Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Arbeiderpartiet og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Grethe Fossli (A) (ordfører for saken): Som vi hørte i innledningen, er dette en samleproposisjon over endringer i diverse lover som følge av etablering av det nye mattilsynet. For bare kort tid siden i kveld behandlet vi den nye matloven, og vi behandler nå som følge av det endringer i dyrevernsloven, i lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell og i husdyravlsloven.

Hovedårsaken til at disse endringene fremmes, er at en nå må ha nye hjemler for gebyr og avgiftsfinansiering av matforvaltningen. I tillegg ønsker en å legge tilsynet med dyrevernslovgivningen til departementet, for videre delegasjon til Mattilsynet.

Jeg vil ta de enkelte lovene hver for seg, og starter med endringer i dyrevernsloven.

En av endringene som er foreslått, er ny tilsynsmodell. I stortingsmeldingen om dyrevern og dyrehelse, som Stortinget behandlet i vår, fremmet Regjeringen forslag om å redusere dyrevernsnemndenes rolle i dyrevernsarbeidet ved å gi dem en rådgivende funksjon. Det sa Stortinget nei til. Vi ønsket at dyrevernsnemndene fremdeles skulle ha tilsyn og vedtaksmyndighet. Der var Stortinget veldig klare i sine merknader.

I det nye lovforslaget har Regjeringen fulgt opp dette, men i tillegg er det også gitt vedtaksmyndighet til veterinærer i Mattilsynet. Vi ser at dette kan by på problemer, fordi det blir to ledd med samme vedtaksmyndighet, dvs. en dobbeltkompetanse på tilsyn etter dyrevernsloven. Med andre ord: De sidestilles.

Nå behøver ikke dette å bli negativt. Det betyr bare at både nemndene og Mattilsynet kan føre tilsyn og foreta undersøkelser samt gi veiledning om dyrehold. I tillegg kan de altså gi pålegg til dyreeiere og ta dyr i midlertidig forvaring.

Som følge av organiseringen av Mattilsynet vil det bli færre nemnder og færre lokalkontorer med veterinærer. Men når begge har fått samme myndighet, kan dette kompenseres.

Noen hevder at vi ikke burde hatt dyrevernsnemnder, fordi de består av lekmenn. Men når en nå reduserer nemndenes antall betydelig, vil det også være lettere å lære opp medlemmene av nemndene, slik at de får den kompetanse de behøver for å utføre sine verv.

Det vi imidlertid er opptatt av, er at nemndene ikke blir redusert og tilsidesatt. Jeg håper, og er overbevist om, at Regjeringen ved landbruksministeren har fått forståelse for dette og følger det opp i sitt videre arbeid.

Så består disse lovendringene også av paragrafer om avgifter og gebyrer. I likhet med behandlingen av dette i forbindelse med matloven er det også her uenighet i komiteen.

Regjeringen har jobbet fram en forenklet finansieringsmodell som har ført til reaksjoner fra de samme næringene som har reagert på avgiftsnivået i forbindelse med matloven. De prinsipper Regjeringen har fulgt, skal føre til forenkling, gi lavere administrative kostnader og gi mulighet til å se hele matproduksjonskjeden i sammenheng. I tillegg skal en ikke legge utilsiktede bindinger på matforvaltningens prioriteringer.

De partier som utgjør flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og SV, støtter dette, men vil også påpeke at når en legger opp til en slik forenklet finansieringsmodell som kan føre til at enkelte pliktsubjekter, som det heter, betaler avgift som føles urettferdig, må en legge avgiftene på et lavest mulig nivå.

Jeg kunne ha sagt mye om disse avgiftene, men jeg føler at vi drøftet avgiftene i forbindelse med behandlingen av Mattilsynet, og at dette på en måte er utdebattert. Derfor utdyper jeg det ikke mer.

Mindretallet vil begrunne sine forslag i denne saken.

Øystein Hedstrøm (FrP): Proposisjonen tar for seg forslag om endringer i dyrevernsloven, lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell og husdyravlsloven. Forslagene dreier seg hovedsakelig om tilpasninger til den finansieringsmodell som Regjeringen foreslår på matområdet.

