Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Fyrste talar er Knut Storberget – for ordføraren for saka, som er Gunn Karin Gjul.

Knut Storberget (A) [14:27:40]: Det er med glede en enstemmig komite har samlet seg om det forslaget som med stor sannsynlighet vil bli vedtatt i dag, på dette viktige feltet. På vegne av saksordføreren vil jeg få presisere at seksuelle overgrep mot barn er en særdeles alvorlig forbrytelse. På dette området står vi overfor to utfordringer. Vi må for det første tydeliggjøre og forbedre lovverket mot overgrep mot barn, og for det andre – og det er kanskje det viktigste – sette i verk tiltak som har effekt når det gjelder å bekjempe disse overgrepene. Dette er jo en type virksomhet vi aldri kan vedta oss bort fra med mer eller mindre gode lovtekster.

Mye av spredningen og omsetningen av pornografi foregår på Internett. Som del av dette finner man en økende mengde barnepornografisk materiale. Økt etterspørsel etter denne typen overgrepsbilder på nettet bidrar til at stadig flere barn blir utsatt for overgrep, og til at seksuelt misbruk av barn alminneliggjøres. Derfor er det viktig å ha klare regler på dette feltet.

En samlet komite legger til grunn at ethvert bilde av barnepornografisk karakter er et overgrep mot barn. Komiteen mener derfor at en egen lovhjemmel, slik forslaget legger opp til, bedre tydeliggjør et forbud mot overgrepsbilder. Den bidrar til å beskytte barn mot seksuelt misbruk og markerer at barn har et særskilt og utvidet vern. En egen lovhjemmel sier også klart fra om at all befatning med et slikt materiale medvirker til overgrepene ved å opprettholde et marked og må anses som et alvorlig lovbrudd også av den grunn.

Komiteen mener begrepet «kjønnslige skildringer» er lite klargjørende i forhold til alvoret i den typen handling det er rettet mot. For ofrene handler det om overgrep og rettighetsbrudd som har lite med kjønnslige skildringer å gjøre. Selv i tilfeller der bildet viser barn som ikke er utsatt for seksuelt misbruk, er selve poseringen og eksponeringen krenkende for den enkelte. Komiteen mener selve lovteksten bedre må få fram at man her taler om dokumentasjon på overgrep mot barn.

Komiteen er dessuten enig med departementet i at det også skal foreligge straffansvar for den som anskaffer og planmessig gjør seg kjent med denne type framstillinger.

Så over til det som vel må være av det viktigste i denne kampen som samfunnet stadig prøver å føre mot barnepornografi og lignende materiale: Hvordan skal vi klare praktisk å sette i verk tiltak for å stanse det?

Telenor har i samarbeid med Kripos og Redd Barna utviklet et filter for å stenge tilgang til nettsteder som inneholder barnepornografisk materiale. Nettsteder som bidrar til å gjøre barnepornografisk materiale tilgjengelig for interesserte, skaper nyrekruttering til dette markedet og fungerer som inngangsportaler til sider med alvorlig materiale og bidrar til økt spredning. Vi vet at et filter vil kunne stenge tilgangen til nettstedene og ikke vesentlig bidra til å begrense spredning gjennom andre kanaler. Likevel vil dette virke begrensende på tilgangen, spesielt for nye interesserte. Derfor er vi glad for at komiteen nå har samlet seg om at alle internettilbydere i Norge egentlig bør ha et slikt filter, og av den grunn ber vi Regjeringa om å sørge for et samarbeid med bransjen for å få et slikt.

Det er dessuten viktig i dette arbeidet at Nye Kripos’ tipstjeneste for å melde fra om seksuelle overgrep mot barn på Internett gjøres bedre tilgjengelig og bedre kjent.

Som et tredje tiltak: Ved formidling av barnepornografisk materiale betales det ofte med kredittkort, både ved anskaffelsen av slikt materiale gjennom digitale nettverk og på annen måte. Komiteen ber Regjeringa vurdere å utrede mulighetene for å stoppe bruk av kredittkort på nettsteder som tilbyr barnepornografisk materiale, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette vil kunne gjøres i samarbeid med kredittkortselskapene.

