Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [17:20:03] (ordfører for saken): Dette er annen runde i debatten om sprøyterom, og vi har fra justiskomiteens side som intensjon å gjøre denne kort, i hvert fall kortere enn sist.

Partiene både i storting og i regjering har de samme holdningene som forrige gang vi debatterte saken, dvs. at regjeringspartiene og Senterpartiet går imot forsøk med sprøyterom, mens SV, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sikrer flertall for saken. Også et flertall av høringsinstansene var positive til sprøyteromsforsøk da saken var på høring. Det gjaldt bl.a. Sosial- og helsedirektoratet, Bergen kommune, Oslo kommune, diverse høyskoler, Den norske lægeforening, FO, Fransiskushjelpen, Helseansattes Yrkesforbund, Helse- og sosialombudet i Oslo, Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Norsk Sykepleierforbund, PRO-senteret og Statens helsetilsyn.

Vi vil fra flertallets side berømme justisministeren for å ha tatt våre merknader og innsigelser fra forrige runde til etterretning ved utarbeidelsen av den proposisjonen som vi nå har til behandling. Det er likevel noen endringer vi vil ha på plass i forhold til forslaget til lov og forskrift som Regjeringa har fremmet.

Flertallet, altså medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, mener at det skal være helsepersonell i sprøyterommet, og at det i tillegg kan være sosialfaglig personell. Ansvarlig leder av sprøyterommet skal etter vårt syn ha helsefaglig bakgrunn minst på høyskolenivå.

Flertallet går imot forslaget om adgangskort for brukerne av sprøyterommet. Vi ser det ikke slik at et slikt adgangskort er nødvendig for gjennomføringen av dette prosjektet. Det er viktig å forhindre at terskelen for å ta i bruk sprøyterommet føles høy. Det er dessuten lite trolig at tungt belastede rusmiddelavhengige personer klarer å ta vare på slike adgangsbevis, og vi frykter at et slikt kort kan bli en omsettelig vare på det illegale markedet og medføre stort ekstraarbeid for personalet i sprøyterommene.

Når det gjelder registrering av opplysninger, mener vi at et sprøyterom som et helsetiltak kun behøver å registrere brukernes navn, alder og kjønn. I tillegg registreres bruk av sprøyterom anonymisert i evalueringsøyemed. Videre mener vi at det helseregisteret som opprettes ved forsøk med sprøyterom, skal være basert på samtykke fra den som registrerer seg som bruker av sprøyterommet. Det bør klargjøres overfor brukeren at det er et forsøk som gjennomføres, og at bruken av sprøyterommet forutsetter samtykke fra den det gjelder. Vi fremmer forslag i tråd med dette.

Flertallet er opptatt av at når et slikt prøveprosjekt igangsettes, må det være høy kvalitet hele veien. Vi forutsetter at dersom kostnadene med forsøksordninga skulle bli høyere enn forutsatt, vil Regjeringa komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2005. Dette vil vi gjerne at statsråden bekrefter.

Det siste jeg vil berøre, gjelder hvem som skal ha adgang til sprøyterommene. Her har flertallet delt seg i to mindretall, med Arbeiderpartiet og SV på den ene sida og Fremskrittspartiet på den andre. Mens Arbeiderpartiet og SV ønsker at også blandingsmisbruk skal kunne tillates i sprøyterommene, vil Fremskrittspartiet begrense bruken til injisering av heroin. Fremskrittspartiet vil redegjøre for sitt syn i den anledning, regner jeg med.

Vi støtter subsidiært at man skal begrense bruken til heroin, slik at vi sikrer flertall for noe i akkurat den sammenheng. Men jeg vil kort redegjøre for Arbeiderpartiets og SVs syn. Våre to partiers utgangspunkt er at det knapt finnes den tunge rusmiddelmisbruker som kun injiserer heroin. Dermed blir det meningsløst å si at å tillate blandingsmisbruk i sprøyterommene er å oppfordre til slikt misbruk. Det vi gjør, er tvert imot å ta utgangspunkt i virkeligheten. Regjeringspartiene skriver: «Risikoen for overdoser øker når inntak av heroin kombineres med andre rusmidler.» Vi ser dette som et argument for å tillate dette i sprøyterommene, slik at det kommer under mer kontrollerte former, og slik at dødelig utgang forhåpentligvis kan forhindres i flere tilfeller enn i dag. Å forebygge overdosedødsfall er jo et viktig mål med selve sprøyteromsordninga. I tillegg tror vi ikke at det vil bli mulig for personalet å kontrollere hva som injiseres, og dermed vil begrensningen kunne ende opp som en teoretisk bestemmelse, noe vi ser på som svært uheldig.

