Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og til hver av de uavhengige representantene og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talelisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Lyngstad (KrF) [12:46:55] (ordfører for saken): De forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven som vi i dag behandler, er i all hovedsak en lovmessig oppfølging av stortingsmeldingen Kultur for læring.

Forslaget til lovendringer fra Regjeringen berører flere forhold. Det er enstemmig tilslutning i komiteens innstilling til flere av disse endringene. Det gjelder forslaget om å dele grunnskolen inn i et barnetrinn og et ungdomstrinn, forslaget om nye benevnelser på nivå og grupper av fag i videregående opplæring, bestemmelsene om åremålstilsetting av rektorer og forslaget om å klargjøre skoleeiers ansvar for kompetanseutvikling. Det er også enstemmig tilslutning til lovforslaget for fastsetting av læreplaner og omfanget av opplæringen, men her benytter de ulike partifraksjonene anledningen til å gi uttrykk for synspunkter på arbeidet med nye læreplaner. Et flertall, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, mener lovendringen åpner for å gi forskrifter som gir unntak fra læreplanene for særskilte elevgrupper med behov for alternative undervisningsopplegg, uten at dette blir definert som spesialundervisning. For regjeringspartiene er det viktig å peke på at formålet med endringen er en forenkling og ikke en segregering av elever med ulike typer opplæringsbehov. Jeg viser her til merknadene i innstillingen. Et mindretall er uenig i dette. De mener læreplanene skal gjelde alle elever, og vil ikke gi hjemmel for å unnta bestemte elevgrupper.

Det er også enighet om å innføre skolemiljøutvalg ved alle skoler. Her er det mindretallsforslag som går lenger enn Regjeringens forslag, bl.a. om sammensetningen av utvalget i videregående skole og om friskolene skal ha egne skolemiljøutvalg.

Det er også enighet om å utvide retten til videregående opplæring for ungdom til utgangen av det året de fyller 24 år. Samtidig videreføres dagens regler om at påbegynt opplæring må fullføres innen fem henholdsvis seks år. Her går en samlet komite inn for samtidig å be Regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre generell rett til videregående opplæring uavhengig av alder. Under arbeidet med et slikt forslag i departementet vil vi få kartlagt alle konsekvenser og de antatt omfattende lovmessige endringer som må til.

Et flertall bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går inn for å gi Regjeringen hjemmel til forskrifter som kan pålegge fylkene å refundere utgifter i forbindelse med videregående opplæring og skyss i et annet fylke. Regjeringen vil før det eventuelt skjer, sende ut forslag til forskrifter på høring på normal måte. Hensikten med denne lovendringen er å holde alle muligheter åpne for et friere skolevalg i videregående skole på tvers av fylkesgrensene. Et mindretall i komiteen går imot dette forslaget.

Et flertall i komiteen, alle unntatt SV, støtter Regjeringens forslag om å innføre politiattest ved ansettelser i videregående skole. Det har vært noe ulikt syn på utformingen av en slik politiattest, men flertallet mener attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. Slik får vi felles bestemmelser i hele grunnopplæringen. Også her er det noen mindretallsforslag som forslagsstillerne vil redegjøre for.

Regjeringen fremmet også forslag om å forenkle saksbehandlingen i saker om spesialundervisning. Formålet med forslaget er å videreføre retten til spesialundervisning, men forenkle saksbehandlingen, slik at enkeltvedtak kan fattes raskere til elevenes beste, og å bidra til at ressurser blir brukt til elevkontakt framfor omfattende utredningsarbeid. Et flertall i komiteen fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener disse forslagene kan svekke retten til spesialundervisning, og går derfor imot forslagene. Mindretallet fra regjeringspartiene konstaterer at det ikke er flertall for Regjeringens forslag. Jeg viser her til merknadene i innstillingen.

Kristelig Folkeparti er i dag glad for at det er oppslutning om å utvide retten for ungdom til videregående opplæring til 24 år. Vi tror denne økte fleksibiliteten vil øke unges mulighet til å ta videregående opplæring og kvalifisere seg for et moderne arbeidsliv. Når det gjelder forslaget om å forenkle saksbehandlingen ved spesialundervisning, har det vært viktig for Kristelig Folkeparti å videreføre retten til spesialundervisning.

