Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve anledning til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken): Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 99 for 2002-2003 å heve kravet til ankesum for anker til lagmannsretten fra 20 000 kr til 50 000 kr.

En sak som gjelder et beløp under 50 000 kr, kan ha stor betydning for dem det gjelder. Men for disse vil også prosessrisikoen ha stor betydning ved vurderingen av om en sak skal ankes. Saksomkostningene ved ankebehandling kan bli omfattende. Det gjelder også for saker som omhandler begrensede verdier.

Justiskomiteen har i sin vurdering av Regjeringens forslag om heving av ankesum lagt betydelig vekt på at tvistemålsloven § 359 åpner for ankebehandling uavhengig av tvistegjenstandens verdi. Dersom avgjørelsen av en sak antas å ha betydning utover selve saken, eller når saken har stor betydning for den ankende part, kan saken fremmes selv om den gjelder et lavere beløp enn 50 000 kr.

Komiteen har også lagt vekt på hensynet til en fornuftig bruk av domstolsressursene. Domstolsbehandling er dyrt for partene og for samfunnet. Det må derfor være et rimelig forhold mellom de ressursene partene og samfunnet bruker på prosessen, og betydningen av tvistene ressursene brukes på.

Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget om heving av ankesummen. Man begrunner dette med manglende statistikk over lagmannsrettssaker som omhandler verdier mellom 20 000 kr og 50 000 kr.

Denne begrunnelsen er underlig. Når man skal ta stilling til om ankesummen skal heves, må hensynet til omkostningene ved domstolsbehandlingen for alle impliserte parter veie tungt. Det må også vissheten om at prinsipielt viktige saker uansett kan tas opp til behandling med hjemmel i tvistemålsloven § 359. Når så Fremskrittspartiet gjennom sin motstand mot forslaget i realiteten krever at domstolene skal ha statistisk oversikt over alle behandlede saker, viser det at man har manglende forståelse for hvilken arbeidsbelastning domstolene står overfor.

Våre domstoler har en arbeidsbyrde som ligger i grenselandet mot det uforsvarlige ut fra kapasiteten. Det er uforsvarlig å pålegge dem oppgaver som ikke er produktive. Når vi nå hever ankesummen, er det grunn til å tro at dette vil redusere arbeidsbyrden i lagmannsrettene noe, og det er bra, men viktigst er det at hevingen skjer ut fra en fornuftig avveining av rettssikkerhetshensyn og hensynet til partenes økonomi.

Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag fordi vi tror det er rett både i forhold til samfunnet og i forhold til sakens parter.

Grethe Fossli hadde her overtatt presidentplassen.

André Kvakkestad (FrP): Fremskrittspartiet ser det som en klar fordel at flest mulig saker løses utenfor domstolene. Erfaringsmessig ser man at man likevel har behov for domstolene som tvisteløser. Det finnes flere måter å redusere arbeidspresset for domstolene på. Den ene muligheten er å øke kapasiteten, den andre muligheten er struping av saksmengden. Slik jeg har forstått flertallet, er det den siste løsningen som man forsøker å arbeide for.

Spørsmålet er altså om man skal heve ankesummen fra 20 000 kr til 50 000 kr. Da burde man i og for seg stilt seg spørsmål om hvilken effekt dette får, spesielt tatt i betraktning at det er summen som svært mange av de mer dyre forbruksvarer ligger på. Hvis man er opptatt av å sikre forbrukerne muligheter til å prøve sin sak, burde man her være ganske forsiktig.

Man stilte spørsmål til departementet om å få en oversikt over hvilken effekt dette ville få. Da måtte man vite: Hvor mange saker dreier det seg om? Og vil det ha noen effekt om en del av disse sakene har fått endret sitt resultat ved en anke? Dette var det altså relativt vanskelig å få noe som helst svar på.

Det er ikke riktig, som representanten Marthinsen prøver å gi inntrykk av, at vi ønsker at domstolene skal bruke sine ressurser på å føre statistikk over sine saker. Det eneste vi ønsket, var at statsråden kunne redegjøre for konsekvensen av forslag han fremmet for Stortinget. Jeg merker meg at flertallet i Stortinget ikke syntes det var like viktig.

Når vi da ikke egentlig har fått med oss hvordan dette vil slå ut, spesielt i forbrukssaker, ønsker Fremskrittspartiet å gå imot dette forslaget.

Carsten Dybevig (H): Vårt rettssystem tillater det enkelte mennesket å få prøvd sin sak i flere instanser. Vår rettstradisjon og menneskerettighetene tilsier at det skal være slik. Det er jeg glad for.

Justisdepartementet jobber nå med en ny tvistemålslov som skal avløse dagens tvistemålslov av 13. august 1915. Vi skal altså om en stund behandle hele systemet av regler for rettsprosessen i sivile tvistesaker. Det Stortinget nå skal behandle, er altså en liten lovendring. Selv om jeg ser frem til en gjennomgang av hele tvistemålsloven, synes jeg det er praktisk at vi kan gjennomføre en endring i tvistemålloven § 356 om ankesum allerede nå.