Til slutt vil jeg ta opp forslaget til vedtak i innstillinga. Jeg gjør oppmerksom på at det på side 8 ved en inkurie, som det heter, har sneket seg inn en feil. § 3 skal lyde som følger:

«En kommune som etablerer en godkjent sprøyteromsordning, kan føre helseregister og behandle helseopplysninger som nevnt i helseregisterloven § 2 nr. 1 i den grad det er nødvendig for å oppfylle reglene gitt i eller i medhold av loven her.»

Det vil altså si at «uten samtykke fra de registrerte» skal gå ut av lovteksten, fordi Fremskrittspartiet til slutt ble med på SVs og Arbeiderpartiets forslag, og dermed ble det flertall.

Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Presidenten har merka seg dei endringane i forslaget til vedtak som saksordføraren gjorde greie for.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [17:25:21]: Det prinsipielle tok vi forrige gang vi hadde debatten om sprøyterom, og det er for noen av oss like utfordrende i dag som det var sist. Jeg ønsker ikke å ta noen omkamp på det på noen som helst slags måte, for vi har gått opp de grenselinjene som var nødvendige. Jeg har allikevel behov for å komme med noen kommentarer i forhold til det lovforslaget som ligger her.

Kort om bakgrunnen også: Dette er gjort ut fra et ønske og en intensjon hos flertallet om å prøve å gjøre hverdagen for enkelte av de tunge brukerne bedre. Det er det viktigste. Men det er klart at dette er et tabuområde for enkelte. Man har også en trussel i forhold til hva slags signaler man gir utad, men for flertallet har det vært et klart ønske å prøve å gjøre hverdagen bedre for dem som er utsatt for dette, og kanskje derigjennom også å gjøre hverdagen bedre for de pårørende. Det har vært tilnærmingen vår. Hvordan kan vi så gjøre det? Jo, gjennom å teste ut nye ting, ting som vi ikke har gjort før.

Fremskrittspartiet, som saksordføreren var inne på, har hele tiden hatt den klare oppfatning at dette kun skal gjelde heroin. Vi kan selvfølgelig ta en drøfting om realismen i det, men for vår del har det vært klart hele tiden at det kun skal være heroin vi åpner for. Vi ønsker ikke en utvidelse, og vi ønsker som sagt å være med på dette som en prøveordning. Så får vi se hvordan det går, og så får vi gjennom en evaluering se på hvilke områder Stortinget hadde rett, og hvor Stortinget eventuelt tok feil, og hvor Stortinget har behov for å gjøre eventuelle endringer. Men for vår del står vi på at det kun skal gjelde heroin i første omgang.

Det andre som vi er veldig bestemt på, er bruk av helsepersonell. Det skal være helsepersonell, og ledelsen i sprøyterommet skal ha helsefaglig utdanning som minst tilsvarer høyskolenivå. Formålet er selvfølgelig at man skal sikre at brukerne får et kvalitativt best mulig tilbud. Når vi går til det skrittet å gjøre dette, må vi også sikre oss at kvaliteten blir så god at de faktisk får nytte av det.

Så skal jeg bare bekrefte, som saksordføreren var inne på, at vi støtter Arbeiderpartiets og SVs forslag til ny § 3 i denne lovteksten.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [17:27:49]: Kristelig Folkeparti stemte mot oppretting av sprøyterom da Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 56 for 2003-2004 i juni i år. Vi mener at et godt utbygd lavterskeltilbud og tilbud om behandlingsprogram er det viktigste for å sikre rusmiddelmisbrukere verdighet og mulighet til et rusfritt liv.

Sprøyterom er etter vår vurdering ikke et egnet virkemiddel for å redusere narkotikamisbruket og for å bedre helsetilstanden til de rusavhengige. For oss i Kristelig Folkeparti framstår det som galt å legge forholdene til rette for misbruk av narkotika ved oppretting av sprøyterom. Men dette har vi debattert for ikke lenge siden, og jeg skal ikke gjenta argumentene.

Den politiske uenighet under behandlingen av Ot.prp. nr. 8 har i hovedsak stått om hvilke narkotiske stoffer som skal tillates i sprøyterommene. Arbeiderpartiet og SV vil åpne for at også andre stoffer enn heroin kan injiseres, mens Fremskrittspartiet vil forbeholde sprøyterommene for injisering av heroin.

Jeg vil berømme Fremskrittspartiet for at de ved sitt standpunkt forhindrer at sprøyterommene åpner for blandingsmisbruk. Risikoen for overdoser øker når inntak av heroin kombineres med andre rusmidler. Det vil derfor være svært uheldig å tillate injisering av andre stoffer enn heroin i sprøyterommet. Dersom det åpnes for bruk av andre stoffer enn heroin, vil det dessuten være vanskelig å avgrense det straffritt medbrakte rusmiddel til én brukerdose.

