Etter at det var ringt
til votering i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet Odelstinget
til å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i aksjelovgivningen m.m.
I
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant
skal § 1-6 annet ledd første punktum
lyde:
Den som har pant i verdipapirer, finansielle
instrumenter registrert i et verdipapirregister,
innløsningspapirer, aksjer eller
enkle pengekrav, kan kreve og motta renter, utbytte og avdrag som
forfaller mens panteretten består.
II
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
(aksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-4 annet ledd første
punktum skal lyde:
Følgende regler om datterselskap gjelder også for
datterselskap med utenlandsk morselskap: § 4-26, § 6-16 første
ledd, § 8-7 første, annet og
fjerde ledd, §§ 8-8 til 8-10, § 9-1
første ledd og § 9-8.
§ 4-8 første
ledd annet punktum skal lyde:
Avtalen kan bestemme at
utbytte skal utbetales til panthaveren uten
de begrensninger som følger av 8-3 annet ledd.
§ 8-7 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Forbudet i første og annet
ledd er ikke til hinder for at et datterselskap deltar i en konsernkontoordning sammen
med andre selskaper i konsernet (jf. 1-4 annet ledd første punktum),
dersom midlene på kontiene bare brukes i konsernets virksomhet.
Kongen kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som en konsernkontoordning.
Nåværende fjerde ledd blir
nytt femte ledd.
§ 12-2 annet ledd nytt
tredje punktum skal lyde:
Før det er fastsatt balanse
for siste regnskapsår skal beregningen skje på grunnlag av en mellombalanse,
som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap, og
med en balansedag som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks
måneder før dagen for generalforsamlingens beslutning.
Nåværende tredje
og fjerde punktum blir nye fjerde og femte punktum.
§ 13-1 annet ledd oppheves.
§ 13-9 annet punktum skal
lyde:
Rapporten skal redegjøre for begrunnelsen
for forslaget om fusjon og den betydning
fusjonen kan få for de ansatte i selskapet.
§ 13-10 skal lyde:
§ 13-10. Redegjørelse
for fusjonsplanen
(1) Styret i hvert
selskap skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse
for fusjonsplanen. Bestemmelsene i 2-6 annet
ledd gjelder tilsvarende.
(2) Redegjørelsen skal
minst angi:
1.hvilke fremgangsmåter som er brukt ved fastsettelsen av
vederlaget til aksjeeierne i det overdragende selskapet og om fremgangsmåtene
har vært hensiktsmessige. Er flere fremgangsmåter brukt, skal aksjeverdien ved
hver beregningsmåte og hvilken betydning hver av dem har hatt for
vederlaget opplyses;
2.en omtale
av særlige vanskeligheter ved fastsettelsen av vederlaget;
3.om vederlaget
til aksjeeierne er rimelig og saklig begrunnet.
(3) Redegjørelsen for
det overtakende selskapet skal også fylle kravene som følger av
2-6 første ledd eller 10-2 tredje ledd, likevel
slik at revisors påtegning, jf. § 10-2
tredje ledd annet punktum, tidligst skal være datert åtte
uker før generalforsamlingens beslutning.
§ 13-23 annet ledd nr.
3 skal lyde:
3. Senest en måned før
styrets beslutning i morselskapet skal hver aksjeeier
i dette selskapet sendes fusjonsplanen, jf. nr. 1. Det
samme gjelder siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning
for de selskapene som deltar i fusjonen. Dokumenter som nevnt i
annet punktum kan i stedet legges ut til ettersyn for aksjeeierne
på morselskapets forretningskontor. Aksjeeierne skal i så fall innen
fristen etter første punktum underrettes om at dokumentene er tilgjengelige
på denne måten ved skriftlig henvendelse til hver enkelt aksjeeier.
I underretningen skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på at de kan
kreve å få tilsendt dokumentene vederlagsfritt.
III
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1-4 annet ledd første
punktum skal lyde:
Følgende regler om datterselskap gjelder også for
datterselskap med utenlandsk morselskap: § 4-25, § 6-16 første
ledd, § 8-7 første, annet og
fjerde ledd, §§ 8-8 til 8-10, § 9-1
første ledd og § 9-8.
