godt land å bo i. Derfor er det svært viktig at vi i dag innfører et fradrag for gaver til frivillige organisasjoner på 6 000 kr. Det vil helt klart bidra til økte inntekter for de frivillige organisasjonene. Det er anslått at det vil gi en mindreinntekt i skatt på ca. 100 mill. kr, noe som betyr en inntekt på flere hundre millioner kroner for de frivillige organisasjonene. Og det er med undring jeg registrerer at Arbeiderpartiet, når det argumenteres mot forslaget om økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, sier at de ser dette som en trussel mot offentlige inntekter.

La oss håpe at givergleden overfor de frivillige organisasjonene øker kraftig. De reduserte skatteinntektene er vel anvendte penger. Det er god samfunnsøkonomi å gi de frivillige organisasjonene romslige vilkår.

Samtidig med innføringen av skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås det at fagforeningsfradraget blir et eget fradrag, og at samordningen med fradrag for gaver til frivillige organisasjoner dermed opphører. Det er vanskelig å finne gode argumenter mot å skille disse fradragspostene. Fagforeningene er viktige, og det er riktig å heve beløpet. For mange av oss er det ikke snakk om enten å betale fagforeningskontingent og ønske fradrag for denne eller å gi gaver med skattefradrag til frivillige organisasjoner. Det er et både – og.

Regjeringspartiene mener det er viktig å styrke NRK som en ikke-kommersiell allmennkringkaster med god kvalitet og et bredt tilbud av programmer til hele folket. Regjeringen foreslår derfor at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett og en redusert merverdiavgiftssats på 12 pst. på kringkastingsavgiften. På den måten får NRK et økt inntektsnivå som er stabilt over tid. For regjeringspartiene har det vært tre viktige forhold i denne saken: For det første NRKs mulighet til kjøp av eksternt produserte filmer eller programmer. Vi mener at det er ønskelig å ta vekk prisbarrieren mellom egenproduksjon og innkjøpte programmer. Videre er det ønskelig at NRK skal kunne rasjonalisere og effektivisere sin egen drift gjennom konkurranseutsetting. For at det skal være lønnsomt, må momsbarrieren fjernes. Til slutt er det viktig å styrke NRKs økonomi og gi gode økonomiske rammevilkår.

I dag er NRK unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten som omfatter kringkastingsbedrifter. Det betyr at NRKs konkurrenter er underlagt det generelle merverdiavgiftsregelverket og dermed har fradragsrett for inngående avgift.

Merverdiavgift på innkjøpte programmer innebærer at det for NRK er en vesentlig forskjell mellom egenproduksjon og innkjøp av programmer. Den foreslåtte endringen i merverdiavgiftsreglene vil videre øke NRKs mulighet til å konkurranseutsette deler av virksomheten, og kan slik styrke programvareproduksjonen utenfor NRK.

Vi får nå en ny ordning ved at NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og en merverdiavgiftssats på 12 pst., der staten tilbakefører de økte merverdiavgiftsinntektene til NRK. Denne ordningen, kombinert med en økning av kringkastingsavgiften, styrker NRKs økonomi. Fjerning av prisbarrieren mellom eksterne og interne produksjoner betyr at NRK nå vil kunne hente ut en ytterligere gevinst gjennom effektivisering og kjøp av tjenester og produksjoner eksternt.

Kristelig Folkeparti og Regjeringen ønsker flere og billigere barnehager. Så langt er vi på linje med partiene bak barnehageforliket. Men når de samme barnehagekameratene går inn for en lovendring som gir skattefrihet på arbeidsgivers og arbeidstakers hånd når det gjelder tilbud om gratis plass i barnehage, er vi ikke med lenger. Dette gjør nemlig barnehageplass til et svært gunstig frynsegode for både ansatte og arbeidsgivere. Dagens Næringsliv hadde fredag i forrige uke flere regnestykker som viste hvor mye skattelette dette ville gi for de ulike inntektsgruppene. Og disse regnestykkene viser tydelig at det er store og størst skatteletter for dem som tjener mest. Dette er en ordning som er mer gunstig jo mer en tjener. Det er jo ikke spesielt sosialt.

Det er lett å forstå at Fremskrittspartiet ønsker en slik ordning. Men at SV sikrer flertall i Stortinget for skatteletter i flere hundremillionersklassen, når skattelettene i tillegg går til dem som tjener mest, er underlig. SV har vært svært opptatt av Kristelig Folkepartis verdier og valg av side. Det blir litt lite tyngde i en slik argumentasjon når en ser hva SV selv er villig til å gi i forhandlinger med Fremskrittspartiet.

I tillegg til arbeidsledige er det grunn til å tro at store arbeidstakergrupper ikke vil få tilbud om en slik ordning. Det er en ordning som er lettest å utnytte for ledere og andre som forhandler egen lønn, og dermed treffer en ikke den gruppen som virkelig trenger støtte til barnehageutgiftene mest.

Denne ordningen vil også bli vedtatt uten at en vet hva de økonomiske konsekvensene vil bli. Hva er det for slags ansvarlighet fra f.eks. Arbeiderpartiet?