I en sivil sak vil man som hovedregel gå veien først til forliksrådet, dernest til tingretten, og noen ønsker også å anke sin sak videre til de to høyeste domstoler. Vårt sivile rettssystem befatter seg med alt fra små til omfattende tvister. I dag er det slik at man må ha lagmannsrettens samtykke dersom man vil fremme en anke som gjelder formuesverdi på under 20 000 kr. Dette beløpet ble sist endret i 1991, altså for tolv år siden. Det har vært en viss prisstigning siden den gang.

Lovfremlegget vi diskuterer i dag, innebærer at vi hever denne summen til 50 000 kr. Etter min mening vil det å heve ankesum for lagmannsretten være et bidrag for å effektivisere saksbehandlingen, for vi må stille oss spørsmålet om hvordan vi bruker domstolsressursene mest mulig fornuftig. Etter min mening bør det være et rimelig forhold mellom de ressurser partene og samfunnet bruker på tvisten, og den økonomiske verdien som det strides om. Dagens kostnader til advokater og domstolens utgifter tilsier at en tvist om også 50 000 kr på det tidspunktet den er anket til lagmannsretten, allerede har medført saksomkostninger som er langt høyere. Jeg ønsker altså å redusere saksmengden til lagmannsretten, men jeg vil på ingen måte innskrenke den lille manns mulighet til nå frem med anke i saker som er avgjørende for ham. Med lovendringen kan man også i fremtiden anke saker der tvisten er om verdier under 50 000 kr, slik det er i dag for saker under 20 000 kr. Det viktige er hvilken betydning saken har for den som anker. Jeg mener derfor at det å heve ankesummen for lagmannsretten på ingen måte er en trussel mot den vanlige manns rettigheter.

Fremskrittspartiet har som eneste parti gått imot lovendringen. Det finner jeg noe inkonsekvent med tanke på deres fokusering på saksbehandlingstid i andre saker. Fremskrittspartiet sier bl.a. i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2004 noe om at det må bli bedre flyt i straffesakskjeden, og henviser til at domstolene sliter med å holde Stortingets fastsatte frister for saksbehandling. Men Fremskrittspartiet sier altså ikke noe om flyten innen de sivile saker i sitt alternative budsjett, men jeg regner med at de er opptatt av også ventetiden for sivile saker.

Det er i dag store restanser på sivile saker ved domstolene. Som jeg nevnte, vil altså viktige saker uansett kunne ankes med hjemmel i tvistemålsloven § 359. For folk flest er dermed ankemuligheten sikret i saker av betydning for dem.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal bare knytte noen korte kommentarer til denne saken.

Tvistemålsutvalget har i sin utredning, NOU 2001:32, Rett på sak, lov om tvisteløsning (tvisteloven), foreslått å heve ankesummen til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tas sikte på fra Regjeringens side å få en samlet oppfølging av Tvistemålsutvalgets utredning senere. Regjeringen finner det likevel hensiktsmessig at ankesummen heves til 50 000 kr allerede nå, fordi:

• Det bør være et rimelig forhold mellom de ressursene som partene og samfunnet bruker på tvisten, og den økonomiske verdien av tvistegjenstanden.

• Grensen på 20 000 kr er ikke endret siden 1991 og er unaturlig lav sett i forhold til pengeverdien og prosesskostnader.

• Vi er opptatt av økt effektivitet i domstolene.

Lagmannsretten kan gi samtykke til å fremme anker under ankesummen i enkelttilfeller, jf. tvistemålsloven § 359, når avgjørelsen har betydning utenfor den foreliggende sak, eller når saken har stor betydning for den ankende part. Reglene om ankesum gjelder bare i saker med økonomiske interesser og ikke i saker med ikke-økonomiske eller ideelle verdier.

Under høringen gikk flertallet av høringsinstansene positivt inn for at ankesummen kunne heves i forhold til dagens nivå. Men høringsinstansene var ikke enige om hvor mye ankesummen bør heves til. Denne uenigheten refererte seg til beløp over 50 000 kr. Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter Regjeringens forslag.

Jeg har også merket meg argumenter som mindretallet bruker. Her er noen korte kommentarer: Hensynet til fornuftig bruk av domstolenes ressurser og hensynet til effektivitet i domstolene må veie tyngre enn hensynet til at enkelte forbrukersaker skal kunne føres for lagmannsretten. Her vil jeg vise til at det nettopp for forbrukersaker finnes flere alternative tvisteløsningsorganer, bl.a. Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget. Jeg legger til grunn at lagmannsrettens arbeidsbyrde vil bli noe redusert, og at dette også igjen vil kunne innebære kortere saksbehandlingstid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.