Fremskrittspartiet har et helt annet syn enn Regjeringen når det gjelder finansiering av tilsyn med virksomheter. I den grad tilsyn skal finansieres med avgifter og gebyr, må dette begrense seg til tjenester som er direkte relatert til tilsynet. Tilsynsbegrepet i denne proposisjonen og i forslaget til ny matlov favner bredere, idet det omfatter mange andre forvaltningsoppgaver enn tilsyn. Det kan være generell beredskap mot mat- og helsekriser, generell kartlegging og overvåking, administrative støttefunksjoner og kompetanseutvikling, laboratorietjenester, vitenskapelige vurderinger, FoU-basert forvaltningsstøtte, kommunikasjon og samfunnskontakt, for å ha nevnt noe.

Fremskrittspartiet kan ikke akseptere Regjeringens forslag til et utvidet tilsynsbegrep. Begrunnelsen er at aktører, eller pliktsubjekter, vil gjøres økonomisk ansvarlige for det fremtidige mattilsynets virksomhet på områder som er irrelevante for mange av dem. I den forbindelse vil jeg henlede oppmerksomheten på sjette avsnitt i kapittel 2.2 i proposisjonen, hvor følgende er anført:

«Finansieringsmodellen skal fremstå som enkel, oversiktlig og logisk for tilsynets brukere og forbrukere. Det skal være en logisk sammenheng mellom de oppgavene som matforvaltningen utfører og måten de finansieres på.»

For oss er det ikke logisk at f.eks. mineralvannprodusenter gjøres økonomisk ansvarlige for tilsyn med dyrehelse hos selskapsdyr, dyrevern og veterinær vaktordning. Tilsvarende er det heller ikke logisk at sjømatprodusenter gjøres økonomisk ansvarlig for tilsyn med offentlige bestemmelser om storfe og hesteavl. Forslagene fremstår som irrelevante for pliktsubjektene, eller sagt på en annen måte, det dreier seg i realiteten om fiskale avgifter, som vi vil gå imot.

Regjeringen har helt klart endret oppfatning angående tilsynsbegrepet. I stortingsmeldingen om statlige tilsyn hadde Regjeringen et helt annet tilsynsbegrep, som fikk Stortingets tilslutning den gang. Man har nå innført et nytt og utvidet tilsynsbegrep som omfatter svært mange andre lovforvaltningsoppgaver enn tilsyn. Ifølge forslaget er det kun to av oppgavene for matforvaltningen som ikke er tilsyn, og det er regelverksutvikling og internasjonale forhandlinger og møter.

Som nevnt er dette for Fremskrittspartiet uakseptable prinsipper for finansiering av Mattilsynets oppgaver. Vi finner det uriktig at tilsynsobjektene i tillegg til ordinære skatter og avgifter skal særfinansiere ikke bare det spesifikke tilsynet mot dem selv, men også andre oppgaver forvaltningen har, enten disse er tilsynsrelatert eller ikke.

Vi har også en matvarebransje og en kjøttindustri som gradvis eksponeres for internasjonal konkurranse og er presset, slik at den ikke kan bære disse avgiftene alene. Realiseres dette, varsler bransjens folk at det vil komme prisøkninger, med de negative konsekvenser og virkninger dette innebærer.

Fremskrittspartiet har derfor alternative forslag som går på at virksomhetene kun skal belastes med utgifter som begrenser seg til tjenesten som utføres, og er direkte relatert til tilsynet. Da vil man få en kostnad for den enkelte bedrift som er rettferdig, og som ikke vil ligge skyhøyt over det den konkurrerende industri i andre land belastes med.

Jeg vil ta opp forslag nr. 1, på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet, og forslag nr. 2, på vegne av Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har tatt opp de forslag han refererte til.

Inge Ryan (SV): Dette er en sak vi er relativt enige om, og det blir derfor heller ikke den store debatten. Når det gjelder avgiftsnivået, er jeg enig med saksordføreren i at det debatterte vi i forrige sak, så jeg syns ikke det er noen grunn til å ta opp det igjen.

Jeg har derimot tatt ordet for å kommentere ett forhold. Et bredt flertall i komiteen sier at det skal være minst én dyrevernsnemnd innenfor hvert av Mattilsynets lokalområder – jeg understreker: minst én dyrevernsnemnd. Vi vet at Norge er et langstrakt land, og for enkelte lokalområder er det ganske store områder vi snakker om. Derfor er det viktig at man ikke blir for grådig med å etablere antall dyrevernsnemnder, slik at man mister den oversikten som det er viktig at en dyrevernsnemnd har.

