Odelstinget - Møte mandag den 16. desember 2002 kl. 12.40

Dato: 16.12.2002

Dokumenter: (Innst. O. nr. 44 (2002-2003), jf. Ot.prp. nr. 4 (2002-2003))

Sak nr. 8

Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2)

Talere

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Etter ynske frå sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til Arbeidarpartiet, 10 minutt til Kristeleg Folkeparti og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Fyrste talar er Asmund Kristoffersen, for ordføraren i saka, som er medlem av Lagtinget.

Asmund Kristoffersen (A): Spørsmålet om å få til skjermingsordninger for utgifter som ikke inngår i dagens frikortordning, har vært oppe i Stortinget ved en rekke anledninger, både i tilknytning til behandling av statsbudsjettet og i andre saker.

Funksjonshemmedes organisasjoner har flere ganger, både i høringer i komiteen og på annen måte, lagt fram materiale som viser at spesielt grupper av kronisk syke og funksjonshemmede har svære utgifter som verken dekkes av nåværende egenandelstaksordning eller andre ordninger. Den nåværende frikortordningen er hjemlet i folketrygdloven § 5-3 og er regulert i forskrift.

Departementet har nå foreslått en ny skjermingsordning som bygger på en rapport fra en arbeidsgruppe fra juni 2002. Skjermingsordningen skal omfatte fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling med unntak av kjeveortopedi, opphold på opptreningsinstitusjon og behandlingsreiser til utlandet, såkalte klimareiser. Selv om dette er en begrenset ordning, er det viktig at selve prinsippet om egenandelstak 2 er slått fast, og jeg vil gjerne gi Regjeringen og statsråden ros for dette. I og med at det kun er avsatt et relativt lite beløp til dekning av denne skjermingsordningen, må vi regne med at ordningen må videreutvikles og utvides for å komme mer i samsvar med både behov og forventninger og for å bli mer i samsvar med Stortingets føringer.

Det vil åpenbart bli en diskusjon om hvorvidt bl.a. følgende tjenester skal inn under taket:

  • kommunale tjenester

  • legemidler på hvit resept

  • ortopediske hjelpemidler

  • høreapparater

  • kiropraktikk

Det er heller ikke tvil om at det ennå gjenstår ordninger for dekning av utgifter til tannbehandling. Det gjelder ikke minst hvordan rehabilitering av tenner etter tannsykdommen periodontitt skal innarbeides under takordningen.

Selv om kommunale egenandeler ikke var en del av det foran nevnte utvalgsarbeidet, må dette vurderes. Ikke minst Norges Handikapforbund og FFO har overfor komiteen vist hvordan en rekke enkelttjenester belegges med egenandeler som belaster funksjonshemmede særlig sterkt. Et flertall i komiteen har også fremmet et forslag der Regjeringen i forbindelse med sitt forslag til 2004-budsjett blir bedt om å se på hvilke kommunale tjenester som bør inn i tak 2-ordningen, og hvordan.

Det er også ulike syn i komiteen på nivået på tak 2, men flertallet velger nå å støtte 4 500 kr som nivå.

La meg avslutte med å si at innføringen av tak 2 er et godt steg i riktig retning og et forslag som fortjener støtte.

Beate Heieren Hundhammer (H): Innføring av et tak 2 i folketrygdloven er en svært etterlengtet og riktig lovendring. Funksjonshemmede og kronisk syke, som er de som først og fremst får nyte godt av tak 2, har betalt store summer i egenandeler for nødvendig behandling for å kunne ha en levelig hverdag – behandlinger som er like nødvendige for de pasienter det angår, som dagens frikortordning er det for andre. Det er ikke vanskelig å forstå at forskjell i egenandelene føles urettferdig.

En tak 2-ordning har det vært et ønske om å få til lenge, også fra sosialkomiteen. Men tidligere har ønsket om en slik ordning ikke blitt innfridd. Tidligere helseministre har til og med uttalt at de har liten tro på et tak 2. Tidligere helseminister Tore Tønne gav uttrykk for det til Aftenposten i forbindelse med stortingsvalget 2001. I tillegg til at han hadde lite tro på ordningen, mente han at et nytt frikorttak ville føre til at noen faller utenfor igjen, og han hadde mer tro på enkelttiltak rettet mot konkrete problemstillinger og grupper. Derfor er det all grunn til å rose Samarbeidsregjeringen med helseministeren i spissen for at de har greid det. Det er da også en enstemmig komite som berømmer Regjeringen for at prinsippet om et tak 2 er på plass. En av grunnene til at Regjeringen har lyktes med dette, er trolig også at man har tatt brukerne med og lyttet til deres anbefalinger i arbeidet med å komme fram til hvordan innretningen på tak 2 skal være.

