Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til hver av de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Grethe Fossli (A) (ordfører for saken): I dag kan en si at Odelstinget legger siste hånd på verket, og det nye mattilsynet kan endelig se dagens lys ved at vi nå vedtar loven om matproduksjon og mattrygghet mv.

Det var regjeringen Stoltenberg, med landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen, som begynte arbeidet med det nye mattilsynet, og som regjeringen Bondevik nå har fulgt opp ved å fremme Ot.prp. nr. 100 for 2002-2003.

Jeg tror mange er spent på hvordan det nye mattilsynet vil fungere, og hvordan tilsynet vil fungere og samarbeide med de enkelte ledd i matproduksjonen. Tilsynet skal ha ansvaret for å kontrollere produksjonene helt fra fjord eller jord og til bord. Dette krever et tilsyn med innsikt både i produksjon, i stor skala, som i fabrikker, og i det som lages av små nisjeprodusenter, som kanskje like mye trenger informasjon og råd som de trenger kontroll. Her ligger det en utfordring som vi håper og tror at mattilsynet vil makte.

Loven vi i dag behandler, er en utpreget fullmaktslov. Det betyr at Stortinget gir fra seg en rekke fullmakter, og at det antakelig vil bli utarbeidet et ikke ubetydelig antall forskrifter. Det er også en utfordring både at Stortinget gir fra seg mye av styringen, samt at det kan bli vanskelig for næringene å finne fram i forskriftsjungelen. Stortinget kan bare, siden vi nå har gitt fullmaktene, appellere til departementene om å bruke vær varsom-plakaten når det skal utarbeides forskrifter. Vi må huske at en av hovedårsakene til at vi var enige om et nytt mattilsyn, var at ting skulle bli enklere både for myndighetene og for tilsynsobjektene.

Det har vært stor enighet i komiteen om denne loven, og det har således vært ganske enkelt å være saksordfører. Det gjenspeiles også i innstillingen. De endringer som en enstemmig komite har foretatt, er i det alt vesentlige korrigeringer av det språklige, men det er også uenigheter ute og går, noe jeg vil komme tilbake til.

Når det gjelder lovens virkeområde, understreker komiteen at like viktig som å være et tilsyn for mat som produseres i Norge, er det å fokusere på import og eksport. Det er viktige ledd flere steder i kjeden, og en må holde like stor oppmerksomhet mot disse varene i forbindelse med forvaltning av loven.

Et av de få stedene der en enstemmig komite har endret lovteksten, er i § 6 Forebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak. Vi er opptatt av redelighet i omsetning og produksjon, og dette vil antakelig komme mer og mer i fokus. Vi kan oppleve at det i maten er blandet inn stoffer eller råvarer som ikke er helseskadelige, men som vi etisk eller moralsk reagerer på. Derfor ber komiteen om at det i loven tas inn et nytt annet punktum i fjerde ledd der det heter:

«Kongen kan tilsvarende gi forskrifter om forebygging av uredelighet, varsling og verksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten.»

Dette betyr at dersom en produsent er uredelig i sin produksjon, kan disse opplysningene utløse varslingsplikt til forbrukerne.

§ 20 Næringsmidler og dyrehelse har vært diskutert mindre i komiteen enn i næringene ute. Da komiteen tidligere i år behandlet dyrevernsmeldingen, var komiteen helt enig om at vi skulle beholde en egen dyrevernslov. Det har også vært enighet om at det at dyrene behandles bra, er viktig også for matsikkerheten. Komiteen er derfor helt enig med Regjeringen i at det må tas inn bestemmelser som etablerer hjemmel for dyrevernsmessige vurderinger i forhold til produkter fra dyr. Kravet om etisk forsvarlig dyrehold er en forutsetning for produksjon av dyr til mat. Derfor mener vi det er naturlig at også matloven sikrer dette.

Så til det området hvor komiteen har delt seg, nemlig bestemmelsen om avgifter.