Til slutt: Det avgjørende for om vi skal komme i mål i et slikt viktig arbeid er ikke først og fremst det lovtekniske, men at arbeidet mot seksuelle overgrep mot dem som minst kan forsvare seg, intensiveres. Lovteksten blir i så fall og i dette tilfellet et godt grunnlag.

Linda Cathrine Hofstad (H) [14:32:40]: I denne saken følger Regjeringen opp et vedtak gjort av Stortinget i 2003, der Stortinget ber om at det innføres et eget straffebud mot barnepornografi. Dagens pornografibestemmelse har et helt annet formål enn en barnepornografibestemmelse. Når vi nå får en egen bestemmelse om dette, vil det bidra til å sikre barn beskyttelse mot seksuelle overgrep, og det fordi barn trenger et særlig vern.

En egen lovhjemmel vil også markere at all befatning med slikt materiale er et alvorlig lovbrudd. Internett har gjort verden mindre, og Internett har gitt oss uante muligheter til informasjonsutveksling og til underholdning. Men dessverre har Internett også mange negative sider, og spredning av barneporno er en av de mest alvorlige. Det er ingenting annet enn overgrep mot barn. Økt etterspørsel etter slikt materiale fører også til at flere barn blir utsatt for overgrep og misbruk. Alle krefter må derfor settes inn for å forhindre at barn blir ofre for overgrep og framstilles som seksuelle objekter. Et klart og tydelig lovverk kommer nå på plass, men bruken av Internett er dessverre en inngangsport som gjør at slikt materiale blir tilgjengelig for mange. Som representanten Storberget nevnte i sitt innlegg, er det derfor gledelig at Telenor, som en stor internettilbyder, har vært seg sitt ansvar som leverandør bevisst og utviklet et filter for å stenge tilgangen til nettsteder som tilbyr barnepornografisk materiale. Høyre er derfor fornøyd med at en samlet komite i dag oppfordrer alle internettilbydere til å ha et slikt filter, og vi ber Regjeringen om å komme med konkrete tiltak dersom utviklingen ikke går i ønsket retning.

Barn har et særlig behov for vern. Gjennom en klar og tydelig lovbestemmelse er barnas vern styrket. Men vi har dessverre ennå en lang vei å gå før vi kan føle oss trygg på at barn får være barn, og at vi unngår at barn får sine liv ødelagt av overgrep.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:35:50]: Vi er fra SVs side veldig glad for at vi nå får gjennomslag for et standpunkt som SV og Arbeiderpartiet har hatt lenge, som vi har forsøkt en stund uten hell å få gjennomslag for, men som vi til slutt nå har fått på plass. Det er at begrepet «barnepornografi» skal ut av norsk lovverk, og at det nå skal gå klart fram at det handler om framstilling av seksuelle overgrep mot barn og slik sett er fryktelig alvorlig. Det betyr at den som planmessig gjør seg kjent med slike overgrep, har et medansvar for at overgrepene faktisk skjer. Det mener vi det var fryktelig viktig å få signalisert gjennom loven.

Så vil jeg trekke fram Redd Barnas arbeid for å få endret loven på dette området. Det er mye Redd Barnas fortjeneste at vi får disse endringene i dag, og at vi også får høyere prioritet på arbeidet mot det som er framstillinger av overgrep mot barn. Saksordfører Gunn Karin Gjul har tatt hensyn til Redd Barnas innvendinger mot forslaget som departementet kom med, etter at Stortinget hadde bedt departementet komme med nye forslag, og SV er fornøyd med resultatet – et resultat som altså hele komiteen nå stiller seg bak.

Som Storberget påpekte på vegne av saksordføreren, er det aller viktigst å sørge for at arbeidet mot utnytting av barn intensiveres. SV slutter seg til redegjørelsen som ble holdt på vegne av saksordføreren. Det er grunn til å være stolt av det arbeidet som nå er blitt gjort, og av at vi nå får endret loven på et punkt som gir en viktig signaleffekt ut.

Unni Hennum Lie (KrF) [14:38:04]: Bilder av barnepornografisk karakter er dokumentasjon på seksuelt overgrep mot barn. Lite er mer straffverdig enn overgrep mot våre minste. Det er derfor svært viktig at denne formen for særlig alvorlig kriminalitet reguleres gjennom et eget straffebud.

