Odelstinget - Møte tirsdag den 25. november 2003 kl. 14.45

Dato: 25.11.2003

Dokumenter: (Innst. O. nr. 21 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 8 (2003-2004))

Sak nr. 1

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)

Talere

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øivind Vaksdal (FrP) (ordfører for saken):Da det i denne saken foreligger en enstemmig innstilling fra komiteen, skal jeg ikke bruke så lang tid.

Dette lovforslaget begrunnes med behovet for en klargjøring av hjemmelen til å delegere myndighet utover de ordinære rammer i forbindelse med gjennomføring av strømrasjoneringstiltak. Regjeringen foreslår at man i tillegg innfører særskilt hjemmel for at rasjoneringsmyndigheten kan delegere myndighet til Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon.

Lovendringsforslaget har vært ute på høring i en rekke instanser, og høringsinstansenes syn er gjort kjent for komiteen. Som jeg sa innledningsvis, støttes lovendringen av en enstemmig komite.

Den situasjonen vi hadde sist vinter, hvor vi så vidt unngikk rasjoneringstiltak, viste hvor sårbart også det norske forsyningssystemet er. Den situasjonen vi hadde, må imidlertid ikke være noen overraskelse for noen, da det gjennom mange år har kommet advarsler fra den fremste ekspertisen vi har på området, nemlig fra både Statnett og NVE, om at det stadig økende gapet mellom tilbud og etterspørsel på kraft fort kunne bringe oss i en kritisk situasjon. Når jeg selv og andre fra Fremskrittspartiet gjennom en årrekke har advart mot det samme fra denne talerstol, har vi åpenbart talt for døve ører.

Lite og ingenting er dessverre blitt gjort for å øke produksjonen og bedre kraftbalansen. Regjeringer og stortingsflertall har isteden gjennom mange år grepet aktivt inn i kraftmarkedet og hindret en nødvendig økning i kraftproduksjonen. En slik energipolitikk, eller rettere sagt manglende energipolitikk, er den direkte årsaken til den eksplosjonsartede utviklingen vi har hatt i strømprisene, i tillegg til den risiko vi har for en utkopling og rasjonering.

Jeg vil bare til slutt tilføye at det er meg komplett ubegripelig at en energistormakt som Norge, som nærmest flommer over av energi, har klart å rote det til for seg på denne måten.

Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringens forslag om endringer i energiloven representerer nødvendige justeringer av energilovens regler for gjennomføring av rasjonering. Behovet for endringene ble avdekket under den anstrengte kraftsituasjonen sist vinter.

Før jeg går nærmere inn på enkelte punkter i forslaget, vil jeg presisere at forslagene ikke innebærer endringer i reglene for når det vil være aktuelt å innføre rasjonering. Forslaget klargjør derimot lovhjemmelen for å kunne delegere myndighet til Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon, KBO, i forbindelse med gjennomføringen av rasjonering. Jeg har hatt som utgangspunkt for forslaget hvor viktig det er at de konkrete beslutningene om rasjonering skal tas på lokalt nivå, der problemene kjennes best.

KBO omfatter alle de enheter som forestår produksjon med tilhørende vassdragsregulering, overføring og distribusjon av elektrisk energi og fjernvarme etter energiloven. Alt i alt omfatter dette 200 selskaper. KBO er hierarkisk organisert, med kraftforsyningens sentrale ledelse, kraftforsyningens regionssjefer, kraftforsyningens distriktssjefer og øvrige enheter, slik som vassdragsregulanter, kraftprodusenter og nettselskaper. Den sentrale ledelsen består av beredskapsmyndigheten, altså NVE, og systemansvarlig, altså Statnett. Kraftforsyningens regionssjefer og distriktssjefer er statens representanter når de i henhold til gjeldende lov og forskrifter utøver sitt ansvar og sin oppgave. De administrative og operative systemene som kan håndtere en eventuell rasjoneringssituasjon i regionale og lokale områder, er bygd opp i KBO.

Jeg vil understreke at det er de som står nær utfordringene, som har best lokalkunnskap, faglig innsikt og forutsetninger for å finne de samfunnsmessig riktige løsningene på kortest mulig tid, i tråd med det planverket som allerede foreligger. For å kunne gjennomføre en effektiv krisehåndtering er det derfor nødvendig å kunne delegere rasjoneringsmyndighet til å fatte nødvendige vedtak, knyttet til gjennomføring av KBO. Det er etter mitt syn meget viktig at det i denne forbindelse ikke hersker tvil om på hvilket rettslig grunnlag KBO eventuelt griper inn i kraftforsyningen.

Samtidig har det vært nødvendig for departementet å sørge for å effektivisere gjennomføringen av en eventuell rasjonering. I proposisjonen legges det opp til at reglene om klager og omgjøring i forvaltningsloven ikke skal gjelde for enkeltvedtak truffet av rasjoneringsmyndigheten eller KBO i forbindelse med gjennomføringen av rasjonering.

Dersom det i en eventuell krisesituasjon skulle bli nødvendig med rasjonering, ville det lamme beslutningsapparatet dersom rasjoneringsmyndighetene først skulle behandle klager på enkeltvedtak knyttet til den operative gjennomføringen.

Som ledd i en slik effektivisering av gjennomføring av rasjonering er det også forslag om å innføre overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om rasjonering. De endringene av energiloven som Odelstinget i dag vedtar, vil gi det nødvendige verktøy for å kunne få til en effektiv gjennomføring av kraftrasjonering dersom vi skulle komme i en slik situasjon. Vi må selvfølgelig være forberedt på det verste, men vi får håpe på det beste.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 115)

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)

I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) gjøres følgende endringer:

§ 5A-2 nytt tredje ledd skal lyde:

Rasjoneringsmyndigheten kan delegere myndighet til å treffe vedtak i forbindelse med gjennomføring av rasjonering til Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Kapittel VI om klage og omgjøring i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for enkeltvedtak som er truffet av rasjoneringsmyndigheten eller KBO i forbindelse med gjennomføring av rasjonering. For saker som behandles av KBO gjelder heller ikke forvaltningsloven kapittel II om ugildhet. Saker skal likevel forberedes og avgjøres etter en forsvarlig, saklig og nøytral saksbehandling.

Gjeldende § 5A-2 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Ny § 7-7 skal lyde:

7 -7. (Overtredelsesgebyr)

Departementet kan ilegge den som uaktsomt eller forsettlig overtrer 5A-2 i denne lov, overtredelsesgebyr. Det samme gjelder ved slik overtredelse av bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av 5A-2 der adgang til å ilegge overtredelsesgebyr er særskilt bestemt.

Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav på gebyr innkreves av Statens innkrevingssentral. Innkrevingssentralen kan inndrive kravet ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravet ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-9 første ledd.

Ny § 7-8 skal lyde:

7-8. (Foretak)

Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr etter 7-7 er begått av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyr ilegges foretaket. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Med foretak menes her selskap, enkeltpersonforetak, stiftelse, forening eller annen sammenslutning, bo eller offentlig virksomhet.

Ved avgjørelsen av om et foretak skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmåling av sanksjonen skal det særlig legges vekt på

  • a) overtredelsens grovhet,

  • b) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne forebygget overtredelsen,

  • c) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser,

  • d) om foretaket har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen,

  • e) om det foreligger gjentakelse,

  • f) foretakets økonomiske evne.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.