Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Torbjørn Hansen (H) [12:32:52] (ordfører for saken):For en liten, åpen og globalisert økonomi som Norge er det viktig å tilpasse seg utviklingen internasjonalt. Særlig viktig er dette for næringslivet, hvor aktiviteten mot utenlandske aktører er meget omfattende gjennom eksport, import, investeringer, drift av datterselskaper utenlands, oppkjøp av bedrifter over landegrensene, opptak av lån i utenlandske finansinstitusjoner, innhenting av egenkapital i det internasjonale kapitalmarkedet og mye mer.
I mange av de ovennevnte aktiviteter blir det gjort vurderinger av selskapenes regnskap, drift og soliditet. Da bør den informasjonen man mottar, være pålitelig, forståelig og sammenlignbar. Og det er minst like viktig at den informasjonen norske selskaper gir fra seg, har disse egenskapene. Praktiseringen av ulike regnskapsprinsipper landene imellom skaper betydelige problemer og ekstraarbeid, og derfor er arbeidet med å harmonisere regnskapslovgivningen internasjonalt positivt for norsk næringsliv.
Regjeringen fremmer i proposisjonen endringer i regnskapsloven som sikrer internasjonalt sammenlignbar regnskapsinformasjon av høy kvalitet med særlig vekt på de børsnoterte foretakenes rapportering. Forslagene gjennomfører EØS-regler og europeiske anbefalinger på området og medfører at så godt som samtlige børsnoterte foretak tar i bruk den internasjonale regnskapsstandarden IFRS fra 2005.
For de børsnoterte foretakene er gjennomføringen av IFRS obligatorisk. For de fleste selskaper notert på Oslo Børs er gjennomføringen av IFRS en ubetinget fordel, fordi innslaget av utenlandsk eierskap er høyt i Norge. Nærmere en tredjedel av selskapene på Oslo Børs er eid av utenlandske aksjonærer, og det er sentralt for kapitaltilgangen at norske bedrifter oppfattes som å ha god regnskapsinformasjon.
Regjeringen foreslår i tillegg at Norge benytter seg av adgangen til å tillate IFRS brukt i konsernregnskap også i ikke-børsnoterte foretak, og i selskapsregnskapene. Denne valgfriheten er viktig, fordi Norge har mange bedrifter som ikke er børsnotert, men som har utstrakt virksomhet rettet mot utlandet. Disse har også behov for at utenlandske aktører kan oppfatte regnskapsinformasjonen som tilgjengelig og pålitelig. At dette er valgfritt og ikke obligatorisk, er også fornuftig av hensyn til de bedrifter som ikke har det samme behovet for IFRS, og som ikke bør påføres den ekstrakostnaden dette innebærer nå.
De høringsinstanser som representerer næringslivet, brukerne, produsentene og kontrollørene av norsk regnskapsinformasjon, har uttalt seg klart positivt til hovedlinjene i Regjeringens forslag til gjennomføring av IFRS i Norge. Jeg er derfor glad for at flertallet i finanskomiteen, alle bortsett fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter en bredere anvendelse av IFRS i Norge enn det som er minimumskravet.
Regnskapsregler er viktig i kampen mot økonomisk kriminalitet og for å unngå såkalte finansskandaler. Markedet må kunne ha tillit til at reglene blir fulgt. Regjeringen foreslår at det etableres et særskilt håndhevingsorgan for børsnoterte foretaks finansielle rapportering, og legger dette til Kredittilsynet. Det etableres samtidig en særskilt klagenemnd for behandling av klager i enkeltvedtak. Mange av høringsinstansene i saken har pekt på at eventuelle vedtak om brudd på IFRS-regelverket vil kunne ha konsekvenser for verdien på børsnoterte selskaper og være markedssensitivt. Derfor har mange bedt om et eget, faglig selvstendig og uavhengig ekspertutvalg for å kvalitetssikre gjennomføringen av IFRS i Norge.