Straffeloven § 204 omhandler i dag både pornografi som gjør bruk av barn, og annen pornografi. Dette innebærer at bestemmelsen gjelder et materiale som på flere måter skiller seg fra hverandre. Pornografiske bilder av barn er noe annet og langt alvorligere enn tilsvarende bilder av og med voksne mennesker. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det er positivt at vi nå får en egen bestemmelse som både rammer framstilling av seksuelle overgrep mot barn og framstillinger som seksualiserer barn.

En samlet justiskomite mener at begrepet «kjønnslige skildringer», som Regjeringen foreslår brukt i den nye lovbestemmelsen, ikke fullt ut dekker den type handlinger som vi her snakker om. For offeret selv handler det om overgrep og rettsbrudd, der kjønnslige skildringer utgjør en stor, men ikke dekkende beskrivelse av handlingene. Vi ønsker i stedet begrepet «framstilling av seksuelle overgrep mot barn» eller «framstilling som seksualiserer barn» inntatt i lovteksten. Dette skyldes at vi mener dette begrep er mer dekkende for den kriminalitet og det overgrep som dokumenteres gjennom bilder, tekst og lydfiler. Det er likevel grunn til å påpeke at komiteens forslag til lovformulering ikke innebærer noen substansiell forskjell fra Regjeringens lovforslag. Vi er helt enige i sak, og jeg vil gi justisministeren honnør for å ha samarbeidet med komiteen om en forbedret lovformulering.

Jeg vil også takke statsråden for å ha fremmet forslag om endring i straffeloven § 204 til tross for at man i departementet arbeider med en helt ny straffelov og kunne ha avventet framleggelsen av forslaget om ny spesiell del i straffeloven.

Departementets fleksibilitet viser tydelig at man tar barns rettigheter på alvor, og det er Kristelig Folkeparti veldig glad for. Vi er også tilfreds med at lovbestemmelsen vil ramme dem som anskaffer og planmessig gjør seg kjent med barnepornografisk materiale. Dette innebærer at man kan straffeforfølge og dømme langt flere brukere av materiale som framstiller seksuelle overgrep mot barn, enn tilfellet er i dag.

Telenor er internettilbyder med base i Norge og har i den forbindelse utviklet et filter for å stenge tilgangen til nettsteder som inneholder barnepornografisk materiale. Filteret stopper nettsidene som Kripos vil skal filtreres bort. Komiteen mener at det bør etableres en ordning med felles oversikt over nettsteder som det skal nektes tilgang til når internettilbyderen er norsk. Vi tror at dette vil forhindre nyrekruttering til dette markedet. Nettstedene som omfattes av et slikt filter som Telenor i dag tilbyr, er ofte inngangsportaler til mer alvorlig barnepornografisk materiale. På denne måten bidrar filteret hos norske internettilbydere til redusert spredning av barnepornografi.

Justiskomiteen ber Regjeringen følge utviklingen i internettbransjen nøye. Dersom ikke internettilbydere i Norge har et filter som stenger internettilgangen til nettsteder som inneholder barnepornografisk materiale, innen utgangen av 2006, vil vi at Regjeringen skal fremme forslag for Stortinget som påbyr dette.

Det formidles mye barnepornografi via Internett, og ofte betaler kjøperen for materialet med kredittkort. Denne kunnskapen har medført at justiskomiteen i innstillingen ber Regjeringen utrede muligheten for å stoppe bruk av kredittkort på nettsteder som tilbyr barnepornografisk materiale. Kristelig Folkeparti har likevel en bekymring i forhold til denne bestillingen. Vi vet at Kripos og Politiet for øvrig følger pengesporet for å avsløre formidlere og kjøpere av barnepornografisk materiale. Dersom myndighetene finner ordninger som umuliggjør betaling med kredittkort, vil det for det første kunne bli vanskeligere å avsløre dem som er i besittelse av framstillinger av seksuelle overgrep. For det andre er vi i Kristelig Folkeparti usikre på om hinderet for bruk av kredittkort vil utgjøre en reell hindring hva gjelder utbredelse av barnepornografisk materiale. Kristelig Folkeparti har likevel valgt å støtte forslaget om en utredning av denne problemstillingen og ser fram til å få Regjeringens vurdering til Stortinget for endelig behandling.