Jeg vil begynne med det vi er helt enige om, nemlig at det skal være avgifter. Det vi er uenige om, er hvor mange aktiviteter som skal dekkes av avgifter. Uenighetene er ganske godt beskrevet i innstillingen, men jeg må si noe på vegne av Arbeiderpartiet, siden det bare er jeg som skal ha ordet fra Arbeiderpartiet i denne saken.

Dette har vært en vanskelig sak, og det er ikke til å legge skjul på at vi har brukt mye tid på å diskutere disse avgiftene, både i forbindelse med matloven og i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2004. Arbeiderpartiet hadde i sitt alternative budsjett lagt inn 100 mill. kr for nettopp å redusere avgiftene. I forhandlingene med regjeringspartiene fikk vi ikke gjennomslag for dette, og vi hadde derfor ikke disse midlene til rådighet. Dette måtte vi ta konsekvensene av da vi gikk tilbake og behandlet den nye matloven.

Det er ikke tvil om at vi er bekymret for det høye avgiftsnivået det er lagt opp til når det gjelder finansiering av mattilsynet. Derfor vil Arbeiderpartiet følge nøye med i utviklingen. Det er uheldig å starte opp et nytt tilsyn hvor en av følgene er at vi får et avgiftsnivå på norske matvarer, og i dette tilfelle spesielt på kjøtt, som gjør at bransjen kan få økonomiske problemer. Vi kommer derfor til å holde et våkent øye med utviklingen, og vi vil nok gripe inn dersom det skulle vise seg at en ikke greier å redusere avgiftene etter hvert.

Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett at inntil 90 pst. av utgiftene kunne dekkes inn av avgifter. Dette har nå flertallet i komiteen endret til 80 pst., men fremdeles synes det å være noe høyt da dagens dekningsgrad, forstår jeg, er 79 pst. Derfor må arbeidet med å redusere kostnadene til det nye mattilsynet fortsette, noe jeg er sikker på at Regjeringen også vil bidra til. En av intensjonene med det nye mattilsynet var jo nettopp å redusere kostnadene samtidig som vi skulle få verdens beste og mest effektive mattilsyn. Det må fremdeles være målet, og vi ønsker det nye mattilsynet lykke til.

Erlend Nornes (H): Med matlova får ein på plass eit grunnlag for eit heilskapleg regelverk på matområdet som sikrar folk helsemessig trygg mat og fremjar kvalitet, forbrukar- og marknadsomsyn og god dyre- og plantehelse. Det er tilfredsstillande å sjå at det er brei semje om at me får ei god lov på eit viktig område. Lovforslaget regulerer forhold langs heile matproduksjonskjeda frå primærproduksjon til omsetnad – den såkalla jord/fjord til bord-tankegangen. Dette siste er også ei tilpassing til internasjonal forvalting av matområdet, m.a. EUs Food Law. Eit fleirtal i komiteen forventar at denne store reforma innan matforvaltinga skal sikra forbrukarane trygge matvarer og ei god dyre- og plantehelse på ein betre måte enn i dag og dessutan sikra kvalitativt betre tenester for brukarane.

Lovforslaget inneber også ei forenkling av lovstrukturen, ved at 13 lover heilt eller delvis vert samla i ei lov. Også administrativt vil ein etter kvart få ei rasjonalisering ved at fire tilsyn vert samla i eitt nytt tilsyn. Dette er viktig, for det er ingen tvil om at det store stridsspørsmålet har vore finansieringa av det nye mattilsynet.

Eit fleirtal i komiteen har samla seg om at inntil 80 pst. av utgiftene til Mattilsynet kan dekkjast ved avgifter. For 2004 er det lagt opp til vel 76 pst. avgiftsfinansiering. Den nye finansieringsmodellen vil redusera talet på ordningar frå dagens 40 til om lag 20. Fleirtalet legg i innstillinga til grunn at økonomiske effektiviseringsgevinstar skal koma næringsmiddelindustrien og andre brukarar til gode. Intensjonane med å etablera eit nytt mattilsyn var å redusera kostnadene både for staten og tilsynsobjekta. Det vart antyda ein reduksjon på ca. 10 pst. i høve til drifta av dei tidlegare tilsyna.

