Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

André Kvakkestad (FrP) [11:10:42] (ordfører for saken): At konkursbo blir innstilt før en kan danne seg et bilde av hva som egentlig har skjedd, er et problem. Dette er bakgrunnen for at justiskomiteen i flere perioder har vært opptatt av å finne en løsning som sikrer boet midler til nødvendig bobehandling. 15. juni 1999 ble følgende vedtak fattet i Stortinget:

«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å sikre at det er nok verdier i konkursboer til å kunne drive en forsvarlig bobehandling.»

Med nødvendig bobehandling menes i sammenheng med legalpant ikke en fullstendig og uttømmende bobehandling, men muligheten til å få et overblikk og en vurdering av om det bør foretas en nærmere undersøkelse for å avdekke eventuelle kreditorsvik eller andre ulovligheter.

Komiteen er samlet i synet på at det vil være ønskelig å etablere en legalpantordning. Dette betyr at en gir boet førsteprioritet til å få dekket sitt behov for nødvendige bobehandlingskostnader. Komiteen er likevel delt i synet på hvor grensen for legalpantets størrelse skal gå. Alle medlemmer går for et utgangspunkt på 5 pst. av panteobjektene. SV ønsker intet ytterligere tak, mens flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker en begrensning på 700 ganger rettsgebyret pr. panteobjekt.

Fremskrittspartiet mener taket bør være på 100 ganger rettsgebyret pr. panteobjekt, og dette henger også sammen med at den bevilging man kan få for å foreta en slik bobehandling i dagens situasjon, er 50 000 kr. Fremskrittspartiet mener det får holde å øke dette med 50 pst., og ikke ganger ti.

Dette skyldes altså at vi ikke ser det store behovet for en meget høy økning. Der hvor det vil være mer enn ett panteobjekt, vil man meget raskt komme opp i svært så store beløp.

Legalpantordningen er en særnorsk nyvinning. På den bakgrunn bør en være forsiktig med å båndlegge for store verdier. Selv om det ikke nødvendigvis betyr at alle midlene som båndlegges, vil bli benyttet i en bobehandling, vil kredittinstitusjonene nødvendigvis måtte prise dette inn når det skal ytes kreditter. Denne ulempen vil være en særnorsk ekstrabelastning for næringsliv og privatpersoner som er etablert i Norge. Slike særnorske ekstrakostnader vil medføre svekket konkurranseevne, og spesielt problematisk er det i en etableringsfase. Da er det jo, som en vet, mest problematisk å få skaffet til veie risikokapital.

For å unngå uheldige utslag i forbindelse med skipsfartsnæringen mener Fremskrittspartiet også at det er nødvendig med et unntak for skip og flytbare innretninger som er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister og Norsk Ordinært Skipsregister. Skipsfart er en viktig næring i Norge, som omfatter mange arbeidstakere både direkte, og ikke minst indirekte på leverandørsiden. Det å påføre skipsfartsnæringen ytterligere særnorske regler vil gjøre en vanskelig situasjon enda vanskeligere.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at dersom vårt forslag til begrensning faller, vil faktisk ulempen overstige fordelen ved legalpant. I det tilfellet ønsker vi å stemme imot hele paragrafen.

Når det gjelder rekvirentkravet, mener Fremskrittspartiet det er uheldig å øke dette på nåværende tidspunkt. Dersom vi sammenlikner oss med våre naboland, er det Norge som har det høyeste rekvirentkravet. Da kan det ikke være noe behov for å øke dette ytterligere. Det er et problem at private ikke ser seg tjent med å påta seg byrden ved å være konkursrekvirent. Justiskomiteen uttalte i sin Innst. O nr. 77 for 1998-1999:

«Komiteen er opptatt av de samfunnsmessige negative konsekvenser dagens situasjon kan medføre, ved at kreditorer ikke ser noen mening i å begjære skyldneren/virksomheten konkurs fordi det ikke er dekning...»

Dette betyr også at de neppe vil påta seg noe større ansvar dersom deres økonomiske belastning vil øke. Selv om det i utgangspunktet er det offentlige som vanligvis er rekvirent, blir det ikke noe bedre ved å få det private til å ta sitt ansvar dersom kostnadene øker.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten André Kvakkestad har teke opp det forslaget han refererte til.