Det er vanskelig å forstå at Arbeiderpartiet går imot å gi økt skattefradrag i forbindelse med gaver opp til 6 000 kr til frivillige organisasjoner som Norges speiderforbund, Frelsesarmeen og Røde Kors, samtidig som de går inn for store skattelettelser for høyinntektsgrupper som kan få barnehageplasser betalt av arbeidsgiver. Kristelig Folkeparti mener at dette er en underlig og feil prioritering.

Til slutt vil jeg si at det i dag blir vedtatt gode ordninger både for næringslivet, kulturlivet og de frivillige organisasjonene. Det er Kristelig Folkeparti glad for.

Ågot Valle hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Morten Lund (Sp): Når det gjelder Senterpartiets skatteopplegg, viser jeg til gårsdagens debatt. Vi hever innslagspunktet for toppskatten mindre enn Regjeringen. All skattelette går etter vårt opplegg til inntekter under 180 000 kr, og det er til sammen 1,9 milliarder kr i forhold til Regjeringens forslag.

Ett grep er å heve prosentsatsen i minstefradraget, et annet å gi enslige 1 000 kr i skattefradrag såfremt inntekten er under 180 000 kr. Et tredje er å øke frikortgrensen, ikke bare for studenter, men for alle med lave inntekter, opp til 40 000 kr. Utbytteskatten gjeninnføres. Den bruker vi til å finansiere reversering av usosiale kutt, og det er drøyt 1,2 milliarder kr som går med til det. Vi innfører noen økte avgifter på til sammen ca. 1 milliard kr, på bl.a. tobakk og alkohol, og det går til helsesektoren, til bedre forebygging og til økt behandlingskapasitet.

Så var det snakk om hva som er rettferdig skattelette. I dag gis det ifølge nasjonalbudsjettet 30 milliarder kr i skattesubsidier til boliger og hytter, og det er klart at det gir mest fordel til dem som har mest. Senterpartiet ønsker at boliger av vanlig standard og vanlig størrelse skal bli skattefrie, og vi håper vi straks får et takseringssystem som sikrer det. Når det gjelder aksjeutbytte, leste Øystein Djupedal opp noen tall. Det er klart at det skattefritaket gir størst fordel til dem som har mest.

Jeg tror at skattefordel for betalte barnehageplasser – når Finansdepartementet har greid å regne ut hvor mye det kan komme til å bli – kommer til å komme svært langt ned på listen over urettferdighet når det gjelder beskatning. Den fordelen varer bare noen få år for de aller fleste.

Senterpartiet er glad for at større pengegaver til frivillige organisasjoner nå blir skattefrie. En økning til 6 000 kr er positivt, og jeg regner med at fordoblingen i neste budsjett følges opp. Dagens grense har innbrakt bare 10 mill. kr i gaver. Jeg ble overrasket over å se listen over de 44 organisasjonene som pr. i dag er funnet verdige til å motta slike gaver. Det var en svært smal del av de frivillige organisasjonene. Jeg antar at mange flere nå vil søke om godkjenning. Senterpartiet ønsker at folk skal kunne gi gaver til lokale formål og få skattefordel for det. Vi vil derfor at organisasjonene til f.eks. korps, museer og idrettslag skal tas med. Vi mener det er samfunnsnytten som skal belønnes med skattefritak, og foreslår at ordningene skal omfatte alle allmennyttige og ikke-kommersielle frivillige organisasjoner.

Senterpartiet ønsker også å støtte lag og foreninger på annet vis gjennom skatte- og avgiftssystemet. Vi foreslår at småjobber med inntekter på inntil 30 000 kr i frivillige organisasjoner skal være fritatt for skatt og avgift, samt at frivillige organisasjoner fra neste årsskifte skal gis nullsats i momssystemet. Momskompensasjon for tjenestemomsen synes å bli en for stor byråkratisk ordning. Vi frykter at tilskudd gjennom den ordningen ikke når ut til de ytterste ledd i organisasjonene, og vi er redde for at den refusjonen blir en salderingspost i budsjettet.

Regjeringen foreslår både forbedringer og innstramminger i skogavgiftsordningen. Senterpartiet mener det er feil å fjerne avtrappingen i skattefordelssatsen, som bidrar til å gjøre ordningen mer målrettet. Vi ønsker at skogavgiftsmidler fortsatt skal kunne brukes til investering i skogsvei.

Sjømanns- og fiskerfradraget har stått uendret på 70 000 kr siden det ble innført. Inflasjonsjustert skulle det nå ha vært 125 000 kr. Senterpartiet foreslår en økning til 100 000 kr, 20 000 kr mer enn det Regjeringen foreslår. Det er underlig at de mange fagre ord om sjøfartens betydning ikke gir seg utslag i mer støtte til et slikt forslag, som bidrar til bedre vilkår inntil en eventuell nettolønnsordning for sjøfolk er på plass.

