Odelstinget - Møte mandag den 11. april 2005 kl. 13.56

Dato: 11.04.2005

Dokumenter: (Innst. O. nr. 64 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 29 (2004-2005))

Sak nr.1

Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler mv. (automatisk fornyelse og flytting av forsikringer mv.)

Talere

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

André Kvakkestad (FrP) [13:58:01] (ordfører for saken): Justiskomiteen er samlet når det gjelder hovedpunktene i denne saken. Den gjelder automatisk fornyelse og flytting av forsikringer.

Det er viktig for den enkelte å ha sikkerhet for at en ikke blir stående uten forsikringsdekning fordi forsikringen har opphørt uten at man har blitt gjort tilstrekkelig oppmerksom på dette og følgelig har muligheten for å gjøre noe med sin egen forsikringsdekning.

Å stå uten forsikringsdekning kan få store konsekvenser for den det gjelder. Derfor er det viktig at en forsikring gir dekning fram til det gjøres klart at den skal opphøre. Dersom en forsikring skal være tidsbegrenset, må dette komme svært klart fram, slik at det ikke er rom for å overse dette.

Når det gjelder muligheten for å kunne flytte sin forsikring, bør denne utvides. Dette er viktig for at konkurransen skal kunne fungere optimalt. Dersom en kan flytte sine forsikringer, vil det også være naturlig at en blir mer prisbevisst mellom hovedforfallene. Det å kreve at kunder som ikke ønsker der, skal tvinges til å fortsette sitt kundeforhold, framstår som uheldig. Spesielt uheldig er det dersom det ikke lenger er tillit mellom partene.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å verne forbrukerne og deres rettigheter til å kunne flytte sine forsikringer. En ren deklaratorisk regel ville i forbrukerforhold raskt kunne bli illusorisk i det store omfang standardavtaler benyttes i forsikringssammenheng. Derfor vil vi sammen med de andre partiene støtte en preseptorisk regel vedrørende forbrukere.

Et spørsmål der komiteen ikke er samlet, er hvorvidt en bør gi avtalefrihet for næringsdrivende eller ikke når det gjelder muligheten til å avtale at en forsikring skal gjelde en hel og avgrenset periode. Denne avtalefriheten er det kun Fremskrittspartiet som ønsker å gi de næringsdrivende. Dette har å gjøre med at den enkelte næringsdrivende her bør ha mulighet til å avtale seg fram til hva en finner mest hensiktsmessig. Vi vil også vise til at å hindre norske næringsdrivende i å avtale bindende perioder med norske forsikringsselskaper vil kunne medføre en større bruk av utenlandske forsikringer. En bør i denne sammenheng merke seg at det vil være relativt enkelt for næringsdrivende å benytte seg av forsikringsmegling, og slik sett forsikringer i utlandet. Et annet poeng er at slike forsikringer også kan gis av et filialkontor som et norsk forsikringsselskap etablerer f.eks. i et annet EØS-land.

Fremskrittspartiet hadde foretrukket at forsikringene i størst mulig grad ble kjøpt i Norge, og at avtalene skulle avgjøres etter norsk rett. Uansett vil de nye reglene om flytting av forsikringer i løpet av en periode ha innvirkning på avtaler som inngås etter nåværende regler, men som også skal gjelde i tid etter at ny lov har trådt i kraft. Ikke minst vil en ved en del ulykkesforsikringer se at det er sesongmessige svingninger med tanke på risikovurderinger. Et eksempel kan være bilforsikringer, da det åpenbart er mer risiko for kollisjoner i enkelte deler av året enn andre.

For at forsikringsavtalene skal ta opp i seg det nye lovregimet vedrørende bytte av forsikring i en ellers avtalt periode, mener flertallet i komiteen at det er viktig at en klargjør ikrafttredelsesdato på et så tidlig tidspunkt at en i avtalene kan innrette seg på de nye reglene. Dette er ikke minst viktig for avtaler som skal ha en løpetid som omfatter både nåværende og framtidig regelverk.

