Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Dette anses vedtatt.
Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett et annet skatte- og avgiftsopplegg enn det Regjeringen har. Vårt opplegg må ses på bakgrunn av skatte- og avgiftssystemets tre hovedoppgaver:
– finansiere offentlige velferdsgoder
– omfordele og utjevne forskjeller i inntekt og formue
– bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser
Arbeiderpartiet har foreslått økte bevilgninger på om lag 10 milliarder kr i forhold til det Regjeringen foreslo. Nesten halvparten brukes til en aktiv næringspolitikk for å skape flere arbeidsplasser og til å bedre den økonomiske situasjonen for dem som har mistet jobben. Resten brukes til skole, omsorg og helse. Om lag 4 milliarder kr dekkes inn ved økte skatter og avgifter, resten finansieres ved økte inntekter, innsparinger og kutt.
Arbeiderpartiet har lagt vekt på at de økte inntektene fra skatter og avgifter i størst mulig grad skal oppfylle de andre hovedmålsettingene. I løpet av de siste 10–15 årene har inntektsforskjellene før skatt økt. Først og fremst har kapitalinntektene økt kraftig. En stadig større andel av kapitalinntektene er konsentrert hos dem med store inntekter. Det har også vært en særlig høy lønnsvekst blant dem som i utgangspunktet har høyest lønn.
Arbeiderpartiet går i sitt budsjett inn for at innslagspunktet for trinn 1 i toppskatten holdes uendret til neste år. I Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag for 2002 ble det foreslått å heve innslagspunktet for toppskatt, fra 289 000 kr til 320 000 kr. Fra dette nivå ville vi foreta en lønns- og prisjustering av innslagspunktet, noe som for 2004 tilsvarer dagens nivå. Det legges da til grunn at en gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst for perioden 2002–2004 er 6,2 pst.
Videre går Arbeiderpartiet inn for å gjeninnføre skatt på utbytte. I statsbudsjettet for 2001 ble Arbeiderpartiet og sentrumspartiene enige om å innføre en skatt på utbytte på mottakers hånd. Denne skatten skulle være midlertidig inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning var på plass. Til tross for at et slikt system fortsatt var under utredning, valgte regjeringen Bondevik II å fjerne utbytteskatten i 2002-budsjettet.
Arbeiderpartiets medlemmer går inn for å gjeninnføre utbytteskatten inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. En liten gruppe mennesker med høy inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte. Ingen annen inntektsart er så skjevt fordelt mellom ulike grupper som nettopp aksjeinntekter. Utbytteskatt vil derfor ha positive fordelingsvirkninger. Det er verdt å merke seg at Skatteutvalget, ledet av Høyre-mannen Arne Skauge, i sin innstilling går inn for en modell med skatt på utbytte. I de fleste andre land, som f.eks. Sverige, Storbritannia, Danmark, USA og Tyskland, betaler mottaker en skatt på aksjeutbytte.
Et annet forhold som taler for gjeninnføring av utbytteskatten, er at dagens system kan være i strid med EØS-avtalens krav til likebehandling. I dag betaler norske aksjonærer høyere skatt på utbytte fra utenlandske selskap enn på utbytte fra norske selskap. Denne problemstillingen skal nå prøves for EU-domstolen med utgangspunkt i en sak fra Finland. Det skal bli interessant å følge med.
Arbeiderpartiet går videre inn for en innstramming i delingsmodellen ved at de såkalte takreglene endres. Dette innebærer at en større del av inntekten til et selskap skattes som arbeidsinntekt og en mindre del som kapitalinntekt. Siden arbeid beskattes hardere enn kapital, betyr dette at statens skatteinntekter øker. Det er en allmenn oppfatning at delingsmodellen er uthulet på en rekke punkter, og at det er for lett å tilpasse seg modellen for å spare skatt. Det er gledelig at også Regjeringen er enig i dette.
Som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet senkes nå kapitalavkastningsraten i delingsmodellen fra 10 til 7 pst. Som følge av denne endringen vil kapitalinntekten til delingspliktige selskaper gå ned, mens arbeidsinntekten øker.
Det synes også å være en oppfatning hos enkelte at skattetrykket i Norge er særlig stort. Samlet ligger skatte- og avgiftsnivået i Norge noe høyere enn gjennomsnittet i EU, men lavere enn i Sverige og Danmark. Når det gjelder beskatning av lønnsinntekt, har Norge lavere gjennomsnittsskatt enn de fleste andre OECD-land. Dette bildet må imidlertid ses i sammenheng med at vi i Norge har relativt høye avgifter, eksempelvis merverdiavgift og særavgifter. Også ved en sammenligning av effektive skattesatser for selskaper kommer Norge relativt godt ut. Norge er med andre ord intet skatteparadis, men vi skiller oss heller ikke ut som et land med et spesielt høyt skatte- og avgiftsnivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår at det innføres en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner, samt for private virksomheter som utfører enkelte lovpålagte kommunale oppgaver.
Arbeiderpartiet mener at Regjeringen har en for ensidig fokusering på konkurranseutsetting og privatisering som virkemiddel for å effektivisere kommunesektoren. Arbeiderpartiet mener at ytterligere konkurranseutsetting innenfor helsevesen og eldreomsorg må stanses inntil konsekvensene er evaluert. Vi går derfor imot innføring av en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren og foreslår i stedet at dagens regelverk videreføres og videreutvikles.
Det er et annet punkt jeg også vil komme litt inn på. Det er skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, som jeg oppriktig talt mener er i ferd med å ta av. Regjeringen foreslår nå at gaver til Den norske kirke skal gi rett til skattefradrag innenfor et samlet beløp på 6 000 kr. Arbeiderpartiet mener at skattefradrag i utgangspunktet skal gjelde utgifter til inntekts ervervelse, og kan ikke se noen grunn til at gaver til ulike organisasjoner med ulike hensikter osv., skal gi skattefradrag. Det foreslås derfor at dette skattefradraget fjernes, men jeg konstaterer at det ikke er flertall for det i komiteen.
Et annet punkt som har vært mye omtalt, er endringer i reglene om eiendomsskatt på kraftforetak. Arbeiderpartiet viser her til at hensikten med minimumsverdien i eiendomsskattegrunnlaget er å sikre kraftkommunene inntekter fra eiendomsskatten i perioder med lave priser. Vi mener at en reduksjon av minimumsverdien vil bety at dette hensynet blir dårligere ivaretatt enn det som er tilfelle med dagens regler. Mange kommuner har svært anstrengt økonomi, og den foreslåtte endringen vil føre til at det må kuttes i velferdstilbudet til innbyggerne i disse kommunene.
I Budsjett-innst. S. nr. 1, som ble vedtatt sist onsdag, bad komiteens flertall «Regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en sak om fordelingsordningen for skatteinntekter fra kraftproduksjon med sikte på å få til en bedre fordeling mellom kommuner der turbinene står og kommuner der vannressursene ligger». Vi ser fram til at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med synspunkter på dette.
I budsjettavtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, er en enig om at minimumsverdien ved verdsetting av kraftverk for eiendomsskatteformål økes fra 0,8 kr/KWh, som foreslått av Regjeringen, til 0,95 kr/KWh, og at det innføres en maksimumsverdi på 2,35 kr/KWh. Jeg konstaterer at vi ikke kom helt i havn med tanke på dagens nivå. Det ble en halvering av Regjeringens forslag, og det får vi si oss tilfreds med.
Et annet område jeg også vil trekke fram, som det kanskje kan være forskjellig oppfatning om, og som jeg ser fram til at finansministeren kanskje vil kommentere i et senere innlegg, er gevinstbeskatning ved realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg. Jeg vil påpeke at dette vil medvirke til at samfunnsøkonomisk fornuftige omstruktureringer i kraftbransjen lettere kan gjennomføres.
Det har vært reist en del spørsmål omkring dette, men slik jeg oppfatter det, betyr det at gjeldende regler for avskrivning av kostpris hos kjøper og inntektsføring av gevinsten hos selger ved direkte realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg, medfører innlåsningseffekter, slik at det er mer fordelaktig å selge aksjer i et kraftforetak i stedet for selve kraftverket. Jeg forstår det slik at formålet med forslaget om fritak for gevinstbeskatning ved overdragelse av særskilte driftsmidler i kraftforetak først og fremst er å stimulere til at en selger selve kraftverket med tilhørende fallrettigheter i stedet for aksjer i et kraftforetak, slik at en får best mulig eiere til det enkelte kraftverk – uavhengig av om det er kommuner eller private som eier kraftverkene.
Det er lagt opp til at gevinstbeskatning kan unnlates på selgers hånd mot at kjøper overtar de skattemessige verdiene av de overdratte eiendelene. Det følger av dette at den fritatte gevinsten videreføres på kjøperens hånd. Dette vil bl.a. vise seg i at alminnelig inntekt hos kjøper ved slik overdragelse blir høyere fordi kjøper overtar selgers avskrivningsgrunnlag. Poenget er at dette vil påvirke prisdannelsen på kraftverk slik at innlåsningseffekten som gjeldende avskrivningsregler kontra inntektsføring på gevinst-/tapskonto medfører, reduseres.
Overdragelse uten gevinstbeskatning hos selger, men med skattemessig kontinuitet hos kjøper, er valgfritt. Dette medfører at en kjøper som har overtatt skattemessige verdier, i neste omgang kan velge å selge videre med full beskatning og dermed oppskriving av verdiene hos den nye kjøperen. Velger han i stedet å selge med unnlatt gevinstbeskatning, blir den fritatte gevinsten overført til den nye kjøperen.
Dette er litt teknisk, men det er framkommet veldig mange spørsmål omkring disse problemstillingene, så jeg tror det er viktig å nevne det i debatten. Jeg håper å høre finansministerens synspunkt, om forståelsen fra komiteens side er som finansministerens.