Komiteen peker i sin innstilling på at den foreslåtte ordningen må videreutvikles. For å skjerme kronisk syke og funksjonshemmede er det viktig både å se på hvordan den foreslåtte ordningen vil virke, samt vurdere hvordan en utvidelse kan utformes for å skjerme de aktuelle målgruppene enda bedre. Også i fortsettelsen vil det være viktig aktivt å trekke på brukergruppenes erfaringer og kompetanse.

Når det gjelder egenandeler på kommunale tjenester, har Regjeringen ikke i denne omgang hatt tid til å utrede dette. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, har i innstillingen foreslått at Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 skal fremme sak om hvilke kommunale egenandeler som kan innlemmes i tak 2-ordningen, og hvordan. Imidlertid vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2003 med Regjeringens arbeid vedrørende finansierings- og forbrukerbetalingsordninger for eldreomsorgen. I tillegg ber regjeringspartiene Regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen etter to år.

Det er også grunn til å minne om at de områdene som nå er kommet med i tak 2-ordningen, er kommet med som et resultat av anbefalinger fra arbeidsgruppen som ble satt ned, med deltakelse fra brukerorganisasjonene,

Når det gjelder det samme flertalls forutsetning om at rehabilitering i forbindelse med sykdommen periodontitt skal komme inn under tak 2, ønsker regjeringspartiene at dette senere blir lagt fram for Stortinget. Grunnen til at dette ikke blir lagt inn under tak 2, var manglende dokumentasjon om behandlingsbehov og kostnader ved denne type behandlinger – to krav til dokumentasjon som bør være kartlagt før man forutsetter eller vedtar noe som helst i denne sal.

Allikevel: Denne nye ordningen og innretningen på den har bred støtte både i komiteen og utenfor dette hus. Det er et skritt mot en bedre og mer rettferdig behandling av kronisk syke og funksjonshemmede, som før har betalt en urimelig høy andel for å få behandling for sin sykdom.

Harald T. Nesvik (FrP): Innføringen av en ordning med et egenandelstak 2 for personer med funksjonshemning og/eller kroniske lidelser slik at disse kan få begrenset sine store sykdomsutgifter, som i dag ikke kommer inn under dagens frikortordning, er meget viktig. Det er en kjensgjerning at en rekke personer har titusenvis av kroner i utgifter knyttet til sin sykdom som ikke blir refundert av folketrygden. Det er derfor gledelig at Regjeringen nå endelig har klart å legge fram et forslag til en ordning med et egenandelstak 2. Dette er noe Stortinget en rekke ganger har bedt om å få seg forelagt, men som det ikke har vært mulig å få til før nå. Verken Bondevik I-regjeringen eller Stoltenberg-regjeringen klarte å gjøre den jobben som vi nå ser resultatet av. Dette skal Regjeringen ha honnør for.

Ordningen som en i dag skal vedta, er imidlertid ikke innrettet slik at en klarer å fange opp utgifter for medisiner på hvit resept eller kommunale egenandeler, som viser seg å være et stort problem for dem det gjelder. Med bakgrunn i dette fremmer et flertall, alle unntatt regjeringspartiene, et forslag om at Regjeringen i samarbeid med brukerorganisasjonene og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 legger frem en sak om hvilke kommunale egenandeler som kan innlemmes i tak 2-ordningen, og hvordan.

Vi vedtar i dag innføring av en særdeles viktig ordning, som skal hjelpe personer med til dels svært høye sykdomsutgifter. Dette er dog bare begynnelsen på en ordning, som på sikt må utvides også til å gjelde egenandeler i kommunene og medisiner på hvit resept.