Det er nå viktig å få ro i sektoren, og departementet bør følge med i utviklingen i bruken av spesialundervisningen gjennom aktivt tilsyn med skolene.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:51:54]: Endringene i opplæringsloven som komiteen nå har behandlet, er i hovedsak en oppfølging av St.meld. nr. 30 for 2003-2004, Kultur for læring. Endringene omfatter hele grunnopplæringen – fra barnetrinnet til videregående skole. Kvalitetsutvalgets innstilling og stortingsmeldingen som bygger på denne, har fått bred oppslutning. Det er bred politisk enighet rundt viktige områder for å øke elevenes læringsutbytte. Det er jeg glad for.

Det er også på mange områder en samlet komite som leverer sin innstilling i dag. Så takk til saksordfører Arne Lyngstad, som har ledet dette arbeidet! Alle medlemmene i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har et ønske om å gjøre den norske skolen bedre, men det er ikke alltid vi er like enige om hva som vil være de rette virkemidlene. På noen sentrale områder i denne innstillingen mener Arbeiderpartiet at Regjeringen ikke foretar seg det rette, dessverre.

Særlig gjelder dette spesialundervisningen, opplæringslovens kapittel 5. Arbeiderpartiet mener at det er et stort behov for å styrke den tilpassede opplæringen, og at retten til spesialundervisning opprettholdes. Vi opplever dessverre at departementet med sitt forslag er med på å svekke denne retten. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 30 sa en samlet komite om spesialundervisningen:

«Komiteen forutsetter at denne retten ikke svekkes gjennom endringer i saksbehandlingskrav eller krav til individuelle opplæringsplaner.»

Jeg må si at jeg vanskelig kan se annet enn at de endringene som departementet foreslår og regjeringspartiene går inn for, bryter med det en samlet komite uttalte for under ett år siden. Jeg er glad for at et flertall i komiteen står fast ved den tidligere flertallsmerknaden. Det betyr at kravet til sakkyndig vurdering og ordningen rundt den individuelle opplæringsplanen står fast. Selv om vi ikke går inn for departementets forslag til endringer på dette feltet, er det selvfølgelig viktig at vi hele tiden jobber med det som mål at vi skal få til forbedringer innenfor spesialundervisningen. Jeg er glad for at et flertall i komiteen ber Regjeringen om en gjennomgang av spesialundervisningens plass i skolen, og jeg er overrasket – igjen – over at regjeringspartiene heller ikke vil være med på dette forslaget. Men jeg håper at statsråden i dag kan utkvittere at departementet vil foreta en forsvarlig gjennomgang av dette feltet.

En utvidelse av retten til videregående opplæring er Arbeiderpartiet naturligvis med på å støtte. Vi mener at målet må være en generell rett, uavhengig av alder, og ber derfor Regjeringen presentere et slikt forslag for Stortinget. Vi tror at dette vil bidra til at enda flere vil gjennomføre et 13 års utdanningsløp.

Til slutt litt om det frie skolevalget – eller karakterbasert skolevalg, som er et mer dekkende navn.

«Geografiske forskjeller, ulik skolestruktur og behov for skoleskyss i de ulike fylkene tilsier at det ikke vil være formålstjenlig med en lovfestet rett til fritt skolevalg.»

Dette står faktisk i Kristelig Folkepartis partiprogram for neste stortingsperiode. Det er riktignok ikke lovfesting som Kristelig Folkeparti sammen med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går inn for i dag, men det er liten tvil om hva som er målet med de endringene som flertallet på dette punktet går inn for. I forhold til privatskoler har Regjeringen svekket fylkeskommunens myndighet over det videregående skoletilbudet. Nå ser vi at Regjeringen også ønsker å gjøre det i forhold til inntak. Det er beklagelig at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for atter en svekkelse av lokaldemokratiet vårt.

Jeg vil til slutt ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Karita Bekkemellem Orheim har tatt opp det forslag hun refererte til.

Ine Marie Eriksen (H) [12:56:10]: Denne innstillinga omhandler i hovedsak forslag som følger opp Stortingets behandling av meldinga Kultur for læring, som er viktige skritt på veien fram mot realiseringa av Kunnskapsløftet. Det meste er ukontroversielt, så jeg skal innskrenke meg til å kommentere noen få av de spørsmålene som er omtalt i innstillinga.

