Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Heidi Grande Røys (SV) [18:01:36] (ordførar for saka): Vi har til handsaming Ot.prp. nr. 68 for 2004-2005, som i hovudsak handlar om to ting: pensjonskasselovgiving og endring i innskottspensjonslova.
Regjeringa får tilslutnad frå komiteen til alle sine forslag, men i tillegg fremjar ein samla komite eit viktig forslag for å få ned utgiftene som bedriftene vert påførte ved obligatorisk tenestepensjon. Vidare ligg det to mindretalsframlegg i innstillinga, som eg òg vil omtale.
Etter gjeldande rett er regelverket for livsforsikringsselskapa og pensjonskassene i store trekk samanfallande. Viktige element i reglane er krav til fondering av framtidige forpliktingar, krav om å ha ansvarleg kapital og krav til korleis midlane skal forvaltast. Mens viktige reglar for livselskapa er fastsette i lov, har pensjonskassene til no i hovudsak vore regulerte i forskrift. Både den viktige rolla til pensjonskassene og likskapen mellom pensjonskassene og livselskapa tilseier at viktige reglar for pensjonskasser vert fastsette i lov, og det er det Odelstinget gjer i dag.
I samband med handsaminga av Ot.prp. nr. 11 for 2003-2004 bad komiteen om at arbeidet med utgreiing av interkommunale pensjonskasser skulle prioriterast. Regjeringa har gjort det og foreslår no at ei pensjonskasse kan forvalte separate pensjonsordningar for fleire kommunar, og får tilslutnad til det frå ein samla komite.
Komiteen vil derimot gi private verksemder same anledning til å opprette felles pensjonskasse, noko som er svært viktig i forhold til at vi på torsdag, under handsaminga av pensjonsreforma, vil vedta å innføre obligatorisk tenestepensjon.
Obligatorisk tenestepensjon vil føre til at svært mange føretak, i hovudsak små og mellomstore, som i dag ikkje har pensjonsordning, vil måtte opprette det. Rammevilkåra må difor liggje til rette for at pensjonsmidlane kan forvaltast på ein sikker måte, og med lågast moglege kostnader. Felles pensjonskasse for fleire føretak er eit viktig forslag for å få ned kostnadene. Dette forslaget har òg støtte frå eit mindretal i Banklovkommisjonen, som m.a. viser til at driftskostnadene i ei pensjonskasse er på det halve av kostnadene i livsforsikring. Komiteen ber Regjeringa snarast fremje lovforslag som opnar for dette, slik vi i dag opnar for interkommunale pensjonskasser.
Mindretalet, Framstegspartiet og Senterpartiet, tek opp forslag om at premiefondet òg bør kunne brukast til å dekkje tap for ordinære ytingar, og likeeins at tilleggsavsetjingar skal kunne dekkje negativ avkasting. Eg er glad for at det framleis er eit breitt fleirtal i komiteen som avviser dette. Komiteen handsama så seint som i fjor det same spørsmålet og avviste det òg den gongen. Å bruke tilleggsavsetjingar til å dekkje tap vil vere ei klar omlegging av risikofordelinga mellom kunden og finansinstitusjonen. I lovgivinga må det vere ei klar avgrensing mellom kundekapitalen og eigarkapitalen i pensjonsinnretninga. Det er eigarkapitalen i form av ansvarleg kapital som skal kunne dekkje tap. Det er viktig at skattefrie ordningar, som dessutan skal nyttast til fordel for kundane, ikkje overtek denne rolla til den ansvarlege kapitalen.
Så til det som vedkjem endringar i lov om innskottspensjon. Vi opnar i denne lova for at vi òg skal kunne ha innskott frå arbeidstakar, i tråd med ynsket frå organisasjonane i samband med lønnsoppgjeret for 2004. Regjeringa legg opp til at innbetalingane både frå føretaket og frå arbeidstakar skal førast på same konto. Det vil føre til at kostnadar ved ordninga òg vil bli trekte frå innskotta til dei tilsette i føretaket.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vedtok i Innst. O. nr. 2 for 2000-2001 òg å opne opp for at føretaket får fleksible moglegheiter til å variere innskotta frå år til år, med inntil 25 pst. høgare eller lågare innskott enn fastsett i innskottsplanen. Det vil føre til at det i år der føretaket betaler lågare innskott, vil verte ein endå større del av arbeidstakaren sitt innskott som faktisk vil gå til administrasjonskostnader framfor til eiga pensjonssparing.
Eit mindretal, SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet, meiner difor at det ikkje må vere tvil om at det innskottet dei tilsette sjølve betaler inn til pensjonsordninga, gir ein tilsvarande høgare pensjon. Vi vil difor understreke at dei tilsette sine innskott ikkje skal nyttast til å dekkje administrasjonskostnader, og fremjar forslag i tråd med det.
Med det vil eg tilrå innstillinga. Eg tek også opp forslaget frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet og tilrår sjølvsagt òg dette.
Presidenten: Representanten Heidi Grande Røys har tatt opp det forslaget hun viste til.
Heidi Larssen (H) [18:06:42]: Saksordføreren har redegjort greit for saken, hvor det ikke er stor uenighet i komiteen om Regjeringens forslag. På ett område har jeg imidlertid behov for å redegjøre for regjeringspartienes noe mer nyanserte begrunnelser og særmerknader, og det gjelder forslaget om at det skal fremmes lovforslag om felles pensjonskasser for private foretak. Også vi slutter oss til forslaget, men vi har funnet det nødvendig å si litt om de utfordringene vi tror man vil stå overfor i arbeidet med et slikt forslag.
Banklovkommisjonen var ikke helt enig seg imellom om dette spørsmålet. Et mindretall mente at det burde åpnes opp for en generell adgang til at to eller flere foretak kan avtale å ha felles pensjonsordning. Flertallet i Banklovkommisjonen fant også at det burde legges til grunn at det blir anledning til å opprette en felles pensjonskasse for foretak som, vel å merke, inngår i samme konsern eller i samme gruppe basert på gjensidig eierforhold. Det var et viktig prinsipielt skille som ble trukket opp av Banklovkommisjonen mellom selskap som var i eller utenfor samme konsern.
Banklovkommisjonens mindretall tok derfor, slik jeg oppfatter det, til orde for en vesentlig omlegging av ett av hovedprinsippene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven om at en pensjonsordning skal være knyttet til ett foretak eller til flere innen samme konsern, noe flertallet i kommisjonen altså avviste.
Et annet viktig spørsmål i denne forbindelse er om én enkelt pensjonskasse skal kunne administrere flere pensjonsordninger for flere uavhengige foretak. Spørsmålet blir hvor en skal trekke skillet mellom et livsforsikringsselskap og en pensjonskasse. Det er godt belyst i proposisjonen og nærmere utdypet av departementet i brev til komiteen. For det er forskjell mellom reglene for en pensjonskasse og reglene for et livselskap, nettopp fordi en pensjonskasse administrerer en ordning for ett foretak, mens et livselskap håndterer mange ulike ordninger for flere uavhengige foretak.
Vi slutter oss som sagt likevel til forslaget om at Regjeringen skal fremme forslag om en felles pensjonskasse for flere private foretak, men mener her, og har pekt på, at eventuelle forslag som gir pensjonskassen mulighet til å administrere mange ulike pensjonsordninger for uavhengige foretak, vil by på betydelige utfordringer i forhold til de lovmessige forskjellene som nå eksisterer mellom pensjonskasse og livselskap, så jeg kan jo bare slutte med å ønske departementet lykke til med utredningen.
Siv Jensen (FrP) [18:09:40] (komiteens leder): Saksordføreren har gitt en grundig redegjørelse for innstillingen, så jeg har bare behov for å orientere kort om Fremskrittspartiets mindretallssynspunkter og forslag.
Norske Pensjonskassers Forening har tatt til orde for at pensjonskassene bør få anledning til å benytte premiefondet til å dekke tap, også for ordinære ytelsesordninger. Dette vil, kombinert med en adgang til å kunne benytte tilleggsavsetningene til å dekke negativ avkastning, øke pensjonskassenes bufferkapital og risikobærende evne og dermed gi grunnlag for høyere avkastning over tid og reduserte pensjonskostnader. Etter Fremskrittspartiets vurdering er det vanskelig å se at hensynet til konkurranselikhet kan begrunne at pensjonskasser ikke kan benytte premiefondet og tilleggsavsetningene til dekning av underskuddet i forbindelse med forvaltningen.
Videre er kapitaldekningskravet i forslag til § 6-3 overflødig sett i sammenheng med forslag til § 6-4 vedrørende krav til solvensmarginkapital og de krav til bufferkapital som allerede finnes. Fremskrittspartiet vil derfor stemme imot § 6-3.
Flere høringsinstanser tar til orde for å fjerne kravet til eksternt styremedlem og fjerne kravet om at ansvarshavende aktuar og revisor skal møte sammen to ganger pr. år i styremøte. Vi kan ikke se at det er noen grunn til å detaljregulere styrets sammensetning. Vi kan heller ikke se at vesentlige hensyn sikres ivaretatt ved å kreve at aktuar og revisor har pliktig fremmøte i styremøtene. En pensjonskasses styre vil ha representanter fra foretakene som står bak pensjonskassen, og fra medlemmer av pensjonsordningen. Derfor fremstår det heller ikke som godt begrunnet at eksterne styrerepresentanter vil være nødvendig for å tilføre styrearbeidet bedre innhold.
§ 7-11 gir pålegg om at pensjonskasser hvert år skal gi informasjon til medlemmene om nivået på opptjente rettigheter. Dette fremstår som en lite egnet ordlyd i forhold til innskuddspensjonsordninger og kommunale pensjonsordninger, fordi det i disse ordningene ikke kan foreligge noen eksakt informasjon om et slikt nivå. Fremskrittspartiet vil derfor understreke at forskriftsadgangen må benyttes av departementet for å klargjøre at informasjon om opptjente rettigheter ikke kan foreligge i ordninger hvor disse rettighetene ikke klart kan defineres.
Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets mindretallsforslag.
Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun viste til.
Morten Lund (Sp) [18:12:35]: Senterpartiet synes det er positivt at vi nå får lovendringer som bl.a. fører til økt konkurranse om å tilby innskuddspensjonsordninger uten forsikringselement.
Det åpnes for å opprette innskuddspensjonsforetak eid av livselskap, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Det åpnes for interkommunale pensjonskasser som forvalter pensjonsordninger for flere kommuner. Komiteen har kommet til at tilsvarende felles pensjonskasseordning kan opprettes av foretak i privat sektor. Dette er alt sammen positivt.
At vilkårene for pensjonskasser forbedres, er svært viktig. De har lavere kostnader til forvaltning. Mange små og mellomstore bedrifter som fra nyttår pålegges tjenestepensjon, bør kunne velge å opprette en felles pensjonskasse. Banklovkommisjonens mindretall mener at driftskostnadene i pensjonskassen ligger på det halve av kostnadene i livsforsikring.
Det er viktig at også departementet nå bidrar til å gjøre en slik ny kostnadsbesparende mulighet kjent, og at ordningen raskt blir operativ. I det hele tatt bør departementet vurdere en informasjonskampanje om pensjonsreformen. Det kan ikke være slik at det bare er If og Storebrand som skal ta seg av den informasjonen.
Senterpartiet og Fremskrittspartiet støtter Norske Pensjonskassers Forenings forslag, som kan redusere pensjonskostnadene i pensjonskassen ytterligere. Ettersom kundene og eierne er de samme i pensjonskassene, bør ikke krav om konkurranselikhet med aksjonæreide forsikringsselskap gjelde f.eks. bruk av premiefondets midler.
Senterpartiet har felles merknader og forslag med Arbeiderpartiet, SV og Kystpartiet om at innskudd fra arbeidstakere skal gå uavkortet til å øke pensjonsutbetalingene og ikke belastes med administrasjonskostnader.
Senterpartiet har i forbindelse med denne innstillingen vært fristet til å ta opp et par andre spørsmål som er sentrale. Kjønnsnøytrale pensjonspremier i tjenestepensjonene kunne nå ha vært drøftet. I Sverige er dette et ufravikelig krav. Det bør det bli også i Norge. Også et krav om at pensjonsrettigheter uavkortet flyttes med ved jobbskifte, gjelder i Sverige. Det bør også vi få.
Det burde ha vært tid og anledning til å drøfte disse prinsippene i denne innstillingen, men Senterpartiet vil i alle fall komme tilbake til disse temaene.
Statsråd Per-Kristian Foss [18:15:16]: Både spørsmålet om det bør gis adgang for uavhengige foretak som har hver sin pensjonsordning, til å gå sammen om å opprette en felles pensjonskasse, og spørsmålet om det bør gis adgang til at flere uavhengige foretak går sammen om å opprette én felles pensjonsordning, er etter departementets syn spørsmål som naturlig bør vurderes i forlengelsen av utredningen om og deretter Stortingets behandling av obligatoriske supplerende pensjonsordninger, altså tjenestepensjonsordninger. Vi tar altså først sikte på en utredning av dette.
I og med at det neppe vil være noen forskjell mellom et livselskap som bare tilbyr pensjonsforsikring til forskjellige uavhengige foretak, og en pensjonskasse som gjør det samme, vil et mulig svar på dette kunne være å foreslå at reglene for pensjonskasser som skal kunne administrere flere pensjonsordninger for flere uavhengige foretak, må gjøres identiske med lovreglene for livselskap, f.eks. ved at det blir to konsesjonsklasser for pensjonskasser, henholdsvis konsesjon som vanlig kasse og konsesjon som det vi må kunne kalle livselskapskasse.
Det viktige ved disse reglene er at man sikrer innskyter. Den problemstillingen som er der når private foretak går sammen i én pensjonskasse, er jo at et foretak kan gå konkurs og sette pensjonskassen og andres innskudd i fare. Det må sikres bl.a. gjennom et lovverk og et regelverk.
Banklovkommisjonen kommer for sin del nå til å være opptatt med utredning av obligatorisk supplerende pensjon, slik jeg ser et mulig forslag til vedtak i finanskomiteens innstilling om pensjonsreformen nå på torsdag denne uken. Det spørsmålet må utredes i sommer. Jeg har allerede på fredag, etter stortingsdebatten, innkalt svært mange av partene i arbeidslivet til et høringsmøte om den videre behandling av tjenestepensjonsspørsmålet. Banklovkommisjonen er for sin del beredt til å ta opp spørsmålet samme dag til videre arbeid, slik at ikke unødig tid brukes på denne utredningen. Men det er klart at når Banklovkommisjonen, der for øvrig partene er representert, kommer med sin innstilling, krever det en høring. Vi tar sikte på å avtale med partene en fremdrift her som gjør det mulig for Stortinget å få seg forelagt det nødvendige lovverk om tjenestepensjonsordninger så tidlig som mulig til høsten. Da gir jo Stortingets sammentreden egentlig svar på når man kan begynne å behandle de spørsmålene.
I kjølvannet av dette vil spørsmålet om bl.a. felles pensjonskasser bli utredet av Banklovkommisjonen, men jeg gir uttrykk for at Banklovkommisjonen nå av hensyn til Stortingets ventede vedtak må prioritere tjenestepensjonsordninger og dernest felles pensjonskasseregler. Det kan jeg si om fremdriften. Det skal ikke ta unødig tid, men jeg ser det, på bakgrunn av partenes sterke ønske om å få tjenestepensjonsordninger opp å gå – for å si det litt upresist – så raskt som mulig, som nødvendig å prioritere det spørsmålet foran det spørsmålet som det er bedt om utredning av i denne innstillingen.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Grande Røys (SV) [18:19:08]: Eg vil rose statsråden for den konkrete og konsise framgangsmåten som han no legg opp til. Det er vel litt å ta resultatet på torsdag på forskott, men vi trur jo at eit meir eller mindre samla storting vil vedta obligatorisk tenestepensjon. Men for at det skal verte eit reelt alternativ for dei selskapa som no må opprette ordningar som dei pr. i dag ikkje har, er det klårt at viss vi ikkje har på plass eit alternativt regelverk for å kunne velje pensjonskasse som alternativ til livselskap frå nyttår av, vil dei selskapa som ikkje har pensjonsavtale i dag, måtte gå via livselskap. Skal pensjonskassa då vere eit alternativ, får ein i verste fall doble utgifter i løpet av kort tid viss bedrifta set seg føre å bruke pensjonskassealternativet.
Eg skjøner at Banklovkommisjonen skal prioritere det viktigaste, det overordna, fyrst, men eg vil berre presisere at det er viktig for valet til desse bedriftene at dei har alternativ, og at vi òg får presentert den løysinga før jul, slik at vi har moglegheit til å vise bedriftene eit alternativ etter jul.
Statsråd Per-Kristian Foss [18:20:34]: Jeg kan ikke uten videre love at vedtak i dette spørsmålet kan være fattet i Stortinget før jul. Det er altså ikke utredet tidligere. Banklovkommisjonen har den kapasitet at den tross alt må ta en sak av gangen. Det er en hovedregel, av hensyn til kvaliteten i lovarbeidet og av hensyn til partene, at høringstiden normalt er tre måneder. Vi kan gjøre unntak slik at den blir seks uker.
Jeg kan vel allerede nevne at i den første saken, tjenestepensjonsordningene i bedrifter som ikke har det, tar jeg sikte på å foreslå for partene at høringstiden blir enda noe kortere av hensyn til fremdriften. Hvis det er forståelse og aksept for det, betyr det at vi kan få en større fremdrift også i de andre sakene. Men det er ganske viktig i slike spørsmål at partene får fornuftig tid til å uttale seg, for det er tross alt arbeidslivets parter som skal bruke ordningene. Så høringstiden er på en måte den begrensende faktor her.
