Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 468)
Asmund Kristoffersen gjeninntok her presidentplassen.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om visse sider av elektronisk handel og andre
informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven)
§ 1 Lovens
formål og virkeområde
Loven gjelder for elektronisk handel og andre
informasjonssamfunnstjenester og offentlige myndigheters regulering
av og kontroll med slike tjenester. Loven har til formål å sikre
fri bevegelighet av informasjonssamfunnstjenester innenfor
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).
En informasjonssamfunnstjeneste er
a) enhver tjeneste som vanligvis ytes
mot vederlag og som formidles elektronisk, over avstand og etter
individuell anmodning fra en tjenestemottaker, samt
b) enhver tjeneste som består i å gi tilgang
til, eller overføre informasjon over, et elektronisk
kommunikasjonsnett, eller i å være
nettvert for data som leveres av tjenestemottakeren.
Taletelefoni og telefaks- og telekstjenester
går ikke inn under loven.
Kongen kan gi forskrift om hva som
regnes som en informasjonssamfunnstjeneste.
Kongen kan gi forskrift om at loven
helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
§ 2 Unntak
fra lovens virkeområde
Loven får ikke anvendelse
på:
a) skatteområdet,
b) behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven
med forskrift, teleloven med forskrifter og lov 23. juni
2000 nr. 54 om edb-baserte reservasjonssystemer for passasjertransport
m.v.,
c) spørsmål om avtaler eller
praksis som reguleres av konkurranseloven og EØS-avtalen artiklene
53 og 54,
d) virksomhet som notarius publicus etter lov
26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus,
e) representasjon av en klient og ivaretakelse av vedkommendes
interesser ved domstolene,
f) spillvirksomhet med pengeinnsats i hasardspill, herunder
lotterier og veddemål, jf. lov 1. juli 1927 nr.
3 om veddemål ved totalisator, lov 28. august 1992 nr. 103
om pengespill m.v. og lov 24. mars 1995 nr. 11
om lotterier m.v.
§ 3 Definisjoner
I denne lov menes med:
a) tjenesteyter: en fysisk eller
juridisk person som tilbyr informasjonssamfunnstjenester,
b) tjenestemottaker: en fysisk eller juridisk
person som benytter en informasjonssamfunnstjeneste,
c) etableringssted: et fast forretningssted der den økonomiske
virksomheten som den aktuelle informasjonssamfunnstjenesten knytter
seg til, faktisk utøves,
d) det koordinerte regelområdet: nasjonale regler
som stiller krav til informasjonssamfunnstjenester og til tjenesteyter
når det gjelder etablering og drift av informasjonssamfunnstjenester,
e) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler
som ledd i næringsvirksomhet.
§ 4 Informasjonssamfunnstjenester
fra Norge
En tjenesteyter
med etableringssted i Norge skal innenfor
det koordinerte regelområdet følge norsk rett, uansett
om tjenesten helt eller delvis retter seg mot tjenestemottakere
i en annen stat innenfor EØS.
§ 5 Informasjonssamfunnstjenester
fra en annen stat innenfor EØS
En tjenesteyter
med etableringssted i en annen stat innenfor
EØS har uten hinder av norske regler innenfor
det koordinerte regelområdet rett til å tilby
informasjonssamfunnstjenester til tjenestemottakere i Norge.
Første ledd er likevel ikke
til hinder for at en domstol eller annen myndighet,
når dette følger av annen lovgivning, kan begrense
adgangen til å tilby en bestemt informasjonssamfunnstjeneste,
så langt tiltaket er nødvendig for å beskytte:
a) den offentlige orden, særlig
forebygging, etterforsking og rettsforfølging av straffbare
forhold, beskyttelse av mindreårige, og vern mot angrep
på enkeltmenneskets verd og mot oppfordring til hat på grunnlag
av rase, kjønn, religion eller
nasjonalitet,
b) folkehelsen,
c) den offentlige sikkerhet, herunder vern av den nasjonale
sikkerhet og det nasjonale forsvar, eller
d) forbrukere, medregnet investorer så langt disse
er forbrukere.