Eit anna fleirtal i komiteen har funne grunn til å peika på dei høge kostnadene ved kjøttkontroll og annan kontroll av kjøttprodukt. Det er ynskjeleg å redusera desse kostnadene framover ned mot eit nordisk nivå. Dette fleirtalet ber difor i innstillinga departementet om å ta effektiviseringsinitiativ og koma tilbake våren 2004 med ei vurdering av mogelegheitene for kostnadsreduserande tiltak på kort og lang sikt. Desse tiltaka må koma næringsmiddelindustrien og andre brukarar til gode.

Øystein Hedstrøm (FrP): Fremskrittspartiet mener Regjeringens forslag til ny matlov inneholder mye bra og vil være et viktig bidrag til å sikre helsemessig trygg mat. Dette er også behørig omtalt i våre merknader i innstillingen. Det er også omtalt at vi har en del innsigelser.

Jeg vil hovedsakelig kommentere forhold og konsekvenser knyttet til § 21 Avgift og gebyr. Jeg er meget bekymret for omfanget av hva Regjeringen mener kan gebyr- og avgiftsfinansieres med hjemmel i denne paragrafen. Etter vår oppfatning er det et sterkt behov for en avklaring av hvor grensen går mellom virksomheten eller pliktsubjektenes finansieringsansvar og statens faktiske ansvar. Det hadde vært å forvente at departementene i lys av den nye matlovens foreslåtte formålsparagraf hadde presentert noen prinsipielle betraktninger om finansiering av forvaltningen, både i relasjon til de ulike politikkområdene loven vil gjelde for og i lys av St.meld. nr. 17 for 2002-2003, Om statlige tilsyn.

I denne sammenheng er det all grunn til å understreke at å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse er en del av helsepolitikken. Å fremme forbrukerhensynet på matområdet utover det å sikre trygg mat er en del av forbrukerpolitikken. Det er grunn til å anta at Mattilsynets forvaltning av disse områdene innenfor matpolitikken går langt utover det å drive tilsyn med pliktsubjektene under matlovens bestemmelser.

Tilsvarende betraktninger gjør seg gjeldende både når det gjelder de miljøpolitiske og næringspolitiske sider ved forvaltningsansvaret til Mattilsynet. Fremskrittspartiet mener at tilsyn med matvaresikkerhet hovedsakelig bør dekkes over statsbudsjettet, da dette er et særdeles viktig samfunnsområde. Vi har problemer med å forstå at brukerne skal finansiere mer enn den virksomheten som knytter seg til utferdigelse av attester, erklæringer, direkte tilsyn og kostnader, inkludert analysekostnader, knyttet til oppfølging av brudd på bestemmelser i loven. Det betyr at Fremskrittspartiet er uenig i at begrepene tilsyn og kontroll kan defineres så vidt som det gjøres, og at nesten alle oppgaver i matforvaltningen kan omfattes. Vi sier det klinkende klart: Kostnader knyttet til kartlegging og overvåkning, kostnader knyttet til vitenskapskomiteen, kostnader knyttet til laboratorietjenester som Mattilsynet kjøper som støtte for generell tilsynsvirksomhet, kostnader knyttet til kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet overfor myndigheter og forbrukere, kostnader knyttet til Mattilsynets beredskapsoppgaver, kostnader knyttet til internasjonalt arbeid og kostnader knyttet til kompetanseutvikling og administrasjon er eksempler på kostnader som ikke skal finansieres ved hjelp av gebyrer og avgifter lagt på tilsynsobjektene.