En samlet finanskomite deler denne oppfatningen og legger til grunn at det nedsettes et slikt rådgivende ekspertutvalg etter de prinsipper som departementet skisserer i brev til komiteen 8. november. Komiteen legger til grunn at det er Finansdepartementet som står for utnevnelsen av utvalget. Forholdene bør også ligge til rette for at utvalget kan være rådgivende organ i IFRS-relaterte spørsmål for prospektkontrollen ved Oslo Børs.
Aksjebasert betaling kan i mange tilfeller være et utmerket tiltak, men denne formen for betaling innebærer også en økt kostnad gjennom utvanning av aksjonærenes eierandeler i selskapene. Praktiseringen i norsk næringsliv er varierende. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at kravet til kostnadsføring av aksjebasert betaling skal skje til virkelig verdi, og at dette blir presisert i regnskapsloven.
Regjeringen foreslår videre å heve terskelverdiene for små foretak, som innebærer at flere bedrifter får anledning til å anvende forenklingsreglene. Flertallet i komiteen, også denne gang med unntak av Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til denne forenklingen for norske bedrifter.
For øvrig inneholder proposisjonen forslag til en endring av regelverket for sammensetning av forstanderskapet i sparebankene. Forslaget innebærer bl.a. at minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i foretaket. Flertallet, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, går i tillegg inn for at dagens krav i sparebankloven om at ett av styremedlemmene skal være offentlig oppnevnt, blir opphevet.
Modernisering av det norske regnskapsregelverket er et positivt tiltak som bedrer konkurranseevnen til norsk næringsliv. Måten dette gjennomføres på, øker kvaliteten på norske regnskap og gjør samtidig regelverket mer fleksibelt overfor ulike typer bedrifter og hindrer unødvendig ressursbruk.
Jeg vil hermed anbefale komiteens innstilling.
Torstein Rudihagen (A) [12:38:24]: Arbeidarpartiet står i hop med fleirtalet i denne innstillinga, så eg kan stort sett vise til saksordføraren sin gjennomgang.
Denne saka har reist ein del problemstillingar som vi har fått utgreidd, ikkje minst gjennom mange førespurnader og høringar. Det har òg vore ulike syn når det gjeld spørsmålet om andre enn børsnoterte konsern skal få tilgang til å følgje dei nye rekneskapsreglane, IFRS. Det har vore spørsmål om det operative ansvaret for handhevinga av regelverket skal leggjast til Kredittilsynet eller børsen. Det har vore spørsmål om det skal opprettast eit ekspertutval. Det har også vore ein del innspel når det gjeld uttrykket «et rettvisende bilde», om ein ikkje burde supplere det, slik at det òg tek omsyn til god rekneskapsskikk.
I konklusjonen står vi som sagt i hop med fleirtalet og det som saksordføraren har gjort greie for her. Eg skal ikkje dra opp att argumentasjonar for eller imot, men eg ser éi problemstilling, og det er spørsmålet om å vente med å opne for at andre enn børsnoterte konsern kan ta i bruk IFRS. Det har Arbeidarpartiet vurdert litt att og fram, for det skal fremmast ein ny odelstingsproposisjon, som allereie er varsla, og som også skal omfatte desse endringane i rekneskapslova. Spørsmålet er om det ikkje er nyttig å sjå dette under eitt. Men konklusjonen vår er at vi følgjer Regjeringas opplegg i det som er foreslått her.
Eg vil berre understreke to punkt som ikkje går på rekneskapslova, men som går på endringar av sparebanklova. Det har jo vore ein banklovkommisjon i gang, som bl.a. har komme med eit forslag om å forby at dagleg leiar skal vere styremedlem i banken. Dette har Regjeringa omtalt i proposisjonen, men har ikkje følgt det opp. Eg må berre understreke at det er behov for at Regjeringa tek ein ny runde på det og følgjer det opp så fort som råd er.
Det andre gjeld endringar i regelverket for samansetjing av forstandarskapet. Der har det i noverande regelverk vore eit krav om at ein fjerdedel av forstandarskapet skulle bestå av tilsette i banken. Det er foreslått oppheva. Men vi må understreke at dette må bli praktisert på ein slik måte at dei tilsette iallfall får vidareført deltaking i forstandarskapet på ein rimeleg og rettmessig god måte.