Helt til slutt vil jeg trekke fram en for så vidt liten sak, men en stor sak for dem det gjelder, og for de områder det gjelder, nemlig det som skjer med skiheisene. Her ser vi de positive virkningene det kan få for konkurransesituasjonen og for nyinvesteringer å bringe skiheiser inn under det nye momssystemet på linje med persontransport. Det vises videre til det svar som finansministeren sendte til komiteen, hvor det heter at det vil ha positive avgiftstekniske konsekvenser å bringe også skiheiser mv. inn i momssystemet.
Komiteen mener det vil bidra til å styrke norske vintersportssteders konkurransemuligheter i turistmarkedet hvis en innlemmer skiheiser i momssystemet med samme sats som for persontrafikk.
Jeg tar på vegne av Arbeiderpartiet opp Arbeiderpartiets forslag og forslag der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller.
Ågot Valle hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt opp de forslag han refererte til.
Heidi Larssen (H): For seks dager siden hadde vi en lang finansdebatt, hvor vi diskuterte oss gjennom de fleste problemstillingene som også tas opp i den innstillingen vi diskuterer i dag. Jeg ser derfor ingen grunn til å repetere det vi der tok opp, men det er et par ting som fortjener en liten omtale i dag.
For det første: Regjeringen får støtte for å opprette et aksjonærregister, et register som yter viktig service for aksjonærer ved realisasjon, og gir skatteetat og likningsforvaltning bedre informasjonsgrunnlag. Fremskrittspartiet ønsker ikke et slikt register nå, da det kan komme endringer i skattereglene som kan påvirke registeret. Skal vi vente til vi får et skattesystem som alle mener er perfekt, og som ikke trenger endringer, tror jeg aldri vi får et slikt register. Det ville være trist.
For det andre: Regjeringspartiene er godt fornøyd med endringene i momssystemet for persontransport. Ved å innføre moms på persontrafikk med lav sats, 6 pst., vil man ved siden av et enklere regelverk også få styrket kollektivtrafikken med opp mot en halv milliard kr neste år. Det kan legge til rette for bedre kvalitet og/eller lavere billettpriser.
For det tredje: Regjeringspartiene er også godt fornøyd med at det nå kommer på plass en generell momskompensasjonsordning for kommunene. Den foreslåtte ordningen vil føre til at den konkurransevridningen som finnes i dag mellom kjøp av privat og kommunal egenproduksjon, blir fjernet. Mange kommuner har sett frem til denne lovendringen, fordi dette vil kunne bidra til bedre tjenestetilbud i kommunene ved at tilgjengelige ressurser utnyttes på en mer effektiv måte enn i dag. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går mot denne endringen. Det å fokusere på konkurranse, at man får bedre og billigere tjenester, virker uinteressant for dem. Alle brukerne som er avhengig av kommunale tjenester, vil være fornøyd med at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sørger for at Regjeringens forslag blir en realitet.
Hvis noen av forslagene fra komiteen ikke skulle være tatt opp, tar jeg dem opp nå.
Presidenten: Representanten Heidi Larssen har tatt opp de forslag hun refererte til.
Gjermund Hagesæter (FrP): Skatte- og avgiftslette er som kjent en prioritert sak for Fremskrittspartiet. Vi ønsker et lavere skatte- og avgiftsnivå, og vi ønsker også et enklere skatte- og avgiftssystem. Totalt har vi i vårt alternative statsbudsjett skatte- og avgiftslettelser for 18 milliarder kr, som er finansiert med 13 milliarder kr i kutt i offentlig sektor og 5 milliarder kr i redusert overskudd på statsbudsjettet. Skatte- og avgiftslettelse er for oss et virkemiddel for å få til økt verdiskaping, for å få til redusert ledighet og dermed også trygge velferden for både unge og eldre på kort og lang sikt. Disse skatte- og avgiftslettelsene er innført i forbindelse med det skattevedtaket som vi hadde til behandling på onsdag, også de som krever lovendring, og som er tatt opp i denne odelstingsproposisjonen. Det er de jeg selvfølgelig vil konsentrere meg om nå.
Først vil jeg imidlertid si at vi konstaterer at resultatet av forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ikke medfører noen reduksjon av skatte- og avgiftsnivået neste år. Det synes vi er trist, og det er åpenbart negativt for den framtidige verdiskaping.
Nå er det fortsatt noen få lyspunkt i denne flertallsinnstillingen. Det er bl.a. at man ønsker å heve grensen, fra 30 000 kr til 50 000 kr, for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid i hjemmet. Det er et positivt forslag som vil medføre at man får mer ordnede former for lønnet arbeid i hjemmet, og det kan også redusere svart arbeid. Vi er helt klart enig i at redusert skatt også vil redusere motivasjonen for å unndra seg beskatning.
Et annet punkt som er positivt, er at det er foreslått en reduksjon i antall ligningsnemnder og overligningsnemnder, fra 435 til 99, som tilsvarer antall ligningskontorer. Det er positivt. Det vil medføre at vi får en harmonisering mellom antall ligningskontor og overligningsnemnder, og det vil være et godt grunnlag for å få til en kvalitativt god klagebehandling for den enkelte skatteyter.
Momskompensasjon er selvfølgelig også positivt. Det vil legge forholdene bedre til rette for en bedre utnyttelse av de offentlige midlene som man har, og man vil få mer velferd ut av de midlene man har til rådighet.
Det er også en del forslag som gjelder kraftverksbeskatningen. Grunnen til at disse er positive er at det er viktig at man får stimulert til mer kraftutbygging og også mer kraftproduksjon. Det er viktig for å få en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder kraft, og for å få prisen nedover. Man har gått inn for å heve grensen for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt til 5 MW. Det er et bidrag som vil gjøre det mer lønnsomt å bygge ut småkraftverk, og vi støtter selvfølgelig det. Vi ønsker også på sikt å få ytterligere en økning, fra 5MW til 10 MW, men vi ønsker at en slik endring skal finne sted uten at kommunene taper på det.
Når det gjelder endringen av minimumsverdi og fastsetting av maksimumsverdi, støtter vi den i utgangspunktet. Men vi synes at når det gjelder reduksjonen av minimumsverdien fra kr 1,10/kWh til 0,80, som er foreslått, har kommunene fått litt kort varsel med tanke på at de får redusert sine inntekter. Det er mange som har kommet langt i budsjettprosessen, og vi kan derfor ikke støtte forslaget om at disse endringene trer i kraft fra 2004. Vi vil heller ikke støtte den reduksjonen som Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har kommet fram til, på 0,95. Vi ønsker at til neste år skal minimumsverdien være 1,10. Det er det kommunene har budsjettert med, og derfor bør vi holde fast ved det for 2004.
Når det gjelder firmabilbeskatningen, har vi et forslag. Vi konstaterer at det ikke er gjort noen ting for å rette opp den urimelige firmabilbeskatningen – man blir sjablonbeskattet for privatkjøring opptil 13 000 km pr. år, og tilbakeføringen har økt til 75 pst., fra 50 pst. som det var tidligere. Sivilombudsmannen har påpekt at dette må revurderes, og at også satsene bør revurderes med tilbakevirkende kraft for 2003. Det har ikke skjedd, og det vil kanskje være med på å undergrave autoriteten til Sivilombudsmannen at det ikke blir tatt hensyn til den uttalelsen han har gitt.
Avskrivningssatsen for maskiner har vi foreslått økt til 25 pst. Det er viktig for å sikre en bedre konkurranseevne. I Sverige er denne satsen 30 pst. Selv om vi øker den til 25 pst., vil vi ha dårligere vilkår enn man har, f.eks. i Sverige.
Særfradrag for alder og uførhet har stått stille i flere år nå, på 18 360 kr. Vi foreslår å øke det til 20 360 kr for å ta igjen noe av flere års manglende regulering. Vi ønsker også å avvikle taket for friinntekt for pensjonister, slik at pensjonister kan jobbe i tillegg til å motta pensjon uten at de får redusert pensjonen av den grunn. Et slikt forslag vil stimulere til at pensjonister jobber mer. Det vil igjen bety mer verdiskaping i samfunnet, og det vil også bety større skatteinntekter for stat og kommune.
Vi har også foreslått noen forbedringer i rederibeskatningen. Begrunnelsen for det er selvfølgelig at vi er opptatt at vi skal sikre internasjonale konkurransevilkår for rederivirksomheten vi har i Norge, og på den måten forhindre utflagging.
Avslutningsvis vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen, enten alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslagene han refererte til.
Heidi Grande Røys (SV): Ein del av våre forslag som ligg i denne innstillinga, vart utførleg omtalte i finansdebatten i førre veke, så eg skal avgrense meg til å kommentere nokre punkt som ikkje var framme då.
Fyrst til dei foreslåtte endringane i skattereglane for kraftføretak. SV er imot å redusere minimumsverdien i eigedomsskattegrunnlaget for kraftføretaka, slik Regjeringa foreslår. Sjølv om ein i forliket med Arbeidarpartiet har pynta litt på forslaget, støttar vi det framleis ikkje.
Regjeringa grunngir forslaget med at det vil betre investeringsincentiva i kraftproduksjonen, utan at dei sannsynleggjer at det faktisk er nødvendig. Tvert imot har investeringane i kraftbransjen berre gått ein veg dei siste åra, nemleg oppover. Statistisk sentralbyrå fortel om ein auke i år på heile 28 pst. for samla investeringsanslag for kraftforsyninga samanlikna med 2002. Dette er det høgste resultatet som er registrert sidan 1989. 2004-anslaget er 17 pst. over tilsvarande vurdering for inneverande år, noko som gir oss eit vink om eit enda høgare investeringsnivå for 2004.