For oss er det uforståelig at Regjeringen går inn for så vide prinsipper for finansiering av det nye mattilsynet. I den forbindelse er det grunn til å nevne at f.eks. næringsmiddelindustrien allerede bidrar med solide summer i form av skatter og avgifter, samt at næringen bidrar til betydelig verdiskaping i samfunnet. Nye belastninger lagt på industrien betyr høyere priser for forbrukerne og kan virke konkurransevridende også i et grensehandelsperspektiv. Norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri blir i økende grad eksponert for internasjonal konkurranse som følge av internasjonale avtaler. Norsk fiskerinæring er allerede eksponert for internasjonal konkurranse, og den landbruksbaserte næringsmiddelindustri blir det i økende grad. Særlig den siste står overfor store omstillinger og omstruktureringer fordi en del av virksomheten er tungdreven og lite kostnadseffektiv.

I en periode når det må tas tøffe tak, mener vi det vil være lite heldig å avgiftsbelegge norsk næringsmiddelindustri med inntil 80 pst. av aktivitetene i det nye mattilsynet, slik flertallet legger opp til. Det vil bare bety økende ledighet, og i et lengre perspektiv kan det få betydelige negative følger for en næringsmiddelindustri som er den nest største i Fastlands-Norge med 50 000 arbeidsplasser.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Inge Ryan (SV): Jeg lyst til å kommentere tre–fire forhold i denne nye matloven.

Det første går på det punktet at dyrevelferd blir en del av matloven. Det er vi i SV veldig glad for. Sjøl om man har produkter fra dyr som er sunne å spise, og det er helt flott kvalitet på kjøttet, tror jeg forbrukerne etter hvert også er opptatt av at disse dyrene har hatt et liv som er akseptabelt. Å se dette i sammenheng er derfor veldig viktig.

Så over til det som flere har vært inne på, gebyrnivået. Vi i SV ønsker at vi skal arbeide for å få et gebyrnivå på maks 70 pst. som belastes næringa. Grunnen til det er at vi i Norge i dag har et høyt kostnadsnivå, og vi vet at både landbruket og næringsmiddelindustrien sliter med det. Da er det urimelig at vi også på gebyrsida skal komme høyest i Europa når det gjelder de områdene som belastes næringa. Derfor ønsker vi å jobbe for at vi skal komme ned mot 70 pst., og har lagt inn et forslag om en maksgrense på 70 pst. som belastes næringa når det gjelder den nye matforvaltninga.

Et tredje forhold som jeg ønsker å ta opp, gjelder det som går på veiledning. Vi vet at mange av tilsynene som etter hvert kommer, har en litt sånn pekefinger – man går rundt og passer på – og litt sånn revisjonspreg. Vi tror det er viktig at den nye matforvaltninga også har en veiledningsjobb i forhold til produsentene, slik at man sammen med produsentene kan finne gode løsninger og ikke bare være en ren kontrollør. Mange gjør feil – ikke av ond vilje, men ganske enkelt fordi de ikke kan dette godt nok. Da er det viktig at den nye matforvaltninga også inntar den rollen.

Til slutt har jeg lyst til å ta opp en liten kuriositet som hele komiteen er enig om, og det er at vi skal oppheve loven fra 1970 om forbud mot å plukke moltekart. Jeg har registrert i dag at det er betydelig interesse rundt akkurat det punktet i den nye matloven, men jeg har også registrert at hele komiteen er enig om at vi skal oppheve loven. For min del må jeg si at jeg er mer bekymret for at vi plukker for lite bær enn at noen plukker litt kart. Skulle det derimot vise seg at noen skarer av folk raserer norske moltemyrer og tar karten, får vi ta saken tilbake til Stortinget og eventuelt endre loven.

Så tar jeg opp det forslaget som SV har fremmet.

Presidenten: Representanten Inge Ryan har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rigmor Andersen Eide (KrF): Matlovens hensikt er å legge grunnlaget for et enhetlig regelverk på matområdet som sikrer befolkningen helsemessig trygg mat og fremmer øvrige relevante hensyn på matområdet, som kvalitet, forbrukerhensyn og markedshensyn samt god dyre- og plantehelse.