Det er ingen uenighet om at det er bekymringsfullt at antallet elever som begynner på videregående opplæring uten å fullføre utdanninga, viser tegn til økning. Det er derfor full oppslutning om Regjeringas forslag om å utvide retten til videregående opplæring for ungdom til å gjelde fram til utgangen av det året vedkommende fyller 24 år, og forslaget om å gjøre regelverket mer fleksibelt. Forhåpentligvis vil tiltakene føre til bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Det er også enighet i komiteen om å be Regjeringa komme tilbake med forslag om å innføre en generell rett til videregående opplæring helt uavhengig av alder. Dette spørsmålet har vært debattert lenge, og for mange virker det umiddelbart litt kunstig at man skal opprettholde en aldersgrense for unge samtidig som voksne født før 1978, men som helt eller delvis mangler videregående opplæring, har rett til kompletterende videregående opplæring.

Nå er ikke saken fullt så enkel at man kan gå rett på et vedtak om dette. Det er derfor bra at Stortinget gir Regjeringa anledning til å utrede alle sider ved dette før en eventuell beslutning treffes. Målet må være at flest mulig fullfører videregående opplæring eller sikrer seg tilsvarende sluttkompetanse.

Den saken som har skapt størst debatt i forbindelse med denne proposisjonen, er uten tvil forslaget om endringer i saksbehandlingsreglene for spesialundervisning. I debattens hete har det blitt hevdet at Regjeringas forslag egentlig betyr at man fjerner lovens rett til spesialundervisning. Dette er ikke riktig. Retten til spesialundervisning er opprettholdt i Regjeringas forslag, akkurat som komiteen forutsatte under behandlinga av Kultur for læring. Det er ikke saklig grunnlag for å hevde at Regjeringas forslag svekker elevenes eller de foresattes formelle posisjon i spørsmålet om spesialundervisning. Men samtidig gjorde Regjeringa et forsøk på å følge opp en annen del av komiteens enstemmige merknad i innstillinga til Kultur for læring, «samtidig som det må arbeides målrettet for å redusere bruken av den». Det er da også et mål å legge til rette for styrking av den alminnelige tilpassede opplæring for alle elever, også for å unngå at elever blir presset over i spesialundervisning der det ikke er nødvendig. Men spesialundervisninga skal være der som et sikkerhetsnett i situasjoner der skolen ikke kommer tilstrekkelig langt med den alminnelige tilpassede opplæringa.

Nå må vi imidlertid konstatere at det ikke er politisk flertall for å endre saksbehandlingsreglene for spesialundervisning i tråd med Regjeringas forslag. Vi beholder altså dagens regler. Men sjøl om det ikke blir noen endring nå, syns det samtidig å være full enighet om at man ikke kan slå seg til ro med dagens situasjon. Det er vanskelig å trekke noen annen konklusjon når vi ser at flertallet fremmer forslag om en ny gjennomgang av spesialundervisningas plass i norsk skole.

Det er vanskelig å se at enda en utredning skal kunne gi veldig stort faglig utbytte. Det er foretatt flere utredninger av de forskjellige sider ved det spesialpedagogiske feltet de seinere åra, og antakelig skorter det mer på motet og evnen til å fatte vedtak enn på kunnskap om den faktiske situasjonen. Regjeringspartiene nøyer seg derfor med å be Regjeringa om å følge med i utviklinga i bruken av spesialundervisning gjennom et aktivt tilsyn med skolene.

Det er kanskje ikke så overraskende at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet går imot Regjeringas forslag om å endre forskriftshjemmelen, sånn at man eventuelt kan komme tilbake med forslag i retning av friere skolevalg i videregående opplæring. Her er det en mistillit til valgfrihet og sjølbestemmelse som er ganske tydelig, sjøl om det dreier seg om valg mellom offentlige tilbud. Men det hadde vært en fordel om opposisjonen kunne nøye seg med å argumentere med fylkespolitikernes evne til å treffe valg – som var bedre enn elevenes og foreldrenes evne til å treffe valg – istedenfor å komme med ubegrunnede påstander om erfaringene fra Oslo. Det er ikke grunnlag for å si at erfaringene fra Oslo viser at fritt skolevalg gir «de fleste elever et mer snevert og segregert utdanningstilbud».