Eigedomsskatt på kraftføretak er for mange kommunar ei avgjerande inntektskjelde for å oppretthalde velferdstilbodet til innbyggjarane. Det er uforståeleg at Regjeringa svekkjer kommunane sin økonomi for å gi skattelette til ein kraftbransje som aldri har hatt større overskot enn no. Samtidig registrerer vi òg for så vidt med undring at Regjeringa får støtte frå Arbeidarpartiet for at denne endringa skal gjelde allereie frå nyttår av. Til og med Framstegspartiet, som elles støttar sjølve omlegginga, finn det urimeleg å gi kommunane så stor inntektssvikt på så kort varsel og vil ha iverksetjing frå 2005.
Ei anna sak som vedkjem kommunane, er innføringa av ein generell momskompensasjon i kommunesektoren. SV går imot forslaget fordi det er meir eit opplegg for privatisering og konkurranseutsetjing enn det er å godtgjere effektiv ressursutnytting, slik Regjeringa hevdar. Tvert imot herskar det stor usikkerheit i kommunane og fylkeskommunane både om reforma, om talutrekningane og fordelingsverknadene. KS har då heller ikkje vorte orientert i prosessen om den praktiske gjennomføringa av reforma.
Den foreslåtte kompensasjonsordninga vil gi vesentleg større fordelingsverknad kommunane imellom enn det det til no har vore fokusert på. Reforma vil premiere kommunar som konkurranseutset mykje, og dei som har råd til å investere mykje, fordi det gir ein større refusjon enn uttrekk. Tilsvarande vil kommunar som vel kommunal drift, eller som ikkje kan eller har trong for same volum på investeringar dei neste åra, tape pengar. Dette vil tvinge fram privatisering og konkurranseutsetjing og overstyre investeringsplanar som kommunane elles vil ha.
SV meiner utgreiinga som ligg til grunn for forslaget er for snever og ikkje vurderer alle sidene med konkurransevriding. Vi ber difor i samband med kommunalkomiteen si budsjettbehandling om ei utgreiing av eit anna forslag som vil treffe det som utgjer konkurransevridinga mellom å utføre oppgåva med eigne tilsette og kjøp frå private, på ein betre måte. Vi har òg valt å fremje eit Dokument nr. 8-forslag om å gi kommunar lov til å inngå kontraktar med frivillige organisasjonar, som Røde Kors og Frelsesarmeen, om helse- og sosialtenester utan anbodsutsetjing. Formålet med dette forslaget som no er til behandling i næringskomiteen, er å gjere eit unntak frå reglane om anbodsutsetjing for helse- og sosialtenester, slik at eventuell anbodsutsetjing er noko dei folkevalde i kommunane sjølve kan avgjere. Forslaget tek særleg sikte på å verne dei frivillige organisasjonane som yter helse- og sosialtenester til det offentlege. Dette er heilt nødvendig for å sikre at desse samfunnsnyttige organisasjonane ikkje blir nedlagde som følgje av konkurranseutsetjing og det forslaget som ligg her.
Den siste saka eg skal omtale, er forslaget om skattefrådrag for frivillige organisasjonar og Den norske kyrkja.
Å bruke fellesskapet sine midlar til å støtte frivillige organisasjonar er fornuftig. Det gir organisasjonane moglegheit til å bruke tid og krefter på organisasjonen sitt formål heller enn å samle inn pengar. Dette var ein viktig grunn for å endre tippenøkkelen som sikra ein sterk auke i tilskotet til dei frivillige organisasjonane sitt arbeid, uheldigvis då mot Regjeringa sin vilje. I staden har Regjeringa meint at auka støtte til frivillige organisasjonar skal sikrast gjennom skattefrådrag for gåver til desse. SV har vore imot å auke frådraget til 6 000 kr, og vi er difor òg imot å innlemme Den norske kyrkja i ordninga. Det kjem ikkje av at vi er imot å støtte frivillige organisasjonar, heller ikkje enkeltorganisasjonar som har ein annan ståstad enn oss. Men vi har det syn at bruk av fellesskapet sine pengar skal bestemmast politisk. Slik må støtta vurderast mot andre viktige saker i ein prioriteringsprosess som ei budsjettbehandling er, og det sikrar òg at støtta vert rettferdig fordelt mellom organisasjonane ut frå objektive kriterium som talet på medlemmer og f.eks. talet på lokallag.
Lista over godkjende organisasjonar utgjorde i byrjinga av november over 140 stk. Nokre av desse var det ein kan kalle veldig lokale, sjølv om regelverket tilseier eit nasjonalt omfang. Vi har på den andre sida sett at Norges Idrettsforbund slit med å få godkjent gåver.
Med ei skattefrådragsordning vert støttenivået til den enkelte organisasjon altså avgjort av kor stor gåve ein klarer å lokke ut av givarar. Lite tyder på at forslaget gir ei fordeling mellom organisasjonane som er rettferdig, og spesielt demokratisk kan det heller ikkje seiast å vere.
Med dette tek eg opp SV sine forslag i innstillinga.
Presidenten: Representanten Heidi Grande Røys har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bjørg Tørresdal (KrF): Debatten i dag er en oppfølging og en konsekvens av debatten og vedtakene i Stortinget som ble gjort forrige onsdag. Odelstinget skal i dag gjennomføre de lovendringene som er nødvendig for å følge opp det vedtatte budsjettet, og det er noen områder som fortjener en omtale også her i Odelstinget.
Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble godt mottatt. Forrige ukes finansdebatt og presseomtale har handlet om at både prosess og resultat har fått positiv omtale og styrket velgernes tillit til politikerne. Det er vi glade for. Det er et forlik der ansvarligheten har seiret.
Av de lovendringene som vi har til behandling her i kveld, er det spesielt to områder det er en glede for Kristelig Folkeparti å omtale. Det ene er utvidelse av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, og det andre er økt kollektivsatsing gjennom omleggingen av merverdiavgiftssystemet for persontransporten.
De frivillige organisasjonene gjør en uvurderlig innsats for bl.a. barn og unge. Ja, de gjør en uvurderlig velferdsinnsats for hele samfunnet. De frivillige organisasjonene er absolutt viktige bidragsytere til at Norge skal være et godt land å bo i. Gjennom frivillig innsats og engasjement får mange også bruke andre sider av seg selv enn det de gjør i jobb eller i skole.
Regjeringspartiene fikk flertall for å øke den maksimale fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner til 6 000 kr fra og med 2003. Dette har vært en viktig stimulans og et viktig økonomisk bidrag til frivillige organisasjoner. Regjeringspartiene foreslår nå å videreføre det maksimale fradragsbeløpet på 6 000 kr også for 2004. Nytt i år er at gaver også til frivillig arbeid i Den norske kirke kommer med i ordningen.
Den norske kirke anses tradisjonelt for å være en del av statsforvaltningen og ikke som en frivillig organisasjon. Men Den norske kirke driver i stor grad aktiviteter som kan karakteriseres som frivillige, og som ikke er omfattet av det statlige og kommunale finansieringsansvaret for Den norske kirke. Nå blir det flertall for å utvide fradragsordningen for gaver, slik at gaver til Den norske kirke også kommer inn under ordningen med skattefradrag. Det vil være et godt tiltak for å stimulere den frivillige innsatsen som blir gjort innenfor Den norske kirke. La oss håpe at ordningen tar av, at det blir gitt store gaver.
Det er fortsatt positive utviklingspotensialer i ordningen, både når det gjelder størrelsen på gavesummen, og når det gjelder å gjøre ordningen mindre byråkratisk og maksimalt rettferdig og treffsikker. Der er det mer å gå på.
Det er med undring jeg registrerer at Sosialistisk Venstreparti ser på gaver med skattefradragsordning som en trussel mot offentlige inntekter. For Kristelig Folkeparti er det viktig å sikre gode vilkår for frivillig sektor, både gjennom offentlige tilskuddsordninger og gjennom å stimulere til giverglede, sosialt samfunnsengasjement og dugnadsinnsats. Gaver med skattefradrag er ingen trussel mot, men et positivt supplement til de offentlige støtteordningene.
La oss håpe at givergleden til Den norske kirke og de frivillige organisasjonene øker kraftig. De reduserte skatteinntektene er vel anvendte penger. Det er god samfunnsøkonomi å gi de frivilllige organisasjonene romslige vilkår.
Det blir i dag også vedtatt å innføre merverdiavgift på persontransport med lav merverdiavgiftsats på 6 pst. fra 1. mars 2004. Det betyr at næringen får rett til fradrag for inngående moms. Det er en viktig omlegging og satsing på kollektivtransporten. Ordningen gir en gevinst på ca. 500 mill. kr pr. år til transportselskapene, noe som i neste omgang vil legge til rette for lavere priser og et bedre kollektivtilbud.
Kristelig Folkeparti er familie- og omsorgspartiet. Kristelig Folkeparti er opptatt av gode vilkår for de frivillige organisasjonene og en god miljøpolitikk. De vedtak som vi gjør i dag, vil styrke vilkårene både for det frivillige engasjementet og for en god miljøpolitikk gjennom en større satsing på kollektivtrafikken.
Dette har denne regjering og årets budsjettforlik med Arbeiderpartiet lagt godt til rette for. Derfor er det grunn til å si at vi er glade i Kristelig Folkeparti, også i kveld.
Morten Lund (Sp): Senterpartiets skatteopplegg for 2004 gir lavere skatt for midlere og lave inntekter gjennom økt prosentsats i minstefradraget, økt frikortgrense og skattefradrag for aleneboende med lav inntekt. Alle som tjener over 330 000 kr, får økt skatt. Vi fjerner den mest usosiale skatteletten som noen gang er gitt, ved å gjeninnføre utbytteskatten. Kvinner er de fleste og største vinnerne i dette opplegget. 500 000 kvinner får skattelettelser, bare 170 000 får høgere skatt. 330 000 menn får lavere skatt, 590 000 får høgere. Det er et skattegrep for mer likestilling og bedre fordeling.