Jeg tar opp våre forslag i innstillingen.

Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten André Kvakkestad har teke opp dei forslaga han refererte til.

Knut Storberget (A) [14:02:16]: Jeg skal bare kort kommentere det spørsmålet som går på flytting av forsikringer.

Arbeiderpartiet oppfatter det slik at man står overfor ganske store forbrukerpolitiske utfordringer når det gjelder bl.a. bank og forsikringer i Norge, og hvis man virkelig skal la forbrukerne få nytte av en økt konkurranse på dette feltet, er det viktig bl.a. å åpne opp for at man nå kan flytte forsikring i perioden. Det som har vist seg, er at det at man blir henvist til hovedforfall for forsikringen, i stor grad har bremset den muligheten som forbrukeren har til å utøve kontroll med hva forsikringen koster, hvordan vilkårene fungerer, og ikke minst ta konsekvensen av det hvis man føler seg misfornøyd med et selskap og vil over i et annet. Jeg vil våge den påstanden at mange av de reglene som vi har hatt til nå, faktisk har bidratt til å bremse mange av de fordelene som forbrukerne ville hatt ved at en hadde gitt den frie konkurransen et reelt innhold. Derfor er jeg glad for Regjeringas forslag, og syns at det er bra, også at man går så langt ikke bare i forhold til forbrukere, men også overfor næringsdrivende når det gjelder det å kunne bytte forsikring.

Det er litt underlig at her er det altså Fremskrittspartiet som bidrar til å skape opposisjon i forhold til et nærmest enstemmig forslag om at dette skal gjelde over hele fjøla. Det er viktig at også næringsdrivende får denne retten, jeg holdt på å si særlig de små næringsdrivende, som nå prøver å spare utgifter over de fleste deler av sitt eget utgiftsbudsjett, og da nettopp kan utøve den kontrollen og den effektiviteten som ligger i å se hvem som har rimeligst tilbud. Det er jo svært overraskende at det altså er Fremskrittspartiet som nå på mange måter velger å si at her beskytter vi de store, kommersielle aktører og lar de fortrinn som man faktisk har av konkurranse, ikke komme til syne. Det syns til og med vi i Arbeiderpartiet i forhold til denne saken er trist, fordi vi mener at denne ordningen faktisk vil bidra til å styrke forbrukervernet. Det er jo også slik at for noen grupperinger vil det være vanskelig å trekke grenser mellom hva som er en ren forbruker og en næringsdrivende, særlig når næringsdrivende blir såpass små, slik at her sparer vi oss også for den debatten i forhold til behovet for å trekke en slik grense. Og så er det min oppfatning – og Arbeiderpartiets oppfatning – at det at vi nå bidrar til å gjøre dette regelsettet allment med hensyn til muligheten for å bytte forsikring i perioden, i seg sjøl vil skape et ekstra press i bransjen for å gjøre vilkårene bedre for alle.

Trond Helleland (H) [14:05:31] (komiteens leder): Formålet med lovendringene i Ot.prp. nr. 29 er å styrke forbrukervernet og å legge til rette for økt konkurranse i forsikringsmarkedet. Høyre ønsker skjerpet konkurranse velkommen og mener det vil være til gunst for forbrukerne.

En fungerende konkurranse i forsikringsmarkedet er avhengig av flere forhold – ett av disse er kundenes adgang til å bytte leverandør i forsikringstiden. Dette har særlig betydning for langvarige forsikringsavtaler som livsforsikringskontrakter.

En liberalisering som gir forbrukerne økt fleksibilitet, er i tråd med den linjen Regjeringen har fulgt på en rekke områder gjennom hele denne fireårsperioden. Vi er opptatt av at forbrukerne skal ha gode, rimelige og fleksible løsninger som dekker deres behov på en tilfredsstillende måte.