For korthets skyld vil jeg nå nøye meg med å henvise til den dokumentasjonen regjeringspartiene gir i innstillinga, og nevner spesielt tre rapporter, LÆRINGSlabens rapport 68/2000, en rapport fra Sosiologisk institutt ved Universitetet i Oslo og i tillegg en litt eldre rapport som Fafo i sin tid utarbeidet.

Helt til slutt: I dag åpner Stortinget for åremålstilsettelse av rektorer. Dette er en sak som da den ble lansert for noen år siden, skapte voldsom brudulje. I dag skjer det enstemmig og uten kommentarer, og jeg syns det er positivt at Stortinget nå er med på å fatte et framtidsrettet vedtak.

Arne Sortevik (FrP) [13:01:16]: Dette er en oppsamlingssak med en rekke endringer i opplæringsloven. Jeg skal med en gang ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Jeg skal begynne med en endring som ikke gjennomføres. Endringer i saksbehandlingsregler for spesialundervisning gjøres nemlig ikke. Fremskrittspartiet er tilfreds med at vi får støtte av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, og at Regjeringens forslag på dette punkt blir avvist. Vi oppfatter dette faktisk som et angrep på elevers og foreldres rettssikkerhet, en rettssikkerhet vi er opptatt av å beskytte.

Samtidig mener vi det er feil å gjøre endringer innenfor dette feltet – dersom det skal gjøres endringer – før vi har fått levert det Stortinget har bestilt flere ganger, og for lenge siden. Det kan jeg jo adressere også til foregående taler. Det Stortinget har bestilt, er en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole. Vi vil vurdere ressursbruken og resultatene samt det statlige støttesystemet. Vi har fått fragmenter av dette fremlagt i enkelte saker, men ikke på en god og samlende måte, og det ønsker vi oss. Vi er glad for at et flertall gjentar bestillingen, og regner nå med at Regjeringen etter hvert også manner seg opp til å levere.

Endelig er saken kommet som legger på plass lovbestemmelsene om skolemiljøutvalg. Saken har hatt en uakseptabel mangel på fremdrift. Vedtaket etter avgitt innstilling i oktober 2002 var at Stortinget bad Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av mars 2003. I dag skriver vi juni 2005.

For Fremskrittspartiet er skolemiljøutvalg viktig for elevenes læringsmiljø og et viktig redskap i bekjempelsen av mobbingen i norsk skole. Derfor er det spesielt uforståelig at Regjeringen har hatt det så lite travelt i denne saken, når den samtidig har hatt gående en såkalt aksjon mot mobbing i perioden 2002–2004.

Samtidig er skolemiljøutvalg en viktig arena både for elever og foreldre. Fremskrittspartiet mener dette må sikres gjennom hele grunnutdanningen og foreslår derfor at foreldre skal ha plass i skolemiljøutvalg for videregående skoler, og, på samme måte som i grunnskolen, at representanter for elever og foreldre samlet får flertall. Fremskrittspartiet fremmer også forslag om lovbestemte driftsstyrer på alle offentlige skoler og organisert slik at foreldrevalgte representanter har flertall. Fortsatt står Fremskrittspartiet alene om dette. Vi får derfor bekreftet at det kun er Fremskrittspartiet som vil gi foreldre økt innflytelse og styringsmakt i skolen.

Et område i denne saken er Fremskrittspartiet godt fornøyd med. Det gjelder kravet om politiattest for å bli ansatt i videregående skole. Her er det Fremskrittspartiets opprinnelige forslag som nå får fullt gjennomslag, først gjennom forslaget fra Regjeringen og så gjennom bred støtte her i Odelstinget gjennom støtte også fra Arbeiderpartiet. Jeg minner om at lovendringen er basert på Dokument nr. 8:26 for 2003-2004, fra Fremskrittspartiet, som fikk flertall i utvannet form, men det ender nå opp med lovendring som opprinnelig foreslått. Originalen er fortsatt best! Med den endringen får vi lik behandling av elever gjennom hele grunnutdanningen, også på dette viktige punktet som gjelder elevers sikkerhet i forhold til personer som er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Det er bra.

