Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

André Kvakkestad (FrP) [17:40:04] (ordfører for saken): Det som nå framlegges av forslag til lovendring, har en enstemmig komite stilt seg bak. Man ønsker å få til et sentralt tilsyn, et helhetlig og samhørig tilsyns- og serviceorgan for alle landets stiftelser. Fram til nå har dette blitt ivaretatt av det enkelte fylkesmannsembetet, og man mener at man kan få både store driftsfordeler og faglig bedre kvalitet ved å ha ett tilsyn. Som sagt, dette synet deler komiteen.

Der komiteen er mer uenig – eller der hvor Fremskrittspartiet ikke er enig med resten av komiteen – er i spørsmålet om avgiftsinndragningen. Vi er alle enige om at man skal ha muligheten til å ta inn en årlig avgift, også en avgift ved etablering av stiftelsen. Spørsmålet er hvor mye man skal betale, og på hvilken måte dette skal gjøres.

Flertallet ønsker at man skal ha et trappetrinnsgebyr både ved etablering og ved betaling av den årlige avgiften. Fremskrittspartiet mener at man nok kan foreta en ikke uvesentlig grad av forenkling ved å bruke flate satser. Dette vil også medføre at man slipper spekulasjon i om man registrerer stiftelsen som næringsstiftelse innunder Foretaksregisteret, eller om man velger å registrere det som en stiftelse i Stiftelsesregisteret. Det er også slik at når man velger å si at dette er frivillig i 2005, men pålagt etter 2006, betyr det i og for seg at man på grunn av den måten gebyrene er lagt på, ber stiftelsene om ikke å melde seg inn før i siste liten. Det betyr at de budsjettmessige utslagene for 2005 i beste fall vil være minimale.

Det som Fremskrittspartiet mener vil være hensiktsmessig i forhold til en flat sats, er at man slipper en del mulig uheldige tilpasningsmanøvrer ved at man ikke tilpasser stiftelseskapitalen etter en gebyrsats. Det vil være omtrent det samme som at offentlige gebyrer til aksjeselskap ble vurdert ut fra aksjekapitalens størrelse. Jeg tror de fleste i denne sal vet at aksjekapitalen og et selskaps inntekter, eller et selskaps soliditet, har svært lite med hverandre å gjøre. Men her mener man altså at stiftelseskapital og stiftelsesstabilitet og økonomisk grunnlag er ett og det samme.

Hvis man senere gjør som Regjeringen drøfter, og tar utgangspunkt i forvaltningskapitalen, vil det medføre en ikke ubetydelig administrativ utgift for både dem som i forkant skal vurdere hva man skal betale, og dem som etterpå skal vurdere sluttregnskapet i forhold til hva som var det riktige resultatet, og eventuelt motregne/tilbakeføre tilleggsinnkrevingsgebyrer.

Derfor har Fremskrittspartiet foreslått dette med flate satser, og at staten selv bør ta kostnadene ved å frita 2 500 stiftelser for stiftelsesavgift. Regjeringen påpeker helt riktig at man ikke må ha avgifter som gjør at stiftelser ikke har mulighet til å utføre sine oppgaver. Men det blir ikke nødvendigvis bedre av at de avgiftene som fritatte stiftelser skulle betalt, blir lempet over på andre stiftelser, med kanskje samme eller vel så godt grunnlag for sin eksistens. Derfor tar jeg opp vårt forslag, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forutsetning at staten selv dekker de mindreinntektene som oppstår ved at enkelte stiftelser fritas for gebyrer.»

Presidenten: Representanten André Kvakkestad har teke opp det forslaget han refererte.