Jeg kan vel si det slik at det er gjort et betydelig forberedende arbeid i påvente av Stortingets vedtak i dette spørsmålet, og det gjør at vi nå kan ha en fremdrift som er raskere enn tidligere. Jeg kan også nevne at vi har orientert Kontaktutvalgets medlemmer på et tidlig tidspunkt om denne fremdriften, slik at de allerede har begynt arbeidet med å forberede sine synspunkter på tjenestepensjonsordningene.
Ranveig Frøiland (A) [18:22:18]: For Arbeidarpartiet er det veldig viktig at vi får det samrøysta vedtaket som vert fatta seinare i Odelstinget i dag, og at regjeringspartia er med på det. Det er klårt at vi har vore innforstått med at det tek tid, når noko skal utgreiast. Det viktigaste er at ein får tenestepensjonen på plass frå 1. januar neste år. Men sjølv om vi er utolmodige – og det er vi, for vi har hatt forslag om dette før og ikkje fått det igjennom – innser vi sjølvsagt at det må ta tid. Eg er difor tilfreds med at finansministeren seier at han er oppteken av at arbeidet skal skje så raskt det går an. Det vedtaket som vert gjort i dag, er viktig. Eg er i alle fall veldig glad for at alle partia går inn for dette. Sjølv om representanten frå Høgre var litt reservert, så er dei med på dette, og det er eg glad for.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 648)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag.
Det er
forslag nr. 1, fra Heidi Grande Røys
på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet
forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet
og Senterpartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer, eller
i forskrifts form gi anledning til at pensjonskasser tillates å anvende
premiefondet og tilleggsavsetningene til å dekke tap.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Stortinget å gjøre
slike vedtak:
A.
Lov
om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og
deres
virksomhet mv. (forsikringsloven)
Del I Alminnelige bestemmelserKapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1 Virkeområde
Denne lov gjelder forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og virksomhet som drives av slike foretak. Med pensjonsforetak menes
pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak.
Reglene i kapittel 11 om flytting gjelder også for
banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Kongen kan bestemme at
loven her skal gjelde for pensjonsfond og kan gi nærmere
regler om dette.
§ 1-2 Forsikringsvirksomhet
Forsikringsvirksomhet kan bare drives
av forsikringsselskaper og pensjonskasser og i henhold til tillatelse etter reglene
i denne lov.
Betegnelsen "forsikring" og andre
ord eller uttrykk med samme betydningsinnhold kan i foretaksnavn
og ved markedsføring bare benyttes i næringsvirksomhet
som er, eller drives i forbindelse med forsikringsvirksomhet.
§ 1-3 Skille mellom
forsikringsbransjer
Livsforsikringsselskaper kan bare
overta livsforsikringer, jf. § 9-1. Et livsforsikringsselskap
som har overtatt pensjonsordning med foretakspensjon for et foretak eller for
et konsernforetak som har felles pensjonsordning, kan likevel også overta
pensjonsordning med innskuddspensjon for samme foretak eller
for et foretak som inngår i samme konsernforhold. Kredittilsynet
kan tillate at livsforsikringsselskaper overtar andre
personforsikringer.
Skadeforsikringsselskaper kan bare
overta forsikringer som ikke regnes som livsforsikringer eller
kredittforsikringer. Kredittilsynet kan tillate at skadeforsikringsselskaper
overtar livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer
av høyst ett års varighet og gjenforsikringer
innen livsforsikring.
Kredittforsikringsselskaper kan bare
overta kredittforsikringer. Kredittilsynet kan gi nærmere
regler om hvilke forsikringer som skal regnes som kredittforsikringer.
I forhold til reglene i loven regnes kredittforsikringsselskaper
som skadeforsikringsselskaper og kredittforsikring som skadeforsikring,
hvor ikke annet er bestemt.
Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle
om en forsikring kan eller må overtas
av livs-, skade- eller kredittforsikringsselskaper.
§ 1-4 Pensjonskasser
Pensjonskasser kan bare overta kollektive
pensjonsordninger og drive annen virksomhet som omfattes av § 7-1.
Pensjonskasser som overtar kollektive pensjonsordninger
som regnes som livsforsikring, jf. § 9-1, kan ikke overta
kollektive pensjonsordninger eller andre pensjonsforpliktelser
uten forsikringselement. En pensjonskasse som har overtatt pensjonsordning
med foretakspensjon for et foretak eller for konsernforetak
som har felles pensjonsordning i pensjonskassen, kan likevel også overta pensjonsordning
med innskuddspensjon for samme foretak eller for et foretak
som inngår i samme konsernforhold.
Pensjonskasser som overtar kollektive pensjonsordninger
uten forsikringselement, kan ikke overta kollektive pensjonsordninger eller
andre pensjonsforpliktelser som regnes som livsforsikring.
§ 1-5 Innskuddspensjonsforetak
Innskuddspensjonsforetak kan bare
overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement. Innskuddspensjonsforetak
kan ikke overta andre kollektive pensjonsordninger eller
andre pensjonsforpliktelser som regnes som livsforsikring.
§ 1-6 Taushetsplikt
Ansatte og tillitsvalgte i et forsikringsselskap eller pensjonsforetak
har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om
andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre
de etter lov har plikt til å gi opplysninger.
Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag
for forsikringsselskap eller pensjonsforetak.
Taushetsplikten etter første
ledd er ikke til hinder for at styret eller noen
som har fullmakt fra styret gir andre kredittinstitusjoner
opplysninger selskapet har mottatt i egenskap av kredittinstitusjon.
Tilsvarende gjelder meddelelse av helse- og skadeopplysninger til
annet forsikringsselskap eller pensjonsforetak, med mindre
begrensninger i opplysningsadgangen fastsettes av Kongen.
§ 1-7 Tillitsmenns og
ansattes handel med finansielle instrumenter
For tillitsmenns og ansattes handel for egen
regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni
1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1
til 2a-7.
§ 1-8 Geografisk virkeområde
Loven gjelder på kontinentalsokkelen
og på Svalbard, i den utstrekning ikke annet
følger av Norges folkerettslige forpliktelser.
Del II. ForsikringsselskaperKapittel 2. Konsesjon
§ 2-1 Konsesjon
Et forsikringsselskap kan ikke drive
virksomhet uten tillatelse av Kongen, som kan sette vilkår
for tillatelsen. Et forsikringsselskap skal ha forretningskontor
og hovedkontor i Norge. Tillatelse skal nektes med mindre
Kongen er overbevist om at eiere av kvalifisert eierandel
og innehav av slike eierandeler er i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2-3.
Med kvalifisert eierandel menes en eierandel
som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller
stemmene i institusjonen, eller som for øvrig gir
adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i
ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. Tillatelse skal nektes med
mindre mer enn tre firedeler av forsikringsselskapets aksjekapital
tegnes ved kapitalforhøyelse uten fortrinnsrett for aksjeeiere eller
andre.
Tillatelse skal nektes dersom styremedlemmene,
administrerende direktør eller annen person som
faktisk leder virksomheten:
a) ikke kan antas å ha
den nødvendige erfaring til å utøve stillingen eller
vervet,
b) er dømt for et straffbart forhold, og det utviste
forhold gir grunn til å anta at vedkommende ikke
vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en
forsvarlig måte, eller
c) i stilling eller ved utøvelsen av
andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta
at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller
vervet på forsvarlig måte.
Tillatelse skal for øvrig gis med
mindre det er grunn til å anta:
a) at selskapet ikke vil oppfylle
de krav som stilles i lov eller i medhold av lov,
b) at startkapitalen ikke står i rimelig
forhold til den planlagte virksomhet, eller
c) at tillatelse på annen måte
vil få uheldige virkninger for forsikringstakerne eller
grupper av forsikringstakere.
Tillatelse gis for en eller flere
forsikringsbransjer, eller for en del av bransjen. Tillatelsen
kan begrenses til et bestemt geografisk område,
til bestemte kundegrupper eller på annen
måte.
Avgjørelse av søknad
om tillatelse etter første ledd jf. tredje
ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder etter
at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke
inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om
tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger
ble mottatt.
Krav om konsesjon etter
denne paragrafen gjelder ikke for selskaper som har sitt
hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde.
§ 2-2 Tilbakekall av konsesjon
Kongen kan trekke en tillatelse tilbake helt eller
delvis dersom:
a) styret eller andre
organer i forsikringsselskapet har gjort seg skyldig i grov eller
vedvarende overtredelse av sine plikter etter
lov, forskrifter gitt i medhold av lov, de vilkår som er
satt i medhold av § 2-1 eller selskapets vedtekter,
b) det ellers finnes misligheter i selskapets ledelse, eller andre
omstendigheter som gir grunn til å frykte forhold som nevnt
i § 2-1 annet ledd bokstav a og c,
c) forsikringsselskapet ikke lenger har et betryggende økonomisk
grunnlag, eller
d) forsikringsselskapet ikke lenger driver aktiv
virksomhet i vedkommende forsikringsbransje.
For selskaper som nevnt i § 2-4 første
ledd kan tillatelse også trekkes tilbake dersom
forutsetningen i § 14-1 annet ledd ikke lenger
er oppfylt.
§ 2-3 Søknad
om konsesjon
Søknad om tillatelse etter § 2-1
for nytt forsikringsselskap skal inneholde en driftsplan for selskapets
tre første år. Driftsplanen skal inneholde:
a) en oversikt over de forsikringer
selskapet vil tilby,
b) opplysninger om selskapets kapitalforhold,
c) budsjett for etablerings- og administrasjonsomkostninger,
d) opplysninger om hvilke prinsipper selskapet vil benytte
ved premieberegning,
e) opplysninger om hvordan gjenforsikringen er planlagt ordnet,
og
f) prognose for finansiell
stilling etter tre års drift.
Søknaden skal være
bilagt:
a) selskapets vedtekter,
b) bekreftet kopi av stiftelsesdokumentet,
c) bekreftet kopi av protokollen for den konstituerende generalforsamling,
og
d) opplysninger om navn og adresse på de skadebehandlingsrepresentanter
som skal være utpekt i hvert av de øvrige EØS-landene
dersom selskapet skal dekke risiko innen forsikringsklassen
ansvar for landkjøretøy, bortsett fra hvis selskapet bare
skal dekke fraktførerens ansvar, jf. bestemmelser fastsatt
i medhold av lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som
motorvogn gjer (bilansvarslova) § 17.
Kredittilsynet kan kreve ytterligere opplysninger,
samt gi nærmere regler om innholdet i konsesjonssøknader.
§ 2-4 Utenlandske
og utenlandsk eide forsikringsselskaper
Utenlandsk forsikringsselskap kan gis konsesjon
til å drive virksomhet i Norge etter
reglene i kapittel 14.
Det er ikke tillatt å formidle
forsikringer til forsikringsselskaper som ikke
har tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Forbudet
omfatter ikke skadeforsikringer i tilknytning til næringsvirksomhet.
Kongen kan gi nærmere regler om formidlingsvirksomhet.
Kongen kan i forskrift fastsette
i hvilken utstrekning bestemmelsene i de foregående
ledd skal gjelde overfor forsikringsselskaper som har sitt hovedsete
i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde, og fastsette nærmere regler
for slike selskapers virksomhet i Norge.
Kapittel 3. Alminnelige selskapsrettslige regler
§ 3-1 Selskapsformer
Forsikringsselskaper må organiseres
som aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller gjensidige
selskaper.
For forsikringsaksjeselskaper eller
forsikringsallmennaksjeselskaper gjelder reglene i aksjeloven eller
allmennaksjeloven, med mindre annet er bestemt
i eller i medhold av loven her. Aksjeloven § 3-5
første ledd tredje punktum og § 8-1
annet ledd og allmennaksjeloven § 3-5 første
ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd gjelder ikke
for forsikringsselskaper.
Aksjeloven gjelder ikke for gjensidige
forsikringsselskaper, med mindre noe annet er bestemt
i eller i medhold av loven her.
§ 3-2 Vedtekter
Et forsikringsselskaps vedtekter skal godkjennes
av Kongen og kan ikke endres uten godkjennelse
av Kongen.
Vedtektene i et livsforsikringsselskap skal
inneholde regler om fastsettelse av utbytte på aksje- eller
garantikapitalen.
§ 3-3 Registrering
Et forsikringsselskap skal anmeldes til Foretaksregisteret
senest seks måneder etter at tillatelse etter § 2-1
er gitt.
Registerføreren skal kontrollere at
selskapet har tillatelse etter § 2-1 til å drive
virksomhet, og at dets vedtekter er godkjent etter § 3-2.
For gjensidige forsikringsselskaper gjelder
aksjeloven § 2-20 tilsvarende.
§ 3-4 Foretaksnavn
Et forsikringsselskaps foretaksnavn må inneholde
ordet "forsikring" eller andre ord eller
uttrykk med samme betydningsinnhold. Dessuten må selskapsformen
fremgå av selskapets foretaksnavn.
§ 3-5 Særlige
regler for konsernforhold
Et forsikringsselskap kan inngå i
et konsernforhold i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2a-6 bare dersom:
a) morselskapet, selskapene i konsernenheten eller
annet eierselskap ikke er kredittforsikringsselskap, og
b) morselskapet, selskapene i konsernenheten og i tilfelle alle
andre selskaper i det konsern forsikringsselskapet tilhører,
enkeltvis og samlet oppfyller vilkårene i § 6-1
og § 6-2 i loven her. Kongen kan i forskrift
gjøre unntak fra bestemmelsene i denne bokstav og gi forskrifter
om at konsernet samlet må oppfylle også andre
regler gitt i eller i medhold av loven her.
c) konsernforholdet er etablert etter
tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven § 2a-3.
§ 3-6 Sammenføyning,
deling mv.
Sammenføying (fusjon) og deling (fisjon)
av forsikringsselskaper og morselskaper til forsikringsselskaper, kan ikke
gjennomføres uten Kongens tillatelse. Likt med sammenføyning
og deling regnes overtakelse eller avhendelse av en vesentlig
del av virksomheten, herunder forsikringsportefølje. Kongen
avgjør i tvilstilfelle hva som anses
som vesentlige deler av selskapets eiendeler. § 13-1 annet
ledd første punktum gjelder tilsvarende.
Erverv av aksjer i et forsikringsselskap som
allerede har tillatelse etter § 2-1 til å drive
virksomhet, er avhengig av Kongens godkjennelse når ervervet
medfører at selskapet vil inngå i et konsern.
§ 3-7 Forhøyelse
av ansvarlig kapital
Uten samtykke av Kongen kan den ansvarlige
kapital ikke settes ned eller økes
på annen måte enn ved fondsopplegg.
Det kan knyttes slike vilkår til samtykket som er egnet
til å ivareta de interesser
som skal beskyttes ved denne lov og lov av 10. juni 1988
nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.
§ 3-8 Overdragelse av
forsikringsportefølje
Overdragelse av hele eller
deler av et selskaps forsikringsportefølje krever tillatelse
fra Kongen når forsikringsporteføljen
enten er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller etter
reglene om adgang til å yte tjenester som følger
av EØS-avtalen, og forsikringsporteføljen ønskes
overdratt til forsikringsselskap med hovedsete i EØS-området.
Bestemmelsen i første punktum gjelder også når
forsikringsporteføljen overdras mellom forsikringsselskap
med hovedsete i samme EØS-stat.
Kongen gir nærmere regler om overdragelse
i henhold til første ledd, herunder om:
a) nødvendige bekreftelser,
samtykke mv. fra tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater,
b) selskapets plikt til å informere forsikringstakerne,
c) forsikringstakernes rett til å si opp forsikringsavtalen,
d) offentliggjøring av overdragelse.
Denne bestemmelsens første og annet
ledd gjelder tilsvarende for overdragelse av forsikringsportefølje
fra filial av forsikringsselskap med hovedsete i annet enn EØS-stat
til forsikringsselskap etablert i Norge eller
i annen EØS-stat.
Kapittel 4. Særlige selskapsrettslige regler for gjensidige
forsikringsselskaper
§ 4-1 Stiftelse
Et gjensidig forsikringsselskap kan stiftes
av en eller flere stiftere. Stifterne skal opprette, datere
og skrive under et dokument som inneholder utkast til vedtekter
og bestemmelser som nevnt i § 4-4.
Minst halvdelen av stifterne skal være
bosatt i riket og ha bodd her i de siste to år,
om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet. Like
med personer som er bosatt i riket, regnes staten og norske
kommuner samt norske selskaper med begrenset ansvar, foreninger
og stiftelser. Bestemmelsen i første punktum
gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen
når de er bosatt i en slik stat. Første
punktum gjelder heller ikke for juridiske personer som
nevnt i EØS-avtalen art. 34 annet ledd, som er opprettet
i samsvar med lovgivningen i en av EUs medlemsstater eller
en EFTA-stat, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller
sitt hovedforetak innen EU- eller EFTA-statenes territorium.
§ 4-2 Garantifond
Garantifondet (garantikapitalen) kan bestå av
ansvarlig lånekapital. Lånet
kan ytes fra et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap
som er stiftet for dette formål, fra et annet selskap eller
fra andre.
Lånekapital som nevnt i første
ledd kan også tas opp ved at det utstedes omsettelige
grunnfondsbevis med representasjonsrett i generalforsamlingen, jf. § 4-3
bokstav b. Kongen kan bestemme at visse regler
i aksjeloven får anvendelse for grunnfondsbevis. Vedtak
om tilbakebetaling av grunnfondsbevis utstedt etter dette
ledd er ikke gyldig uten etter tillatelse av
Kongen. Kongen kan fastsette nærmere regler om begrensninger
i adgang til å eie grunnfondsbevis, herunder også begrensninger
i utlendingers adgang til å eie grunnfondsbevis.