Per Erik Monsen (FrP) [12:41:51]: Et regnskap utgjør et grunnlag for en beslutningstaker som skal foreta økonomiske beslutninger. Et regnskap skal gi et riktig bilde av et selskaps stilling og drift, og regnskap bør ideelt sett være sammenlignbare over landegrensene dersom man skal legge til rette for kapitalens mobilitet. Det er derfor gledelig at det internasjonale standardiseringsarbeidet har kommet så langt på vei som det nå har. Det er likeledes fornuftig at man i norsk lovgivning legger til rette for bruk av IFRS. Manglende internasjonal tilpasning var en svakhet ved regnskapslovens opprinnelige utforming.
Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Evalueringsutvalgets forslag om å åpne for bruk av ulik prinsippanvendelse i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Anvender man IFRS i konsernregnskapet, må man, slik loven nå blir, også gjøre dette i selskapsregnskapet. En fornuftig løsning ville være omarbeidelse av selskapsregnskapene til IFRS i forbindelse med konsernregnskapsavleggelsen. Flere høringsinstanser har omtalt dette som en inkurie, og vi regner med at dette blir rettet opp i neste runde.
Jeg har for øvrig merket meg SVs motvilje mot å gi norske selskap muligheten til å benytte IFRS. Motforestillingen bunner ut i frykt for svekket sammenlignbarhet og frykt for svekket informasjon til skatteformål. IFRS er et tiltak for bedre sammenlignbarhet på verdensbasis. Kapital flyter over landegrensene, og man kan ikke betrakte Norge isolert. Følger man SVs logikk i merknadene, skjønner man jo også at SV etter hvert er blitt mot reglene for små foretak, selv om de inngikk i flertallet i kapitlet for små foretak i innstillingen til regnskapsloven. Holdningen stemmer godt med SVs holdning til norsk næringsliv. Det burde ikke være vanskelig å skjønne at det er forskjell på Norsk Hydro og en pølsebod, og at informasjonsbehovet for regnskapsbruk i disse to tilfellene er forskjellig.
Når det gjelder informasjonen til skatteformål, er det slik at man har et ligningsskjema som viser forskjeller mellom regnskapsmessige tall og skattemessige tall – RF 1217 Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Frykten for det er derfor ubegrunnet.
Opprettelse av et IFRS-ekspertutvalg mener Fremskrittspartiet er et godt og nødvendig initiativ. Det å legge et slikt utvalg under Kredittilsynet var gjennom høringen gjenstand for en del kritikk. Fremskrittspartiet mener mange undervurderer kompetansen som ligger hos Kredittilsynet, og finner delegeringen dit fornuftig.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at årsberetningen bør være konsentrert om forhold som har betydning for forståelsen av foretakets utvikling, resultat, finansielle stilling og risiko. Fremskrittspartiet valgte derfor å fremme egne forslag. Det er uansett meningsløst at man skal pålegge små foretak samme detaljerte informasjonsnivå som store.
Jeg er imidlertid glad for at man har avklart at man legger til grunn at regler for små foretak fortsatt skal gjelde, selv om man legger inn krav om rettvisende bilde i loven.
Jeg mener ellers at Ot.prp. nr. 89 for 2003-2004 inneholder fornuftige justeringer, og er ikke enig i den til dels krasse kritikken som kom fra enkelte høringsinstanser.
Jeg vil ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Øystein Djupedal (SV) [12:45:29]: Arbeidet med ny regnskapslov er et arbeid SV legger stor vekt på. Denne loven er et verktøy som skal hjelpe oss til å unngå nye finansskandaler og til å skape gode og oversiktlige vilkår for næringsdrivende, ansatte og skattemyndigheter.
