Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Nordtun (A) [10:09:53] (ordfører for saken): Arbeiderpartiets skatte- og avgiftsopplegg for 2005 innebærer om lag en videreføring av nivået vi har i dag.

Arbeiderpartiets skatte- og avgiftsopplegg har en mer rettferdig fordelingsprofil enn det forslaget Regjeringen har lagt fram, og det som nå er kommet ut etter avtalen med Fremskrittspartiet. I stedet for nye skattelettelser vil Arbeiderpartiet prioritere mer midler til velferd. Arbeiderpartiet mener at Regjeringens forslag til skatteopplegg i budsjettet for 2005 har en usosial profil. Store lettelser i skatten til dem med de høyeste inntekter finansieres ved hjelp av en momsøkning som alle må betale, og ved fjerning av fradrag som særlig treffer enkelte grupper, eksempelvis pendlerne.

Det er ikke riktig som Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner hevder, at Arbeiderpartiet går inn for å øke skattenivået. Dersom man holder omleggingen av elavgiften, som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2004, utenom, foreslår vi i Arbeiderpartiet faktisk en skattelettelse i forhold til inneværende års nivå.

Ser vi så isolert på avgiftsnivået, sørger regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for at det nå blir vedtatt en økning på om lag 4 milliarder kr. Denne økningen går Arbeiderpartiet imot. Momsøkningen vil føre til at alle får dyrere varer og tjenester. De økte momsinntektene brukes bl.a. til å finansiere lettelser for dem med høye inntekter og til å redusere formuesskatten for dem som eier aksjer.

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet betyr at en person med inntekt på ca. 200 000 kr får rundt 3 500 kr mindre i inntektsskatt. For en person som tjener 1,2 mill. kr, vil imidlertid lettelsen bli på hele 19 000 kr, og en med en inntekt på 3 mill. kr vil få 91 000 kr mindre i skatt. Arbeiderpartiet har problemer med å se hvordan avtalepartnerne kan forsvare en slik usosial og urettferdig skatteprofil.

Det er ikke riktig at Arbeiderpartiet går imot forslaget om å heve innslagspunktet for toppskatten. Vi går inn for å justere innslagspunktet i trinn 1 til 368 500 kr. Regjeringen foreslo at grensen ble satt til 381 000 kr. Samtidig går vi inn for å sette innslagspunktet i trinn 2 til 800 000 kr, som er akkurat det samme som Regjeringen og Fremskrittspartiet er enige om.

Videre vil Arbeiderpartiet at minstefradraget settes til 31 pst., og øvre grense til 57 000 kr, noe som kommer de med lave inntekter til gode.

Regjeringen begrunner reduksjonen i toppskatten med at dette er nødvendig for å avvikle delingsmodellen. Og i debatten i går ble det brukt uttrykk som å åpne en låvedør. Ja, det var en spesiell debatt i går. Vi hørte at statsråd Sponheim roste forliket til de grader. Spesielt angrep han delingsmodellen og uttrykte glede over at den nå blir avviklet, takket være avtalen med Fremskrittspartiet. Det er aldeles uriktig, det som ble sagt i går. Regjeringspartiene har en enighet med Arbeiderpartiet når det gjelder næringsbeskatningen og spesielt avviklingen av delingsmodellen. Fremskrittspartiet stilte seg helt utenfor når det gjaldt hele opplegget med næringsbeskatningen.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig å få bort delingsmodellen fordi denne åpner for store tilpasninger. De tilpasningsmulighetene som kan oppstå med vårt forslag til toppskatt kombinert med aksjonærmodellen, er små i forhold til dagens problemer. Vi støtter forslaget om å innføre aksjonærmodellen fordi dette betyr en tilnærming av beskatningen på kapital og arbeid. Den store urettferdigheten i dagens system er at kapitalinntekter, som utbytte og aksjegevinst, beskattes med 28 pst., mens arbeidsinntekt beskattes langt hardere. Vi har derfor fra Arbeiderpartiets side hele tiden vært for en utbytteskatt, og er nå fornøyd med at også Regjeringen går inn for å innføre aksjonærmodellen.

Det må også påpekes at selv med Regjeringens forlag til toppskatt vil den høyeste marginalskattesatsen på arbeid ligge over skattesatsen på kapital. Dersom man også tar med arbeidsgiveravgiften, vil differansen være betydelig.

Arbeiderpartiet foreslår i finansinnstillingen at grunnfondsbevis skal få et påslag på 2 prosentpoeng på skjermingsrenten innenfor aksjonærmodellen. Dette forslaget fikk ikke flertall, men vi merket oss at et flertall i komiteen mener det er viktig at grunnfondsbevis fortsatt er et reelt alternativ som finansieringsform for sparebanker, og vi uttaler i innstillingen at det er naturlig at Regjeringen vurderer situasjonen for grunnfondsbevisene etter at aksjonærmodellen nå er innført.

Arbeiderpartiet støtter forslaget om innføring av fritaksmetoden, som vil forhindre kjedebeskatning innenfor selskapssektoren og løse eventuelle problemer ved dagens regler i forhold til EØS-lovgivningen. Arbeiderpartiet vil imidlertid understreke hvor viktig det er at departementet løpende vurderer behovet for tiltak for å forhindre uønskede tilpasninger for å unngå skatt nå når vi innfører disse nye systemene. Arbeiderpartiet vil også peke på at iverksettelsesdatoen, 26. mars 2004, altså samme dag som skattemeldingen ble lagt fram, medfører at enkelte selskap kan rammes hardt. Et flertall i finanskomiteen mener derfor at selskap som har besluttet en avviklingsprosess før 26. mars 2004, bør få fradragsrett for tapet, selv om realisasjonen ikke har funnet sted innen denne datoen. Det forutsettes at det er uomtvistelig og dokumenterbart at beslutning om avvikling er fattet før 26. mars 2004.

Forslaget til overgangsregel B nytt femte ledd nevner ved siden av vedtak om likvidasjon truffet av selskapets generalforsamling også vedtak om oppløsning truffet av tingretten og dom i medhold av bestemmelser i aksjelovgivningen. Også andre tilfeller hvor det er uomtvistelig og dokumenterbart at man har truffet beslutning om avvikling, kan omfattes. De nærmere avgrensninger må foretas av departementet, i den forskrift som det gis hjemmel for på dette området, til utfylling av overgangsregelen – med andre ord: gjøre forskriftene mer uttømmende på dette punkt.

Komiteen har i denne innstillingen lagt inn overgangsregler for personlig eide aksjer, noe som betyr at personlig eide aksjer kan overføres til nystiftet investeringsselskap uten beskatning. Overgangsregelen begrenses i de tilfeller der det nystiftede selskapet får en eierinteresse på 90 pst. eller mer i det underliggende selskap. Flere skattytere som sammen eier minst 90 pst. i et selskap, kan anvende regelen.

Regjeringen går i sitt budsjett inn for å rydde opp i skattefradragene. Det er da vanskelig å forstå logikken i at de fjerner fradrag knyttet til inntekts ervervelse, som fradraget for daglige arbeidsreiser og kostfradraget for pendlere, mens de går inn for en kraftig økning i fradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Arbeiderpartiet ønsker å beholde fradragene for pendlerne, fordi vi mener at det er verdifullt at folk velger å bli boende rundt om i landet selv om de jobber i byer og tettsteder.

Arbeiderpartiet er glad for at budsjettavtalen omfatter en utvidelse av SkatteFUNN til også å omfatte ulønnet forskningsinnsats. Mange små, nystartede bedrifter baserer seg på en periode med ulønnet arbeidsinnsats, og nettopp i slike virksomheter er det nødvendig å stimulere til forskning og nyskaping.

På vegne av Arbeiderpartiet tar jeg opp forslagene fra Arbeiderpartiet og de forslag der vi er medforslagsstillere.

Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) [10:19:08]: Gjennom hele denne høsten har Arbeiderpartiet kritisert regjeringspartiene for å gi mest til dem som har mest fra før. Fordi vi senker marginalskatten, gir vi det Arbeiderpartiet kaller for usosiale skattelettelser. Men er ikke det nøyaktig det samme som Arbeiderpartiet selv åpner for i dag? Ved å gå inn for å fjerne delingsmodellen sørger Arbeiderpartiet for at de aller rikeste i Norge, de som har mulighet til å organisere sin virksomhet slik at de kan hente sin inntekt ut som kapitalinntekt, får store skattelettelser. Det vil da være forbeholdt dem som har muligheten til å organisere sin virksomhet slik at de kan hente ut inntekt som kapitalinntekt. Det betyr at Arbeiderpartiet sørger for at det de selv kaller for usosiale skattelettelser, ikke bare blir usosiale, men i tillegg urettferdige, fordi det vil være forbeholdt noen få.

Mitt spørsmål til representanten Tore Nordtun er følgende: Synes Arbeiderpartiet det er greit at det kun er noen få, de som har muligheten til å organisere sin virksomhet annerledes, som skal ha mulighet til å få store skattelettelser, eller planlegger Arbeiderpartiet å innføre en ekstra kapitalbeskatning i tillegg til aksjonærmodellen for å unngå dette?

Tore Nordtun (A) [10:20:54]: Arbeiderpartiet planlegger ikke å innføre noen egne trinn for kapitalbeskatning etter at denne modellen er innført. Det er helt uaktuelt. Men det som er tilfellet i dag – og det er derfor vi går inn for aksjonærmodellen nå – er at den delingsmodellen som man var enige om i 1992, etter 1992 er blitt stadig mer uthulet og pulverisert, slik at skatteunndragelser og smutthull har florert over lang tid. Da mener vi at det systemet som vi nå går over til, aksjonærmodellen, er et mye bedre system. Nå får vi også et bredt flertall for utbytteskatt, noe som Arbeiderpartiet alltid har gått inn for. Det vil også ved dette fortsatt være litt avstand mellom kapitalbeskatning og vanlig beskatning på lønnsinntekter. Det vil det være. Men vi har tatt et stort skritt i riktig retning. Selv med opplegget til Regjeringen og Fremskrittspartiet vil det være en viss avstand. Fortsatt vil urettferdigheten være til stede, men den blir mye mindre enn før, og vi får utbytteskatt, noe vi ikke har fått flertall for i denne forsamling tidligere.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:22:17]: Representanten Nordtun hevda at Arbeidarpartiet står for ein meir sosial og rettferdig fordelingsprofil. Eg må innrømme at eg har litt problem med å sjå det.

For ein som tener 110 000 kr, har Framstegspartiet foreslått ein skattelette på 6 355 kr. Det er ikkje så veldig mykje, men det er noko eg trur dei fleste som tener 110 000 kr, vil vere nokså fornøgde med. Arbeidarpartiet har derimot foreslått ein skattelette for denne inntektsgruppa på 363 kr pr. år, altså ei auka kjøpekraft på ca. ei krone pr. dag. Ein som tener 950 000 kr, får derimot frå Arbeidarpartiet ein skattelette på 6 837 kr. Mitt spørsmål til Nordtun er då: Er det dette Arbeidarpartiet meiner med ein rettferdig og sosial fordelingspolitikk, at ein med ei inntekt på 110 000 kr får 363 kr i skattelette?

Tore Nordtun (A) [10:23:25]: Jeg tror at representanten Hagesæter opererer med en gammel tabell, før vi justerte bl.a. minstefradraget. De tabellene vi har, og som jeg tror vi kan si er uomtvistelige, viser f.eks. at en lønnsmottaker med en inntekt på 200 000 kr med Arbeiderpartiets opplegg vil få en skattelettelse på 3 600 kr. Går vi til en inntekt på 1,2 mill. kr, vil denne lønnsmottakeren med Arbeiderpartiets opplegg få en skatteskjerpelse på 5 100 kr. Det mener vi er rettferdig. Da mener vi at vi omfordeler fra dem med de høyeste inntektene til dem med de laveste inntektene.

Når nå Fremskrittspartiet er med Regjeringen på å ta vekk en rekke saker i beskatningssystemet, som fratrekk for pendlerne og for store sykdomsutgifter, ser vi med en gang at her blir fordelingen en helt annen enn det Hagesæter nå prøver å framstille det som.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Torbjørn Hansen (H) [10:24:54]: I dette forslaget til statsbudsjett blir store deler av Regjeringens forslag til skattereform behandlet og vedtatt. Forslaget er basert på skattemeldingen fra i vår, som igjen var basert på arbeidet til Skatteutvalget, som var ledet av tidligere finansminister Arne Skauge.

I debatten i vår var det kommentarer knyttet til at dette ikke var et bredt forlik, og at ting var uavklart. Når vi i dag får vedtatt Ot.prp. nr. 1, er mye av usikkerheten erstattet med konkrete, forutsigbare vedtak.

Forbedring av skattesystemet er en viktig del av Regjeringens økonomiske politikk. Målsettingen er å gjøre dette enklere og mer rettferdig og å stimulere til økt verdiskaping både gjennom forbedringer og gjennom reduksjon av skatte- og avgiftsnivået. Det er også nødvendig at skattesystemet er i samsvar med EØS-avtalen.

De konkrete elementene i reformen består av

• fjerning av delingsmodellen, fjerning av RISK-systemet, fjerning av godtgjørelsessystemet

• utjevning av forskjellen mellom marginalskatt på kapitalinntekt og arbeidsinntekt

• å stimulere til økt arbeidsinnsats gjennom reduksjon av marginalskatten på arbeid

• forbedring av kapitalbeskatningen gjennom reduksjon og på sikt fjerning av den særnorske formuesskatten

I dag får altså Samarbeidsregjeringen vedtatt

• aksjonærmodellen, som gjelder fra 1. januar 2006

• fritaksmetoden, som gjelder fra inneværende år

• fjerning av delingsmodellen, RISK-systemet og godtgjørelsesreglene fra 1. januar 2006

• reduksjon av marginalskatten på arbeid, for alle inntektsgrupper

• reduksjon og forbedring av formuesskatten

• fjerning av fordelsbeskatningen av egen bolig

• forenkling av en del fradragsordninger

• forbedring og lettelser i petroleumsskattesystemet

• forbedring og lettelser i rederiskattesystemet

• en rekke andre forslag omtalt i innstillingen

Det må understrekes at skattereformen er en helhet som forutsetter at flere tiltak må gjennomføres parallelt.

Aksjonærmodellen innebærer at aksjeutbytter og gevinster utover en viss avkastning skattlegges som alminnelig inntekt. Modellen bidrar til en mer rettferdig beskatning ved at kapital- og arbeidsinntekter blir beskattet likere. Aksjonærmodellen gjør det mulig å avvikle delingsmodellen, som er urettferdig og definitivt utgått på dato. Men det er to viktige forutsetninger knyttet til aksjonærmodellen.

For det første må økningen av marginalskatten på kapital kombineres med en reduksjon av marginalskatten på arbeid. Dersom dette ikke blir gjort, vil konsekvensen være at arbeidstakere kan omgjøre arbeidsinntekt til kapitalinntekt og ta den ut med betydelig lavere skatt.