§ 4-3 Vedtekter
Vedtektene skal foruten det som er nevnt i § 5-1
første ledd angi:
a) Det som er angitt i aksjeloven § 2-2
første ledd nr. 1, 2, 3, 6 og 7.
b) Reglene for medlemskap, sammensetning av generalforsamling
og stemmerett på generalforsamling.
c) Det antall forsikringer og den samlede forsikringssum som
skal være tegnet, for at selskapet skal kunne starte sin
virksomhet.
d) Reglene for medlemmenes ansvar innbyrdes.
e) Reglene for oppløsning av selskapet.
f) Reglene for anvendelse av årsoverskuddet og
dekning av eventuelt underskudd.
g) Reglene for når generalforsamling skal holdes.
h) Reglene for hvem som skal innkalle til generalforsamling,
og hvordan innkallingen skal skje.
§ 4-4 Stiftelsesdokument
Stiftelsesdokumentet skal dessuten
angi:
a) Forsikringenes art.
b) Når den konstituerende generalforsamling må være holdt
for at tegning av forsikring skal være
bindende for medlemmene.
c) Størrelse på et eventuelt
garantifond.
d) Hvor stor del av garantifondet som eventuelt
skal innbetales straks og reglene for det garanterende selskaps forpliktelse
til å gjøre ytterligere innbetaling til garantifondet.
e) Reglene for forrentning og tilbakebetaling av et eventuelt
garantifond.
f) Eventuelle regler om at det garanterende selskap skal kunne øve
innflytelse på eller føre
tilsyn med forsikringsselskapet.
g) Hvem som skal betale stiftelsesomkostningene, og eventuelt
godtgjørelse til noen for arbeidet i forbindelse
med stiftelsen.
Bestemmelser som ikke er angitt i
stiftelsesdokumentet, kan ikke gjøres gjeldende
mot selskapet.
§ 4-5 Innbydelse til forsikringstegning
Bestemmelsen i § 2-1 om konsesjon
er ikke til hinder for at det med henblikk på å stifte
et gjensidig forsikringsselskap kan skje inntegning av medlemmer.
Før selskapet er registrert, løper ikke
selskapets forsikringsansvar, og premie kan ikke innkreves.
§ 4-6 Innkalling til
konstituerende generalforsamling
Stifterne innkaller medlemmene til den konstituerende generalforsamling,
som skal avholdes senest seks måneder etter at
stiftelsesdokumentet er undertegnet. Oversittes denne fristen, er
tegning ikke bindende.
§ 4-7 Konstituerende generalforsamling
Beslutning om å stifte selskapet treffes
på konstituerende generalforsamling.
Tegningslisten skal holdes tilgjengelig for
tegnerne i minst en uke før generalforsamlingen på et
sted som angis i innkallingen.
På den konstituerende generalforsamlingen
skal stifterne legge fram stiftelsesdokumentet og tegningslisten.
Blir ikke det antall forsikringer
og den forsikringssum tegnet som skal være tegnet etter
stiftelsesdokumentet, jf. § 4-3 bokstav c, kan selskapet ikke
besluttes stiftet. Forsikringssum som er innbetalt, skal
i så fall uten opphold betales tilbake.
Før det gjensidige forsikringsselskapet
kan besluttes stiftet, skal den konstituerende generalforsamlingen
ha behandlet og avgjort forslag som måtte være
fremsatt om endringer i vedtektene eller i stiftelsesdokumentet
for øvrig. Generalforsamlingen kan likevel ikke
treffe beslutning i strid med stiftelsesdokumentet i saker som nevnt
i § 4-3 bokstav b, c, d og e og § 4-4 bokstav
a, c, d og e.
Forslaget om å stifte selskapet anses
vedtatt dersom det får tilslutning fra flertallet av de
avgitte stemmer og fra minst to tredjedeler av den kapital som er
representert på generalforsamlingen. Blir det ikke
oppnådd slikt flertall, bortfaller stiftelsen av selskapet.
Når selskapet er stiftet, skal generalforsamlingen
velge kontrollkomité og i tilfelle representantskap eller
styre.
§ 4-8 Utligning av overskudd
og underskudd
Med mindre annet er bestemt
i vedtektene, skal overskudd eller underskudd utlignes
på dem som var medlemmer i samme regnskapstermin, i forhold
til en beregnet forskuddspremie.
I vedtektene til livsforsikringsselskap kan
det bestemmes at medlemmene ikke skal ha ansvar for selskapets forpliktelser,
men at underskudd i stedet skal utlignes ved en forholdsmessig reduksjon
av forsikringskravene.
§ 4-9 Ansvar overfor tredjemann
Medlemmenes ansvar for selskapets forpliktelser
kan bare gjøres gjeldende av selskapet.
Selskapets krav på bidrag fra medlemmene
ved utligning av underskudd kan ikke overdras, pantsettes eller
tas til utlegg for gjeld.
§ 4-10 Samarbeid
Gjensidige selskaper kan gjennom samarbeidsavtaler danne
konsernenheter basert på felles vedtektsfestede selskapsorganer,
og vedtektene kan i slike tilfelle avvike fra reglene i denne lov
og i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.
Kapittel 5. Selskapets organer mv.
§ 5-1 Styre
Forsikringsselskap skal ha et styre på minst
tre medlemmer. Selskapets ansatte skal være representert
i styret. Kongen kan fastsette nærmere regler om dette.
Styret skal ha et flertall av personer som ikke er ansatt
i selskapet eller i selskaper i samme konsern. Lederen
skal velges blant dette flertallet. Vedtektene skal inneholde bestemmelser
om varamedlemmer.
Styremedlemmene velges av representantskapet.
Har selskapet ikke representantskap, velges styremedlemmene
av generalforsamlingen. Den valgrett som tilkommer representantskapet eller
generalforsamlingen, kan i vedtektene overføres til andre,
men ikke til styret selv eller medlemmer av
styret.
Reglene i denne paragraf gjelder også for
morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap.
I disse tilfellene gjelder ikke første ledd fjerde
og femte punktum for det selskap som eies. Kongen kan samtykke i
at det eide forsikringsselskap har identisk styre med
eierselskapet.
§ 5-2 Administrerende
direktør
Forsikringsselskap skal ha administrerende
direktør (daglig leder).
§ 5-3 Aksjelovens anvendelse
på gjensidige selskaper
Reglene i aksjeloven §§ 6-1
til 6-3 og §§ 6-6 til 6-34 gjelder tilsvarende
for gjensidige forsikringsselskaper, med mindre annet
følger av loven her.
§ 5-4 Representantskap
I forsikringsselskaper med mer enn 50 ansatte
skal det velges et representantskap med 12 medlemmer eller
et høyere tall delelig med 3, som fastsettes av generalforsamlingen.
To tredjedeler av medlemmene med varamedlemmer velges
av generalforsamlingen. De valgte medlemmer skal til sammen avspeile
selskapets interessegrupper, kundestruktur og samfunnsfunksjon.
Vedtektene skal fastsette nærmere regler om dette. I vedtektene
kan valgretten overføres til andre.
En tredjedel av medlemmene med varamedlemmer velges
av og blant de ansatte etter regler fastsatt av Kongen.
Kongen kan dispensere fra kravet om at selskapet
skal ha representantskap. I så fall skal selskapets styre
så vidt mulig sammensettes etter reglene i denne
paragraf.
Representantskapet skal ha de oppgaver som
påligger en bedriftsforsamling etter allmennaksjeloven §§ 6-35
til 6-40, med mindre selskapets vedtekter gir representantskapet
en videre kompetanse.
Reglene i første, annet, tredje
og femte ledd gjelder også for morselskap til
forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap.
§ 5-5 Kontrollkomité
Forsikringsselskap skal ha en kontrollkomité med minst
tre medlemmer og ett varamedlem. Medlemmer og varamedlemmer velges
av generalforsamlingen. Ett medlem av komiteen
skal tilfredsstille de krav som stilles til dommere etter
lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 54 annet ledd.
Valget av dette medlem skal godkjennes av Kredittilsynet. Kredittilsynet
kan dispensere fra bestemmelsene i de to foregående punktum.
Samarbeidende selskaper kan ha felles kontrollkomité.
Reglene i denne paragraf gjelder også for
morselskap til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksjeselskap.
I disse tilfellene bestemmer Kongen om første ledd
skal gjelde for det selskap som eies.
Medlemmene i kontrollkomiteen
kan ikke være leder eller
nestleder i representantskapet, styremedlem,
varamedlem til styret, selskapets revisor eller ansatt
i forsikringsselskapet, eller så nært
beslektet eller besvogret med disse som nevnt i forvaltningslovens § 6.
§ 5-6 Kontrollkomiteens
oppgaver og myndighet
Kontrollkomiteen
skal føre tilsyn med forsikringsselskapets virksomhet,
og påse at det følger lover, forskrifter og vilkår,
samt vedtekter og vedtak i selskapets besluttende organer. Kontrollkomiteen
kan ta ethvert forhold innen selskapet opp til behandling.
Kontrollkomiteen
kan til enhver tid forlange seg forelagt selskapets protokoller
og dokumenter, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger
som komiteen mener er nødvendige
for at den skal kunne utføre sitt verv.
Representantskapet vedtar instruks for kontrollkomiteen.
Instruksen godkjennes av Kredittilsynet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det skal så voteres over forslag
nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet. Forslaget lyder:
«I forsikringslova
vert det gjort følgjande endring:
§ 5-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Administrasjonskostnader kan ikke
belastes arbeidstakers innskudd.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet ble med 42 mot 31 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 18.54.53)Videre var innstillet:
§ 5-7 Kontrollkomiteens
innberetnings- og rapportplikt
Kontrollkomiteen
skal føre protokoll over sine møter. Protokollen
gjøres kjent for styret.
Kontrollkomiteen
skal gi innberetning til representantskapet minst én gang
i året.
Får komiteen kjennskap
til betydelige forsømmelser, feil eller misligheter
av større betydning eller rekkevidde eller
mener den at selskapet har lidt store tap, skal den straks
ta dette opp med Kredittilsynet.
§ 5-8 Generalforsamling
Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved
utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 5-8
annet ledd og § 5-12 første
ledd tredje punktum og allmennaksjeloven § 5-8
annet ledd og § 5-12 annet ledd. Aksjelovens bestemmelser
om generalforsamling får tilsvarende anvendelse på gjensidige
selskaper.
§ 5-9 Revisjon og granskning
Representantskapet velger en eller
flere registrerte eller statsautoriserte revisorer, og
godkjenner revisors godtgjørelse.
Kredittilsynet trer inn i tingrettens sted
ved utøvelse av myndighet etter aksjeloven og
allmennaksjeloven §§ 5-25 til 5-27 og § 7-3.
Reglene i aksjeloven kapittel 7 og §§ 5-25 til
5-27 og revisorloven gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.
Kapittel 6. Selskapets virksomhet
§ 6-1 Forbud mot annen
virksomhet
Et forsikringsselskap kan bare drive
forsikringsvirksomhet og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet.
Bestemmelsen i første ledd
er ikke til hinder for at et forsikringsselskap midlertidig
driver eller deltar i driften av annen virksomhet i den
utstrekning det er nødvendig for å få dekning
av krav eller for avvikling av skadeoppgjør.
Kredittilsynet kan kreve at selskapet opphører med slik
virksomhet innen en fastsatt frist.
Kongen kan gi nærmere regler om hva
slags virksomhet forsikringsselskaper kan drive, og gjøre
generelle eller individuelle unntak fra bestemmelsen i
første ledd.
§ 6-2 Eierandeler og innflytelse
i andre selskaper
Et forsikringsselskap kan ikke eie eller
ved stemmegivning representere mer enn 15 prosent av aksjene eller andelene
i et selskap som driver virksomhet som etter § 6-1 ikke
kan drives av forsikringsselskap. Forbudet gjelder likevel ikke
for så vidt den samlede verdi av slike eiendeler er mindre
enn forsikringsselskapets midler etter fradrag for avsetninger
til dekning av forsikringsforpliktelsene, så fremt den økonomiske
risiko ved investeringen er begrenset til verdien av den
aktuelle investeringen.
Kongen kan i særlige tilfelle gjøre
unntak fra bestemmelsene i denne paragraf og sette vilkår
for unntaket.
Bestemmelsene i paragrafen gjelder ikke
forsikringsselskapers adgang til å eie aksjer eller
andeler i finansinstitusjoner. Som finansinstitusjon
regnes også verdipapir- og eiendomsmeglerforetak,
foretak som forvalter verdipapirfond, samt utenlandsk finansinstitusjon.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 6-3 Krav til kapitaldekning
Et forsikringsselskap skal ha en kapitaldekning
som til enhver tid utgjør minst 8 prosent av selskapets
aktiva og selskapets forpliktelser utenfor balansen, beregnet etter prinsipper
for risikoveiing.
Kongen kan fastsette:
a) minstebeløp for ansvarlig
kapital,
b) regler om beregningsgrunnlaget,
c) hva som skal anses som ansvarlig
kapital,
d) annen prosentsats enn nevnt i første
ledd for å bringe norske bestemmelser i samsvar
med internasjonale standarder.
Presidenten: Fremskrittspartiet
og Senterpartiet har varslet at de vil stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.55.25)Videre var innstillet:
§ 6-4 Krav til solvensmarginkapital
Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha
en kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen
for selskapets samlede virksomhet.
Kongen kan ved forskrift fastsette
regler om beregningsmåten for solvensmarginen for henholdsvis
livsforsikringsselskaper og skadeforsikringsselskaper, den kapital
som kan dekke kravene, og andre forhold vedrørende gjennomføringen
av solvensmarginkravene.
§ 6-5 Kontroll med forsikringsselskapers
solvens
Kredittilsynet fører kontroll med
forsikringsselskapers solvens.
Hvis et selskap ikke oppfyller kravene
til kapitaldekning eller solvensmarginkapital, kan Kongen
gi selskapet pålegg om å stanse nytegning. Kongen
kan også pålegge selskapet å foreta
bestemte disposisjoner med sikte på å oppfylle
krav til kapitaldekning eller solvensmarginkapital.
Kongen kan i særlige tilfelle og for
en tidsbegrenset periode samtykke i at selskapet
kan ha lavere kapitaldekning eller solvensmarginkapital
enn fastsatt.
§ 6-6 Kapitalforvaltning
Et forsikringsselskap skal sørge for
en forsvarlig kapitalforvaltning. Et forsikringsselskap skal for å sikre
oppfyllelse av dets forsikringsforpliktelser sørge for
at eiendeler til dekning av de forsikringsmessige avsetninger til enhver
tid er plassert på en hensiktsmessig og betryggende måte
sett i forhold til arten av forsikringsforpliktelsene og hensynet
til sikkerhet, risikospredning, likviditet
og avkastning.
Kongen gir nærmere regler om kapitalforvaltningen.
Finner Kredittilsynet at et forsikringsselskap
har plassert sin kapital i strid med lov eller forskrifter eller
for øvrig på ubetryggende eller åpenbart
uheldig måte, kan Kredittilsynet pålegge selskapet å endre
plasseringen innen en fastsatt frist.
§ 6-7 Forsikringsvilkår
Et forsikringsselskap skal benytte forsikringsvilkår som
er rimelige og betryggende.
Kredittilsynet skal føre
kontroll for å påse at de forsikringsvilkår
som benyttes er i samsvar med første ledd. Kredittilsynet
kan forby bruk av vilkår som Kredittilsynet finner å være
ubetryggende eller urimelige.
§ 6-8 Gjenforsikring
Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha
gjenforsikring som er betryggende sett i forhold til selskapets
risikoeksponering og dets økonomiske stilling.
Styret skal sørge for at det foreligger
oppdaterte retningslinjer for arten og omfanget av selskapets gjenforsikringer
og for at disse blir fulgt opp.
Del III. PensjonsforetakKapittel 7. Pensjonskasser
§ 7-1 Pensjonskasse
En pensjonskasse er en selveiende
institusjon med virksomhet som er basert på én eller
flere kollektive pensjonsordninger som er etablert av
foretaket eller kommunen som har opprettet pensjonskassen,
med mindre noe annet følger av § 7-2.
Virksomheten kan også omfatte virksomhet som
naturlig henger sammen med slik virksomhet (tilknyttet virksomhet).
Som kollektiv pensjonsordning regnes kommunale pensjonsordninger
og pensjonsordninger opprettet i samsvar med reglene i foretakspensjonsloven
og innskuddspensjonsloven, samt andre kollektive pensjonsordninger. Som
kollektiv pensjonsordning regnes også pensjonsordning
opprettet for medlemmer i en forening av selvstendige
næringsdrivende og i tilfelle deres arbeidstakere
(foreningspensjonsordning).
Som tilknyttet virksomhet regnes også utstedelse
av fripoliser, pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis
til arbeidstakere som er fratrådt sin stilling og opphørt å være medlem
av pensjonsordning i pensjonskassen, samt tilleggsavtaler til slik
rett til pensjon. Har en pensjonskasse tillatelse til å overta
kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, regnes også forsikring
av risiko for uførhet eller død knyttet
til medlemmene i en kollektiv pensjonsordning i pensjonskassen som
tilknyttet virksomhet.
§ 7-2 Pensjonskasser for
flere foretak/arbeidsgivere
Foretak, kommuner og andre arbeidsgivere
som har adgang til å opprette felles pensjonsordning etter
foretakspensjonsloven kapittel 12, innskuddspensjonsloven kapittel
10 eller denne lovens kapittel 10, kan ha slik felles
pensjonsordning i en pensjonskasse. Kravet om tilknytning i foretakspensjonsloven § 12-1
og innskuddspensjonsloven § 10-1 gjelder tilsvarende for
opprettelse av felles pensjonskasse for felles pensjonsordning som ikke
omfattes av disse lovene.