Jeg synes organiseringen av det nye tilsynet legger til rette for et godt samarbeid mellom næringene og Mattilsynet. Det er viktig at dette tilsynet skal gi råd og samtidig påse at vi har trygge matvarer av riktig kvalitet. Det har også vært av stor betydning for Regjeringen i størst mulig grad å videreføre rettstilstanden på de ulike områder som innlemmes i matloven, og at loven etablerer et felles hjemmelsgrunnlag for regulering langs hele matproduksjonskjeden, slik at prinsippet fra jord/fjord til bord blir fulgt opp i loven.

Matloven har vært mye omtalt i media. Dette har i stor grad å gjøre med størrelsen på brukerfinansieringen. Her synes jeg vi i komiteen har kommet fram til en god løsning. Vi har fått besluttet at hjemmelen som bestemmer størrelsen på utgiftene i matforvaltningen, som dekkes gjennom inntekter fra gebyrer og avgifter, senkes til maksimalt 80 pst. Dette utgjør en reduksjon i forhold til det opprinnelige forslaget om 90 pst. Dessuten har vi knyttet den framtidige rasjonaliseringsgevinsten ved drift av Mattilsynet og kjøttkontrolleffektivisering til nettopp denne brukerfinansieringen. Dette betyr at det på sikt bør ligge til rette for en lavere andel brukerfinansiering.

Et annet forhold det kan være interessant å dvele ved, er matloven sett i forhold til kjøttprisene. Det pekes på hvordan brukerfinanseringen kan medføre at kjøttprisene kommer helt i utakt med våre nabolands. Dette har jeg forståelse for, men vil likevel peke på at kjøtt lenge har vært unntatt når det gjelder bidrag til mattrygghet og kontroll. Jeg viser her til hva landbruksministeren har sagt i forhold til nettopp dette.

Kvalitet og trygghet vil nødvendigvis måtte koste noe, samtidig som det internasjonalt har utviklet seg et nytt helhetlig felles regelverk bygd på et fra jord/fjord til bord-perspektiv. Alt i alt er resultatene vi ser i matloven et ledd i en større omorganisering av forvaltningen på matområdet som etter mitt syn støtter opp under trygg mat med fokus på både konsumenter og dyrs betingelser.

Odd Roger Enoksen (Sp): Saksordføreren holdt en god redegjørelse for sakens realiteter, og beslutningen som blir gjort i dag, er jo, som det er blitt sagt, en beslutning som det står et bredt flertall i Stortinget bak. Komiteen er nærmest enstemmig på alle punkter. Jeg har lyst til bare å kommentere et par forhold.

Det er bra at vi får en helhetlig matlov som gjør det mulig å ha en enhetlig forvaltning på dette området, og ikke minst en enhetlig kontroll i hele matvarekjeden. Som en stor matvareeksportør er det nødvendig at vi har en kontroll og et regime som gjør at vi blir oppfattet som seriøse og skikkelige på dette området av våre handelspartnere. Med den økende internasjonale handelen som er både med levende dyr og med matvarer, er det også nødvendig at vi har en best mulig kontroll, og en enhetlig kontroll. Det er ikke mer enn et års tid siden vi hadde skandaler i flere matvarekjeder i forhold til hvordan man håndterte matvarer.

Det er, som representanter før meg har sagt, ett område som det er uenighet om, og det går på finansiering av Mattilsynet. Med det vedtaket som blir gjort i dag, legges det opp til en betydelig høyere avgiftsbelastning hos oss enn det man har i våre naboland. Det gjør vi i en tid da det er et press på matvarepriser og vi har en betydelig grensehandel. Etter Senterpartiets oppfatning legges det opp til en uakseptabelt høy avgiftsbelastning.