Senterpartiet går imot endringene i småbåtloven, som bl.a. gjør registrering frivillig og legger til rette for senere privatisering. Det er underlig at privatiseringsiveren har fått slik makt. 90 mill. kr er brukt og kan nå vise seg å være bortkastet. Evalueringen viser at samfunnsnytten er god. Sjøfartsdirektoratet, Kongelig Norsk Båtforbund og Finansnæringens Hovedorganisasjon synes at vi skal fortsette med ordningen.

Til slutt vil jeg bare nevne at Senterpartiet ønsker å innføre nullmoms for NRK allmennkringkasting. Det vil gi 200 mill. kr mer i inntekt i året. Vi unngår en refusjonsordning som vil kunne bli en salderingspost i budsjettbehandlingen i slike tilfeller som dem vi opplever akkurat nå, der handlingsregelen blir for trang, og der finansministeren og andre er på jakt etter nedskjæringsmuligheter.

Så vil jeg ta opp Senterpartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lund har tatt opp de forslag han refererte til.

May Britt Vihovde (V): Regjeringa har med dette budsjettforslaget vist at det er mogeleg å kombinera viktige velferdssatsingar med lågare skattar og avgifter.

I tillegg til å styrkja innsatsen for å hjelpa fattige både ute og heime, for rusomsorg, kollektivtrafikk, miljøvennleg energiforsking, utdanning og frivillige organisasjonar blir skattar og avgifter for privatpersonar og næringsliv reduserte med 10,8 milliardar kr. I tillegg kjem dei lettane som følgjer av budsjettforliket med Framstegspartiet.

Det er viktig for Venstre at Regjeringa med denne heilskapen sikrar at budsjettet har fått både ein god miljøprofil, ein god sosial profil og betre vilkår for næringslivet.

Vesentlege skatte- og avgiftslettar kjem både privatpersonar og næringslivet til gode.

Eg vil i innlegget mitt peika på nokre av desse endringane. I ein situasjon med sterk kronekurs og høgare rente enn i dei landa næringslivet vårt konkurrerer med, ser vi ei utvikling der det kan bli lagt ned fleire arbeidsplassar enn det blir skapt nye. Nyskaping krev eit kreativt samspel mellom utdanningsinstitusjonar, forskingsmiljø, verksemder og investorar. Moderne industrireising er å byggja slike gode innovasjons- og kunnskapsmiljø som kan vera avgjerande for at verksemder blir i Noreg, og for at fleire lokaliserer seg her. Venstre vil derfor målmedvete byggja ut ordningar som set kunnskap og kompetanse i omløp.

Å utvida skattefrådragsordninga for forsking i næringslivet til å gjelda alle bedrifter er eit viktig steg for å stimulera små og mellomstore bedrifter til å satsa på utvikling og nye og framtidsretta arbeidsplassar.

Venstre har i mange år kjempa for å få fjerna investeringsavgifta. I budsjettforhandlingane med regjeringa Stoltenberg lukkast vi endeleg. Det blei hevda at prisen var 1 milliard kr pr. stortingsrepresentant frå Venstre. Ved gjennomføringa no kan ein vel kanskje seia at prisen har auka til 3 milliardar pr. stortingsrepresentant. For mange bedrifter vil fjerning av denne avgifta medføra auka innsats i bruken av ny og framtidsretta teknologi. Det vil også medføra redusert arbeidsinnsats i eit enormt skjemavelde – med andre ord også eit viktig skritt i å gjera Noreg enklare.

I budsjettavtalen med Framstegspartiet blir også avskrivingssatsane for maskinar auka frå 15 til 20 pst. For vår konkurranseutsette industri er dette eit vesentleg bidrag til å kunna skifta ut maskinar og utstyr som vil gjera at vi kan ta i bruk ny teknologi og gjera han meir konkurransedyktig.

Anslagsvis 1 million skattytarar med låge inntekter får redusert marginal- og gjennomsnittsskatten ved at satsen i minstefrådraget blir auka.

Eit aktivt organisasjonsliv og stor innsats av frivillige er ein føresetnad for eit levande demokrati og lokalmiljø med sterke sosiale nettverk. Venstre ønskjer offentlege støtteordningar som støttar opp under organisasjonane sin fridom, slik at dei får vera uavhengige. Ingen får så mykje aktivitet ut av kvar krone som det frivillige Noreg, der det meste av arbeidet er frivillig og uløna. Skal vi ha eit rikt organisasjonsliv, er det viktig at organisasjonane sikrar seg inntekter. Både einskildpersonar og bedrifter er i så måte viktige bidragsytarar. Å auka frådraget for gåver til frivillige organisasjonar til 6 000 kr vil bidra til at frivillige lag og organisasjonar vil kunna få tilført vesentlege inntekter.

Det kan vera freistande å peika på fleire av dei forslaga frå Arbeidarpartiet som etter Venstre sitt syn vil medføra store ulemper for vår konkurranseutsette industri, og dessutan ikkje gje den nyskapinga som trengst for å gje oss arbeidsplassar i framtida, men eg skal avstå frå freistnaden. Eg har likevel ein kommentar når det gjeld småbåtregisteret. For Venstre er det gledeleg at ein endeleg klarer å avvikla dette småbåtregisteret, som etter vårt syn har lita meining. Og dei 80 millionane som ein har brukt til dette, er pengar som Venstre godt kunne ha tenkt seg å bruka til mange andre gode tiltak.