Gunn Karin Gjul (A) [11:16:10]: I kjølvannet av debatten om at politikere ikke tar økonomisk kriminalitet på alvor, har vi nå en god nyhet å melde fra Stortinget. De endringer i konkurs- og pantelovgivningen som kommer til å bli vedtatt i Odelstinget i dag, vil være viktige tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet i tilknytning til en konkurs.

I proposisjonen er det foreslått en ny regel i panteloven om at konkursbo skal ha en legalpant i 5 pst. av verdien av alle pantsatte formuesgoder som inngår i boet. Arbeiderpartiet støtter forslaget om 5 pst. legalpant.

Over halvparten av alle konkursbo blir innstilt fordi det ikke er nok penger i boet til å gjennomgå de økonomiske transaksjonene. En av hovedårsakene til dette er den vide pantsettelsesadgangen som panteloven åpner for. Vissheten om at bobehandlingen høyst sannsynlig vil bli innstilt, kan motivere til å tømme virksomheten for verdier før den blir begjært konkurs. Justisdepartementet understreker i proposisjonen at det er grunn til å tro at det er store mørketall når det gjelder økonomisk kriminalitet i forbindelse med konkurser.

Poenget med en konkursbehandling er at det skal være en grundig og kritisk gjennomgang av skyldnerens forretningsdrift og økonomiske disposisjoner. Dette er det i altfor mange konkursbo ikke mulighet til i dag.

En legalpant vil sikre nettopp midler til en forsvarlig behandling av konkursboet, både for å kunne finne fram til mulige skjulte midler og å avdekke økonomisk kriminalitet.

De fleste høringsinstanser støtter lovforslaget, men det har kommet innvendinger fra bl.a. Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, Finansnæringens Hovedorganisasjon, FNH, og Rederiforbundet. NHO og FNH ønsker en legalpant på 2 pst. ut fra at de mener en høyere prosentsats øker kostnaden ved og reduserer muligheten for å få kreditt for næringslivet, samt at de er redde for vidløftige konkursbehandlinger.

Arbeiderpartiet deler ikke disse organisasjonenes bekymringer. Legalpantregelen vil forventes å medføre at næringsdrivende som vil pantsette sine formuesgoder, normalt bare vil få dem belånt med inntil 95 pst. av verdien. Det resterende finansieringsbehovet må næringsdrivende dekke ved egne midler eller ved usikret kreditt til en høyere verdi. Vi mener det ikke nødvendigvis er uheldig dersom næringsdrivende på denne måten får en noe mer begrenset tilgang på realkreditt. Det kan bidra til å bedre kredittyternes kredittvurdering og oppfølgingen av kreditten.

Når det gjelder frykten for vidløftige konkursbehandlinger, setter loven begrensninger i panteloven § 6-4 første ledd siste punktum, ved at panteretten bare skal benyttes til å dekke nødvendige kostnader ved bobehandlingen.

Arbeiderpartiet har derimot vært mer usikker på de innvendinger som er kommet fra rederinæringen. De mener forslaget om å innføre 5 pst. legalpant vil ramme en kapitalintensiv næring som skipsfarten ekstra hardt. Legalpant vil utgjøre enorme summer i denne næringen, og vil derfor båndlegge betydelig mer enn det som er nødvendig til bobehandlingen. Flertallet, Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, har derfor valgt å gjøre noen endringer i forslaget fra Regjeringen. Vi støtter i det alt vesentlige en legalpant på 5 pst., som er foreslått i ny pantelov § 6-4, men vi mener det er hensiktsmessig å foreslå en begrensningsregel for særskilt verdifulle panteobjekter. Vi foreslår derfor at legalpant i realregistrerte panteobjekter begrenses oppad til 700 ganger rettsgebyret. Det vil i dag tilsvare 518 000 kr. En slik begrensning vil ikke bare få betydning for eiendeler som skip, men også for offshoreinnretninger, faste eiendommer og fly.

Alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om å øke rekvirentansvaret. Rekvirentansvaret har stått uendret siden 1989, og vi mener det er naturlig at vi nå finner en modell som foretar en mer automatisk prisjustering. I bare halvparten av boene finnes det pantsatte objekter. For de resterende konkursboene er det bare rekvirentansvaret og eventuelt andre frie midler man da kan bruke til bobehandlingen.

Arbeiderpartiet er glad for at det blir flertall i Stortinget for å skaffe mer midler til bobehandling i konkursbo, og at vi dermed også kan få et nytt virkemiddel til å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Carsten Dybevig (H) [11:21:20]: Høyre støtter forslaget om innføring av et subsidiært legalpant på 5 pst. av alle pantsatte verdier. Innføring av en legalpantregel, kombinert med en økning av rekvirentansvaret, medfører at utgifter til bobehandlingen blir fordelt mellom de næringsdrivende og det offentlige.

Legalpantet vil få betydning for panthaverne i tilfeller der det pantsatte formuesgodet er belånt med mer enn 95 pst. av formuesgodets beregnede verdi eller det et salg av formuesgodet innbringer. I så fall vil legalpantet «gå ut over» den panthaveren som har dårligst prioritet.

Formålet er å sikre midler til en forsvarlig behandling av konkursboet, både for å kunne finne frem til mulige skjulte midler og å avdekke eventuell økonomisk kriminalitet. Legalpantet skal bare dekke nødvendige boomkostninger, og subsidiært bare benyttes når boets øvrige midler ikke er tilstrekkelige til å dekke boomkostningene.

Dagens situasjon er at flere konkursbo beklageligvis avsluttes uten nevneverdige undersøkelser, grunnet manglende midler til bobehandling. En skikkelig gjennomgang av konkursboene vil kunne avdekke om det i de «tomme boene» i virkeligheten er midler som kan omstøtes eller på annen måte gjøres tilgjengelige for kreditorene.

I de senere år har det vært en økning av antall konkursbo som innstilles etter konkursloven fordi det ikke finnes midler i boet til å dekke fortsatt bobehandling. Økningen i antall innstillingsbo skyldes nok for en stor del den vide pantsettelsesadgangen som panteloven åpner for. Det er heller ikke særlig oppløftende at det tok 15 år fra Utvalget for etterkontroll av konkurslovgivningen, det såkalte Falkanger-utvalget, ble nedsatt, til Stortinget fattet vedtak om å tilføre konkursboene mer kapital.

Det er i Norge en utstrakt adgang til å pantsette verdier. Dette gjør at det er lite frie midler til bobehandling. 5 pst. utgjør et maksimalbeløp som kun får praktisk betydning hvis boet for øvrig mangler midler. NHO, Rederiforbundet og Finansnæringens Hovedorganisasjon har alle uttrykt skepsis til forslaget om 5 pst. legalpant. Av hensyn til virkningen for næringslivets finansieringsbehov generelt og for skipsfarten spesielt foreslås en begrensning på 700 ganger rettsgebyret for særskilt verdifulle panteobjekter. Med et rettsgebyr på 740 kr vil 700 R tilsvare 518 000 kr. Med en slik begrensning i legalpantet imøtekommer vi de kritiske bemerkningene fra næringslivet, og dette vil få betydning for eiendeler som skip, offshoreinnretninger, faste eiendommer og fly.

Rekvirentansvaret ble i forskrift begrenset til 20 000 kr. Beløpet har stått uendret siden 1989. Det er hensiktsmessig å knytte rekvirentansvaret til grunngebyret i rettsgebyrloven, slik at det automatisk justeres ved endringer i grunngebyret. Rekvirentansvaret settes derfor til 50 R. Med et rettsgebyr på 740 kr vil 50 ganger rettsgebyret utgjøre i overkant av 37 000 kr. Det er en nødvendig økning som er noe større enn en ren prisjustering tilsier, bl.a. fordi bobestyrerne etter lovendringen i 1999 har fått noen flere oppgaver.

I 2003 var det 10 500 kr igjen for bostyrer å jobbe for, fratrukket rettsgebyret. Dette gir i meget liten grad bostyrerne mulighet til å foreta en hensiktsmessig bobehandling og til å forfølge mistanke om økonomiske misligheter.