Trond Helleland (H) [17:45:03]: Saksordfører Kvakkestad har gått igjennom innstillingen på en grei måte. Jeg har bare lyst til å legge til én ting: Når dette stiftelsestilsynet nå skal etableres i Førde, er det naturligvis avhengig av inntekter. Samtidig er flertallet opptatt av at de større stiftelsene, med en grunnkapital på over 100 000 kr, skal finansiere de mindre stiftelsenes deltakelse i registeret. For å minske belastningen på disse har flertallet – alle unntatt Fremskrittspartiet – bedt departement gjennomgå og fremme forslag om at personer og næringsdrivende som ber om opplysninger fra tilsynet, skal betale for dette. Det er på samme måte som hvis man går inn i Enhetsregisteret og Brønnøysundregistrene; man må betale dersom en ønsker å hente ut opplysninger. Jeg synes det er rimelig at dette også skal gjelde Stiftelsesregisteret og Stiftelsestilsynets tjenester. Så når det forslaget kommer på plass, vil merbelastningen for de større stiftelsene forhåpentligvis bli minimal, og vi vil få et register som dekker alle større og mindre stiftelser i Norge.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [17:46:46]: Det finnes ca. 9 000 stiftelser her i landet. Stiftelsene driver for en stor del frivillig, allmennyttig arbeid. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å stimulere flere private til å bidra til samfunnet på denne måten.

Stiftelsene er selveiende, og det er derfor ingen som i kraft av eierposisjoner fører kontroll med at de blir forvaltet i samsvar med formålet. Dette er bakgrunnen for at det er offentlig tilsyn med stiftelsene. I dag er det fylkesmennene som har tilsyn med stiftelsene. Det er bred enighet om at kontrollen med stiftelsene må bli bedre og mer systematisk enn tilfellet er i dag. Dette er årsaken til at Stortinget i 2001 besluttet å etablere et eget tilsyn for å føre kontroll med og holde oversikt over stiftelsene.

Stiftelsesloven ble vedtatt i denne sal 15. juni 2001. For at loven skal kunne tre i kraft, må Stiftelsestilsynet være på plass. I Ot.prp. nr. 88 fremmes det forslag om finansieringsordning for tilsynet – finansiering er en forutsetning for etablering av tilsynet.

I Ot.prp. nr. 15 for 2000-2001 ble det foreslått at stiftelsene selv, helt eller delvis, skulle finansiere Stiftelsestilsynet gjennom gebyr for registrering. Dette forslaget sluttet Stortinget seg til ved behandlingen av proposisjonen. Regjeringen foreslår nå at Stiftelsestilsynet fullt ut skal finansieres gjennom betaling fra stiftelsene selv. Det skal innføres en årlig avgift for stiftelsene, i tillegg til gebyr for førstegangsregistrering.

Gebyrnivået baseres på grunnkapitalen til stiftelsene. Det legges opp til at de 2 600 stiftelsene som har en grunnkapital på under 100 000 kr, ikke skal betale noen årlig avgift. Kristelig Folkeparti mener det er riktig og nødvendig å skjerme de minste stiftelsene mot innbetaling av årlige gebyrer.

Stiftelsestilsynet skal lokaliseres sammen med Lotteritilsynet i Førde og vil kreve ca. ti årsverk. Det stipuleres i proposisjonen at de årlige driftskostnadene vil utgjøre rundt 9 mill. kr.

På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg presisere at vi forventer at Stiftelsestilsynet drives så rasjonelt og kostnadseffektivt som overhodet mulig.

Tilsynet må selvsagt ha tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre den ønskede kontroll med stiftelsene, men utover dette må det legges til rette for minimalt byråkrati. Dersom kostnadene med drift av Stiftelsestilsynet kan gjøres lavere enn forespeilet, vil det kunne komme stiftelsene til gode gjennom reduserte gebyrer. En slik løsning vil – for å si det med et understatement – slett ikke være uheldig. Det er videre viktig at Stiftelsestilsynet bidrar til å holde utgiftene nede ved å være åpne for andre inntektskilder enn avgifter og gebyrer betalt av stiftelsene.

Det er etter Kristelig Folkepartis oppfatning gledelig at flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, har utfordret departement til å fremme forslag om at personer og næringsdrivende som ber om opplysninger fra tilsynet, skal betale for det. Slike inntekter skal gå til fradrag i den økte belastningen som de større stiftelsene får som en følge av at de minste stiftelsene med en grunnkapital på under 100 000 kr fritas for den årlige avgiften. Jeg vil utfordre Stiftelsestilsynet til å være kreative i sin drift og gjerne komme med forslag til andre inntektskilder som kan redusere belastningen for stiftelsene.