Det er viktig for konkurransen i forsikringsmarkedet at kundene er mobile. I sin høringsuttalelse sier også Konkurransetilsynet at handlinger eller vilkår som gjør det vanskelig for kundene å bytte selskap, kan hemme konkurransen. I et marked som domineres av fem store aktører, er det viktig at lovverket gir kundene reell valgfrihet, at kunden får tilbakebetalt en forholdsmessig andel av premien i forhold til den gjenstående forsikringstiden, og at selskapene ikke får anledning til å ta gebyr for flytting av forsikring. Dette er ivaretatt på en god måte i lovforslaget.

Fremskrittspartiet ønsker å forbeholde retten til å flytte en forsikring i forsikringstiden til forbrukerforhold. Høyre ser at ikke alle næringsdrivende har samme behov for vern gjennom lovverket som forbrukere. På den annen side finnes det et utall små bedrifter – som også representanten Storberget var innom – som dersom Fremskrittspartiets forslag hadde fått flertall, hadde kommet dårligere ut. Når disse rettighetene også vil komme næringsdrivende til gode, vil dette også ha en større konkurransemessig effekt, som resulterer i lavere premier for både forbrukere og bedrifter.

Høyre støtter derfor proposisjonen og er glad for at et bredt flertall støtter Regjeringens opplegg, som vil gi økt konkurranse og større beskyttelse for forbrukerne.

Einar Holstad (KrF) [14:07:51]: Dersom en kunde ønsker å bytte forsikringsselskap, f.eks. fordi en ny aktør i markedet gir et gunstigere tilbud, må vedkommende i dag vente til den eksisterende forsikringsavtalen går ut, eller velge dobbeltdekning i en periode.

Forsikringskunder får imidlertid nå mulighet til å bytte forsikringsselskap i avtaleperioden. Det skal forhindre at kunder unødig blir bundet til et bestemt selskap ved kjøp av forsikringstjenester. En samlet justiskomite ønsker at det skal bli lettere å skifte forsikringsselskap dersom forbrukeren ønsker det. Dette gir et forsterket forbrukervern.

Ved flytting skal forsikringstakeren som hovedregel få tilbakebetalt en forholdsmessig andel av premien i forhold til den gjenstående forsikringstiden. Ved beregning av tilbakebetalingsbeløpet skal det kun tas hensyn til risikosvingninger dersom dette er fastsatt i forsikringsvilkårene. Forsikringsselskapene har ikke anledning til å kreve gebyr ved flytting av forsikring.

Forsikringsbransjen preges i dag av noen få store aktører. De endringene som nå gjøres i forsikringsavtaleloven, tilrettelegger ikke minst for økt konkurranse i forsikringsbransjen.

Økt konkurranse vil trolig medføre økt kostnadseffektivisering i bransjen. Over tid vil det kunne medføre lavere forsikringspremier og dermed komme alle brukere av forsikringstjenester til gode. Derfor er det viktig at forsikringskundene nå benytter muligheten til å si opp avtaler dersom de er misfornøyde med selskapene. Vi vet at forbrukerne har stor makt om de reagerer i flokk.

Fremskrittspartiet ønsker å forbeholde retten til å flytte en forsikring i forsikringstiden til forbrukerforhold.

Kristelig Folkeparti mener at hensynene som ligger bak retten til å flytte en forsikring i forsikringstiden, tilsier at denne retten skal være generell og ufravikelig i samme utstrekning som loven for øvrig.

Vi vet at det finnes mange små og mellomstore næringsdrivende med forsikringsbehov som de facto ikke står i en sterkere stilling overfor forsikringsselskapene enn ressurssterke forbrukere. Dette underbygger flertallets standpunkt om å gjøre flytteretten generell.

Kristelig Folkeparti har forståelse for at forsikringsbransjen er skeptisk til den rett kunden nå får til å flytte forsikringer. Det ligger nærmest i sakens natur at den som mister et privilegium, gjerne vil bevare status quo.

