Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Harald T. Nesvik (FrP) (ordfører for saken): Odelstinget har i dag til behandling lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover, og den omhandler innføring av et system med tidsbegrenset uførestønad. Denne saken er en oppfølging av Sandman-utvalgets innstilling, jf. NOU 2000: nr. 27, som ble avgitt 15. september 2000. Ot.prp. nr. 102 for 2001-2002, som er saken vi behandler i dag, inneholder i hovedsak følgende forslag til endringer.
Man vil innføre en ordning med varig uførestønad og en tidsbegrenset uførestønad.
Inntektsgrensen for uføregraden revurderes. For varige uførepensjonister endres den fra 1 G til et toleransebeløp på 0,1 G.
Regelen om at uførhetsvurderingen av deltidsarbeidende også skal ta hensyn til evnen til å utføre arbeid i hjemmet oppheves.
Fastsettelse av uføregrad skal foretas med 5 pst.-intervaller.
Det har vært en meget sterk økning i antall uførepensjonister siden begynnelsen av 1990-tallet og helt fram til i dag. Ved utgangen av 2001 var det i Norge over 285 000 uførepensjonister, og dette utgjør faktisk mer enn 10 pst. av befolkningen mellom 18 og 67 år. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette, og det er på denne bakgrunn viktig å se på både hvordan en kan reaktivisere personer som allerede er uføre, gjennom bedre tilrettelegging av arbeidsplasser og stønadsordninger, samt hvordan en kan sørge for at færre personer blir permanente uførepensjonister.
Et program i regi av Rikstrygdeverket viser til at det er mange som både vil og kan forsøke seg på nytt i arbeidslivet etter noen år, som følge av at deres helsetilstand har endret seg, eller at de har gjennomgått en omskolering eller har fått en bedre tilrettelegging av arbeidsplassen.
Det er en enstemmig komite som støtter innføringen av en ordning med tidsbegrenset uførestønad, men komiteen har til dels ulike oppfatninger av hvilke virkemidler som skal kunne tas i bruk i tillegg til selve systemendringen. I den forbindelse er jeg helt sikker på at de enkelte partier selv ønsker å gi uttrykk for sine egne synspunkter og standpunkter i denne saken, så jeg vil nå i hovedsak ta for meg en del av endringene i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen, som det har vært viktig for Fremskrittspartiet å få endret.
I proposisjonen foreslår man at muligheten til å kunne ha en friinntekt på én gang grunnbeløpet i folketrygden skal endres, slik at en i stedet innfører et toleransebeløp på 0,1 G. Dette kunne Fremskrittspartiet ikke akseptere, da en viss friinntekt er det som for mange gjør det mulig å få til en viss bedring i sin fra før av anstrengte økonomi, samt at de på denne måten fortsatt klarer å opprettholde en viss tilknytning til arbeidslivet, men da på de uføres premisser, og ut fra hva den enkelte til enhver tid klarer å gjøre av arbeidsinnsats. Fremskrittspartiet er glad for at vi har fått gjennomslag for dette, slik at det nå fortsatt blir gitt mulighet til å ha en friinntekt på 1 G.
Regjeringen foreslår også i proposisjonen at kompensasjonsnivået for bortfall av arbeidsinntekt skal settes til 60 pst. av inntekten, mens den samme kompensasjonsgraden når det gjelder rehabilitering og attføring, er satt til 66 pst. Fremskrittspartiet vil vise til at hensikten med å innføre en ordning med tidsbegrenset uførestønad er å få flere tilbake i yrkeslivet gjennom ulike tiltak, istedenfor at en blir gjort permanent ufør. Da er det også naturlig å sammenlikne med rehabiliterings- og attføringsordningen også når det gjelder kompensasjonsnivået. Det er derfor gledelig at Fremskrittspartiet har fått gehør for dette, og at kompensasjonsnivået nå settes til 66 pst. av inntekten.
Et annet og meget tvilsomt forslag fra Regjeringens side er å fjerne muligheten til et særfradrag for dem med tidsbegrenset uførestønad. Dette er en problemstilling som det ikke er naturlig å ta opp i denne saken, da hele skatteopplegget for alle grupper i samfunnet vil bli grundig vurdert i forbindelse med at Skauge-utvalgets innstilling om skatteopplegget skal behandles her i huset. Det har derfor vært helt uaktuelt for Fremskrittspartiet å skille ut denne gruppen personer som blir tidsbegrenset uføre, og la disse komme særdeles dårlig ut økonomisk som en følge av at de ville miste dette særfradraget. Dette er nå rettet opp igjen av flertallet, slik at de som kommer inn under ordningen med tidsbegrenset uførestønad, skal beholde retten til særfradrag.
Det er ulike oppfatninger i komiteen om hvilke, og eventuelt om, det er noen endringer som skal gjøres hva angår virkemidler for å redusere tilveksten av nye uførepensjonister eller sørge for at flest mulig av dem som har muligheter til det, skal kunne komme seg tilbake i jobb.
Det har blitt hevdet – og det med rette – at mange av de forslag til endringer som er fremmet når det gjelder uførepensjonsordningen, har til dels en meget usosial og, etter Fremskrittspartiets mening, lite heldig profil. Det er ikke til å komme bort fra at dersom Regjeringens forslag til vedtak som er fremmet i denne proposisjonen, hadde blitt vedtatt, ville dette kunne medført at en rekke personer hadde fått til dels store økonomiske problemer.
Selv om selve omleggingen til et todelt system er positivt og får tilslutning i dag, må jeg også si at Fremskrittspartiet er meget glad for at vi har fått til en del endringer, slik som vi har klart. Her vil jeg vise til følgende, som tidligere også er vist til:
De som blir uføre, skal fortsatt – som sagt – kunne tjene 1 G, og det skal ikke innføres et toleransebeløp på 0,1 G. Særfradraget opprettholdes, og kompensasjonsnivået settes til 66 pst. av lønnsinntekt og ikke 60 pst., som foreslått i proposisjonen.
Det vil nok bli hevdet fra flere, bl.a. Arbeiderpartiet, at de endringene som det nå blir flertall for, vil kunne skape flere fattige eller at mange vil komme dårlig ut. Dette ville vært tilfellet dersom en ikke hadde fått til de endringene som Fremskrittspartiet nå har fått på plass. Det er nå bare mindre endringer som blir foreslått når det gjelder selve de økonomiske virkemidlene, deriblant at de som kommer inn under ordningen med tidsbegrenset uførestønad, får de samme ordningene som de som er innenfor systemet med rehabilitering eller attføring.
En annen problemstilling som det er viktig å få gjort noe med gjennom denne systemomleggingen, er den som er oppstått knyttet til begrepet «tidsbegrenset uførestønad» opp mot det som går på forsikringsordningen. Komiteen viser derfor til at dette er noe som må løses i samtaler mellom departementet og finansnæringen.
Jeg har mottatt mange henvendelser i denne saken, og da i første rekke knyttet til hvorvidt personer som allerede er uførepensjonister, vil bli rammet av denne omleggingen. I den forbindelse er det grunn til å påpeke at ordningen skal gjelde nye tilfeller, og den får dermed ikke noen særlig virkning for den gruppen som allerede er uføre.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er straks omme. Presidenten foreslår at møtet nå avbrytes og settes igjen kl. 18 for fortsatt behandling av dagens kart. – Det anses bifalt.
Behandlingen av sak nr. 2 fortsatte på kveldsmøtet.