Jeg vil minne om at formålene med sprøyteromsordningen, slik det framholdes av tilhengerne av ordningen, er flere: Man vil sikre økt verdighet for brukerne, redusere antallet overdoser og bidra til å begrense skader som følge av sprøytesetting.

Blandingsmisbruk står i motsetning til flere av formålene med sprøyterom – det er mer risikofylt å blande rusmidler enn utelukkende å bruke heroin. Jeg må derfor medgi at det er vanskelig for meg å forstå at Arbeiderpartiet og SV ønsker å åpne for blandingsmisbruk i sprøyterommene. Men fordi Kristelig Folkeparti er imot ordningen med sprøyterom, vil vi også stemme mot forslagene i innstillingen.

Linda Cathrine Hofstad (H) [17:30:16]: I Ot.prp. nr. 8 legger Regjeringen fram forslag til endringer i midlertidig lov om sprøyteromsordning og i kommunehelsetjenesteloven. Dette er nødvendig for å gjennomføre de endringer som Stortingets flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, gikk inn for ved vedtakelsen av sprøyteromsloven.

Det er bare å konstatere at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå åpner for at sprøyterommene også skal være åpne for injeksjon av andre stoffer en heroin. Saksordføreren uttalte nettopp fra talerstolen at det var meningsløst å være imot et slikt forslag. Da vil jeg bare minne om at dette er i strid med anbefalingene fra fagmiljøene. Og begrunnelsen for at Regjeringen i Ot.prp. nr. 56 for 2003-2004 foreslo å begrense ordningen til kun å gjelde heroin, er nettopp at Regjeringen ikke ønsker å oppfordre til blandingsmisbruk.

Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dersom man tillater injisering av andre stoffer enn heroin i sprøyterommet, vil det være å legge til rette for en praksis med blandingsmisbruk. Risikoen for overdoser øker når inntaket av heroin kombineres med andre rusmidler, og det vil derfor være veldig uheldig å tillate injisering av andre stoffer enn heroin i sprøyterommet.

Det er også viktig for Høyre å påpeke at det vil være best i samsvar med våre konvensjonsforpliktelser å forbeholde sprøyterommet kun for injeksjon av heroin.

Jeg vil avslutte med å si at Høyre og Kristelig Folkeparti i vår gikk imot etablering av sprøyterom. Vårt standpunkt står fast, og vi vil på den bakgrunn stemme imot loven under dagens behandling.

Ola D. Gløtvold (Sp) [17:32:27]: En kort begrunnelse fra Senterpartiet: Først vil jeg bemerke at vi ikke er representert i Stortingets justiskomite. Med bakgrunn i det var det også slik at vi forrige gang, i innstillingen og ved behandlingen av Ot.prp. nr. 56 for 2003-2004, støttet komiteens mindretall bestående av Høyre og Kristelig Folkeparti, ved at vi da sa nei til et forslag om prøveordning med sprøyterom. Vi står fortsatt for det standpunktet og har derfor også nå støttet mindretallet i justiskomiteen, bestående av Høyre og Kristelig Folkeparti, og vil stemme imot loven i dag.

Vi viser bl.a. til det brevet som kom fra justisministeren, der han hadde innhentet uttalelser fra Helsedepartementet i forrige runde når det gjaldt de konsekvenser det vil få, hvis man anser sprøyterom som en helsetjeneste.

Videre har jeg lyst til å kommentere dette med injisering av ulike stoffer og ikke bare heroin. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet i dag sikrer at det blir et flertall slik at det i hvert fall bare blir injisering av heroin. Hvis en skulle hatt noe annet, ville det ha blitt et blandingsmisbruk som fagmiljøene mildt sagt synes å være sterkt skeptiske til.

For øvrig tufter Senterpartiet i stor grad sin holdning på FNs uttalelse og råd i dette narkotikaspørsmålet, der FN har sagt nei til sprøyterom ut fra bl.a. den enkle begrunnelse at det er en legalisering av ulovlig rusmiddel i offentlig regi. Jeg synes det er viktig å understreke det.

Videre har jeg lyst til å si at Senterpartiets politikk overfor disse tunge rusmisbrukerne må være lavterskeltilbud når det gjelder helsebehandling og helsemessig omsorg, det må være en rehabiliteringsordning og et godt tilbud der, som bl.a. innholder psykososiale tilbud, botilbud, utdanning, arbeid og oppbygging av et sosialt nettverk. Det må være viktig å prøve optimalt å få de rusmisbrukere som det er mulig å få rusfrie, over i en slik hverdag. Jeg synes at det er ganske betenkelig at vi går inn for denne sprøyteromsordningen nå, med de vidtrekkende konsekvenser det har, i hvert fall hvis det hadde blitt flertall for Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis forslag her i dag.