Denne åpenbare systemfeilen er underlig nok å finne i Arbeiderpartiets forslag til reform. Partiet insisterer på å opprettholde en marginalskatt på arbeid på 64,7 pst. Marginalskatten på kapitalinntekt blir derimot 48,16 pst., og forskjellen i marginalskatt blir da om lag 17 pst. Dette blir en åpen låvedør av tilpasningsmuligheter for høytlønnet arbeidskraft. Det er ingen tvil om at høytlønnede advokater, tannleger, meglere, revisjonspartnere, rådgivere og konsulenter og andre vil benytte seg av denne tilpasningsmuligheten. Dette er en systemfeil og en gavepakke til «de aller rikeste», som Arbeiderpartiet med sin Robin Hood-retorikk pleier å kalle høyinntektsgruppene.

For eksempel vil en arbeidstaker som har en inntekt på 3 mill. kr, og dem er det faktisk en del av i Norge, kunne spare 374 000 kr. i skatt ved å ta inntekten ut via et aksjeselskap. Arbeiderpartiets påståtte motstand mot å gi lettelser til de aller rikeste blir sånn sett meningsløs, når partiet velger å fjerne delingsmodellen uten at man gjør noe med marginalskattesatsene.

For det andre må aksjonærmodellen kombineres med reduksjon og helst fjerning av formuesskatten. Dette er en forutsetning for å opprettholde et konkurransedyktig skattenivå for kapital. Kapital er en mobil innsatsfaktor for næringslivet. Derfor er det gledelig at Regjeringen allerede i 2005 kutter formuesskatten med 0,5 milliarder kr. Reduksjonen gjøres ved at verdsettelsen av børsnoterte aksjer settes ned til 65 pst. av markedsverdi. Systemet bringes også i samsvar med EØS-avtalen. I tillegg blir bunnfradraget økt med 25 pst. i klasse 1 og 20 pst. i klasse 2, slik at færre betaler formuesskatt.

Den særnorske formuesskatten er et problem for privat eierskap i Norge. Den svekker incentivene til sparing, og den rammer utelukkende norske eiere. Over tid bidrar formuesskatten til utflagging og svak kapitaltilgang. Den har sterke vridningseffekter på fordelingen mellom ulike investeringstyper i Norge og er urettferdig for enkelte grupper, f.eks. ved at bankinnskudd skattes mye høyere enn eiendomsinvesteringer.

Regjeringen vil redusere og på sikt fjerne formuesskatten. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derimot øke formuesskatten.

Dermed blir nivået på kapitalbeskatningen i Norge avhengig av valgresultatet i 2005. Det blir, uansett reform eller ikke, økt skatt på kapital dersom flertallet skulle gå over til sosialistisk side. Derfor blir dette valget et skjebnevalg for bedrifter og norsk privat eierskap.

Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer fritas for skatt på gevinst og utbytte fra aksjer, samtidig som det ikke gis fradrag for tilsvarende tap. Metoden hindrer kjedebeskatning og gir bedre kapitalmobilitet. Metoden gir forenkling både for selskapene og for ligningsmyndighetene og økt likebehandling av investeringer i Norge og i utlandet. Fritaksmetoden er fullt ut i samsvar med EØS-avtalen. Innføringen av fritaksmetoden er anslått å gi en skattelettelse for næringslivet på en halv milliard kroner. Næringslivet vil altså ha store fordeler av fritaksmetoden, som har et bredt flertall i innstillingen.

Fritaksmetoden gis virkning for utbytte fra 1. januar 2004 og for gevinst og tap fra 26. mars 2004. Denne måten å gjennomføre regelendringen på medfører at selskapsaksjonærer, med enkelte unntak, ikke får fradrag for latente tap pr. denne dato. For noen kan dette virke belastende. På den andre side er det ingen tvil om at tilpasningene ville blitt meget omfattende dersom man varslet endringen før denne trådte i kraft. De fleste likvide tapsposisjoner på aksjer eid av selskapsaksjonærer ville antakelig blitt realisert dersom det ble gitt mulighet til det. Derfor er det nødvendig å innføre metoden på denne måten.

Flertallet støtter Regjeringens forslag til overgangsregel. Flertallet foreslår i tillegg at det skal gis fradrag ved likvidasjon av aksjeselskap dersom dette var endelig vedtatt av selskapets generalforsamling før 26. mars. Etter regjeringspartienes vurdering gir overgangsreglene en rimelig avdemping av ulemper, samtidig som kravet til likebehandling og rettferdighet blir ivaretatt.

En viktig målsetting for reformen er at aksjegevinster skal kunne reinvesteres i næring uten at det blir gitt ekstrabeskatning. Personlige aksjonærer vil i utgangspunktet ikke oppnå en slik skattefri reinvesteringsmulighet. Regjeringen drøftet imidlertid i proposisjonen en overgangsregel som sikrer dette. Derfor er det meget positivt at en samlet finanskomite nå foreslår denne overgangsregelen. Dette bedrer kapitalmobiliteten, og det gir skattyter en prinsipielt viktig valgmulighet.

Venstresiden argumenterer mot momsøkningen på varer og tjenester, bortsett fra på mat. Men alle inntektsgrupper får altså redusert skatte- og avgiftsnivået med Regjeringens opplegg. Det er ingen tvil om at et moderat skifte av beskatning fra arbeid til forbruk er bra for verdiskapingen i Norge. En stor andel av forbruket dekkes av importvarer, og inflasjonen er meget lav. Derfor er det god økonomisk politikk å gjennomføre et slikt skifte i beskatningen nå, under den klare forutsetning at midlene blir brukt til å gi lettelser i andre skatter og avgifter.

Høyre har i mange år kjempet for at vanlige arbeidstakere ikke skal betale toppskatt. Da Stoltenberg-regjeringen styrte, var det 931 000 vanlige personer som betalte toppskatt, og innslagspunktet var 289 000 kr i bruttoinntekt. Med forslaget som blir vedtatt i dag, er det nesten 250 000 arbeidsfolk som slipper å betale toppskatt i forhold til da regjeringen Stoltenberg styrte, og innslagspunktet er kommet over neste års forventede gjennomsnittsinntekt for folk i full stilling. Det skulle bare mangle, for toppskatten skulle være for de høye inntektene, og jeg er meget godt fornøyd med at vi er kommet langt på dette feltet i denne stortingsperioden.

Boligskatten er en annen gjenganger i den norske skattedebatten. Boligskatten er åpenbart urimelig og vilkårlig. For mange er det meningsløst å betale skatt av den såkalte fordelen av å bo i egen bolig. Det er ganske interessant at venstresiden ber om retaksering av samtlige boliger i Norge i innstillingen til skattereform fra i vår, og viser til at andre land i Europa har høyere boligskatt. For Regjeringen er dette uaktuelt. Folks hus og hjem er betalt med beskattede midler, og det er et viktig gjennomslag for regjeringspartiene at boligskatten nå blir fjernet helt til neste år.

Samarbeidsregjeringen har gitt betydelige skatte- og avgiftslettelser denne stortingsperioden, i sum nærmere 23 milliarder kr. Halvparten er gitt i form av bedrede rammebetingelser for næringslivet, resten til personlige skattytere. Når vi ser på listen over lettelser, er det ingen tvil om at disse hver for seg og i sum har bidratt til økt aktivitet og økt verdiskaping i Norge.

Når vi også får på plass en reform som bedrer systemets virkemåte, skattereformen, er det ingen tvil om at skattepolitikken i denne stortingsperioden har vært meget vellykket.

Jeg vil med dette ta opp de forslag som er fremmet av regjeringspartiene, enten alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ranveig Frøiland (A) [10:34:36]: Dette er ei stor skattereform. Systemet er det mykje bra med, men nivået er Arbeidarpartiet ueinig med Høgre i. For det er ikkje tvil om at Høgre gjev mest skattelette til dei som har mykje frå før.

Torbjørn Hansen er oppteken av at vanlege arbeidstakarar ikkje skal betala toppskatt. Eg er oppteken av vanlege arbeidstakarar i fleire samanhengar enn det. Og når Høgre er med på å fjerna og stramma inn ein del heilt vanlege frådrag for vanlege arbeidstakarar, som daglege arbeidsreiser for pendlarar som bur i distrikta, og som pendlar inn til sentrale strøk, kostfrådrag for pendlarar, frådrag for store sjukdomsutgifter, fri kost på sokkelen og alt dette som vanlege folk no ikkje får frådrag for lenger, då vert det vanskelegare å vera vanleg og fattig – med dette nye skatteopplegget til Høgre.

Spørsmålet mitt til Høgre er: Ser ikkje Høgre det urimelege i det som dei no er med på å skapa?

Torbjørn Hansen (H) [10:35:59]: Jeg synes at representanten Ranveig Frøiland i måten hun stiller spørsmålet på, faktisk argumenterer mot sitt eget budskap. For hvis det er slik at vanlige folk, de fleste lønnsmottakere, har disse fradragene som representanten Frøiland viser til, er det jo en selvfølgelighet at disse fradragene bør dekkes av minstefradraget og de generelle fradragsordningene.

Fradraget knyttet til daglige arbeidsreiser, f.eks., hvor de som har lengre arbeidsreise enn 19,9 km, fortsatt beholder fradraget, mens de som har kortere arbeidsreise, mister det, er en ordning som gjelder for veldig mange. Det at vi da øker minstefradraget, gjør at man fortsatt får fradrag for en lang rekke kostnader, hvorav dette er en del.

Når det gjelder kostfradraget for pendlere, som representanten Frøiland viser til, er det slik at dette er et fradrag som høyinntektsgruppene nyter godt av. De får også redusert toppskatt.

Det er også slik at en del av disse fradragene er veldig upresise i forhold til at det gis fradrag for større utgifter enn hva man faktisk har. Så oppryddingen i fradragsordningen som Regjeringen gjør, gjør systemet mer rettferdig, og det gjør at man får bidratt til økt verdiskaping.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:37:26]: Eg har eit spørsmål angåande den 26. mars-problematikken som reiser seg i forhold til fritaksmetoden.

No er det jo slik at etter den datoen får ein ikkje realisere latente tap. Det betyr at det er ein del bedrifter som også har bokførte framtidige skattefordelar på grunn av latente tap, som dei ikkje får realisert. EDB-konsernet, som har ein eigenkapital på 1,5 milliardar kr, vil då miste 1/3 av denne eigenkapitalen, dersom dette blir vedteke. Revisorforeningen, som var inne på seminar i finanskomiteen, nemnde at enkelte selskap kan tape opp til 50 pst. av sin bokførte eigenkapital. Mitt spørsmål til representanten Hansen er: Korleis trur han at f.eks. utanlandske aksjonærar vil reagere når delar av den bokførte eigenkapitalen i enkelte selskap blir konfiskerte av staten ved dette grepet?

Torbjørn Hansen (H) [10:38:45]: Som jeg sa i mitt innlegg, gjør fritaksmetoden at selskapsaksjonærer fritas for skatt på gevinst mellom aksjeselskap. Det er en betydelig forenkling og en betydelig lettelse for næringslivet og en endring som er veldig positivt mottatt av hele næringslivet. Dette er en endring i skattesystemet som gir en halv milliard i skattelettelser og gjør konkurranseevnen til næringslivet vesentlig bedre.

Da er det interessant at Fremskrittspartiet har valgt å stemme imot fritaksmodellen, som er en viktig forbedring av skattesystemet for næringslivet. Når det gjelder innføringen av fritaksmodellen, er det en krevende måte å endre systemet på, fordi tilpasningsmulighetene er veldig store hvis det blir varslet på forhånd. Innføringsmetoden her må ses i sammenheng med de betydelige fordeler som næringslivet har ved at fritaksmetoden faktisk blir gjennomført. Mitt inntrykk er at næringslivet er meget, meget positivt til at dette nå blir gjennomført, og jeg undres litt over at Fremskrittspartiet stemmer mot denne forbedringen av skattesystemet.

Øystein Djupedal (SV) [10:40:05]: Et av de forhold som norsk økonomi preges av i dag, er at vi har lave investeringer i fastlandsøkonomien. Dette er en av årsakene til at arbeidsledigheten ikke går mer ned, og en av årsakene til at vi ikke har mer optimisme tross alt, selv om det er rally på Oslo Børs.

Denne skattemeldingen vil forsterke dette, for her gjør man det paradoksale, nemlig at man gir lettelse i boligskatt, mens man ikke gir lettelse i f.eks. avskrivningssats, som er et helt målrettet virkemiddel for å få opp investeringstakten i næringslivet. Det betyr at hvis man har mye penger, kan man investere i bolig for på den måten å kamuflere verdier og på den måten ha passive investeringer som gir trygg avkastning, istedenfor å ta sjansen på å investere penger i næringsvirksomhet. En lettelse i avskrivningssatsen ville f.eks. stimulere til mer investering i produktiv næringsvirksomhet istedenfor å ha passiv kapital i bolig. Dette er et paradoks. Denne næringslivsvennligheten som Høyre flagger rundt seg, er altså ikke riktig hvis man går inn og ser på realiteten i dette. La meg bare spørre Hansen om han ikke synes at det burde vært gjort noe med dette paradokset? Burde man ikke egentlig ha gjort det helt motsatt? Burde man ikke ha gitt lettelse for næringslivet gjennom avskrivningssats, og heller sagt at boligskatten består?

Torbjørn Hansen (H) [10:41:26]: Jeg er veldig glad for at representanten Djupedal og Sosialistisk Venstreparti etterlyser flere skattelettelser for næringslivet. Hvis de kunne ha fulgt det opp i sin stemmegivning også, hadde det gjort at det ble lettere å forbedre det norske skattesystemet.

Det er et paradoks at et parti som går inn for å øke formuesskatten – som kanskje er noe av det mest skadelige for norsk verdiskaping og norsk kapitaltilgang – nå irriterer seg over at boligskatten blir fjernet. Hvis man ser på helheten i den skattepolitikken som blir ført, med lavere skatt på arbeid, lavere skatt på kapital, hvor man fører en stram budsjettpolitikk og bedrer rammevilkårene for næringslivet, er det ingen tvil om at denne regjeringen har en helt annen kurs i forhold til verdiskaping og tilrettelegging for investeringer i næringslivet enn hva f.eks. representanten Djupedal og Sosialistisk Venstreparti har.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:42:36]: Framstegspartiet ønskjer eit lågare skattenivå og eit enklare og meir føreseieleg skattesystem enn det vi har i dag. I vårt alternative statsbudsjett har vi også teke på alvor og lagt vekt på dei utfordringane som Noreg står overfor. Vi meiner at lågare skatt er ein viktig føresetnad for auka verdiskaping.

I vårt alternative budsjett har vi ein total skattelette på nesten 8 milliardar kr. I tillegg til dette kjem det ein avgiftslette på over 15 milliardar kr og også bompengesaldering på nesten 2 milliardar kr.

Vi er sjølvsagt glade for dei skattelettane som blei foreslåtte frå Regjeringa, men vi er ueinige i ein del av skjerpingane. Vi meiner også at profilen som var framlagd, var veldig usosial. I det budsjettet som blei lagt fram av Regjeringa, var det desidert mest skattelette til dei rike og minst til dei med dårleg økonomi.

Etter vårt alternative statsbudsjett vil f.eks. ein som tener 130 000 kr, få ein skattelette på 7 476 kr, mens han frå Regjeringa si side skulle fått ein skattelette på 1 287 kr. Derimot har Regjeringa for ein som tener 750 000 kr, foreslått ein skattelette på 15 572 kr, mens skatteletten til Framstegspartiet er noko mindre for denne inntektsgruppa og dei høge inntektsgruppene elles. For den som tener 750 000 kr, er skatteletteforslaget frå oss på 9 321 kr.