§ 4-4 annet ledd nr. 7
skal lyde:
§ 4-13 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Begrensning i retten til
å omsette eller pantsette aksjer som ikke er registrert,
kan likevel bare gjøres gjeldende mot
erververen dersom:
1. erververen kjente eller
burde ha kjent til begrensningen da ervervet
ble registrert, eller
2. unnlatt registrering skyldes feil i et verdipapirregister.
Overskriften til avsnitt V i kapittel 4 skal
lyde:
V. Adgangen til å omsette og pantsette aksjer
Ny § 4-15 a skal lyde:
4-15 a Pantsettelse
av aksjer
Aksjer kan pantsettes
når annet ikke er fastsatt i vedtektene. Pant i aksjer får rettsvern
etter reglene i verdipapirregisterloven. Avtalen kan bestemme at
utbytte skal utbetales til panthaveren uten de begrensninger som
følger av 8-3 annet ledd.
§ 8-7 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Forbudet i første og annet
ledd er ikke til hinder for at et datterselskap deltar i en konsernkontoordning
sammen med andre selskaper i konsernet (jf. 1-4 annet ledd første punktum),
dersom midlene på kontiene bare brukes i konsernets virksomhet.
Kongen kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som en konsernkontoordning.
Nåværende fjerde
ledd blir nytt femte ledd.
§ 12-2 annet ledd nytt
tredje punktum skal lyde:
Før det er fastsatt balanse
for siste regnskapsår skal beregningen skje på grunnlag av en mellombalanse,
som er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap, og
med en balansedag som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder
før dagen for generalforsamlingens beslutning.
Nåværende tredje
og fjerde punktum blir nye fjerde og femte punktum.
§ 13-1 annet ledd oppheves.
§ 13-8 første
ledd nr. 3 første punktum skal lyde:
etter balansedagen
for det senest fastsatte årsregnskapet.
§ 13-24 annet ledd nr.
3 nytt annet til fjerde punktum skal lyde:
Dokumenter som nevnt i
bokstavene b og c kan i stedet legges ut til ettersyn for aksjeeierne
på morselskapets forretningskontor. Aksjeeierne skal i så fall innen
fristen etter første punktum underrettes om at dokumentene er tilgjengelige
på denne måten ved skriftlig henvendelse til hver enkelt aksjeeier.
I underretningen skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på at de kan
kreve å få tilsendt dokumentene vederlagsfritt.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
En fusjon som er besluttet i ett av de selskaper
som deltar i fusjonen før endringen av aksjeloven §§ 13-9
og 13-10 trer i kraft, kan gjennomføres etter
de regler som gjaldt tidligere.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Gunn Karin
Gjul på vegne av Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti satt fram følgende forslag:
«Ot.prp.
nr 24 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv.
(begrensninger i adgangen til dokumentinnsyn
og bevisførsel) sendes tilbake til Regjeringen.»
Det voteres først over dette forslaget
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.
Senterpartiet har varslet
at de støtter forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ble med 38 mot 30 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.20.58)Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i straffeprosessloven mv. (begrensninger
i adgangen til dokumentinnsyn og
bevisførsel)
I
I domstolloven 13. august 1915 nr. 5 gjøres
denne endringen:
§ 126 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for
begjæringer etter straffeprosessloven 28 tredje ledd tredje til
sjette punktum, 242 a, 264 sjette ledd, 267 første ledd tredje punktum,
jf. 264 sjette ledd og 292 a.
II
I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres
disse endringene:
§ 21 a nytt tredje
ledd skal lyde:
Reglene i bestemmelsen
her gjelder tilsvarende så langt de passer for saker etter 28
tredje ledd tredje til sjette punktum, 242 a, 264 sjette ledd, 267
første ledd tredje punktum, jf. 264 sjette ledd og 292 a.
§ 28 tredje
ledd nye tredje til sjette punktum skal lyde:
Utskrift kan nektes på
de vilkår som er fastsatt i 242 a første, jf. annet ledd. Reglene
i 242 a tredje til femte ledd gjelder tilsvarende så langt de
passer. Retten kan ikke gi utskrift av dokumenter som inneholder
opplysninger som tidligere er unntatt fra innsyn etter reglene i
242 a, 264 sjette ledd eller
267 første ledd tredje
punktum, jf. 264 sjette ledd. Retten kan heller ikke gi utskrift
av dokumenter som inneholder opplysninger som påtalemyndigheten
tidligere har begjært unntatt fra innsyn etter disse bestemmelsene,
dersom påtalemyndigheten har innstilt forfølgningen etter 72 første
ledd annet punktum annet alternativ fordi den ikke fikk medhold
i begjæringen.