Med disse ord vil jeg signalisere at vi stemmer imot loven.

Statsråd Odd Einar Dørum [17:35:22]: Under behandlingen av Ot.prp. nr. 56 i juni i år ble det klart at flertallet i Stortinget ønsket en annen utforming av prøveordningen med sprøyterom enn den Regjeringen hadde foreslått. Justiskomiteens innstilling og den etterfølgende debatten i Odelstinget viste at flertallet bl.a. ønsker at sprøyteromsordningen skal bemannes med både sosial- og helsefaglig personell, at brukerne av sprøyterommene skal gis tilbud om individuell helsehjelp, at personalet skal gi konkret og individuell veiledning til brukerne i forbindelse med selve sprøytesettingen, og at det ikke skal være et vilkår for lovlig adgang at brukerne er med i legemiddelassistert rehabiliteringstiltak, LAR.

For å kunne gjennomføre flertallets ønsker om endringer i prøveordningen er det nødvendig å endre sprøyteromsloven og utkastet til forskrift om den nærmere utformingen av ordningen. Regjeringen ble derfor bedt om å sørge for de nødvendige endringer i lov og utkast til forskrift. Stortinget bad også om å bli informert om forskriften før den trer i kraft. Dette har Regjeringen fulgt opp ved framleggelsen av Ot.prp. nr. 8. Stortinget bad også Regjeringen om å fremme forslag i neste års statsbudsjett om delfinansiering av sprøyterom. Dette er fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet på sitt budsjett har foreslått avsatt midler til formålet.

Regjeringen foreslår å opprettholde avgrensingen av straffunntaket når det gjelder type narkotikum, til bare å omfatte injisering av heroin. Kriteriet «tungt belastet heroinmisbruker» som vilkår for å få lovlig adgang til sprøyteromstjenesten foreslås også videreført. Samtidig presiserer Regjeringen i proposisjonen at dette ikke innebærer at heroinmisbrukere som også misbruker andre stoffer, ikke kan gis tilgang til tjenesten så lenge vedkommende bare injiserer heroin i sprøyterommene. Jeg er glad for at Regjeringen her får tilslutning fra et flertall i komiteen.

Jeg registrerer at et flertall i komiteen går inn for en endring av loven, slik at det kreves samtykke fra brukerne før de kan registreres som brukere av sprøyteromstjenesten. Straffunntaket for besittelse og bruk av heroin i sprøyteromstjenesten er betinget av at personen har lovlig adgang. Lovlig adgang får en person idet vedkommende blir registrert som bruker av tjenesten. Et krav om samtykke for registrering innebærer derfor at personer som nekter registrering, heller ikke vil kunne benytte seg av sprøyteromstjenesten. I tillegg til de nødvendige endringene i loven som er foreslått av flertallet i komiteen for å innføre et krav om samtykke, vil jeg sørge for at kravet om samtykke også framgår klart av forskriften til loven.

Av innstillingen til Ot.prp. nr. 8 framgår det at flertallet i komiteen ikke ønsker en ordning med adgangskort. Etter Regjeringens forslag var det anledning for kommunen til å benytte en slik ordning dersom den ønsket det. Adgangskort var ment som en mulig ordning for å forenkle adgangskontrollen. Adgangskort er imidlertid ikke nødvendig for å kunne gjennomføre prøveordningen, og jeg vil sørge for at flertallets ønske følges opp når forskriften skal fastsettes.

For å kunne gjennomføre en mer effektiv evaluering av sprøyteromsordningen foreslo Regjeringen å registrere tidspunktene for den enkeltes bruk av sprøyterommene. Jeg er tilfreds med at flertallet i justiskomiteen er enig med Regjeringen på dette punktet.

Regjeringen vil følge opp flertallets ønske om at sprøyteromstjenesten skal bemannes med helse- og sosialfaglig personell og ledes av en person med helsefaglig bakgrunn, ved fastsettelsen av forskriften. Regjeringen vil også sørge for at føringene fra komiteens flertall når det gjelder bruken av ufaglært personell, ivaretas i forbindelse med utstedelse av godkjenning av den enkelte prøveordning.

Jeg har merket meg at komiteens flertall forutsetter at dersom kostnadene ved forsøksordningen skulle bli høyere enn forutsatt, skal Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2005.

Til slutt vil jeg si at Regjeringen vil sørge for å foreta de justeringer i utkastet til forskriften om sprøyteromsordningens nærmere utforming som kreves for å følge opp flertallets syn, slik det framkommer i innstillingen og under denne debatten. Det vil ikke bli foretatt noen andre endringer i utkastet til forskrift utover dette, før ordningen er satt i kraft. Forskriften vil bli vedtatt og satt i kraft så snart saken er ferdigbehandlet i Stortinget.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.