Til slutt: Dei endringane som i dag blir vedtekne, vil etter Venstre sitt syn vera eit gode både for privatpersonar og for å tryggja arbeidsplassane.

Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag innstillingen om skatte- og avgiftsopplegget for 2003.

Vi har fra Kystpartiets side vært opptatt av å bevare distriktene og å bevare kysten. Uten gode distrikter får vi ikke gode byer. Det nytter ikke bare å tenke by og by. Vi må også tenke på at vi må ha et skatteopplegg som går ut på at distriktene skal kunne bestå og fortsatt kunne forsyne byene med god arbeidskraft og gode muligheter. Vårt

alternative budsjett og vårt skatteopplegg bærer preg av det.

Det skulle ikke være noe nytt for denne forsamlingen at vi er opptatt av akkurat disse tingene. Heller ikke skulle det være noe nytt for finanskomiteen at vi er opptatt av disse tingene. Det skulle heller ikke være noe nytt for presidenten.

Jeg vil derfor ikke bruke mer tid, bare ta opp de forslagene som vi har fremmet alene i finanskomiteen og sammen med andre.

Presidenten: Representanten Bastesen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg skal når det gjelder presentasjonen av helheten i Regjeringens skatteforslag, bare vise til stortingsdebatten om statsbudsjettet i går og avgrense meg til et par-tre korte kommentarer.

Generelt om debatten om utbytteskatt og sammenligning med andre land har jeg lyst til å legge til at den type sammenligninger svært ofte – jeg vil nesten si oftest – halter, fordi man sammenligner prosentsatser med svært ulikt skattegrunnlag. Det er det ene poenget. Det andre er at skal man se på beskatningen av aksjeselskaper, bør man bringe inn flere elementer enn bare utbytteskatt. Skatt på overskudd, skatt på omsetning eller fortjeneste/gevinst på aksjer er iallfall elementer som må med i en vurdering av samlet aksjebeskatning når man sammenligner fra land til land.

I komiteinnstillingen får Regjeringen tilslutning til endring i regelen om fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling, slik at dette nå omfatter alle bedrifter. Et mindretall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, ber Regjeringen fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2003 om å øke prosentsatsen til 25 pst.

Det kan Regjeringen ikke gjøre, fordi det er i strid med EØS-avtalen. Det fremgår meget tydelig av den redegjørelsen vi har sendt Stortinget. Det forrige vedtaket, for inneværende år, satte prosenten til 18. Da dette skulle notifiseres gjennom EØS-avtalen, var vi av hensyn til de regler som gjelder for konkurransevridning, statsstøttereglene, i EU, nødt til å sette satsen til 18 pst. – altså ikke 25 pst. Det er all grunn til å tro at samme regler gjelder for denne ordningen, som bare er en utvidelse av ordningen for inneværende år.

Til slutt: Et flertall i Stortinget ønsker å sikre skattefrihet for arbeidsgivers dekning av barnehage for ansattes barn, og fremmer forslag om endring av skatteloven § 5 15 annet ledd annet punktum. Dette nødvendiggjør en oppfølging bl.a. basert på et behov for å gi forskrift om dette. Jeg viser til hva stortingsrepresentant Jan Tore Sanner sa i gårsdagens debatt om oppfølgingen av dette, både forholdet til forskriftene og Stortingets bevilgningsreglement.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Nordtun (A): Finansdepartementet skriver i St.meld. nr. 1, Nasjonalbudsjettet 2003, følgende:

«Samtidig har delingsmodellen blitt endret flere ganger etter 1992, hovedsakelig i lempelig retning. Resultatet er at både motivene og mulighetene til tilpasninger til delingsmodellen har økt, gjennom å få det som reelt sett er arbeidsavkastning til å bli skattlagt som kapitalinntekt. Det er samfunnsøkonomisk uheldig dersom det brukes store ressurser på tilpasninger hvis viktigste formål er å spare skatt. Det fører dessuten til en skattemessig forskjellsbehandling av høy arbeidsavkasting, blant annet avhengig av om den enkelte driver slik skattetilpasning eller ikke, og til å svekke den faktiske inntektsutjevningen gjennom skattesystemet.»

Vi i Arbeiderpartiet har fått mye kritikk fra Regjeringen for de forslag om å tette skattehullene som vi har fremmet i innstillingen. Andre eksempler, i tillegg til forslag om innstramming av delingsmodellen, er fjerning av rabatt for ikke-noterte aksjer og beskatning av opsjoner i arbeidsforhold.

Mener finansministeren at uthuling av skattesystemet er den beste måten å drive næringspolitikk på, i stedet for å satse målrettet på forskning og næringsutvikling?

