Presidenten: Etter ønske frå sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til Kristeleg Folkeparti og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er vedteke.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [01:13:48]: Saksordføreren er på reise, men jeg skal forsøke å redegjøre for det saksordføreren har ønsket å framføre.

Som bakgrunn for forslaget vi nå behandler, viser forslagsstillerne til en endring i pasientskadeloven 18 som trådte i kraft 1. januar 2004. Endringene innebærer at når en pasient velger å gå til søksmål, må pasienten saksøke Pasientskadenemnda for å få rett til erstatning etter pasientskadeloven.

Da pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003, var Norsk Pasientskadeerstatning, NPE, ansvarlig for erstatningen, altså prosessmotpart.

Forslagsstillerne mener at loven av hensyn til pasienten bør tilbakeføres slik den var da den trådte i kraft 1. januar 2003, og slik at pasienten ved søksmål kan forholde seg til NPE som prosessmotpart og erstatningsansvarlig.

Samtlige partier i komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, foreslår at forslaget i Dokument nr. 8:48 for 2003-2004 vedlegges protokollen. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at någjeldende bestemmelser fører til at pasienter, når disse søker erstatning, først må bevise at klaginstansens vedtak er ugyldig. Dermed mister en fokuseringen på at det faktisk er pasientens krav som skal prøves, og ikke klageinstansens vedtak. Jeg går ut fra at Fremskrittspartiet selv vil utdype sitt syn, dersom de mener det er nødvendig.

Komiteens flertall viser til svarbrev av 25. mai 2004 fra helseministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, der det blir vist til at pasientskadeloven 18 innebærer at søksmålsgjenstanden er pasientens krav på erstatning og ikke gyldigheten av Pasientskadenemndas vedtak. Flertallet legger denne forståelsen til grunn. Flertallet ber imidlertid departementet følge nøye med på at endringene ikke får utilsiktede virkninger for pasienter som søker erstatning. Hvis så er tilfellet, ber flertallet om at saken forelegges Stortinget på nytt.

Harald T. Nesvik (FrP) [01:16:43]: 1. januar i år trådte en endring i pasientskadeloven 18 i kraft. Dette innebærer at dersom en pasient velger å gå til søksmål, må pasienten saksøke Pasientskadenemnda for å få rett til erstatning etter pasientskadeloven. Tidligere var det Norsk Pasientskadeerstatning som var ansvarlig for erstatningen, og som også var prosessmotpart.

Slik ordningen nå er blitt, skapes det en stor usikkerhet i systemet om hvordan denne endringen skal forstås, og ikke minst hva som egentlig skal kunne prøves, særlig så lenge en faktisk ikke får møte den reelle motparten i rettssalen.

Det er heller ingen logikk i at det skapes et kunstig skille mellom offentlige og private helseforetak, dersom en skal gå til sak mot disse. Dersom en pasient saksøker et privat helseforetak, møter en dette foretakets forsikringsselskap som også er den part som er direkte ansvarlig for erstatningsutbetalingen.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til brev av 25. mai fra helseministeren, der det vises til det faktum at det at det er Pasientskadenemnda som saksøkes, ikke skal ha betydning for domstolens prøvingskompetanse. Jeg stiller ikke spørsmål ved dette brevets innhold, og jeg stiller heller ikke spørsmål ved hvordan loven skal forstås. Problemet er bare at en del av de tilbakemeldinger som blir gitt, viser at denne endringen som er foretatt, har skapt usikkerhet og problemer når det gjelder forståelse. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om å endre loven tilbake til slik den var før 1. januar.

Jeg tar herved opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har teke opp det forslaget han refererte til.

Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 6.