Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

André Kvakkestad (FrP) [11:14:48] (ordfører for saken): Endringene i finansavtaleloven gjelder spørsmålet om å likestille lånealternativ, uavhengig av om man låner av en kommune direkte, låner fra Husbanken eller låner fra Husbanken via en kommune. Som forbruker har man det samme behov for vern, uavhengig av om man har brukt første, andre eller tredje lånealternativ.

Komiteen er enstemmig på dette punket og på de andre punktene i innstillingen. I den sammenheng vil jeg vise til at det har sneket seg inn en feil på side 4 i innstillingen, hvor det heter at alle, "unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter endringen av foreldelsesloven 10 og 17". Det er ikke riktig. Det skal være en enstemmig innstilling i denne sak.

Når det gjelder foreldelsesloven, foreslås tre materielle endringer. Den ene er at man avbryter foreldelsesfristen når en sak er fremmet for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Det er et ønske om at man skal benytte seg av ombudsmannens tjenester der hvor dette er hensiktsmessig. Da vil det være uheldig om man enten risikerer at kravet blir foreldet under behandlingstiden hos ombudsmannen, eller at man samtidig med saksbehandlingen hos ombudsmannen må føre en rettssak for å opprettholde fristen for å unngå foreldelse. Derfor er det nå foreslått at man avbryter fristen når saken er fremmet for Sivilombudsmannen, og at man får en ny 3-årsfrist hvis Sivilombudsmannen finner noe kritikkverdig, og en 1-årsfrist hvis han ikke finner noe kritikkverdig.

Den andre endringen er knyttet til problemet med skyldnere som har valgt å bosette seg i utlandet etter at de har fått et krav mot seg i Norge. Norge har avtaler med en del land i spørsmålet om tvangsfullbyrdelse, og det er naturlig at Norge, på samme måte som de andre landene, effektuerer denne avtalen. Dette vil jo i det alt vesentlige være en fordel for norske fordringshavere.

En tredje endring gjelder erstatning for personskade, hvor man nå setter den absolutte foreldelsesfristen til 20 år. Dette vil være spesielt viktig i forhold til senskader og skader som blir påført barn og unge, og som først viser seg, eller man blir klar over, på en langt senere tidspunkt.

Der det har vært en liten uenighet, er i spørsmålet om å fjerne den maksimale foreldelsesfristen. I proposisjonen stod det at departementet ikke ønsket å fjerne den maksimale foreldelsesfristen uten en bred høring. Vi fra Fremskrittspartiet kunne godt tenke oss å ha denne høringen, ikke nødvendigvis fordi vi ville hoppe til den konklusjonen at vi vil fjerne en maksimal foreldelsesfrist, men vi kunne godt tenke oss å se hvordan dette ville bli mottatt spesielt i forhold til personskader, herunder skader som er påført mindreårige.

Jeg har forstått det slik at flertallet begrunner sine merknader ut fra en muntlig tilbakemelding fra departementet. Men det kan også være greit å få en utdyping av dette direkte fra statsråden.

Unni Hennum Lie (KrF) [11:19:36]: I Ot.prp. nr. 38 for 2003-2004 foreslår Regjeringen i hovedsak fire endringer i eksisterende lovverk. Det foreslås for det første at foreldelsesfristen avbrytes når krav mot forvaltningen blir fremmet for Sivilombudsmannen. Foreldelsesfristen forlenges med fra 1 til 3 år, avhengig av om ombudsmannen uttaler kritikk mot forvaltningen eller ikke. Dette vil gi den enkelte rimelig tid til å forholde seg til avgjørelsen uten å måtte foreta unødvendige og muligens parallelle prosesser. Denne utsettelsen gjelder imidlertid ikke dersom saken omhandler et forhold mellom to private parter. Det er viktig at Sivilombudsmannen framstår som en hensiktsmessig instans for personer som mener seg utsatt for kritikkverdige forhold fra forvaltningen. I dag stanser ikke foreldelsesfristen ved at en sak bringes inn for ombudsmannen. Man kan derfor risikere at et krav mot forvaltningen blir foreldet mens Sivilombudsmannen har det til vurdering. En konsekvens av dagens foreldelsesregel kan være at en sak må bringes inn for domstolen mens den ennå er til behandling hos ombudsmannen, for å stoppe foreldelsesfristen. Dette er uheldig.

Kristelig Folkeparti synes det er gledelig at foreldelsesfristen suspenderes når en sak er til behandling hos Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

Regjeringen foreslår for det andre at man skal kunne avbryte foreldelsesfristen ved å sette fram krav om tvangsfullbyrding mot riktig myndighet i fremmed stat. En forutsetning for dette er at Norge har en avtale med denne staten om godkjenning og fullbyrding av slike krav. I dag er regelen slik at en må gå til særskilt søksmål i den stat der kravet skal fullbyrdes, for å avbryte foreldelsesfristen. I de tilfeller hvor vi ikke har en godkjennings- og fullbyrdelsesavtale, foreslår Regjeringen en regel om tilleggsfrist som et alternativ til å måtte gå til søksmål i vedkommende stat. Formålet med dette er å bedre dekningsutsiktene for fordringshavere som har sitt tilgodehavende i utlandet.