Vi tror imidlertid at bransjen er tjent med den tilnærming til kundens behov som følger av lovendringen. Endringen er i takt med tidsånden og etter Kristelig Folkepartis mening nødvendig for at forsikringsbransjen skal bevare tillit i kundegruppen.

Jeg ber imidlertid departementet ta hensyn til bransjens behov for tid til omstilling ved fastsetting av lovendringens iverksettelsesdato.

Et annet viktig forslag i Ot.prp. nr. 29 omhandler rett til oppsigelse av forsikringsavtale.

I dag må en forsikring sies opp innen en måned før premievarsel er sendt, og selskapene er ikke pålagt å informere om muligheten for oppsigelse. Forsikringsselskapene pålegges nå en plikt til å informere forsikringskundene om at forsikringsforholdet automatisk blir fornyet dersom ikke kunden varsler oppsigelse innen utløpet av avtaleperioden. Også dette innebærer en betydelig forbedring av forsikringskundenes rettigheter.

Ot.prp. nr. 29 er et viktig element i Regjeringens innsats for å styrke forbrukernes rettigheter i Norge.

Statsråd Odd Einar Dørum [14:11:35]: Jeg er glad for at Odelstinget nå har til behandling forslaget om endringer i bl.a. forsikringsavtaleloven. Med dette forslaget legges det til rette for å styrke forsikringskundens stilling og å øke konkurransen i forsikringsmarkedet.

I dag er hovedregelen at en kunde bare kan si opp forsikringen når den utløper. Ved nå å åpne for at forsikringen kan flyttes til et annet forsikringsselskap, vil en kunde fritt kunne benytte seg av et tilbud hos et annet selskap. Dette vil bidra til å styrke kundenes forhandlingsposisjon og stimulere til økt konkurranse mellom forsikringsselskapene.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiets komitemedlemmer mener at adgangen til å flytte forsikringen i forsikringstiden bare skal gjelde for kunder som er forbrukere. Det vil i praksis si at små og mellomstore bedrifter ikke får denne flytteretten og må forhandle særskilt med forsikringsselskapene om dette. En typisk representant for denne gruppen har ikke en så omfattende organisasjon eller så store økonomiske ressurser at de vil utgjøre en likeverdig forhandlingsmotpart til en aktør i et marked som domineres av fem forsikringsselskaper. Det er derfor med glede jeg ser at alle de andre partienes komitemedlemmer støtter departementets forslag om flytterett også for små og mellomstore bedrifter.

Jeg har merket meg at medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til at skillet mellom næringsdrivende og forbrukere er et velkjent skille i andre lover. Det relevante poenget i denne sammenheng er imidlertid at forsikringsavtaleloven er en lov som i stedet bygger på et skille mellom store næringsdrivende mv. og andre forsikringskunder. Jeg har svært vanskelig for å se hvordan man nettopp i forhold til denne bestemmelsen om flytterett skulle ha behov for å bruke et annet skille enn det som følger av systemet i forsikringsavtaleloven ellers. En slik tilnærmingsmåte ville ikke skape en enkel og oversiktlig lov.

Et annet viktig punkt i lovforslaget er pålegget til forsikringsselskapene om å informere forsikringskundene om at forsikringsforholdet fornyes automatisk dersom kundene ikke varsler selskapet innen avtalens utløp. Jeg konstaterer med tilfredshet at en samlet komite støtter dette.

