Åse Wisløff Nilssen (KrF) [11:43:54] (ordfører for saken): De endringer og tekniske justeringer i sivilforsvarsloven som en samlet forsvarskomite her tilrår, er en oppfølging av Innst. S. nr. 9 for 2002-2003, jf. St.meld. nr. 17 for 2001-2002, Samfunnssikkerhet – Veien til et mindre sårbart samfunn.

Den viktigste endringen er at Sivilforsvaret nå blir organisert som en egen etat med direkte styringslinje fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Sivilforsvaret ble fra januar i år inndelt i 20 distrikter, fylkesvis, med unntak av Finnmark, som deles i to distrikter, og Midtre Hålogaland politidistrikt, som har blitt et eget distrikt. Hvert distrikt skal ledes av en distriktssjef.

Dagens ordning med at politimestrene er kretssjefer, opphører. Og Fylkesmannen blir fritatt for sitt administrative ansvar for Sivilforsvaret. Sivilforsvaret er en nasjonal forsterkningsressurs ved større ulykker og katastrofer, f.eks. ved bekjemping av branner, flom, ras og oljeutslipp etter skipsforlis samt ulykker med radioaktivt nedfall og ved større kjemikalieuhell. Sivilforsvaret har også etablert internasjonale støttegrupper for humanitær bistand i utlandet. Sivilforsvarets oppgaver i krig er av forebyggende og skadebøtende karakter, bl.a. i form av tilfluktsrom, varsling, krigsutflytting, evakuering, informasjon og innsatsstyrker.

Komiteen er enig i at Sivilforsvaret skal videreføres og videreutvikles med utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje.

Komiteen er i gang med behandlingen av Forsvarets langtidsproposisjon og er også kjent med at Justisdepartementet nå skriver på en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og sivilmilitært samarbeid, som skal legges fram for Stortinget i løpet av våren.

Med dagens trusselbilde er det viktig å se den totale samfunnssikkerhet, både sivilt og militært, i sammenheng og behandle langtidsplanene samtidig. I denne omgang har komiteen dermed nøyd seg med en merknad for å presisere behovet for et nært samarbeid og samspill med frivillige organisasjoner, Heimevernet og andre deler av Forsvaret.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:46:46]: Behandlingen av denne innstillingen til Odelstinget med forslag til endringer i sivilforsvarsloven reflekterer en etat i endring.

Loven regulerer bl.a. den lokale organiseringen av Sivilforsvaret. I St.meld. nr. 17 for 2001-2002 om samfunnssikkerhet ble det lagt opp til at Sivilforsvaret organiseres fylkesvis som en egen regional etat. I Innst. S. nr. 9 for 2002-2003, jf. St.meld. nr. 17 for 2001-2002, sluttet komiteene seg i hovedsak til meldingens omtale og forslag. Dette innebærer at Sivilforsvaret organiseres som en egen etat inndelt fylkesvis, med unntak av Nord-Norge, hvor Finnmark deles i to kretser, og Midtre Hålogaland politidistrikt blir en egen krets. Politimestrene blir fritatt for sitt ansvar som kretssjefer i Sivilforsvaret. Videre skal navnet på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap innarbeides i loven, og enkelte andre navneendringer og språklige justeringer skal innarbeides.

I utgangspunktet er det kun slike tekniske justeringer som er til behandling i dag. Jeg vil imidlertid gjerne benytte denne anledningen til å trekke perspektivet noe lenger.

Samfunnet trenger den ressursen Sivilforsvaret representerer. Samfunnet kan bli utsatt for så store ødeleggelser at nødetatenes ressurser på langt nær strekker til. Omfattende terrorisme, hvor det heller ikke kan utelukkes at masseødeleggelsesvåpen kan bli brukt som terrorvåpen, krever at samfunnet har en særskilt beredskap.

Sivilforsvaret er en organisasjon som er bygd på vernepliktige mannskaper. Deres innsats og engasjement er et fundament i Sivilforsvarets oppgaveløsning. Jeg vil også framheve innsatsen som gjøres av Sivilforsvarets ansatte. De har vært viktige bidragsytere til at organisasjonen er omstilt fra den kalde krigens krav til å kunne møte dagens sikkerhetsutfordringer.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke Stortinget for den dialogen vi har hatt om Sivilforsvaret, ikke bare gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 9 for 2002-2003, hvor rammene om Sivilforsvarets framtid ble lagt, men også i forbindelse med innkjøp av materiell til Sivilforsvaret, f.eks. ved behandlingen av Innst. S. nr. 252 for 2001-2002, hvor bl.a. Sivilforsvaret ble styrket etter terrorangrepene 11. september 2001. Jeg tror styrkingen av Sivilforsvaret på materiellsiden har vært både viktig og riktig. Dette gjelder særlig innkjøpet av Sivilforsvarets renseenheter, som gir en styrket beredskap mot masseødeleggelsesmidler.

Den omleggingen av Sivilforsvaret som pågår nå, og som vil bli endelig ferdigstilt etter behandlingen av denne innstillingen, vil gi et viktig bidrag til å sikre en god utnyttelse av de ressursene Sivilforsvaret representerer. Gjeldende sivilforsvarslov er imidlertid mer enn 50 år gammel og ble til i en tid med helt andre sikkerhetspolitiske utfordringer og helt andre samfunnsstrukturer. I St.prp. nr. 1 for 2003-2004 ble det opplyst at departementet arbeider med forslag til en ny lov om Sivilforsvaret. Dette arbeidet vil bidra til å sikre at lovgrunnlaget i framtiden gir et speilbilde av Sivilforsvaret og det samfunn det virker i, og tjener.

Jeg ser fram til en god dialog med Stortinget i disse spørsmålene og også om den sak som ble nevnt av representanten Wisløff Nilssen, meldingen som kommer i tilknytning til forsvarskomiteens arbeid med langtidsplanen for Forsvaret.

Marit Nybakk (A) [11:49:51] (komiteens leder): Bare en veldig kort merknad til det siste som statsråden sa. Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 17 om samfunnssikkerhet og Innst. S. nr. 9, bad komiteen om å få en parallell rullering av langtidsplanene for Forsvaret og for sivilt beredskap. Jeg er derfor glad for at statsråden nå fra talerstolen, også i forhold til det som saksordføreren sa, understreket at han vil komme til Stortinget i løpet av våren med en oppfølging av St.meld. nr. 17 og en ny rullering for sivilt beredskap. Jeg vil i den forbindelse også understreke noe av det som saksordføreren sa, at samspillet mellom sivilt og militært beredskap blir stadig viktigere i en antiterrorberedskap. Det var heller ikke tilfeldig at vi da vi behandlet St.meld. nr. 17 om sårbarhet og samfunnssikkerhet, la veldig stor vekt på bl.a. samarbeidet mellom Heimevernet og Sivilforsvaret.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2