Etter at det var ringt til votering
i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endring i lov 22. juni
1962 nr. 8 om Stortingets
ombudsmann for forvaltningen
I
I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets
ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende endring:
§ 3 skal lyde:
Som Stortingets tillitsmann
skal ombudsmannen på den måte som er fastsatt i denne lov og i hans
instruks, søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke
øves urett mot den enkelte borger og bidra til at menneskerettighetene
respekteres.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endring i lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
gjøres følgende endring:
§ 14 første
ledd første punktum skal lyde:
For begjæring om tvangsfullbyrdelse
betales 1,5 ganger rettsgebyret, selv
om begjæringen senere blir trukket tilbake eller
avvist.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Olav Gunnar
Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
satt fram følgende forslag:
«Stortinget
ber Regjeringen om å utarbeide en behandlingsgaranti der
barn og unge med tiltak fra barnevernet gis en lovhjemlet
rett til behandling for rus og psykiatri.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 2. juli 1999 nr.
63 om pasientrettig-
heter (pasientrettighetsloven) m.m.
I
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter
(pasientrettighetsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Rett til nødvendig
helsehjelp
Pasienten har rett til øyeblikkelig
hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra
kommunehelsetjenesten.
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp
fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder
bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og
kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt.Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist
for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient som har en
slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp.
Helsetjenesten
skal gi den som søker eller trenger helsehjelp,
de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger
for å ivareta sin rett.
Dersom det regionale helseforetaket
ikke har sørget for at en pasient som har en rett til nødvendig
helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, får den nødvendige helsehjelpen
innen det tidspunktet som er fastsatt i medhold av annet ledd, har
pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om
nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.
Dersom det regionale helseforetaket
ikke kan yte helsehjelp til en pasient som har en rett til nødvendig
helsehjelp, fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket,
har pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor
riket innen den frist som er fastsatt etter annet ledd.
Kongen kan gi forskrifter om hva som skal anses
som helsehjelp som pasienten kan ha rett til.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter for fastsettelse av og informasjon om den tidsfristen
som er omtalt i annet ledd, og for organisering av og oppgjør for
det tjenestetilbudet pasienten har rett til å motta fra privat tjenesteyter
eller tjenesteyter utenfor riket etter fjerde ledd.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Rett til vurdering
Pasient som henvises til
sykehus eller spesialistpoliklinikk som
omfattes av 2-4, har rett til å få sin
helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen
er mottatt. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp,
og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli
gitt.
Det skal vurderes om pasienten
har en slik rettighet overfor spesialisthelsetjenesten som omtalt
i 2-1 annet ledd, og eventuelt fastsettes en slik frist som omtalt
i samme ledd annet punktum. Pasienter som har en slik rettighet,
skal underrettes om dette og om fristen. I underretningen skal pasienten
også gis opplysning om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten
ved å klage. Henvisende lege skal også underrettes.
Vurderingen skjer på grunnlag
av henvisningen. Om nødvendig skal supplerende opplysninger innhentes
eller pasienten innkalles til undersøkelse.
Ved mistanke om alvorlig
eller livstruende sykdom, har pasienten rett til raskere vurdering.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Rett til valg av
sykehus
Pasienten har rett til å velge på hvilket
sykehus eller distriktspsykiatrisk senter, eller behandlingssted i en slik institusjon,
behandlingen skal foretas. Det er en
forutsetning at sykehuset eller det distriktspsykiatriske senteret eies
av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak
som gir pasienten en slik valgrett.
Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om slike avtaler som er omtalt i første ledd.
Ny § 2-7 skal
lyde:
Forvaltningslovens anvendelse
Forvaltningslovens regler
gjelder ikke for vedtak som treffes etter dette kapitlet.
§ 7-2 nytt annet ledd
skal lyde:
Pasient eller representant
for pasienten som mener at bestemmelsen i 2-1 femte ledd ikke
er overholdt, kan klage til en klagenemnd som oppnevnes av departementet.
Klagenemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal være jurist. Departementet
oppnevner medlemmer og deres personlige varamedlemmer for to år
om gangen. Det er adgang til å gjenoppnevne medlemmer og varamedlemmer.
Nåværende § 7-2
annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 7-6 nytt annet ledd
skal lyde:
Forvaltningslovens regler
om behandling av klage gjelder så langt de passer for klagenemndas
behandling av klagesaker, med de særlige bestemmelsene som er gitt i
dette kapitlet. Departementet kan gi nærmere forskrift om klagenemndas
organisasjon og saksbehandling.
II
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
(spesialisthelsetjenesteloven) gjøres følgende
endringer:
§ 2-4 nr. 3 skal lyde:
plikt for regionale helseforetak
til å rapportere aktivitetstall for de virksomhetene de eier og
de private helsetjenestene de har avtaler med.
§ 5-2 annet ledd nr. 2
oppheves.
§ 5-2 annet ledd skal
lyde:
Det regionale helseforetaket
i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling og
forpleining når det i henhold til internasjonal overenskomst foreligger rett
til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling. Dette gjelder
også når andre norske myndigheter har forskottert beløpet overfor
utenlandsk tjenesteyter.
§ 5-2 nytt tredje
ledd skal lyde:
Det regionale helseforetaket
i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling, forpleining,
reise og opphold og reise og opphold for nødvendig ledsager når
en pasient har rett til nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven
2-1 fjerde eller femte ledd og annen norsk myndighet har forskuttert
beløpet overfor norske eller utenlandske tjenesteytere.
Nåværende § 5-2
tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
III
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-22 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje
ledd blir annet ledd.
Syvende strekpunkt i innholdsfortegnelsen
til kapittel 20 oppheves.
§ 20-7 oppheves.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Karin
S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet
satt fram følgende forslag:
«Stortinget
ber Regjeringen om å tilpasse lovteksten slik at det ikke
gjøres forskjell på tvangsekteskap og arrangerte
ekteskap.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slike vedtak
:
A. Lov
om endringar i lov 4. juli 1991 nr.
47
om ekteskap (ekteskapslova) m.m.
I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
blir det gjort følgjande endringar:
Ny § 30 a skal lyde:
§ 30 a. Avtale
om ekteskap.
Ein avtale foreldre eller
andre gjer om ekteskap på vegner av barnet, er ikkje bindande.
II
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap
blir det gjort følgjande endringar:
§ 6 andre ledd
skal lyde:
Prøvingen foretas av folkeregisteret
eller av norsk utenrikstjenestemann på det stedet
der en av brudefolkene bor, eller om ingen av brudefolkene
har bopel her i landet, på det stedet der en av dem oppholder
seg. Norsk utenrikstjenestemann prøver kun
ekteskapsvilkårene for norske borgere som er fast bosatt i embetsdistriktet,
og bare i de tilfeller der prøvingen ikke kan foretas av norsk folkeregister.