Det finnes pantsatte objekter i noe over halvparten av konkursboene. For de resterende konkursboene er det bare rekvirentansvaret og eventuelle andre frie midler som kan brukes til bobehandling. Dersom man ikke øker rekvirentansvaret, slik Fremskrittspartiet foreslår, betyr det i realiteten at det ikke blir noe forbedring i de såkalte tomme boene. Formålet med lovreformen er å skaffe mer midler til bobehandling. Det synes som om saksordføreren og Fremskrittspartiet har til hensikt å ikke tilføre boene mer midler, med de konsekvenser dette gir for en skikkelig bobehandling.

Det blir ikke opprettet et fond for boomkostninger basert på gebyrplikt hos de næringsdrivende eller innført en obligatorisk forsikringsordning som ville pålegge eierne eller styremedlemmene et personlig ansvar for utgifter til bobehandling. Slike forslag ville gi en svært uheldig virkning for næringslivet.

Karin Andersen (SV) [11:25:54]: Først vil jeg få ta opp det forslaget fra SV som er omtalt i innstillingen.

SV synes det er svært viktig at det finnes tilstrekkelig med midler til å bekjempe økonomisk kriminalitet på alle områder. Det er derfor veldig positivt at Regjeringen nå har lagt fram et forslag til lov som skal sikre nødvendige midler til en skikkelig bobehandling ved konkurser.

Under behandlingen av inneværende års statsbudsjett ble det fra justiskomiteens side påpekt at saker om økonomisk kriminalitet er de som har hatt den største nedgangen i oppklaringsprosent. Det er svært alvorlig. Derfor er det viktig at forholdene legges til rette for at jobben for Politiet skal bli mulig å gjennomføre når det foreligger mistanke om mislighold ved en konkurs.

Et første skritt på vegen mot dette er å sørge for at bostyret skal kunne gjøre den jobben som er nødvendig, og så lenge det er nødvendig. I alle saker som ender med politietterforskning, er det viktig at man kommer i gang med bevissikring så fort som mulig. I saker som har utgangspunkt i en konkurs, er det bostyret som først kommer i kontakt med eventuelle framtidige bevis. Med utgangspunkt i ønsket om en høyere oppklaringsprosent rimer det dårlig at bostyrets ressurser skal være begrenset i noen av de største sakene.

Her kommer vi inn på den delen av forslaget til vedtak der komiteen skiller lag, forslaget til ny § 6-4 første ledd tredje punktum. SV har som eneste parti gått inn for Regjeringens forslag om 5 pst. pant uten øvre beløpsgrense. SV ser ingen grunn til at man i de største selskapene skal sette av relativt mindre penger til bobehandling. Det er ofte i de største selskapene det er ekstra vanskelig med innsyn, det er kompliserte saker, og det er her de store problemene for bostyrene dukker opp.

SV synes det er bra at Regjeringen foreslår en økning av rekvirentansvaret. Rekvirentansvaret har stått stille siden 1989, samtidig som gebyret for tingrettsbehandling er økt. Dermed er restbeløpet som er til rådighet for bobehandling i dag, betydelig lavere enn det som var til rådighet i 1989. Økningen som nå er foreslått, gjør det mulig med en tilsvarende bobehandling som den det var mulig å gjennomføre for 15 år siden. Samtidig er det positivt at rekvirentansvaret knyttes opp mot rettsgebyret, slik at disse ikke i framtiden igjen havner i utakt og går ut over midlene som er tilgjengelige for bobehandlingen.

SV er fornøyd med forslaget til ordning for tilbakesalg fra boet. Det er viktig at man søker å begrense kreditors tap så mye som mulig, samtidig som man ikke sløser unødvendig med tid. I forbindelse med dette er det viktig at også leieavtaler for lokaler nå blir enklere å omsette. Dette kan være viktige aktiva i en del næringer. En næring der lokaler utgjør en betydelig del av aktiva, er servicenæringen, og det er en næring der man av erfaring vet at det forekommer økonomisk kriminalitet.