Olav Gunnar Ballo (SV): Det sentrale ved den proposisjonen vi behandler i dag, er selve innføringen av en tak 2-ordning, og jeg vil slutte meg til dem som har berømmet Regjeringen for å innføre ordningen. Det har vært et krav i mange år i sosialkomiteen, og nå ser vi at ordningen kommer på plass. Derfor er det kanskje ikke så sentralt å skulle problematisere veldig hva ordningen skal inneholde, og hvor taket skal ligge, for det vil jo nettopp være noe man vil kunne jobbe videre med underveis og få til bedre ordninger i forhold til. Men hvis man først går inn på å betrakte innføringen av en slik ordning, er det åpenbart at det er to utfordringer som vil ligge der. Den ene utfordringen vil være hvor omfattende man skal gjøre en tak 2-ordning, altså hva slags type egenandeler den skal inkludere. Og det som slår oss i SV, er at hvis man veldig målrettet knytter tak 2-ordningen inn mot egenandeler på basale tjenester, så vil den i hvert fall treffe godt – det gjelder altså egenandeler knyttet til vanlige legetjenester hos allmennpraktikere, gjerne også hos spesialist etter henvisning, og også til tannhelsebehandling, der den er helt nødvendig. Hvis man derimot begynner å utvide ordningen til å gjelde veldig mange felt der det er litt mer uklart hvorvidt pasienten helt åpenbart trenger disse tjenestene, vil man få et problem knyttet til kostnadene ved ordningen, og dermed til å holde taket så pass lavt at det slår inn for dem som har høye utgifter. Og det er jo i skjæringspunktet mellom disse to hensynene Regjeringen vil ha en utfordring når man skal jobbe videre med ordningen.

For SVs del vil jeg trekke frem at vi i flere år har vært opptatt av at en rekke tannhelsebehandlinger har vært så omfattende og kostbare for pasienter at det har fremstått som klart urimelig at de har måttet dekke alt selv. Et eksempel på det er nettopp rehabilitering og behandling i forbindelse med periodontitt, der utgiftene kan komme opp i titusenvis av kroner.

Vi har i forbindelse med statsbudsjettet også vært opptatt av tannregulerende behandling, bl.a. for barn og unge, der vi ser at det også kan bli til dels betydelige egenandeler selv om deler av behandlingen skal kunne gis gjennom fylkeskommunale ordninger. Og det er klart at hvis den type behandling som folk ikke kan unndra seg uten at det får store helsemessige konsekvenser, skal medføre at man ikke har råd til behandlingen, vil det være svært uheldig. Derfor ser vi det som viktig når Regjeringen går videre med tak 2-ordningen, at man ser på de tiltakene som koster mye, og som er nødvendige, men at man er forsiktig med å innlemme så mange tiltak at man vanner ut den målrettede bruken av helsekronene, som bør rettes inn mot de områdene der behovet er størst. Men da må man se på tannhelse, som nettopp er en type medisinsk behandling som er nødvendig, ofte på lik linje med annen helsebehandling, og som i en del tilfeller faktisk kan fremstå som vel så sentral som behandling av pasientens øvrige helsetilstand.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Stortinget har i flere år etterlyst en bedre egenandelsordning for de mange kronikerne med svært høye helseutgifter som ikke kommer inn under dagens frikortordning.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at en ikke skal slite med store utgifter i tillegg til smerte og problemer med å greie hverdagen både fysisk og psykisk. Dagens frikortordning er en god hjelp for mange. Den inkluderer egenandeler for legehjelp, psykologhjelp, viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr, i tillegg til reiseutgifter, laboratorieprøver, radiologiske undersøkelser og behandling.

Mange når taket på 1 350 kr og slipper å betale egenandel for resten av året. Det er verdt å merke seg at da ordningen ble innført i 1984, ble det gitt ut 130 000–140 000 frikort pr. år. I 2001 var tallet oppe i 794 000 frikort. Dette betyr at også mange som har et relativt normalt forbruk av helsetjenester, omfattes av skjermingsordningen. Regjeringen har derfor prøvd å målrette ordningen slik at den skjermer storforbrukerne av helsetjenester.

Mange sliter med psykiske problemer. Mange har muskel- og skjelettsykdommer. For disse betyr fysikalsk behandling utrolig mye. Mange har store utgifter til fysioterapi og opphold på opptreningsinstitusjoner. Et sydenopphold i varmere klima kombinert med opptrening har gitt svært mange økt livskvalitet. Inntil i dag har dette ført til store utlegg for mange. Noen pasienter har til og med tatt opp lån for å kunne delta i slike aktiviteter. Det kan ikke være slik at de som har størst behov for behandling, må betale det hele selv.