Vårt innslagspunkt for toppskatt i klasse 1, trinn 1, er 329 000 kr, mot Regjeringens 354 000 kr. SSBs nyeste inntektsstatistikk for i år forteller at en industriarbeider tjener 305 700 kr. For 2002 har vi fått tall som viser at menn har i gjennomsnitt 246 000 kr i årsinntekt og kvinner 149 000 kr. Det er langt fra vår toppskattgrense og til det som jeg regner som vanlig inntekt. Den positive effekten av våre skattegrep er 3,7 milliarder kr, som vi bruker til næringsutvikling og skole. Der trengs det forbedringer.
Det er ett av de øvrige skattetemaene som jeg vil nevne, og det er det som er tatt opp av flere, merverdiavgiftsreformen for kommunesektoren. Vi har i forbindelse med behandlingen her fått mange innspill som viser at dette skatteforslaget er dårlig forberedt, det kommer for fort på. Det vil ligge en betydelig omfordeling kommunene imellom ut fra tilfeldigheter, og det dreier seg om millioner for mellomstore kommuner. Dette fører til nytt, stort skjemavelde. Det fører til nye gråsoner, og det er veldig krevende for dem som skal innføre dette.
Så står vi foran behandlingen av ny skattereform. Jeg har lagt merke til at det nå er nesten tre år siden representantene Foss og Brende fremmet et privat forslag. Det var i januar 2001 at de bad om en stortingsmelding i april 2001 om de skatteendringene som skulle foreslås høsten 2001. Heldigvis har vi fått en grundigere behandling av de skatteforslagene som skal komme, men så har vi i mellomtiden også fått mange endringer, både av en viss størrelse og av prinsipiell betydning. Det er bra at vi får disse sakene til behandling. Men jeg tenker på at hvis vi i fjor høst ikke hadde greid å forhindre at vi fikk de skatteforslagene som del av vårt budsjett, ville det ha blitt en krevende behandling, en behandling som ville ha vært uforsvarlig. Vi håper at de forslagene vi skal få, kommer tidlig i vinter, og at finansministeren kan gjøre rede for det.
Så vil jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet har alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.
Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag skattemeldingen, og la nå det være sagt at Norge er et godt land å bo i. Jeg er skjønt enig med representanten Nordtun i at på mange måter er Norge et skatteparadis.
Det er ikke vanskelig å bo i Norge. Vi har lest i avisene at våre nye landsmenn har utnyttet systemet, og de er ikke alene om det. Men jeg synes ærlig talt at også Stortinget har utnyttet systemet ved at vi har åpnet for Schengen-avtalen og tatt bort grensekontrollen. Så i stor grad vet vi ikke hvem som bor i dette landet lenger. Det er bare å spørre politiet, så kan de bekrefte det. Men vi vet det ikke, vi har bare en viss anelse.
Vi har i dag fått vite at det er ansatt en ny landslagssjef. Det er ikke bra når det vi har fått rede på, er at han har over tre ganger så høy lønn som statsministeren. Han er ikke alene. Det er mange som har høy lønn i dette landet. Men det er mange som har lav lønn også, men de klarer seg på et vis.
Vi har i dette budsjettet gått inn for å øke alkoholavgiftene. Det kan ikke påregnes i et budsjett før senere.
Det er mange ting en kunne sagt i denne debatten. Jeg synes det er for galt at folk skal sitte og fryse i husene sine, fordi de ikke har råd til å ha på strøm. Det er en konsekvens av liberaliseringen av kraftverksmarkedet at det er blitt viktigere å skaffe penger til aksjonærene i de forskjellige kraftverkene enn å skaffe billig strøm til folk. Men når Stortinget har bestemt det, så må det vel være slik. Men det går også inn på beskatningen av kraftverkene.
Vi opplever i dag at mer og mer av naturressursene blir privatisert og solgt. Hvis vi går inn i EU, som jeg håper vi ikke gjør, får vi sosial dumping. Vi må være villige til å gå ned minst 40 pst. i inntekt. Jeg lurer på om finansministeren har tenkt på hvor han skal hente skattekronene når vi får den sosiale dumpingen. Svart arbeid vil florere. Det er ikke så mye skatt å hente da. Vi har jo opphevet grensekontrollen allerede.
Nok er sagt, men jeg vil ta opp alle de forslagene som vi har alene, og som vi har sammen med andre.
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 169)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt
fram 34 forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Tore
Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet
forslagene nr. 3–7, fra Tore Nordtun
på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 8, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
forslagene nr. 9–13, fra Gjermund Hagesæter
på vegne av Fremskrittspartiet
og Kystpartiet
forslagene nr. 14–16, fra Gjermund Hagesæter
på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 17–22, fra Heidi Grande Røys
på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 23–29, fra Morten Lund på vegne
av Senterpartiet og Kystpartiet
forslagene nr. 30 og 31, fra Morten Lund på vegne
av Senterpartiet, og
forslagene nr. 32–34, fra Steinar Bastesen på vegne
av Kystpartiet.
Presidenten: Presidenten vil foreslå følgende
voteringsopplegg: Det blir votert over forslagene under de lovene
de tilhører, og det blir da votert samlet over forslagene
fra de enkelte fraksjoner. – Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak til
A. Lov
om endringer i lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«I lov
19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
gjøres følgende endring:
I
§ 11 A oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
rådighetserverv, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10, som skjer 1. januar 2004 eller senere.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 10
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.00.27)Videre var innstillet:
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift
på arv og visse gaver gjøres følgende
endringer:
I
§ 2 første ledd
ny bokstav e) og f) skal lyde:
e) selskap i den
utstrekning noen som er nevnt under bokstavene a), b), c) eller
d) direkte eller indirekte er eiere eller er interessert på vesentlig
samme måte som eier eller deltaker.
f) stiftelse eller annen formuesmasse
når det kan påregnes at utdelinger kommer noen som er nevnt under bokstavene
a), b), c) eller d) eller medlemmer av en eller flere bestemte familier
til gode. Hele gaven skal regnes med i avgiftsgrunnlaget når avgiftsplikten
følger av denne bokstav.
§ 4 nytt femte ledd skal
lyde:
Arv og gave som nevnt
i 2 første ledd bokstav b) og 2 annet ledd, til juridisk person
med allmennyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Utdeling av
midler fra institusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri
arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er fortrinnsberettiget
på grunn av slektskap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren
eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis
giver eller arvelater har gitt bestemmelse om bruk av arve- eller
gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet
kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene
i dette ledd, herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap
og revisjon.
II
Endringene under I trer i kraft den 1. januar
2004 og gjelder for rådighetserverv, jf. arveavgiftsloven §§ 9
og 10, som inntrer fra og med samme dato.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
B.
Lov
om endringer i lov 19. juni 1969
nr. 66 om
merverdiavgift
Presidenten: Til B foreligger
to avvikende forslag. Det er forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet, og forslag nr.
23, fra Senterpartiet og Kystpartiet.
Videre var innstillet:
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres følgende endringer:
I
§ 5b første
ledd nr. 9 oppheves.
§ 5b første
ledd nr. 10 skal lyde:
Formidling av romutleie i
hotellvirksomhet m.v.
§ 5b første
ledd nr. 16 oppheves.
§ 14 annet ledd nr. 5
oppheves.
§ 14 nytt tredje
ledd skal lyde:
Når fradragsrett ikke
er avskåret etter 22, skal det også svares avgift som ved uttak
når personkjøretøyer brukes til annet enn som salgsvare, i annen
virksomhet enn yrkesmessig utleievirksomhet eller persontransportvirksomhet.
Det skal også svares avgift av varer og tjenester til vedlikehold,
bruk og drift av personkjøretøyer til annet formål enn nevnt i første
punktum. Som personkjøretøy anses også campingtilhenger. Departementet kan
ved forskrift fastsette nærmere vilkår for minste eiertid og bruk.
Gjeldende § 14 tredje
ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om hva som
går inn under reglene i annet og tredje
ledd.
§ 14 nåværende
fjerde ledd blir femte ledd.
§ 16 første
ledd nr. 4 første punktum skal lyde:
Transporttjenester her i landet når transporten skjer direkte til eller
fra utlandet.
§ 16 første
ledd nr. 10 oppheves.
§ 22 første
ledd nr. 3 skal lyde:
Andre varer og tjenester som anskaffes
utelukkende til bruk som nevnt i § 14 annet og tredje ledd.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom
komiteens innstilling og forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kystpartiet.
Forslaget lyder:
I lov av 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende
endringer:
I
§ 5b første
ledd nr. 9 skal lyde:
Transport av personer med verneverdige fartøy.
§ 5b første
ledd nr. 10 skal lyde:
Formidling av personbefordring med verneverdige fartøy.
§ 5b første
ledd nr. 16 skal lyde:
Tjenester som gjelder opplysninger om rutegående verneverdige
fartøy.
§ 16 første
ledd nr. 10 skal lyde:
Transporttjenester med verneverdig fartøy
som består i ferging av kjøretøy.
§ 17 første
ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:
Skoleskip, verneverdig fartøy, marinefartøy
til forsvaret og skip til bruk i forskning og værvarsling.
§ 17 tredje ledd
ny bokstav d skal lyde:
Og transport med verneverdig fartøy
som er nevnt under nr. 1.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.01.30)Videre var innstillet:
§ 28 første ledd
første punktum skal lyde:
Registrering skal skje når den næringsdrivendes
omsetning og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen
har oversteget kr 50 000 i en periode
på 12 måneder.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom
komiteens innstilling og forslag nr. 23, fra Senterpartiet
og Kystpartiet.
Forslaget lyder:
«I lov
om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 28 første
ledd første setning skal lyde:
Registrering skal skje når den næringsdrivendes omsetning
og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget
40 000 kroner i en periode på 12
måneder.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes
innstillingen med 67 mot 5 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.02.01)Videre var innstillet:
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. mars 2004. Endringen i § 28 første
ledd første punktum trer likevel i
kraft fra 1. januar 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
C.
Lov
om endringer i lov 6. juni 1975 nr.