Utgangspunktet vårt var altså det som vi tydeleg har fått fram i vårt alternative statsbudsjett, at det er viktig å fordele skattelettane på alle. Det var også grunnlaget for våre forhandlingar.

Det er ein del negative forslag frå Regjeringa, skatteskjerpingar som Framstegspartiet er imot i sitt alternative statsbudsjett. Det eine er særfrådrag for store sjukdomsutgifter og innskjerpingane der. Vi syntest det var unødvendig og uheldig at ein auka minstegrensa frå 6 120 kr til 9 180 kr.

Det same gjeld skattefritaket for fri kost for sokkelarbeidarar og hyretillegg for sjøfolk. Dette er òg noko vi går imot i vårt budsjett. Grunnen til det er at dette er ein del av lønna, og det er veldig uheldig å fjerne det.

Avgrensingar i retten til reisefrådrag, som også er foreslått av Regjeringa, og fjerning av frådraget for kost for pendlarar er begge forslag som vi går imot, fordi vi trur dette vil svekkje mobiliteten blant arbeidstakarane, noko som kan vere veldig uheldig og medføre at det blir skort på arbeidskraft i enkelte delar av landet. Oppheving av skattereglane for aksjonærbidrag er også noko som vi har gått imot i vårt alternative statsbudsjett.

Når det gjeld utbytteskatt og den såkalla fritaksmetoden, meiner vi framleis det same som vi meinte då skattemeldinga blei behandla. Desse endringane er for dårleg førebudde. Skjermingsrenta er for låg på aksjekapital, og ho er også for låg på innlån. Den store innvendinga som vi har mot dette, er at vi no rett og slett kan risikere at utbytteskatten blir gjennomført utan at formuesskatten blir fjerna. Sidan ein har eit val mellom det tidspunktet – i dag – då ein vedtek å innføre utbytteskatten, og det tidspunktet då ein ønskjer å fjerne formuesskatten, kan ein risikere at ein har ein heilt annan samansetnad av Stortinget enn no, og at ein ikkje får fjerna formuesskatten.

Når det gjeld den såkalla fritaksmetoden, konstaterte eg at representanten Torbjørn Hansen gløymde å svare på det spørsmålet eg stilte. Han snakka om ein hel del andre ting, men spørsmålet mitt gløymde han visst i farten.

Den 26. mars er ein dato som vil slå veldig vilkårleg ut. Det er selskap som vil miste ein del av den bokførte eigenkapitalen sin på grunn av denne datoen og fordi dei ikkje lenger vil få frådrag for latente tap. Det trur vi vil bli oppfatta som veldig uheldig. Eg nemde i spørsmålet mitt i stad EDB-konsernet, som kan miste ein tredel av den bokførte eigenkapitalen sin når dette blir vedteke. Eg trur at veldig mange av dei 5 000 tilsette der vil ha vanskeleg for å forstå at arbeidsplassane deira skal bli meir utrygge fordi eigenkapitalen blir redusert på grunn av eit vedtak som blir gjort i Stortinget. Eg trur også det er ein del utanlandske eigarar og aksjonærar som vil ha problem med å forstå det. Dette vil gi dårlege signal til både tilsette og eigarar. Her burde ein få til overgangsordningar som hadde gjort at i alle fall den bokførte eigenkapitalen blei halden ved lag. Aksjonærar som eig aksjar direkte, kjem dårlegare ut enn dei som eig dei via selskap. Her burde det også ha vore vurdert betre overgangsordningar enn det ein har fått til så langt. Derfor vil eg igjen understreke at Framstegspartiet går imot både aksjonærmodellen og fritaksmetoden, også i vår subsidiære stemmegiving.

Men no er det noko som er positivt i Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett. Til og med før Framstegspartiet sat i forhandlingar med regjeringspartia, var det positive ting å lese. Det gjeld m.a. oppheving av skattlegginga av fordelen ved eigen bustad og fritidsbustad. Det er positive forslag, som vi sjølvsagt støttar fullt ut. Dette er ein veldig ulogisk skatt, og det er på tide at han blir fjerna.

Forbetringar i reiarlagsskattlegginga, slik at reiarlaga blir meir konkurransedyktige internasjonalt, er riktig, og det støttar vi. Forbetringar i skattlegginga av firmabil og yrkesbil er eit steg i riktig retning, og vi vil følgje det vidare for å sjå om dette er tilstrekkeleg, eller om det er behov for ytterlegare forbetringar. Maksgrensa for fråfrag for gåver til frivillige organisasjonar er foreslått auka frå 6 000 kr til 12 000 kr . Det er også eit forslag vi synest er bra, og som vi vil støtte.

Andre skattelettar som Framstegspartiet har i sitt alternative budsjett, er m.a. at avskrivingssatsane for maskinar i gruppe d blir auka frå 20 pst. til 25 pst. Vi har foreslått at SkatteFUNNordninga skal utvidast til reelt å omfatte ulønna gründerinnsats i enkeltpersonsføretak og AS. Det har vi også fått gjennomslag for i forhandlingane. Vi er veldig glade for at dei nøysame gründerane som ikkje tek ut eigarlønn i startfasen, skal få nyte godt av skattefrådraget. Vi går også inn for at frikortgrensa blir auka til 40 000 kr , og for at særfrådraget for alder og uførleik blir auka frå 18 360 kr til 20 360 kr.

Vårt alternative statsbudsjett har derfor ein langt betre sosial skatteprofil enn Regjeringa sitt forslag. Budsjettet vårt ville også ha lagt betre til rette for økonomisk vekst enn dei andre budsjetta som er framlagde.

Men no er vi i den situasjonen at løysingane i vårt alternative statsbudsjett, trass i dei gode kvalitetane i det, ikkje vil få fleirtal. Derfor vil vi subsidiært slutte oss til det forbetra budsjettframlegget og endringane frå regjeringspartia. Etter forhandlingsrundane med Framstegspartiet utgjer dette framlegget nemleg endringar som på dei fleste felt trass i alt går i riktig retning sett frå Framstegspartiet sin ståstad.

I dette forliket er også Regjeringa sine skattelettar haldne ved lag. Vi har fått ein auke i samla skatte- og avgiftslettar, og vi har fått ein langt betre sosial profil enn det som var foreslått. Slik som vi vurderer det, er det betre med eit lite steg i riktig retning enn eit langt steg i feil retning, noko som fort kunne blitt resultatet dersom Framstegspartiet og regjeringspartia ikkje hadde blitt einige. Men eg vil gjenta: Vi er mot innføringa av utbytteskatten og også fritaksmetoden, også i vår subsidiære stemmegiving.

Til slutt vil eg ta opp Framstegspartiet sine forslag.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torstein Rudihagen (A) [10:52:43]: Uansett kva Hagesæter og Framstegspartiet måtte seie, må ein jo konstatere at under stemmegivinga her i dag sviktar Framstegspartiet pendlarane, men det er kanskje det som er «subsidiært å utvise en konstruktiv holdning». Det er eit uttrykk som Framstegspartiet bruker. I ein omtale av fritaksmodellen, der dei går imot fritaksmodellen, står det at dei ønskjer «subsidiært å utvise en konstruktiv holdning». Underforstått: Primært ønskjer dei ikkje å vere så konstruktive. Det som blir veldig forvirrande, er at Framstegspartiet går imot fritaksmodellen, men samtidig støttar dei ein overgangsregel til ein modell som dei er imot. Kvar er logikken, og kva er det eigentleg Framstegspartiet her meiner?

Elles har eg konstatert både her i dag tidlegare i debatten og i går at det har vore referert til ein skattetabell som viser konsekvensane av Arbeidarpartiet sitt skatteopplegg, som skal vere så usosialt. Det vart faktisk påstått at med ei inntekt på 110 000 kr fekk ein 363 kr i skattelette. Det er direkte feil. Ein får 2 500 kr i skattelette etter våre tabellar. Dersom ein skal bruke våre tabellar, må ein i alle fall vere rettferdig.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:54:13]: Framstegspartiet har sjølvsagt eit alternativt statsbudsjett, der vi har våre primære prioriteringar, og så har vi altså gått i forhandlingar ut frå det. Då har vi fått til ein del forbetringar, men vi har sjølvsagt ikkje fått til alt som vi ville. Men vi har i alle fall sikra ein langt meir sosial skatteprofil enn det som det var lagt opp til frå Regjeringas side. Vi har ein skattelette, spesielt til dei låge inntektsgruppene, som er betydeleg betre enn Regjeringas forslag. Det har til ein viss grad gått på kostnad av at dei med høge inntekter har fått noko mindre skattelette. Det gjer at sjølv om ein er pendlar, vil ein i dei aller fleste tilfella komme ut med ein betydeleg skattelette. Det er vi glade for. Alternativt, dersom det hadde blitt forhandlingar med Arbeidarpartiet, trur eg resultatet hadde blitt det motsette, at det hadde blitt skatteskjerpingar for store grupper.

Heidi Larssen (H) [10:55:37]: Det er ikke alltid man skjønner seg på Fremskrittspartiets politikk, og det er ikke alltid like lett å følge med på hva de til enhver tid mener. I stortingsvalgprogrammet deres for denne perioden står det at Fremskrittspartiet vil ha et lavest mulig totalt skattetrykk, og en meget stor del av skattekapitlet er viet progressiv beskatning, som ifølge dem er spesielt urettferdig, samfunnsøkonomisk uheldig, hemmer arbeidslyst og fører til store lønnsøkninger. Nå, derimot, opplever vi at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ikke reduserer satsene i toppskatten. At Fremskrittspartiet ønsker en høyere toppskatt og større progressivitet enn det som ligger i Regjeringens forslag, er nytt.

Jeg tror representanten Hagesæter må forklare meg hva som egentlig har skjedd med Fremskrittspartiet. Gjelder ikke programmet for hele perioden? Kan man ikke lenger stole på Fremskrittspartiet i skattespørsmål? Er ikke Fremskrittspartiet lenger et skatteletteparti for alle?

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:56:51]: Framstegspartiet er skattelettepartiet nr. 1 i norsk politikk. Det har vi også vist i vårt alternative statsbudsjett. Der har vi altså ein skatte- og avgiftelette på 25 milliardar kr meir enn det Regjeringa har foreslått. Men no er det faktisk slik at vi er opptekne av at alle skal få skattelette, ikkje berre dei med veldig høge inntekter. Derfor har vi ein litt annan profil på våre skattelettar. Vi har også avgiftslettar som ligg inne. Vi er opptekne av grensehandel. Vi er opptekne av at alle saman skal komme betre ut. Derfor var vi nøydde til å gi noko mindre skattelettar i dei absolutt høgste inntektene, enn det Høgre hadde foreslått. Men alle grupper, både låginntektsgrupper og høginntektsgrupper, har fått betydelege skattelettar med Framstegspartiets opplegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Øystein Djupedal (SV) [10:58:12]: SVs skatteopplegg har tre hovedfokus. Det er mer rettferdig fordeling, det er skatteveksling til fordel for miljøet, og det er ikke minst bedre verdiskaping. Dette er tre helt avgjørende bærebjelker for et rettferdig og framtidsrettet skattesystem. Det er dette fokuset SV har for å lykkes med dette. Det betyr at vi hovedsakelig omfordeler. Vi omfordeler betydelig gjennom skatt til fordel for dem som har minst, og til fordel for miljøet. Men vi har også videreført skattenivået fra i fjor, om lag på dette nivået. Det betyr at vi gir skattelettelser til dem som har personinntekt opp til ca. 381 000 kr. Derfra og opp til 10 G, som er ca. 587 000 kr, gir vi moderate skatteskjerpelser. De over det får skatteskjerpelser med SVs opplegg.

For SV er det også viktig at vi har et levedyktig og konkurransedyktig næringsliv. Det betyr at vi gjør mange riktige grep for næringslivet som gjør at næringslivet kan gå framover, ikke minst ved at vi går inn for bedre avskrivingssats og lavere arbeidsgiveravgift, som er to viktige mål for å få investeringslyst og få ansatt mennesker. Dette kombinerer vi med ulike miljøtiltak som gjør at vi får en omveksling i miljøretning, i tillegg til en generell økning av skattesatsen på 1/2 prosentpoeng.

Dette er viktig, for vi må ha et skattesystem som ser framover – og ikke bakover. Det viktigste er ikke nødvendigvis lavest mulig skatt. All empiri viser at det å ha en velferdsstat med et høyt skattenivå i seg selv er konkurransefremmende. Så skattesystemet må bidra til effektivitet, men også bidra til å finansiere velferdsstaten. Den konkurransen som enkelte partier i denne sal har, først og fremst om lavest mulig skatt, nærmest formålsløst lav skatt, er etter SVs mening en helt meningsløs konkurranse. For all erfaring viser at de mest levedyktige samfunnene er de samfunnene som har et høyt fellesforbruk. Og skal vi ha et høyt fellesforbruk, er vi nødt til å ha skatt.

Mange av de forslagene som var debattert i salen i går i forbindelse med budsjettet, er det som ligger materialisert i forslag her. Det er mange usosiale forslag, som etter SVs mening går i helt feil retning, og som også etter SVs mening ikke er spesielt – skal vi si – framtidsrettet eller næringslivsvennlig. La meg bare gå igjennom noen av dem.

Det første er at man gir lettelse i formuesskatten for verdifastsettelse av aksjer og verdipapirfondsandeler. Det er etter SVs mening en helt meningsløs skattelettelse på hele 350 mill. kr. Det gir altså 350 mill. kr i skattelettelse til Norges desidert rikeste mennesker, helt uten mål og mening. Dette er skatt som f.eks. en mann som Rimi-Hagen vil sette stor pris på, for han har organisert sin selskapsstruktur slik at det er i denne type selskap han har lagt alle sine penger. Det betyr at han ikke lenger trenger å skattlegges av verdien av alle sine aksjer, han skal bare skattlegges av 65 pst. av dem, med andre ord en ren gavepakke. Dette begrunnes fra Regjeringens side og fra flertallets side som et EØS-krav, nemlig at det må være likebehandling av utenlandske og innenlandske aksjonærer. Det ville da i så fall være en naturlig konsekvens av dette at man hevet de utenlandske aksjonærene opp på 100 pst. av verdifastsettelse. For etter SVs mening fins det ingen logisk begrunnelse for hvorfor aksjonærer skal få en rabatt i beskatning for det å eie aksjer. Etter SVs mening er dette et veldig godt eksempel på hvordan man gir en meningsløs skattelettelse til dem som overhodet ikke har bruk for det. 350 mill. kr i skattelettelse kunne med fordel ha vært brukt enten til skattelettelse for dem som har minst, eller på fellesforbruket innenfor de mange ulike sektorer som åpenbart har bruk for pengene.

La meg nevne en annen skattelettelse som etter SVs mening også er uheldig, og det er fjerning av boligskatten. Det viktigste her hadde etter SVs mening vært å lage et rettferdig takstsystem, slik at man kunne sørge for at de som har vanlig bolig, slipper skatt, mens de som har store boliger, bidrar til fellesskapet. Det vi nå ser, er at kommunene tvinges til høyere eiendomsskatt simpelthen fordi det må tyte ut en eller annen plass. Og når man har en situasjon hvor kommunene har svært dårlig råd, så ser man at det er stor kreativitet for å skaffe inntekter til fellesforbruket. Det man gjør her, er etter SVs mening ren skattepopulisme. Det klokeste hadde vært å beholde det nivået vi har, og sørge for et rettferdig takstsystem, slik at boliger i utgangspunktet fikk en lik verdifastsettelse, uavhengig av hvor i Norge de ligger.