§ 7 bokstav a første
punktum skal lyde:
Hver av dem skal legge fram fødselsattest
fra folkeregisteret, når prøvingen ikke foretas
av folkeregisteret.
§ 7 bokstav h andre
punktum skal lyde:
Folkeregisteret eller
norsk utenrikstjenestemann kan gjøre unntak fra kravet
i første punktum når særlige grunner
taler for det.
§ 9 første
punktum skal lyde:
Dersom vigsleren, folkeregisteret
eller norsk utenrikstjenestemann har grunn til å tro
at noen av brudefolkene på grunn av alvorlig
sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning
mangler rettslig handleevne, kan det kreves lagt fram attest fra
en offentlig lege eller fra en annen lege
som en offentlig lege utpeker.
§ 10 skal lyde:
Har folkeregisteret eller
norsk utenrikstjenestemann funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter
loven, og det heller ikke foreligger
hindringer som nevnt i § 8 eller § 9,
skal brudefolkene få en attest for at
det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått. Attesten er gyldig i fire måneder etter utstedelsen.
Vedtak om å ikke utstede
prøvingsattest kan påklages til fylkesmannen.
§ 12 bokstav a skal lyde:
a. prest i Den norske kirke,
og prest eller forstander i et registrert
trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende
i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr.
64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har
godkjent formen for inngåelse av ekteskap.
§ 12 nytt andre
ledd skal lyde:
Departementet kan ved
forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av
vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn.
§ 13 første
ledd første punktum skal lyde:
En vigsler som nevnt i § 12
bokstav a, kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke
er medlem av trossamfunnet eller
livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører
menigheten.
§ 14 første
ledd skal lyde:
Før vigsel finner sted, skal vigsleren motta en attest fra folkeregisteret eller norsk
utenrikstjenestemann på at ekteskapsvilkårene er
prøvet, og at reglene i §§ 6 til 10 er fulgt.
Noverande andre ledd
blir oppheva.
Noverande tredje og fjerde
ledd blir andre og tredje ledd.
§ 16 første ledd
nytt andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder dersom
ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest
i henhold til 10.
Ny § 16a skal lyde:
16a. Fylkesmannens
adgang til å reise sak om ekteskapets
gyldighet.
Fylkesmannen kan reise
sak for å få dom for at et ekteskap består eller ikke består.
§ 18 skal lyde:
Slektskap eller andre forhold
som fører til ugildhet etter forvaltningsloven § 6,
er ikke til hinder for at vigsleren foretar vigsel.
III
Lova gjeld frå den tid Kongen
fastset. Dei enkelte føresegnene i lova
kan tre i kraft til ulik tid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen
av utvidelsen av vigselskompetansen og Folkeregisterets myndighet
til prøving av ekteskapsvilkårene, og vurdere
virkning av intensjon om å forebygge
tvangsekteskap, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte innen utgangen av denne stortingsperioden.
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir
i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt
fram 34 forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Tore
Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet
forslagene nr. 3–7, fra Tore Nordtun
på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 8, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
forslagene nr. 9–13, fra Gjermund Hagesæter
på vegne av Fremskrittspartiet
og Kystpartiet
forslagene nr. 14–16, fra Gjermund Hagesæter
på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 17–22, fra Heidi Grande Røys
på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 23–29, fra Morten Lund på vegne
av Senterpartiet og Kystpartiet
forslagene nr. 30 og 31, fra Morten Lund på vegne
av Senterpartiet, og
forslagene nr. 32–34, fra Steinar Bastesen på vegne
av Kystpartiet.
Presidenten: Presidenten vil foreslå følgende
voteringsopplegg: Det blir votert over forslagene under de lovene
de tilhører, og det blir da votert samlet over forslagene
fra de enkelte fraksjoner. – Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak til
A. Lov
om endringer i lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«I lov
19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
gjøres følgende endring:
I
§ 11 A oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
rådighetserverv, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10, som skjer 1. januar 2004 eller senere.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 10
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.00.27)Videre var innstillet:
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift
på arv og visse gaver gjøres følgende
endringer:
I
§ 2 første ledd
ny bokstav e) og f) skal lyde:
e) selskap i den
utstrekning noen som er nevnt under bokstavene a), b), c) eller
d) direkte eller indirekte er eiere eller er interessert på vesentlig
samme måte som eier eller deltaker.
f) stiftelse eller annen formuesmasse
når det kan påregnes at utdelinger kommer noen som er nevnt under bokstavene
a), b), c) eller d) eller medlemmer av en eller flere bestemte familier
til gode. Hele gaven skal regnes med i avgiftsgrunnlaget når avgiftsplikten
følger av denne bokstav.
§ 4 nytt femte ledd skal
lyde:
Arv og gave som nevnt
i 2 første ledd bokstav b) og 2 annet ledd, til juridisk person
med allmennyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Utdeling av
midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri
arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget
på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren
eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis
giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller
gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet
kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene
i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap
og revisjon.
II
Endringene under I trer i kraft den 1. januar
2004 og gjelder for rådighetserverv, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10, som inntrer fra og med samme dato.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
B.
Lov
om endringer i lov 19. juni 1969
nr. 66 om
merverdiavgift
Presidenten: Til B foreligger
to avvikende forslag. Det er forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet, og forslag nr.
23, fra Senterpartiet og Kystpartiet.
Videre var innstillet:
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres følgende endringer:
I
§ 5b første
ledd nr. 9 oppheves.
§ 5b første
ledd nr. 10 skal lyde:
Formidling av romutleie i
hotellvirksomhet m.v.
§ 5b første
ledd nr. 16 oppheves.
§ 14 annet ledd nr. 5
oppheves.
§ 14 nytt tredje
ledd skal lyde:
Når fradragsrett ikke
er avskåret etter 22, skal det også svares avgift som ved uttak
når personkjøretøyer brukes til annet enn som salgsvare, i annen
virksomhet enn yrkesmessig utleievirksomhet eller persontransportvirksomhet.
Det skal også svares avgift av varer og tjenester til vedlikehold,
bruk og drift av personkjøretøyer til annet formål enn nevnt i første
punktum. Som personkjøretøy anses også campingtilhenger. Departementet kan
ved forskrift fastsette nærmere vilkår for minste eiertid og bruk.
Gjeldende § 14 tredje
ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om hva som
går inn under reglene i annet og tredje
ledd.
§ 14 nåværende
fjerde ledd blir femte ledd.
§ 16 første
ledd nr. 4 første punktum skal lyde:
Transporttjenester her i landet når transporten skjer direkte til eller
fra utlandet.
§ 16 første
ledd nr. 10 oppheves.
§ 22 første
ledd nr. 3 skal lyde:
Andre varer og tjenester som anskaffes
utelukkende til bruk som nevnt i § 14 annet og tredje ledd.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom
komiteens innstilling og forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kystpartiet.