29 om
eigedomsskatt til kommunane
Presidenten: Til C foreligger
ett avvikende forslag, nr. 16, fra Fremskrittspartiet – det
gjelder § 8 fjerde ledd.
Videre var innstillet:
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane gjøres følgende endringer:
I
§ 8 A-1 annet ledd siste
punktum skal lyde:
Slik korrigering vert første
gong gjennomført med verknad for eigedomsskatteåret 2005.
II
§ 5 første
ledd ny bokstav g) skal lyde:
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5
første leden skal ikkje settast lågare
enn kr 0,95/kWh eller høgare enn kr 2,35/kWh av grunnlaget
for naturressursskatten for anlegget sett ved likninga året
før skatteåret.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet har varslet at de ønsker å stemme
mot loven.
Arbeiderpartiet støtter loven subsidiært
i samsvar med budsjettavtalen.
Det voteres først over forslag nr.
16, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I lov
av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres
følgende endring:
I
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5
første leden skal ikkje settast lågare
enn kr. 1,10/kWh eller høgare enn kr.
2,5/kWh av grunnlaget for naturressursskatten for anlegget
sett ved likninga året før skatteåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med eiendomsskatteåret 2004.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 61 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.03.06)Beate Heieren Hundhammer (H) (fra salen): Jeg stemte feil, jeg skulle ha stemt mot.
Presidenten: De riktige stemmetall blir da 62
stemmer mot forslaget og 11 for.
Så voteres det over innstillingen.
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling til § 8 fjerde
ledd bifaltes med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.03.45)Videre var innstillet:
III
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med eiendomsskatteåret 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
D. Lov
om endringer i lov 13. juni 1975
nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleums-
forekomster m.v.
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres
følgende endringer:
I
§ 6 nr. 1 bokstav a tredje
punktum skal lyde:
Departementet gir nærmere forskrifter
om gjennomføringen av denne bestemmelse.
§ 6 nr. 4 oppheves.
Nåværende § 6
nr. 5 blir ny § 6 nr. 4.
II
Endringene under I trer i kraft straks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
E. Lov
om endringer i lov 13. juni 1980
nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Lokale ligningsmyndigheter
1. De lokale ligningsmyndigheter består
av ligningskontor, ligningsnemnd og overligningsnemnd.
Ligningskontorene er statlige, og kan omfatte en eller
flere kommuner. Det skal være en ligningsnemnd
og en overligningsnemnd for hvert ligningskontor. Organiseringen
av ligningskontorene bestemmes av departementet.
2. Ligningsnemnda skal bestå av en leder
og fire andre medlemmer. For
ligningsnemnder som omfatter flere kommuner etter nr. 1, velges
leder og medlemmer av fylkestinget etter forslag fra de berørte
kommunestyrer. For ligningsnemnder som omfatter to kommuner, foreslår
hvert kommunestyre minst tre medlemmer. For ligningsnemnder som
omfatter tre eller flere kommuner, foreslår hvert kommunestyre minst
to medlemmer. For ligningsnemnder som omfatter en kommune etter
nr. 1 velges leder og medlemmer av kommunestyret. Ligningsnemnda
velger selv sin nestleder.
3. Overligningsnemnda skal bestå av en leder
og fire andre medlemmer. For
overligningsnemnder som omfatter flere kommuner etter nr. 1, velges
leder og medlemmene av fylkestinget etter forslag fra de berørte
kommunestyrer. For overligningsnemnder som omfatter to kommuner,
foreslår hvert kommunestyre minst tre medlemmer. For overligningsnemnder som
omfatter tre eller flere kommuner, foreslår hvert kommunestyre minst
to medlemmer. For overligningsnemnder som omfatter en kommune etter
nr. 1 velges leder og medlemmer av kommunestyret. Overligningsnemnda
velger selv sin nestleder. § 2-7 skal ikke være
til hinder for at lederen i overligningsnemnda samtidig kan være
medlem av ligningsorgan for andre kommuner.
4. Fylkestinget, for nemnder som etter
nr. 1 omfatter en kommune, kommunestyret, kan med fylkesmannens godkjenning
bestemme at ligningsnemnda og overligningsnemnda
skal ha et annet ulike antall medlemmer enn bestemt i
nr. 2 og nr. 3.
§ 2-2 nr. 1 skal lyde:
§ 2-2 nr. 3 og 4 oppheves.
§ 2-5 første
punktum skal lyde:
Utelukket fra å gjøre tjeneste
som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-1
til 2-4 er
a) riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn,
politiadjutanter og politifullmektiger,
b) skattefogder og skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved
deres kontorer, jfr. skattebetalingslovens § 48,
c) tjenestemenn ved ligningsforvaltningen,
d) enhver som er fradømt stemmerett i offentlige
anliggender,
e) enhver som i løpet av de siste ti år
er straffet for overtredelse av denne lov, skatteloven, skattebetalingsloven,
straffelovens § 406, regnskapsloven eller lovene om
merverdiavgift og om avgift på investeringer m.v. og
f) enhver som i løpet av de siste ti år
er ilagt tilleggsskatt etter § 10-4 nr. 1 annet
punktum.
§ 2-6 nr. 1 skal lyde:
1. Enhver stemmeberettiget person som
bor i kommunen, fylket eller riket er valgbar og plikter å gjøre
tjeneste etter valg eller oppnevning som medlem
av, eller varamedlem til, nemnd som nevnt
i §§ 2-1 til 2-3.
§ 2-8 nr. 1 skal lyde:
§ 2-9 nr. 2 annet punktum
skal lyde:
Engasjert sakkyndig kan gis adgang til å møte
i nemnd.
§ 3-11 nytt nr. 4 skal
lyde:
4. Der endringssaken
er avgjort av ligningskontoret i medhold av 9-8 nr. 4 og skattyter
ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring, gjelder
8-3 nr. 5 tilsvarende. Hvis tilleggsskatt ilegges, følges reglene
i nr. 1 til 3.
§ 4-7 nr. 1 skal lyde:
§ 4-7 nytt nr. 3 skal
lyde
Nåværende nr.
3 og 4 blir nytt nr. 4 og 5.
§ 4-7 nytt nr. 6 skal
lyde:
6.Ligningskontoret kan etter søknad fra regnskapsfører eller
revisor som bistår næringsdrivende med utfylling av selvangivelse
med vedlegg, gi utsettelse av leveringsfristen for en mindre andel
av søkerens klienter. Søknaden må gjelde navngitte skattytere. Utsettelse
på dette grunnlag kan ikke gis lengre enn til 30. juni i året etter
inntektsåret.
§ 4-7 nytt nr. 7 skal
lyde:
§ 4-7 nytt nr. 8 skal
lyde:
8.Skattedirektoratet kan bestemme at skattyter
som leverer selvangivelse på papir, skal levere selvangivelsen tidligere
enn leveringsfristen som er fastsatt i nr. 1, dog ikke tidligere
enn utgangen av mars måned.
Nåværende nr.
6 og 7 blir nytt nr. 9 og 10.
Overskriften i § 6-5 skal
lyde:
§ 6-5 Om
finansielle instrumenter m.v.
§ 6-5 nytt nr. 3 skal
lyde:
3.Verdipapirregistre skal ukrevet gi ligningsmyndighetene
oppgave over forhold som kan få betydning for skattleggingen av
den enkelte investor ved realisasjon av aksjer. Det skal blant annet
gis opplysninger om erverv og avganger i løpet av inntektsåret,
om utdelt utbytte og om beholdning ved utgangen av inntektsåret.
Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av
denne bestemmelsen, herunder bestemme at det skal gis opplysninger
om forhold som nevnt for tidligere år.
§ 6-5 nr. 3 blir nytt
nr. 4.
§ 6-11 nr. 1 bokstav a
skal lyde:
a. aksjekapitalens størrelse
og aksjenes antall og størrelse, herunder
endringer i løpet av inntektsåret som følge av stiftelse, emisjoner,
fusjon, fisjon mv.,
§ 6-11 nr. 1 bokstav b
skal lyde:
b. eiere av aksjer pr. 1. januar i
ligningsåret identifisert ved personnummer,
endringer av aksjonærsammensetningen i løpet av inntektsåret, utdelt
utbytte og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen
av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer.
§ 6-11 nr. 2 skal lyde:
2. Med mindre annet
er bestemt, leveres oppgave som nevnt i nr.
1 til ligningskontoret for den kommune hvor selskapet har
sitt kontor eller styret har sitt sete, eventuelt
til Sentralskattekontoret for storbedrifter dersom selskapet lignes
der.
§ 6-11 nytt nr. 5 skal
lyde:
5.Departementet kan gi forskrift om utfylling
og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder bestemme at det
skal gis opplysninger om forhold som nevnt for tidligere år, samt
begrense plikten etter nr. 1-3 for selskaper som nevnt i nr. 4.
§§ 7-3 og 7-4
oppheves. Nåværende § 7-5 blir § 7-3.
§ 9-5 nr. 7 nytt tredje
punktum skal lyde:
Bestemmelsene i første
og annet punktum gjelder ikke der ligningskontoret tar opp spørsmål
om endring i medhold av 9-8 nr. 4.
§ 9-8 nytt nr. 4 skal
lyde:
Nåværende § 9-8
nr. 4 blir nytt nr. 5.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra 1. januar 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
F. Lov
om endring i lov 28. februar
1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
Presidenten: Til F foreligger
tre avvikende forslag, nr. 11 fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet, nr. 21 fra Sosialistisk Venstreparti, og nr. 27,
fra Senterpartiet og Kystpartiet.