Stortingets beslutning om et eget straffebud mot skildringer av seksuelle overgrep mot barn er viktig for å styrke barns rettssikkerhet og for å bekjempe økende produksjon og spredning av slikt materiale.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:43:03]: Det er heldigvis slik at en saks viktighet ikke er avhengig av volum og størrelsen på det som legges fram for Stortinget. Denne saken er et godt eksempel på det. Dette er tvert imot en sak som viser at selv om den er liten av volum, berører den et av de viktigste elementene i samfunnet vårt, nemlig barna som går ute, og deres vern mot å bli utsatt for seksuelle overgrep. Således er det en særdeles viktig sak. Her gir en samlet komite og et samlet odelsting et klart signal om at det må en skjerpelse til, og jeg støtter fullt ut fungerende saksordførers gjennomgang av saken, som han framførte på en særdeles bra måte.

Grunnen til at dette er så viktig, er at barn har et helt klart krav på prioritet, og barn er også avhengig av å ha noen voksne som stiller opp og gjør den jobben som må gjøres, siden det er forskjell på voksenrollen og rollen barn skal ha. Derfor er man helt avhengig av at man politisk går inn i dette og tar tak i det. Jeg støtter også fullt ut det som representanten Thorkildsen var inne på, om Redd Barna og den innsatsen som er gjort derfra.

Til sjuende og sist er det slik at kanskje den viktigste måten å bekjempe dette på er en kombinasjon av en straffereaksjon og et holdningsmessig arbeid. Vi kan selvfølgelig forby mange ting, og vi kan straffe for mange ting, men jeg tror likevel det er slik at man også må bekjempe det holdningsmessig, dersom man skal gjøre noe med det, selv om en del av dette garantert er vanskelig å bekjempe.

Så ønsker jeg å vise til det brevet som justiskomiteen sendte til statsråden om unntak i loven. Det er også slik at når loven nå endres, er det mulighet for å straffe noen som man kanskje strengt tatt ikke burde straffe. Derfor er det viktig at man har poengtert det gjennom eksempler og viser til det, slik at lovanvendelsen i etterkant blir korrekt.

Avslutningsvis tenkte jeg at jeg skulle ta sjansen og kommentere innlegget fra representanten fra Kristelig Folkeparti, som gav ros til statsråden. Det slutter jeg meg i utgangspunktet til. Men jeg er kanskje litt overrasket over tilbakemeldingene om at statsråden kunne ha avventet den spesifikke delen av straffeloven. Det er vel kanskje avhengig av hva flertallet i denne salen ønsker.

Statsråd Odd Einar Dørum [14:45:49]: Jeg er glad for at justiskomiteen støtter hovedtrekkene i departementets forslag til ny § 204 a i straffeloven. Det er viktig at vi står samlet i kampen mot seksuelt misbruk og utnyttelse av barn. Det er gledelig at vi nå får et eget straffebud, og at vi alle er enig i at begrepet «barnepornografi» gir gale assosiasjoner og derfor ikke skal brukes.

Komiteen er enig med departementet i at den nye bestemmelsen også bør ramme det å «anskaffe» og «planmessig gjør seg kjent med» skildringer som seksualiserer barn. Dette er praktisk viktige utvidelser av bestemmelsens anvendelsesområde og effektive virkemidler i bekjempelsen av spredning og omsetning av slikt materiale via Internett.

Jeg registrerer at komiteen har valgt en annen ordlyd enn den departementet opprinnelig foreslo for den nye bestemmelsen. Komiteen ønsker at lovteksten skal gi uttrykk for at skildringer som seksualiserer barn, er overgrep mot barn. Den ønsker derfor å betegne det straffbare materialet som «fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn» framfor «kjønnslige skildringer som gjør bruk av barn», slik departementet foreslo.

Jeg er enig med komiteen i at skildringer som seksualiserer barn, i mange tilfeller dokumenterer overgrep mot barn. Også selve framstillingen kan oppleves som et overgrep for dem som rammes. All befatning med materiale som seksualiserer barn, representerer en seksuell utnyttelse av barn. Etterspørselen etter slikt materiale legger også grunnlag for nye overgrep.

