Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Einar Holstad (KrF) (ordfører for saken): I proposisjonen fremmer Justisdepartementet forslag om å endre forvaltningsloven § 28 for å få en mer presis regulering av retten til å påklage klageinstansens vedtak om å avvise en klage. Forslaget i proposisjonen har som målsetting å sikre at avvisningsspørsmålet alltid kan bli prøvd to ganger, mens det ikke gis anledning for prøving i tre instanser. Det blir derfor foreslått at det ikke skal være klagerett over klageorganets avvisningsvedtak

• a. når også underinstansen har avvist klagen, som i dag

• b. når underinstansen har prøvd avvisningsspørsmålet og kommet til at de formelle vilkårene for realitetsbehandling var til stede

• c. når Kongen vil være klageinstans

• d. når klagen er avvist av en uavhengig klagenemnd

Videre blir det fremmet forslag om å lovfeste at fylkesmannen skal være klageorgan når klagen er avvist av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans.

Sivilombudsmannen har i sin årsmelding for år 2000 uttrykt seg kritisk til det forhold at forvaltningsloven ikke gir klart svar på spørsmålet om man har rett til å påklage et vedtak fra en klageinstans om å avvise en klage. En samlet komite mener at det var positivt at Justisdepartementet fulgte opp denne kritikken i høringsbrev av 6. juni 2002 og foreslo klargjørende lovendringer.

Det er viktig å sikre borgernes rettssikkerhet i den offentlige saksbehandlingen. Det er en viktig forutsetning for folks tillit til det offentlige at saksbehandlingen er betryggende. En samlet komite er av den oppfatning at den foreslåtte endringen i forvaltningsloven § 28 vil øke den enkeltes rettssikkerhet i møte med det offentlige.

Forslaget til lovendring innebærer få praktiske problemer for forvaltningen. Hensynet til borgerne som parter i forvaltningssaker har større vekt enn hensynet til en eventuell mindre økning i den enkelte etats arbeidsbelastning. Det må vektlegges at mange av de sakene som avgjøres i forvaltningen, har stor betydning for dem det gjelder.

Statsråd Odd Einar Dørum: Formålet med lovforslaget som nå behandles, er å rydde opp i en uklarhet, nemlig om en kan påklage et avvisningsvedtak i forvaltningen.

Derfor er det gledelig at justiskomiteen i sin innstilling slutter seg til Regjeringens forslag om en presisering av forvaltningsloven § 28. Med denne lovendringen vil det for framtiden være meget klart når klageinstansens vedtak om å avvise en klage kan påklages, og når klagemuligheten er avskåret.

Vår forvaltningslov fra 1967 angir bl.a. de alminnelige reglene om saksbehandling når statlige og kommunale forvaltningsorgan treffer enkeltvedtak. Dette kan være vedtak av svært ulik karakter, fra de vedtakene som gir parten rett til offentlige ytelser i form av penger eller tjenester, via tillatelser til ulike aktiviteter, for eksempel etter plan- og bygningsloven, til vedtak som innebærer påbud, forbud eller pålegg. Loven har gjennom daglig bruk i over 30 år vist seg levedyktig. Hovedprinsippene står støtt den dag i dag. Men levedyktigheten er betinget av at man også foretar de endringer og presiseringer som det praktiske liv viser er nødvendig.

Lovendringen som behandles i dag, innebærer et kompromiss mellom ulike hensyn. På den ene siden blir det entydig slått fast at avvisningsspørsmålet alltid skal prøves to ganger. På den annen side blir det også slått fast at regelverket ikke åpner opp for prøving i tre instanser. Den mulige motsetningen mellom rettssikkerhet og effektivitet har her etter min mening funnet sitt balansepunkt.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 7.