Det voteres over forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet og
Kystpartiet, som lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
I
Ny § 19-6 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Alderspensjonen skal ikke reduseres
selv om alderspensjonisten har pensjonsgivende årsinntekt
i tillegg til pensjonen.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ble med 62 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.04.58)Presidenten: Så voteres det over
forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti, som lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når
inntekten er mindre enn 34 600 kroner. Avgiften
må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den
del av inntekten som overstiger 34 600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 11
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.05.20)Presidenten: Til slutt voteres det over
forslag nr. 27, fra Senterpartiet og Kystpartiet,
som lyder:
«I lov
28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når
inntekten er mindre enn 40 000 kroner. Avgiften
må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den
del av inntekten som overstiger 40 000 kroner.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet
ble med 61 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.05.46)Videre var innstillet:
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 sjuende ledd annet
punktum skal lyde:
Bortfallet av avgiftsplikt etter
første punktum gjelder bare når slik
lønn fra husholdningen ikke overstiger 50 000 kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2004.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
G. Lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven)
Presidenten. Til G foreligger det forslag
fra de fleste fraksjoner. Det vil bli votert først over
forslagene, og vi begynner med de minste fraksjonene.
Det voteres først over forslagene nr. 32–34, fra
Kystpartiet.
Forslag nr. 32 lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 7-11 første
ledd bokstav d første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter
bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000
kroner i ligningsverdien.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 33 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
Ny § 8-7 skal lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning
for eiere av fiskefartøy
(1) Skatteyter som driver fiskerivirksomhet
med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt
fartøy til andre som benytter fartøyet
i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for
avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.
(2) Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst.
av årets alminnelig inntekt av virksomhet som nevnt i foregående
ledd.
(3) Krav om avsetning må fremmes innen
utløpet av selvangivelsesfristen.
(4) Beløp som det er gitt fradrag
for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens
inntekt for det året midlene dispenseres, og senest ved
ligningen for det femte året etter at det ble
gitt fradrag for beløpet.
(5) Departementet gir forskrift til
utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.»
Forslag nr. 34 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første
ledd ny bokstav m skal lyde:
Fordel vunnet ved arbeid som ikke
er virksomhetsinntekt om bord i skip.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning
frå og med 1. juli 2004.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar
om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag.»
Votering:
Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke
bifalt.Presidenten. Så voteres det over forslagene nr.
30 og 31, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 30 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 7-11 første
ledd bokstav a skal lyde:
Prosentinntekten beregnes til 2,5 pst. av eiendommens
ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter
fradrag som fastsatt i bokstav d. For den delen av ligningsverdien
som overstiger 451 000 kroner, skal inntekten likevel
beregnes med 5,0 pst.
§ 7-12 sjette ledd bokstav
a skal lyde:
Prosentinntekt
beregnes med 2,5 pst. av andel av eiendommens ligningsverdi
1. januar i ligningsåret etter fradrag
som fastsatt i § 7-11d. For den delen av andel
av ligningsverdi som før fradrag overstiger 451 000
kroner, skal inntekt likevel beregnes med 5 pst.»
Forslag nr. 31 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første
ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelsen fastsettes til mottatt
utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens
skattesats for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes
likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert
med aksjonærens skattesats:
d) Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
e) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær,
så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede
personinntekt som tilordnes aksjonæren
fra selskapet i det inntektsår utbyttet
utdeles.
f) For den del av samlet utbytte til aksjonæren
som ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag).
Nåværende annet, tredje
og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35.
Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet
som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse
på realisasjon foretatt av aksjeselskap og likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond, eller
ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skattyter har betalt for aksjen
dersom annet ikke er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet ble mot
4 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Det voteres så over
forslagene nr. 24, 25, 26, 28 og 29, fra Senterpartiet
og Kystpartiet.
Forslag nr. 24:
«I lov
26. mars 1999 nr. 19 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres slik endring:
§ 6-32 første
ledd skal lyde:
§ 6-32 Beregning av minstefradrag
(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp
som svarer til 27,5 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31. Beregningsgrunnlaget
avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100.
Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for minstefradrag.
Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag
som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6-31
første ledd a, c eller d eller
annet ledd. Skattyter som både har inntekt som
nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6-31
første ledd b, gis det høyeste av
c) minstefradrag beregnet med særskilt
nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes som inntekt omfattet
av § 6-31 første ledd b, eller
d) minstefradrag beregnet av samlet inntekt,
men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse.»
Forslag nr. 25 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for
enslige
(1) Enslig personlig skatteyter som ikke
bor i husstandsfellesskap med andre, gis fradrag i skatt og trygdeavgift
når alminnelig inntekt ikke overstiger et beløp på 180 000
kroner.
(2) Fradrag som nevnt i forrige ledd
skal være 1 000 kroner.
(3) Departementet kan gi forskrift
til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når
særlige hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller
begrense kretsen av personer som har krav på fradrag etter
denne paragraf.»
Forslag nr. 26 lyder :
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-60 første
ledd skal lyde:
Skattyter som i minst 130 dager av
inntektsåret personlig har drevet eller deltatt
i fiske eller fangst på havet eller
langs kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 100 000
kroner.
§ 6-61 første ledd
skal lyde:
Sjøfolk gis fradrag med inntil 30
pst. av inntekten, begrenset til 100 000 kroner.»
Forslag nr. 28 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-44 første
ledd skal lyde:
(1) Det gis fradrag for reise mellom
hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter
forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i
reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget er begrenset til den del
av beløpet som overstiger 8 800 kroner.»
Forslag nr. 29 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 14-41 første
ledd ny bokstav j skal lyde:
j. landbruksbygg
II
§ 14-43 første
ledd ny bokstav j skal lyde:
j. Landbruksbygg – 6 pst.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet
ble mot 5 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Forslagene nr. 17–20,
fra Sosialistisk Venstreparti tas opp til votering.
Forslag nr. 17 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter
denne paragraf med til sammen 1 800 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med eiendomsskatteåret 2004.»
Forslag nr. 18 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første
ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt
utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens
skattesats for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes
likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert
med aksjonærens skattesats:
c) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd
d) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær,
så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede
personinntekt som tilordnes aksjonæren
fra selskapet i det inntektsår utbytte
utdeles.
Nåværende annet, tredje
og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35.
Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet
som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse
for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt
selskap etter § 10-1 første
ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller
ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skattyter har betalt for aksjen
dersom ikke annet er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med 6. november 2003.»
Forslag nr. 19 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 andre ledd
skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen
ved Oslo børs verdsettes til kursverdien 1. januar
i ligningsåret.
§ 4-12 tredje ledd
skal lyde:
Ikke børsnotert aksje
verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller
allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før ligningsåret fordelt etter pålydende.
§ 4-12 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje
i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar
i ligningsåret.
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening
og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke
notert eller kjent, settes verdien til den antatte
salgsverdi.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 20 lyder:
«I lov
26. mai 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-32 første
ledd første punktum skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp
som svarer til 26 pst. av summen av inntekt som omfattes
av § 6- 31.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 61 mot
12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.07.28)Presidenten: Det voteres så over
forslagene nr. 14 og 15, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 14 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 oppheves.
II
Endring under I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 15 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 7-11 første
ledd bokstav a skal lyde:
Prosentinntekten beregnes til 2 pst. av eiendommens
ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter
fradrag som fastsatt i bokstav d. For den delen av ligningsverdien
som før fradrag overstiger 451 000 kroner, skal
inntekten likevel beregnes til 4 pst.
§ 7-12 sjette ledd bokstav
a skal lyde:
Prosentinntekt
beregnes med 2 pst. av andel av eiendommens ligningsverdi
1. januar i ligningsåret etter fradrag
som fastsatt i § 7-11 d. For den delen av andel av
ligningsverdi som før fradrag overstiger 451 000 kroner,
skal inntekt likevel beregnes med 4 pst.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
ble med 62 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.07.49)Presidenten: Det voteres over forslagene
nr. 9, 10, 12 og 13, fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet.
Forslag nr. 9 lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 5-13 første
ledd første setning skal lyde:
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil
fastsettes på grunnlag av en antatt årlig privat
kjørelengde på 10 000 km med tillegg
av kjøring mellom hjem og arbeidssted.
§ 6-12 andre ledd
første setning skal lyde:
Reduksjon etter
første ledd skal ikke overstige 50 prosent
av de beregnede samlede kostnader ved bilholdet.
II
Endringene under I og II trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 10 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 6-81 skal lyde:
(2) Særfradrag for alder gis etter
følgende regler:
Fra og med den måned skattyter
fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig
inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt
måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag
som en enslig.
Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når
skattyter etter fylte 67 år tar ut
alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven.
Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon,
reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller
ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen
avgjørende for denne reduksjonen.
Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra
folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart
på hver
(2) Fra og med den måned skattyter
mottar foreløpig uførestønad etter
folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon
fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et
særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697
kroner pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i
første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger,
foreløpig uførestønad eller
attføringspenger etter folketrygdloven eller
uførepensjon etter
nevnte lov eller andre lover, skal for hver
påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et
særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter
første ledd a første punktum.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf
gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift
om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 12 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 8-15 annet ledd skal lyde:
(2) Renteinntekter, gevinster
ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter,
unntatt kurssvigninger på valuta, er skattepliktige. Tilsvarende
kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller
tap ved realisasjon av aksje eller andel som
nevnt i § 8-11 første ledd d-g. Det gis
kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende
forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital
og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens
verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets
begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning.
Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen
kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter
fjerde og femte ledd og § 8-14 tredje
ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter
denne bestemmelse etter
reglene i § 14-6. Bestemmelsen i § 10-43
om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved
fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for
kommandittister og stille deltakere innenfor
ordningen.»
Forslag nr. 13 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven),
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første
ledd litra e. skal lyde:
e. skip, fartøyer, rigger mv. – 20
pst.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ble med 62 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.08.12)Presidenten: Forslagene nr. 3, 4, 5, 6
og 7, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 3 lyder:
«I lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 4 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første
ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt
utbytte multiplisert med 12/28 av aksjonærens
skattesats for alminnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes
likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert
med aksjonærens skattesats:
d) Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller
likestilt selskap etter § 10-1 første
ledd.
e) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær,
så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede
personinntekt som tilordnes aksjonæren
fra selskapet i det inntektsår utbyttet
utdeles.
f) For den del av samlet utbytte til aksjonæren
som ikke overstiger kr 5 000 (bunnfradrag).