§ 52 tredje
ledd nye sjette og sjuende punktum skal lyde:
Bestemmelsene i første,
annet og femte punktum gjelder tilsvarende så langt de passer for
saker etter 28 tredje ledd tredje til sjette punktum, 242 a,
264 sjette ledd, 267 første ledd tredje punktum, jf. 264 sjette
ledd og 292 a. I disse sakene skal kjennelsen meddeles den advokat
som er særskilt oppnevnt etter 100 a.
§ 72 første
ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder når en dom er opphevet eller det foreligger rettskraftig avgjørelse
om ikke å ta en begjæring etter 242 a, 264 sjette ledd, 267
første ledd tredje punktum, jf. 264 sjette ledd eller 292 a
til følge.
§ 73 første
ledd nye annet til fjerde punktum skal lyde:
Frafalles saken i medhold
av 72 første ledd annet punktum annet alternativ etter at hovedforhandling
er begynt, skal saken heves. Saken skal heves også når dom er avsagt
i en tidligere instans. Er dommen fellende, skal den oppheves.
§ 74 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Er forfølgningen mot en
siktet innstilt etter 72 første ledd annet punktum annet alternativ,
kan forfølgningen tas opp igjen når grunnen til at saken ble innstilt
er bortfalt.
§ 100 a skal lyde:
Når retten behandler
en sak etter §§ 200 a, 202 c,
202 e, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a, 216 b, 242
a, 264 sjette ledd, 267 første ledd tredje punktum eller 292 a,
skal den straks oppnevne offentlig advokat for den mistenkte. Advokat skal oppnevnes selv om den mistenkte
allerede har forsvarer. Advokat skal likevel ikke oppnevnes etter bestemmelsen
her i saker etter 242 a, 264 sjette ledd eller 267 første
ledd tredje punktum, jf. 264 sjette ledd, der påtalemyndigheten
ikke motsetter seg at den siktedes forsvarer får innsyn i opplysningene
mot å bli pålagt taushetsplikt, og forsvareren mottar opplysningene.
Advokaten skal vareta
den mistenktes interesser i forbindelse med
rettens behandling av begjæringen. Advokaten skal
gjøres kjent med begjæringen og grunnlaget for
den, har krav på varsel til rettsmøte til behandling
av begjæringen og har rett til å uttale seg før retten
treffer avgjørelse. Advokaten kan
påkjære rettens kjennelse. Kapittel 26 gjelder
så langt reglene passer.
Advokaten må ikke
sette seg i forbindelse med den mistenkte. Advokaten skal
bevare taushet om begjæringen, om opplysninger
som kommer frem under behandlingen av begjæringen og om rettens
beslutning. Beslutter retten bruk av et tvangsmiddel, gjelder taushetsplikten
til advokaten også opplysninger som kommer frem ved bruk av tvangsmidlet.
Retten kan ved kjennelse beslutte
at en advokat som er oppnevnt etter
denne bestemmelsen, ikke kan opptre som forsvarer senere
i saken.
§ 102 annet ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder i saker
der det oppnevnes advokat etter 100 a.
§ 130 a nåværende
fjerde ledd blir tredje ledd nye annet og tredje
punktum.
Nåværende femte til sjuende
ledd blir nye fjerde til sjette ledd.
§ 234 a annet ledd skal
lyde:
Anonym vitneførsel kan gå ut
på
a) at det ikke opplyses om
navnet på en av politiets kilder eller informanter eller
gis andre opplysninger som kan føre til at kildens eller informantens identitet blir kjent, eller
b) at det ikke opplyses om navnet på en person som har forklart seg for politiet eller
gis andre opplysninger som kan føre
til at personens identitet blir kjent.