Vi i SV er også positive til den tenkning at man må ha inn både legfolk og fagfolk i dyrevernsnemndene. Den blandingen tror vi er veldig sunn. Det gjør at man får inn den fagkunnskapen som skal til, og samtidig den lokalkunnskapen som er helt nødvendig for at man skal kunne drive dyrevernsnemndene på en god måte. Og med en god måte tenker vi ikke minst på dette med forebyggende dyrevernsarbeid, at man klarer å sette inn mye ressurser, slik at det ikke bare er når det er dyretragedier på gang dyrevernsnemndene griper inn, men at man klarer å bruke ressursene slik at man kan gi veiledning og råd før dyretragedier inntreffer.

Odd Roger Enoksen (Sp): Etter det som har vært sagt så langt, er det bare ett forhold som jeg føler behov for å kommentere, og som jeg gjerne vil be statsråden gi en kommentar til når han får ordet.

I lovforslaget legges det opp til at departementet skal ha kompetanse til å oppnevne dyrevernsnemndene. Departementet skal igjen delegere til Mattilsynet. For meg framstår det som en liten merkverdighet og som ulogisk at det organ som skal være sekretariat for dyrevernsnemndene, skal ha ansvaret for å oppnevne de samme nemndene, og at Mattilsynet, som på flere områder har nøyaktig den samme kompetansen til å fatte beslutninger som det dyrevernsnemndene får, også skal oppnevne nemndene. Så jeg vil be statsråden vurdere å holde fast på det systemet vi har i dag, hvor det er fylkesmannen som har ansvaret for å oppnevne dyrevernsnemndene. Jeg har problemer med å forholde meg til den begrunnelsen som brukes for at ikke fylkesmennene skal ha dette ansvaret, når man i proposisjonen sier:

«Det har vist seg vanskelig å nå ut med tilstrekkelig informasjon til samtlige fylkesmenn.»

Man nevner dette i forbindelse med fylkesmannens ansvar for å oppnevne dyrevernsnemndene. Det framstår som litt merkverdig og burde vel egentlig ikke være noe problem. Jeg tror det av både nemndene og Mattilsynet vil bli oppfattet som litt merkverdig at de som har en sekretariatsfunksjon, og som delvis har samme kompetanse, også skal oppnevne disse nemndene. Så jeg vil be om at statsråden kommenterer spesielt det.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg skal avgrense innlegget mitt til å handle om det debatten så langt i all hovedsak har handlet om, nemlig ny tilsynsmodell i dyrevernsloven. Jeg kan bekrefte det saksordføreren tok opp i sitt innlegg, at her vil departementet følge opp det som er Stortingets vilje. Tilsynsmyndigheten blir lagt til departementet, ved Mattilsynet, og det er dyrevernsnemndene som får delegert myndighet og kommer inn under forvaltningens instruksjonsmyndighet. Det er også slik det har vært omtalt i dag, at antall nemnder blir redusert, men rollen skal opprettholdes. Og jeg har merket meg de synspunkter som har kommet, bl.a. fra representanten Ryan.

Et viktig tema har vært dobbeltkompetansen mellom dyrevernsnemndene og distriktsveterinærene, slik det også er i dagens situasjon. En har mye erfaring med at det ikke byr på store konflikter i praksis. Men vi kjenner også til at det i visse tilfeller har forekommet et dobbelttilsyn, og det er ikke rasjonelt. Når nemndene nå kommer inn under Mattilsynets instruksjonsmyndighet, vil et slikt dobbelttilsyn bli forebygd, slik vi ser det, gjennom det regelverk og de forskrifter og retningslinjer som skal utarbeides, hvor gjennomføring av inspeksjoner og samhandling mellom nemndene og Mattilsynet vil bli nedfelt, slik at tilsynet både blir hensiktsmessig og rasjonelt. Nemndene kan også gjennom instrukser bli pålagt en aktivitetsplikt, noe en ikke har kunnet pålegge tidligere, som nettopp har medført problemer på grunn av stor variasjon mellom nemndene når det gjelder aktivitetsnivå.

Stortinget vil på egnet måte bli orientert om hvordan tilsynet med dyrevernsloven fungerer etter den nye tilsynsmodellen. Det er i tillegg satt i gang et stort arbeid med å revidere hele dyrevernsloven, med bakgrunn i stortingsmeldingen som ble behandlet for et halvt års tid siden. Stortingets føringer i forbindelse med dyrevernsnemndene vil bli lagt til grunn i utarbeidelsen av endelig tilsynsmodell. Og det endelige lovforslaget forventes å bli fremmet for Stortinget i løpet av 2006.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.