Nåværende annet, tredje
og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt
med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35.
Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37,
og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet
som har utstedt aksjen, reguleres med 12/28 av beløpet.
Forrige punktum får ikke anvendelse
på realisasjon foretatt av aksjeselskap og likestilt selskap etter § 10-1
første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond, eller
ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første
ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes
til det beløp skattyter har betalt for aksjen
dersom ikke annet er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med 12. november 2003.»
Forslag nr. 5 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 andre, tredje
og fjerde ledd skal lyde:
(2) Aksje notert på SMB-listen
ved Oslo Børs verdsettes til kursverdien 1. januar
i ligningsåret.
(3) Ikke-børsnotert aksje
verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller
allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før ligningsåret fordelt etter pålydende.
(4) Ikke-børsnotert aksje
i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar
i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter
tredje ledd når skattyteren krever dette og kan
sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
§ 4-13 første
ledd skal lyde:
(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
som er stiftet året før ligningsåret,
settes aksjeverdien til summen av aksjenes pålydende beløp
og overkurs. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma
til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar
i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12
tredje ledd.
II
I lov 21. juni 2002 nr. 32 om endringer
i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) gjøres
følgende endring:
Vedtak VI, om endring i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 4-12 sjette
ledd, oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 6 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres
følgende endringer:
I
§ 5-14 tredje ledd
bokstav b oppheves.
§ 5-14 tredje ledd
bokstav c blir bokstav b.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Forslag nr. 7 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 12-17 første
ledd skal lyde:
Dersom skattyterens samlede personinntekt
fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt
ville overstige 23 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G), skal
beregnet personinntekt begrenses så langt
beløpsgrensen ville bli overskredet. Personinntekt
fra foretak som overstiger 75G skal likevel ikke
begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt
enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke
begrenses.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet
ble med 55 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.08.36)Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første
ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap,
instrumenter, inventar mv. – 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet ble med 52 mot 21 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.08.59)Presidenten: Til slutt voteres det over
forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, som lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd fjerde
punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2004.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 28 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.09.23)Presidenten: Det blir så votert
over innstillingen når det gjelder skatteloven.
Her er det en del fraksjoner som ønsker å gå imot
loven under romertall III.
Videre var innstillet:
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5-43 første
ledd litra d nr. 5 skal lyde:
§ 18-2 første
ledd skal lyde:
(1) Eier av kraftverk
skal svare naturressursskatt til de kommunene og fylkeskommunene
som er tilordnet kraftanleggsformuen i henhold til § 3-3,
jf. § 18-7.
§ 18-3 første
ledd første punktum skal lyde:
Eier av kraftverk
skal svare skatt til staten på grunnlag av grunnrenteinntekt
som fastsettes etter bestemmelsene i annet til åttende
ledd for hvert kraftverk.
II
§ 10-34 tredje
ledd bokstav e skal lyde:
§ 10-34 tredje
ledd ny bokstav f skal lyde:
§ 10-34 tredje
ledd ny bokstav g skal lyde:
§ 10-34 femte ledd nytt
tredje og fjerde punktum skal lyde:
For selskap som ble oppøst
i forbindelse med skattefri fusjon, skal endring av selskapets ligning
etter at selskapet ble oppløst, få virkning for inngangsverdien
til aksjene i det overtakende selskap. For selskap som ble oppløst i
forbindelse med skattefri fisjon, skal endring av selskapets ligning
etter at selskapet ble oppløst, få virkning for inngangsverdien
til aksjene i de overtakende selskap etter samme forhold som aksjenes
inngangsverdi ble fordelt ved fisjonen.
§ 10-34 sjuende ledd nytt
fjerde og femte punktum skal lyde:
Ved fondsemisjon reguleres
inngangsverdien for grunnfondsbevis med endringen i summen av overkursfond,
utjevningsfond og grunnfondsbeviskapital. Ved utbetaling av grunnfondsbeviskapital
som ikke regnes som innbetalt grunnfondsbeviskapital, reguleres
inngangsverdien for grunnfondsbevis med den endringen i grunnfondsbeviskapitalen
som følger av utbetalingen.
Nåværende fjerde punktum
blir nytt sjette punktum.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
III
§ 5-12 fjerde ledd første
og annet punktum skal lyde:
Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold
fastsettes til differansen mellom en normrentesats og
lånets faktiske rentesats. Departementet fastsetter normrentesats til bruk ved beregning av
fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold.
§ 6-19 annet ledd fjerde
punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller med inntil
to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent
er betalt for bare en del av inntektsåret.
Overskriften i § 6-50
skal lyde:
§ 6-50 Gaver
til visse frivillige organisasjoner mv.
§ 6-50 nytt femte ledd
skal lyde:
(5) Den norske kirke likestilles
i denne paragraf med sammenslutning som går inn under første ledd.
§ 7-11 første
ledd bokstav d første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter
bokstav a skal det gjøres et fradrag på 90 000 kroner i ligningsverdien.
§ 9-3 nytt sjuende ledd
skal lyde:
(7) Gevinst ved samlet
realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg som nevnt i
18-6 første ledd og fallrettigheter eller andel i slike, er unntatt
fra skatteplikt dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og
ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser
som overføres.
Nåværende § 9-3
sjuende ledd blir nytt § 9-3 åttende ledd.
§ 15-2 skal lyde:
Stortinget fastsetter hvert år
maksimumssatser for
§ 16-10 første
ledd første punktum skal lyde:
Personlig skattyter gis til og med
det inntektsåret vedkommende fyller 33 år, fradrag
i inntektsskatt og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto
i innenlandsk bank, samvirkelag eller fast organisert
innenlandsk spareforening, eller
i tilsvarende spareinstitusjon i annen EØS-stat, når
innskuddet skal brukes til erverv av – eller til
nedbetaling av gjeld på – egen bolig som er anskaffet etter
at kontrakt om sparing ble inngått.
§ 18-2 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Av produksjon i kraftverk
med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet
merkeytelse under 5 500 kVA, fastsettes ikke
naturressursskatt.
§ 18-3 sjette ledd ny
bokstav b skal lyde:
b) Kraftverk og
fallrettighet kan realiseres uten beskatning som nevnt i dette ledd.
Slik overdragelse kan bare skje dersom kraftverk og fallrettighet
overføres samlet og overtaker viderefører de skattemessige verdiene
og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser
som overføres. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt
knyttet til kraftverket på overdragelsestidspunktet overdras til
overtaker.
Nåværende § 18-3
sjette ledd bokstav b blir ny bokstav c.
§ 18-3 sjuende ledd skal
lyde:
(7) Av produksjon i kraftverk med generatorer
som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse
under 5 500 kVA, fastsettes ikke
grunnrenteinntekt.
§ 18-4 oppheves.
Presidenten: Det voteres først over de
paragrafer under romertall III som de enkelte fraksjoner er imot.
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å gå imot § 6-50
nytt femte ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 44 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.10.26)Presidenten: Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet ønsker å gå imot § 9-3
nytt sjuende ledd og § 18-3 sjette ledd bokstav
b.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.11.02)Presidenten: Senterpartiet ønsker å gå imot § 7-11 første
ledd bokstav d første punktum, § 18-2
annet ledd annet punktum og § 18-3 sjuende ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.Presidenten: De øvrige paragrafer
under romertall III tas opp til votering.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
IV
§ 5-20 annet ledd skal
lyde:
(2) Årlig avkastning på sparedelen
av en livsforsikring (kapitalforsikring) i
forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området,
regnes som fordel vunnet ved kapital for forsikringstakeren. Departementet
kan gi forskrift om beregning av avkastning.
§ 5-21 annet ledd bokstav
a skal lyde:
§ 5-21 nytt fjerde ledd
skal lyde:
(4) Departementet kan
gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i annet
ledd bokstav a.
V
§ 9-3 annet ledd bokstav
b nytt fjerde punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder etter
samlivsbrudd for tidligere samboere som har eller har hatt felles
barn.
VI
§ 10-34 tredje
ledd nytt femte punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel
ikke selskap som omfattes av ligningsloven 6-11 nr. 1-3.
Tidligere femte til sjuende punktum blir nytt
sjette til åttende punktum.
§ 10-34 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel
ikke selskap som omfattes av ligningsloven 6-11 nr. 1-3.
Tidligere annet og tredje punktum
blir nytt tredje og fjerde punktum.
VII
§ 5-50 andre
ledd bokstav d skal lyde:
VIII
§ 2-30 første
ledd bokstav e nr. 8 oppheves.
IX
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2003.
Endringene under III trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2004.
Endringene under IV trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2004.
Endringen under V trer i kraft straks med virkning
for samlivsbrudd som finner sted i 2004 eller senere.
Endringene under VI trer i kraft 1. januar
2004.
Endringen under VII trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
Endringen under VIII trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
Overgangsbestemmelser
Ved ikrafttredelse av endringen under IV gjelder
følgende overgangsregel:
Skattyter som har tegnet
livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap hjemmehørende
i annen EØS-stat før 1. januar 2004, kan for inntektsåret 2004 kreve
å bli skattlagt for avkastning for tidligere inntektsår skattyteren
har vært skattepliktig til Norge etter skatteloven 2-1. Slikt
krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret
2004. Dersom slikt krav ikke fremmes, skal forsikringen skattlegges
på utbetalingstidspunktet. Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne bestemmelsen.
Ved ikrafttredelse av endringen under VIII
gjelder følgende overgangsregler:
1.