Nettopp på denne bakgrunn er vi forundret over at Regjeringen har valgt å splitte opp behandlingen av forslagene fra Regnskapslovutvalget i to proposisjoner. Vi mener det er avgjørende å se disse forslagene i sammenheng. Regjeringen har dessuten unødvendig hastverk. Det er bare i forhold til børsnoterte selskaps konsernregnskap at EU krever at rapporteringsplikt er vedtatt innen 1. januar 2005. De øvrige forslag vi behandler i dag, kunne ha ventet til den neste proposisjonen kommer, og SV fremmer derfor et utsettelsesforslag for disse i dag.
Regjeringen har valgt å gå inn for en stor grad av valgfrihet i adgangen til å bruke ulike regnskapsformer. Det såkalte IFRS-systemet skal kunne brukes i både konsern- og selskapsregnskap. Samtidig skal det fortsatt være adgang til å avlegge regnskap i henhold til den eksisterende regnskapsloven. SV mener det er uheldig at det skal være ulike måter å avlegge regnskap på for samme type selskap. Det kan føre til mindre oversiktlighet og større tilpasningsmuligheter. Med tanke på hvor viktig informasjon regnskapene inneholder, er det klart fordelaktig om de regnskapspliktige får en enhetlig praksis å forholde seg til. SV foreslår derfor at det skal bli plikt til å benytte IFRS i alle konsernregnskap, mens selskapsregnskap fortsatt skal avlegges i henhold til regnskapsloven. Det er på denne bakgrunn litt uforståelig, det Fremskrittspartiets representant sa i det foregående innlegg.
SV reagerer også på at Regjeringen med dette forslaget lar flere aksjeselskap benytte seg av forenklede regnskapsregler. En sånn endring kan svekke informasjonsverdien av regnskapene. Det store flertall av norske AS-er er allerede underlagt forenklet regelverk.
SV slutter seg også til det Rudihagen sa knyttet til sparebankene og sparebankenes styre.
Jeg tar opp de forslag SV står bak.
Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har tatt opp de forslag han viste til.
Statsråd Per-Kristian Foss [12:47:51]: Jeg merket meg at representanten Djupedal innledningsvis sa at dette regelverket innføres for å hindre fremtidige skandaler. Det kan være en del av begrunnelsen for det. Det er et regelverk som skal sikre at regnskap gir korrekt, åpen opplysning, og at de er sammenlignbare over grenser. Jeg har merket meg at representanten sier at Regjeringen går for fort frem. Det gjør vi ikke etter Regjeringens oppfatning, og det er viktig at vi på dette området faktisk går ganske fort frem. Vi skal ligge i første rekke når det gjelder å ha et godt regelverk for regnskap og for åpenhet.
Jeg har bare lyst til å svare direkte på det spørsmålet som kom fra representanten Rudihagen vedrørende sparebanker, den daglige leder i styret, forstanderskapssammensetning osv. Det er riktig at Banklovkommisjonen har hatt innstilling på dette, men kommisjonen har samtidig bedt om å få lov til å oppsummere en del forslag som ennå ikke er behandlet av regjering og storting, og gi dem en prioritering i en rapport som skal komme senere. Det er altså Banklovkommisjonen selv som har bedt oss om ikke å fremme enkeltforslag nå, men å se dem i en sammenheng. Det har gått noe tid siden en del av forslagene ble fremmet, og i lys av den utviklingen vil Banklovkommisjonen selv gjennomgå dem på nytt. Jeg kan love at når kommisjonens innstilling kommer, skal dette uten unødige forsinkelser komme til Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 166)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt
fram seks forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Øystein
Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
forslagene nr. 2–5, fra Per Erik Monsen på vegne
av Fremskrittspartiet
forslag nr. 6, fra Øystein Djupedal på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
Før Odelstinget
går til votering over innstillingen, vil presidenten ta
opp til votering forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Behandlingen
av de forslag i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) som ikke berøres
av krav om implementering innen 1. januar 2005,
utsettes. Forslagene behandles i sammenheng med framleggelsen av
den kommende proposisjonen med ytterligere forslag til endringer
i regnskapsloven.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble
med 62 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.25.46)Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 17. juli
1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte
andre lover (gjennomføring av EØS-regler
om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-5 nr. 2 skal lyde:
2. regnskapspliktige hvis aksjer, andeler,
grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende
regulert marked i utlandet, eller
§ 1-6 første
ledd og nye annet og tredje ledd skal lyde:
Som små foretak regnes regnskapspliktige
som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke
overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
1.salgsinntekt: 60 millioner kroner,
2.balansesum:
30 millioner kroner,
3.gjennomsnittlig
antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Regnskapspliktige som ikke
er omfattet av første ledd men som var omfattet
av første ledd på foregående balansedag,
regnes likevel som små foretak.