Videre har jeg et spørsmål til til finansministeren, og det gjelder behandlingen av Skauge-utvalgets innstilling. Finanskomiteen er enstemmig i innstillingen i forhold til at Skauge-utvalgets innstilling må komme i sin helhet og som egen sak til Stortinget. Hvilken framdrift ser finansministeren i behandlingen av Skauge-utvalgets innstilling i Stortinget?

Statsråd Per-Kristian Foss: Skauge-utvalget leverer sin innstilling rundt årsskiftet. Vi vil følge opp med en stortingsmelding etter forutgående høring, og da er det reglene om tid i forhold til høring som vil bli fulgt. Det er mange som skal uttale seg om saken, og jeg synes det er grunn til å legge vekt på det.

Det ble stilt et noe ledende spørsmål om jeg synes uthuling av skattesystemet er en egnet måte å drive næringspolitikk på. Svaret er et åpenbart nei. Hvem i all verden kunne svare noe annet i og for seg?

Det kan sikkert diskuteres om delingsmodellen etter hvert har fått en hensiktsmessig innretting. Det er riktig, som vi påpeker, at det har gått med en del samfunnsmessige kostnader for å tilpasse seg delingsmodellen. Nå var det, så vidt jeg erindrer, også meningen fra dem som stod bak skattereformen i sin tid. Jeg mener å huske meget klart at saksordføreren, tidligere stortingsrepresentant Thor-Eirik Gulbrandsen fra Arbeiderpartiet, åpnet debatten her i Stortinget med å si at de som ikke ville finne seg i å bli rammet av delingsmodellen, bare kunne tilpasse seg. Det har svært mange tusen næringsdrivende etter hvert gjort. Hvor hensiktsmessig det da er å endre delingsmodellen rett før man skal evaluere den i forbindelse med Skauge-utvalgets innstilling, tror jeg man kan være enda mer i tvil om.

Siv Jensen (FrP): Jeg registrerte at finansministeren i sin omtale av flertallets forslag knyttet til skattelette i forbindelse med barnehageplass henviste til Jan Tore Sanners uttalelser i Stortinget i går. Det er ikke tilfredsstillende. Jeg vil gjerne høre hvordan finansministeren har tenkt å gjennomføre det vedtaket Odelstinget vil fatte i dag.

I innstillingen kommer det klart og tydelig frem både hvilke forutsetninger flertallet legger til grunn, og når lovendringen skal tre i kraft. Jeg har forståelse for at statsråden trenger rimelig tid til forskriftsarbeidet, men jeg vil gjerne at statsråden nå redegjør for progresjonen han har tenkt å holde i saken. Jeg vil også vite om statsråden klart og tydelig har forstått hva som er stortingsflertallets intensjoner med dette.

Statsråd Per-Kristian Foss: Etter å ha lyttet til debatten i to dager har jeg skjønt at dette dreier seg om en betydelig skattelettelse som ikke er dekket inn i budsjettet i tråd med bevilgningsreglementets § 4 første ledd.

Når det gjelder den tidsmessige oppfølgingen av dette, vil jeg følge de regler som gjelder for å sende forskrifter på høring. Utover det kan jeg ikke gi noen datomessig fremdriftsplan, men kommer tilbake til det etter at høringen er avsluttet.

Øystein Djupedal (SV): Jeg legger merke til at statsråden hver gang det er snakk om aksjeutbyttebeskatning, ikke liker internasjonal sammenligning, som han ellers liker svært godt selv i enhver annen skattemessig sammenheng. Da henviser han gjerne til at Sverige gjennomfører store skattelettelser – de har allerede et skattetrykk på ca. 10 pst. mer enn det norske.

Det som er urimelig ved at det ikke finnes skatt på aksjeutbytte, er selvfølgelig at arbeidskraft beskattes så mye hardere. En vanlig norsk arbeidstaker beskattes faktisk hardere. I tillegg dobbeltbeskattes det ved at man har arbeidsgiveravgift. Det betyr at arbeidskraft er et langt hardere beskatningsobjekt enn kapital. Det er jo dette som er den store urimeligheten i vårt skattesystem, og som er den store urimeligheten fra skattereformen av 1992. Og det ser vi da også. Aksjeutbyttet har eksplodert, og det skyldes selvfølgelig at dette er en skattefri ytelse til skattyteren, mens bedriften har betalt 28 pst. skatt.

Hvis en ser på den tabellen som Finansdepartementet har utarbeidet for SV, er det veldig vanskelig å forstå hvordan det er mulig ut fra en rettferdighetsbetraktning å tenke seg at de 226 rikeste i Norge, med en inntekt på over 20 mill. kr, skal ha over 21 mill. kr i skattefritt aksjeutbytte. Det finnes ingen rimelighetsbetraktninger for dette, og det finnes heller ingen garanti for at det som liksom er mantraet fra Regjeringen, at dette reinvesteres i norsk næringsliv, holder stikk. Disse pengene kan i prinsippet brukes til akkurat hva man vil, og det ser vi da også at rikfolkene gjør – de bruker dem til akkurat hva de vil. Litt investeres selvfølgelig tilbake, og noe brukes til helt andre ting, til bolig, bilder, smykker eller feriereiser. Det må stå dem helt fritt. Jeg skal ikke legge meg opp i den moralske biten av dette.