Ved å innføre et nytt skjermingstak på 4 500 kr vil dette bedre seg. Det betyr at de som har utgifter til fysikalsk behandling, opptreningsinstitusjoner eller klimareiser utover 4 500 kr pr. år, får disse refundert.

I ordningen inkluderes også refusjonsberettiget tannbehandling, med unntak av kjeveortopedi og tannregulering. Dette er viktig fordi mange brukere får tannproblemer på grunn av bruk av mange og sterke medikamenter.

Det er viktig å merke seg at når egenandelene settes ned for tannhelse og opphold i opptreningsinstitusjoner, kommer det alle brukere til gode, selv om det betyr aller mest for dem som har størst behov.

Kristelig Folkeparti er, som de andre partiene, svært glad for at denne ordningen nå er på plass. Vi ønsker den velkommen og vil evaluere den etter en tid. Først da bør en vurdere om andre egenandeler bør inngå i ordningen.

Flere har ønsket at legemidler på hvit resept skulle inngå i ordningen. De som har høye utgifter til dette, kan i dag få delvis dekning for disse utgiftene gjennom folketrygden. Trygdens utgifter til dette formålet var 170 mill. kr i 2001. Kristelig Folkeparti tror at dagens ordning gir en god skjerming – noe også brukerorganisasjonene er enige i.

Kristelig Folkeparti ser fram til at en til våren får en egen sak knyttet til finansierings- og brukerbetalingsordningene innen eldreomsorgen. I den forbindelse vil egenandel på kommunale tjenester bli drøftet.

Det er all grunn til å glede seg over at vi endelig har fått etablert et nytt og bedre skjermingstiltak. Funksjonshemmede og kronisk syke har i gjennomsnitt mer enn dobbelt så høye utgifter til helsetjenester som befolkningen ellers. Dette er en god julepresang som en samlet sosialkomite støtter.

Ola D. Gløtvold (Sp): I flere år har Stortinget bedt om en ordning med et egenandelstak 2. Det er grunn til å berømme Regjeringen for at man har lagt fram en sak hvor dette prinsippet slås fast, og at vi får en ordning som etter hvert bør gjøres atskillig bedre.

I mars 2002 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag av Regjeringen å utrede denne saken, og de var ferdige med sitt arbeid og la fram sin rapport i juni 2002. Så man ser her at det er ikke all verden av tid som skal til for å få til en bra ordning. På noen måneder la arbeidsgruppen fram forslaget sitt, og det er med utgangspunkt i det at denne proposisjonen nå fremmes – den bygger på arbeidsgruppens utredning.

Vi har en eksisterende frikortordning som har et egenandelstak på 1 350 kr. Dette tak 2-opplegget tar sikte på på andre områder å skjerme storforbrukeren, bl.a. kronikere og funksjonshemmede, som har store utgifter i forbindelse med sin sykdom eller lidelse.

Taket for egenandelstak 2 er av departementet foreslått til 4 500 kr. Det er uenighet i arbeidsgruppen omkring takets størrelse, og jeg vil komme litt tilbake til det. En regner med at ca. 40 000 brukere pr. år vil kunne ha en slik utgift at de vil bli berørt av dette og kan gjøre seg nytte av egenandelstak 2.

Et flertall i komiteen sier – ut fra det at ordningen nå vil gjelde bare fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling med unntak for kjeveortopedi, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet – at en forventer at også kommunale tjenester, legemidler på hvit resept etter nærmere bestemmelser, medisinsk utstyr og forbruksmateriell, ortopediske hjelpemidler, høreapparater og kiropraktikk er blant de tjenestene som nå bør vurderes og tas inn i denne tak 2-ordningen etter hvert. Imidlertid er det bare Senterpartiet som fremmer forslag om at en kommer tilbake til en del av disse sakene allerede i statsbudsjettet for 2004, altså høsten 2003. Men det er et flertall som ber om at en i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 i hvert fall utreder dette med kommunale egenandeler, og at det skal innlemmes i tak 2-ordningen. Vi mener at det burde være flere områder som ble innlemmet i ordningen snarest mulig.