Regnskapspliktige som
er omfattet av første ledd men som ikke
var omfattet av første eller annet
ledd på foregående balansedag, regnes likevel ikke
som små foretak.
Nåværende annet
ledd blir nytt fjerde ledd som skal lyde:
Morselskaper regnes likevel bare
som små foretak dersom vilkårene i første til tredje ledd
er oppfylt for konsernet sett som en enhet.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet
at de vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.26.28)Videre var innstillet:
§ 3-1 nytt tredje
ledd skal lyde:
For konsernregnskap eller
selskapsregnskap utarbeidet i samsvar med § 3-9, gjelder ikke
bestemmelsene i denne lov § 1-4, § 1-9, § 3-2
første, annet og fjerde ledd samt tredje ledd
annet og tredje punktum, § 3-2a, § 3-4, § 3-6, § 3-8,
kapittel 4, kapittel 5, kapittel 6, §§ 7-1 til
7-14, § 7-15 fjerde ledd, § 7-16, § 7-17, §§ 7-19
til 7-25, § 7-28, § 7-29, § 7-33, § 7-
34, § 7-35, § 7-36 fjerde til åttende
ledd og §§ 7-37 til 7-41.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 3-2 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke
dersom et av selskapene i konsernet har aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller
obligasjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller
tilsvarende regulert marked i utlandet.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet
at de vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.27.01)Videre var innstillet:
Ny § 3-2a skal lyde:
§ 3-2a. Rettvisende
bilde
Årsregnskapet
skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets
eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Hvis anvendelsen av en
bestemmelse i kapittel 4 til 7 i særlige
unntakstilfeller er uforenlig med plikten etter første
ledd, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende
bilde som fastsatt i første ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Ny § 3-3 skal lyde:
§ 3-3. Årsberetningens
innhold for små foretak
I årsberetningen
skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten
drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.
Årsberetningen
skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet
av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling.
I årsberetningen
skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om
fortsatt drift, jf. § 4-5:
1.Dersom forutsetning om fortsatt drift legges
til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen
er til stede.
2.Dersom
det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten,
skal det redegjøres for usikkerheten.
3.Dersom
styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt
i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5,
skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak
for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse
selskapet.
4.Dersom
det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal
det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling
er beregnet dersom dette ikke framgår i note
til årsregnskapet.
Årsberetningen
skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller
dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet.
Det skal gis opplysninger
om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak
som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses
særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret
har sysselsatt minst 5 årsverk, skal
i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.
Det skal redegjøres
for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling
i virksomheten. Det skal også redegjøres
for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt
for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling
i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
Det skal gis opplysninger
om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter,
som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning
av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger
de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi,
samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt
for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.
For små foretak
som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke
virksomheten i konsernet.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«I regnskapsloven
gjøres følgende endring:
§ 3-3 femte ledd skal lyde:
I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling,
finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen
inneholde en redegjørelse
om ikke-finansielle forhold som er relevante for det enkelte foretak.»
Fremskrittspartiet ønsker
dessuten å gå imot sjette og sjuende
ledd.
Det voteres derfor alternativt mellom
innstillingens femte, sjette og sjuende ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes
innstillingen med 62 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.27.51)Presidenten: Paragrafens øvrige
ledd tas opp til votering.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Nåværende § 3-3
blir ny § 3-3a som skal lyde:
§ 3-3a. Årsberetningens
innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak
I årsberetningen skal det gis opplysninger
om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om
eventuelle filialer.