To eller flere kommuner kan avtale å ha sine
pensjonsordninger i samme pensjonskasse (interkommunal pensjonskasse).
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonsordninger og
pensjonskasser som omfattes av første og annet
ledd.
§ 7-3 Konsesjon
En pensjonskasse kan ikke drive virksomhet
uten tillatelse gitt av Kongen.
En pensjonskasse kan meddeles tillatelse til å overta kollektive
pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, eller
tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger uten
forsikringselement. Det kan settes vilkår for tillatelsen,
herunder vilkår som avgrenser den virksomhet pensjonskassen
kan drive.
Bestemmelsene i § 2-1 annet til femte
ledd, § 2-2 og § 2-3 gjelder tilsvarende.
Kongen kan fastsette regler om utenlandske
pensjonskassers adgang til å drive virksomhet her i riket
og norske pensjonskassers adgang til å drive
virksomhet i annen stat.
§ 7-4 Vedtekter mv.
En pensjonskasse skal ha vedtekter som minst
angir:
a) pensjonskassens navn og forretningskontor,
b) pensjonskassens virksomhet,
c) minstekrav til grunnkapital,
d) regler om styre, daglig leder og andre
organer,
e) regler om valg av styremedlemmer, styreleder, andre organer
og revisor,
f) regler om vedtak vedrørende endring
av vedtekter og sammenslutning, deling og avvikling
av pensjonskassen,
g) regler om utbytte av grunnkapitalen og andre
kapitalinnskudd.
Vedtektene og endring av vedtektene
skal være godkjent av Kongen.
En pensjonskasse skal være
registrert i Foretaksregisteret. § 3-3
første og annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 7-5 Kapitalforhold
Pensjonskassen skal til enhver tid ha en minste
grunnkapital tilsvarende 10 ganger folketrygdens grunnbeløp (G),
med mindre et høyere minstekrav er fastsatt i
vedtekter eller konsesjonsvilkår.
Pensjonskassen kan oppta ansvarlig
lånekapital.
Pensjonskassen kan utstede grunnfondsbevis etter
regler gitt av Kongen.
Pensjonskassens grunnkapital og ansvarlige
kapital kan ikke uten samtykke av Kongen settes ned eller
forhøyes på annen måte enn
ved fondsopplegg.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 7-6 Styret og daglig
leder
Pensjonskassen skal ha et styre med minst tre
styremedlemmer. Hvis forvaltningskapitalen er på 100 millioner
kroner eller mer, skal styret ha minst fem styremedlemmer.
Styret skal ha minst ett medlem uten tilknytning til pensjonskassen eller
til arbeidsgiver, foretak, forening eller annen
institusjon med pensjonsordning i pensjonskassen. Medlemmene i en
pensjonsordning i pensjonskassen skal være representert
i styret.
Pensjonskassen skal ha daglig leder
som ikke samtidig er medlem av styret. Daglig leder
skal tilsettes av styret.
For øvrig gjelder reglene i aksjeloven §§ 6-1
til 6-3, 6-6 til 6-15 og 6-19 til 6-34 tilsvarende så langt
de passer. Aksjeloven § 6-17 gjelder dersom dette følger
av konsesjonsvilkårene.
Revisor og ansvarshavende
aktuar i pensjonskassen skal møte samtidig i
minst to styremøter per år.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik
at Fremskrittspartiet ønsker å stemme
imot § 7-6 første ledd tredje og fjerde
punktum og fjerde ledd.
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 7-6 unntatt første
ledd tredje og fjerde punktum og fjerde ledd bifaltes
enstemmig.2. Komiteens innstilling til § 7-6 første
ledd tredje og fjerde punktum og fjerde ledd bifaltes
med 60 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.56.10)Videre var innstillet:
§ 7-7 Organisering av
virksomheten
En pensjonskasses virksomhet og økonomiske
forhold skal holdes rettslig atskilt fra virksomheten til arbeidsgiver,
foretak, forening eller annen institusjon som
har pensjonsordning i pensjonskassen.
Styret skal sørge for forsvarlig organisering
av virksomheten, herunder at det foreligger
systemer for internkontroll.
Styret kan inngå avtaler om utførelse
av forsikringstekniske beregninger, registrering av medlemmer
og rettigheter og andre særskilte arbeidsoppgaver
som omfattes av den daglige ledelse av virksomheten. Avtale om kapitalforvaltning
kan bare inngås med bank eller livsforsikringsselskap
som har adgang til å drive virksomhet her i riket, samt
med verdipapirforetak med adgang til å drive aktiv forvaltning
her i riket.
Styret skal sørge for at det til enhver
tid foreligger skriftlig fastsatte retningslinjer
for forsvarlig kapitalforvaltning, og skal drøfte retningslinjene
minst hvert år. Det skal utarbeides en redegjørelse
for investeringsstrategien som omfatter metoder for måling
og styring av investeringsrisiko og allokering av eiendeler sett
i forhold til pensjonsforpliktelsenes art og varighet.
§ 7-8 Forholdet til pensjonsordningene
og arbeidsgiver
Regelverket for
en pensjonsordning fastsettes ved avtale mellom pensjonskassen
og arbeidsgiver. Som arbeidsgiver
regnes her også morselskap i konsern, kommune,
forening og styrende organ i en foreningspensjonsordning.
Utkast til regelverket
skal forelegges pensjonskassens aktuar til uttalelse før
avtalen inngås.
Skal midler i en pensjonskasse forvaltes som
egen investeringsportefølje, skal avtalen fastsette hvordan
porteføljen skal være sammensatt, om
adgang til å endre porteføljen og andre
vilkår som er påkrevd.
Bestemmelsene om kollektive pensjonsordninger
i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjelder
tilsvarende så langt de passer.
§ 7-9 Krav til ansvarlig
kapital mv.
En pensjonskasse med pensjonsordninger som
anses som livsforsikring skal til enhver tid ha forsvarlig ansvarlig
kapital og solvensmarginkapital. Bestemmelsene i §§ 6-3
til 6-5 gjelder tilsvarende.
En pensjonskasse med pensjonsordninger uten
forsikringselement skal
til enhver tid ha forsvarlig ansvarlig kapital.
Bestemmelsene i §§ 6-3 og 6-5 gjelder tilsvarende.
Arbeidsgiver, foretak, forening eller
annen institusjon med pensjonsordning i pensjonskassen kan skyte inn
ny kapital i pensjonskassen for å sikre at soliditeten til
enhver tid er forsvarlig, og at minstekravene til grunnkapital og
annen kapital er oppfylt. Det samme gjelder arbeidsgivere tilknyttet
en foreningspensjonsordning.
Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker og offentlig administrasjon
m.v. av finansinstitusjoner kapitlene 3 og 4 gjelder tilsvarende
for pensjonskasser.
§ 7-10 Alminnelige regler
for virksomheten
Bestemmelsene i §§ 6-1, 6-2,
6-6- til 6-8 og kapittel 11 gjelder tilsvarende for pensjonskasser.
Bestemmelsene om livsforsikring i kapittel
9 gjelder tilsvarende for pensjonskasser med tillatelse til å overta kollektive
pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, med mindre
annet er fastsatt i eller i medhold av lov.
For pensjonskasser med tillatelse til å overta
kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement
gjelder bestemmelsene i §§ 9-3, 9-7 til 9-9, 9-15
til 9- 18, 9-19, 9-23 og 9-24 tilsvarende så langt
de passer.
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonskassers virksomhet,
herunder regler til gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene
i paragrafen her.
§ 7-11 Informasjonskrav
Medlemmer og pensjonister skal underrettes
om endringer i regelverket for egen
pensjonsordning.
Hvert år skal det enkelte medlem og
pensjonist motta en oppgave med informasjon
om nivået på vedkommendes opptjente
pensjonsrettigheter. Det skal også orienteres om
pensjonskassens investeringsstrategi dersom resultatet av kapitalforvaltningen
er av direkte betydning for omfanget av pensjonsrettighetene.
Medlemmer og pensjonister skal på anmodning
få tilsendt pensjonskassens årsregnskap med årsberetning.
Det samme gjelder regnskap for egen pensjonsordning dersom det er
flere pensjonsordninger i pensjonskassen.
Kongen kan fastsette nærmere regler
om opplysninger som skal gis til medlemmer og pensjonister.
§ 7-12 Sammenslåing,
deling og opphør
Sammenslåing, deling og opphør
av en pensjonskasse krever samtykke av Kongen. Vedtak om sammenslåing, deling
og opphør skal meldes til Foretaksregisteret. Kongen kan
fastsette nærmere regler om sammenslåing, deling
og opphør.
Bestemmelsene i foretakspensjonsloven kapitlene
13, 14 og 15 og innskuddspensjonsloven kapitlene 11, 12 og 13 gjelder
tilsvarende så langt de passer, med mindre Kongen
i sitt samtykke etter første ledd fastsetter
andre vilkår.
Kapittel 8. Innskuddspensjonsforetak
§ 8-1 Innskuddspensjonsforetak
Et innskuddspensjonsforetak er et aksjeselskap
med virksomhet basert på kollektiv innskuddspensjon uten forsikringselement
og som også kan omfatte virksomhet som naturlig
henger sammen med slik virksomhet (tilknyttet virksomhet).
Som tilknyttet virksomhet regnes utstedelse
av pensjonskapitalbevis til arbeidstakere som er fratrådt
sin stilling og opphørt å være
medlem av pensjonsordning i innskuddspensjonsforetaket, samt fortsatt
pensjonsspareavtale for slike personer.
§ 8-2 Konsesjon
Et innskuddspensjonsforetak kan ikke
drive virksomhet uten tillatelse gitt av Kongen.
Et innskuddspensjonsforetak kan meddeles tillatelse til å overta
kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement.
Bestemmelsene i § 2-1 annet til femte
ledd, § 2- 2, § 2-3 og § 7-3 fjerde ledd
gjelder tilsvarende.
§ 8-3 Krav til organisering
mv.
Bestemmelsene i §§ 6-3, 6-5,
7-4 til 7-7, § 7-8 første, tredje og
fjerde ledd, § 7-9 fjerde ledd og § 7- 11 gjelder tilsvarende
for innskuddspensjonsforetak så langt de passer
Kongen kan gi nærmere regler om organisering
av innskuddspensjonsforetak.
§ 8-4 Alminnelige regler
for virksomheten
Bestemmelsene i §§ 6-7, 9-3,
9-7 til 9-9, 9-15, 9-18, 9-19, 9-23 og kapittel 11 gjelder tilsvarende
så langt de passer.
Kongen kan gi nærmere regler om innskuddspensjonsforetaks
virksomhet, herunder regler til gjennomføring og avgrensning
av bestemmelsene i paragrafen her.
Del IV. LivsforsikringKapittel 9. Kollektiv og individuell livsforsikring
§ 9-1 Virkeområde
og definisjoner
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for
selskaper som yter kollektiv livsforsikring, individuell livsforsikring eller
begge deler, med mindre annet følger av reglene om
kommunale pensjonsordninger i kapittel 10.
Som kollektiv livsforsikring regnes kollektive
pensjonsordninger etablert i samsvar med foretakspensjonsloven eller
innskuddspensjonsloven, kommunale pensjonsordninger, samt kollektive
livrenteforsikringer, gruppelivsforsikringer og andre
kollektive livsforsikringer.
Som individuell livsforsikring regnes livsforsikring som ikke
er kollektiv livsforsikring.
Kongen kan gi nærmere regler til utfylling
og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her, herunder nærmere regler
for hva som skal regnes som henholdsvis kollektiv livsforsikring,
kommunale pensjonsordninger, individuell livsforsikring, fripoliser,
pensjonskapitalbevis, fortsettelsesforsikringer, engangsbetalte
forsikringer, kontraktfastsatte forpliktelser og forpliktelser knyttet
til verdien av særskilt investeringsportefølje.
§ 9-2 Skille mellom
virksomhetsregler
Dersom et selskap som driver kollektiv livsforsikringsvirksomhet, også driver
individuell livsforsikringsvirksomhet, gjelder reglene i dette kapittel
med tilhørende forskrifter for den samlede virksomhet i
selskapet, med mindre annet følger av annet ledd.
Kongen kan fastsette nærmere regler
som skal gjelde for selskapets virksomhet knyttet til individuelle
livsforsikringskontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser
som er inngått før det tidspunkt bestemmelsene
i kapitlet her trer i kraft, og som selskapet har skilt ut som egen
portefølje. Selskapet skal i så fall føre
eget regnskap for denne porteføljen.
Første og annet ledd gjelder
tilsvarende for et selskap som bare driver individuell
livsforsikringsvirksomhet.
§ 9-3 Pristariffer
Selskapet skal til enhver tid ha pristariffer
for beregning av premie for samtlige av de produkter eller
produktkombinasjoner som selskapet tilbyr. Pristariffene skal angi
hvilket samlet vederlag selskapet beregner seg for å overta
de ulike typer av risiko som er knyttet til, og for å yte
de ulike typer av tjenester som inngår i, de forskjellige produktene
og produktkombinasjonene.
Selskapet skal ved fastsettelsen av pristariffer
skille mellom:
a) pris for dekning av risiko knyttet
til person,
b) pris for forvaltning av midler knyttet til forsikringskontraktene,
herunder selskapets risiko for avkastningsresultatet,
c) pris for forvaltning av midler i særskilte investeringsporteføljer
med investeringsvalg, og i tilfelle vederlag for avkastningsgaranti
knyttet til porteføljene, og
d) pris for administrative tjenester.
Pristariffene kan fastsette at forsikringstaker,
i tillegg til beregnet premie for den enkelte kontrakt, skal betale
et kontraktsgebyr ved begynnelsen av forsikringsforholdet, og et
avbruddsgebyr dersom forsikringstaker avslutter forsikringsforholdet
før forsikringstiden er utløpt. Kongen kan gi
nærmere regler om størrelsen på slike
gebyrer, og gjøre unntak for regelen i første
punktum for kollektive livsforsikringer. Utover dette kan selskapet ikke
kreve tillegg til premie beregnet etter gjeldende pristariffer.
For fripoliser og pensjonskapitalbevis som
forvaltes med investeringsvalg kan selskapet hvert år kreve
vederlag for administrative tjenester etter egen pristariff.
For fortsettelsesforsikringer basert på fripoliser eller
pensjonskapitalbevis skal pristariffer for personrisiko og for forvaltning
svare til de pristariffer som ligger til grunn for den aktuelle
fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. Kongen kan gi
nærmere regler om pristariffer for fortsettelsesforsikringer,
herunder unntak fra regelen i annet punktum.
Ved utformingen av pristariffene skal selskapet
sørge for at:
a) selskapets premier vil stå i
rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes,
b) selskapets premier vil være tilstrekkelige
til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter
inngåtte kontrakter blir oppfylt, og vil være
betryggende ut fra selskapets økonomi, og
c) det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom produkter,
produktkombinasjoner eller kundegrupper.
Kongen kan gi nærmere regler om pristariffer.
Kongen kan også gi nærmere regler om
rentesatser og andre beregningselementer som selskapet
kan benytte ved utformingen av pristariffene.
§ 9-4 Endring
av pristariffer
Selskapet kan endre sine
pristariffer, og skal i så fall fastsette fra hvilket tidspunkt
de nye tariffene skal gjelde.
I forhold til inngåtte kontrakter
kan selskapet ikke gjøre endringen gjeldende
før første ordinære premieforfall minst fire
måneder etter at forsikringstakeren har mottatt underretning
om den fastsatte endringen.
§ 9-5 Beregning av premier
mv.
Ved beregning av premier skal selskapet benytte
de til enhver tid gjeldende pristariffer, med mindre annet
følger av § 9-4 annet ledd. Krav om betaling av
premie skal angi hvilke poster som inngår i beregningen,
og forhold av betydning for premieberegningen.
Premien skal beregnes for ett år av
gangen, og betales forskuddsvis hvert år med mindre
det er avtalt terminvis innbetaling i løpet av året.
Kongen kan fastsette særlige regler
for beregning og betaling av premie for engangsbetalte forsikringer.
§ 9-6 Meldeplikt og tilsyn
med pristariffer
Selskapet skal gi melding til Kredittilsynet
om fastsatte pristariffer og prinsippene for utformingen av tariffene. Det
samme gjelder ved endring av pristariffer. Kongen kan
gi nærmere regler om meldeplikten.
Kredittilsynet skal føre
kontroll for å påse at de pristariffer som benyttes
er i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av §§ 9-3
og 9-4, og at premieberegningen skjer i samsvar med reglene i § 9-5.
Kredittilsynet kan forby bruk av pristariffer
som Kredittilsynet finner er ubetryggende eller urimelige.
§ 9-7 Inndeling av forvaltningskapitalen
Selskapets forvaltningskapital
skal deles inn i kollektivporteføljen, investeringsvalgporteføljen
og selskapsporteføljen. Hver av porteføljene kan
deles inn i flere underporteføljer.
Kollektivporteføljen skal bestå av
eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning
av kontraktfastsatte forpliktelser. Som kontraktfastsatte forpliktelser
regnes forpliktelser som ikke er knyttet til verdien
av særskilt investeringsportefølje. Eiendeler
som motsvarer erstatningsavsetning etter § 9-21
og risikoutjevningsfond etter § 9-22 skal også forvaltes
i kollektivporteføljen.