Det er noe usikkerhet omkring dette med tannhelsetjenesten, og jeg håper at helseministeren i sitt innlegg senere i kveld kommer inn på hva som skal dekkes opp her. Vi mener at tak 2-ordningen burde få et lavere nivå nå, slik at en kunne få frikort på tak 2-ordningen raskere enn det Regjeringen foreslår, spesielt fordi denne ordningen i dag på langt nær inneholder det som Stortinget bad om skulle ligge inne i ordningen. Regjeringen foreslår 4 500 kr som størrelse på taket. Vi ønsker at taket burde være på 3 000 kr, spesielt ut fra at det er flere ting som går utenom ordningen, og som funksjonshemmede og kronisk syke fortsatt må betale fullt ut for.

Det er etter Statistisk Sentralbyrås dokumentasjon for FFO slik at folk flest har en utgift på ca. 3 000 kr årlig til helse- og sosialtjenester som ikke omfattes av dagens frikortordning. De funksjonshemmede har derimot en utgift på i snitt 8 000 kr. I tillegg har denne gruppen en familieinntekt som er bare to tredjedeler av gjennomsnittsfamiliens. Det gjør at denne tak 2-ordningen bør være så lav som mulig, slik at en virkelig kan få en skikkelig refusjon for de utgiftene som nå ligger inne i ordningen. Det er urimelig at kronisk sjuke og funksjonshemmede skal betale mer i helseutgifter enn gjennomsnittet i befolkningen ellers, spesielt på bakgrunn av at de har dårligere betalingsevne ut fra lavere inntektsnivå.

Jeg tar til slutt opp det forslaget som Senterpartiet fremmer i saken.

Presidenten: Representanten har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg konstaterer med glede at Stortinget i dag vil vedta en ny skjermingsordning, egenandelstak 2, som effektivt vil kunne begrense den økonomiske belastningen for funksjonshemmede, kronikere og andre som har et stort forbruk av helsetjenester. Jeg takker for den ros som er blitt helseministeren og Regjeringen til del fra alle kanter i denne debatten.

Den nye ordningen er utarbeidet i nært samarbeid med brukernes organisasjoner. De skal ha sin del av rosen for at dette er blitt mulig. Den omfatter enkelttjenester der egenbetalingen i utgangspunktet ofte ligger på et høyt nivå. Dagens frikortordning gjelder tjenester med egenandeler på en hundrelapp eller tre, mens egenbetalingen både for en omfattende tannlegebehandling, en behandlingsserie med fysioterapi og et opphold ved en opptreningsinstitusjon normalt vil beløpe seg til flere tusen kroner i det enkelte tilfellet. Ved bruk av flere tjenester i løpet av et år kan derfor den samlede egenbetalingen bli betydelig, og egenandelstaket etter den nye ordningen vil kunne gi en innsparing på mangfoldige tusen kroner for enkelte brukere.

Reduksjon av selve egenandelene for tannbehandling og opphold ved opptreningsinstitusjon inngår som en viktig del av den samlede tak 2-pakken. Selv om Stortingets vedtak under budsjettbehandlingen i forrige uke vil innebære en noe større egenandel for tannbehandling i forhold til det Regjeringen foreslo, gjenstår likevel en betydelig forbedring som vil komme alle pasienter med refusjonsberettiget tannbehandling til gode, ikke bare dem som har utgifter utover taket. Tilsvarende vil egenandelen for et tre-fire ukers opphold ved opptreningsinstitusjon bli redusert med 600-800 kr. Utover dette vil jeg, som nevnt under budsjettdebatten, sette fart i arbeidet med å få utredet en refusjonsordning for rehabilitering av tannsett som følge av at tenner går tapt på grunn av periodontitt. Jeg vil komme tilbake til gjennomføringsopplegget i revidert nasjonalbudsjett.

I Stortingets tidligere pålegg til flere regjeringer om utredning av en tak 2-ordning har kommunale tjenester vært forutsatt å inngå. Også i dag inviteres Stortinget til å fatte et vedtak der Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 bes fremme sak om å innlemme kommunale egenandeler.