Ny § 242 a skal lyde:
Etter begjæring
fra statsadvokaten kan tingretten som en enkeltstående rettshandling,
jf. 272 a, ved kjennelse beslutte at påtalemyndigheten kan nekte
den siktede og forsvareren innsyn i opplysninger som påtalemyndigheten
ikke vil påberope som bevis i saken, når det om innsyn gis, kan
være fare for
a) en alvorlig
forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet,
b) at muligheten for en person til
å delta skjult i etterforskningen av andre saker som nevnt i annet
ledd, blir vesentlig vanskeliggjort,
c) at muligheten for politiet til å
forebygge eller etterforske forbrytelser som nevnt i annet ledd,
blir vesentlig vanskeliggjort fordi informasjon om andre saker eller om
politiets metodebruk blir kjent, eller
d) at politiets samarbeid med et annet
lands myndigheter blir vesentlig vanskeliggjort.
Unntak fra dokumentinnsyn
kan bare besluttes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører
vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar.
Reglene i første ledd
første punktum bokstav b til d gjelder bare i saker om en handling
eller forsøk på en handling
a) som etter loven
kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller
b) som rammes av straffeloven kapittel
8 eller 9 eller 162 eller av lov om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi m.v. 5.
Forhøyelse av maksimumsstraffen
ved gjentakelse av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Bestemmelsene i 130
a fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
Den siktede og hans forsvarer kan bare gjøres kjent med prosesskrifter
fra påtalemyndigheten og delta i rettsmøter i den utstrekning det kan
skje uten at opplysninger som er begjært unntatt fra innsyn, gjøres
kjent. Foreligger det rettskraftig kjennelse om at det skal gis
innsyn i opplysninger som er begjært unntatt etter bestemmelsen
her, kan påtalemyndigheten likevel nekte innsyn dersom den innstiller
strafforfølgningen.
Den siktedes forsvarer
plikter å bevare taushet om opplysninger han får innsyn i, men som
den siktede nektes innsyn i etter bestemmelsen her.
Retten kan bare
omgjøre en kjennelse om å nekte innsyn etter paragrafen her, dersom
det har kommet til nye opplysninger. Tredje ledd tredje punktum
gjelder tilsvarende. Rettens avgjørelse etter paragrafen her kan
ikke brukes som ankegrunn.
§ 262 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Foreligger det kjennelse
etter 242 a i saken, og vilkårene i 272 a annet ledd er oppfylt,
skal påtalemyndigheten opplyse om det i en særskilt fortrolig forsendelse
til retten med kopi av kjennelsen. Kjennelsen skal også oversendes
dersom den særskilte advokaten som er oppnevnt etter 100 a, krever
det.
§ 264 nytt annet ledd
skal lyde:
Dokumenter som inneholder
opplysninger som det er nektet innsyn i etter reglene i 242 a,
skal ikke oversendes til forsvareren, med mindre grunnen til at
det ble nektet innsyn er bortfalt. Inneholder dokumentene også opplysninger
som forsvareren har krav på innsyn i, skal disse opplysningene gjøres
tilgjengelige for forsvareren på en hensiktsmessig måte.
Nåværende annet til fjerde
ledd blir nye tredje til femte ledd.
§ 264 nytt sjette ledd
skal lyde:
Dokumentinnsyn kan også
nektes på de vilkår som er fastsatt i 242 a første, jf. annet
ledd. Reglene i 242 a tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.
Nåværende femte ledd blir
nytt sjuende ledd.
§ 267 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Reglene i § 242 fjerde ledd og § 264
første ledd annet til fjerde punktum,
femte og sjette ledd gjelder tilsvarende.
§ 272 a skal lyde:
Begjæring fra statsadvokaten
om at den siktede og hans forsvarer kan nektes innsyn i sakens dokumenter eller
om at bevis kan avskjæres etter bestemmelsene i 242 a, 264 sjette
ledd, 267 første ledd tredje punktum, jf. 264 sjette ledd, eller
292 a avgjøres av en særskilt dommer. Begjæringen bør fremsettes
samtidig med oversendelsen av tiltalebeslutningen som nevnt i
262, og som regel ikke senere enn to uker før hovedforhandlingen
starter.
Dersom saken kan utvikle
seg slik at opplysningene som det blir nektet innsyn i, kan bli
til gunst for den siktede ved avgjørelsen av skyldspørsmålet eller
straffespørsmålet, skal den særskilte dommeren i kjennelsen pålegge påtalemyndigheten
å oversende kjennelsen til tingretten etter reglene i 262 fjerde
ledd. Det samme gjelder der bevisførsel blir avskåret etter 292
a.