Før forbud som nevnt i annet ledd
blir nedlagt, må
a) den stat der tjenesteyteren har
sitt etableringssted, være oppfordret til å sette
i verk tiltak uten at dette har vært tilstrekkelig til å beskytte
de formål som er nevnt i annet ledd, og
b) EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og vedkommende stat
underrettes om at slikt forbud vil bli nedlagt.
Reglene i tredje ledd gjelder ikke
for saker for domstolene eller for tiltak i etterforsking
av straffbare forhold. De kan også fravikes dersom
det er fare ved opphold, men da skal ESA og vedkommende
stat snarest opplyses om dette og om det nedlagte forbudet.
Kongen kan gi forskrift om hvem som
skal ha underretning etter tredje og fjerde
ledd og om innholdet av underretningen.
§ 6 Unntak
fra 4 og 5
Reglene i §§ 4 og 5 får ikke
anvendelse på:
a) avtaler om lovvalg for en kontrakt,
b) lovvalg i forsikring, jf. lov 27. september 1992 nr.
111 om lovvalg i forsikring §§ 4
til 10,
c) kontraktsvilkår i forbrukeravtaler,
d) ufravikelige formkrav for avtaler som stifter eller overfører
rettigheter i fast eiendom,
e) immaterielle rettigheter,
f) elektronisk sending av uanmodet reklame,
g) markedsføring av andeler i verdipapirfond, jf.
lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond,
h) utstedelse av elektroniske penger av en institusjon som
går inn under et unntak i lov om e-pengeforetak § 1-2,
og
i) forsikringsvirksomhet som er unntatt i henhold til forskrift
fastatt av departementet.
§ 7 Forbud
mot krav om forhåndsgodkjenning
En tjenesteyter
kan tilby informasjonssamfunnstjenester uten noen forhåndsgodkjenning eller
lignende tillatelse som utelukkende har sin grunn i tilbudet om
informasjonssamfunnstjenester.
Krav om tillatelse etter teleloven
kapittel 2 gjelder uten hinder av første ledd.
§ 8 Tjenesteyterens
opplysningsplikt om virksomheten
En tjenesteyter
skal ved utøving av sin virksomhet alltid gi informasjon
om navn, adresse, elektronisk postadresse
og øvrige opplysninger som gjør det mulig å komme
i direkte forbindelse med tjenesteyteren. I tillegg skal tjenesteyteren
opplyse om:
a) det foretaksregister hvor tjenesteyteren
er registrert, samt tjenesteyterens organisasjonsnummer og om virksomheten
er merverdiavgiftspliktig, og
b) eventuelle godkjenninger som kreves for å utføre virksomheten
og navn og adresse på den aktuelle godkjenningsmyndigheten.
Ved yrkesvirksomhet som direkte eller
indirekte ved lov eller forskrift er betinget
av at vedkommende er innehaver av et diplom eller
utdanningsbevis skal tjenesteyteren dessuten opplyse
om:
a) sin yrkestittel og i hvilken medlemsstat
den er gitt,
b) hvilke regler for yrkesmessig opptreden som gjelder for
tjenesteyteren, og
c) hvor tjenestemottakeren kan få tilgang til reglene nevnt
i bokstav b.
Informasjonen etter første
og andre ledd skal gjøres enkelt og direkte tilgjengelig
for tjenestemottakere og offentlige myndigheter.
Bestemmelsen får ikke anvendelse
overfor tjenesteytere som kun tilbyr tjenester som består
i å overføre informasjon over et elektronisk kommunikasjonsnett.
§ 9 Tjenesteyterens
opplysningsplikt ved elektronisk markedsføring
Ved elektronisk markedsføring skal
det fremgå klart hvem markedsføringen skjer på vegne
av. Sendes uanmodet markedsføring ved hjelp av elektronisk
post, skal det fremgå at meldingene inneholder markedsføring
idet meldingene mottas.