Investeringsvalgporteføljen skal bestå av
eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning
av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt
investeringsportefølje. Eiendeler som motsvarer supplerende avsetning etter § 9-18
tredje ledd til dekning av særskilt avkastningsgaranti
knyttet til kontrakter i investeringsvalgporteføljen og
avsetning etter § 9-18 fjerde ledd til dekning
av selskapets forpliktelse etter foretakspensjonsloven § 11-1
fjerde ledd, inngår likevel i kollektivporteføljen.
Eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige
avsetninger til dekning av kontraktfastsatte uføre- og
etterlatteforpliktelser skal inngå i kollektivporteføljen
selv om midler knyttet til alderspensjonsytelser er plassert i særskilt
investeringsvalgportefølje. Dette gjelder likevel ikke når
midlene knyttet til kontraktfastsatte uføre- og etterlatteforpliktelser
forvaltes i investeringsvalgporteføljen etter reglene
i foretakspensjonsloven § 11-1.
Selskapsporteføljen skal bestå av
eiendeler som motsvarer selskapets ansvarlige kapital og eventuell
annen gjeld enn forsikringsforpliktelsene.
Premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond
anses her som del av den portefølje de øvrige
midler knyttet til kontrakten inngår i, med mindre
det følger av kontrakten at midlene i fondet skal plasseres
på annen måte.
Ved valg av eiendeler til de forskjellige porteføljer,
og ved endring av sammensetningen av porteføljer,
skal selskapet overholde krav til god forretningsskikk og sørge for
at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling av kunder.
Selskapet skal ha retningslinjer for valg av eiendeler og endring
av porteføljer for å unngå at det oppstår
interessekonflikter mellom kunder og kundegrupper eller mellom
kunder og selskapet. I tilfelle av interessekonflikt mellom
kunder og selskapet, skal hensynet til kundene gå foran.
Selskapet skal opprette et system for registrering
av hvilke eiendeler som til enhver tid inngår i de ulike
porteføljer.
Reglene i paragrafen her er ikke
til hinder for at selskapet etablerer en ordning for samlet kapitalforvaltning.
Kredittilsynet kan, i samsvar med bestemmelsene
i denne paragrafen, treffe avgjørelse om hvilken portefølje en
kontrakt, og midler som motsvarer en avsetning, skal inngå i.
§ 9-8 Forvaltning av porteføljene
Midlene i kollektivporteføljen kan
forvaltes i atskilte deler fastsatt ut fra selskapets risiko for
avkastningsresultatet. De kvantitative begrensninger for plassering
av midlene som følger av forskrift gitt med hjemmel
i § 6-6 annet ledd gjelder for kollektivporteføljen
i sin helhet.
Midlene i investeringsvalgporteføljen
skal plasseres i særskilte investeringsporteføljer
for hver kontrakt i investeringsvalgporteføljen i samsvar
med de krav som følger av kontrakten mellom selskapet
og forsikringstakeren og i samsvar med regler gitt i eller
i medhold av lov.
Midlene i selskapsporteføljen skal
forvaltes forsvarlig. Selskapet bestemmer utover dette hvordan midlene
i selskapsporteføljen skal forvaltes.
§ 9-9 Tilordning av avkastning,
overskudd
Avkastning ved forvaltning av midler plassert
i kollektivporteføljen skal årlig fordeles mellom
de kontrakter som omfattes. Fordelingen foretas etter
forholdet mellom de forsikringsmessige avsetninger som
er knyttet til hver av kontraktene. Avkastning tilordnet en kontrakt
skal etter fradrag av avsetning etter beregningsgrunnlaget
for kontrakten og i tilfelle tilleggsavsetning etter § 9-17,
tilordnes kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet.
Tilsvarende gjelder tilordning av avkastning av midler som svarer
til premiefond, innskuddsfond eller pensjonsreguleringsfond.
Avkastning av midler som svarer til erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond
og supplerende avsetning etter § 9-18 tredje
og fjerde ledd forvaltet i kollektivporteføljen skal tilordnes
disse avsetningene og fond.
Avkastning ved forvaltning av midler plassert
i særskilt investeringsportefølje skal årlig
tilordnes den kontrakt porteføljen er knyttet til. Er det
knyttet avkastningsgaranti til en investeringsportefølje,
skal garantert avkastning som ikke dekkes av oppnådd
avkastning, dekkes av supplerende avsetning eller av selskapet.
Tilsvarende gjelder tilordning av avkastning av midler i premiefond, innskuddsfond eller
pensjonsreguleringsfond forvaltet i særskilt investeringsportefølje.
Avkastning ved forvaltning av midler plassert
i selskapsporteføljen skal årlig tilordnes selskapet.
§ 9-10 Overskudd på risikoresultat
Selskapet skal hvert år beregne risikoresultatet
særskilt for hver gruppe av pensjonsordninger, andre
kollektivordninger eller kontrakter, og individuelle kontrakter
inkludert fripoliser og pensjonskapitalbevis.
Som overskudd regnes de på forhånd
beregnede risikopremier for en gruppe med fradrag for de faktiske
risikokostnader for gruppen. Det skal ved beregningen ses bort fra
den fortjeneste for selskapet som er bygget inn i pristariffene
for risiko knyttet til person.
Overskudd på risikoresultatet skal årlig
fordeles mellom de enkelte kontrakter i hver gruppe etter
forholdet mellom de risikopremier som er betalt for den
enkelte kontrakt. Selskapet kan likevel bestemme
at inntil halvparten av årets samlede overskudd på risikoresultatet
skal avsettes til risikoutjevningsfondet.
Kongen kan gi nærmere regler om at
visse typer kontrakter kan unntas fra bestemmelsene i første
til tredje ledd.
§ 9-11 Styrking av premiereserve
Selskapet kan, med samtykke fra Kredittilsynet,
beslutte at hele eller en del av årets
overskudd etter § 9-9 første
ledd og § 9-10 skal benyttes til nødvendig styrking av
premiereserve for forsikringsforpliktelser knyttet til de kontrakter
det gjelder.
Når hensynet til selskapets soliditet
tilsier det, kan Kredittilsynet gi selskapet pålegg om å benytte hele eller en
del av overskuddet som angitt i første ledd.
§ 9-12 Overskudd
tilordnet fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte
forpliktelser
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder anvendelsen av
overskudd etter § 9-9 første
ledd tilordnet fripoliser og pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte
forpliktelser. Kongen kan i forskrift fastsette at bestemmelsene
i paragrafen her også skal gjelde for andre
typer kontrakter.
Er selskapets risikoresultat negativt for en
gruppe av kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet
dekkes ved fradrag i overskudd på avkastningsresultatet
tilordnet kontrakten.
Selskapet har rett til inntil 20 prosent av
det overskudd på avkastningsresultatet som er tilordnet
kontrakten, i tilfelle etter fradrag for andel av negativt
risikoresultat i samsvar med annet ledd. Selskapet skal fastsette
i vedtektene hvor høy prosentsats det skal benytte. Det
er, innenfor begrensningen i første
punktum, adgang til å fastsette forskjellige fordelingsnøkler
ut fra selskapets risiko for avkastningsresultatet. Kongen kan gi
nærmere regler for slik overskuddsdeling.
§ 9-13 Negativt
risikoresultat for fripoliser og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder fripoliser
og pensjonskapitalbevis tilordnet egen investeringsportefølje med
investeringsvalg. Kongen kan i forskrift fastsette at bestemmelsene
i paragrafen her også skal gjelde for andre typer
kontrakter.
Er selskapets risikoresultat negativt for en
gruppe av kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet
dekkes ved fradrag i avkastning tilordnet kontrakten etter § 9-9
annet ledd eller i verdien av investeringsporteføljen tilordnet
kontrakten.
§ 9-14 Anvendelse av overskudd
tilordnet kontrakten
Når annet ikke følger
av §§ 9-11, 9-12 eller 9-13, gjelder
følgende:
a) Overskudd etter § 9-9
første og annet ledd og § 9-10 tilordnet kontrakter
som er regulert av foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven
skal fordeles etter reglene om fordeling av avkastning
i disse lovene.
b) Overskudd tilordnet andre kontrakter skal anvendes
i samsvar med det som er bestemt i kontrakten mellom selskapet
og forsikringstakeren.
§ 9-15 Minstekrav til
forsikringsmessige avsetninger
Selskapet skal i sin årsbalanse føre
opp forsikringsmessige avsetninger. Forsikringsmessige avsetninger
er avsetninger til dekning av:
a) selskapets forpliktelser under kontrakter
med kontraktfastsatte forpliktelser, beregnet etter reglene
i §§ 9-16, 9-17 og 9-21,
b) selskapets forpliktelser knyttet til verdien
av særskilt investeringsportefølje, beregnet etter
reglene i §§ 9-18 og 9-21,
c) selskapets forpliktelser knyttet til premiefond, innskuddsfond
og pensjonsreguleringsfond, beregnet etter reglene i § 9-19,
og
d) selskapets øvrige forsikringsmessige forpliktelser.
Forsikringsmessige avsetninger til dekning
av forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser,
som angitt i første ledd bokstav a, omfatter
premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond,
erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger.
Dette gjelder også avsetninger til dekning av uføre-
og etterlatteytelser selv om midler som motsvarer avsetning til
dekning av alderspensjon er plassert i særskilt investeringsportefølje.
Forsikringsmessige avsetninger til dekning
av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt
investeringsportefølje, som angitt i første
ledd bokstav b, omfatter premiereserve, supplerende avsetning for
garantiforpliktelser, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond
og andre tekniske avsetninger. Avsetningene til dekning
av alders-, uføre- og etterlatteytelser knyttet til særskilt
investeringsportefølje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11-1
kan også omfatte tilleggsavsetninger.
Kongen kan gi nærmere regler om forsikringsmessige avsetninger.
Det kan gjøres fradrag for gjenforsikret risiko etter
regler gitt av Kredittilsynet.
§ 9-16 Premiereserve
for kontraktfastsatte forpliktelser
Avsetninger til premiereserve for kontraktfastsatte
forpliktelser skal minst utgjøre forskjellen mellom
kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser og kapitalverdien
av de fremtidige nettopremier (prospektiv beregningsmetode). Tilleggsytelser
som følge av tilført overskudd medregnes. Nettopremier
er premie beregnet som angitt i § 9-5, med fradrag for
pris for administrative tjenester og pris for forvaltning.
Kongen fastsetter nærmere regler for
hvilken rentesats som skal benyttes ved beregning av minstekravene
til kapitalverdiene. Endres beregningsrenten, beregnes
avsetningene for forpliktelser som oppstår etter
endringen, på grunnlag av den nye beregningsrenten.
Det årlige kravet til avsetning til
premiereserve beregnes med utgangspunkt i sparedelen av årets
premie, årlig avkastning i samsvar med beregningsrenten,
og det beløpet som etter beregningsgrunnlaget årlig
skal tilføres premiereserven som følge av at selskapets
forpliktelse overfor forsikrede som er død i løpet
av året, er bortfalt. Årlig krav til avsetning
skal også omfatte det overskudd som etter § 9-14
skal tilføres premiereserven.
Avsetninger til premiereserve skal tilordnes
de enkelte kontrakter og de forsikrede på grunnlag av selskapets
forpliktelser.
Dersom det i løpet av året
inntrer forsikringstilfeller som gir rett til utbetaling av uføreytelser eller
ytelser til etterlatte, skal avsetningen til premiereserve fullt
ut tilsvare kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser.
§ 9-17 Tilleggsavsetninger
For å sikre sine
forpliktelser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser,
kan selskapet ved utgangen av det enkelte år foreta tilleggsavsetninger
ut over minstekravet til premiereserve. Kredittilsynet kan, når
det finner at soliditetshensyn tilsier det, pålegge selskapet å foreta tilleggsavsetninger.
Selskapets tilleggsavsetninger skal være
fordelt på de enkelte kontraktene. Selskapet fastsetter årets
tilleggsavsetninger, jf. § 9-9 første ledd, i
prosent av premiereserven knyttet til den enkelte kontrakt. Kongen
kan gi forskrift om adgang til å bruke
en høyere prosentsats for kontrakter med høy beregningsrente eller lave
tilleggsavsetninger.
Dersom avkastningen tilordnet en kontrakt etter § 9-9 første
ledd i et år ikke er stor nok til å dekke
det årlige avsetningskravet etter § 9-16
tredje ledd, kan avsetningskravet oppfylles ved overføring
av tilleggsavsetninger tilordnet kontrakten.
Fører tilleggsavsetninger tildelt
en kontrakt et år til at de samlede tilleggsavsetninger
overstiger et beløp som tilsvarer 12 prosent av premiereserven
knyttet til kontrakten, skal det overskytende beløpet tilordnes
kontrakten som overskudd. Summen av premiereserve og tilleggsavsetninger
knyttet til en kontrakt med kontraktfastsatte forpliktelser kan
ellers ikke reduseres på annen måte
enn ved utbetaling til forsikrede.
§ 9-18 Avsetninger
for forpliktelser knyttet til særskilt investeringsportefølje
De forsikringsmessige avsetninger til dekning
av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt
investeringsportefølje skal til enhver tid motsvare
verdien av den investeringsportefølje som er
tilordnet kontrakten. Andelen av overskudd på risikoresultatet
medregnes.
Dersom en pensjonsordning eller kontrakt
uten kontraktfastsatte alderspensjonsytelser gir rett til kontraktfastsatte
uføre- eller etterlatteytelser, skal det foretas
avsetninger til dekning av slike forpliktelser etter reglene
i §§ 9-16 og 9-17. Dersom midler til dekning av
uføre- og etterlatteytelsene forvaltes i en særskilt
investeringsportefølje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11-1,
skal det foretas supplerende avsetning etter fjerde ledd.
Har selskapet knyttet avkastningsgaranti til
en særskilt investeringsportefølje, skal selskapet også foreta
supplerende avsetning til dekning av garantiforpliktelsen. Kongen
kan gi nærmere regler om beregningen av avsetningens størrelse.
Supplerende avsetning til dekning av selskapets
forpliktelse etter foretakspensjonsloven § 11-1
fjerde ledd skal tilsvare forskjellen mellom kapitalverdien
av selskapets forpliktelser overfor de forsikrede beregnet etter
§ 9-16 og verdien av investeringsporteføljen.
§ 9-19 Premie-, innskudds-
og pensjonsreguleringsfond
De forsikringsmessige avsetninger for forpliktelser knyttet
til premiefond, innskuddsfond og pensjonsreguleringsfond skal tilsvare
fondets verdi til enhver tid.
§ 9-17 gjelder tilsvarende for slike
fond i den grad de skal tilføres avkastning i samsvar med
regelen i § 9-9 første ledd.
Er midler som motsvarer slike fond plassert
i særskilt investeringsportefølje med avkastningsgaranti,
gjelder § 9-18 tredje ledd tilsvarende.
§ 9-20 Kursreguleringsfond
Kursreguleringsfondet skal tilsvare summen
av urealiserte gevinster på finansielle
omløpsmidler som inngår i kollektivporteføljen,
jf. § 9-7 annet ledd.
Kursreguleringsfondet skal ikke tilordnes
kontraktene i kollektivporteføljen.
Kongen kan gi nærmere regler om kursreguleringsfondet.
§ 9-21 Erstatningsavsetning
Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets
forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved
regnskapsårets utgang ikke er oppgjort av eller
meldt til selskapet. Erstatningsavsetningen skal bare
tilsvare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskapsåret dersom
erstatningstilfellet var ferdigbehandlet.
Erstatningsavsetningen skal ikke
fordeles på de enkelte kontrakter.
Kongen kan gi nærmere regler om erstatningsavsetningen.
§ 9-22 Risikoutjevningsfond
Risikoutjevningsfondet kan bare benyttes
til å styrke avsetningen til premiereserve vedrørende
risiko knyttet til person.
Risikoutjevningsfondet skal ikke
fordeles på de enkelte kontrakter.
Kongen kan gi nærmere regler om risikoutjevningsfondet.
§ 9-23 Kontoføring.
Kontoutskrift
I livs- og pensjonsforsikring skal selskapet
opprette og føre en konto for hver forsikring, som skal
inneholde regnskap for forsikringen og status pr. 31. desember det enkelte året.
Selskapet skal hvert år sende forsikringstakeren utskrift
av kontoen.
Kredittilsynet gir nærmere regler
om dette.
§ 9-24 Aktuar
Et livsforsikringsselskap skal ha en aktuar
til å foreta de nødvendige forsikringstekniske
beregninger og undersøkelser. Aktuaren skal godkjennes
av Kredittilsynet.
Kongen kan gi nærmere regler om vilkår
for godkjennelse av aktuar og om aktuarens ansvar, rettigheter og plikter,
samt om adgangen til å bruke juridisk person
som aktuar.
§ 9-25 Endringer i avsetningsgrunnlaget
Endrer selskapet grunnlaget for beregning av
kapitalverdiene slik at selskapet må foreta forhøyede
avsetninger for tidligere overtatte forsikringer, kan Kredittilsynet
gi selskapet frist til å oppfylle et nytt avsetningskrav.
Forhøyelse av avsetningene skal foretas etter
en plan meddelt Kredittilsynet.
§ 9-26 Livsforsikringsytelser
i krig
Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen
bestemme at ytelser etter livsforsikringsavtaler bare
skal utbetales delvis. Kongen kan også gjøre
andre nødvendige endringer i livsforsikringsavtalene
for å dekke underskudd i et livsforsikringsselskap som
følge av krig.
Kapittel 10. Kommunale pensjonsordninger
§ 10-1 Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder:
a) pensjonsordninger med ytelsesbasert
pensjon opprettet i livsforsikringsselskap eller
i pensjonskasse av kommunal arbeidsgiver
som er bundet av hovedtariffavtale inngått mellom
arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor, eller
av tariffavtale med tilsvarende
krav til pensjonsordning for kommunal arbeidsgiver,
b) tilsvarende pensjonsordninger for statlige helseforetak og
andre statlige foretak,
c) tilsvarende pensjonsordninger for foretak hvor en kommune
har den bestemmende innflytelse eller har eller
har hatt en kommunal eierandel, eller som har nær
tilknytning til en kommune.