Det som er mitt poeng, er følgende: Hvorfor er det ikke rimelig at vi gjør som amerikanerne eller tyskerne eller engelskmennene, eller som Sverige eller Finland? Finland vurderer nå å innføre aksjebeskatning, som det eneste landet i tillegg til Norge som ikke har det. Mange skattesystemer er jo forskjellige, men dette er likt. Det er nemlig en urimelighet at arbeidskraft, arbeidsfolk, skal beskattes langt hardere enn kupongklippere, og det håper jeg at finansministeren etter hvert vil forstå.

Statsråd Per-Kristian Foss: Det er ingen grunn til å tro at jeg på noe tidspunkt vil komme inn på SVs måte å tenke beskatning av næringslivet på.

Sammenligningen med andre land skal jeg komme tilbake til, jeg diskuterer det meget gjerne. I forhold til Skauge-utvalget, hvis innstilling Stortinget skal behandle, er jo en del av mandatet nettopp å foreslå et konkurransedyktig skattesystem, og da ligger sammenligningen med andre land selvfølgelig inne som et premiss. For øvrig er det galt at alle andre land har lignende ordninger. Alle andre land har i grunnen veldig forskjellige ordninger for beskatning av kapital.

Utbytte på norske aksjer er ikke skattefritt. Det beskattes på bedriftens hånd, etter en refusjonsordning, med 28 pst. Man kan diskutere om det er for høyt eller for lavt, men det har vært den satsen som har stått siden skattereformen i 1992.

Når eiere velger å ta ut verdier av bedriften, er det i og for seg deres eget valg. Da reduserer de jo også verdien av sin investering. Det er fritt opp til den enkelte å gjøre det. Tall fra flere år på 1990-tallet viser at reinvesterte verdier er høyere enn de verdier som tas ut, og det skal vi være glade for. Det hadde vært hyggelig om det hadde fortsatt også inn i dette året. Men statistikken tyder på at i tråd med børsens fall faller også reinvesteringer på næringslivets side.

Siv Jensen (FrP): Jeg aksepterer ikke den arrogante og nedlatende måten statsråden svarer på på konkrete spørsmål som er stilt til ham i denne debatten. Jeg forventer å få svar, så jeg skal stille spørsmålet én gang til: Har statsråden forstått intensjonene i barnehageavtalen og hva forutsetningene for den er, også når det gjelder skattefritak? Eller er det slik at det er tvil om hvordan statsråden forholder seg til dette?

Jeg har bare lyst til å minne om at vedtak i forbindelse med avtalen ble fattet i Stortinget i juni. Det at Regjeringen har valgt ikke å følge opp dette punktet i barnehageavtalen gjennom budsjettet, er for så vidt Regjeringens problem. Men stortingsflertallets forutsetninger ligger fast, og disse følger stortingsflertallet opp gjennom behandlingen i dag. Da er det en fordel om Regjeringen befinner seg i samme virkelighet som stortingsflertallet. Derfor gjentar jeg spørsmålet mitt: Skal Regjeringen følge opp intensjonene fra stortingsflertallets side, eller har de tenkt å gjøre noe annet?

Når det gjelder proveny: Det er ikke bare sendt ett spørsmål til Finansdepartementet om de mulige provenymessige konsekvensene av dette. Det er sendt flere. Svarene som er kommet fra Finansdepartementet i sakens anledning, har betydelige avvik. Det har med andre ord vært vanskelig for finanskomiteen å anslå hva som vil bli de provenymessige konsekvensene av dette, siden departementet selv ikke er i nærheten av å være presis på dette.

Statsråd Per-Kristian Foss: Heller ikke jeg aksepterer personkarakteristikker når det gjelder måten å svare på. Det kan jeg klart og tydelig si fra om nå.

Jeg har svart at Regjeringen vil følge opp i tråd med budsjettavtalen – må jeg legge til: i tråd med bevilgningsreglementet og i tråd med forskriftene for hvordan forskrifter skal sendes på høring.

I bevilgningsreglementets § 4 første ledd står det:

«Budsjettet skal omfatte samtlige statsutgifter og statsinntekter i budsjetterminen, så langt de kan forutses når budsjettet blir endelig vedtatt.»

Etter min oppfatning er de provenyanslag som er gitt på spørsmål fra komiteen, innenfor rammer som det er mulig å forholde seg til. Det vil vi komme tilbake til. Hvilket tidspunkt vil vi kunne si noe mer om når høringen er avsluttet.

Øystein Djupedal (SV): La meg bare avslutte den forrige replikkvekslingen først. Jeg har nok ikke håp om at Per-Kristian Foss, eller finansministeren, noensinne skal være opptatt av et rettferdig skattesystem. Det toget tror jeg nok for lengst har gått. Mitt håp er at det skal finnes et stortingsflertall som faktisk innser at det å innføre skatt på aksjeutbytte er en rimelig form for beskatning av store inntekter, som med fordel bør beskattes, og som beskattes i alle sammenlignbare naboland. Det vil gjøre det mulig å skape et mer rettferdig skattesystem, for å frigjøre kapital til andre viktige velferdsoppgaver, ikke minst å løfte dem som sitter nederst ved bordet.