Forslaget lyder:
I lov av 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende
endringer:
I
§ 5b første
ledd nr. 9 skal lyde:
Transport av personer med verneverdige fartøy.
§ 5b første
ledd nr. 10 skal lyde:
Formidling av personbefordring med verneverdige fartøy.
§ 5b første
ledd nr. 16 skal lyde:
Tjenester som gjelder opplysninger om rutegående verneverdige
fartøy.
§ 16 første
ledd nr. 10 skal lyde:
Transporttjenester med verneverdig fartøy
som består i ferging av kjøretøy.
§ 17 første
ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:
Skoleskip, verneverdig fartøy, marinefartøy
til forsvaret og skip til bruk i forskning og værvarsling.
§ 17 tredje ledd
ny bokstav d skal lyde:
Og transport med verneverdig fartøy
som er nevnt under nr. 1.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.01.30)Videre var innstillet:
§ 28 første ledd
første punktum skal lyde:
Registrering skal skje når den næringsdrivendes
omsetning og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen
har oversteget kr 50 000 i en periode
på 12 måneder.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom
komiteens innstilling og forslag nr. 23, fra Senterpartiet
og Kystpartiet.
Forslaget lyder:
«I lov
om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 28 første
ledd første setning skal lyde:
Registrering skal skje når den næringsdrivendes omsetning
og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget
40 000 kroner i en periode på 12
måneder.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes
innstillingen med 67 mot 5 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.02.01)Videre var innstillet:
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. mars 2004. Endringen i § 28 første
ledd første punktum trer likevel i
kraft fra 1. januar 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
C.
Lov
om endringer i lov 6. juni 1975 nr.
29 om
eigedomsskatt til kommunane
Presidenten: Til C foreligger
ett avvikende forslag, nr. 16, fra Fremskrittspartiet – det
gjelder § 8 fjerde ledd.
Videre var innstillet:
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane gjøres følgende endringer:
I
§ 8 A-1 annet ledd siste
punktum skal lyde:
Slik korrigering vert første
gong gjennomført med verknad for eigedomsskatteåret 2005.
II
§ 5 første
ledd ny bokstav g) skal lyde:
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5
første leden skal ikkje settast lågare
enn kr 0,95/kWh eller høgare enn kr 2,35/kWh av grunnlaget
for naturressursskatten for anlegget sett ved likninga året
før skatteåret.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet har varslet at de ønsker å stemme
mot loven.
Arbeiderpartiet støtter loven subsidiært
i samsvar med budsjettavtalen.
Det voteres først over forslag nr.
16, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I lov
av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres
følgende endring:
I
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5
første leden skal ikkje settast lågare
enn kr. 1,10/kWh eller høgare enn kr.
2,5/kWh av grunnlaget for naturressursskatten for anlegget
sett ved likninga året før skatteåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med eiendomsskatteåret 2004.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 61 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.03.06)Beate Heieren Hundhammer (H) (fra salen): Jeg stemte feil, jeg skulle ha stemt mot.
Presidenten: De riktige stemmetall blir da 62
stemmer mot forslaget og 11 for.
Så voteres det over innstillingen.
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling til § 8 fjerde
ledd bifaltes med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.03.45)Videre var innstillet:
III
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med eiendomsskatteåret 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
D. Lov
om endringer i lov 13. juni 1975
nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleums-
forekomster m.v.
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres
følgende endringer:
I
§ 6 nr. 1 bokstav a tredje
punktum skal lyde:
Departementet gir nærmere forskrifter
om gjennomføringen av denne bestemmelse.
§ 6 nr. 4 oppheves.
Nåværende § 6
nr. 5 blir ny § 6 nr. 4.
II
Endringene under I trer i kraft straks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
E. Lov
om endringer i lov 13. juni 1980
nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Lokale ligningsmyndigheter
1. De lokale ligningsmyndigheter består
av ligningskontor, ligningsnemnd og overligningsnemnd.
Ligningskontorene er statlige, og kan omfatte en eller
flere kommuner. Det skal være en ligningsnemnd
og en overligningsnemnd for hvert ligningskontor. Organiseringen
av ligningskontorene bestemmes av departementet.
2. Ligningsnemnda skal bestå av en leder
og fire andre medlemmer. For
ligningsnemnder som omfatter flere kommuner etter nr. 1, velges
leder og medlemmer av fylkestinget etter forslag fra de berørte
kommunestyrer. For ligningsnemnder som omfatter to kommuner, foreslår
hvert kommunestyre minst tre medlemmer. For ligningsnemnder som
omfatter tre eller flere kommuner, foreslår hvert kommunestyre minst
to medlemmer. For ligningsnemnder som omfatter en kommune etter
nr. 1 velges leder og medlemmer av kommunestyret. Ligningsnemnda
velger selv sin nestleder.
3. Overligningsnemnda skal bestå av en leder
og fire andre medlemmer. For
overligningsnemnder som omfatter flere kommuner etter nr. 1, velges
leder og medlemmene av fylkestinget etter forslag fra de berørte
kommunestyrer. For overligningsnemnder som omfatter to kommuner,
foreslår hvert kommunestyre minst tre medlemmer. For overligningsnemnder som
omfatter tre eller flere kommuner, foreslår hvert kommunestyre minst
to medlemmer. For overligningsnemnder som omfatter en kommune etter
nr. 1 velges leder og medlemmer av kommunestyret. Overligningsnemnda
velger selv sin nestleder. § 2-7 skal ikke være
til hinder for at lederen i overligningsnemnda samtidig kan være
medlem av ligningsorgan for andre kommuner.
4. Fylkestinget, for nemnder som etter
nr. 1 omfatter en kommune, kommunestyret, kan med fylkesmannens godkjenning
bestemme at ligningsnemnda og overligningsnemnda
skal ha et annet ulike antall medlemmer enn bestemt i
nr. 2 og nr. 3.
§ 2-2 nr. 1 skal lyde:
§ 2-2 nr. 3 og 4 oppheves.
§ 2-5 første
punktum skal lyde:
Utelukket fra å gjøre tjeneste
som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-1
til 2-4 er
a) riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn,
politiadjutanter og politifullmektiger,
b) skattefogder og skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved
deres kontorer, jfr. skattebetalingslovens § 48,
c) tjenestemenn ved ligningsforvaltningen,
d) enhver som er fradømt stemmerett i offentlige
anliggender,
e) enhver som i løpet av de siste ti år
er straffet for overtredelse av denne lov, skatteloven, skattebetalingsloven,
straffelovens § 406, regnskapsloven eller lovene om
merverdiavgift og om avgift på investeringer m.v. og
f) enhver som i løpet av de siste ti år
er ilagt tilleggsskatt etter § 10-4 nr. 1 annet
punktum.