Det paradoksale i dette er også at dette vil gjøre boligprisene i Norge enda dyrere. Det vil bety at det vil være lettere å investere i bolig som en ren pengeplassering, og på den måten unndra seg beskatning, i stedet for at de som har penger, kan bruke dem til å investere i produktivt næringsliv, som også skaper arbeidsplasser, vekst og framgang.

Det paradoksale er også at Regjeringen i skattemeldingen antyder at man ønsker en utvidelse av dokumentavgiften til også å gjelde borettslagsleiligheter, som igjen vil gjøre det dyrere for ungdom å komme inn i boligmarkedet. SV går i motsatt retning. Vi ønsker å fjerne dokumentavgiften for ungdom, simpelthen fordi det er nødvendig for ungdom å komme inn i boligmarkedet. Det er en av de store flaskehalsene for ungdom i dag.

De store endringene i denne innstillingen er hovedsakelig knyttet til aksjonærmodellen og alle ulike skatteendringer som knyttes til denne modellen. Aksjonærmodellen er bedre enn det å ikke ha skatt av aksjeutbytte. Og jeg må tillate meg å si at det er med litt tilfredsstillelse jeg registrerer at Høyre, og særlig finansminister Foss, som gjennom mange år har vært den som har raljert mest over det å innføre skatt på aksjeutbytte, nå er den som tvinges til å innføre det. Skatt på aksjeutbytte er åpenbart sosialt og åpenbart rettferdig. Hvis man ser på hvordan aksjeutbyttet er fordelt gjennom de siste årene, så vil jeg si at det her har vært en låvedør av muligheter til å slippe unna for dem som har mye penger. I 2002 ble det utbetalt 42 546 milliarder kr i aksjeutbytte som ikke kom til beskatning. Dette hadde gått opp fra året før, da det var skatt på aksjeutbytte, fra 13 milliarder kr. 2002 er det siste året man har tall fra for hele året. Men det er all mulig grunn til å tro at for 2003 var tallet enda høyere. Det dette betyr, er at vi nå får skatt på aksjeutbytte, som etter SVs mening er et riktig og rimelig krav. Men den modellen som her er valgt, er vanskelig, og også lett å komme seg rundt. Det er særlig knyttet til dette forholdet som heter skjerming, som etter SVs mening er det problematiske. Vi har ønsket en modell som i større grad tar hensyn til at fastsettelse med hensyn til ulike kapitalobjekter må være noenlunde lik, og også at man har en annen modell, som sørger for at man ikke har dette skjermingsfradraget. Vi har ønsket en modell som er mer i tråd med det Skauge-utvalget opprinnelig foreslo, for denne modellen som her foreslås, er altså ikke i tråd med det Skauge-utvalget foreslo.

Vi ønsker å innføre aksjeutbyttebeskatning, men vi ønsker en annen modell enn det som her foreslås. SVs modell vil kreve noe mer utredning, noe som betyr at vi i denne innstillingen foreslår skatt på aksjeutbytte, tradisjonell beskatning av aksjeutbytte, i tråd med den modellen Stortinget tidligere har gått inn for.

La meg også nevne at SV går inn for lettelser i avskrivningsregelen, og det har jeg berørt flere ganger, men la meg ta dette, for dette er et viktig punkt.

Norge har et høyt kostnadsnivå, med en høy produktivitet. Hvis vi skal bidra til at den høye produktiviteten videreføres, som gjør at norsk industri og næringsliv blir konkurransedyktig, må vi tillate større investeringstakt enn man har i dag. Det at vi har lav investeringstakt i Fastlands-Norge, er et hovedproblem for norsk industri. Det å gi et stimuli gjennom økt avskrivning vil bety at man kan investere i mer produktivt utstyr, som gjør at vi i større grad kan opprettholde et konkurransedyktig næringsliv.

Jeg er veldig forbauset over at den såkalte næringslivsvennlige Regjeringen velger å se bort fra denne typen lettelser i beskatning, som er målrettet og treffsikker, og i stedet gjør mange andre ting som overhodet ikke er treffsikre, som f.eks. lettelse i formuesskatt for Rimi-Hagen og hans like. Dette er en formålsløs og meningsløs skattelettelse i forhold til en treffsikker skattelettelse som promoterer næringslivsvennlighet, slik SV ønsker det.

Vi har i denne innstillingen en rekke avvikende forslag, og jeg fremmer dem herved. Vi vil også stemme imot store deler av den innstillingen som foreligger her.

Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Hansen (H) [11:07:12]: Regjeringspartiene fjerner boligskatten fordi boligene er kjøpt med allerede beskattede midler. Vi fjerner boligskatten fordi den er vilkårlig og urettferdig på grunn av ulike ligningsverdier, og fordi den kreves inn uavhengig av betalingsevne og inntektsnivå. Folk oppfatter det som en ganske urimelig beskatning.

Sosialistisk Venstreparti, derimot, skriver at de er imot fjerning av boligskatten. De mener at boligskatt, formuesskatt og eiendomsskatt «må ses i sammenheng», som de så kryptisk skriver.

I forbindelse med skattereformen bad de sosialistiske partiene om et nytt takseringsgrunnlag for boliger. Man rigger altså til et boligskattesystem for kraftige skatteskjerpelser. Man viste også til at det å øke boligskatten og eiendomsskatten ville bringe det norske systemet på linje med nivået i EU. Mitt spørsmål er: Kan representanten Djupedal si noe om hvilket bakholdsangrep norske boligeiere kan forvente dersom de sosialistiske partiene skulle få anledning til å gjøre dette?

Øystein Djupedal (SV) [11:08:25]: Gjennom mange år i denne sal har SV – og også andre partier – vært opptatt av å få et takseringssystem som er rettferdig. Vi holdt nesten på å lykkes i Bondevik I-regjeringens tid. Da var vi i ferd med å få til et system som gjorde det mulig for ca. halvparten av alle boligeiere å slippe boligskatt. Jeg tror omtrent 20 pst. var på dagens nivå, mens de med de største boligene fikk noe økt boligskatt. Poenget er i utgangspunktet at man ønsker et rettferdig takseringssystem – for å skape et rettferdig skattesystem.

Høyre har hele tiden motsatt seg dette. Det har de selvfølgelig gjort fordi de ønsker å bruke dette som et eksempel på hvor urettferdig boligskatt er. Men boligskatt er en rettferdig form for skatt. Den er en del av det som gjør at de som har mest, bidrar mest, og en del av den samfunnskontrakten vi har, at de som har mest, bidrar til fellesskapet. Høyre ønsker systematisk å undergrave hele den fellesskapstankegangen som ligger til grunn for et rettferdig skattesystem, som er det SV ønsker å ivareta.

Høyre er for øvrig helt i utakt med sine søsterpartier i alle land i verden. Der er bolig det største takseringsobjektet – langt over alle andre tenkelige skatteobjekter. Høyre er et særsyn internasjonalt når det gjelder dette.

Vi ønsker først og fremst et rettferdig takseringssystem, slik at vi kan få en rettferdig beskatning.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:09:58]: Det er jo ein kjend melodi at ein i SV ønskjer skatteskjerpingar for store grupper. Ein ønskjer skatt på aksjeutbytte og å behalde formuesskatten, som gjer det billegare å eige norsk næringsliv frå utlandet enn frå Noreg. Ein ønskjer m.a. også at ein skal skattleggje reiarane langt hardare enn det konkurrentane deira i konkurrerande land blir.

Spørsmålet mitt er: Trur ikkje representanten Djupedal at ein skattepolitikk med denne haldninga ville ha ført til utflagging av norske bedrifter og tap av norske arbeidsplassar, dersom han hadde blitt gjennomført?

Øystein Djupedal (SV) [11:10:57]: La meg bare få korrigere Hagesæter: Han kan ikke ha lest innstillingen. Mesteparten av det han sa om SVs forslag, var feil.

La meg fastslå: Vi ønsker et skattesystem der man øker skattene med 2,2 milliarder kr, bokført. Hovedgrepene vi gjør, gjelder omfordeling. Det betyr at de som har sterkest rygg, må bære en større del av byrden, mens de som sitter nederst ved bordet, bør få skattelettelser. I personskatten gir vi lettelser opp til 381 000 kr, som er innslagspunktet for toppskatt, men vi ønsker ikke momsøkninger – noe Regjeringen og regjeringspartienes alliansepartner, Fremskrittspartiet, gjør – som innebærer en skattelettelse på 1 700 kr for alle inntektsgrupper over dette. Det betyr at man må tjene over 400 000 kr før man etter SVs forslag får skatteskjerpelse. De som tjener mer enn dette, bør etter SVs mening betale mer til fellesskapet og slik bidra til skole, utdanning, barnehager – dvs. alt som er viktig.

Næringslivet gir vi skattelettelser totalt sett. De får en annen type skatt, som promoterer miljø og framtidsrettet investering, og som promoterer arbeid, som er det viktigste i dette landet. Vi må ivareta arbeidskraften, og det antar jeg at Fremskrittspartiet i utgangspunktet vil være enig i.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:12:16]: I et replikkordskifte under trontaledebatten spurte jeg representanten Kristin Halvorsen om SV i et eventuelt regjeringssamarbeid til høsten ville reversere alle de skattelettelser som de har kritisert Kristelig Folkeparti for å ha vært med på. Ville SV, hvis de kom i regjering, foreslå å reversere alle de skattelettelsene som de har stilt oss i Kristelig Folkeparti til ansvar for å ha vært med på? På dette svarte representanten Halvorsen at det var irreversibelt – hun brukte det ordet.

Jeg opplever noe av det samme nå. Vi får ikke et skikkelig svar. Vil SV foreslå å gjeninnføre boligbeskatningen hvis de kommer i regjering til høsten?

Øystein Djupedal (SV) [11:13:14]: For det første tror jeg Kristelig Folkeparti må ta ansvar for det de selv gjør i regjering. Jeg synes dette var et typisk eksempel på å prøve å skylde på opposisjonen for de feil og mangler partiet selv har. At Kristelig Folkeparti smertes over den dypt usosiale politikken som høyreregjeringen har påført landet gjennom lang tid, skjønner jeg godt. Vi ser at også Kristelig Folkepartis grunnfjell smertes over dette. Det er kanskje derfor Kristelig Folkeparti er blitt mindre enn det var da de kom i regjering.

SV alternative budsjett ser slik ut. Det ligger på nettet, tilgjengelig for alle som måtte ønske å lese det. Her står alt vi ønsker å gjøre. Dette er det SV vil gå til valg på når det gjelder skatt.

Hvis velgerne vil, er det mulig at vi kan danne regjering neste høst. Da vil det være flere partier som må sitte sammen rundt et bord og bli enige om hva den regjeringen skal mene om skatt. SVs utgangspunkt når det gjelder skatt, er at vi vil ta med oss dette til det bordet – gitt at velgerne gir oss mulighet. Vi er ganske ydmyke i forhold til dette. Først skal vi gjennomføre et valg. Men vi skammer oss ikke over å si at SV er for et rettferdig skattesystem. Og vi skammer oss ikke over å si at vi ikke lover formålsløse skattelettelser til dem som har mest, noe Kristelig Folkeparti dessverre har vært med på gjennom flere år nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:14:45]: Innledningsvis vil jeg svare igjen på det som var temaet i forrige replikk. Kristelig Folkeparti er glad for at boligskatten faller bort. Det er en skatt som rammer folk flest, og vi er stolte av å ha programfestet å gjennomføre at vi tar bort skatt på vanlige folks hus og hjem.

Debatten i dag er en oppfølging og en konsekvens av debatten og vedtakene i Stortinget i går. Odelstinget skal gjennomføre de lovendringene som er nødvendige for å følge opp det vedtatte budsjettet.

Av de lovendringene vi har til behandling i dag, er det spesielt tre områder det er viktig for Kristelig Folkeparti å omtale:

• de skritt som tas i forhold til en ny skattereform

• utvidelse av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

• gevinstbeskatning for overdragelse av landbrukseiendommer

Skattesystemets viktigste oppgaver er å skaffe inntekter til samfunnets fellesutgifter. Måten dette skjer på, er ikke uvesentlig. Skal en betale inn til samfunnets felleskasse, er det en rimelig forventning hos folk at det må skje på en rettferdig måte.

Et av de største problemene i dag er at skattesystemet ikke er rettferdig, og dermed undergraver det skattesystemets legitimitet. I vår behandlet Stortinget skattemeldingen, og i statsbudsjettet for 2005 tas de første skritt for å følge opp denne. Målet med skattereformen er et bedre og mer rettferdig skattesystem og et redusert skatte- og avgiftsnivå. Dette bidrar til økt verdiskaping og en sikring av velferden.

Skattereformen er en helhetlig reform. Det er en systemreform og ikke en à la carte-meny som en kan plukke fritt fra. Det er en reform som henger sammen. Noen av endringene gir skatteøkninger, andre gir skatteletter. Summen er et mer rettferdig, forutsigbart og næringsvennlig skattesystem. Det er viktig for verdiskapingen, og det er viktig for legitimiteten i skattesystemet for folk flest.

I Lund kommune i Rogaland er det en liten bedrift med tolv ansatte som lager tresko. Det er viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Den lille bedriften, Eik Treskofabrikk, har ligget på om lag 7 mill. kr i omsetning. Bedriften har bygd seg opp over år og har i sommer gjort stor suksess med fargede norske tresko. Men de har en klar utfordring til meg: Fjern delingsmodellen. Vi har klart å gå med et overskudd som vi ønsker å la stå i bedriften til nye investeringer, og vi skjønner ikke at noe av dette skal beskattes som lønn.

Delingsmodellen, som skulle skille ut lønnsinntekt fra næringsinntekt, fungerer ikke slik man hadde tenkt, og Regjeringen la fram forslag om å innføre nye modeller, blant dem aksjonærmodellen, som skal ta vare på de intensjonene. Det er positivt at det er flertall for forslaget om å innføre aksjonærmodellen. Den innebærer at aksjeutbytter og gevinst utover en viss avkastning skattlegges som alminnelig inntekt. Denne modellen bidrar til en mer rettferdig beskatning. Arbeidsinntekter og kapitalinntekter vil bli beskattet mer likt. Det betyr at i det øyeblikk en tar ut inntekt til privat forbruk, skal en betale skatt tilnærmet likt det en gjør for lønnsinntekter. Bruker en pengene til å utvikle bedriften eller investere i andre bedrifter og er med på å skape arbeidsplasser, skal en fortsatt bare betale 28 pst. skatt.

Å innføre aksjonærmodellen alene vil være å innføre en netto skatteskjerpelse. Det er ikke hensikten med skattereformen. For Kristelig Folkeparti er det viktig å se hele skattereformen i sammenheng. Kristelig Folkeparti er positiv til innføring av fritaksmetoden som hindrer at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i en eierkjede med norske selskaper. Med denne nyordningen faller også retten til å kreve fradrag for aksjeeierkostnader bort. Det er derfor behov for overgangsregler for hvor selskaper kan kreve fradrag for tap ved realisasjon av aksjer etter 26. mars, dersom det kan dokumenteres at avviklingsprosess var besluttet iverksatt før 26. mars. I forslaget til overgangsregler blir det vist til at det ved siden av likvidasjon truffet av selskapets generalforsamling også kan brukes vedtak om oppløsning av tingretten. Dom i medhold av bestemmelser i aksjeloven kan også være grunnlag for et slikt fradrag. Her er det viktig at det i forskriften blir gjort klart at dersom det også på andre måter kan dokumenteres at man har tatt sikte på avvikling, skal det omfattes av overgangsbestemmelsene.