Men fortsatt gjenstår et par viktige ting omkring denne problemstillingen. Fremskrittspartiet mener personer som faktisk er dømt for seksuelle overgrep, ikke bør ansettes i skolen. Fremskrittspartiet mener at personer som er tilsatt, og som blir siktet eller tiltalt, ikke kan fortsette og bør fortsette arbeid som medfører kontakt med elever på skolen. Vi kjenner til opprørende tilfeller fra media om slike saker. Fremskrittspartiet mener også at personer som er ansatt, og som blir dømt for seksuelle overgrep, skal sies opp fra sin stilling. Fremskrittspartiet mener det skal, bør og kan stilles særlig strenge krav til personer som arbeider med elever i grunnutdanningen. Både elever og foreldre skal føle seg mest mulig trygg på skolen. Det er ingen rett for voksne til å bli ansatt som lærer, men elever i grunnutdanning bør ha rett til best mulig sikring mot mulige seksuelle overgrep og mulige seksuelle overgripere.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslag han refererte til.

Rolf Reikvam (SV) [13:06:44] (komiteens leder): Som saksordføreren redegjorde for, støtter SV flere av de endringsforslagene som foreligger. Jeg er glad for at Regjeringens forslag til endring av prosedyrer for elever som skal ha spesialundervisning, eller kanskje mer presist, spesiell tilrettelegging, ikke blir fremmet her i salen. Det er og skal være sammenheng mellom en sakkyndig utredning og individuelle opplæringsplaner. Prinsippene som nå står fast, er at det, før en skole lager individuelle opplæringsplaner for elever som skal ha spesialundervisning, skal foreligge en sakkyndig utredning.

Den sakkyndige utredningen skal altså være grunnlaget for den individuelle opplæringsplanen. Planen er kontrakten mellom skolen, elevene og foreldrene. Vi oppfatter det slik at forslaget, som nå ikke blir fremmet her i salen, ville ha svekket elevenes rettigheter, og det ville være et uheldig signal å gi, spesielt til de elevene som trenger tilrettelegging aller, aller mest.

Vi tror ikke at endringsforslaget til kapittel 5 ville ha presset flere ut i spesialundervisning. Vi har samme ønske som Regjeringen og flertallet her i Stortinget har, at behovet for spesialundervisning skal reduseres, at flest mulig elever gjennom tilrettelegging skal få en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger og evner, og da trenger de ikke en spesiell tilrettelegging, altså spesialundervisning.

Vi tror ikke at de prosedyrene som ligger der i dag, og som nå fortsatt skal ligge der, er med på å presse flere ut i spesialundervisning, snarere tvert imot. Hvis Regjeringen hadde fått det som den ville, var det ikke lenger behov for en sakkyndig vurdering. Nå ligger den sakkyndige vurderingen der som en brems, forhåpentligvis, slik at en ikke presser elever ut i spesialundervisning, elever som skolene kanskje ønsker å få over i spesialundervisning.

Et annet forslag er å utvide ungdomsretten til 24 år. Vi har som en del av Kompetansereformen gitt alle voksne rett til videregående opplæring uavhengig av alder. Voksne som ikke har fått anledning til å fullføre videregående skole, har nå en rett til et utdanningstilbud. Vi mener at tiden nå er inne til å ta bort bestemmelsen om en øvre alder for når ungdomsretten utgår. Vi tror ikke at ungdom vil spekulere i dette. Det vil fortsatt være et press på ungdom om å gjennomføre videregående skole mens de er unge, og ikke vente til de blir eldre. Jeg er glad for at et flertall støtter oss i å be Regjeringen vurdere å utrede om ikke det alderstaket som nå ligger der, også skal fjernes, slik at vi ikke knytter det til en bestemt alder, men går for en generell bestemmelse om at man har rett til videregående opplæring.

Regjeringen får fullmakt til å styre fylkeskommunens inntaksreglement. I praksis betyr dette at departementet får fullmakt til å lage regler for inntak på tvers av fylkeskommunene. Dette er å utvide fullmaktene til Regjeringen, og vi har sett en tendens i de siste lovgivningene til at vi får fullmaktslover der vi overlater mer og mer til departementet gjennom forskrift. Vi synes at dette er en uheldig utvikling. Vi oppfatter også dette som et steg på veien mot det noen kaller fritt skolevalg eller karakterbasert skolevalg. Derfor går vi imot dette.