På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg gi min tilslutning til forslagene i Ot.prp. nr. 88.

Knut Storberget (A) [17:50:24]: Jeg har bare lyst til å gi noen betraktninger som har vært motiverende i forhold til Arbeiderpartiets stillingtaken i denne saken.

Aller først synes jeg det er grunnlag for å gi Regjeringa ros for framlegget, som jeg syns er balansert i forhold til hvordan man tenker seg institusjonen, og også i stor grad i forhold til hvordan man tenker seg finansieringen av dette.

Jeg vil si til representanten Marthinsen at når det gjelder spørsmålet om å etablere stiftelser, bør det ikke være noen selvfølge at det liksom er noe som tilligger enhver veldedig aksjon eller enhver veldedig tanke. Problemet ute i Lokal-Norge i dag er jo først og fremst at vi har altfor mange veldedige stiftelser, som driver i det skjulte, og som i stor grad ville hatt behov for endring og sammenslåing. Mange kommuner driver et ganske godt arbeid i forhold til det.

Når man nå vedtar å opprette et tilsyn, skulle jeg ønske at stiftelsene også fikk til en slags motivasjon til å gå i seg sjøl og se på mulighetene for å gjøre stiftelsene – man har tusentalls – mer rasjonelle. Det er også noe av motivet for vår stemmegivning i denne saken. Arbeiderpartiet mener det er helt riktig, slik Regjeringa foreslår, at dette tilsynet finansieres av stiftelsene sjøl. Og til Fremskrittspartiets representant: Hvorfor skulle fellesskapet og skattebetalerne måtte sitte med regningen for å finansiere en helt nødvendig kontroll av disse stiftelsene? Det er for meg helt uforståelig. Så det er helt riktig at dette er et finansieringsspørsmål som i stor grad bør tilligge stiftelsene sjøl. Dessuten er det åpenbart at den praksisen som har utviklet seg ganske så forskjellig fra fylkesmannsembete til fylkesmannsembete, faktisk viser at kontrollsiden ved stiftelsene i dag ikke fungerer godt nok. Det er absolutt grunn til å underlegge flere stiftelser kontroll, både i forhold til om man anvender midlene etter formålet, men også i forhold til mer allmennrettslige og for så vidt forvaltningsrettslige regler som omgir rettssubjekter av en slik art. Så da er det også et håp om at man her virkelig får fart i kontrollen og får bidra til at stiftelser også kommer inn under vanlige, normale regler som andre gjør.

2005Så må det være et håp at når man da etablerer et slikt stiftelsestilsyn, hvor man bl.a. blir avkrevd enten årlig avgift eller innmeldingsavgift og får en byrde i så måte, skal det bidra til at man nettopp får ryddet opp lokalt i forhold til særlig de små stiftelsene, som fint kunne tjene på å kunne slå seg sammen og slik bli endret. Fra Arbeiderpartiets side har det også vært motiverende i forhold til det forslaget som nå foreligger, og vi støtter da dette. Vi ser også behovet for å vurdere spørsmålet om det er naturlig å ta betaling for de som krever innsyn, men ser vel at det antakelig i realiteten vil bli en ganske mager inntektskilde for Stiftelsestilsynet. Det blir jo spennende å se hvordan departementet eventuelt vurderer dette. Dette er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet støtter det framlagte forslaget.

Statsråd Odd Einar Dørum [17:54:11]: Bakgrunnen for at det er et offentlig tilsyn med stiftelser, er først og fremst at stiftelsene er selveiende institusjoner som ikke er underlagt den aktive eierkontroll, slik situasjonen er f.eks. for selskaper. Stiftelsen er heller ikke medlemmer, slik som foreningene, som kan gjøre demokratiske rettigheter gjeldende i forhold til forvaltningen av sammenslutningen.