Men ikke bare nivået på avgiftsbelastningen er etter vår oppfatning viktig. Like viktig er det, som det ble sagt fra Øystein Hedstrøm, å avgrense hvilke oppgaver som skal finansieres gjennom avgift, og hvilke oppgaver som skal finansieres over statsbudsjettet. Jeg føler vel, på bakgrunn av de erfaringer vi har gjort på en del andre områder, at et vedtak om en maksimalgrense for hva som skal finansieres gjennom avgift, neppe kommer til å stå seg over tid. Stortinget har vedtatt retningslinjer for hvor stort utbytte man skal ta ut fra statlige selskaper, og har sagt i retningslinjene at det skal være 50 pst. Verken regjering eller storting er i stand til å etterleve de beslutninger som man selv har gjort på dette området. Vi har nå i to år på rad tatt ut 95 pst. utbytte fra bl.a. Statkraft. Det er vel dessverre liten grunn til å tro at man ikke kommer til å få se den samme utviklingen på dette området, når man i regjeringskollegiet og i neste omgang i Stortinget skal sy sammen et budsjett fram mot jul. Derfor ville det være en fordel eksakt å avgrense hvilke oppgaver som skal finansieres gjennom avgift, og hvilke som skal finansieres over statsbudsjettet. Senterpartiet vil derfor på denne bakgrunn stemme mot B samt forslag nr. 2, fra SV, selv om det er det forslaget som vil innebære den laveste avgiftsbelastningen, nettopp for å demonstrere at vi ønsker en helt annet modell hvor det er klart identifisert hvilke oppgaver som skal kunne finansieres gjennom avgift.

Så hadde jeg ikke tenkt å nevne lov om forbud mot plukking av moltekart i mitt innlegg. Men som innbygger på ei øy hvor vi ikke bare plukker molter, men også dyrker molter, må jeg vel nesten følge opp Inge Ryans ord. Man kan jo lure på hvorfor en lov som legger beslag på fire små paragrafer i lovsamlingen, er nødvendig å oppheve. Men det er vel dessverre slik at det å følge med på om det plukkes moltekart, vel neppe er en prioritert oppgave verken i politiet eller i rettsvesenet i dagens samfunn, så i praksis er dette en død lov. Jeg har hatt henvendelser fra media i dag, og vi har registrert at dette faktisk har vært den store mediesaken i dag i tilknytning til beslutning om ny matlov. Jeg tror at på dette området som på så mange andre områder i samfunnet er vi nødt til å stole på at folk bruker sunn fornuft. Det er ikke mulig å lovregulere alt og bruke rettsvesen og politi til å følge opp absolutt alle bestemmelser.

Jeg tror vi får en god matlov gjennom de vedtak, beslutninger, som Stortinget gjør i dag. Det er en fullmaktslov, som det er sagt av saksordføreren, som krever et betydelig etterarbeid fra Regjeringens side, og som ikke minst kommer til å medføre at vi vil få et betydelig antall forskrifter som skal etterleves – et betydelig antall forskrifter som både små og store aktører skal forholde seg til. Derfor er det, som flere før meg har sagt, viktig at tilsynet også har rådgivende oppgaver overfor aktørene innenfor denne sektoren.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Forslaget til ny matlov er ett av fire elementer i den største reformen som har vært gjennomført på matområdet. De andre elementene har Stortinget allerede gitt sin tilslutning til, men jeg nevner dem for sammenhengens skyld. Foruten den modernisering av lovgivningen som matloven representerer, vil følgende endringer bli gjennomført fra 1. januar 2004:

• Det vil skje en restrukturering av det faglige og administrative ansvaret til de tre matdepartementene.

• Det er etablert et nytt felles tilsyn, Mattilsynet, som er på plass fra 1. januar 2004. Mattilsynets viktigste oppgave er å sørge for at tilsyn og kontroll bidrar til å sikre oss forbrukere helsemessig trygg mat.

• Videre er Mattilsynets støttefunksjoner reorganisert, og vi er bl.a. i ferd med å opprette en ny, uavhengig vitenskapskomite som skal foreta risikovurderinger. Vitenskapskomiteen skal organisatorisk ligge under Helsedepartementet. Også EU har opprettet et nytt, uavhengig vitenskapelig organ, European Food Safety Authority, EFSA.