Jeg registrerer at et flertall av komiteens medlemmer går inn for at iverksettelsesdatoen klargjøres på et så tidlig tidspunkt som mulig. Både forsikringsselskapene og kundene har behov for å kunne innrette seg i tråd med de foreslåtte endringene i forsikringsloven. Jeg tar sikte på at lovendringene bør kunne tre i kraft 1. januar 2006, i tråd med den alminnelige retningslinje at lovgivning av betydning for næringslivet fortrinnsvis bør settes i kraft ved et årsskifte. Jeg vil sørge for at dette blir formelt avklart og gjort kjent i god tid på forhånd.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

André Kvakkestad (FrP) [14:14:17]: Jeg tror i og for seg det kan være et poeng med en liten klargjøring. Forsikringer er en frivillig avtale mellom et forsikringsselskap og en kunde. Her kan de avtale det de måtte ønske, med tanke på tiden en forsikring skal gjelde. De kan også avtale muligheten for en tidligere oppsigelse. Det er altså ingenting i veien for i dagens lov å avtale at man kan si opp i løpet av perioden.

Det flertallet nå gjør, er å nekte næringsdrivende å avtale å binde seg til et spesielt tidsrom, fordi loven ikke gir rom for å kunne avtale at man f.eks. ønsker å forsikre sin bilpark for et helt år, uten å kunne si den opp i dette ene året. Altså er det ikke Fremskrittspartiet som hindrer noen i å avtale noe. Det er flertallet som nekter næringsdrivende å avtale noe annet enn det som loven nå sier.

Det er mange som kan undre seg over de forskjellige partiers synspunkter og handlemåte. Jeg undrer meg vel i og for seg noe over at Høyre ønsker å nekte næringsdrivende å inngå de avtaler de næringsdrivende selv finner mest hensiktsmessig.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 457)

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler mv. (automatisk fornyelse og flytting av forsikringer mv.)

I

I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Gjelder tegningen flere forsikringer, skal det opplyses om premien for hver av forsikringene.

§ 2-3 oppheves.

Nåværende § 2-4 blir ny § 2-3.

§ 3-2 til § 3-6 skal lyde:

§ 3-2 (automatisk fornyelse)

Gjelder forsikringen for et bestemt tidsrom på ett år eller mer, fornyes forsikringen automatisk for ett år ved utløpet av forsikringstiden, hvis ikke forsikringstakeren eller selskapet varsler om at forsikringen ikke skal fornyes etter reglene i §§ 3-4 og 3-5.

Er det uttrykkelig avtalt at forsikringen skal opphøre ved utløpet av forsikringstiden, gjelder ikke første ledd om automatisk fornyelse.

§ 3-3 (informasjon ved fornyelse av forsikring mv.)

Ved fornyelse av forsikringen skal selskapet sende informasjon som nevnt i § 2-1 til forsikringstakeren senest en måned før forsikringstidens utløp. Selskapet skal også minne om eventuelle særlige bruksbegrensninger eller sikkerhetsforskrifter som det har innført etter at forsikringen ble tegnet eller senest fornyet. Selskapet skal på en tydelig måte opplyse forsikringstakeren skriftlig om når fristen løper ut for å gi varsel som nevnt i § 3-4.

Vil selskapet endre forsikringsavtalen i forbindelse med fornyelse, skal det sammen med premievarslet for den nye forsikringsperioden gi forsikringstakeren de nye vilkårene med en redegjørelse for de endringer som er gjort. En endring som det ikke er redegjort for på denne måten, kan selskapet ikke påberope.

§ 3-4 (varsel fra forsikringstakeren om at forsikringen ikke skal fornyes)

Vil ikke forsikringstakeren at forsikringen skal fornyes automatisk, må han eller hun varsle selskapet innen forsikringstidens utløp.

§ 3-5 (varsel fra selskapet om at forsikringen ikke skal fornyes)

Vil ikke selskapet at forsikringen skal fornyes automatisk, må det varsle forsikringstakeren om dette senest to måneder før forsikringstidens utløp. Varslet skal være skriftlig og grunngitt. I motsatt fall fornyes forsikringsforholdet for ett år.

Selskapet kan bare unnlate å fornye en forsikring etter første ledd når det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å avbryte forsikringsforholdet. Selskapet skal i varslet orientere om adgangen til å kreve nemndbehandling etter § 20-1, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om selskapet har rett til å unnlate fornyelse.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 3-6 (forsikringstakerens rett til å avbryte forsikringsforholdet)

Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en løpende forsikring dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner, eller for flytting av forsikringen til et annet selskap.