Skattemessige verdier for aksjene
eid av SND Invest AS fastsettes slik at de på tidspunktet
for overgang til skatteplikt svarer til en forholdsmessig andel
av den totale kjøpesummen for aksjene
i SND Invest AS, fordelt i samme forhold som i den verdivurdering
av aksjene eid av SND Invest AS som er foretatt
av selskapet i forbindelse med siste kvartalsavslutning før
overgangen til skatteplikt.
2.
Ved formuesligningen av SND Invest AS" eiere
for det året salget av selskapet til private eiere er skjedd,
legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn,
fastsatt i samsvar med skatteloven § 4-12 tredje
ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovenes
overskrifter og lovene i sin helhet under A–G.
Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
H. Lov
om kompensasjon av merverdiavgift for
kommuner, fylkeskommuner mv.
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å motvirke
konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet
gjennom at det ytes kompensasjon for merverdiavgift til kommuner,
fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter.
§ 2 Virkeområde
Denne loven gjelder:
a) kommuner og fylkeskommuner med kommunal
og fylkeskommunal virksomhet der øverste myndighet
er kommunestyret, fylkestinget eller annet styre eller
råd i henhold til kommuneloven eller kommunal
særlovgivning,
b) interkommununale og interfylkeskommunale sammenslutninger
organisert etter kommuneloven eller annen kommunal
særlovgivning,
c) private eller ideelle virksomheter som produserer
helsetjenester, undervisningstjenester eller
sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er
pålagt å utføre ved lov,
d) barnehager som nevnt i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager § 13,
e) kirkelig fellesråd.
Virksomheten skal være registrert
i Enhetsregisteret.
§ 3 Kompensasjon
Det ytes kompensasjon for merverdiavgift ved
kjøp av varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende.
§ 4 Begrensninger
Kompensasjon ytes bare i den utstrekning
anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten.
Det ytes ikke kompensasjon:
1. Når det foreligger
rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter
bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel VI.
2. For merverdiavgift på anskaffelser som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 22 første ledd.
3. For merverdiavgift på anskaffelser til bygg,
anlegg eller annen fast eiendom for salg eller
utleie.
Kompensasjon ytes likevel for anskaffelser
til boliger med helseformål eller sosiale formål.
Det samme gjelder fellesanlegg i tilknytning til boligene.
§ 5 Finansiering
Det totale beløp som kompenseres etter § 3
skal som hovedregel finansieres gjennom reduksjon
i overføringene til kommunene og fylkeskommunene.
§ 6 Innsendelse
av oppgave
For å få kompensert merverdiavgift
må det sendes oppgave til fylkesskattekontoret i det fylke
den kompensasjonsberettigede hører hjemme.
Det kan ikke fremsettes krav om kompensasjon
før merverdiavgiftskostnadene i et kalenderår
utgjør minst 20 000 kroner.
Kompensasjonsoppgave sendes periodevis. Hver
periode omfatter to kalendermåneder.
Første periode januar og februar, annen
periode mars og april, tredje periode mai
og juni, fjerde periode juli og august,
femte periode september og oktober og sjette
periode november og desember. Virksomheter som
nevnt i § 2 bokstav b-e kan fremsette
krav som omfatter et helt kalenderår
på oppgaven for sjette periode.
Krav om kompensasjon medtas i oppgaven for
den periode beløpet er registrert
i regnskapssystemet etter regnskapsbestemmelsene som følger
av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner eller lov
17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven).
§ 7 Oppgavefrist
Oppgaven må være
kommet frem til fylkesskattekontoret innen 1 måned
og 10 dager etter utløpet av hver periode. Oppgave
som sendes i posten anses å være kommet
frem i rett tid hvis den er poststemplet innen utløpet av
fristen.
Krav om kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser
gjort i løpet av en periode kan tidligst
fremsettes ved periodens utløp.
Kompensasjonsoppgave skal sendes inn elektronisk. Oppgaver
som omfatter et helt kalenderår
kan leveres som papiroppgave.
§ 8 Revisorattest
Grunnlaget for kompensasjonskravet skal kontrolleres og
attesteres av registrert eller statsautorisert
revisor eller kommunerevisor.
§ 9 Utbetaling
av kompensasjon
Kompensasjon etter denne lov skal
utbetales innen 3 uker etter at fristen etter § 7
for å sende inn oppgave er utløpt. Dersom kompensasjonsoppgaven
mottas etter utløpet av fristen i § 7
skal kravet avvises. For virksomheter som nevnt i § 2 bokstav
b-e kan kravet tas med i oppgaven for neste periode.
§ 10 Foreldelse
Foreldelsesfristen for krav om kompensasjon
er ett år. Fristen regnes fra utgangen av det kalenderår
som kompensasjonskravet oppsto.
For virksomheter som nevnt i § 2 bokstav
a er foreldelsesfristen sammenfallende med fristen for å sende
inn oppgave etter § 7.
§ 11 Tilbakebetaling
Dersom det er utbetalt kompensasjon i strid
med bestemmelsene i denne lov eller forskrift
gitt med hjemmel i denne lov, skal det uriktig utbetalte beløp
tilbakebetales.
§ 12 Regnskap
og kontroll
Den som har fremmet krav om eller
mottatt refusjon skal innrette bokføringen slik at det
til enhver tid kan kontrolleres at kompensasjon for merverdiavgift
ytes etter reglene i denne lov. Bestemmelsene om oppbevaring
av bøker og bilag mv. i lov av 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) kapittel 2 gjelder også for
de som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven.
Den som har fremmet krav om eller
mottatt refusjon etter denne lov skal på forespørsel
legge frem, utlevere eller sende inn registrerte og dokumenterte
regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre dokumenter av
betydning for kontrollen når avgiftsmyndighetene forlanger
det. Det skal også gis fullstendige opplysninger om
forhold som avgiftsmyndighetene finner kan ha betydning for kontrollen.
Den som fremmer krav om kompensasjon etter
denne lov skal yte nødvendig veiledning og bistand og gi
adgang til virksomhetslokaler. Det samme gjelder den som er i tjeneste
hos eller bistår den som søker om kompensasjon.
§ 13 Kontroll
hos selger
I forbindelse med kontroll etter § 12
skal næringsdrivende, når avgiftsmyndighetene
forlanger det, gi de opplysninger som kreves for å føre
kontroll med at kompensasjon for merverdiavgift ytes etter
reglene i denne lov. Næringsdrivende skal på forlangende
gi avgiftsmyndighetene opplysninger om ethvert mellomværende
som han har eller har hatt med andre navngitte
næringsdrivende når det knytter seg til begge
parters virksomhet. Det kan kreves opplysning
om og spesifiserte oppgaver over omsetning av varer og tjenester.
Det kan også kreves opplysninger og spesifiserte
oppgaver over vederlaget og om andre forhold som knytter
seg til mellomværendet. Næringsdrivende skal på forlangende
innsende gjenpart av næringsoppgave, årsregnskap
og årsberetning.
§ 14 Omgjøring
Fylkesskattekontoret kan kreve utbetalt kompensasjon korrigert
i inntil 10 år fra tidspunktet for utbetalingen av kompensasjonen.
§ 15 Renter
Utbetales kompensasjon senere enn den frist
som er fastsatt i § 9 har den kompensasjonsberettigede
krav på renter. Det foreligger ikke
krav på renter dersom overskridelsen av fristen for utbetaling
skyldes forhold som kan legges den kompensasjonsberettigede til
last eller som denne er nærmest til å bære
ansvaret for.
Kompensasjon tillegges renter fra den dag fristen
for behandling av kravet etter § 10 er utløpt
og til og med den dag kompensasjonsbeløpet utbetales.
For kompensasjon som skal tilbakebetales etter
korrigering beregnes renter fra den dag kompensasjonsbeløpet
ble utbetalt og til og med den dagen tilbakebetaling skjer.
Det benyttes de rentesatser som fremgår
av forskrift 23. desember 1974 nr. 9 om betaling av avgift
og beregning og betaling av renter og rentegodtgjørelse etter
merverdiavgiftsloven.
§ 16 Justering
av kompensert merverdiavgift
Det skal justeres for kompensert merverdiavgift
ved endringer i bruken eller overdragelse av bygg, anlegg eller
annen fast eiendom etter anskaffelsen, fremstillingen eller
utførelsen. Det pliktes ikke å foreta
justeringer mer enn 10 år regnet fra utløpet av året
anskaffelsen, fremstillingen eller utførelsen
ble foretatt.
Departementet fastsetter nærmere regler
for justering i forskrift.
§ 17 Administrasjon
Kompensasjonsordningen administreres av avgiftsmyndighetene
ved fylkeskattekontoret.
§ 18 Forskriftshjemmel
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene
i denne lov, herunder om beregning, utbetaling, renter, inndekning
og kontroll av kompensasjonsbeløpene, samt om krav til
innholdet av selgers salgsdokument. Departementet kan videre gi
nærmere forskrifter om de kompensasjonsberettigedes plikt
til å selv kontrollere og revidere ordningen.
§ 19 Straff
Ved overtredelse av denne loven eller
forskrifter gitt i medhold av denne loven gjelder straffebestemmelsene
i merverdiavgiftsloven § 72 tilsvarende.
§ 20 Overgangsregler
Krav om kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser
som er foretatt i løpet av første periode
2004 kan tidligst fremsettes på oppgaven for andre
periode 2004.
§ 21 Ikrafttredelse.
Opphevelse av tidligere lov
Denne loven trer i kraft fra 1. januar 2004.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 17. februar 1995 nr.
9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner
mv.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet har varslet at de går imot.
Arbeiderpartiet
støtter loven subsidiært i samsvar med budsjettavtalen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.12.41)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet også her ønsker å gå imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 56 mot
15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.13.08)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
I. Lov
om heleide dattersamvirkeforetak
§ 1
Et samvirkeforetak må ha minst to
medlemmer. Departementet kan godkjenne at et samvirkeforetak skal være
heleid av annen sammenslutning.
§ 2
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.