Forslaget til ny matlov dekker hele produksjonskjeden fra fjord og jord til bord og slår sammen helt eller delvis 13 av dagens lover på matområdet. Tanken om en matforvaltning som strekker seg langs hele matproduksjonskjeden, er uttrykk for et ønske om en helhetlig forvaltning av matpolitikken, og den nye loven avspeiler denne helkjedetenkningen. Det er en økende bevissthet om at sluttproduktet er et resultat av kvaliteten på råvarer og innsatsvarer, som fisk og andre dyr, fôr, såvarer, gjødsel og plantevernmidler, samt det som skjer gjennom videreforedling, lagring, pakking, omsetning og presentasjon. Dersom kvaliteten eller behandlingen av produktene gir helsemessige uønskede konsekvenser for maten, vil en matforvaltning som bare konsentrerer seg om sluttleddet, være ineffektiv og lite målrettet. Samtidig er det sluttproduktet forbrukeren møter i butikkhyller, på restauranter, på sykehus, på institusjoner og i kiosken på hjørnet. Regjeringens strategi for å sikre mattryggheten vil derfor være basert på en helhetlig tilnærming som omfatter alle ledd i kjeden, og sammenhengen mellom dem.

Også internasjonalt står helkjedetenkning i fokus. I internasjonalt perspektiv har EU i de siste årene satset sterkt på utvikling av et nytt helhetlig felles regelverk bygd på jord/fjord til bord-perspektivet. EU har fastsatt en forordning – Food Law – som på fellesskapsnivå harmoniserer kravene til all bestående og framtidig lovgivning på næringsmiddelområdet. Food Law vektlegger en ryddig rollefordeling mellom vitenskap, forvaltning og politikk og tilstreber full åpenhet i beslutningene om mattrygghet. Matloven og den nye organiseringen av matforvaltningen har lagt de samme prinsippene til grunn. Regelverket vil i løpet av våren bli foreslått tatt inn i EØS-avtalen og fastsatt som en forskrift med hjemmel i matloven.

Loven framhever gjennom sitt formål befolkningens krav på helsemessig trygge næringsmidler og befolkningens ønsker med hensyn til kvalitet og andre forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden. Drikkevann er omfattet av lovens næringsmiddelbegrep, og det er i større grad enn tidligere lagt vekt på sikring av drikkevannskilder.

Loven skal fremme god plante- og dyrehelse i matproduksjonen, men også generelt. Formålet om å sikre markedsadgang til utlandet ivaretar først og fremst vår store og viktige eksport av fisk og akvatiske organismer, men omfatter selvfølgelig også at norske landbruksprodukter skal sikres markedsadgang.

Et av lovens viktigste budskap er at det er produsenten selv, enten det er tale om den som produserer innsatsvarene eller de ferdige produktene, som er ansvarlig for at produktene er helsemessig trygge. Det offentliges ansvar er å sørge for tilsyn, kontroll og veiledning om regelverket, slik at vi når lovens formål.

Det er også et mål at maten skal oppleves som trygg. I dette ligger det at myndighetene skal ha et spesielt fokus på forbrukernes behov for informasjon og kunnskap. På denne bakgrunn foreslås det for første gang lovfestet rett til informasjon for forbrukerne ved helsefare.

Skal maten være trygg og forbrukerne ha tillit til den, er det viktig med en velfungerende kontroll. Gjennom Mattilsynet vil vi få et tilsynsorgan som følger produksjonsprosessen fra innsatsvarestadiet til maten når forbruker. Matloven følger opp etableringen av det nye tilsynet med å modernisere lovgrunnlaget for tilsynets virkemidler. Tilsynets virkemidler er styrket bl.a. gjennom mulighet til å pålegge karantene for virksomheter som ikke følger pålegg, eller på annen måte grovt overtrer matlovgivningen. Den utvidede muligheten matloven gir Mattilsynet til uoppfordret å gi informasjon direkte til forbrukere om relevante tilsynsfunn, vil også være et effektivt virkemiddel for å oppnå redelighet og etterlevelse.