Årsberetningen
skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet
av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen
med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer
den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være
en balansert og fyllestgjørende analyse
av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet
og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse
og kompleksitet.
I den grad det er nødvendig
for å forstå den regnskapspliktiges utvikling,
resultat eller stilling, skal analysen nevnt i annet ledd
inneholde både finansielle og, der det passer,
ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den
aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø-
og personalsaker.
I sin analyse
skal årsberetningen, der det passer, inneholde henvisninger
og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet.
Det skal gis en redegjørelse
i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere
den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Regnskapspliktig som
i foregående årsberetning eller årsregnskap
har angitt resultatmål eller gitt andre
opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om
forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne
eventuelle avvik.
Det skal gis opplysninger om finansiell
risiko som er av betydning for å bedømme foretakets
eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat.
Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt
for styring av finansiell risiko, herunder strategien
for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner
der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede
for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko
og likviditetsrisiko.
I årsberetningen skal det gis følgende
opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:
1. Dersom forutsetning om fortsatt drift
legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes
at forutsetningen er til stede.
2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette
virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.
3.Dersom
styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt
i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5,
skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak
for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse
selskapet.
4. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet,
skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling
er beregnet dersom dette ikke framgår
i note til årsregnskapet.
Årsberetningen skal inneholde forslag
til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår
av årsregnskapet.
Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet
og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet.
Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret
har sysselsatt minst 5 årsverk, skal
i tillegg opplyse særskilt om sykefravær.
Det skal redegjøres for den faktiske
tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten.
Det skal også redegjøres for tiltak
som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt
for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling
i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten,
herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre
en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre
miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger
de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi,
samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt
for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.
For regnskapspliktig som
utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke
virksomheten i konsernet.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«I regnskapsloven
gjøres følgende endring:
I nåværende § 3-3
som blir ny § 3-3a strykes niende, tiende og ellevte
ledd. Nytt niende ledd skal lyde:
I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling,
finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen
inneholde en redegjørelse
om ikke-finansielle forhold som er relevante for det enkelte foretak.»
Det voteres alternativt mellom de
respektive paragrafer i innstillingen og dette forslaget.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittpartiet bifaltes innstillingen med 61 mot
12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.28.37)Presidenten: Paragrafens øvrige
ledd tas opp til votering.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil nå ta
opp til votering forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«I regnskapsloven
gjøres følgende endring:
§ 3-6 andre ledd skal lyde:
Selskapsregnskaper som ikke er avlagt
i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet, skal for konsolideringsformål
omarbeides i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«I regnskapsloven
gjøres følgende endring:
§ 4-4 skal lyde:
Årsregnskapet skal utarbeides etter
ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen
i konsernregnskap og selskapsregnskap kan likevel være
forskjellig.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
ble med 64 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.29.09)Videre var innstillet:
Ny § 3-9 skal lyde:
§ 3-9. Anvendelse
av internasjonale regnskapsstandarder
EØS-avtalen vedlegg
XXII punkt 10b (forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse
av internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder
som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll
1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Departementet fastsetter
forskrifter om gjennomføring av EØS-regler som
svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning
(EF) nr. 1606/2002 artikkel 3.
Regnskapspliktig som omfattes
av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har
anledning til også å utarbeide selskapsregnskap
i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter
annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a.
Regnskapspliktig som ikke
omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har
anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med
de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter
annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Slik regnskapspliktig har
anledning til å utarbeide selskapsregnskap på samme
måte, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«I lovforslagets
del I (regnskapsloven) ny § 3-9 tas tredje
og fjerde ledd ut.
Nytt tredje ledd skal lyde:
Konsernregnskapspliktig som ikke
omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, skal
utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene
som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel
5 bokstav b.»
Det voteres alternativt mellom de
respektive paragrafer i innstillingen og dette forslaget.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med
66 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 13.29.45)Presidenten: Paragrafens øvrige
ledd tas opp til votering.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Ny § 5-9a skal lyde:
§ 5-9a. Aksjebasert
betaling
Aksjebasert betaling skal
regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet.