Det viktigste for SV er likevel Regjeringens forslag om 5 pst. legalpant for boomkostninger. Vi finner det underlig og uheldig at regjeringspartiene på Stortinget, med støtte av Arbeiderpartiet, finner at andre hensyn veier tyngre i denne saken enn de viktige hensynene som Regjeringen sjøl har lagt til grunn i proposisjonen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Einar Holstad (KrF) [11:30:01]: I de senere år har det vært en økning i antall konkursbo som innstilles etter konkursloven. Boene innstilles fordi det ikke finnes midler til å dekke fortsatt bobehandling. Økningen i antall innstillingsbo skyldes for en stor del den vide pantsettelsesadgangen som panteloven åpner for. For Kristelig Folkeparti er det et prioritert mål å sikre at det er nok verdier i konkursboene til å kunne drive en forsvarlig bobehandling.

Det er grunn til å tro at det er store mørketall hva gjelder økonomisk kriminalitet i forbindelse med konkurser. Det er derfor viktig at nødvendige midler stilles til bostyrers disposisjon, slik at konkursdebitors virksomhet kan gås nærmere etter i sømmene.

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 26 for 1998-1999 om endringer i konkurs- og pantelovgivningen fattet Stortinget vedtak om å be regjeringen utrede ulike måter å sikre at det er nok verdier i konkursboene til å kunne drive en forsvarlig bobehandling. Kristelig Folkeparti vil berømme Justisdepartementet for å ha fulgt dette vedtaket opp med gode og konstruktive forslag i den proposisjonen som i dag er til behandling.

Det foreslås i proposisjonen en ny bestemmelse i panteloven om at konkursboet skal ha legalpant i 5 pst. av verdien av alle pantsatte formuesgoder som inngår i boet. Formålet med dette lovendringsforslaget er å sikre midler til en forsvarlig behandling av konkursboet. Dette er viktig både med hensyn til å finne eventuelle skjulte verdier i boet og for å avdekke eventuell økonomisk kriminalitet.

Legalpantet kan bare benyttes til å dekke nødvendige boomkostninger, og er subsidiært i den forstand at det kun kan benyttes når boets øvrige midler ikke er tilstrekkelige til å dekke boomkostningene. Legalpantet skal imidlertid benyttes før ansvaret til konkursrekvirenten etter konkursloven § 73 trer inn.

Kristelig Folkeparti støtter i det alt vesentlige innføring av legalpant på 5 pst., som foreslått i proposisjonen. Vi mener imidlertid, i likhet med justiskomiteens flertall, at det er hensiktsmessig å innføre en begrensningsregel for særskilt verdifulle panteobjekter.

Vi mener at legalpantet i realregistrerte panteobjekter bør begrenses oppad til 700 ganger rettsgebyret. Det er to grunner til at Kristelig Folkeparti ønsker en slik begrensningsregel:

• 1. Et beløp tilsvarende 700 ganger rettsgebyret vil gi konkursboet et ikke ubetydelig beløp til å drive bobehandling for.

• 2. Vi mener dessuten at innføring av et legalpant på 5 pst., uten noen øvre begrensning, kan gjøre kapitaltilførselen unødvendig vanskelig for virksomheter som har særlig verdifulle eiendeler.

Det er meget oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet, som tradisjonelt har vært opptatt av å bekjempe kriminalitet, ønsker en begrensning i legalpantet på kun 100 ganger rettsgebyret, eller 74 000 kr.

Det er et faktum at Fremskrittspartiet, om de hadde fått gjennomslag for forslaget, ville gjort bostyrernes arbeid for å avdekke økonomisk kriminalitet langt mindre omfattende enn det som følger av flertallsforslaget i innstillingen.

Konsekvensen av Fremskrittspartiets standpunkt er at mye konkurskriminalitet fortsatt ville forblitt skjult. Men kanskje er det ikke så viktig for Fremskrittspartiet å avdekke såkalt hvitsnippkriminalitet. For Kristelig Folkeparti er det et mål å bekjempe kriminalitet i alle dens former. Ikke minst bør man bruke ressurser på å bekjempe den kynisme og den egoisme som ofte er motiverende for konkurskriminalitet.

Forslagene i Ot.prp. nr. 23 vil forebygge økonomisk kriminalitet i selskapsforhold. Økte midler til bobehandling medfører at man lettere kan oppspore midler som f.eks. forsøkes unndratt, eller som kan omstøtes til fordel for boet.