Skattereformen innebærer også en gjennomgang av fradragsordningene. Noen fradrag kan det være riktig å fjerne mot et høyere generelt minstefradrag.

De frivillige organisasjonene gjør en uvurderlig innsats for barn og unge, ja, de gjør en uvurderlig velferdsinnsats for hele samfunnet. Sammen med gode velferdsordninger bidrar de frivillige organisasjonene til innsats og dugnadsånd i lokalsamfunnet og til økt livskvalitet, og Norge er et godt land å bo i. Gjennom frivillig innsats og engasjement får mange også bruke andre sider av seg selv enn de gjør på jobb eller i skolen.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at de frivillige organisasjonene har stabile og gode økonomiske betingelser for sitt samfunnsarbeid. Vi er derfor svært glad for at det er flertall for å følge opp målsettingen i Sem-erklæringen om en ytterligere styrking av de frivillige organisasjonene. Den maksimale fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner vil derfor bli utvidet fra 6 000 kr til 12 000 kr.

Det er med undring jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å ta bort hele ordningen, og at Sosialistisk Venstreparti ser gaver med skattefradragsordning som en trussel mot offentlige inntekter. Gaver med skattefradrag er ingen trussel mot, men et positivt supplement til, de offentlige støtteordningene. La oss håpe givergleden til de frivillige organisasjonene øker kraftig. De reduserte skatteinntektene er vel anvendte penger. Det er god samfunnsøkonomi å gi de frivillige organisasjonene romslige vilkår.

Til sist vil jeg si noen ord om gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom. I dag kan salg av landbrukseiendom skje uten gevinstbeskatning når eieren har hatt eiendommen i mer enn ti år. Denne regelen foreslås opphevet. Flertallet i komiteen går inn for å unnta familieoverdragelser av landbrukseiendommer fra gevinstbeskatning, dvs. å videreføre tiårsregelen for familieovertakelser, slik at generasjonsskifter fortsatt kan skje på ikke-kommersielle vilkår, og innføre skatt på gevinst ved andre overdragelser. Selger man en gård ut av slekta, bør man betale skatt på gevinsten. For Kristelig Folkeparti er det viktig at det fortsatt skal være rimelige skifter innad i familien. Det har vært en tradisjon at staten ikke skal tjene på familieoverdragelser innenfor landbruket.

Kristelig Folkeparti er opptatt av et rettferdig, forutsigbart og næringsvennlig skattesystem. Vi er glad for økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Og vi ønsker gode rammevilkår for landbruket.

Asmund Kristoffersen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Nordtun (A) [11:22:58]: Det har også i denne innstillingen fra finanskomiteen vært drøftet grunnfondsbevisenes stilling, altså med andre ord finansieringskildene for sparebanksystemet i Norge.

Kristelig Folkeparti har tidligere stått sammen med et flertall her i Stortinget om at grunnfondsbevisene skulle fortsette. Selv om sparebankene nå hadde mulighet for å omorganisere seg, skulle grunnfondsbevisene ha en trygg og god stilling, og vi skulle videreføre dem. Det har kommet til uttrykk både i skattemeldingen og i kredittmeldingen, og nå i innstillingen har bl.a. Arbeiderpartiet og Senterpartiet en merknad som understreker at dette må videreføres.

Men jeg registrerer at Kristelig Folkeparti ikke er med på det. Betyr det at Kristelig Folkeparti nå deler departementets syn i denne saken, som bl.a. sier at grunnfondsbevisene ikke trenger en ekstra skjerming i aksjonærmodellen når den blir innført fra 1. januar 2006?

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:24:11]: Kristelig Folkeparti er opptatt av grunnfondsbevisenes stilling. Grunnfondsbevis er en viktig kilde til egenkapitalfinansiering for sparebankene. Grunnfondsbevisene skal fortsatt ha en sterk og selvstendig stilling. For at grunnfondsbevisene fortsatt skal være et reelt alternativ, er det naturlig at Regjeringen, som en samlet komite sier i innstillingen, vurderer situasjonen for grunnfondsbevisene når aksjonærmodellen innføres i 2006. Da vil en komme tilbake til dette.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:25:01]: Representanten Bjørg Tørresdal seier at skattereformen er ei heilskapleg reform, der nokre taper og nokre tener. Det er nok riktig.

Eg vil komme inn på det same spørsmålet som eg prøvde å stille til Torbjørn Hansen om 26. mars-problematikken, som fører til at latente tap ikkje kan realiserast etter dette tidspunktet i år med tilbakeverkande kraft. Det betyr altså at dei selskapa som har ein bokført framtidig skattefordel på grunn av dette, ikkje får behalde han meir. Det betyr at den bokførte eigenkapitalen blir redusert. Det kan vere inntil 50 pst. av eigenkapitalen som blir konfiskert på denne måten av staten.

Mitt spørsmål til representanten Tørresdal er om ikkje ho trur at dette kan oppfattast som sterkt urimeleg både av aksjonærar og av tilsette, når staten altså konfiskerer inntil 50 pst. av den bokførte eigenkapitalen til enkelte selskap ved denne ordninga.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:26:24]: Det er rett som representanten Gjermund Hagesæter sier, at dette er en helhetlig reform, og det er viktig at vi får en skattereform som er rettferdig, og som oppleves rettferdig.

Med overgang til et nytt system er det riktig at muligheten til fradrag blir endret, og overgangsreglene skal ivareta for noen av dem som rammes hardest ved innføringen av den nye modellen.

Men tilbake til helheten i modellen: Som det òg ble sagt av representanten Hansen, så er det helheten og rettferdigheten for selskapene som skal ivaretas her.

Heidi Grande Røys (SV) [11:27:15]: Bjørg Tørresdal var oppteken av at frivillige lag og organisasjonar skal ha stabile økonomiske vilkår. Får ein det når ein er avhengig av enkeltmenneske si givarglede frå år til år? Den som er best til å lobbe for bygdas velståande personars gunst og lommebok, blir tilgodesett. Eitt år kan det vere idrettslaget, neste år Frelsesarmeen og det tredje året kan det vere 4H. Er det stabile økonomiske vilkår for den jobben som lag og organisasjonar skal gjere?

SV var med i det fleirtalet som endra tippenøkkelen. Frivillige lag og organisasjonar skulle få større del av tippenøkkelen, nettopp for å gi frivillige lag og organisasjonar stabilitet og føreseielegheit. Vi aukar i SVs alternative budsjett tippenøkkelen og opptrappinga av han med 56 mill. kr. I tillegg har vi 20 mill. kr til frivillige lag og organisasjonar over Miljøverndepartementet sitt budsjett. 76 mill. kr – er det ei nedprioritering av frivillige lag og organisasjonar?

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:28:35]: Når det gjelder støtten til frivillige lag og organisasjoner, er det ikke snakk om et enten – eller, det er snakk om et både – og. I likhet med representanten fra Sosialistisk Venstreparti ønsker Kristelig Folkeparti å gi økte overføringer eller kanalisere veldig mye av velferdsmidlene gjennom de frivillige organisasjonene, både i eget land og til bistandsorganisasjoner ute.

Her er det snakk om offentlige overføringer. En er glad for å sikre økonomien og stabiliteten i økonomien og i tillegg kunne øke økonomien – ikke bare sikre, men å kunne øke den. Når en gradvis har økt gavefradraget, har det vist seg at inntekten til frivillige organisasjoner har økt. Det er en positiv form for stabilitet at gaveinntektene øker og bedrer økonomien. Hver krone som investeres i frivillige organisasjoner, er en krone investert til innsats og til dugnadsånd.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Morten Lund (Sp) [11:29:59]: En skattereform bør ha bred oppslutning og få en helhetlig og samlet gjennomføring. Det er naturlig at næringslivet, som har mest behov for langsiktighet og forutsigbarhet, har slike forventninger til en skattereform. Det er synd at vi da får en bitvis drøfting og gjennomføring av denne skattereformen.

Innenfor næringslivet mener jeg det er særlig de små og mellomstore bedriftene som har behov for endringer og forbedringer. Svært mange av dem er familiebedrifter. De fleste i denne gruppen er ikke omfattet av de omleggingene som vi drøfter i dag.

De senere år er det gjennomført betydelige skattelettelser og systemendringer, mens en skattereform har vært forberedt. Over 20 milliarder kr i årlige skattelettelser er gigantiske overføringer. Vi har beregnet at denne årlige summen, hvis den hadde vært satt inn på et fond, ville ha utgjort et pensjonsfond på 1 270 milliarder kr i 2050, med en rentesats så lav som 1,5 pst. De bebudede innstrammingene i folketrygden kunne da ha blitt betydelig redusert, hvis det valget hadde blitt tatt.

Senterpartiet er sterkt uenig i Regjeringens skatteletteprofil i dette og i tidligere budsjett. Det er urettferdig fordi det gir større forskjeller. Det er likestillingsfiendtlig, og det er distriktsfiendtlig.

Senterpartiet er glad for at det nå er bred enighet om å fjerne delingsmodellen og RISK-systemet og innføre inntektsskatt på aksjeinntekter for personer som eier aksjer. Senterpartiet har lenge ment at skattefritt aksjeutbytte og muligheten til å omgjøre arbeidsinntekt til kapitalinntekt har vært den største urettferdigheten i vårt skattesystem. Det er synd at den midlertidige utbytteskatten fra Plaza-forliket i 2000 ble opphevet etter ett år og ikke ble beholdt til et nytt system var på plass, slik avtalen den gangen var. Opphevelse har gitt enorme skattelettelser, i strid med Senterpartiets syn på hva som er et rettferdig skattesystem. Svært mye av bedriftenes egenkapital er blitt betalt ut, utover det som ellers ville ha skjedd. Senterpartiet skulle gjerne hatt en ny utbytteskatt fra 1. januar 2005, men aksepterer at det ikke er gjennomførbart.

Senterpartiet vil ha et skattesystem som stimulerer til aktivt privat og langsiktig eierskap. Vi anser at den foreslåtte aksjonærmodellen vil være et egnet virkemiddel for å få til det.

Senterpartiet er fornøyd med at skjermingsrenten i aksjonærmodellen fastsettes, som det ble foreslått i skattemeldingen i vår, etter skatteverdien av årsgjennomsnittet av statsobligasjoner med fem års løpetid i inntektsåret.

Sparebankenes grunnfondsbevis vil bli omfattet av aksjonærmodellen. Senterpartiet hadde forventet at Regjeringen ville foreslå en høyere skjermingsrente for grunnfondsbevis ut fra de argumentene som ble lagt fram for finanskomiteen i vår. Senterpartiet fastholder at skjermingsrenten for grunnfondsbevis settes 2 pst. høyere enn for aksjer, for at grunnfondsbevisenes stilling ikke skal svekkes av reformen.

Senterpartiet er ikke enig i at marginalskattesatsene på lønn må settes ned betydelig for å unngå uheldige tilpasninger. Vi mener at det mest effektive for å øke arbeidstilbudet er å redusere skatter for midlere og lavere inntekter. All logikk og erfaring viser at de med inntekt over innslagspunkt to i toppskatten arbeider full dag og vel så det og vil ikke bli stimulert til å arbeide mer av lavere marginalskatt.

Senterpartiet mener det ikke er behov for direkte kompensasjon til dem som har kunnet ta ut aksjeutbytte skattefritt i form av redusert toppskatt, redusert formuesskatt og bortfall av boligskatten. Det er næringslivet og de med lave og middels inntekter som Senterpartiet ønsker å gi lettelser.

Senterpartiet støtter også innføringen av fritaksmetoden for aksjer som eies av selskap. Fritaksmetoden hindrer såkalt kjedebeskatning. Senterpartiet mener de overgangsordningene som vi nå får, er nødvendige og fornuftige.

Så vil jeg samtidig understreke at det er viktig at de ulike delene av skattereformen blir evaluert kontinuerlig fra dag én, for å forhindre uønskede tilpasninger. Det har vært svært mange advarsler om at slikt kan komme til å skje i den prosessen vi har hatt.

Det er beklagelig at det fortsatt ikke foreligger noen anbefalt modell for beskatning av flertallet av virksomheter, de som er eid helt privat, eller som er deltakerlignet. Det er viktig med en rask avklaring for den selskapsgruppen, der vi finner de mange små og nystartede bedriftene. Typisk for disse er at eierrisikoen er større enn i et AS, der kun aksjekapitalen kan tapes. Denne økte risikoen må gjenspeiles i lavere utbytteskatt.

Til slutt vil jeg få sette fram det forslaget som Senterpartiet har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp det forslag han selv viste til.

May Britt Vihovde (V) [11:35:19]: Samarbeidsregjeringa gjer to viktige grep i forslaget til statsbudsjett for 2005:

• 1. redusert skatt på inntekt og auka skatt på forbruk

• 2. lik skatt på arbeids- og kapitalinntekter og dermed ei fjerning av delingsmodellen

Begge er viktige Venstre-gjennomslag.

Venstre vil ha ein flatare skatt og eit meir effektivt, enklare og meir miljøvennleg skattesystem. Venstre ønskjer likevel ikkje ei generell avgifts- og skatteskjerping. Difor er Venstre tilfreds med at ein auke på 1 pst. i momsen blir brukt til å gi skattelette for dei med lågast inntekt gjennom auka minstefrådrag og frikortsgrense og til ein lågare toppskatt.

I Samarbeidsregjeringa si skattereform er det to skattemessige prinsipp som står sentralt:

• 1. redusert marginalskatt

• 2. like inntekter må skattleggjast likt

Lågare marginalskatt er særs viktig for dei med låge inntekter og dei som jobbar deltid. I praksis inneber ein lågare marginalskatt at ein sit igjen med meir etter skatt på den siste krona ein tener. Med andre ord gir lågare marginalskatt klare incentiv til auka arbeidsinnsats, og samtidig gjer ein det enklare å arbeida seg ut av t.d. eit økonomisk uføre. Gjennom å auka satsen for minstefrådraget og å heva den øvre grensa reduserer vi marginalskatten for dei med låge og middels inntekter. Med forslaget frå Regjeringa fekk 325 000 nordmenn med arbeidsinntekt på mellom 100 000 og 200 000 kr skattelette. Mange deltidstilsette får no eit sterkare incentiv til å jobba ekstra.

For elevar og studentar er frikortet viktig. Det er difor gledeleg at vi har fått gjennomslag for å auka frikortgrensa til 30 000 kr.

Den største urettferda i dagens skattesystem er forskjellsbehandlinga når det gjeld skattlegging av kapital og arbeidsinntekter. I eit rettferdig skattesystem må like inntekter skattleggjast likt, uavhengig av korleis vi tener dei. Denne urettferda manifesterer seg i delingsmodellen. Venstre har kjempa mot delingsmodellen i tolv år, frå den dagen han blei innført, og i dag blir delingsmodellen fjerna. Dette ser vi på som ein stor siger.