Som kommunal pensjonsordning regnes her pensjonsordning
som omfattes av første ledd.
Departementet kan fastsette nærmere
regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet
her.
§ 10-2 Kommunale konsernlignende
forhold
En kommune og ett eller flere foretak
hvor kommunen har bestemmende innflytelse, eller flere
slike foretak, kan opprette felles pensjonsordning. Foretak som
kommunen har eller har hatt en eierandel
i, eller som har nær tilknytning til kommunen,
kan inngå i en slik felles pensjonsordning.
Pensjonsordningen kan i samsvar med bestemmelsene i § 10-6
anses som fellesordning for premieberegning. For øvrig
gjelder foretakspensjonsloven §§ 12-3 og 12-4
tilsvarende så langt det passer.
Ved opphør av tilknytningen til konsernforholdet
gjelder foretakspensjonsloven §§ 12-5 til 12-7
tilsvarende.
§ 10-3 Kommunal bransje
Et livsforsikringsselskap som driver virksomhet
knyttet til både kommunale og andre
kollektive pensjonsordninger, skal behandle de kommunale pensjonsordningene som
egen bransje. Det skal føres eget regnskap for bransjen.
§ 10-4 Årets
premier
Årlig premie for en pensjonsordning
skal tilsvare summen av ordinær årspremie, reguleringspremie
og særskilte engangspremier for ytelser som ikke
kan premiesettes på forhånd.
Premier beregnes etter reglene i § 10-5,
jf. §§ 10- 7 og 10-8, for så vidt annet ikke
følger av reglene i § 10-6 om fellesordning for
premieberegning.
§ 10-5 Premieberegning
Pensjonsordningen skal årlig tilføres
en premie som etter beregningsgrunnlaget for ordningen
er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon
som medlemmene vil opptjene i løpet av året, med
tillegg av årets risikopremier og kostnader for tjenester
(ordinær årspremie). Premie for hvert år
beregnes ved årets begynnelse og senere i året
i takt med lønnsutviklingen.
Pensjonsordningen skal i tillegg hvert år
tilføres premie til dekning av oppreguleringen i løpet
av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende
pensjoner (reguleringspremie). Reguleringspremie beregnes på tidspunktet for
oppreguleringen ut fra lønnsutviklingen i løpet
av året og reguleringen av pensjoner under utbetaling og
opptjent rett til pensjon til medlemmer som har fratrådt
sin stilling uten rett til utbetaling av pensjon, i samsvar med
endringen av folketrygdens grunnbeløp.
Pensjonsordningen skal også hvert år
tilføres premie til dekning av andre pensjonsrettigheter
som medlemmene i tilfelle får i løpet av året,
og som ikke kan premiesettes på forhånd
ut fra forsikringstekniske beregninger. Slik premie beregnes på det
tidspunktet pensjonsrettighetene oppstår.
Ved beregninger av premie etter reglene
i paragrafen her skal det gjøres fradrag i pensjonsytelsene
for de ytelser som, ut fra de til enhver tid gjeldende regler for
folketrygden, kan antas å bli utbetalt fra folketrygden
(beregnet folketrygd). Departementet kan gi nærmere regler
om fastsettelse av beregnet folketrygd.
§ 10-6 Fellesordning for
premieberegning
Bestemmelsene i § 10-5 er ikke
til hinder for at det opprettes fellesordninger som består
av flere pensjonsordninger, for at premie for de enkelte pensjonsordninger som
inngår i en fellesordning, skal bli fastsatt ved beregning
basert på prinsipper som vil motvirke at pensjonskostnadene
for de enkelte medlemmene for tilsvarende pensjonsrettigheter vil
variere med medlemmenes kjønn og alder.
En fellesordning opprettet i henhold til første
ledd, skal hvert år tilføres premier tilsvarende
summen av ordinær årspremie
fastsatt etter forsikringstekniske beregninger for samtlige
pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den enkelte
pensjonsordnings andel av samlet ordinær årspremie
til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet
pensjonsgrunnlag for medlemmene i hver av pensjonsordningene, med
mindre det er fastsatt i forsikringsvilkårene
for pensjonsordningene i fellesordningen at beregningen i stedet
skal foretas ut fra brutto alderspensjonsytelse fratrukket beregnet
ytelse fra folketrygden for samtlige medlemmer i hver av pensjonsordningene.
Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes særskilt
for hver pensjonsordning.
Opptas en arbeidstaker som medlem av en pensjonsordning
i løpet av et forsikringsår, belastes pensjonsordningen
med en tilleggspremie for den delen av året som da gjenstår.
Tillegget skal beregnes ut fra pensjonsordningens andel av samlet
ordinær årspremie til fellesordningen
og den prosentvise økningen av pensjonsordningens samlede
grunnlag for beregning av premie etter annet ledd annet
punktum som det nye medlemmet representerer. Avvik fra forsikringsteknisk
beregnet premie inngår ved beregningen av ordinær årspremie
til fellesordningen i det etterfølgende året.
Dersom det i løpet av et forsikringsår
opptas en ny pensjonsordning i en fellesordning, skal den ordinære årspremie
for pensjonsordningen for resten av året beregnes ut fra
den samlede ordinære årspremie til fellesordningen som
er beregnet for dette året, og den prosentvise økningen
av det samlede grunnlaget for beregning av premie etter
annet ledd annet punktum som pensjonsordningen medfører.
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om
reguleringspremie som nevnt i § 10-5 annet ledd skal beregnes
særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller
delvis ved gjennomsnittsberegning. Ved særskilt beregning
skal reguleringspremien beregnes for hver pensjonsordning i fellesordningen
ut fra den prosentvise økningen av premiereserven
for pensjonsordningen som er påkrevd som følge av
oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter ut fra
lønnsutviklingen. Reguleringspremien for oppregulering
av pensjoner under utbetaling og av opptjent rett til arbeidstakere
som har fratrådt sin stilling uten rett til utbetaling
av pensjon, skal beregnes i forhold til den del av premiereserven
som sikrer slike pensjonsrettigheter. Ved gjennomsnittsberegning
skal fellesordningen hvert år tilføres reguleringspremier
tilsvarende summen av årlige reguleringspremier etter § 10-5
annet ledd for samtlige pensjonsordninger som inngår i
fellesordningen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet reguleringspremie
til fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom samlet
premiereserve for hver av pensjonsordningene på tidspunktet
for oppregulering av pensjonsrettighetene. Kostnader for tjenester
kan beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om
premier som nevnt i § 10-5 tredje ledd skal beregnes
særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller
delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i annet ledd.
Departementet kan fastsette nærmere
regler om fellesordninger for premieberegning.
§ 10-7 Premieberegning
ut fra lineær opptjening mv.
Ved beregning av pensjonsordningenes premier
skal det legges til grunn at medlemmenes rett til pensjon
opptjenes lineært fra tidspunktet for medlemskap
i pensjonsordningen og frem til en pensjonsalder på 67 år eller
annen særaldersgrense. Skal tidligere tjenestetid fra statlig eller
annen kommunal pensjonsordning medregnes, regnes tidspunktet for
medlemskap fra et tilsvarende tidligere tidspunkt.
Foretakspensjonsloven § 9-3 gjelder
tilsvarende.
Dersom et medlem gjør bruk av rett
til å fratre med rett til utbetaling av pensjon
før nådd pensjonsalder, skal det kreves tilleggspremie
som nevnt i § 10-5 tredje ledd.
§ 10-8 Endring
i forutsetningene for det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget
Viser det seg at fradraget i pensjonsytelsene
for ytelser utbetalt av folketrygden blir mindre enn lagt
til grunn ved premieberegningen, skal det beregnes tilleggspremie etter § 10-5
tredje ledd til dekning av differansen. Det gjelder også dersom årsaken
er endring i regelverket
for folketrygden som medfører at ytelsene fra folketrygden
reduseres eller vil bli redusert. Blir fradraget for ytelser
fra folketrygden større enn lagt til grunn ved premieberegningen,
skal overskytende premiereserve tilføres premiefondet.
Viser det seg ellers at vesentlige forutsetninger
for beregningsgrunnlag som er benyttet ved beregning av premier
i tidligere år svikter, skal det fastsettes nytt beregningsgrunnlag
og i tilfelle endrede vilkår for pensjonsordningen.
Forbehold om rett til endring av premie i slike tilfeller
skal fremgå av vilkårene for pensjonsordningen.
Foretakspensjonsloven § 9-5 første
og annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 10-9 Innbetaling av
premie
Blir premie for et forsikringsår ikke
innbetalt ved årets utgang eller ved utløpet
av annen frist fastsatt i nytt premievarsel etter forsikringsavtaleloven § 14-2,
bortfaller den økning av forsikringsforpliktelsene som
den ikke innbetalte premien skulle dekke. Medlemmene i
pensjonsordningen eller pensjonsordningene skal i tilfelle
varsles om dette. Det kan likevel ikke som følge
av slikt bortfall kreves tilbakebetaling av for meget utbetalt pensjon.
Departementet kan fastsette nærmere
regler om innbetaling av premie.
§ 10-10 Minstekrav til
premiereserve
Premiereserven for pensjonsordningen skal til
enhver tid være så stor at den etter
det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig
til å sikre rett til opptjent pensjon
for medlemmene, herunder rett til uførepensjon
og etterlattepensjon.
Premiereserven for en pensjonsordning skal
minst tilsvare summen av de premiereserver som trengs for å sikre retten
til opptjent pensjon for hvert enkelt medlem i pensjonsordningen,
herunder premiereserve opptjent av arbeidstakere som har fratrådt
sin stilling. Dette gjelder likevel ikke premiereserve
for fratrådt arbeidstaker som får medregnet tjenestetiden
i annen ordning dersom tilhørende premiereserve er overført.
For et medlem som har fått medregnet tjenestetid fra en
annen pensjonsordning, jf. § 10-7 første
ledd, uten overføring av tilhørende premiereserve,
skal det gjøres fradrag tilsvarende den premiereserve
som vil være tilstrekkelig for å sikre
rett til pensjon opptjent ved slik medregnet tjenestetid.
Ved beregningen av premiereserve skal det gjøres
fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra de til enhver
tid gjeldende regler for folketrygden, kan antas å bli utbetalt
av folketrygden, jf. § 10-5 fjerde ledd.
Ved beregningen av premiereserve skal det også gjøres fradrag
for forsikringsforpliktelser som er bortfalt etter § 10-9.
§ 10-11 Pensjonsordningens
midler
En kommunal pensjonsordnings midler tilsvarer
premiereserve til sikring av opptjent pensjon
til enhver tid, samt tilleggsavsetninger, kursreserve og premiefond.
§ 10-12 Rådighet
over pensjonsordningens midler
Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt
fra forsikringstakerens midler. Midlene hefter ikke for
forsikringstakerens forpliktelser og kan ikke
ved pantsettelse eller på annen måte
benyttes til å sikre eller å dekke
dennes kreditorer.
Midlene kan ikke benyttes til å utbetale
pensjoner eller andre ytelser til arbeidstakere
som ikke er opptatt som medlem.
For premiefond knyttet
til pensjonsordningen gjelder foretakspensjonsloven §§ 10-2
til 10-4 tilsvarende så langt de passer
§ 10-13 Kapitalforvaltningen
Pensjonsordningens midler skal forvaltes i
samsvar med de regler for kapitalforvaltningen i livsforsikringsselskaper
og pensjonskasser som gjelder til enhver tid, med mindre
annet følger av § 10-15.
Renten for lån til forsikringstaker eller
medlemmer skal settes lik vanlig markedsrente for tilsvarende lån. Lånevilkårene
skal gi adgang til å endre renten i samsvar med
utviklingen av markedsrenten.
Avkastning av midler knyttet til premiefond
skal årlig tilføres premiefondet.
§ 10-14 Overskudd
Overskudd tilført pensjonsordningen
skal godskrives forsikringstakeren og overføres til pensjonsordningens premiefond.
Overskudd på premiereserve knyttet
til pensjon under utbetaling eller knyttet til
oppsatt pensjonsrettighet til fratrådt arbeidstaker skal
likevel tilføres premiereserven dersom pensjonsytelsen eller
pensjonsrettigheten ikke blir regulert i samsvar med årlig
endring av grunnbeløpet i folketrygden.
§ 10-15 Egen investeringsportefølje
Forsikringstakeren kan i samsvar med bestemmelser
i regelverket for pensjonsordningen
avtale at midler tilsvarende pensjonsordningens premiereserve skal
forvaltes som en investeringsportefølje tilordnet pensjonsordningen.
Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammensettes
og hvilken adgang det er til å endre sammensetningen,
samt den avkastningsgaranti som i tilfelle er knyttet til porteføljen.
Avkastning ut over det som er lagt til grunn
i pensjonsordningens beregningsgrunnlag overføres til premiefondet.
Er avkastningen på investeringsporteføljen
i en regnskapsperiode ikke så stor som forutsatt
i beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen, skal differansen kreves
dekket ved overføring fra premiefondet eller
tilskudd fra forsikringstakeren. Pensjonsinnretningen svarer overfor
de forsikrede for at differansen blir dekket.
Foretakspensjonsloven §§ 11-3
til 11-5 gjelder tilsvarende.
§ 10-16 Pensjonsinnretningens
opplysningsplikt
Pensjonsinnretningen skal opprette og føre
egen konto for hver pensjonsordning. Kontoen skal inneholde regnskap
og status pr. 31. desember for det enkelte år. Nærmere
regler fastsettes av Kredittilsynet.
Pensjonsinnretningen skal hvert år
sende forsikringstakeren utskrift av kontoen for pensjonsordningen sammen
med opplysninger som vil være av vesentlig betydning
for forsikringstakerens vurdering av forsikringsforholdet. Kredittilsynet
gir nærmere regler om dette.
Pensjonsinnretningen skal utstede et pensjonsbevis
til arbeidstakere som fratrer sin stilling uten rett til straks
begynnende pensjon. Pensjonsbeviset skal opplyse
hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har opptjent (oppsatte rettigheter)
på fratredelsestidspunktet. Pensjonsinnretningen skal senere
på forespørsel fra
innehaveren av pensjonsbeviset gi oppdatert informasjon. Ved flytting
av pensjonsordningen som omfatter den oppsatte rettighet i medhold
av § 11-11, skal pensjonsinnretningen som pensjonsordningen
flyttes fra, informere den fratrådte arbeidstaker.
§ 10-17 Flytting av pensjonsordning
Pensjonsordningen og dens midler kan flyttes
til annen pensjonsinnretning etter reglene i kapittel
11.
§ 10-18 Opphør
av pensjonsordningen
Dersom et foretak med kommunal pensjonsordning går
konkurs eller det er truffet vedtak om at foretaket eller dets
virksomhet skal avvikles, skal pensjonsordningen opphøre.
Det samme gjelder om foretaket slutter å betale premie
til pensjonsordningen og premien ikke kan dekkes av midler
i premiefondet.
Når en pensjonsordning opphører,
skal pensjonsordningens midler fordeles mellom medlemmene,
pensjonistene og arbeidstakere som har fratrådt sine
stillinger på grunnlag av premiereserven knyttet til opptjente
pensjonsrettigheter til hver enkelt person, og benyttes til å sikre
deres rett til pensjon i pensjonsinnretningen.
Kapittel 11. Flytting
§ 11-1 Virkeområde
og flytterett
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder flytting mellom pensjonsinnretninger
av:
a) pensjonsordninger i henhold til foretakspensjonsloven,
b) pensjonsordninger i henhold til innskuddspensjonsloven,
c) pensjonsordninger som omfattes av kapittel 10,
d) andre kollektive pensjonsordninger,
e) fripoliser, pensjonskapitalbevis og tilsvarende individuelle
pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger,
f) individuelle pensjonsavtaler (pensjonsforsikrings- og livrentekontrakter,
og andre pensjonsavtaler),
g) andre livsforsikringskontrakter.
Kontrakt som nevnt i første ledd bokstav
a til g kan flyttes til annen pensjonsinnretning. Med flytting menes oppsigelse
av kontrakten for overføring av tilhørende midler
til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pensjonsinnretning.
Som pensjonsinnretning regnes her forsikringsselskap, pensjonsforetak,
bank og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Omdanning, sammenslåing og deling
av pensjonsordning i forbindelse med flytting kan foretas i henhold
til ellers gjeldende regler. Tilsvarende gjelder for sammenslåing
og omdanning av fripoliser, pensjonskapitalbevis og andre
individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive
pensjonsordninger.
Departementet kan gi nærmere regler
til utfylling, gjennomføring og avgrensning av reglene
i kapitlet her.
§ 11-2 Flytting av kollektive
pensjonsordninger
For foretak som flytter pensjonsordning som
nevnt i § 11-1 første ledd bokstav
a til c eller en kollektiv livrenteordning, gjelder reglene
i §§ 11-2 til 11-10. Som foretak regnes her også kommune eller
foretak som har kommunal pensjonsordning.
Flytting må omfatte hele
pensjonsordningen. Ved flytting av kommunal pensjonsordning omfattes også oppsatte
pensjonsrettigheter og midler knyttet til slike rettigheter.
Gjelder flyttingen et foretak som har felles
pensjonsordning med ett eller flere andre foretak,
skal foretaket og dets gruppe av medlemmer med tilhørende
del av midlene i pensjonsordningen skilles ut fra den felles pensjonsordningen.