§ 2-6 nr. 1 skal lyde:
1. Enhver stemmeberettiget person som
bor i kommunen, fylket eller riket er valgbar og plikter å gjøre
tjeneste etter valg eller oppnevning som medlem
av, eller varamedlem til, nemnd som nevnt
i §§ 2-1 til 2-3.
§ 2-8 nr. 1 skal lyde:
§ 2-9 nr. 2 annet punktum
skal lyde:
Engasjert sakkyndig kan gis adgang til å møte
i nemnd.
§ 3-11 nytt nr. 4 skal
lyde:
4. Der endringssaken
er avgjort av ligningskontoret i medhold av 9-8 nr. 4 og skattyter
ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring, gjelder
8-3 nr. 5 tilsvarende. Hvis tilleggsskatt ilegges, følges reglene
i nr. 1 til 3.
§ 4-7 nr. 1 skal lyde:
§ 4-7 nytt nr. 3 skal
lyde
Nåværende nr.
3 og 4 blir nytt nr. 4 og 5.
§ 4-7 nytt nr. 6 skal
lyde:
6.Ligningskontoret kan etter søknad fra regnskapsfører eller
revisor som bistår næringsdrivende med utfylling av selvangivelse
med vedlegg, gi utsettelse av leveringsfristen for en mindre andel
av søkerens klienter. Søknaden må gjelde navngitte skattytere. Utsettelse
på dette grunnlag kan ikke gis lengre enn til 30. juni i året etter
inntektsåret.
§ 4-7 nytt nr. 7 skal
lyde:
§ 4-7 nytt nr. 8 skal
lyde:
8.Skattedirektoratet kan bestemme at skattyter
som leverer selvangivelse på papir, skal levere selvangivelsen tidligere
enn leveringsfristen som er fastsatt i nr. 1, dog ikke tidligere
enn utgangen av mars måned.
Nåværende nr.
6 og 7 blir nytt nr. 9 og 10.
Overskriften i § 6-5 skal
lyde:
§ 6-5 Om
finansielle instrumenter m.v.
§ 6-5 nytt nr. 3 skal
lyde:
3.Verdipapirregistre skal ukrevet gi ligningsmyndighetene
oppgave over forhold som kan få betydning for skattleggingen av
den enkelte investor ved realisasjon av aksjer. Det skal blant annet
gis opplysninger om erverv og avganger i løpet av inntektsåret,
om utdelt utbytte og om beholdning ved utgangen av inntektsåret.
Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av
denne bestemmelsen, herunder bestemme at det skal gis opplysninger
om forhold som nevnt for tidligere år.
§ 6-5 nr. 3 blir nytt
nr. 4.
§ 6-11 nr. 1 bokstav a
skal lyde:
a. aksjekapitalens størrelse
og aksjenes antall og størrelse, herunder
endringer i løpet av inntektsåret som følge av stiftelse, emisjoner,
fusjon, fisjon mv.,
§ 6-11 nr. 1 bokstav b
skal lyde:
b. eiere av aksjer pr. 1. januar i
ligningsåret identifisert ved personnummer,
endringer av aksjonærsammensetningen i løpet av inntektsåret, utdelt
utbytte og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen
av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer.
§ 6-11 nr. 2 skal lyde:
2. Med mindre annet
er bestemt, leveres oppgave som nevnt i nr.
1 til ligningskontoret for den kommune hvor selskapet har
sitt kontor eller styret har sitt sete, eventuelt
til Sentralskattekontoret for storbedrifter dersom selskapet lignes
der.
§ 6-11 nytt nr. 5 skal
lyde:
5.Departementet kan gi forskrift om utfylling
og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder bestemme at det
skal gis opplysninger om forhold som nevnt for tidligere år, samt
begrense plikten etter nr. 1-3 for selskaper som nevnt i nr. 4.
§§ 7-3 og 7-4
oppheves. Nåværende § 7-5 blir § 7-3.
§ 9-5 nr. 7 nytt tredje
punktum skal lyde:
Bestemmelsene i første
og annet punktum gjelder ikke der ligningskontoret tar opp spørsmål
om endring i medhold av 9-8 nr. 4.
§ 9-8 nytt nr. 4 skal
lyde:
Nåværende § 9-8
nr. 4 blir nytt nr. 5.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra 1. januar 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
F. Lov
om endring i lov 28. februar
1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
Presidenten: Til F foreligger
tre avvikende forslag, nr. 11 fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet, nr. 21 fra Sosialistisk Venstreparti, og nr. 27,
fra Senterpartiet og Kystpartiet.
Det voteres over forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet og
Kystpartiet, som lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
Ny § 19-6 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Alderspensjonen skal ikke reduseres
selv om alderspensjonisten har pensjonsgivende årsinntekt
i tillegg til pensjonen.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ble med 62 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.04.58)Presidenten: Så voteres det over
forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti, som lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når
inntekten er mindre enn 34 600 kroner. Avgiften
må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den
del av inntekten som overstiger 34 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 11
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.05.20)Presidenten: Til slutt voteres det over
forslag nr. 27, fra Senterpartiet og Kystpartiet,
som lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når
inntekten er mindre enn 40 000 kroner. Avgiften
må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den
del av inntekten som overstiger 40 000 kroner.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet
ble med 61 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.05.46)Videre var innstillet:
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 sjuende ledd annet
punktum skal lyde:
Bortfallet av avgiftsplikt etter
første punktum gjelder bare når slik
lønn fra husholdningen ikke overstiger 50 000 kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
G. Lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven)
Presidenten. Til G foreligger det forslag
fra de fleste fraksjoner. Det vil bli votert først over
forslagene, og vi begynner med de minste fraksjonene.
Det voteres først over forslagene nr. 32–34, fra
Kystpartiet.
Forslag nr. 32 lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 7-11 første
ledd bokstav d første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter
bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000
kroner i ligningsverdien.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 33 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
Ny § 8-7 skal lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning
for eiere av fiskefartøy
(1) Skatteyter som driver fiskerivirksomhet
med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt
fartøy til andre som benytter fartøyet
i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for
avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.
(2) Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst.
av årets alminnelig inntekt av virksomhet som nevnt i foregående
ledd.
(3) Krav om avsetning må fremmes innen
utløpet av selvangivelsesfristen.
(4) Beløp som det er gitt fradrag
for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens
inntekt for det året midlene dispenseres, og senest ved
ligningen for det femte året etter at det ble
gitt fradrag for beløpet.
(5) Departementet gir forskrift til
utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.»
Forslag nr. 34 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første
ledd ny bokstav m skal lyde:
Fordel vunnet ved arbeid som ikke
er virksomhetsinntekt om bord i skip.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning
frå og med 1. juli 2004.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar
om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag.»
Votering:
Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke
bifalt.Presidenten. Så voteres det over forslagene nr.