Kjennelse om å nekte dokumentinnsyn
eller avskjære bevis etter bestemmelsene som det er vist til i første
ledd, er bindende også under hovedforhandlingen, med mindre påtalemyndigheten
likevel vil legge frem opplysningene eller grunnen til å nekte innsyn
eller bevisførsel er falt bort og særlig tungtveiende hensyn tilsier
at kjennelsen omgjøres. Rettens beslutning om ikke å omgjøre en
kjennelse kan ikke påkjæres.
§ 292 annet ledd første
punktum, slik det lyder etter lov 28. juni 2002
nr. 55, skal lyde:
Om ikke annet følger av
tredje ledd eller av 292 a, kan bevis som er for hånden, bare
nektes ført når beviset
a) gjelder forhold som er uten betydning
for dommens innhold,
b) gjelder forhold som allerede er tilstrekkelig bevist, eller
c) åpenbart ikke har noen beviskraft.
Ny § 292 a skal lyde:
Etter begjæring
fra aktor kan tingretten som er enkeltstående rettshandling, jf.
272 a ved kjennelse beslutte at et vitne ikke skal forklare seg
om forholdsom påtalemyndigheten ikke
vil påberope som bevis i saken, når det om forklaring gis, kan være
fare for
a) en alvorlig
forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet,
b) at muligheten for en person til
å delta skjult i etterforskningen av andre saker som nevnt i annet
ledd, blir vesentlig vanskeliggjort,
c) at muligheten for politiet til å
forebygge eller etterforske forbrytelser som nevnt i annet ledd,
blir vesentlig vanskeliggjort fordi informasjon om andre saker eller om
politiets metodebruk blir kjent, eller
d) at politiets samarbeid med et annet
lands myndigheter blir vesentlig vanskeliggjort.
Bevisavskjæring kan bare
besluttes dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige
betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar.
Reglene i første ledd
første punktum bokstav b til d gjelder bare i saker om en handling
eller forsøk på en handling
a) som etter loven
kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller
b) som rammes av straffeloven kapittel
8 eller 9 eller 162 eller av lov om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi m.v. 5.
Forhøyelse av maksimumsstraffen
ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Reglene i 242 a tredje
til femte ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 378 nr. 4 og ny nr.
5 skal lyde:
4. når de avslår en
begjæring om oppnevning av offentlig forsvarer,
5.når de
er truffet etter bestemmelsene i 242 a, 264 sjette ledd, 267
første ledd tredje punktum, jf. 264 sjette ledd eller 292 a.
§ 444 tredje
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder i saker
der forfølgningen er innstilt etter 72 første ledd annet punktum
annet alternativ.
§ 449 første
ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:
Innsyn i opplysninger
som hører til straffesaken, kan nektes på de vilkår som er fastsatt
i 242 a første, jf. annet ledd. Reglene i 242 a tredje til femte
ledd og 292 a gjelder tilsvarende så langt de passer.
III
Fra det tidspunkt lov ... om endringer i straffeprosessloven
mv. (erstatning etter strafforfølgning) trer
i kraft, skal straffeprosessloven § 446 tredje
ledd lyde slik:
Erstatningen etter
444 til 445 kan settes ned eller falle bort i saker der forfølgningen
er innstilt etter 72 første ledd annet punktum annet alternativ.
Fra samme tidspunkt skal straffeprosessloven § 449 fjerde
ledd lyde slik:
Innsyn i opplysninger
som hører til straffesaken, kan nektes på de vilkår som er fastsatt
i 242 a første, jf. annet ledd. Reglene i 242 a tredje til femte
ledd og 292 a gjelder tilsvarende så langt de passer.
IV
I lov 15. juni 2001 nr. 63 om lov
om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse) gjøres
disse endringene i loven del II:
§ 398 annet og tredje
ledd skal lyde:
Dersom kommisjonen under saksforberedelsen
innhenter eller mottar opplysninger av betydning for avgjørelsen,
skal siktede og påtalemyndigheten gjøres kjent med
opplysningene og få uttale seg om dem. Plikten til å informere
siktede gjelder likevel ikke for opplysninger som
vedkommende ikke har rett til å gjøre
seg kjent med etter § 264,
jf. 267.