Når departementet ikke brukte en kobling til overgrep i selve lovteksten, var dette ut fra en bekymring for at domstolene i praksis kunne tolke dette som et tilleggsvilkår for anvendelse av bestemmelsen.

For øvrig er det også slik at selve overgrepshandlingene vil rammes av andre og strengere straffebud, f.eks. voldtekt, incest eller seksuell omgang med mindreårige. Straffebestemmelsen i § 204 a er ment å rette seg mot andre sider ved seksuell utnyttelse av barn, nemlig det å befatte seg med materiale som skildrer barn på en seksualisert måte.

Det er imidlertid ingen innholdsmessig forskjell mellom departementets og komiteens forslag på dette punkt. Komiteen har da også slått fast i innstillingen at det ikke er meningen at færre tilfeller enn etter gjeldende rett skal være omfattet av den nye bestemmelsen.

Jeg vil understreke at vi i mål og intensjoner er samlet i denne saken. Den nye straffebestemmelsen betyr en styrking av vernet mot seksuelle overgrep mot barn. Bestemmelsen skal bli et effektivt middel i kampen mot misbruk og utnyttelse av barn. I den forbindelse setter jeg pris på at komiteen har merket seg det initiativet jeg tok i samarbeid med Kripos, Redd Barna og Telenor, for å få utviklet et filter som stenger tilgangen til internettsteder som inneholder skildringer som seksualiserer barn.

Jeg skal også kommentere dette ytterligere, for det går rett i kjernen av det komiteen ber om. Det som er poenget her, er at dette initiativet resulterte i at jeg rett og slett samlet ti norske borgere rundt et bord to ganger. De ti norske borgerne hadde det til felles at de representerte mobilselskaper, kortselskaper, internettleverandører, og de sitter i fellesskap nettopp på dette kopisystemet som Internett er, dette distribusjonssystemet som Internett er, og de betalingsformer som knytter seg til kort, og den teknologi som knytter seg både til Internett og til mobil. Men de har også en annen ting til felles, og det er at de alle sammen er borgere i dette landet, og de er pårørende til barn. Enten er de det direkte, eller så kjenner de noen som er det. Det som jo er styrken i Norge når man samler mennesker på denne måten, er nettopp å gjøre det komiteen gir uttrykk for, nemlig å mobilisere borgere til å ta ansvar. Fordi dette forumet, etter å ha møttes en gang, slo fast – skal vi si – de etiske spillereglene for hva man ikke godtok, og neste gang kom tilbake og fortalte hva de hadde gjennomført av praktiske tiltak, bl.a. dette filteret, skal jeg selvfølgelig gjøre det jeg allerede hadde tenkt, men som komiteen kommer med et sterkt oppmuntrende tilrop til, nemlig fortsette å samle forumet for å diskutere ytterligere praktiske tiltak, og da med den grunninnstilling som komiteen har, at vi trenger straffebud, men vi trenger også en mobilisering av ansvarlige borgere.

Jeg er også enig med komiteen i at en slik mobilisering av ansvarlige borgere er det jo Redd Barna som har stått for, både nasjonalt og internasjonalt på tvers av landegrensene, for at man skal kunne tore å si fra om det som er galt.

Det er også slik at her skal man være vitne på vegne av dem som er de svakeste av alle, og som nettopp blir vanvittig sårbare når voksne misbruker tillit og det som verre er. Så selve den grunnholdningen som komiteen her gir uttrykk for, tror jeg på, og jeg har ved praktisk livserfaring konstatert at den gir resultat, og jeg tror at den vil fortsette å gjøre det.

Jeg har også merket meg at komiteen på en saklig måte har reist en rekke andre problemstillinger som vi skal se på, og jeg skal gjøre det med et åpent sinn, for jeg føler at vi har en felles intensjon om å gjøre det vi kan gjennom holdningsmobilisering og bruk av loven og straffeloven på en klok måte, for å sørge for at ingen skal utnytte barn seksuelt. Her står vi bredt samlet, og det er bra at vi kan gjøre det slik i et lite land.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.