Små foretak kan
unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning.
§ 7-1 nye fjerde og femte
ledd skal lyde:
Hvis anvendelsen av bestemmelsene
i denne lov ikke er tilstrekkelig for å gi et
rettvisende bilde som nevnt i § 3-2a første
ledd, skal det gis tilleggsopplysninger.
Ethvert fravik som nevnt
i § 3-2 a annet ledd skal angis. Fraviket skal begrunnes
konkret og fullstendig med opplysning
om betydningen fraviket har for den regnskapspliktiges og konsernets
eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Ny § 7-11a skal lyde:
§ 7-11a. Aksjebasert
betaling
Det skal redegjøres
for bruken av aksjebasert betaling. Det skal opplyses om kostnadsført
aksjebasert betaling minst spesifisert på de aktuelle postene
i resultatregnskapet. Det skal opplyses hvordan kostnadene er beregnet,
herunder de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen.
II
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for
kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v.
(kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 første
ledd nr. 9 skal lyde:
§ 9 første ledd
nye femte og sjette punktum skal lyde:
Kredittilsynets utgifter
til kontroll etter lov 19. juni 1997 nr. 79
om verdipapirhandel § 12-1 tredje ledd og til klagenemnd etter
samme lov § 12-7 tredje ledd skal utliknes på børser
og autoriserte markedsplasser. Kredittilsynets utgifter til klagenemnd etter
revisorloven § 9-2a tredje ledd skal utlignes
på revisorer og revisjonsselskaper.
III
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres
følgende endringer:
§ 8 annet ledd skal lyde:
Forstanderskapet sammensettes,
og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser
i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være
personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal legges
vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler sparebankens
kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. I
sparebank som har utstedt omsettelige grunnfondsbevis, jfr. § 2
annet ledd velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler
av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av grunnfondsbevisene etter
nærmere bestemmelser i vedtektene.
§ 14 første ledd annet og
tredje punktum oppheves.
Nåværende fjerde
til åttende punktum blir annet til sjuende punktum. Sjette
punktum skal lyde:
Samtidig med valg av styremedlemmer velges
minst tre varamedlemmer, hvorav – dersom banken
har 15 ansatte eller flere – minst ett blant
de ansatte i banken.
IV
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond
gjøres følgende endringer
§ 4-8 annet ledd nr. 2,
3 og nytt nr. 4 skal lyde:
2. 10 prosent av fondets eiendeler dersom
den samlede verdi av plasseringer som nevnt i dette punktum ikke
overstiger 40 prosent av fondets eiendeler,
3. 35 prosent av fondets eiendeler dersom de omsettelige
verdipapirene eller pengemarkedsinstrumentene er utstedt eller
garantert av en stat som er part i EØS-avtalen, dennes lokale
offentlige myndigheter eller av internasjonale statlige
organisasjoner der en eller flere av statene som er part
i EØS-avtalen deltar, eller
4.25 prosent
av fondets eiendeler dersom verdipapirene er obligasjonslån
med pantesikkerhet i utlånsportefølje utstedt
av foretak hjemmehørende i en EØS-stat etter
bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del IV.
§ 4-8 fjerde ledd første
og annet punktum skal lyde:
Et verdipapirfonds plasseringer i henhold til
annet ledd nr. 1 til 4, syvende ledd
tredje punktum og niende ledd, kan ikke anvendes
samtidig for så vidt gjelder innskudd eller finansielle
instrumenter utstedt av samme selskap. Likevel tillates
kumulasjon av plasseringer i henhold til annet ledd nr. 1 til 4 som samlet ikke overstiger
20 prosent av fondets eiendeler for så vidt de finansielle
instrumentene er utstedt av selskaper i samme konsern som angitt
i femte ledd.
V
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
(aksjeloven) gjøres følgende endringer:
I § 3-6 skal paragrafoverskriften
lyde:
§ 3-6. Utdeling
fra selskapet mv.
§ 3-6 nytt tredje
ledd skal lyde:
(3) Departementet kan
i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital
når årsregnskapdet er ført i en annen
valuta enn norske kroner.