Når Regjeringa no foreslår å senka toppskattesatsane, må dette grepet sjåast i samanheng med innføringa av aksjonærmodellen. Ved å senka toppskattesatsane og auka marginalskatten på høge utbytte til privat forbruk vil ein langt på veg oppnå målet om ei likare skattlegging.

Vanlege folk i fullt arbeid, med heilt ordinære inntekter, skal ikkje betala toppskatt. Snittinntekta for heiltidstilsette i Noreg ligg i dag på 355 000 kr, og då seier det seg sjølv at eit innslagspunkt på 354 300 kr er urimeleg. Venstre er tilfreds med at Samarbeidsregjeringa har fått gjennomslag for å auka innslagspunktet til 381 000 kr, og eg vil understreka at i den tida Samarbeidsregjeringa har regjert, har heile 235 000 nordmenn med vanleg inntekt betalt mindre toppskatt.

Eg er glad for at Arbeidarpartiet støttar innføringa av aksjonærmodellen, men representanten Nordtun reagerte på at statsråd Sponheim i går sa at det var takk vera avtalen med Framstegspartiet at delingsmodellen blir fjerna. Han har rett på eitt punkt. Arbeidarpartiet støttar innføringa av denne aksjonærmodellen, men Arbeidarpartiet støttar ikkje å redusera skatt på vanlege inntekter. Arbeidarpartiet opnar for at dei rike, som kan gjera om inntekta si til kapital, skal få betala mindre til fellesskapet enn dei som ikkje har den moglegheita. Difor har statsråd Sponheim rett i det han sa, at Arbeidarpartiet støttar fjerning av delingsmodellen, men dei set ikkje i verk dei tiltaka som skal til for at dette skal skje.

Det er positivt at den enkelte byggjer opp formue, og dette gir tryggleik for den enkelte og gjer det mogleg å byggja opp kapital som kan setjast inn i produktiv verksemd. Skattesystemet skal medverka til gode rammevilkår for privat eigarskap og stimulera til nyskaping og investeringar. Den særnorske formuesskatten har fleire alvorlege svakheiter som ikkje er i samsvar med denne målsetjinga, samstundes som han forfordeler enkelte formuesobjekt framføre andre.

Venstre er tilfreds med at vi no har fått gjennomslag for fjerninga av fordelsskattlegging av eigen bustad. Vi ønskjer ikkje at heimen skal vera eit skatteobjekt.

Vi er fornøgde med at Regjeringa i vår la fram ei skattereform som gir lågare marginalskatt til folk flest, fjernar delingsmodellen, aukar botnfrådraget, sikrar at det ikkje blir betalt toppskatt av vanlege inntekter, innfører utbytteskatt på høge utbytte til privat forbruk, fjernar fordelsskattlegginga på eigen bustad og har ein avviklingsplan for den særnorske formuesskatten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Nordtun (A) [11:40:31]: May Britt Vihovde var inne på et innlegg som jeg hadde tidligere i dag, og gårsdagens innlegg av statsråd Sponheim, om delingsmodellen og hvilken støtte den har. Jeg skal i senere innlegg komme tilbake til forholdet mellom kapital og arbeidsinntekt og beskatning av dette.

Men for Arbeiderpartiet var det viktig å få til et beskatningssystem for bedrifter og næringer som hadde holdbarhet over tid, og som lå fast med stort flertall. Venstre lovpriste i debatten i går Fremskrittspartiets støtte til innføring av aksjonærmodellen. Men Hagesæter, representanten fra Fremskrittspartiet, sa helt klart i sitt innlegg i dag at aksjonærmodellen var de helt imot. Er det fortsatt i Fremskrittspartiet Venstre skal søke støtte for innføring av aksjonærmodellen?

May Britt Vihovde (V) [11:41:55]: Eg håper inderleg ikkje at Arbeidarpartiet har tenkt å ombestemma seg til voteringa i dag. Eg oppfattar det slik at Arbeidarpartiet støttar Regjeringa i innføringa av aksjonærmodellen.

Framstegspartiet er imot fordi dei ser dette i samanheng med redusert formuesskatt. Regjeringa vår, og Venstre, ønskjer innføring av aksjonærmodellen, men samtidig ønskjer vi òg å fjerna formuesskatten, og det signaliserer ikkje Arbeidarpartiet at dei ønskjer. Men vi får faktisk gjennomslag for skattereforma vår, med litt støtte frå Arbeidarpartiet til nokre grep og litt støtte frå Framstegspartiet til nokre grep. Då får vi gjennomført ei skattereform med ein heilskap, og det trur eg er til det beste for folk flest og for norsk næringsliv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Steinar Bastesen (Kp) [11:43:12]: Kystpartiet ønsker å bidra til at skatte- og avgiftsopplegget for 2005 får en verdikonservativ sentrumsprofil.

Kystpartiet vil peke på den samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre trygg og billig mat. Skatten på mat bør avvikles.

Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringslivs konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil kunne begrense handelslekkasje. Kystpartiet foreslår derfor å fjerne matmomsen.

Kystpartiet vil peke på at det i høykostlandet Norge er spesielt viktig for sysselsettingen at norsk arbeidskraft ikke er for sterkt belastet med skatter og avgifter. Ved økte minstefradrag og lavere arbeidsgiveravgift vil arbeidsplassene kunne trygges, og flere kan komme i arbeid.

Ved at flere kommer i arbeid, og ved at arbeidstakerne får mer igjen i disponibel lønn, vil det kunne ligge til rette for gode forhandlingsløsninger mellom partene i arbeidslivet. En forutsetning for en slik løsning er at man tar i bruk de eksisterende arbeidskraftressursene i Norge framfor å satse på import av arbeidskraft fra utlandet.

Kystpartiet går inn for å redusere arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra ti til fem dager. Vi støtter også Arbeiderpartiets forslag om å redusere tallet på ventedager for dagpenger fra fem til tre dager, og vil redusere kravet til minsteinntekt fra 1,5 G til 1,25 G. Jeg viser for øvrig til Innst. O. nr. 10, kapitlene 35.7 og 35.8, og varsler herved at jeg vil stemme for disse forslagene.

Jeg tar herved opp Kystpartiets forslag i denne innstillingen.

For øvrig er Kystpartiet imot at Norge selges bit for bit.

Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Per-Kristian Foss [11:46:04]: Jeg skal prøve å holde meg til det Odelstinget har til behandling, og så vidt jeg vet, foreligger det ikke noe forslag om salg av Norge verken bit for bit eller samlet.

Det foreligger derimot et forslag til en skattereform, og fra Regjeringens side er vi godt fornøyd med å ha fått flertall både for skattereformen og for skatteopplegget for 2005 – i går. Dermed er hovedpilarene for skattereformen på plass. Arbeidet med skattereformen er likevel ikke sluttført. Det er nødvendig med ytterligere reduksjon i skattesatsene på lønn, lavere formuesskatt og forenkling av skattereglene. Dette vil sikre likebehandling og gi bedre rammebetingelser for nyskaping og investeringer i Norge.

Med et flertall i storting og odelsting for skattereformen er grunnlaget lagt for et mer rettferdig skattesystem og et lavere skatte- og avgiftsnivå. Skatten for vanlige lønnstakere vil bli redusert. Reduserte marginalskatter på arbeid vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Skattereformen vil gjøre skattesystemet mer robust, også overfor økt internasjonalisering, som vi uomgjengelig står overfor, uavhengig av stortingsflertall og regjering.

Et allment akseptert skattesystem forutsetter at arbeidsinntekter likebehandles skattemessig, uavhengig av om det er opptjent av en lønnstaker, aktiv eier eller personlig næringsdrivende. Det er urettferdig når to personer beskattes helt forskjellig for samme arbeidsinnsats og samme inntektsnivå. Den urettferdigheten er vi nå i ferd med å fjerne.

Delingsmodellen, som skulle sørge for likebehandling, fungerer ikke lenger etter hensikten. Det er blitt for lett og for lønnsomt å kamuflere reelle arbeidsinntekter som utbytte. Dette svekker folks generelle tillit til skattesystemet. Reformen innebærer at forskjellen i marginalskatten på arbeidsinntekt og aksjeinntekt reduseres kraftig, slik at delingsmodellen kan fjernes. Marginalskatten på høy aksjeavkastning økes, og marginalskatten på arbeidsinntekt reduseres. Regjeringen ønsker å gi næringslivet forutsigbarhet, og fremmet derfor lovforslag om aksjonærmodellen og avvikling av delingsmodellen allerede nå, med iverksetting fra 2006. Med flertall for disse pilarene sikres forutsigbarhet for næringslivet i Norge.

Et vesentlig hensyn bak reformforslagene er å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Regjeringens aksjonærmodell og fritaksmetode, som stortingsflertallet nå har sluttet seg til, vil redusere den usikkerhet som råder rundt dagens beskatning av aksjeinntekter i forhold til EØS-avtalen. De partier som med andre ord stemmer mot både aksjonærmodell og fritaksmodell, står uten svar på de utfordringer som EØS-avtalen stiller oss overfor.

I forhold til de siste dagers medieoppslag om kildeskatt og EFTA-domstolens uttalelse er det grunn til å minne om at fritaktsmetoden i selskapssektoren innebærer likebehandling av utbytteutdelinger mellom Norge og resten av EØS fra og med 2004. For selskapsaksjonærer er regelverket som vedtas her i dag, dermed allerede i samsvar med EØS-avtalen. For utbytte til personlige aksjonærer har vi, som varslet i skattemeldingen og i Ot. prp. nr. 1, avventet EFTA-domstolens rådgivende uttalelse. Den ble avgitt 23. november. Domstolen konkluderer med at de norske reglene slik de nå gjelder for personlige aksjonærer, er i strid med EØS-avtalens artikkel 40 om fri flyt av kapital. Grunnlaget for dette er at kildeskatten innebærer en økonomisk dobbeltbeskatning av utenlandske aksjonærer, mens dette hindres for norske aksjonærer gjennom godtgjørelsesreglene. EFTA-domstolens rådgivende uttalelse gir grunnlag for ny fremdrift både i enkeltsakene for norske domstoler og for den siden av skattereformen som gjelder kildeskatt på utbytte til personlige aksjonærer i EØS.

Det arbeides nå med tilpasninger av kildeskatten for slike aksjonærer innen EØS i lys av aksjonærmodellen og EFTA-domstolens uttalelse, med tanke på aksjonærmodellens ikraftsetting i 2006. I denne sammenheng vil jeg på bakgrunn av EFTA-domstolens uttalelse vurdere å fremme forslag for Stortinget om tilpasninger i kildeskatten for personlige aksjonærer bosatt i EØS-land også for inntektsåret 2005. Jeg vil også vurdere å foreslå en lovendring som for 2005 gir personlige norske aksjonærer i selskaper innen EØS rett til godtgjørelse på utbytte, slik at også de unngår økonomisk dobbeltbeskatning. Hvorvidt utviklingen i EØS-retten skal ha virkning for saker fra tidligere år, må vurderes. Dette vil jeg ta nærmere stilling til i løpet av kort tid når det gjelder de konkrete sakene som verserer.

Regjeringen mener at økt skatt på aksjeutbytte gjennom innføring av aksjonærmodellen bør kombineres med lavere formuesskatt. Ved gradvis å trappe ned formuesskatten nærmer Norge seg de fleste landene i Europa.

Det er viktig at endringer i skatte- og overføringssystemet bidrar til økt arbeidsinnsats. Regjeringen ønsker derfor å redusere skatten på arbeid. For 2005 innebærer budsjettavtalen med Fremskrittspartiet nye netto skattelettelser på 4,5 milliarder kr påløpt. Samtidig skjer det en viss forskyving av skattebyrden fra arbeid til forbruk ved at momssatsen økes fra 24 pst. til 25 pst. Vi reduserer toppskattesatsene og hever innslagspunktet til 381 000 kr. I 2005 anslås det at 235 000 færre skattytere vil betale toppskatt, sammenlignet med utgangspunktet da denne regjering tiltrådte i 2001. Minstefradraget økes for lønnsinntekter ved at satsen økes fra 24 pst. til 31 pst., og øvre grense økes til 57 400 kr. Nedtrapping av formuesskatten starter allerede i 2005. Dette gjøres ved å innføre en felles verdsettingstakst for alle aksjer, også børsnoterte, og andeler i verdipapirfond. Vi øker også innslagspunktet for formuesskatten.

Fordelsskatten på egen bolig oppleves av mange som urettferdig og uforståelig. Regjeringen er derfor glad for å ha fått gjennomslag for å fjerne denne skatten helt. Jeg har også notert meg med interesse at representanter for opposisjonen bekrefter at dersom det blir et endret stortingsflertall etter valget i 2005, vil boligskatten bli gjeninnført etter det forslag som ligger fra SV og Arbeiderpartiet. Det er iallfall en grei avklaring.

Jeg er også tilfreds med tilslutningen til et nytt system for beskatning av firmabil og yrkesbil. Den aldersgraderte prosentligningsmodellen som nå blir vedtatt, vil bidra til et enklere og mer robust regelverk. Omleggingen vil gi redusert beskatning av rimelige biler og økt beskatning av dyrere biler i forhold til gjeldende regler.

Regjeringen har fått gjennomslag for å øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, fra 6 000 kr til 12 000 kr. Dette vil stimulere til innsats gjennom mangfoldet av frivillige organisasjoner. Videre økes den nedre grensen for å betale trygdeavgift, fra 23 000 kr til 29 600 kr, slik at den såkalte frikortgrensen blir 30 000 kr.

For å forenkle skattesystemet foreslo Regjeringen enkelte innstramminger i særfradrag og andre fradrags- og fritaksordninger. Gjennomføringen av disse endringene vil bidra til forenkling og større grad av skattemessig likebehandling av skattytere med lik reell inntekt.

Gjennom de lovvedtakene som Odelstinget vil gjøre i dag, får vi et enklere og mer fremtidsrettet skattesystem, som styrker grunnlaget for vekst og velferd.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Nordtun (A) [11:53:50]: Finansministeren sa at arbeidet med skattereformen ikke er sluttført – det er vel lite i denne sal som er sluttført, også når det gjelder skatt.

I Sem-erklæringen sa man at skatten skulle ned med 31 milliarder kr. I skattemeldingen som vi hadde til behandling på forsommeren, annonserte Regjeringen 16 milliarder kr, og finansministeren sa nå at budsjettavtalen for 2005 innebærer 4,5 milliarder kr i skattelettelser – altså gjenstår det ca. 12 milliarder kr. Da er mitt spørsmål til finansministeren: Hvilken innretning vil de nye kuttene ha i skattesystemet for igjen å finansiere skattelettelse til de aller rikeste? Er det ved økt moms, eller er det på fradragsordninger for dem som har store sykdomsutgifter osv., slik vi nå ser eksempler på? Er det her innslagene skal komme for å oppnå de 12 milliardene som nå gjenstår?

Statsråd Per-Kristian Foss [11:55:07]: Nei, arbeidet med skattelettelsene er ikke sluttført. Vi vil fortsette med en reduksjon av marginalskatten og en kraftig reduksjon av formuesskatten i tilknytning til innføring av den utbytteskattmodell som ligger i aksjonærmodell kombinert med fritaksmetode.