Forsikringstakeren skal varsle selskapet med en frist på minst en måned. Ved flytting skal det i varslet opplyses om hvilket selskap forsikringen flyttes til og om tidspunktet for flyttingen.

Ved kollektiv forsikring kan bestemmelsen i første ledd fravikes i forsikringsavtalen.

Nåværende § 3-3 og § 3-4 blir nye § 3-7 og § 3-8.

Nåværende § 3-5 blir ny § 3-9. Nytt annet og tredje ledd skal lyde:

Premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal utgjøre en forholdsmessig andel av premien som den gjenstående forsikringstiden utgjør i antall hele måneder i forhold til den samlede forsikringstiden. Er risikoen vesentlig ujevnt fordelt i forsikringstiden, kan det fastsettes i vilkårene at det ved beregningen av premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal tas hensyn til slike svingninger i risikoen. Kongen kan i forskrift gi regler om når det kan fastsettes vilkår som nevnt i annet punktum, og om innholdet av slike vilkår.

Selskapet kan ikke kreve gebyr for kostnader ved at forsikringen opphører i forsikringstiden.

§ 4-3 annet punktum skal lyde:

§ 3-7 annet ledd får tilsvarende anvendelse.

§ 8-1 tredje ledd annet punktum skal lyde:

§ 3-7 annet ledd første, annet og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

§ 11-1 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Gjelder tegningen flere forsikringer, skal det opplyses om premien for hver av forsikringene.

§ 12-3 annet til fjerde ledd skal lyde:

Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en løpende ulykkes- eller sykeforsikring dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner, eller for flytting av forsikringen til et annet selskap.

Selskapet skal varsles om oppsigelse av en ulykkes- eller sykeforsikring med en frist på minst en måned. Ved flytting skal det i varslet opplyses om hvilket selskap forsikringen flyttes til og om tidspunktet for flyttingen.

Ved kollektiv forsikring kan bestemmelsene i første og annet ledd fravikes i forsikringsavtalen.

§ 12-5 annet ledd blir nytt tredje punktum i første ledd. Nytt annet og tredje ledd skal lyde:

Premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal utgjøre en forholdsmessig andel av premien som den gjenstående forsikringstiden utgjør i antall hele måneder i forhold til den samlede forsikringstiden. Er risikoen vesentlig ujevnt fordelt i forsikringstiden, kan det fastsettes i vilkårene at det ved beregningen av premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal tas hensyn til slike svingninger i risikoen. Kongen kan i forskrift gi regler om når det kan fastsettes vilkår som nevnt i annet punktum, og om innholdet av slike vilkår.

Selskapet kan ikke kreve gebyr for kostnader ved at forsikringen opphører i forsikringstiden.

I § 12-7 skal paragrafoverskriften og første og annet ledd lyde:

§ 12-7 (automatisk fornyelse av ulykkes- og sykeforsikring og endring av vilkårene)

Gjelder en ulykkes- eller sykeforsikring for et bestemt tidsrom på ett år eller mer, fornyes forsikringen automatisk for ett år ved utløpet av forsikringstiden, hvis ikke forsikringstakeren eller selskapet varsler om at forsikringen ikke skal fornyes etter reglene i §§ 12-8 og 12-9. Ved fornyelse skal selskapet i nødvendig utstrekning sende informasjon som nevnt i § 11-1 til forsikringstakeren senest en måned før forsikringstidens utløp. Selskapet skal på en tydelig måte opplyse forsikringstakeren skriftlig om når fristen løper ut for å gi varsel som nevnt i § 12-8.

Er det uttrykkelig avtalt at forsikringen skal opphøre ved utløpet av forsikringstiden, gjelder ikke første ledd om automatisk fornyelse.