Regjeringen foreslår videre et unntak fra den absolutte foreldelsesfristen på 20 år. Unntaket skal gjelde for personskade som ble påført mens personen var mindreårig. Formålet er å hindre at slike krav er foreldet når skadelidte blir klar over skaden og muligheten til å kreve erstatning. Unntaket fra den absolutte foreldelsesfristen på 20 år er en styrking av den erstatningsrettslige stillingen til personer som har senskader etter overgrep som de har vært utsatt for i barndommen. Flere av dem som har vært utsatt for alvorlige overgrep, eller som har lidt urimelig overlast i unge år, kan trenge lang tid før de makter å stille den eller de ansvarlige til ansvar. Et viktig hensyn bak foreldelsesregelen er at den ansvarlige på et gitt tidspunkt skal kunne anse seg ferdig med saken. Men overgrep mot barn og unge er så alvorlig at hensynet til disse etter min klare oppfatning må veie tyngre når foreldelsesfristens lengde skal fastsettes. Kristelig Folkeparti synes derfor det er riktig og meget viktig at foreldelsesfristen i foreldelsesloven 9 endres for bedre å ivareta den gruppen.

Det foreslås dessuten i proposisjonen at finansavtaleloven kapittel 3 om låneavtaler og kapittel 4 om kausjon skal gjelde fullt ut når en kommune eller en fylkeskommune er långiver eller konkurskreditor. For den enkelte forbruker er behovet for å bli ivaretatt på en god måte like viktig uavhengig av hvem som er ens kreditor. Det er derfor ingen grunn til å operere med ulikt regelverk avhengig av om lån er gitt gjennom en kommune, som formidlingslån gjennom en kommune eller direkte fra en kredittinstitusjon som gir mulighet for formidlingslån gjennom en kommune.

På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg råde Odelstinget til å støtte justiskomiteens innstilling slik den foreligger.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:24:08]: Jeg er meget glad for at Odelstinget nå har til behandling Regjeringens forslag som bl.a. vil styrke barns erstatningsrettslige stilling og forbrukervernet for personer med sosiallån og andre typer kommunale lån.

I dag er den absolutte foreledelsesfristen for personskade 20 år. Det betyr at kravet er foreldet selv om skadelidte først etter at denne fristen er utløpt, blir klar over skaden og muligheten til å fremme erstatningskrav. Regjeringen foreslår at denne fristen ikke skal gjelde dersom skadelidte på skadetidspunktet var under 18 år og skadevolderen eller noen denne hefter for, kjente eller burde kjenne til at handlingen kunne føre til fare for liv eller alvorlig helseskade. Dette vil typisk ha betydning for senskader, som f.eks. etter mobbing på skolen.

I høringsrunden fikk dette forslaget bred støtte. Det er med tilfredshet jeg kan konstatere at en samlet justiskomite er enig. Jeg er videre tilfreds med at en samlet justiskomite stiller seg bak forslaget som har til hensikt å hindre at krav mot forvaltningen foreldes mens de er til behandling hos Sivilombudsmannen. I dag kan situasjonen være slik at en må gå til søksmål for å avbryte foreldelse av en sak selv om saken egner seg for behandling hos Sivilombudsmannen. Dette undergraver hensikten med sivilombudsmannsordningen og bør derfor endres.

Det er også gledelig at justiskomiteen støtter Regjeringens forslag om å endre reglene om foreldelse av krav som skal fullbyrdes i utlandet. Etter forslaget skal ikke lenger et krav kunne foreldes i Norge mens det søkes fullbyrdet i en annen stat i henhold til avtale mellom Norge og den aktuelle staten. Foreligger ikke slik avtale, skal saksøker ha krav på tilleggsfrist.

Endelig er jeg glad for at justiskomiteen støtter Regjeringens forslag om å lovfeste at finansavtalelovens regler om lån og kausjon skal gjelde fullt ut også for kommunale lån. Dette vil innebære både et styrket forbrukervern og en klargjøring av rettstilstanden. De låntakerne som får lån fra kommunen, f.eks. sosiallån, har ofte et særlig behov for informasjon og forbrukervern. Lovforslaget vil bl.a. få virkning for folk som har dårlig råd, og det er spesielt gledelig å kunne bidra til å styrke forbrukervernet for denne gruppen.

Når det gjelder bemerkningen fra André Kvakkestad om en maksimal foreldelsesfrist generelt, er det riktig at vi har sagt at det vil vi ha ute til høring. Vi vil selvfølgelig komme tilbake til saken når den er gjennomført.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.