Et hovedprinsipp er at læreplanen, slik som den er vedtatt, skal omfatte alle elever. Det presiserer vi i en merknad. Regjeringen ønsker nå å få anledning til å si at enkelte elevgrupper ikke skal omfattes av læreplanen. Vi synes det er viktig at vi har et felles læreplanverk. Selv om det er elever som bare skal lære en liten del av det som ligger i læreplanen, er det fryktelig viktig at dette er felles for alle. Derfor går vi imot dette forslaget i merknads form.

Vi foreslår også at det skal etableres skolemiljøutvalg for private skoler, eller skoler under friskoleloven, og dessuten har vi et endret forslag når det gjelder politiattest. Vi ønsker å begrense dette til personer som er dømt, og dette er i samsvar med det som et mindretall sa da vi behandlet Dokument nr. 8:26 for 2003-2004. Jeg er noe overrasket over at vi blir stående alene med dette forslaget.

Jeg tar opp våre forslag slik de foreligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har tatt opp de forslagene han refererte til.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:12:18]: Som innstillinga viser, er det på nokre saksfelt i proposisjonen grunnleggjande ueinigheit mellom Senterpartiet og Regjeringa. På andre område meiner vi det er nødvendig med presiseringar i høve til proposisjonen.

Lat meg fyrst visa til endringsforslaget som opnar for at departementet får heimel til å bestemma at læreplanen ikkje skal gjelda for bestemte elevgrupper. Læreplanen har ulike mål om faktakunnskapar, ferdigheiter og mål for utvikling av analytiske evner og sjølvstendig refleksjon. Det er slik i dag at elevane vil nå ulike mål. Slik forstår vi læreplanane. Difor skal læreplanane gjelda for alle elevar. Senterpartiet støttar forslaget til §§ 2-3 og 3-4 under den klare føresetnaden at ein ikkje gir heimel til å bestemma at læreplanen ikkje skal gjelda for bestemte elevgrupper.

Senterpartiet er svært fornøgd med at eit breitt fleirtal går imot forslaget frå departementet om å fjerna kravet til sakkyndig vurdering. Bakgrunnen er klar: Elevane sin rett til ein individuell opplæringsplan og skulen si plikt til å utarbeida ein slik plan skal ha basis i ei sakkunnig vurdering. Den individuelle opplæringsplanen er sjølve kontrakten mellom skulen, eleven og dei føresette og skal leggjast til grunn for samarbeidet om den enkelte eleven. Vi er vidare tilfredse med at det er fleirtal for eit forslag der Stortinget ber om ein grundig gjennomgang av spesialundervisninga sin plass og verksemda til og organiseringa av det statlege støttesystemet.

Når det gjeld ungdom sin rett til vidaregåande opplæring, føreslår departementet at dei kan ta ut retten innan dei fyller 24 år. Senterpartiet støttar denne utvidinga. Samtidig vil vi understreka at alle som manglar vidaregåande opplæring, bør motiverast til å begynna på eit opplæringsløp. Vi meiner eigentleg at det er lite føremålstenleg å operera med ei øvre aldersgrense. Vi er difor glade for at ein samla komite ber Regjeringa komma tilbake med forslag om å innføra ein generell rett til vidaregåande opplæring uavhengig av alder. Vi finn det nødvendig å minna statsråden om at vaksne med rett i dag blir avviste ved opptak til vidaregåande opplæring, og at fylkeskommunar òg utset å gi vaksne den opplæringa dei har krav på, ofte på grunn av dårleg økonomi. Regjeringa har dessverre òg fått fleirtal for sine kutt i etter- og vidareutdanning for vaksne i denne stortingsperioden.

Til spørsmålet om politiattest vil Senterpartiet visa til Innst. O. nr. 82 for 2003-2004, der partiet gjekk inn for at det i politiattesten skulle framgå om ein person er dømd for seksuelle overgrep. Vi meiner det bør vera parallellitet i krava til kva ein politiattest skal innehalda, for søkjarar i grunnskulen og i den vidaregåande skulen. Vi støttar difor forslaget frå departementet om at politiattesten skal visa om vedkommande søkjar er sikta, tiltalt eller dømd.