§ 12-8 skal lyde:

§ 12-8 (varsel fra forsikringstakeren om at forsikringen ikke skal fornyes)

Vil ikke forsikringstakeren at forsikringen skal fornyes automatisk, må han eller hun varsle selskapet innen forsikringstidens utløp.

§ 12-9 skal lyde:

§ 12-9 (varsel fra selskapet om at forsikringen ikke skal fornyes)

Vil ikke selskapet at forsikringen skal fornyes automatisk, må det varsle forsikringstakeren om dette senest to måneder før forsikringstidens utløp. Varslet skal være skriftlig og grunngitt. I motsatt fall fornyes forsikringsforholdet for ett år.

Selskapet kan bare unnlate å fornye en forsikring etter første ledd når det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å avbryte forsikringsforholdet. Selskapet skal i varslet orientere om adgangen til å kreve nemndbehandling etter § 20-1, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om selskapet har rett til å unnlate fornyelse.

Nåværende § 12-8 og § 12-9 blir nye § 12-10 og § 12- 11.

§ 14-3 annet punktum skal lyde:

Dersom forsikringens gjenkjøpsverdi er utbetalt, må også gjenkjøpsverdien betales tilbake til selskapet innen samme frist, jf likevel § 12-10 første ledd.

II

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-6 tredje ledd skal lyde:

(3) Når bestemmelser i denne loven setter beløpsmessige begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vurderingen av om verdien ligger innenfor begrensningene.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

III

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-6 tredje ledd skal lyde:

(3) Når bestemmelser i denne loven setter beløpsmessige begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vurderingen av om verdien ligger innenfor begrensningene.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

IV

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer i § 62:

Nr. 1 oppheves.

Nr. 3 oppheves.

I nr. 4 skal endringen av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 4-4 bokstav a lyde:

  • a) Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger som viser meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen innretning; selskapsavtalen for ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunalt selskap, for stiftelser stiftelsesdokumentet eller den disposisjonen som ellers danner grunnlaget for stiftelsen, og bekreftet gjenpart av vedtak om opprettelse av regionalt helseforetak og helseforetak.

I nr. 4 skal endringen av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 4-4 bokstav e annet punktum lyde:

I tilfelle også dokumenter som nevnt i aksjeloven § 2-4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10- 2, § 13-10, § 14-4 tredje ledd, jf. § 13-10, og § 15-1 annet ledd annet punktum og allmennaksjeloven § 2- 4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10-2, § 13-10 og § 14-4 tredje ledd, jf. § 13-10, samt erklæring som nevnt i selskapsloven § 3-3 tredje ledd tredje punktum og stiftelsesloven § 12 første ledd bokstav d og annet ledd og § 23 annet punktum.

I nr. 5 oppheves endringen av § 2-22 tredje ledd i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.

I nr. 9 om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) skal innledningen til endringen av § 9-1 tredje ledd lyde:

§ 10-1 tredje ledd skal lyde:

V

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringene i avsnitt IV trer likevel i kraft straks.

Endringene i avsnitt II og III gjelder når beslutningen om utdeling treffes etter at loven har trådt i kraft.

Presidenten: Til §§ 3–6 og 12–3 foreligger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:

§ 3-6 første ledd skal lyde:

Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en løpende forsikring dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner, eller i forbrukerforhold for flytting av forsikringen til et annet selskap.

§ 12-3 annet ledd skal lyde:

Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en løpende ulykkes- eller sykeforsikring dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner, eller i forbrukerforhold for flytting av forsikringen til et annet selskap.»

Votering:1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 3-6 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 56 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.46.55)2. Komiteens innstilling til øvrige ledd i § 3-6 og videre til og med § 11-1 bifaltes enstemmig.3. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 12-3 annet ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 55 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.47.31)4. Komiteens innstilling til øvrige ledd i § 12-3, § 12-5 til og med § 14-3 samt romertallene II, III, IV og V bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.