All mulig statistikk, ligningsstatistikk og øvrig statistikk om dette, viser at forskjellene i det norske samfunnet øker. Den enkeltårsak som gjør at forskjellene eksploderer, og gjorde det gjennom hele 1990-tallet, er skattefrie aksjegevinster. At man gjemmer seg bak 28 pst. skatt betalt av bedriften, er helt rimelig. Alle betaler 28 pst. Skattyterne betaler også 28 pst. På toppen av dette kommer toppskatt og trygdeavgifter. I tillegg beskattes arbeidskraft også av arbeidsgiver gjennom arbeidsgiveravgift. Så hvis man snakker om dobbeltbeskatning, er arbeid firedobbelt beskattet i forhold til aksjegevinster, som beskattes én gang.

Så til barnehageforliket som flertallet har inngått. Statsråd Dåvøy tok en fornuftig tilnærming til dette i gårsdagens debatt. Jeg oppfattet statsråden dit hen at hun nå har lagt ned våpnene, at hun nå går i dialog med stortingspartienes flertall. Det oppfordrer jeg også statsråd Foss om å gjøre. Den måten han tilnærmer seg dette spørsmålet på i dagens odelsting, er en meget uklok måte, og den måten har Foss tilnærmet seg dette på hele tiden.

Odelstinget og stortingsflertallet står fast på at dette skal gjennomføres i tråd med det flertallet ønsker. Vi respekterer selvfølgelig at dette må ut på en høringsrunde, og forskriftsarbeid må gjøres. Det betyr at man må ha en kort frist. Vi har bedt om å få saken til Stortinget medio mars, og dette bør være den fristen også Per-Kristian Foss setter for dette arbeidet.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg vet ikke hvor hensiktsmessig det er å forlenge debatten om et rettferdig skattesystem. Jeg vil bare vise til at denne regjering har forandret skattesatsene, med hovedvekt på faktisk å øke bunnfradraget og minstefradraget i de to årene vi har foreslått endringer i skattesystemet. Det er ett bidrag. Så får man se hva Skauge-utvalget kommer med av forslag som kan bidra til oppfatningen av mer rettferdighet. Jeg er ikke helt sikker på om representanten Djupedal og jeg blir enige selv etter dette.

Et annet hensyn som må vektlegges, er at i en global internasjonal økonomi hvor kapital forflytter seg lett, må det iallfall være konkurransedyktige vilkår for investeringer i Norge. Da tror jeg at formuesskatten kommer til å bli et hovedelement i den vurderingen.

Når det gjelder spørsmålet om oppfølgingen av barnehagevedtaket, er jeg i og for seg blitt vant til den typen uttalelser som representanten Djupedal her kommer med. Jeg vil forholde meg til bevilgningsreglementet, som krever at vedtak også følges av penger. Om det er arrogant eller ei, kan diskuteres. Det er iallfall korrekt å forholde seg til Stortingets eget reglement for behandling av budsjetter.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Per Erik Monsen (FrP): Fremskrittspartiet slutter seg til de endringer som blir foreslått i merverdiavgiftslovgivningen. Jeg har likevel noen kommentarer til enkelte av forslagene.

I høringen under behandlingen av Dokument nr. 8-forslaget om å ta NRK inn i merverdiavgiftssystemet gav NRK selv uttrykk for at hensikten med dette var å kunne konkurranseutsette deler av sin virksomhet, for på den måten å kunne få til en mer effektiv og rimeligere drift og spare penger i en vanskelig økonomisk situasjon. Dette skulle gjelde ytre tjenester så vel som programproduksjonen.

Fremskrittspartiet så dette, ved siden av nødvendige nedskjæringer, som den beste måten å løse institusjonenes økonomiske problemer på, og forutsatte at kringkastingsavgiften ikke skulle økes. Når Regjeringen nå likevel foreslår å øke kringkastingsavgiften, vil vi gå mot denne økningen. Vi mener taket er nådd for hvor mye folk skal være nødt til å betale for en påtvunget fjernsynskanal, som stort sett sender den samme type programmer som alle de andre kanalene som vi ikke betaler for.

At Regjeringen følger opp stortingsflertallet og foreslår likebehandling av elektrisk kraft med andre alternative energikilder i våre tre nordligste fylker, er Fremskrittspartiet også fornøyd med.

Det samme gjelder merverdiavgift på det som kalles alternativ medisin. Her er det skapt så tilfeldige og konkurransevridende avgrensninger at det er på høy tid at det blir ryddet opp.