Om dokumentinnsyn
gjelder §§ 28, 242, 242 a,
264 og 267 tilsvarende. Kommisjonen kan unnta fra innsyn dokumenter
som den selv har utarbeidet for sin interne saksforberedelse.
V
Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Før det voteres over komiteens
innstilling, vil presidenten først gjøre oppmerksom
på noen mindre, tekniske rettelser i lovteksten.
Det gjelder under II, hvor det foran § 272 a
skal tilføyes ny, og under III, hvor
de tre prikkene skal erstattes med lov 10.
januar 2003 nr. 3.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har varslet at de går
imot innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling – med de foretatte rettelser – bifaltes
med 38 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.22.18)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Presidenten regner med at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet også her
vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 38 mot
29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.22.55)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om visse sider av elektronisk handel og andre
informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven)
§ 1 Lovens
formål og virkeområde
Loven gjelder for elektronisk handel og andre
informasjonssamfunnstjenester og offentlige myndigheters regulering
av og kontroll med slike tjenester. Loven har til formål å sikre
fri bevegelighet av informasjonssamfunnstjenester innenfor
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).
En informasjonssamfunnstjeneste er
a) enhver tjeneste som vanligvis ytes
mot vederlag og som formidles elektronisk, over avstand og etter
individuell anmodning fra en tjenestemottaker, samt
b) enhver tjeneste som består i å gi tilgang
til, eller overføre informasjon over, et elektronisk
kommunikasjonsnett, eller i å være
nettvert for data som leveres av tjenestemottakeren.
Taletelefoni og telefaks- og telekstjenester
går ikke inn under loven.
Kongen kan gi forskrift om hva som
regnes som en informasjonssamfunnstjeneste.
Kongen kan gi forskrift om at loven
helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
§ 2 Unntak
fra lovens virkeområde
Loven får ikke anvendelse
på:
a) skatteområdet,
b) behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven
med forskrift, teleloven med forskrifter og lov 23. juni
2000 nr. 54 om edb-baserte reservasjonssystemer for passasjertransport
m.v.,
c) spørsmål om avtaler eller
praksis som reguleres av konkurranseloven og EØS-avtalen artiklene
53 og 54,
d) virksomhet som notarius publicus etter lov
26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus,
e) representasjon av en klient og ivaretakelse av vedkommendes
interesser ved domstolene,
f) spillvirksomhet med pengeinnsats i hasardspill, herunder
lotterier og veddemål, jf. lov 1. juli 1927 nr.
3 om veddemål ved totalisator, lov 28. august 1992 nr. 103
om pengespill m.v. og lov 24. mars 1995 nr. 11
om lotterier m.v.
§ 3 Definisjoner
I denne lov menes med:
a) tjenesteyter: en fysisk eller
juridisk person som tilbyr informasjonssamfunnstjenester,
b) tjenestemottaker: en fysisk eller juridisk
person som benytter en informasjonssamfunnstjeneste,
c) etableringssted: et fast forretningssted der den økonomiske
virksomheten som den aktuelle informasjonssamfunnstjenesten knytter
seg til, faktisk utøves,
d) det koordinerte regelområdet: nasjonale regler
som stiller krav til informasjonssamfunnstjenester og til tjenesteyter
når det gjelder etablering og drift av informasjonssamfunnstjenester,
e) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler
som ledd i næringsvirksomhet.
§ 4 Informasjonssamfunnstjenester
fra Norge
En tjenesteyter
med etableringssted i Norge skal innenfor
det koordinerte regelområdet følge norsk rett, uansett
om tjenesten helt eller delvis retter seg mot tjenestemottakere
i en annen stat innenfor EØS.
§ 5 Informasjonssamfunnstjenester
fra en annen stat innenfor EØS
En tjenesteyter
med etableringssted i en annen stat innenfor
EØS har uten hinder av norske regler innenfor
det koordinerte regelområdet rett til å tilby
informasjonssamfunnstjenester til tjenestemottakere i Norge.