30 og 31, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 30 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 7-11 første
ledd bokstav a skal lyde:
Prosentinntekten beregnes til 2,5 pst. av eiendommens
ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter
fradrag som fastsatt i bokstav d. For den delen av ligningsverdien
som overstiger 451 000 kroner, skal inntekten likevel
beregnes med 5,0 pst.
§ 7-12 sjette ledd bokstav
a skal lyde:
Prosentinntekt
beregnes med 2,5 pst. av andel av eiendommens ligningsverdi
1. januar i ligningsåret etter fradrag
som fastsatt i § 7-11d. For den delen av andel
av ligningsverdi som før fradrag overstiger 451 000
kroner, skal inntekt likevel beregnes med 5 pst.»
Forslag nr. 31 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første
ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelsen fastsettes til mottatt
utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens
skattesats for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes
likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert
med aksjonærens skattesats:
d) Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
e) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær,
så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede
personinntekt som tilordnes aksjonæren
fra selskapet i det inntektsår utbyttet
utdeles.
f) For den del av samlet utbytte til aksjonæren
som ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag).
Nåværende annet, tredje
og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35.
Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet
som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse
på realisasjon foretatt av aksjeselskap og likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond, eller
ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skattyter har betalt for aksjen
dersom annet ikke er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet ble mot
4 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Det voteres så over
forslagene nr. 24, 25, 26, 28 og 29, fra Senterpartiet
og Kystpartiet.
Forslag nr. 24:
«I lov
26. mars 1999 nr. 19 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres slik endring:
§ 6-32 første
ledd skal lyde:
§ 6-32 Beregning av minstefradrag
(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp
som svarer til 27,5 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31. Beregningsgrunnlaget
avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100.
Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for minstefradrag.
Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag
som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6-31
første ledd a, c eller d eller
annet ledd. Skattyter som både har inntekt som
nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6-31
første ledd b, gis det høyeste av
c) minstefradrag beregnet med særskilt
nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes som inntekt omfattet
av § 6-31 første ledd b, eller
d) minstefradrag beregnet av samlet inntekt,
men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse.»
Forslag nr. 25 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for
enslige
(1) Enslig personlig skatteyter som ikke
bor i husstandsfellesskap med andre, gis fradrag i skatt og trygdeavgift
når alminnelig inntekt ikke overstiger et beløp på 180 000
kroner.
(2) Fradrag som nevnt i forrige ledd
skal være 1 000 kroner.
(3) Departementet kan gi forskrift
til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når
særlige hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller
begrense kretsen av personer som har krav på fradrag etter
denne paragraf.»
Forslag nr. 26 lyder :
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-60 første
ledd skal lyde:
Skattyter som i minst 130 dager av
inntektsåret personlig har drevet eller deltatt
i fiske eller fangst på havet eller
langs kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 100 000
kroner.
§ 6-61 første ledd
skal lyde:
Sjøfolk gis fradrag med inntil 30
pst. av inntekten, begrenset til 100 000 kroner.»
Forslag nr. 28 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-44 første
ledd skal lyde:
(1) Det gis fradrag for reise mellom
hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter
forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i
reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget er begrenset til den del
av beløpet som overstiger 8 800 kroner.»
Forslag nr. 29 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 14-41 første
ledd ny bokstav j skal lyde:
j. landbruksbygg
II
§ 14-43 første
ledd ny bokstav j skal lyde:
j. Landbruksbygg – 6 pst.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet
ble mot 5 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Forslagene nr. 17–20,
fra Sosialistisk Venstreparti tas opp til votering.
Forslag nr. 17 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter
denne paragraf med til sammen 1 800 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med eiendomsskatteåret 2004.»
Forslag nr. 18 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første
ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt
utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens
skattesats for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes
likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert
med aksjonærens skattesats:
c) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd
d) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær,
så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede
personinntekt som tilordnes aksjonæren
fra selskapet i det inntektsår utbytte
utdeles.
Nåværende annet, tredje
og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35.
Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet
som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse
for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt
selskap etter § 10-1 første
ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller
ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skattyter har betalt for aksjen
dersom ikke annet er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med 6. november 2003.»
Forslag nr. 19 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 andre ledd
skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen
ved Oslo børs verdsettes til kursverdien 1. januar
i ligningsåret.
§ 4-12 tredje ledd
skal lyde:
Ikke børsnotert aksje
verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller
allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før ligningsåret fordelt etter pålydende.
§ 4-12 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje
i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar
i ligningsåret.
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening
og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke
notert eller kjent, settes verdien til den antatte
salgsverdi.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 20 lyder:
«I lov
26. mai 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-32 første
ledd første punktum skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp
som svarer til 26 pst. av summen av inntekt som omfattes
av § 6- 31.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 61 mot
12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.07.28)Presidenten: Det voteres så over
forslagene nr. 14 og 15, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 14 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 oppheves.
II
Endring under I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 15 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 7-11 første
ledd bokstav a skal lyde:
Prosentinntekten beregnes til 2 pst. av eiendommens
ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter
fradrag som fastsatt i bokstav d. For den delen av ligningsverdien
som før fradrag overstiger 451 000 kroner, skal
inntekten likevel beregnes til 4 pst.
§ 7-12 sjette ledd bokstav
a skal lyde:
Prosentinntekt
beregnes med 2 pst. av andel av eiendommens ligningsverdi
1. januar i ligningsåret etter fradrag
som fastsatt i § 7-11 d. For den delen av andel av
ligningsverdi som før fradrag overstiger 451 000 kroner,
skal inntekt likevel beregnes med 4 pst.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
ble med 62 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.07.49)Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 9, 10, 12 og 13, fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet.
Forslag nr. 9 lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-13 første
ledd første setning skal lyde:
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil
fastsettes på grunnlag av en antatt årlig privat
kjørelengde på 10 000 km med tillegg
av kjøring mellom hjem og arbeidssted.
§ 6-12 andre ledd
første setning skal lyde:
Reduksjon etter
første ledd skal ikke overstige 50 prosent
av de beregnede samlede kostnader ved bilholdet.
II
Endringene under I og II trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 10 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-81 skal lyde:
(2) Særfradrag for alder gis etter
følgende regler:
Fra og med den måned skattyter
fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig
inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt
måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag
som en enslig.
Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når
skattyter etter fylte 67 år tar ut
alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven.
Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon,
reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller
ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen
avgjørende for denne reduksjonen.
Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra
folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart
på hver
(2) Fra og med den måned skattyter
mottar foreløpig uførestønad etter
folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon
fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et
særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697
kroner pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i
første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger,
foreløpig uførestønad eller
attføringspenger etter folketrygdloven eller
uførepensjon etter
nevnte lov eller andre lover, skal for hver
påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et
særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter
første ledd a første punktum.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf
gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift
om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 12 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 8-15 annet ledd skal lyde:
(2) Renteinntekter, gevinster
ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter,
unntatt kurssvigninger på valuta, er skattepliktige. Tilsvarende
kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller
tap ved realisasjon av aksje eller andel som
nevnt i § 8-11 første ledd d-g. Det gis
kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende
forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital
og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens
verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets
begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning.
Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen
kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter
fjerde og femte ledd og § 8-14 tredje
ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter
denne bestemmelse etter
reglene i § 14-6. Bestemmelsen i § 10-43
om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved
fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for
kommandittister og stille deltakere innenfor
ordningen.»
Forslag nr. 13 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven),
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første
ledd litra e. skal lyde:
e. skip, fartøyer, rigger mv. – 20
pst.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ble med 62 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.08.12)Presidenten: Forslagene nr. 3, 4, 5, 6
og 7, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 3 lyder:
«I lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 4 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første
ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt
utbytte multiplisert med 12/28 av aksjonærens
skattesats for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes
likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert
med aksjonærens skattesats:
d) Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
e) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær,
så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede
personinntekt som tilordnes aksjonæren
fra selskapet i det inntektsår utbyttet
utdeles.
f) For den del av samlet utbytte til aksjonæren
som ikke overstiger kr 5 000 (bunnfradrag).
Nåværende annet, tredje
og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35.
Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet
som har utstedt aksjen, reguleres med 12/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse
på realisasjon foretatt av aksjeselskap og likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond, eller
ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skattyter har betalt for aksjen
dersom ikke annet er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med 12. november 2003.»
Forslag nr. 5 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 andre, tredje
og fjerde ledd skal lyde:
(2) Aksje notert på SMB-listen
ved Oslo Børs verdsettes til kursverdien 1. januar
i ligningsåret.
(3) Ikke-børsnotert aksje
verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller
allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før ligningsåret fordelt etter pålydende.
(4) Ikke-børsnotert aksje
i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar
i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter
tredje ledd når skattyteren krever dette og kan
sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-13 første
ledd skal lyde:
(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
som er stiftet året før ligningsåret,
settes aksjeverdien til summen av aksjenes pålydende beløp
og overkurs. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma
til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar
i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12
tredje ledd.
II
I lov 21. juni 2002 nr. 32 om endringer
i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) gjøres
følgende endring:
Vedtak VI, om endring i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 4-12 sjette
ledd, oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 6 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres
følgende endringer:
I
§ 5-14 tredje ledd
bokstav b oppheves.
§ 5-14 tredje ledd
bokstav c blir bokstav b.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 7 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 12-17 første
ledd skal lyde:
Dersom skattyterens samlede personinntekt
fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt
ville overstige 23 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G), skal
beregnet personinntekt begrenses så langt
beløpsgrensen ville bli overskredet. Personinntekt
fra foretak som overstiger 75G skal likevel ikke
begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt
enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke
begrenses.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet
ble med 55 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.08.36)Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første
ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap,
instrumenter, inventar mv. – 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet ble med 52 mot 21 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.08.59)Presidenten: Til slutt voteres det over
forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, som lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd fjerde
punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 28 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.09.23)Presidenten: Det blir så votert
over innstillingen når det gjelder skatteloven.
Her er det en del fraksjoner som ønsker å gå imot
loven under romertall III.
Videre var innstillet:
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5-43 første
ledd litra d nr. 5 skal lyde:
§ 18-2 første
ledd skal lyde:
(1) Eier av kraftverk
skal svare naturressursskatt til de kommunene og fylkeskommunene
som er tilordnet kraftanleggsformuen i henhold til § 3-3,
jf. § 18-7.
§ 18-3 første
ledd første punktum skal lyde:
Eier av kraftverk
skal svare skatt til staten på grunnlag av grunnrenteinntekt
som fastsettes etter bestemmelsene i annet til åttende
ledd for hvert kraftverk.
II
§ 10-34 tredje
ledd bokstav e skal lyde:
§ 10-34 tredje
ledd ny bokstav f skal lyde:
§ 10-34 tredje
ledd ny bokstav g skal lyde:
§ 10-34 femte ledd nytt
tredje og fjerde punktum skal lyde:
For selskap som ble oppøst
i forbindelse med skattefri fusjon, skal endring av selskapets ligning
etter at selskapet ble oppløst, få virkning for inngangsverdien
til aksjene i det overtakende selskap. For selskap som ble oppløst i
forbindelse med skattefri fisjon, skal endring av selskapets ligning
etter at selskapet ble oppløst, få virkning for inngangsverdien
til aksjene i de overtakende selskap etter samme forhold som aksjenes
inngangsverdi ble fordelt ved fisjonen.
§ 10-34 sjuende ledd nytt
fjerde og femte punktum skal lyde:
Ved fondsemisjon reguleres
inngangsverdien for grunnfondsbevis med endringen i summen av overkursfond,
utjevningsfond og grunnfondsbeviskapital. Ved utbetaling av grunnfondsbeviskapital
som ikke regnes som innbetalt grunnfondsbeviskapital, reguleres
inngangsverdien for grunnfondsbevis med den endringen i grunnfondsbeviskapitalen
som følger av utbetalingen.
Nåværende fjerde punktum
blir nytt sjette punktum.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
III
§ 5-12 fjerde ledd første
og annet punktum skal lyde:
Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold
fastsettes til differansen mellom en normrentesats og
lånets faktiske rentesats. Departementet fastsetter normrentesats til bruk ved beregning av
fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold.
§ 6-19 annet ledd fjerde
punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller med inntil
to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent
er betalt for bare en del av inntektsåret.
Overskriften i § 6-50
skal lyde:
§ 6-50 Gaver
til visse frivillige organisasjoner mv.
§ 6-50 nytt femte ledd
skal lyde:
(5) Den norske kirke likestilles
i denne paragraf med sammenslutning som går inn under første ledd.
§ 7-11 første
ledd bokstav d første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter
bokstav a skal det gjøres et fradrag på 90 000 kroner i ligningsverdien.
§ 9-3 nytt sjuende ledd
skal lyde:
(7) Gevinst ved samlet
realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg som nevnt i
18-6 første ledd og fallrettigheter eller andel i slike, er unntatt
fra skatteplikt dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og
ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser
som overføres.
Nåværende § 9-3
sjuende ledd blir nytt § 9-3 åttende ledd.
§ 15-2 skal lyde:
Stortinget fastsetter hvert år
maksimumssatser for
§ 16-10 første
ledd første punktum skal lyde:
Personlig skattyter gis til og med
det inntektsåret vedkommende fyller 33 år, fradrag
i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto
i innenlandsk bank, samvirkelag eller fast organisert
innenlandsk spareforening, eller
i tilsvarende spareinstitusjon i annen EØS-stat, når
innskuddet skal brukes til erverv av – eller til
nedbetaling av gjeld på – egen bolig som er anskaffet etter
at kontrakt om sparing ble inngått.