De uprioriterte kreditorene taper alltid på at bobehandlingen blir innstilt kort tid etter konkursen på grunn av manglende midler. Det å sikre midler til en skikkelig gjennomgang av konkursbo er etter Kristelig Folkepartis syn et viktig bidrag til å avdekke eventuell økonomisk kriminalitet.

Kristelig Folkeparti støtter derfor forslagene i proposisjonen, med det supplement som jeg allerede har redegjort for.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:35:06]: Det er med tilfredshet jeg nå kan konstatere at resultatet av et langvarig arbeid med lovendringer med sikte på å skaffe mer midler til bobehandlingen i konkursbo foreligger til behandling i Odelstinget. Jeg prøvde som justisminister å få til denne ordningen i 1999, og jeg synes det er bra at vi i 2004 har kommet til et godt resultat.

I dag opplever de fleste bobestyrere i konkursbo at det er svært lite midler til bobehandling. Et høyt antall bobehandlinger blir innstilt etter konkursloven § 135 fordi boets midler ikke kan dekke omkostningene. Bobehandlingen blir derfor summarisk, og det er begrensede muligheter for å avdekke økonomisk kriminalitet og andre misligheter, herunder omstøtelige transaksjoner. En grundigere bobehandling kan medføre at det oppspores mer midler i boet, og at kreditorene får bedre dekning av sine krav.

Med bakgrunn i stortingsvedtak 15. juni 1999, der regjeringen ble bedt om å utrede ulike måter å sikre at det er nok verdier i konkursbo til å kunne drive en forsvarlig bobehandling, har Regjeringen foretatt en høring av ulike forslag for å skaffe midler til boene. Høringsrunden gav overveiende støtte til en kombinasjon av et legalpant for boomkostninger og økning av konkursrekvirentens ansvar, slik Regjeringen foreslår i proposisjonen.

Jeg er glad for at komiteen støtter Regjeringens intensjon om å sikre nødvendige midler til bobehandlingen, og for at komiteens flertall går inn for et legalpant på 5 pst., kombinert med en økning av rekvirentansvaret. På denne måten vil kostnaden ved økte midler til boene bli fordelt mellom de næringsdrivende og det offentlige. Jeg er også glad for at flertallet i komiteen støtter Regjeringens forslag om at prosentsatsen skal være 5. Det må i den sammenheng tas hensyn til at det er en særlig vid adgang til pantsettelse i Norge, noe som er en av hovedårsakene til de manglende midlene i konkursbo.

Jeg har merket meg at komiteens flertall ønsker at satsen på 5 pst. skal kombineres med en beløpsgrense for særskilt verdifulle panteobjekter på 700 rettsgebyr i hvert panteobjekt. Det er etter mitt syn bra at beløpsgrensen settes så vidt høyt, av hensyn til at det i større og kompliserte bo kan være behov for en mer omfattende bobehandling. Det er viktig at det ligger en fleksibilitet i legalpantregelen med sikte på slike forhold. Dette har også flere høringsinstanser poengtert. Samtidig vil legalpantet uansett være begrenset til nødvendige boomkostninger, slik at det nok er i få bo beløpsgrensen vil få betydning.

En beløpsgrense på 100 rettsgebyr, som mindretallet foreslår, vil kunne bli for lav f.eks. i bo der det bare finnes ett panteobjekt. Jeg vil for øvrig peke på at likhetshensyn og hensynet til at legalpantet skal være et effektivt virkemiddel for å skaffe midler til boene, taler for at det ikke gjøres unntak for skip.

Jeg er også glad for at flertallet i komiteen støtter Regjeringens forslag om å øke rekvirentansvaret til 50 ganger rettsgebyret. I mange bo finnes det ikke pantsatte eiendeler. Dersom rekvirentansvaret ikke økes, vil det ikke bli noen forbedring i disse boenes stilling. Pr. i dag har bobestyrer i slike bo bare 10 750 kr å jobbe for dersom det ikke finnes øvrige midler i boet. Det sier seg selv at dette er altfor lite. Prisstigningen siden 1989, da rekvirentansvaret ble satt til kr 20 000, er alene et argument for å øke beløpet.