Når det gjelder forslaget om å avvikle registreringsplikten i småbåtregisteret, er det det å si at Fremskrittspartiet har vært motstander av et slikt obligatorisk register helt fra det ble foreslått. Vi er fornøyd med at Regjeringen nå mener det samme. Et frivillig register, f.eks. administrert av forsikringsbransjen, hvor bransjen selv setter registrering som vilkår for å få båten forsikret, vil kunne ivareta de flestes interesser i denne saken. Et viktig poeng for Fremskrittspartiet er at et slikt frivillig register ikke vil egne seg til innkreving av en eventuell avgift på småbåter. Et obligatorisk register, som ikke gir hjemmel til innkreving av avgift, krever kun en lovendring for at avgift skal kunne innkreves. Den sjansen ønsker vi ikke å ta. Derfor vil Fremskrittspartiet støtte Regjeringens forslag.

Heidi Grande Røys (SV): Det har vore ein del snakk om forslaget om gåver til frivillige organisasjonar, både i går og i dag, og enkelte har fått det til å høyrast ut som at vi som går mot dette forslaget, dermed er mot auka inntekter for organisasjonane. Det er sjølvsagt ikkje rett.

SV ser at det å utvide beløpsgrensa for skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar vil kunne bidra til auka inntekter for desse. Men det er ein type offentleg finansiering av frivillige organisasjonar som – så langt – ikkje har hatt noko omfang her i landet. I tillegg til ordinær støtte over statsbudsjettet vil organisasjonane med ei slik ordning få indirekte støtte gjennom skattefrådrag til enkeltpersonar og bedrifter som vel å støtte organisasjonen. Det vil altså ikkje lenger vere politiske prioriteringar som avgjer nivået på den offentlege støtta til dei ulike organisasjonane. I staden er det dei organisasjonane som har velvilje blant dei mest velståande, som vinn kampen om offentlege kroner. Vi meiner at nivået på offentlege tilskot skal fastsetjast gjennom politiske vedtak. Det vedtaket SV var med på i vår om å endre tippenøkkelen, var ein slik type vedtak. Vi registrerer at regjeringspartia valde å gå mot det. Endringa av tippenøkkelen betydde ei betydeleg styrking av organisasjonane sin økonomi.

Når det gjeld næringsretta forsking, har SV valt å foreslå å gjeninnføre den opphavlege FUNN-ordninga framfor ei skatteincentivordning. Ordninga var svært vellukka den vesle stunda ho fekk fungere, mens vi ser at skatteordninga slit. Det har teke tid å få ho godkjend, og i enkelte fylke er det meldt om få søknader til ordninga. Vi er òg redde for at bedriftene vert meir opptekne av kva prosjekt dei kan setje i gang for å få skattefrådrag, enn å fokusere på sjølve forskinga. Ei tilskotsordning vil vere meir treffsikker i forhold til prioriterte forskingsområde.

Tilskotsordninga fungerte òg langt betre enn skatteincentivordninga, fordi ho når dei bedriftene som ikkje har ein likviditet til å gå inn i langsiktige forskingsprosjekt. Det går relativt lang tid frå ein investerer i FoU til ein får ein positiv kontantstraum tilbake. SV har difor valt å omfordele dei midlane som Regjeringa foreslår til ei skatteFUNN-ordning, til ei tilskotsordning, i tillegg til at vi har brukt pengane til tilskot til forskings- og utviklingskontraktar og SND.

Så til slutt nokre ord om småbåtregisteret – ei merkeleg sak – som regjeringspartia tidlegare ville avvikle og no vil konkurranseutsetje og innføre som ei frivillig ordning, trass i oppmodingar frå alle kantar om å fortsetje med det som i dag er ei vellukka ordning.

Kongelig Norsk Båtforbund har nyleg sendt ut ei pressemelding som eg gjerne vil sitere frå:

«Etter at det er brukt ca. 100 millioner kroner på opprettelsen av det sentrale småbåtregisteret, mener Båtforbundet KNBF at det er skandaløst at regjeringen nå foreslår å gjøre registeret frivillig og konkurranseutsette driften. Småbåtregisteret har bevist at det nå drives kostnadseffektivt og kan vise til meget positive resultater blant annet når det gjelder å forhindre kriminalitet på sjøen.»

Vi kan jo prøve å lære av dei som har gjort dette før oss. Framstegspartiet nemnde Sverige i stad når det gjeld nettoløn, og Sverige har jo prøvd register som ei frivillig ordning. Så langt dekkjer registeret berre 20 pst. av småbåtflåten, det vert ikkje halde skikkeleg ved like, og det har mista truverde.

Registeret som vi har, har vist seg å vere nyttig for politiet, då etterforskinga av tjuveri, skadeverk og promillekøyring har vorte langt meir effektiv. Hovedredningssentralen melder at registeret bidreg til at leiteaksjonar anten ikkje vert sette i verk eller vert hurtig avblåsne, noko som betyr at ein har store samfunnsøkonomiske innsparingar.

Vi kan ikkje sjå at det er eit einaste argument for forslaget frå Regjeringa. Vi har ikkje høyrt så mykje begeistra argumentasjon i denne debatten heller, og kan jo framleis oppmode regjeringspartia og Framstegspartiet om å slutte seg til det forslaget som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har i innstillinga.

Presidenten: Debatten i sak nr. 1 er dermed avsluttet.