Moderne næringsmiddelproduksjon, ofte i stor skala, medfører at konsekvensene av helsefarlig mat kan bli alvorlige. Lovens strafferamme er derfor skjerpet og gjort ensartet for alle typer virksomheter. Det foreslås også at overtredelser skal kunne gjøres opp ved forenklet forelegg, slik at straffesanksjoneringen gjøres mer effektiv.

Lovutkastet er for øvrig bygd opp som en fullmaktslov. Matloven gir hjemmel for horisontale bestemmelser, hvor forskriftsverket vil utfylle den med de detaljkravene som er nødvendige. Matområdet er et gjennomregulert område som i stor grad er harmonisert med EUs regelverk, og mesteparten av dagens forskrifter vil videreføres med hjemmel i den nye loven. Effektiviseringsgevinsten ved å samordne også forskriftene langs hele produksjonskjeden har det ikke vært tid til å ta ut nå, men vil være en av oppgavene som vil bli iverksatt i 2004.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Hedstrøm (FrP): Komiteen sendte et brev til helseministeren som vi fikk svar på, angående hvor mye pliktsubjektene, altså bedriftene, betalte av Mattilsynets utgifter. Svaret fra helseministeren var at de direkte utgiftene i bedriftene, som det jo er rimelig at bedriftene betaler, var 30 pst. av Mattilsynets utgifter. Men de andre 70 pst. bidrar jo disse virksomhetene veldig mye til. De kan ikke ta disse utgiftene ut ved å redusere sine marginer, fordi mange kjøttbedrifter så vidt går i balanse. Så mitt spørsmål til helseministeren blir: Hvorfor er det logisk at næringsutøverne skal dekke mer enn det dobbelte av kostnadene staten har for sitt tilsyn med pliktsubjektene, når de øvrige kostnader gjelder de forpliktelsene staten faktisk selv har i forhold til forbrukerne?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ikke uvanlig i norsk forvaltning at vi har en gebyrfinansiering av så vel tilsynsoppgaver som forvaltningsoppgaver rettet mot næringslivet. På helseområdet – som nettopp berører mange av de samme problemstillingene som den saken vi diskuterer i dag – har vi eksempelvis Statens legemiddelverk, som har både tilsynsoppgaver, kontrolloppgaver og forvaltningsoppgaver overfor en viktig næring, hvor vi har en gebyrfinansiering på opp mot 99 pst. Så det prinsippet som legges til grunn på dette området, er ikke noe særegent for matområdet. Det er noe som også er anvendt på andre felter av forvaltningen.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det er riktig som statsråden sier, at vi på en rekke andre områder også har gebyrfinansiering og finansiering gjennom egenandeler. Det har dessverre vært en tendens til økning på dette området de senere år.

Mitt spørsmål til statsråden er: Ser ikke statsråden, all den tid man finansierer nesten hele virksomheten gjennom avgifter, at det ligger ingen incitamenter til å effektivisere og til å redusere sine oppgaver når man vil få betalt for alle de arbeidsoppgaver man utfører, og at man på den måten ikke oppnår de resultater som man kanskje ønsket ved å samle dette i en enhet og dermed effektivisere tilsynet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig med representanten Enoksen i at en virksomhet som Mattilsynet må ha klare krav til effektivisering og incentiver til effektivisering i forhold til de oppgaver som det er satt til. Jeg kan forsikre om at den betydelige omorganisering av tjenesteapparatet som skjer i forbindelse med reformene 1. januar 2004, nettopp stiller store krav om effektivisering. Det er ikke slik at man her legger opp til en 100 pst. avgiftsfinansiering. Det har også komiteen i sin flertallsinnstilling klart markert. Jeg mener derfor at det er en god balanse mellom de effektiviseringskrav som må stilles fra oppdragsgivende departement, administrativt og styringsmessig, og det som ligger i selve finansieringssystemets incitamenter til en effektiv drift.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Den reglementsmessige tiden for kveldsmøtet er nå omme. Presidenten vil foreslå at møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet. – Det anses vedtatt.