§ 11-3 Rettigheter i den
nye pensjonsordningen
Arbeidstakernes og pensjonistenes rettigheter etter flyttingen
skal fastsettes i regelverket for
den nye pensjonsordningen.
Det nye regelverket
kan ikke inneholde bestemmelser som innebærer
reduksjon av arbeidstakeres rett til opptjent
pensjon med tilhørende premiereserve eller
til opptjent pensjonskapital. Pensjonister skal sikres pensjonsytelser
med tilhørende premiereserve eller pensjonskapital
som minst tilsvarer den rett til ytelser som gjaldt før flyttingen.
Bestemmelsene i paragrafen her er ikke
til hinder for at regelverket for
pensjonsordningen endres etter ellers gjeldende
regler med virkning for opptjening av pensjon ved tjenestetid etter
flyttingen, og heller ikke for at pensjonsordningens midler etter
flyttingen forvaltes helt eller delvis som egen investeringsportefølje etter
ellers gjeldende regler.
§ 11-4 Medlemmenes uttalerett
mv.
Før foretaket flytter pensjonsordningen,
skal det sørge for at medlemmene mottar fullstendige opplysninger
om flyttingen av pensjonsordningen og hvilke rettigheter de vil
få i den nye pensjonsordningen. Avgivende og mottakende
pensjonsinnretning plikter å påse at foretakets
informasjon er korrekt og utfyllende.
Spørsmålet om flytting av
pensjonsordningen skal forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen
til uttalelse.
Medlemmer i pensjonsordningen skal også gis
anledning til å uttale seg. For øvrig kan en arbeidstakerorganisasjon
uttale seg på vegne av sine medlemmer. Annet
kan fastsettes i tariffavtale.
§ 11-5 Oppsigelse. Flyttegebyr
Kontrakt om pensjonsordning kan sies
opp med en frist på to måneder. Oppsigelse skal
skje skriftlig. Kravet om skriftlighet er ikke til hinder
for at oppsigelse kan oversendes elektronisk, dersom det er benyttet
en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer meldingens innhold.
Første ledd er ikke
til hinder for at det avtales at oppsigelsesfristen ikke
skal utløpe før ved første
kvartalsskifte, halvårsskifte eller årsskifte
for pensjonsordninger med årspremie
beregnet etter reglene i § 10-6.
Ved utløpet av fristen for oppsigelse
går risiko knyttet til medlemmer og pensjonister i pensjonsordningen
over på den pensjonsinnretning pensjonsordningen flyttes
til.
Foretaket skal betale et flyttegebyr til dekning
av kostnader som pensjonsinnretningen har ved å avslutte
kontrakten og overføre pensjonsordningens midler til annen pensjonsinnretning.
Departementet kan gi nærmere regler om flyttegebyr.
§ 11-6 Oppgjørsfrist
Ved oppsigelsesfristens utløp skal
pensjonsinnretningen overføre pensjonsordningens midler
til den nye pensjonsinnretningen. Oppgjørsfristen er likevel
to måneder etter utløpet av oppsigelsesfristen
når pensjonsordningens midler overstiger NOK 300 mill.
Pensjonsinnretningene kan ved avtale fastsette
annen frist for etteroppgjør enn det som følger
av første ledd.
§ 11-7 Beregning av pensjonsordningens
midler
En ytelsesbasert pensjonsordnings midler omfatter premiereserve
til sikring av opptjent pensjon, herunder premiereserve
for uføre- og etterlatteytelser, samt tilleggsavsetninger,
pensjonistenes overskuddsfond og premiefondet. Pensjonsordningens
andel av overskudd i flytteåret omfattes også.
I pensjonsordninger med innskuddspensjon omfatter pensjonsordningens
midler pensjonskapitalen og innskuddsfondet, samt pensjonsordningens
andel av overskudd i flytteåret.
Pensjonsordningens midler skal tilsvare forsikringsteknisk
beregnet verdi på tidspunktet for oppsigelsesfristens utløp.
Ved beregningen kan det tas utgangspunkt i kontoutskriften for siste
regnskapsår og senere endringer i tiden fram til utløpet
av oppsigelsesfristen. Pensjonsordningens andel av årets
overskudd beregnes med utgangspunkt i den dato oppsigelsesfristen
utløper.
Forvaltes pensjonsordningens midler i egen eller egne investeringsporteføljer,
legges markedsverdien av porteføljen ved utløpet
av oppsigelsesfristen til grunn ved verdiberegningen. Dette gjelder også avkastnings-
og verdisikringsgarantier knyttet til porteføljene. Foretakspensjonsloven § 11-1
fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 11-8 Premiereserve for
uføreytelser
Premiereserve for uføreytelser til
medlemmer som er blitt uføre før utløpet
av oppsigelsesfristen, skal tilsvare kravet til full avsetning beregnet etter
det beregningsgrunnlag som gjaldt for pensjonsordningen ved utløpet
av oppsigelsesfristen. Fastsatt uføregrad legges til grunn
selv om uføregraden blir fastsatt etter dette
tidspunktet.
Medlem som er sykmeldt ved utløpet
av oppsigelsesfristen, skal her anses som ufør dersom den
sykdom som da var konstatert, har gitt rett til rehabiliterings-
og attføringspenger eller uføreytelser
innen ett år etter utløpet
av oppsigelsesfristen.
Tidsfristen i annet ledd kan fravikes ved avtale mellom pensjonsinnretningene.
Slik avtale berører ikke foretakets eller
de forsikredes rettigheter overfor avgivende pensjonsinnretning etter
annet ledd med mindre foretaket samtykker til at forpliktelsene
overtas av mottakende pensjonsinnretning.
§ 11-9 Oppgjørsmåte
Pensjonsordningens midler beregnet etter
reglene i §§ 11-7 og 11-8 skal overføres
i penger. Det kan avtales mellom pensjonsinnretningene
at oppgjør for midler plassert i egen investeringsportefølje
skal skje ved overføring av porteføljen.
Ved overføring av midler etter
utløpet av oppsigelsesfristen skal det svares avkastning
av midlene fra utløpet av oppsigelsesfristen og frem til
den dag midlene blir overført. Avkastningen beregnes etter
renten på folioinnskudd i Norges Bank tillagt to prosentenheter,
med mindre en høyere rente avtales mellom
pensjonsinnretningene.
§ 11-10 Anvendelse av
overførte midler
Overført premiereserve skal anvendes
til sikring av medlemmenes og pensjonistenes rettigheter
i samsvar med det nye regelverket
for pensjonsordningen og det beregningsgrunnlag som dette bygger
på.
Tilleggsavsetninger, pensjonistenes overskuddsfond og
premiefond skal etter overføringen
fortsatt være en del av pensjonsordningens midler
og anvendes etter ellers gjeldende regler.
Er overført premiereserve ikke
tilstrekkelig til å sikre rettighetene til de
enkelte medlemmer eller pensjonister, skal manglende premiereserve
tilføres fra premiefondet. Resten dekkes i tilfelle ved
overførte tilleggsavsetninger eller ved overføringer
fra foretaket.
Er overført premiereserve knyttet
til medlemmenes og pensjonistenes rett til opptjent pensjon
større enn nødvendig for å sikre
deres rettigheter, skal overskytende premiereserve benyttes
til engangspremie for tillegg til pensjonsytelsene. I kommunale
pensjonsordninger skal overskytende premiereserve overføres
til premiefondet.
Pensjonskapital og innskuddsfond i pensjonsordning med
innskuddspensjon skal etter overføringen forvaltes
i samsvar med det nye regelverket
for pensjonsordningen og det beregningsgrunnlag dette i tilfelle
bygger på.
§ 11-11 Flytting
av pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger
Ved flytting av en kommunal pensjonsordning
skal oppsatte pensjonsrettigheter i pensjonsordningen med tilhørende
midler, samtidig overføres til den nye pensjonsinnretningen.
Bestemmelsene i § 11-3, § 11-5 tredje
og fjerde ledd, § 11-7 første, tredje
og fjerde ledd, § 11-8, § 11-9 og § 11-10
første til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Ved flytting av andre pensjonsordninger
overføres ikke pensjonsrettigheter knyttet til
fripoliser eller pensjonskapitalbevis til den nye pensjonsinnretningen,
med mindre den som har rett til fripolisen eller
pensjonskapitalbeviset krever det etter reglene i § 11-
13.
§ 11-12 Flytting
ved medregning av tidligere tjenestetid
Blir en arbeidstaker medlem av pensjonsordning
med foretakspensjon som har bestemmelser om medregning av tjenestetid,
gjelder reglene i foretakspensjonsloven §§ 4-11
til 4-13. Ved beregningen av de midler som skal overføres,
gjelder § 11-7 første, tredje og fjerde
ledd tilsvarende. For øvrig gjelder § 11-5 fjerde
ledd, § 11-9 og § 11-10 første
til fjerde ledd tilsvarende så langt de passer.
§ 11-13 Flytting av fripolise
og pensjonskapitalbevis
Den som har rett til pensjonsrettigheter knyttet
til fripolise eller pensjonskapitalbevis, kan flytte kontrakten
til en annen pensjonsinnretning.
Bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoovergang og
flyttegebyr i § 11-5 første, tredje
og fjerde ledd, samt oppgjørsfrist i § 11-6 gjelder
tilsvarende.
Ved beregning, oppgjør og anvendelse
av de midler som skal overføres, gjelder bestemmelsene
i §§ 11-7, 11-8, 11-9 og § 11-10 første,
andre og femte ledd tilsvarende.
§ 11-14 Flytting av individuelle
pensjonsavtaler
Den som har en individuell pensjonsavtale, eller
en individuell livrenteforsikring, kan flytte kontrakten til en annen
pensjonsinnretning.
Bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoovergang og
flyttegebyr i § 11-5 første, tredje
og fjerde ledd, samt oppgjørsfrist i § 11-6, gjelder
tilsvarende.
Ved beregningen av de midler som skal overføres,
gjelder bestemmelsene i §§ 11-7 og 11-8. Oppgjør
foretas etter reglene i § 11-9.
Overførte midler skal anvendes til å sikre
rettighetene etter den nye pensjonsavtalen etter
reglene i § 11-10 første og annet ledd. Er premiereserve
for pensjonsforsikring ikke tilstrekkelig til å sikre
rettighetene etter den nye kontrakten, kan resten dekkes
ved overføring fra premiefondet eller i tilfelle
fra tilleggsavsetninger knyttet til forsikringen. Overskytende premiereserve
benyttes til å øke ytelsene, med mindre
forsikringstakeren krever at midlene skal overføres til
premiefond.
Person som er oppnevnt som begunstiget under
pensjonsavtalen, skal underrettes om flyttingen.
For individuelle pensjonsavtaler kan avgivende
pensjonsinnretning ta forbehold om at det skal beregnes et fradrag
i premiereserven (seleksjonsfradrag). Slikt fradrag kan bare
kreves dersom den pensjonsinnretningen kontrakten flyttes til, legger
til grunn ny helseprøving av forsikrede. Departementet
kan gi nærmere regler.
Del V. SkadeforsikringKapittel 12. Premier, krav til avsetninger mv.
§ 12-1 Premier
Et skadeforsikringsselskap skal benytte premier
som står i rimelig forhold til den risiko som overtas og
de tjenester som ytes.
Selskapets premier skal være
tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter
inngåtte kontrakter blir oppfylt og skal være
betryggende ut fra selskapets økonomi.
Selskapet skal påse at premietariffene
utformes slik at det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom
produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.
Kredittilsynet skal føre
kontroll for å påse at de premier som benyttes
er i samsvar med reglene i første til tredje ledd.
Kongen kan forby bruk av premier som Kongen finner er ubetryggende eller
urimelige.
§ 12-2 Forsikringstekniske
avsetninger
Et skadeforsikringsselskap skal til enhver
tid ha forsvarlige forsikringstekniske avsetninger til sikring
av sine forsikringsforpliktelser.
Kongen gir nærmere regler om beregningen
av avsetningskravene, herunder om sikkerhetsavsetninger og andre
avsetninger til dekning av risikofaktorer avledet av forsikringsvirksomheten.
§ 12-3 Aktuar- og takseringstjenester
Kongen kan gi regler om aktuarkompetanse i
skadeforsikringsselskaper. § 9-24 gjelder tilsvarende.
Kongen kan gi nærmere regler om takseringstjenester i
skadeforsikringsselskap.
Del VI. Forskjellige bestemmelserKapittel 13. Avvikling mv.
§ 13-1 Avvikling
av forsikringsselskap
Vedtak om avvikling, oppløsning eller
flytting av forsikringsselskap må godkjennes av Kongen.
Dette gjelder ikke hvis selskapets konsesjon
trekkes tilbake. I så fall plikter styret straks å iverksette
avvikling.
Før vedtak som nevnt i første
ledd kan godkjennes, skal selskapet godtgjøre at følgende
er gjennomført til beskyttelse av forsikringstakerne og
de sikrede:
1. Selskapet skal gi forsikringstakerne
skriftlig informasjon om vedtaket og om hva vedtaket innebærer
for forsikringstakerne og de sikredes rettigheter og sikkerhet.
2. Dersom vedtaket innebærer endringer av betydning for
forsikringstakerne eller de sikredes rettigheter eller
for sikkerheten for deres krav, har forsikringstakerne
rett til å si opp forsikringsavtalen uten kostnader. Selskapet
skal gi forsikringstakerne skriftlig varsel om denne retten
samt fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være
foretatt.
Etter at vedtak om avvikling eller
oppløsning er godkjent, må tegning av nye og fornyelse
av eldre forsikringer ikke finne sted.
Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved
anvendelsen av reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel
16. Aksjeloven kapittel 16 får tilsvarende anvendelse på gjensidige
selskaper.
§ 13-2 Plikt til å avvikle
gjensidig selskap
Synker forsikringsbestanden i et gjensidig
forsikringsselskap under det som er vedtektsfestet etter § 4-3
bokstav c, plikter styret straks og med høyst
14 dagers varsel å sammenkalle det selskapsorganet som
har myndighet til å vedta avvikling
av selskapet.
Blir avvikling ikke
vedtatt, og er bestanden fortsatt for lav tre måneder etter
at selskapsorganet holdt sitt møte, plikter styret å iverksette
avvikling. Tegning av nye og fornyelse av eldre forsikringer
må ikke finne sted etter at avvikling
er vedtatt eller iverksatt.
§ 13-3 Overdragelse av
forsikringsbestanden
Avviklingsstyret kan inngå avtale
med annet forsikringsselskap om overføring av hele
forsikringsbestanden. Avtalen må godkjennes av Kredittilsynet.
§ 13-4 Omdanning til annen
selskapsform
Kontrakter inngått med forsikringsselskap
før omdanning til annen selskapsform er også etter
omdanningen bindende for forsikringsselskapet og dets medkontrahenter.
§ 13-5 Fusjon og fisjon
Et gjensidig forsikringsselskap kan overdra
eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet til et annet
gjensidig forsikringsselskap mot at medlemmene blir medlemmer i
det overtakende selskapet.
Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved
utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 13-15
og § 14-7, jf. § 13-15. Reglene i aksjeloven
kapitlene 13 og 14 og § 4-26 gjelder tilsvarende for gjensidige
forsikringsselskaper.
Kapittel 14. Utenlandske forsikringsselskapers
virksomhet i Norge
§ 14-1 Filial av utenlandsk
selskap
Utenlandsk forsikringsselskap kan drive forsikringsvirksomhet
i Norge gjennom filial. Bestemmelsene i kapittel 4, 5
og 13 og §§ 6-3, 6-4, 6-5 og 11-2 gjelder ikke for
filialer av utenlandske selskaper.
Tillatelse etter første
ledd kan kun gis utenlandsk forsikringsselskap som har tillatelse
i sitt hjemland til å drive forsikringsvirksomhet og som
er underlagt betryggende tilsyn der. Før forsikringsselskapet
starter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være
etablert et tilfredsstillende samarbeid
om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i forsikringsselskapets
hjemland og Kredittilsynet.
Et utenlandsk selskap som i sitt hjemland ikke
oppfyller kravene i § 1-3, kan opprette flere filialer
i Norge i samsvar med § 1-3. Disse må hver
for seg oppfylle vilkårene i §§ 14-2
til 14-8. Selskap som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes
av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
og som driver virksomhet i Norge som skadeforsikringsselskap,
kan også overta kredittforsikringer.
§ 14-2 Generalagent
Selskapet skal utpeke en fullmektig (generalagent)
til å lede filialen her i riket. Generalagenten
representerer selskapet utad, og har fullmakt til å forplikte
selskapet overfor tredjemann, og til å motta søksmål
på selskapets vegne. Generalagenten skal være
bosatt her i riket.
Et selskap må kun ha én generalagent
innenfor hver av de forsikringsbransjer som etter § 1-3,
jf. § 14-1 tredje ledd, må drives i
separate filialer. En generalagent
kan imidlertid benytte underagenter.
Et norsk selskap med begrenset ansvar kan være
generalagent hvis samtlige styremedlemmer
er bosatt her i riket. Et selskap av en annen art kan være
generalagent hvis alle ansvarlige
deltakere er bosatt her i riket.
§ 14-3 Norsk rett
Dersom ikke annet er bestemt
i eller i medhold av lov, skal det utenlandske
selskapet i alle rettsforhold som springer ut av filialens
virksomhet, være underkastet norsk rett og norske
domstolers avgjørelser. Selskapet har verneting der filialen
har forretningssted.
§ 14-4 Kapitalkrav i skadeforsikring
Et utenlandsk skadeforsikringsselskap med filial
i Norge skal her i riket være i besittelse
av en kapital bestemt etter regler gitt av Kongen.