Når det gjeld skulemiljøutval, viser vi til dei merknadene og dei forslaga som Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet står saman om. Vi skjønar faktisk ikkje at det her skal vera ein forskjell mellom ein offentleg skule og ein frittståande skule. Eit styre har sine klåre oppgåver på ein frittståande skule. Det er noko heilt anna å ha eit skulemiljøutval, som har ei heilt anna moglegheit til å følgja det daglege virket på ein skule, som har ein heilt annan nær kontakt og difor òg eit heilt anna høve til heile tida å arbeida for eit godt miljø, og som òg heile tida har den nødvendige kontakten som skal vera mellom dei ulike partane på ein skule for å få det til.

Åsa Elvik hadde her teke over presidentplassen.

Trine Skei Grande (V) [13:17:01]: Det er mye enighet i denne saken, men jeg har lyst til spesielt å kommentere to saker.

Det sies at spesialundervisningsgrepet som departementet tar, ville være en stor svekkelse av spesialundervisningen. Jeg tror at spesialundervisningen, slik den er hos oss i dag, har tre hovedutfordringer: Det er for mange som er i den. Det er for mye byråkrati knyttet til den, og den fører til for stor stigmatisering av elevene. Det som jeg da synes er skremmende, er at de partiene som er imot å endre loven, også er representert av Arbeiderpartiet, som, da de hadde statsråden, ved Trond Giske, mente at f.eks. all undervisning av minoritetsspråklige elever skulle være spesialundervisning. Det førte til at ved skoler som f.eks. Gamlebyen skole, med 80 pst. minoritetsspråklige, skulle 80 pst. av undervisningen være etter enkeltvedtak. Det gir noen spennende byråkratiske utfordringer, bl.a. 160 nye stillinger i Oslos skoleverk.

Det er derfor med litt uklare mål man blir bedt om en utredning, når vi på den ene siden ser Arbeiderpartiet, som ønsker en massiv bruk av begrepet «spesialundervisning», og på den andre siden Fremskrittspartiet som ber om den samme utredningen. Derfor har jeg lyst til å si at ettersom denne utredningen blir vedtatt, vil det fra et Venstre-ståsted være veldig viktig å se på hvordan man kan få byråkratiet ned, hvordan man kan få stigmatiseringen av elever bort, og hvordan man kan få fagfolk bort fra å behandle papir til heller å være rettledere og rådgivere for lærere som ønsker å lage god undervisning for elevene. Det må være de tre målsettingene en slik utredning skal ha.

Så en liten kommentar til det frie skolevalget, som skulle være det store angrepet på det lokale folkestyret. Det er jo kanskje ikke det som har vært den store utfordringen. Jeg må si at da jeg satt i fylkesskolestyret i Nord-Trøndelag og ble nedstemt, mot alle andre partier, i å innføre det frie skolevalget der, satt vi med grusomme historier fra enkeltelever som ønsket å skifte skole etter å ha blitt mobbet og etter å ha blitt dårlig behandlet. Men det var ikke snakk om at du får lov til å flytte til bestemor for å gå på videregående, for du skal gå på den skolen der du geografisk hører til, samme hva slags hverdag det bringer deg! Alle andre stemte imot. Jeg er glad for at man nå begynner å diskutere noen av disse overgrepene.

Det er ganske interessant at man i Oslo ser at det som før var bare fiffskoler – de skolene som lå der de dyre leilighetene var – nå faktisk har et mye større mangfold blant elevmassen enn hva de hadde før. Det er interessant å se at man i Oslo får en mye større miks av elever på skoler ut fra det opptakssystemet som er nå. Det er interessant å se hvordan skoler blir gode til å lage sine image, sine faglige profiler og sine ulike sammensetninger av fagsatsing, kultursatsing og miljøsatsing på skolen, for å tiltrekke seg elever. Det som vi har sett i Oslo-skolen, har vært utelukkende positivt. Flere har fått oppfylt førsteønsket sitt. Vi har sett at skolene har utviklet seg og blitt bedre, og bråket rundt videregående skoler er gått dramatisk ned. Upopulære skoler, som f.eks. Ullern videregående, tok seg virkelig på tak, og er nå blant dem med høyest søkertall i sitt område.