Jeg har registrert at komiteens mindretall ikke ønsker å øke rekvirentansvaret fordi en frykter samfunnsmessige negative konsekvenser dersom kreditorer unnlater å begjære konkurser hvis den økonomiske belastningen blir for stor. I den sammenheng vil jeg minne om at det er slik at det offentlige dekker rekvirentansvaret i 95 pst. av konkursboene. Det vil derfor ha svært begrenset praktisk betydning om noen flere private kreditorer unnlater å begjære konkurs på grunn av økningen av rekvirentansvaret. Jeg vil også påpeke at det uansett vil ha begrenset verdi om en kreditor begjærer konkurs, hvis det er så lite penger i boet at bobehandlingen umiddelbart blir innstilt uten nærmere undersøkelser.

Jeg er glad for at komiteen også støtter Regjeringens øvrige forslag om endringer i konkurslovgivningen, herunder forslaget om særskilt prosedyre ved tilbakesalg av boets eiendeler til skyldneren, og om utvidet rett for boet til å overta leiekontrakter knyttet til næringsvirksomhet. Disse forslagene skal medvirke til å motarbeide planlagte konkurser, og vil forhåpentligvis, sammen med økte midler til bobehandlingen, bidra til at det ikke skal lønne seg å gå konkurs.

La meg til slutt si følgende: For noen år siden var det en ganske gripende reportasje i Økonomisk Rapport om det vi kaller for «konkursryttere med universitetsutdannelse». Vi står overfor ganske kyniske, kløktige og intelligente kriminelle, som i praksis ved sin opptreden og når de lykkes, påfører en enorm kostnad ikke minst for små og mellomstore bedrifter, som blir sittende i klemma når de skal gjøre opp. Så å sikre det systemet, slik Stortinget nå gjør i dag, er også en næringsmessig beskyttelse for de små og mellomstore bedrifter i næringslivet mot at de skal bli utsatt for noen som spekulerer i at de ikke klarer å ta igjen når situasjonen blir tøff. Det å styrke boene er derfor et håndslag til de samvittighetsfulle bobestyrere vi har i dag, og som gjør en kjempejobb. Det er i tillegg et håndslag til det politi som skal gjøre sin jobb. I sum synes jeg man da får virkemidler som gjør at man kan bekjempe den økonomiske kriminaliteten bedre.

Og la meg si det på nytt: Den økonomiske kriminaliteten rammer alltid sakesløse – de som ikke kan ta igjen.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

André Kvakkestad (FrP) [11:40:33]: Jeg merker meg at Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at dagens praksis fra Regjeringen om bare å bevilge inntil 50 000 kr er å avdekke minst mulig økonomisk kriminalitet. Jeg går ut fra at man er klar over at selv med en begrensning i legalpantet på 100 ganger rettsgebyret, tilsvarende ca. 75 000 kr, har man en sterk økning. Og er det mer enn ett panteobjekt, ja, så har man en dramatisk økning.

Det er vel i og for seg slik at ved kreditorsvik eller ved konkurser som sådanne vil det være de uprioriterte fordringshaverne som taper. Bobehandlinger hvor man kan tilbakeføre midler, vil være en fordel for disse med uprioriterte krav – ikke for panthaverne. Da er det litt underlig om en mener at det kun er panthavere som skal dekke samtlige kostnader til bobehandling. Det legalpantet er ment å skulle gjøre, er å kunne danne seg et bilde av om det er en grunn til å fortsette bobehandlingen, enten på grunn av noe kriminelt eller på grunn av kreditorsvik eller muligheter til å få mer midler til boet.

I en videre bobehandling er det et poeng at de som får den totale gevinst, altså de uten prioritet, også bidrar økonomisk til å få avdekket det som gir dem gevinst. Det vil være spesielt at man sier at man håper at panthavere betaler mest mulig, slik at de som får gevinsten ved tilbakeføring av midler til boet, slipper å betale noe som helst.

Så merker jeg meg at statsråden er fornøyd med at det å være konkursrekvirent i utgangspunktet er et offentlig ansvar, fordi i 95 pst. av konkursboene, som statsråden påpekte, dekker det offentlige rekvirentansvaret. Og det ser ikke ut til at statsråden ønsker å ha noen endring på den prosentandelen.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.