Den nye stiftelsesloven ble vedtatt som lov 15. juni 2001 nr. 59. Loven fastsetter at det skal opprettes et sentralt tilsyn med stiftelsene, Stiftelsestilsynet, som overtar fylkesmennenes funksjoner etter stiftelsesloven av 1980. Tilsynet skal føre et sentralt register, Stiftelsesregisteret. Registeret avløser fylkesmennenes stiftelsesregister. Opprettelsen av et sentralt tilsyn har sin hovedbegrunnelse i at tilsynet med stiftelsene skal gjennomføres best mulig faglig sett. Dette vil skape større trygghet rundt stiftelsene som organisasjonsform og bidra til å gi bedre service og veiledning fra det offentlige overfor stiftelsene. Stiftelsestilsynet skal føre et sentralt register over alle stiftelser i landet.

I Ot.prp. nr. 15 for 2000-2001 om stiftelser – stiftelsesloven – ble det foreslått at stiftelsene selv skulle finansiere Stiftelsestilsynet helt eller delvis gjennom gebyr for registreringer. Justiskomiteen var enig i dette, jf. Innst. O. nr. 74 for 2000-2001. Regjeringen foreslår nå at Stiftelsestilsynet fullt ut skal finansieres av stiftelsene selv. Av stiftelsesloven § 7 tredje ledd framgår det at det kan kreves gebyr for registrering av stiftelser i Stiftelsesregisteret.

Når Regjeringen nå foreslår å innføre en årlig avgift i tillegg til gebyr for registrering i Stiftelsesregisteret, er det for å spre kostnadene på stiftelsene, slik at det ikke truer deres evne til å realisere sine formål. Det er det samme motivet som ligger bak forslaget om at de minste stiftelsene ikke skal bidra til finansieringen av Stiftelsestilsynet. La meg også tilføye at stiftelsene sammen med Lotteritilsynet i Førde i sum faktisk vil representere en type kompetansesenter for det sivile samfunn i Norge. Svært mange av stiftelsene er allmennyttige stiftelser. Ved at man nå på ett sted faktisk samler juridisk kompetanse som både gjennom lotteridrift og stiftelsesvirksomhet tar sikte på å respektere noe av det gode ved det sivile samfunn, bygges det altså opp en kompetanse for denne delen av norsk samfunnsliv som jo ellers i mange sammenhenger er under et betydelig press. Det vet enhver som er i nærheten av frivillig arbeid.

Så vil jeg knytte noen korte kommentarer til det representanten Marthinsen sa. Jeg deler nok hans anliggende, at man skal være så nøktern som mulig. Men ni stillinger på ca. 9 000 stiftelser er vel neppe i utgangspunktet å overdrive, tror jeg. Og skulle det være slik at det inntraff noen gledesytringer av typen kvalitet kan sikres og samtidig redusere noe, så skal vi selvfølgelig følge med på det. Og kjenner jeg også de som driver Lotteritilsynet, som skal samordne seg med Stiftelsestilsynet, rett, så vil nok den type betraktninger være der. Men det viktigste synes jeg er at det nå blir tilført stillingsressurser som kan sørge for at stiftelsene faktisk blir registrert og behandlet på en skikkelig og god måte.

Jeg har merket meg at komiteen har en merknad om at også andre brukere av registeret enn stiftelsene skal kunne medvirke til finansieringen av tilsynet gjennom prising av ulike registerforretninger. Til dette er å tilføye at så snart Stiftelsestilsynet får et visst erfaringsmateriale å bygge på, vil dette bli gjennomgått og fulgt opp, slik komiteen gir uttrykk for.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [17:58:09]: Kun en presisering, på sett og vis, i forhold til vårt alternative forslag når det gjelder finansiering:

Det er slik at å være rundhåndet på vegne av andre, som det ligger an til her i loven, er vi skeptiske til. Og jeg er helt sikker på at hvis man gikk inn på en annen modell og var bekymret for finansieringen for Fremskrittspartiets del, så skulle vi håndtert det ganske greit.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.