Men jeg registrerte i representanten Nordtuns innlegg et meget interessant poeng; han varsler hva Arbeiderpartiet vil gjøre i neste periode. Han sa om delingsmodellen og skattesatsene, som skal nærme seg hverandre, at det vil være en viss avstand, men han bekreftet at det man nå gjør, likevel er «et stort skritt i riktig retning». Da må jeg spørre hvilket skritt det neste Arbeiderpartiet vil gjennomføre, er, hvis vi skal unngå at fjerning av delingsreglene, altså av delingsmodellen, blir en låvedør av tilpasningsmuligheter for dem med kapitalinntekter som kan ta ut reell arbeidsinntekt til laveste skattesats. Det er umulig å leve med slike store forskjeller dersom vi skal ha rettferdighet mellom skattytere. Men jeg var meget oppløftet over uttrykket «et stort skritt i riktig retning», så spørsmålet til Arbeiderpartiet for et senere innlegg eller i replikkordskifte blir: Hva blir det neste skrittet?

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:56:34]: Eg vil først kommentere det som finansministeren var inne på når det gjeld kjeldeskatt, at dei som ikkje går inn for aksjonærmodellen, har inga løysing på dette problemet. Det er ikkje riktig. Denne dobbeltskattlegginga kan godt fjernast utan at ein innfører utbytteskatt i Noreg, og dette har òg Framstegspartiet teke til orde for tidlegare.

No sa finansminister Per-Kristian Foss at arbeidet med skattereforma enno ikkje er sluttført, og det er heilt korrekt. Ein får no vedteke utbytteskatten, men skattelettane har ein altså ikkje fått på plass. Ein innfører skjerpingane før ein innfører lettane, som fjerning av formuesskatten. Det gjer at mange næringsdrivande no er bekymra for at dette er eit skritt i feil retning, og at ein får utbytteskatt utan at formuesskatten er fjerna. Kva vil finansministeren seie i forhold til denne bekymringa, bortsett frå at det sjølvsagt er viktig med eit borgerleg fleirtal også etter valet neste år?

Statsråd Per-Kristian Foss [11:57:50]: Til disse bekymringene vil jeg gjerne røpe en liten hemmelighet fra budsjettforhandlingene. Fremskrittspartiet ivret ikke veldig for å ned formuesskatten ytterligere. Men Fremskrittspartiet er velkommen til å ivre ytterligere i forbindelse med budsjettet for 2006 og for 2007. Regjeringen har forpliktet seg til å trappe ned formuesskatten med sikte på å fjerne den, så hvis det for en gangs skyld står høyt på Fremskrittspartiets agenda, har vi et flertall for det med den nåværende stortingssammensetning.

Representanten må ha misforstått hva som er i strid med EU-reglene, for det er ikke dobbeltbeskatning som her er problemet, problemet ligger i at dersom vi ikke hadde fått vedtatt aksjonærmodell og fritaksmodell, som Fremskrittspartiet jo ikke medvirker til, ville dagens system ha fortsatt med en godtgjøringsmetode, og den godtgjøringsmetoden er det etter dommer som er falt innenfor EU-systemet, grunn til å anta ikke er i pakt med de felles regler som også gjelder innenfor EØS-området. Det er problemet, men jeg venter jo i spenning til Fremskrittspartiets alternative skattereform kommer på plass.

Øystein Djupedal (SV) [11:59:17]: På tross av at skatt og avgift ikke er en del av EØS-avtalen, ser vi at EØS-avtalen i stigende grad griper inn i det som har vært det norske skatte- og avgiftssystemet. Vi så det først i forhold til arbeidsgiveravgiften, der vi fikk forsikringer om at dette kunne videreføres. Det kunne det ikke. Og nå ser vi det på to områder: Vi ser det på verdifastsetting av aksjer, og vi ser det i forhold til kildebeskatning, altså aksjonærbeskatning. Dette er en veldig urovekkende utvikling, fordi hele utgangspunktet for EØS-avtalen har vært at skatt og avgift ikke var en del av det systemet som vi sluttet oss til gjennom EØS-avtalen. Men det betyr at i stigende grad ser vi nå at ESA prosederer saker mot Norge, som Norge taper, som gjør at vi må endre vår lovgivning, skattelovgivning og avgiftslovgivning, uten at man egentlig har diskutert om det er dette man ønsker.

Dette er ganske urovekkende, for det betyr at da er det mange ulike felt innenfor vår skattelovgivning som kan stå for tur neste gang. Og mitt spørsmål til statsråden gjelder f.eks. oljeskatten. Vi har 50 pst. høyere oljeskatt enn våre naboland. Hva skulle egentlig hindre ESA i å prosedere på at dette er konkurransevridende?

Statsråd Per-Kristian Foss [12:00:46]: Jeg skjønner at representanten for SV stiller seg et par spørsmål om EØS-avtalen, men det er vel et faktum at også SV i regjeringsposisjon må regne med å regjere på grunnlag av EØS-avtalen og den dynamikk som ligger i den.

Det er ikke spesielt ESAs tolkninger, men det er domstolsavgjørelser innenfor EU, med virkninger basert på regelen om fri flyt av kapital, som har gjort at deler av skatte- og avgiftssystemet har kommet under press også fra EU. Jeg er ikke kjent med at det gjelder noen del av vår beskatning av kontinentalsokkelen. Heller ikke det faktum at vi har en meget høy CO₂-avgift på sokkelen, er omstridt i forbindelse med den siste tids diskusjon om hvorvidt vi skal godta EØS-direktivet for klimagasser eller ei. Vi kan altså fortsette, og gjerne, hvis vi ønsker det, ha både kvoter og avgift, men for Regjeringen er jo ikke det en aktuell kombinasjon. Men det er et eksempel på at EU i og for seg ikke setter krav til skattenivå eller avgiftsnivå, men likebehandling av like tilfeller i Norge og i forhold til utlandet.

Morten Lund (Sp) [12:02:23]: Ifølge Regjeringens skisse i skattemeldingen skulle det deles ut 15 milliarder kr i brutto skattelette på lønnsinntekt i forbindelse med reformen. Menn skulle få 11 milliarder av disse, kvinner måtte nøye seg med 4 milliarder. Det er beregninger utført av departementet som sier dette. Av dem som ville ha fått over 10 000 kr i skattelette, ville det være 300 000 menn og 60 000 kvinner. Forskjellen i inntekt etter skatt ville øke med 4 000 kr i gjennomsnitt, og det skjer i en situasjon der kvinners lønn utgjør 66 pst. av menns lønn.

Pensjonskommisjonen har anslått at lønnsandelen kommer til å øke til 71 pst. i løpet av 50 år, hvis det går like sakte framover. Så vil Regjeringen at dette skal ta et byks bakover, tilsvarende 15 års forsinkelse. Og det er lettelsene i toppskatten som utgjør det meste av dette.

Er det nødvendig å betale den likestillingsfiendtlige prisen for å lukke den låvedøra som Høyre og finansministeren nå snakker om i forbindelse med skattereformen?

Statsråd Per-Kristian Foss [12:03:38]: Hvis jeg skulle svare i samme likestillingskontekst som replikanten er inne på, ville jeg svare: ja, fordi det er menn som kommer til å benytte seg av den omgåelsesmuligheten. Det er menn som i hopetall kommer til å gå gjennom den «låvedøra». Men det er ikke mitt synspunkt. Mitt synspunkt er at uavhengig av om det er menn eller kvinner, skal rettferdighet skje fyllest i et skattesystem.

I Norge har vi aldri hatt beskatning avhengig av kjønn. Beskatning knytter seg til lønnsevne og skatteevne. Det faktum at det fortsatt er forskjell på menns og kvinners inntekt, selv om utviklingen har gått i riktig retning, er ikke noe skattesystemet kan ta hensyn til. Om vi skulle legge an et skattesystem basert på kjønn, ville det virke likestillingsfiendtlig i den forstand at utvikling i likhet mellom kvinner og menn da ville bli motvirket av skattesystemet. Det er kanskje også et lite tankekors.

Til slutt vil jeg si at en tilsvarende analyse av jordbrukssubsidiene nok også ville gi ganske dramatiske likestillingsmessige utslag.

Øystein Djupedal (SV) [12:05:07]: Det som gjør meg bekymret, er at vi har hørt de samme forsikringer mange ganger før om hvordan EØS-avtalen er å forstå. Vi har fått forsikringer både fra denne regjeringen og fra tidligere regjeringer om at f.eks. arbeidsgiveravgiften kunne videreføres. Det var ikke noe problem, for dette var en avgift vi bestemte selv.

Jeg tror at det i utgangspunktet er slik som finansministeren nå sier: Det finnes mange avgifter som er forskjellige i ulike land innenfor dette området, og som i utgangspunktet er ikke-diskriminerende. Det betyr at det er en nasjonal beslutning. Men hvis man ser på hva som nå endres – som i utgangspunktet også er en nasjonal beslutning – og sier at det er konkurransevridende eller ulikt diskriminerende, trekkes dette lenger og lenger bort fra det som er utgangspunktet for avtalen, nemlig at skatt og avgift ikke er en del av denne.

Den bekymringen må jeg si at jeg deler, når jeg ser ESAs appetitt på stadig vekk å blande seg inn i ting de saklig sett overhodet ikke burde blande seg inn i. De to siste eksemplene som statsråden redegjorde for i dag, er bare eksempler på akkurat det samme, ting vi i utgangspunktet tok for gitt at vi kunne ha en nasjonal forståelse av og lovgivning på. Dette er en problemstilling jeg tror finansministeren og hans kabinett bør tenke nøyere igjennom –hvordan man skal klare å møte disse utfordringene og sørge for at vi har en nasjonal lovgivning innenfor skatte- og avgiftsområdet.

Statsråd Per-Kristian Foss [12:06:33]: Jeg kan forsikre Djupedal om at det han kalte mitt «kabinett», den politiske ledelse i Finansdepartementet og Regjeringen, er opptatt av å sikre skattefundamentet i landet på nasjonalt grunnlag.

Jeg har lyst til å legge til at EU også gjør en innsats i den retning ved å sikre skattefundamentene i medlemslandene. Både EU og OECD gjør en innsats mot skatteparadiser – både innenfor egne rekker og utenfor egne rekker. Hva EU har gjort for å presse f.eks. Sveits til større grad av åpenhet i sin banksekretesse og for å kunne utvide skattegrunnlaget til det som er reelle formuer, er uvurderlig. Men det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid, tror jeg, i forhold til en del medlemsland, som Storbritannia og Luxembourg, når det gjelder lovgivning som skjuler formuer, enten det er gjennom truster eller det er gjennom annen type lovgivning. Der støtter vi EUs arbeid fullt og helt, og jeg tror også det har bred støtte i dette storting.

På en del områder opplever vi at dynamikken i tolkningen av EUs regelverk er slik at det også omfatter deler av norsk skatte- og avgiftslovgivning – da ikke som et tak, men basert på likebehandling.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Erik Monsen (FrP) [12:08:17]: Innstillingen inneholder noen forslag på toll- og avgiftssiden som jeg gjerne vil kommentere litt.

Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett at det ville komme forslag om å åpne for tax-free-salg ved ankomst til Norge. Dette skulle bedre økonomien ved norske flyplasser, samtidig som det også var fordelaktig for de reisende. Det er mange gode grunner og mange gode argumenter for en slik ordning, men etter Fremskrittspartiets syn er det også riktig å ta hensyn til de flyselskapene som flyr charter, som har en del av sine inntekter fra tax-free-salg om bord, og sørge for at de får anledning til å fortsette denne virksomheten ved ankomst og på den måten slippe å frakte en stor mengde flasker om bord. Dette har et sikkerhetsaspekt, og det vil også styrke konkurransen til fordel for brukerne.

Regjeringen omtalte også i revidert nasjonalbudsjett en momskompensasjonsordning for helseforetakene. Fremskrittspartiet forutsatte da at ordningen ikke skulle medføre konkurransevridninger i disfavør av private produsenter av helsetjenester, verken de som får offentlig tilskudd, eller de som opererer uten offentlig tilskudd. Vi synes det er skuffende at Regjeringen ikke har greid å komme fram til en ordning som kan iverksettes fra 1. januar 2005.

Fremskrittspartiet mener at det bør innføres merverdiavgift også på infrastrukturtjenester knyttet til offentlige havner fra 1. januar 2005, fordi drift, vedlikehold og investeringer i trafikkhavnene hovedsakelig finansieres ved brukerbetaling. Havnene er viktige knutepunkt i transportkjeden, og transport av varer og tjenester er for øvrig avgiftspliktig virksomhet. Havnevesenets virksomhet utgjør det eneste ledd i transportkjeden som ikke fullt ut er avgiftspliktig, og får således ikke fradrag for inngående avgifter. Konsekvensen er at det oppstår en kumulasjon av avgifter, og at merverdiavgiften blir en ekstra omkostning for de varer som passerer havnene.

Fremskrittspartiet mener at norsk næringsliv vil bli mer konkurransedyktig på eksportmarkedene dersom man tar havneavgiftene inn under avgiftsområdet, fordi kostnadene reduseres. Videre vil tilbøyeligheten til å benytte sjøtransport, som er mer miljøvennlig, bli større. Det er også slik at offentlige havner forskjellesbehandles i forhold til private havner. Det forundrer meg at ikke flere ser dette.

Heidi Grande Røys (SV) [12:11:04]: Representanten Djupedal har gjort greie for hovuddelen av vårt skatteopplegg og vårt syn på skattereforma, så eg skal berre ta for meg nokre av enkeltsakene som er omtalte i innstillinga.

Fyrst til ordninga med skattefrådrag for frivillige organisasjonar, som vi for så vidt allereie har vore inne på i ei replikkordveksling tidlegare. Regjeringa foreslår altså å auke maksimumsgrensa for skattefrådraget frå 6 000 kr til 12 000 kr. SV er imot forslaget.

Å bruke fellesskapet sine midlar til å støtte frivillige organisasjonar er fornuftig. Det gir organisasjonane moglegheit til å bruke tid og krefter på formålet sitt, og ikkje på å samle inn pengar. Dette var ein viktig del av grunngivinga for å endre tippenøkkelen, som sikra ein sterk auke i tilskottet til dei frivillige organisasjonane. Det var eit solid lyft som regjeringspartia var imot – eit lyft som sikra stabilitet og var føreseielege for organisasjonane sin økonomi. I staden har altså Regjeringa meint at støtte til frivillige organisasjonar skal sikrast gjennom skattefrådrag for gåver.

Vi har det prinsippielle synet at bruk av fellesskapet sine pengar skal avgjerast politisk, av fleire årsaker. For det fyrste er det viktig at ei slik støtte vert vurdert opp mot andre viktige saker gjennom ein prioriteringsprosess, som budsjettbehandlinga er. For det andre bør støtta fordelast rettferdig mellom organisasjonane ut frå objektive kriterium, som t.d. talet på medlemmer og lokallag. Med ei ordning som skattefrådrag vert støttenivået til den einskilde organisasjonen avgjort av kor store gåver ein klarer å lokke ut av givarane. Lite tyder på at det gir ei fordeling mellom organisasjonane som er rettferdig, ikkje er det stabilt og føreseieleg, og spesielt demokratisk kan ein heller ikkje seie at det er.

Så vil eg seie litt om forslaget om å avvikle ordninga med frådrag for avsetjingar til fellesått andelskapital i samvirkeføretak. Samvirke er ei føretaksform som er særprega av medlemseige, medlemsstyre og medlemsnytte. Medlemskapen er open for alle som kan dra nytte av verksemda til føretaket.