§ 18-2 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Av produksjon i kraftverk
med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet
merkeytelse under 5 500 kVA, fastsettes ikke
naturressursskatt.
§ 18-3 sjette ledd ny
bokstav b skal lyde:
b) Kraftverk og
fallrettighet kan realiseres uten beskatning som nevnt i dette ledd.
Slik overdragelse kan bare skje dersom kraftverk og fallrettighet
overføres samlet og overtaker viderefører de skattemessige verdiene
og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser
som overføres. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt
knyttet til kraftverket på overdragelsestidspunktet overdras til
overtaker.
Nåværende § 18-3
sjette ledd bokstav b blir ny bokstav c.
§ 18-3 sjuende ledd skal
lyde:
(7) Av produksjon i kraftverk med generatorer
som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse
under 5 500 kVA, fastsettes ikke
grunnrenteinntekt.
§ 18-4 oppheves.
Presidenten: Det voteres først over de
paragrafer under romertall III som de enkelte fraksjoner er imot.
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å gå imot § 6-50
nytt femte ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 44 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.10.26)Presidenten: Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet ønsker å gå imot § 9-3
nytt sjuende ledd og § 18-3 sjette ledd bokstav
b.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.11.02)Presidenten: Senterpartiet ønsker å gå imot § 7-11 første
ledd bokstav d første punktum, § 18-2
annet ledd annet punktum og § 18-3 sjuende ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.Presidenten: De øvrige paragrafer
under romertall III tas opp til votering.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
IV
§ 5-20 annet ledd skal
lyde:
(2) Årlig avkastning på sparedelen
av en livsforsikring (kapitalforsikring) i
forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området,
regnes som fordel vunnet ved kapital for forsikringstakeren. Departementet
kan gi forskrift om beregning av avkastning.
§ 5-21 annet ledd bokstav
a skal lyde:
§ 5-21 nytt fjerde ledd
skal lyde:
(4) Departementet kan
gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i annet
ledd bokstav a.
V
§ 9-3 annet ledd bokstav
b nytt fjerde punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder etter
samlivsbrudd for tidligere samboere som har eller har hatt felles
barn.
VI
§ 10-34 tredje
ledd nytt femte punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel
ikke selskap som omfattes av ligningsloven 6-11 nr. 1-3.
Tidligere femte til sjuende punktum blir nytt
sjette til åttende punktum.
§ 10-34 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel
ikke selskap som omfattes av ligningsloven 6-11 nr. 1-3.
Tidligere annet og tredje punktum
blir nytt tredje og fjerde punktum.
VII
§ 5-50 andre
ledd bokstav d skal lyde:
VIII
§ 2-30 første
ledd bokstav e nr. 8 oppheves.
IX
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2003.
Endringene under III trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2004.
Endringene under IV trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2004.
Endringen under V trer i kraft straks med virkning
for samlivsbrudd som finner sted i 2004 eller senere.
Endringene under VI trer i kraft 1. januar
2004.
Endringen under VII trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
Endringen under VIII trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
Overgangsbestemmelser
Ved ikrafttredelse av endringen under IV gjelder
følgende overgangsregel:
Skattyter som har tegnet
livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap hjemmehørende
i annen EØS-stat før 1. januar 2004, kan for inntektsåret 2004 kreve
å bli skattlagt for avkastning for tidligere inntektsår skattyteren
har vært skattepliktig til Norge etter skatteloven 2-1. Slikt
krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret
2004. Dersom slikt krav ikke fremmes, skal forsikringen skattlegges
på utbetalingstidspunktet. Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne bestemmelsen.
Ved ikrafttredelse av endringen under VIII
gjelder følgende overgangsregler:
1.
Skattemessige verdier for aksjene
eid av SND Invest AS fastsettes slik at de på tidspunktet
for overgang til skatteplikt svarer til en forholdsmessig andel
av den totale kjøpesummen for aksjene
i SND Invest AS, fordelt i samme forhold som i den verdivurdering
av aksjene eid av SND Invest AS som er foretatt
av selskapet i forbindelse med siste kvartalsavslutning før
overgangen til skatteplikt.
2.
Ved formuesligningen av SND Invest AS" eiere
for det året salget av selskapet til private eiere er skjedd,
legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn,
fastsatt i samsvar med skatteloven § 4-12 tredje
ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovenes
overskrifter og lovene i sin helhet under A–G.
Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
H. Lov
om kompensasjon av merverdiavgift for
kommuner, fylkeskommuner mv.
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å motvirke
konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet
gjennom at det ytes kompensasjon for merverdiavgift til kommuner,
fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter.
§ 2 Virkeområde
Denne loven gjelder:
a) kommuner og fylkeskommuner med kommunal
og fylkeskommunal virksomhet der øverste myndighet
er kommunestyret, fylkestinget eller annet styre eller
råd i henhold til kommuneloven eller kommunal
særlovgivning,
b) interkommununale og interfylkeskommunale sammenslutninger
organisert etter kommuneloven eller annen kommunal
særlovgivning,
c) private eller ideelle virksomheter som produserer
helsetjenester, undervisningstjenester eller
sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er
pålagt å utføre ved lov,
d) barnehager som nevnt i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager § 13,
e) kirkelig fellesråd.
Virksomheten skal være registrert
i Enhetsregisteret.
§ 3 Kompensasjon
Det ytes kompensasjon for merverdiavgift ved
kjøp av varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende.
§ 4 Begrensninger
Kompensasjon ytes bare i den utstrekning
anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten.
Det ytes ikke kompensasjon:
1. Når det foreligger
rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter
bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel VI.
2. For merverdiavgift på anskaffelser som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 22 første ledd.
3. For merverdiavgift på anskaffelser til bygg,
anlegg eller annen fast eiendom for salg eller
utleie.
Kompensasjon ytes likevel for anskaffelser
til boliger med helseformål eller sosiale formål.
Det samme gjelder fellesanlegg i tilknytning til boligene.
§ 5 Finansiering
Det totale beløp som kompenseres etter § 3
skal som hovedregel finansieres gjennom reduksjon
i overføringene til kommunene og fylkeskommunene.
§ 6 Innsendelse
av oppgave
For å få kompensert merverdiavgift
må det sendes oppgave til fylkesskattekontoret i det fylke
den kompensasjonsberettigede hører hjemme.
Det kan ikke fremsettes krav om kompensasjon
før merverdiavgiftskostnadene i et kalenderår
utgjør minst 20 000 kroner.
Kompensasjonsoppgave sendes periodevis. Hver
periode omfatter to kalendermåneder.
Første periode januar og februar, annen
periode mars og april, tredje periode mai
og juni, fjerde periode juli og august,
femte periode september og oktober og sjette
periode november og desember. Virksomheter som
nevnt i § 2 bokstav b-e kan fremsette
krav som omfatter et helt kalenderår
på oppgaven for sjette periode.