Første ledd er likevel ikke
til hinder for at en domstol eller annen myndighet,
når dette følger av annen lovgivning, kan begrense
adgangen til å tilby en bestemt informasjonssamfunnstjeneste,
så langt tiltaket er nødvendig for å beskytte:
a) den offentlige orden, særlig
forebygging, etterforsking og rettsforfølging av straffbare
forhold, beskyttelse av mindreårige, og vern mot angrep
på enkeltmenneskets verd og mot oppfordring til hat på grunnlag
av rase, kjønn, religion eller
nasjonalitet,
b) folkehelsen,
c) den offentlige sikkerhet, herunder vern av den nasjonale
sikkerhet og det nasjonale forsvar, eller
d) forbrukere, medregnet investorer så langt disse
er forbrukere.
Før forbud som nevnt i annet ledd
blir nedlagt, må
a) den stat der tjenesteyteren har
sitt etableringssted, være oppfordret til å sette
i verk tiltak uten at dette har vært tilstrekkelig til å beskytte
de formål som er nevnt i annet ledd, og
b) EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og vedkommende stat
underrettes om at slikt forbud vil bli nedlagt.
Reglene i tredje ledd gjelder ikke
for saker for domstolene eller for tiltak i etterforsking
av straffbare forhold. De kan også fravikes dersom
det er fare ved opphold, men da skal ESA og vedkommende
stat snarest opplyses om dette og om det nedlagte forbudet.
Kongen kan gi forskrift om hvem som
skal ha underretning etter tredje og fjerde
ledd og om innholdet av underretningen.
§ 6 Unntak
fra 4 og 5
Reglene i §§ 4 og 5 får ikke
anvendelse på:
a) avtaler om lovvalg for en kontrakt,
b) lovvalg i forsikring, jf. lov 27. september 1992 nr.
111 om lovvalg i forsikring §§ 4
til 10,
c) kontraktsvilkår i forbrukeravtaler,
d) ufravikelige formkrav for avtaler som stifter eller overfører
rettigheter i fast eiendom,
e) immaterielle rettigheter,
f) elektronisk sending av uanmodet reklame,
g) markedsføring av andeler i verdipapirfond, jf.
lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond,
h) utstedelse av elektroniske penger av en institusjon som
går inn under et unntak i lov om e-pengeforetak § 1-2,
og
i) forsikringsvirksomhet som er unntatt i henhold til forskrift
fastatt av departementet.
§ 7 Forbud
mot krav om forhåndsgodkjenning
En tjenesteyter
kan tilby informasjonssamfunnstjenester uten noen forhåndsgodkjenning eller
lignende tillatelse som utelukkende har sin grunn i tilbudet om
informasjonssamfunnstjenester.
Krav om tillatelse etter teleloven
kapittel 2 gjelder uten hinder av første ledd.
§ 8 Tjenesteyterens
opplysningsplikt om virksomheten
En tjenesteyter
skal ved utøving av sin virksomhet alltid gi informasjon
om navn, adresse, elektronisk postadresse
og øvrige opplysninger som gjør det mulig å komme
i direkte forbindelse med tjenesteyteren. I tillegg skal tjenesteyteren
opplyse om:
a) det foretaksregister hvor tjenesteyteren
er registrert, samt tjenesteyterens organisasjonsnummer og om virksomheten
er merverdiavgiftspliktig, og
b) eventuelle godkjenninger som kreves for å utføre virksomheten
og navn og adresse på den aktuelle godkjenningsmyndigheten.
Ved yrkesvirksomhet som direkte eller
indirekte ved lov eller forskrift er betinget
av at vedkommende er innehaver av et diplom eller
utdanningsbevis skal tjenesteyteren dessuten opplyse
om:
a) sin yrkestittel og i hvilken medlemsstat
den er gitt,
b) hvilke regler for yrkesmessig opptreden som gjelder for
tjenesteyteren, og
c) hvor tjenestemottakeren kan få tilgang til reglene nevnt
i bokstav b.
Informasjonen etter første
og andre ledd skal gjøres enkelt og direkte tilgjengelig
for tjenestemottakere og offentlige myndigheter.
Bestemmelsen får ikke anvendelse
overfor tjenesteytere som kun tilbyr tjenester som består
i å overføre informasjon over et elektronisk kommunikasjonsnett.