VI
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)
gjøres følgende endringer:
I § 3-6 skal paragrafoverskriften
lyde:
§ 3-6. Utdeling
fra selskapet mv.
§ 3-6 nytt tredje
ledd skal lyde:
(3) Departementet kan
i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital
når årsregnskapet er ført i en annen
valuta enn norske kroner.
VII
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
gjøres følgende endringer:
§ 12-1 nytt tredje
ledd skal lyde:
Kredittilsynet fører
kontroll med at årsregnskap, årsberetning, delårsregnskap
og annen finansiell rapportering fra norske
utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes
notert på børs, autorisert markedsplass eller
regulert marked i en annen EØS-stat, er i samsvar med lov
og forskrifter. Departementet kan fastsette forskrifter om slik
kontroll og tiltak for å sikre at det blir gitt korrekt
informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke
er i samsvar med lov eller forskrifter. Departementet
kan også delegere Kredittilsynets myndighet etter
dette ledd eller bestemmelser fastsatt i medhold av dette
ledd til børs.
Nåværende tredje
ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 12-2 nytt åttende
ledd skal lyde:
Utstedere som nevnt i § 12-1
tredje ledd samt deres tillitsvalgte, ansatte
og revisor plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger
om utsteders forhold som tilsynet krever til gjennomføring
av kontroll etter § 12-1 tredje ledd.
Utstedere som nevnt, deres tillitsvalgte, ledende ansatte
og revisor skal gi melding til Kredittilsynet om finansiell rapportering
fra utstederen som de anser ikke gir et rettvisende bilde
i overensstemmelse med det relevante regelverket
for finansiell rapportering. Opplysnings- og meldeplikt etter
dette ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan
i forskrift fastsette nærmere regler om opplysnings-
og meldeplikt etter dette ledd, og kan herunder delegere
Kredittilsynets myndighet etter første
punktum til børs og fastsette at opplysnings- og meldeplikt etter
dette ledd skal oppfylles overfor børs.
Nåværende åttende
ledd blir nytt niende ledd.
§ 12-4 nytt femte ledd
skal lyde:
Kredittilsynet kan gi
pålegg om å oppfylle opplysnings- og meldeplikt etter § 12-2 åttende
ledd. Kredittilsynsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 12-7 skal lyde:
§ 12-7. Klagenemnd
Departementet kan i forskrift
fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager
på vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av § 12-1
tredje ledd.
Forvaltningsloven kommer
til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet
kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage,
tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning
og virksomhet.
Klagenemndens utgifter
til klagebehandling etter første ledd
dekkes av Kredittilsynet og utliknes på børser og
autoriserte markedsplasser etter kredittilsynsloven § 9.
Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for
behandling av klage som angitt i første ledd.
Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr
skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
VIII
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og
revisorer (revisorloven) skal ny § 9-2a lyde:
§ 9-2a. Klagenemnd
Departementet kan i forskrift
fastsette at en klagenemnd skal avgjøre klager
på vedtak etter §§ 9-1 og 9-2. Departementet
kan i forskrift fastsette at klagenemnden skal avgjøre
klager også på andre vedtak etter
denne lov.
Forvaltningsloven kommer
til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet
kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage,
tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning
og virksomhet.
Klagenemndens utgifter
til klagebehandling etter første ledd
dekkes av Kredittilsynet og utliknes etter kredittilsynsloven § 9
på revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter
kapittel 3. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for
behandling av klage som angitt i første ledd.
Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr
skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
IX 1. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
De enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid.
Kongen fastsetter virkningstidspunkt for bestemmelsene i loven del
I.
2. Overgangsbestemmelser
For selskaper som nevnt i europaparlaments-
og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse
av internasjonale regnskapsstandarder artikkel 9, får kravene
i forordningen artikkel 4 anvendelse først for regnskapsår som
starter i januar 2007. Slike selskaper kan unnlate å benytte
denne overgangsbestemmelsen.
Kongen kan fastsette andre overgangsbestemmelser.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.