Sidan formålet er brukarnytte og ikkje kapitalavkastning, kan ikkje eit samvirkeføretak hente inn eigenkapital gjennom investorar som har som formål avkastning på kapitalinnsatsen. Samvirkeføretak er derfor avhengige av å byggje opp eigenkapitalen gjennom overskott i drifta. Ei skatteskjerping som den Regjeringa foreslår, vil motivere medlemmene til å ta ut større del av overskottet kvart år og såleis svekkje eigenkapitalen i samvirket – ein eigenkapital som er avgjerande for utviklingsmoglegheiter og omstilling. SV går imot forslaget frå Regjeringa.

SV går òg imot å endre skattereglane for bustadbyggjelag. På same måten som for samvirke, er desse åtte av medlemmene og vert drivne non-profit. Dei har som einaste føremål å tene medlemmene og dermed samfunnet sine interesser. Ei skatteskjerping, som vert foreslått her, vil føre til bygging av 150–200 færre bustader. Det svekkjar dermed handlekrafta og deltakinga i bustadbygging og utviklinga i lokalsamfunna.

Til slutt vil eg seie litt om forslaget om endring i landbruksskattlegginga. Her er det fleire forslag, og SV går imot alle. No har regjeringspartia og Framstegspartiet endra til det betre det forslaget som kanskje ville hatt størst negativ konsekvens, nemleg gevinstskattlegging ved realisasjon av landbrukseigedommar, der ein no ser bort frå familieoverdragingar og vidarefører tiårsregelen vi har i dag. Det synest vi er klokt. Men forslaget vil likevel ha fleire uheldige sider.

Forslaget vil m.a. ramme erstatning for skogvern. Både Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Noregs Skogeigarforbund har peikt på at det er avgjerande for konfliktnivået rundt vern at erstatningane ved vern av skog vert oppfatta som rimeleg akseptable. Verknaden av forslaga er at frivillig vern vert økonomisk mindre interessant enn tidlegare for skogeigarane. Resultatet kan verte at arbeidet med frivillig vern vert undergrave, og at konfliktnivået i skogvernarbeidet igjen aukar. Dette vil vere veldig uheldig, og i strid med dei klåre signala som både storting og regjering tidlegare har gitt om satsing på frivillig vern og trongen for konfliktdemping. Det er frykteleg synd at både Venstre og Kristeleg Folkeparti har gått inn for ein slik type innskjerping for skogvernet, og det er synd av forslaget dermed får fleirtal ved hjelp av Framstegspartiet ved avstemminga i dag.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Larssen (H) [12:16:15]: Den skattereformen flertallet i dag vedtar, sikrer at de norske skattereglene kommer i samsvar med våre EØS-forpliktelser.

Representanten Djupedal er bekymret for EØS-reglene som påvirker Norge. Ja, vi blir påvirket, og en naturlig konsekvens av det burde være at vi blir fullt medlem av Det europeiske fellesskap og dermed har full medbestemmelse, og ikke bare er passiv mottaker. Jeg vil be representanten Djupedal tenke nøye igjennom det.

Jeg ser at representanter for Fremskrittspartiet har vært ute og lurt på hva som kan gjøres for å bøte på dommen fra EFTA-domstolen om at det norske godtgjørelsessystemet ved aksjeutbytte er i strid med EØS-retten. Svaret kom jo her i dag: den skattereformen som Regjeringen har foreslått, og som vi nå behandler, sammen med noen andre tilpasninger, som finansministeren beskrev i sitt innlegg. Aksjonærmodellen og fritaksmetoden i selskapssektoren innebærer at dagens RISK- og godtgjørelsesmetode kan oppheves. Forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske aksjonærer er over, og systemet er i tråd med EØS-retten. Den usikkerhet som har rådet rundt dagens system på dette punktet, blir dermed borte. Ved gradvis å fjerne formuesskatten, innføre utbytteskatt og redusere skatt på arbeid bringes Norge på linje med de fleste andre land i Europa.

Det jeg lurer på, er om en representant fra Fremskrittspartiet kan svare meg på om ikke dette burde tilsi at de støttet den skattereformen som ligger til behandling i dag, eller om de har andre forslag som vil bringe norsk rett i samsvar med EØS-retten. Jeg har ikke sett slike forslag, og lurer på om det skulle dukke opp noen nå i siste øyeblikk.

Tore Nordtun (A) [12:18:22]: Jeg tok ordet til et treminuttersinnlegg fordi finansministeren brukte mye av sitt svar til meg til å spørre meg på nytt om forskjellen mellom skatt på kapital og skatt på arbeid. Jeg beklager, men jeg finner grunn til da å gå litt i detalj.

Avstanden til Regjeringens opplegg er betydelig. Vi er enige om at skatt på kapital og skatt på arbeid må nærme seg hverandre. Men hvis vi tar Regjeringens opplegg trinn 2, alminnelig skatt, pluss trygdeavgift, toppskatt og arbeidsgiveravgift, dreier det seg om ca. 65,3. Hvis vi tar Arbeiderpartiets opplegg trinn 2, alminnelig skatt og trygdeavgift ca. 35,8, toppskatt 19,5 og arbeidsgiveravgift 14,1, blir det 69.3. Forskjellen er altså ca. 4 pst. i forhold til skatt på utbytte, som blir 48,16 pst. i dag. Da er jo ikke avstanden på dette punktet så stor som regjeringspartiene og finansministeren vil ha det til, og som de prøver å framstille det som.

Vi er også enig i at det bør nærme seg, slik at vi ikke får disse skattesmutthullene, selvfølgelig ikke. Men jeg synes man skal moderere seg når man snakker om at det er åpent som en stor låvedør. Det var før, med delingsmodellen. Etter uthulingen fra de borgerlige partienes side av den modellen som vi var enige om i 1992, har det blitt en stor låvedør, som vi ikke kan leve med. Dette er nå i ferd med å tette seg ganske bra, og vi får nå utbytteskatt i tillegg.

Berit Brørby hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:20:13]: Finansminister Per-Kristian Foss hevda her at vi hadde misforstått dette med den ulovlege dobbeltskattlegginga av utanlandske aksjonærar, og at det var godtgjeringsreglane som her var problemet. Det siste, at det er godtgjeringsreglane, er for så vidt riktig, men eg trur ikkje at vi har misforstått dette. På bakgrunn av den informasjonen som vi har fått frå Regjeringa i denne saka, meiner eg framleis at det er fullt mogleg å fjerne den ulovlege dobbeltskattlegginga av utanlandske aksjonærar utan at ein treng å innføre utbytteskatt i Noreg.

Heidi Larssen etterlyste at vi skulle ha løysinga på dette klart. Viss ho meiner og trur at eg har eit ferdig lovutkast på innerlomma som eg er klar til å leggje fram, må eg seie at det har eg rett og slett ikkje. Det er noko som vi må sjå litt på og spele ut i forhold til Regjeringa, så det har vi ikkje klart. Men vi meiner framleis at det er fullt mogleg.

No kom finansministeren og røpte frå dei interne forhandlingane. Finansministeren var ikkje til stades under desse forhandlingane, men han seier at han kan røpe at Framstegspartiet ikkje hadde kjempa hardt for å fjerne formuesskatten. No er det slik at når vi går i forhandlingar, kjem vi ikkje med heile vårt alternative statsbudsjett som eit utgangspunkt. Vi prioriterer faktisk våre krav. Det som var viktig for oss i denne omgangen, var å få ein sosial profil på skattelettane og å få meir skattelette for dei med lågast inntekt. Vi har greidd å skyve dette i ei positiv retning, og å få ein meir sosial profil. Men vi konstaterer sjølvsagt at finansministeren meiner at problemet med Framstegspartiet no er at vi ikkje kjem med nok krav til regjeringspartia i forhandlingane. Han meiner også at vi er for medgjerlege i forhandlingane, at vi ikkje står hardt nok på dei krava som vi har. Det skal vi sjølvsagt notere oss, og vi skal komme sterkare tilbake ved seinare høve.

Jan Tore Sanner (H) [12:22:44]: Jeg kan berolige Gjermund Hagesæter med at jeg som forhandlingsleder mener at Fremskrittspartiet kommer med mer enn nok av krav og også står mer enn hardt nok på de kravene de har! Det er klart at fra vårt politiske ståsted skulle vi gjerne sett at de kom et litt annet sted, men det er kanskje en annen diskusjon.

Det er interessant at Tore Nordtun erkjenner at Arbeiderpartiets skatteopplegg har smutthull, at han erkjenner at man med Arbeiderpartiets opplegg, hvor man fjerner delingsmodellen, men ikke reduserer marginalskatten, åpner for tilpasningsmuligheter. Så kan vi diskutere om det skaper en låvedør eller om det skaper en vanlig utgangsdør, men det er i hvert fall betydelige tilpasningsmuligheter i Arbeiderpartiets opplegg.

Arbeiderpartiet har hele denne høsten kritisert regjeringspartiene for å gi mest skattelette til dem som har mest fra før, og sagt at det er usosialt at noen skal få redusert sin marginalskatt ned mot 50 pst., men Arbeiderpartiet åpner for nøyaktig det samme i og med at det her blir mulig for mange av de virkelig rike i Norge å organisere seg slik at de kan hente ut sin inntekt som kapitalinntekt i stedet for som arbeidsinntekt og dermed få redusert sin marginalskatt. Det betyr at de skattelettelsene som Arbeiderpartiet har karakterisert som usosiale, ikke bare blir usosiale, men de blir også urettferdige. De som kan organisere seg, som kan tilpasse seg, vil få store skattelettelser, mens de som ikke har mulighet til å organisere seg annerledes, de får ikke de samme skattelettelsene.

Arbeiderpartiet aksepterer åpenbart at de som har mest fra før, skal få betydelige skattelettelser så fremt de kan organisere seg annerledes – og det er åpenbart en side av systemet som Arbeiderpartiet aksepterer.

Statsråd Per-Kristian Foss [12:25:11]: Jeg vil bare for ordens skyld bekrefte at jeg synes i og for seg også at Fremskrittspartiet fremmer nok krav, men jeg var litt overrasket over at Fremskrittspartiet f.eks. prioriterte å sette ned matvaremomsen, som de jo har stemt mot å redusere fra 24 pst., fremfor å gjøre noe med formuesskatten, f.eks. Men det er Fremskrittspartiets egen prioritering, og jeg bare registrerer det.

Så til Arbeiderpartiet. Jeg registrerer at representanten Nordtun sier at det også blir avstand med Regjeringens opplegg. Ja, det blir det, men den skal reduseres ytterligere neste år – det er poenget. Jeg etterlyste fra Arbeiderpartiet hva de mener med at det bare er et første skritt. Jeg kan understreke det ytterligere nå ved å spørre: Hva mener representanten Nordtun med å si at han er enig i at skattesatsene «bør nærme seg»? Er de nær nok nå med Regjeringens opplegg som blir vedtatt, eller skal de enda «nærmere»? Hvis det er slik at Arbeiderpartiet ikke vil være med på å sette ned marginalskatten også i 2006, står de med det faktum at avstanden er stor. Da er Arbeiderpartiets opplegg et skatteopplegg som gir mer skattelettelser til dem som har nok fra før, bare det blir et AS av det! Jeg må si at det sannelig også er en invitasjon til kreativitet. Det er jo en del mennesker i dette samfunnet som i praksis har evne til å lage et aksjeselskap av sin egen lønnsinntekt. For disse er Arbeiderpartiets opplegg virkelig en invitasjon til å tilpasse seg på laveste skattesats. Det er derfor jeg etterlyser fra Arbeiderpartiet: Hva vil de gjøre med skattesatsene når delingsreglene nå blir fjernet fra 2006?

Hill-Marta Solberg (A) [12:27:12]: For det første håper jeg virkelig at finansministeren ber om ordet enda en gang, slik at vi kan få høre enda flere interessante historier om hva som egentlig har foregått i forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Jeg synes det kommer fram en del interessante vurderinger fra finansministerens side om hvor han mente at Fremskrittspartiet skulle ha fremmet sine krav.

Når jeg ber om ordet, er det først og fremst fordi representanten Sanner underslår fullstendig i sin argumentasjon mot Arbeiderpartiet det faktum at i det skatteopplegget som han og hans regjering går inn for, er det fortsatt en avstand mellom skatt på kapital og skatt på inntekt. Hele argumentasjonen til Jan Tore Sanner og flere i dag har gitt det inntrykk at det problemet er løst, og så kaller man den forskjellen på 4 pst. mellom det regjeringspartiene nå går inn for, og det Arbeiderpartiet går inn for, en låvedør i skattessystemet. Hvis det er riktig å si at i Arbeiderpartiets opplegg er det en låvedør, er det jammen en annen dør også i Regjeringens opplegg. Finansministeren var i hvert fall redelig nok i sitt innlegg i sted til å erkjenne at det er en forskjell mellom skatt på arbeid og skatt på kapital også i Regjeringens forslag.

Jeg synes det var nødvendig å presisere dette, for hører man på Jan Tore Sanner, får man inntrykk av at det problemet ikke eksisterer med regjeringspartienes skatteopplegg.

Jan Tore Sanner (H) [12:29:05]: Hvis det kan glede representanten Hill-Marta Solberg, kan jeg godt erkjenne at det fortsatt er en forskjell i vårt opplegg også når det gjelder skatt på arbeid og skatt på kapital. Men det er som finansministeren understreket: Den forskjellen ønsker vi å gjøre enda mindre. Det betyr at de tilpasningsmulighetene vil bli meget, meget begrenset i vårt opplegg. Vi erkjenner også at marginalskatten på arbeid skal ned. Vi er stolte over at vi nå er i ferd med å få til en lavere marginalskatt som gjør at ingen skal betale mer enn halvparten av siste krone i skatt. Det er nøyaktig det samme som Arbeiderpartiet jobbet for på begynnelsen av 1990-tallet, med andre ord at ingen skal betale mer enn halvparten.

Men det var for så vidt ikke det som var mitt hovedpoeng. Mitt hovedpoeng var at Arbeiderpartiet har kritisert regjeringspartiene for å gi store skattelettelser til dem som har mest fra før, og at det i Arbeiderpartiets opplegg vil være en mulighet for alle som kan tilpasse seg, til å oppnå nøyaktig de samme skattelettelsene – faktisk større mulighet enn det vi har åpnet for i vårt opplegg. Dermed har jeg konkludert med at Arbeiderpartiets opplegg ikke bare blir usosialt, hvis man ønsker å sette det ordet på det, men det blir også urettferdig, fordi det vil være begrenset til dem som faktisk kan tilpasse seg et nytt system.

Statsråd Per-Kristian Foss [12:30:50]: Jeg må skuffe representanten Solberg med å si at jeg har nok ikke røpet noen hemmeligheter, for alt dette med krav om momsreduksjon o.l. har jo stått i avisene. Så det er på en måte ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet har krevd redusert matmoms og fått gjennomslag for det. Men da må jeg si at det er atskillig mer spennende å høre hva Arbeiderpartiet faktisk mener, fordi vi nå har hørt i ukevis at vi gir skattelettelser til dem som har nok fra før. Så er mitt spørsmål: Er det også Arbeiderpartiets opplegg – vel å merke dersom man organiserer sin arbeidsinnsats som et aksjeselskap? Er det mulig å få et svar på det, hadde det vært meget avklarende.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.