§ 14-5 Kapitalkrav i livsforsikring
Et utenlandsk livsforsikringsselskap med filial
i Norge skal her i riket være i besittelse
av en kapital beregnet etter reglene i §§ 9-15,
9-16 og 9-25. Kongen kan gi regler om minstekrav til kapital her
i riket.
§ 14-6 Deponering,
offentlig administrasjon, avvikling
Den kapital som et utenlandsk forsikringsselskap etter §§ 14-4
og 14-5 skal ha her i riket, skal deponeres i norsk bank og forvaltes etter
de regler som gjelder for tilsvarende norsk forsikringsselskap.
Vedkommende bank er ansvarlig for at kapitalen ikke
frigis eller utbetales uten Kredittilsynets samtykke.
Dersom det utenlandske
selskap kommer under insolvensbehandling i sitt hjemland, eller
dersom Kredittilsynet ellers har grunn til å tro at selskapet ikke
vil komme til å oppfylle sine forpliktelser etter
forsikringsavtaler inngått gjennom filialen i Norge etter
hvert som de forfaller, gjelder lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker og offentlig administrasjon
m.v. av finansinstitusjoner kapitlene 3 og 4 tilsvarende så langt
de passer for selskapets kapital her i riket.
Ved nedleggelse av filialen kan det deponerte
beløp ikke frigis før selskapet har
dekket alle sine kjente forpliktelser etter
forsikringsavtaler inngått gjennom filialen. Før
beløpet frigis, skal det innrykkes i Brønnøysundregistrenes
elektroniske kunngjøringspublikasjon en oppfordring til
mulige rettighetshavere om å melde seg innen
en av Kredittilsynet fastsatt frist.
Reglene i denne paragrafen gjelder ikke
for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes
av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
Kongen kan gi nærmere regler om deponering, om nedleggelse
av filial og om fremgangsmåten ved insolvensbehandling
fra selskap med hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde som utøver virksomhet gjennom
filial i Norge.
§ 14-7 Konsesjonssøknad
I tillegg til det som følger av kapittel
2, skal konsesjonssøknaden for en utenlandsk filial være
bilagt:
a) Bevis for at den valgte representant
er i besittelse av de i § 14-2 nevnte egenskaper.
b) Offisiell bekreftelse på at selskapet er lovlig
stiftet i sitt hjemland med opplysninger om hvor lenge det har drevet
den anmeldte virksomhet i sitt hjemland, og om hjemlandets tilsynsmyndigheter
i de siste tre år har hatt bemerkninger til den måte
forsikringsvirksomheten er utøvet.
c) Selskapets regnskaper og årsberetninger for
de tre siste regnskapsår.
d) En erklæring fra selskapets øverste
organ om at det forplikter seg til å underkaste seg norsk
rett og norske domstolers avgjørelser for de
rettsforhold som oppstår av forsikringsvirksomheten i Norge.
e) Den originale fullmakt for generalagenten. I fullmakten
skal det stå at generalagenten er rette vedkommende også til å motta
søksmål for norske domstoler.
f) Et eksemplar av selskapets vedtekter.
g) En fortegnelse over selskapets styremedlemmer.
h) Erklæring om at selskapet er villig til å oppfylle
kapitalkravene.
Ovennevnte bilag kan av Kredittilsynet kreves
oversatt til norsk av godkjent translatør.
Filialen skal meldes til Foretaksregisteret etter
reglene som gjelder for anmeldelse av utenlandsk foretak.
Kongen kan i forskrift fastsette
i hvilken utstrekning bestemmelsene i denne paragrafen og bestemmelsene
i kapittel 2 skal gjelde for selskap som har sitt hovedsete i en
annen stat innenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde, og fastsette nærmere regler
for slike selskapers virksomhet i Norge.
§ 14-8 Oppnevnelse av
ny generalagent
Taper generalagenten noen av de i § 14-2
foreskrevne egenskaper, eller blir han av noen
grunn ute av stand til å utøve sitt
verv, eller opphører han å fungere som
generalagent, skal Kredittilsynet utpeke en annen til på selskapets
vegne å motta søksmål, og for øvrig
lovlig representere selskapet med hensyn til allerede inngåtte
forpliktelser. Denne fungerer inntil hindringen for representanten er
opphørt, eller Kredittilsynet har godkjent en
annen representant. Kredittilsynet sørger for å kunngjøre
dette i Norsk Lysingsblad. Inntil dette er kunngjort, skal enhver forsikringstaker
ha rett til å betale forfalt forsikringspremie til Kredittilsynet.
Kapittel 15. Unntaksbestemmelser
§ 15-1 Stat
Denne lovens bestemmelser kommer ikke
til anvendelse på ordninger som styres av staten. Kongen
kan likevel fastsette at denne lov helt eller
delvis skal gjelde for Norges Banks pensjonskasse.
§ 15-2 Husdyrforsikring
Med unntak av § 2-1 kommer denne lovens
bestemmelser ikke til anvendelse på forsikring
av husdyr administrert av slakterier eller meierier. De
skal imidlertid årlig sende inn oppgave over virksomheten
til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan, hvis det er påkrevet
av hensyn til forsikringstakerne, bestemme at også disse
ordninger skal være undergitt denne lov helt eller
delvis.
§ 15-3 Begravelseskasser
og hjelpekasser
Denne lovens bestemmelser kommer ikke
til anvendelse på begravelseskasser og hjelpekasser som
yter en maksimumsstøtte lik folketrygdens grunnbeløp.
Disse innretninger kan imidlertid av Kredittilsynet pålegges å sende oppgave
om sin virksomhet til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan, hvis det
er påkrevet av hensyn til de berettigede til ytelsene,
bestemme at også disse ordninger
skal være undergitt denne lov helt eller
delvis.
§ 15-4 Mindre
gjensidige forsikringsselskaper
Kongen kan gjøre helt eller
delvis unntak fra denne lovens bestemmelser for mindre
gjensidige forsikringsselskaper.
§ 15-5 Sjøtrygdelag
Denne lovens bestemmelser kommer ikke
til anvendelse på forsikringsforeninger som går
inn under lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag.
§ 15-6 Gjenforsikring
Kongen kan gjøre helt eller
delvis unntak fra denne lovens bestemmelser for selskaper som bare
driver gjenforsikringsvirksomhet.
§ 15-7 Krigsrisiko til
sjøs
Kongen kan gjøre helt eller
delvis unntak fra denne lovens bestemmelser for selskaper som bare
driver forsikring av krigsrisiko til sjøs.
§ 15-8 Andre
unntak
Bestemmelsene i § 3-5 og § 5-1
første ledd gjelder ikke for forsikringsselskaper
som ifølge sine vedtekter bare kan
overta direkte forsikring for en nærmere
angitt krets av forsikringstakere, og eventuelt gjenforsikring
i tillegg. Kongen kan for slike selskaper gjøre unntak
også fra andre av lovens bestemmelser.
Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle
om et selskap faller inn under første ledd.
Også ellers kan Kongen unnta
enkelte selskaper fra deler av loven når særlige
hensyn gjør seg gjeldende.
Kapittel 16. Straffebestemmelser
§ 16-1 Straffeansvar
Tillits- eller tjenestemenn i institusjoner
som er underlagt denne lov og som forsettlig eller uaktsomt
overtrer loven eller bestemmelse eller
pålegg gitt med hjemmel i loven eller som overtrer
ellers gjeldende regelverk for virksomheten eller som
medvirker til dette, straffes med bøter, eller
under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil
1 år, dersom forholdet ikke går inn
under noen strengere straffebestemmelse.
Hvis et pålegg av tilsynet ikke
blir etterkommet, kan vedkommende departement bestemme
at de personer og/eller den institusjon, institusjonens
morselskap eller morselskapet i det konsern institusjonen
er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en
daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg
om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kapittel 17. Ikrafttredelses- og overgangsregler
§ 17-1 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Fra den tid loven trer i kraft oppheves lov
10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet.
Foretak som driver virksomhet som omfattes
av loevn her når den trer i kraft, må oppfylle
lovens krav innen ett år etter ikrafttredelsen.
Eksisterende pensjonskasser må søke
om konsesjon innen den nevnte fristen. Det samme gjelder
for unntak fra lovens bestemmelser.
§ 17-2 Overgangsregler
Departementet kan gi nærmere overgangsregler
for foretak som driver virksomhet som omfattes av loven her når
den trer i kraft.
Forskrifter gitt i medhold av lov 10. juni
1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjelder inntil noe annet er
bestemt.
§ 17-3 Endringer i andre
lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres
følgende endringer i andre lover:
Kongen kan fastsetja at eit ymsesidig sjøtrygdelag
skal gå inn under forsikringsloven når
det trengst etter den verksemd laget driv.
§ 25 første
ledd annet punktum skal lyde:
Om og på hvilke betingelser den tvungne
trygd skal gjelde bygninger som er brannforsikret i utenlandsk forsikringsinnretning
som ikke har rett til å drive forsikringsvirksomhet
her i riket etter forsikringsloven, bestemmes
i vedtektene.
§ 30 første
ledd annet punktum skal lyde:
Om og på hvilke betingelser den tvungne
trygd skal gjelde løsøre som er brannforsikret
i utenlandsk forsikringsinnretning som ikke har rett til å drive
forsikringsvirksomhet her i riket etter forsikringsloven,
bestemmes i vedtektene.
§ 1 første
ledd nytt nr. 16 skal lyde:
Nåværende nr. 16 blir nytt
nr. 17.
§ 9 femte ledd skal lyde:
De bekjentgjørelser som Kredittilsynet
innsender til Norsk Lysingsblad i medhold av forsikringsloven,
betales av vedkommende forsikringsselskap.
§ 3-13 nr. 6 første
punktum skal lyde:
6. Taushetsplikten er ikke
til hinder for at opplysninger om fødselsnummer for personlig
skattyter eller organisasjonsnummer for upersonlig
skattyter, navn, adresse, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt,
skatter og avgifter kan gis til finansinstitusjoner (jf. finansieringsvirksomhetsloven), forsikringsvirksomhet
(jf. forsikringsloven) og kredittopplysningsvirksomhet.
§ 6-11 nr. 4 første
punktum skal lyde:
4. Bestemmelsene i nr. 1-3 gjelder tilsvarende
for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger
og selveiende finansieringsforetak som har utstedt
grunnfondsbevis, jf. sparebankloven § 2 annet ledd, forsikringsloven § 4-2 annet
ledd og finansieringsvirksomhetsloven og
for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar
og som noen eier formuesandeler i eller
mottar inntektsandeler fra, unntatt
5. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (Straffeprosessloven) skal § 230 annet ledd første
punktum lyde:
Vitner som har taushetsplikt etter
sparebankloven § 21, forretningsbankloven § 18, forsikringsloven § 1-6, finansieringsvirksomhetsloven § 3-14,
verdipapirhandelloven § 9-8 eller verdipapirregisterloven § 8-1,
plikter å gi forklaring til politiet
om forhold som omfattes av taushetsplikten eller taushetsplikt etter
avtale.
§ 1-4 første
ledd nr. 2 skal lyde:
§ 2a-17 annet til fjerde
ledd skal lyde:
Konsernstyret står for forvaltningen
av de foretak som inngår i konserngruppen. Konsernstyret
skal velges ved likelydende vedtak fattet av de organer som velger
styre i de enkelte foretakene. Konsernstyret skal sammensettes i samsvar
med sparebankloven § 14 og forsikringsloven § 5-1.
Konsernstyret skal ha den kompetansen og det ansvar som tilligger
styret etter sparebankloven, forsikringsloven og
annet regelverk. Reglene om styrets saksbehandling i både
sparebankloven og forsikringsloven får
anvendelse. Det skal føres egen styreprotokoll for hvert
av de foretak som inngår i konserngruppen.
Sparebank og gjensidig forsikringsselskap som
inngår i konserngruppe skal ha et virksomhetsstyre på minst
tre medlemmer. Virksomhetsstyret har til formål å bidra
til at forvaltningen av konserngruppen ikke utøves
slik at den kommer i strid med vedkommende foretaks interesser. Virksomhetsstyret
velges av det organ som etter sparebankloven og forsikringsloven velger styre. I saker
av vesentlig betydning for det enkelte foretak skal konsernstyret
innhente virksomhetsstyrets uttalelse før konsernstyret treffer
en beslutning. Virksomhetsstyret kan uttale seg om andre
saker av betydning for foretaket. Konsernstyret skal utarbeide forslag
til instruks, herunder delegasjon, til virksomhetsstyrene. Instruksen
skal vedtas av det organ som velger styret og godkjennes av Kredittilsynet.
Konsernsjefen ansettes av konsernstyret og
skal ha den kompetanse og det ansvar i hvert enkelt foretak som
tilligger daglig leder etter sparebankloven, forsikringsloven og annet regelverk. Sparebankloven § 17
første ledd nr. 2 gjelder ikke.
§ 2-20 fjerde ledd skal
lyde:
Selskap som opprettes ved omdannelse av et
gjensidig forsikringsselskap betraktes som forsikringsaksjeselskap eller
som forsikringsallmennaksjeselskap i forhold til forsikringsloven.
§ 3-1 annet ledd nr. 2
skal lyde:
2. selskap eller annen institusjon
som omfattes av forsikringsloven,
7. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-30 fjerde ledd skal
lyde:
(4) Som inntekt vunnet ved virksomhet regnes også midler
overført fra premiefond i medhold av
lov om foretakspensjon §§ 10-4 og 15-3 tredje
ledd siste punktum og midler overført fra innskuddsfond
i medhold av innskuddspensjonsloven §§ 9-4 og
13-3 annet ledd. Tilsvarende gjelder for midler overført
fra premiefond i en kommunal pensjonsordning
i medhold av forsikringsloven § 10-12.
§ 6-40 femte ledd bokstav
a skal lyde:
a. renter som sparebank og gjensidige
forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening
og selveiende finansieringsforetak har utbetalt
på grunnfondsbevis, jf. lov om sparebanker § 2
annet ledd, forsikringsloven § 4-2 annet
ledd og finansieringsvirksomhetsloven,
8. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler
og finansoppdrag (finansavtaleloven) skal § 1 annet ledd
bokstav e) lyde:
e) pensjonsinnretning som omfattes av forsikringsloven.
9. I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2-2 annet ledd første
punktum skal lyde:
(2) Pensjonsordning kan også opprettes
i pensjonskasse som er i samsvar med bestemmelser gitt i eller
i medhold av forsikringsloven.
§ 3-4 annet ledd skal
lyde:
(2) Forsikringsloven kapittel
11 gjelder ved flytting til pensjonsordningen av premiereserve
og andre midler knyttet til fripolise for opptjent pensjon.
§ 4-9 femte ledd første
punktum skal lyde:
(5) Midlene knyttet til en fripolise kan overføres
til annet livsforsikringsselskap eller pensjonskasse etter
reglene i forsikringsloven kapittel 11.
§ 4-11 tredje
ledd skal lyde:
(3) I regelverket
for en pensjonsordning som har regler om medregning, skal det fastsettes
som vilkår for medregning at midler knyttet til pensjon
opptjent på grunnlag av tidligere tjenestetid i annet foretak
blir overført til pensjonsordningen etter
reglene i forsikringsloven kapittel 11.
(1) Pensjonsordning etter loven her
kan opprettes ved avtale med institusjon som har tillatelse til å drive
virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak eller
forvaltningsselskap for verdipapirfond.
11. I lov ... om europeiske
selskaper skal § 7 annet ledd annet punktum bokstav c lyde:
c) forsikringsloven § 3-6
første ledd,
B.
Lov
om endringer i lov 24. november 2000 nr. 81
om innskuddspensjon i arbeidsforhold
(innskuddspensjonsloven) og i andre lover
I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-2 bokstav f skal lyde:
§ 2-1 annet ledd første
punktum skal lyde:
Retten til alderspensjon skal sikres
ved årlige innskudd i samsvar med
innskuddsplanen fastsatt i regelverket.
§ 3-5 første
ledd første punktum skal lyde:
Et medlem i en ordning med alminnelig forvaltning
av pensjonskapitalen har til enhver tid en pensjonskapital tilsvarende
summen av de innskudd som er innbetalt for medlemmet,
og en forholdsmessig del av avkastning tilført pensjonsordningen
i medlemskapsperioden.
§ 3-5 annet ledd første
punktum skal lyde:
Et medlem i en pensjonsordning som forvalter
pensjonskapitalen med investeringsvalg har til enhver tid opptjent
en pensjonskapital lik summen av de innskudd som
er innbetalt for medlemmet med tillegg og fradrag for medlemmets
avkastning og tap.
§ 5-1 nytt tredje
ledd skal lyde:
Det kan i innskuddsplanen
fastsettes at medlemmene skal betale innskudd til pensjonsordningen etter § 5-6.
Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
Ny § 5-6 skal lyde:
§ 5-6
Innskudd fra medlemmene
Det årlige innskuddet
medlemmene i pensjonsordningen skal betale i henhold til innskuddsplanen,
kan for hvert medlem ikke settes høyere enn 4
prosent av medlemmets lønn beregnet etter § 5-5.
Innskudd fra et medlem skal ikke overstige innskuddet
foretaket innbetaler for vedkommende medlem i henhold til innskuddsplanen.
Det skal i innskuddsplanen fastsettes hvordan innskudd fra medlemmene
skal betales.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) skal § 6-47 første
ledd bokstav b lyde:
III
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon
(foretakspensjonsloven) skal § 9-6 annet ledd annet punktum lyde:
§ 9-3 tredje og fjerde ledd og § 9-4 gjelder tilsvarende.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene
i sin helhet.
Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
C.
Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag
om felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning
for premieutrekning, etter mønster
av ein interkommunal pensjonskasse.
Presidenten: C blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.