§ 9 Tjenesteyterens
opplysningsplikt ved elektronisk markedsføring
Ved elektronisk markedsføring skal
det fremgå klart hvem markedsføringen skjer på vegne
av. Sendes uanmodet markedsføring ved hjelp av elektronisk
post, skal det fremgå at meldingene inneholder markedsføring
idet meldingene mottas.
Hvis det angis priser i forbindelse med en
informasjonssamfunnstjeneste, skal det opplyses om avgifter og leveringsomkostninger.
I forbrukerforhold skal det opplyses om totalkostnadene forbrukeren
skal betale, medregnet alle avgifter og leveringskostnader,
med mindre opplysninger om prisen for tjenesten er regulert
i annen lovgivning.
Reklametilbud, som for eksempel
rabatter, premier og gaver, skal lett kunne identifiseres. Opplysninger
om vilkår for å benytte seg av tilbudene skal være
klare og lett tilgjengelige.
Salgsfremmende konkurranser eller
spill skal lett kunne identifiseres. Opplysninger om vilkår
for å delta i konkurransene eller spillene skal være
klare og lett tilgjengelige.
Markedsføringslovens bestemmelser
gjelder i tillegg til bestemmelsene i paragrafen her.
§ 10 Plikt
til å respektere reservasjonsregistre mv.
En tjenesteyter
som har etableringssted i Norge, og som uanmodet retter markedsføringshenvendelser
ved elektronisk post til mottakere i andre stater innenfor EØS,
skal undersøke og respektere registre
der den som ønsker eller ikke ønsker
e-postreklame kan registrere seg.
§ 11 Opplysningsplikt
før elektronisk bestilling
Før elektronisk bestilling skal tjenesteyteren
på en klar, forståelig og
utvetydig måte gi tjenestemottakeren opplysning
om:
a) relevante atferdsregler som tjenesteyteren
følger og om og hvor disse er tilgjengelige elektronisk,
b) de forskjellige tekniske etappene som er knyttet til
avtaleinngåelsen,
c) om en inngått avtale vil bli arkivert av tjenesteyteren, og
om den vil være tilgjengelig,
d) de tekniske midlene til å finne og rette inntastingsfeil før
bestilling er foretatt,
e) de språk avtalen kan inngås på.
Avtalevilkår, standardvilkår
og generelle vilkår, må gjøres tilgjengelige
for tjenestemottakeren på en måte som
gjør det mulig å lagre og gjengi dem.
Tjenesteyteren skal tilrettelegge den elektroniske
avtaleinngåelsen slik at inntastingsfeil på en
enkel måte kan oppdages og rettes før
avtalen inngås.
Første og tredje
ledd gjelder ikke for avtaler som utelukkende inngås
ved elektronisk post eller tilsvarende individuell kommunikasjon,
og kan fravikes i avtale utenfor forbrukerforhold.
§ 12 Mottakelse
og bekreftelse av bestilling
Dersom en tjenestemottaker foretar en bestilling
elektronisk, skal tjenesteyteren alltid og uten ugrunnet opphold
sende en elektronisk bekreftelse om at bestilling er mottatt.
Bestilling og bekreftelse som avgis elektronisk,
anses mottatt når parten som den er adressert til, har
tilgang til den.
Første ledd gjelder ikke
for avtaler som utelukkende inngås ved elektronisk post eller
tilsvarende individuell kommunikasjon.
Første og annet ledd kan
fravikes i avtale utenfor forbrukerforhold.
§ 13 Ansvar
for informasjon og veiledning
Departementet skal i forskrift utpeke
kontaktpunkter som er tilgjengelige elektronisk og som tjenestemottakere
og tjenesteytere kan henvende seg til for å få:
a) generelle opplysninger om sine
kontraktsmessige rettigheter og forpliktelser, samt om klage- og
erstatningsordninger ved tvister og om framgangsmåter ved bruk
av disse,
b) nærmere opplysninger om myndigheter, sammenslutninger
og organisasjoner som kan gi ytterligere opplysninger eller
praktisk bistand.
Departementet kan gi forskrift om
virksomheten i de kontaktpunktene som utpekes etter første
ledd.
§ 14 Samarbeid
med andre EØS-stater
Departementet har ansvar for samarbeid
med andre EØS-stater.
§ 15 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.