Krav om kompensasjon medtas i oppgaven for
den periode beløpet er registrert
i regnskapssystemet etter regnskapsbestemmelsene som følger
av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner eller lov
17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven).
§ 7 Oppgavefrist
Oppgaven må være
kommet frem til fylkesskattekontoret innen 1 måned
og 10 dager etter utløpet av hver periode. Oppgave
som sendes i posten anses å være kommet
frem i rett tid hvis den er poststemplet innen utløpet av
fristen.
Krav om kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser
gjort i løpet av en periode kan tidligst
fremsettes ved periodens utløp.
Kompensasjonsoppgave skal sendes inn elektronisk. Oppgaver
som omfatter et helt kalenderår
kan leveres som papiroppgave.
§ 8 Revisorattest
Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og
attesteres av registrert eller statsautorisert
revisor eller kommunerevisor.
§ 9 Utbetaling
av kompensasjon
Kompensasjon etter denne lov skal
utbetales innen 3 uker etter at fristen etter § 7
for å sende inn oppgave er utløpt. Dersom kompensasjonsoppgaven
mottas etter utløpet av fristen i § 7
skal kravet avvises. For virksomheter som nevnt i § 2 bokstav
b-e kan kravet tas med i oppgaven for neste periode.
§ 10 Foreldelse
Foreldelsesfristen for krav om kompensasjon
er ett år. Fristen regnes fra utgangen av det kalenderår
som kompensasjonskravet oppsto.
For virksomheter som nevnt i § 2 bokstav
a er foreldelsesfristen sammenfallende med fristen for å sende
inn oppgave etter § 7.
§ 11 Tilbakebetaling
Dersom det er utbetalt kompensasjon i strid
med bestemmelsene i denne lov eller forskrift
gitt med hjemmel i denne lov, skal det uriktig utbetalte beløp
tilbakebetales.
§ 12 Regnskap
og kontroll
Den som har fremmet krav om eller
mottatt refusjon skal innrette bokføringen slik at det
til enhver tid kan kontrolleres at kompensasjon for merverdiavgift
ytes etter reglene i denne lov. Bestemmelsene om oppbevaring
av bøker og bilag mv. i lov av 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) kapittel 2 gjelder også for
de som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven.
Den som har fremmet krav om eller
mottatt refusjon etter denne lov skal på forespørsel
legge frem, utlevere eller sende inn registrerte og dokumenterte
regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre dokumenter av
betydning for kontrollen når avgiftsmyndighetene forlanger
det. Det skal også gis fullstendige opplysninger om
forhold som avgiftsmyndighetene finner kan ha betydning for kontrollen.
Den som fremmer krav om kompensasjon etter
denne lov skal yte nødvendig veiledning og bistand og gi
adgang til virksomhetslokaler. Det samme gjelder den som er i tjeneste
hos eller bistår den som søker om kompensasjon.
§ 13 Kontroll
hos selger
I forbindelse med kontroll etter § 12
skal næringsdrivende, når avgiftsmyndighetene
forlanger det, gi de opplysninger som kreves for å føre
kontroll med at kompensasjon for merverdiavgift ytes etter
reglene i denne lov. Næringsdrivende skal på forlangende
gi avgiftsmyndighetene opplysninger om ethvert mellomværende
som han har eller har hatt med andre navngitte
næringsdrivende når det knytter seg til begge
parters virksomhet. Det kan kreves opplysning
om og spesifiserte oppgaver over omsetning av varer og tjenester.
Det kan også kreves opplysninger og spesifiserte
oppgaver over vederlaget og om andre forhold som knytter
seg til mellomværendet. Næringsdrivende skal på forlangende
innsende gjenpart av næringsoppgave, årsregnskap
og årsberetning.
§ 14 Omgjøring
Fylkesskattekontoret kan kreve utbetalt kompensasjon korrigert
i inntil 10 år fra tidspunktet for utbetalingen av kompensasjonen.
§ 15 Renter
Utbetales kompensasjon senere enn den frist
som er fastsatt i § 9 har den kompensasjonsberettigede
krav på renter. Det foreligger ikke
krav på renter dersom overskridelsen av fristen for utbetaling
skyldes forhold som kan legges den kompensasjonsberettigede til
last eller som denne er nærmest til å bære
ansvaret for.
Kompensasjon tillegges renter fra den dag fristen
for behandling av kravet etter § 10 er utløpt
og til og med den dag kompensasjonsbeløpet utbetales.
For kompensasjon som skal tilbakebetales etter
korrigering beregnes renter fra den dag kompensasjonsbeløpet
ble utbetalt og til og med den dagen tilbakebetaling skjer.
Det benyttes de rentesatser som fremgår
av forskrift 23. desember 1974 nr. 9 om betaling av avgift
og beregning og betaling av renter og rentegodtgjørelse etter
merverdiavgiftsloven.
§ 16 Justering
av kompensert merverdiavgift
Det skal justeres for kompensert merverdiavgift
ved endringer i bruken eller overdragelse av bygg, anlegg eller
annen fast eiendom etter anskaffelsen, fremstillingen eller
utførelsen. Det pliktes ikke å foreta
justeringer mer enn 10 år regnet fra utløpet av året
anskaffelsen, fremstillingen eller utførelsen
ble foretatt.
Departementet fastsetter nærmere regler
for justering i forskrift.
§ 17 Administrasjon
Kompensasjonsordningen administreres av avgiftsmyndighetene
ved fylkeskattekontoret.
§ 18 Forskriftshjemmel
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene
i denne lov, herunder om beregning, utbetaling, renter, inndekning
og kontroll av kompensasjonsbeløpene, samt om krav til
innholdet av selgers salgsdokument. Departementet kan videre gi
nærmere forskrifter om de kompensasjonsberettigedes plikt
til å selv kontrollere og revidere ordningen.
§ 19 Straff
Ved overtredelse av denne loven eller
forskrifter gitt i medhold av denne loven gjelder straffebestemmelsene
i merverdiavgiftsloven § 72 tilsvarende.
§ 20 Overgangsregler
Krav om kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser
som er foretatt i løpet av første periode
2004 kan tidligst fremsettes på oppgaven for andre
periode 2004.
§ 21 Ikrafttredelse.
Opphevelse av tidligere lov
Denne loven trer i kraft fra 1. januar 2004.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 17. februar 1995 nr.
9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner
mv.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet har varslet at de går imot.
Arbeiderpartiet
støtter loven subsidiært i samsvar med budsjettavtalen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.12.41)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet også her ønsker å gå imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 56 mot
15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.13.08)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
I. Lov
om heleide dattersamvirkeforetak
§ 1
Et samvirkeforetak må ha minst to
medlemmer. Departementet kan godkjenne at et samvirkeforetak skal være
heleid av annen sammenslutning.
§ 2
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.