Det har også vært mitt utgangspunkt at kommunale tjenester skal med i skjermingsordningen, men jeg har sett det som nødvendig å finne en løsning på dette spørsmålet i en fase 2, etter at vi har fått etablert ordningen. Jeg vil imidlertid advare mot å tro at det vil være enkelt å innlemme kommunale tjenester i tak 2-ordningen. Kommunene har i dag frihet til selv å fastsette egenbetalingen for sine tjenester, og som regel er egenbetalingen gradert etter brukerens inntekt. Det vil representere betydelige utfordringer å finne en løsning for å kombinere dette med et flatt, altså ikke inntektsgradert, utgiftstak som er fastsatt av staten og administrert av trygdeetaten. I første omgang, og som et grunnlag for videre utredningsarbeid, vil Regjeringen i vårsesjonen legge fram sine vurderinger av finansierings- og brukerbetalingsordninger i eldreomsorgen, slik det er varslet i St.meld. nr. 31 for 2001-2002, Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen. Både i denne sammenheng og i det videre oppfølgingsarbeidet vil forholdet mellom egenbetaling for kommunale tjenester og egenandelstak 2 bli behandlet og mulige løsninger vurdert.

Komiteens flertall peker på diverse tjenester som ikke er tatt med i den foreslåtte tak 2-ordningen, som legemidler på hvit resept, diverse forbruksmateriell, ortopediske hjelpemidler, høreapparater og kiropraktikk. Flertallet ber om at disse tjenestene vurderes inkorporert i ordningen. La meg nevne at arbeidsgruppen og departementet gjorde en grundig vurdering av alle disse tjenestene, og kom til at det ikke var grunnlag for å innlemme dem. Jeg vil understreke at dette standpunktet deles av brukerorganisasjonenes representanter i arbeidsgruppen. Når det gjelder kiropraktikk, viser arbeidsgruppen til at det i oppfølgingen etter den pågående forsøksordningen for kiropraktorer og manuelle terapeuter bør vurderes justeringer i finansieringsordningen som kan gjøre det mulig å innlemme tjenesten i tak 2-ordningen. For legemidler på hvit resept er situasjonen imidlertid den at pasientene vil kunne få betydelige merutgifter hvis skjermingen flyttes fra trygdens bidragsordning til tak 2. På høreapparater og ortopediske hjelpemidler er det ingen egenandel. Det er fastsatt prisgrenser for høreapparater som innebærer at enkelte brukere likevel kan ha utlegg, men dette er et spørsmål som må løses innenfor selve stønadsordningen.

Når det er sagt, vil det selvsagt alltid være nødvendig å vurdere justeringer med sikte på å gjøre ordningen bedre. Særlig vil det være behov for dette den første tiden etter innføringen av en ny ordning, og det er usikkerhet rundt flere forhold i forbindelse med tak 2-ordningen. Jeg kan love at jeg vil følge nøye med i hvordan ordningen fungerer, om den fungerer etter hensikten, og jeg vil komme tilbake med forslag til justeringer om det skulle vise seg nødvendig.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 8.

(Votering, sjå side 252)

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Ola D. Gløtvold på vegne av Senterpartiet satt fram følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å utrede utgifter til hjemmetjenester og medisin på hvit resept etter nærmere regler for å innlemme dette i tak 2-ordningen. Det samme gjelder medisinsk utstyr og forbruksmateriell, ortopediske hjelpemidler og kiropraktikk. Dette må legges fram snarest og senest innen statsbudsjettet høsten 2003.»

Presidenten: Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:

A.

lov

om endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

Tredje strekpunkt i innholdsfortegnelsen i kapittel 5 skal lyde:

  • utgiftstak for egenandeler står i § 5-3

§ 5-3 skal lyde:

§ 5-3 Utgiftstak for egenandeler

Stortinget fastsetter et egenandelstak 1, som er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende helsetjenester:

  • a) legehjelp

  • b) psykologhjelp

  • c) viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr

  • d) reiseutgifter

  • e) radiologisk undersøkelse og behandling

  • f) laboratorieprøver.

Stortinget fastsetter i tillegg et egenandelstak 2, som er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende helsetjenester:

  • a) tannlegehjelp

  • b) fysioterapi

  • c) opphold ved opptreningsinstitusjon

  • d) behandlingsreiser til utlandet (klimareiser).

Når et medlem i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til egenandelstak 1 eller egenandelstak 2, dekker trygden utgiftene til godkjente egenandeler for helsetjenester som nevnt i første eller andre ledd i resten av kalenderåret.

Departementet gir forskrifter om egenandelsordningene, og kan herunder bestemme hvilke utgifter som skal medregnes under egenandelstakene.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med brukerorganisasjonene og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 fremme sak om hvilke og hvordan kommunale egenandeler kan innlemmes i tak 2- ordningen.

Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.