Hvis det angis priser i forbindelse med en
informasjonssamfunnstjeneste, skal det opplyses om avgifter og leveringsomkostninger.
I forbrukerforhold skal det opplyses om totalkostnadene forbrukeren
skal betale, medregnet alle avgifter og leveringskostnader,
med mindre opplysninger om prisen for tjenesten er regulert
i annen lovgivning.
Reklametilbud, som for eksempel
rabatter, premier og gaver, skal lett kunne identifiseres. Opplysninger
om vilkår for å benytte seg av tilbudene skal være
klare og lett tilgjengelige.
Salgsfremmende konkurranser eller
spill skal lett kunne identifiseres. Opplysninger om vilkår
for å delta i konkurransene eller spillene skal være
klare og lett tilgjengelige.
Markedsføringslovens bestemmelser
gjelder i tillegg til bestemmelsene i paragrafen her.
§ 10 Plikt
til å respektere reservasjonsregistre mv.
En tjenesteyter
som har etableringssted i Norge, og som uanmodet retter markedsføringshenvendelser
ved elektronisk post til mottakere i andre stater innenfor EØS,
skal undersøke og respektere registre
der den som ønsker eller ikke ønsker
e-postreklame kan registrere seg.
§ 11 Opplysningsplikt
før elektronisk bestilling
Før elektronisk bestilling skal tjenesteyteren
på en klar, forståelig og
utvetydig måte gi tjenestemottakeren opplysning
om:
a) relevante atferdsregler som tjenesteyteren
følger og om og hvor disse er tilgjengelige elektronisk,
b) de forskjellige tekniske etappene som er knyttet til
avtaleinngåelsen,
c) om en inngått avtale vil bli arkivert av tjenesteyteren, og
om den vil være tilgjengelig,
d) de tekniske midlene til å finne og rette inntastingsfeil før
bestilling er foretatt,
e) de språk avtalen kan inngås på.
Avtalevilkår, standardvilkår
og generelle vilkår, må gjøres tilgjengelige
for tjenestemottakeren på en måte som
gjør det mulig å lagre og gjengi dem.
Tjenesteyteren skal tilrettelegge den elektroniske
avtaleinngåelsen slik at inntastingsfeil på en
enkel måte kan oppdages og rettes før
avtalen inngås.
Første og tredje
ledd gjelder ikke for avtaler som utelukkende inngås
ved elektronisk post eller tilsvarende individuell kommunikasjon,
og kan fravikes i avtale utenfor forbrukerforhold.
§ 12 Mottakelse
og bekreftelse av bestilling
Dersom en tjenestemottaker foretar en bestilling
elektronisk, skal tjenesteyteren alltid og uten ugrunnet opphold
sende en elektronisk bekreftelse om at bestilling er mottatt.
Bestilling og bekreftelse som avgis elektronisk,
anses mottatt når parten som den er adressert til, har
tilgang til den.
Første ledd gjelder ikke
for avtaler som utelukkende inngås ved elektronisk post eller
tilsvarende individuell kommunikasjon.
Første og annet ledd kan
fravikes i avtale utenfor forbrukerforhold.
§ 13 Ansvar
for informasjon og veiledning
Departementet skal i forskrift utpeke
kontaktpunkter som er tilgjengelige elektronisk og som tjenestemottakere
og tjenesteytere kan henvende seg til for å få:
a) generelle opplysninger om sine
kontraktsmessige rettigheter og forpliktelser, samt om klage- og
erstatningsordninger ved tvister og om framgangsmåter ved bruk
av disse,
b) nærmere opplysninger om myndigheter, sammenslutninger
og organisasjoner som kan gi ytterligere opplysninger eller
praktisk bistand.
Departementet kan gi forskrift om
virksomheten i de kontaktpunktene som utpekes etter første
ledd.
§ 14 Samarbeid
med andre EØS-stater
Departementet har ansvar for samarbeid
med andre EØS-stater.
§ 15 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.