De merknadene som er lagt inn, er egentlig litt skremmende når det gjelder kunnskapsnivået med hensyn til hva det frivillige skolevalget har ført til i en by som Oslo.

Statsråd Kristin Clemet [13:21:15]: Denne proposisjonen er i all hovedsak, som det er blitt sagt, en oppfølging av St.meld. nr. 30 for 2003-2004, Kultur for læring, og dermed en forberedelse til gjennomføringen av Kunnskapsløftet. I tillegg har vi lagt frem to forslag som følge av tidligere anmodningsvedtak om skolemiljøutvalg og politiattest i videregående.

Forslagene i proposisjonen har i all hovedsak fått tilslutning, og det betyr at jeg i all hovedsak også er tilfreds med komiteens innstilling. Dette gjelder særlig bl.a. forslaget om å utvide retten til videregående opplæring og også vårt forslag om friere skolevalg, skjønt jeg synes at noen kanskje overdriver virkningene her. Det forslaget som ligger her, vil ha svært liten betydning for fylkene, men potensielt meget stor betydning for enkeltelever.

Så er det ett unntak for dette i innstillingen. Det er ikke flertall for de foreslåtte endringer i saksbehandlingsreglene for spesialundervisning. Det synes jeg naturligvis er synd. Jeg tror dette hadde tjent elever, foreldre og skoler, og jeg synes det er litt overraskende, i lys av den offentlige debatt vi har hatt om tilpasset opplæring og spesialundervisning etter Kvalitetsutvalgets innstilling. Jeg må presisere: Det har ikke vært Regjeringens intensjon, og vi mener ikke at vi har fremmet noe forslag om å svekke retten til spesialundervisning. Vi har fremmet forslag om å endre saksbehandlingsreglene av hensyn til den fleksibilitet det kunne gi i møtet med hver enkelt elev og hvert enkelt tilfelle, som alle er forskjellige. Men her tar jeg naturligvis Stortingets flertalls oppfatning til etterretning.

I tillegg til dette fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en grundig gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole, herunder en vurdering av ressursbruk og resultater samt det statlige støttesystemets organisering og virksomhet.»

Til dette har jeg noen kommentarer som jeg gjerne vil komme med fra Stortingets talerstol. Først til siste del av dette forslaget som dreier seg om en gjennomgang av det spesialpedagogiske støttesystemets organisering og virksomhet. Jeg tillater meg å henlede oppmerksomheten på anmodningsvedtak nr. 152 for 2004-2005, der Regjeringen allerede er bedt om å foreta en samlet gjennomgang av støttesystemet i statsbudsjettet for 2006. Jeg tillater meg å legge til grunn at det er tilstrekkelig med én oppfølging og én gjennomgang, selv om det etter denne dag sannsynligvis vil foreligge to vedtak.

Når det gjelder den første delen av det forslaget jeg nå refererte, nemlig ønsket om en gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole, har jeg følgende kommentar: Vi mener i og for seg at det er foretatt en slik revurdering i forbindelse med St.meld. nr. 30 for 2003-2004. I tillegg til Kvalitetsutvalgets vurderinger ble Institutt for spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo i forbindelse med meldingsarbeidet bedt om å gjennomføre en litteraturstudie av forskning som belyser effekten av spesialundervisning. Denne studien er omtalt i meldingen. Studien omfatter litteratur om spesialundervisning for elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker, sosiale og emosjonelle vansker, utviklingshemming, autisme, hørselshemming og synshemming. Studien viser at det finnes mye forskning som dokumenterer spesialundervisningens positive effekter innenfor ulike områder. Samtidig viser studien at det er mulig å nå lenger i å ivareta behovet for individuell tilpasning gjennom bedre tilpasning av den ordinære opplæringen. Studien går også inn på hvilke typer spesialundervisning som ikke virker, og viser dessuten at ingen enkelt tilnærming vil være effektiv for alle elever innenfor en kategori elever med spesialpedagogiske behov.

På denne bakgrunn sluttet Stortinget seg til å iverksette en strategi med hensyn til å bedre den tilpassede opplæringen som er omtalt i kapittel 8 i St.meld. nr. 30, Kultur for læring. Denne strategien omfatter forskning og metodeutvikling, kompetanseutvikling, tiltak mot atferdsproblemer, tiltak for å styrke læringsmiljøet, styrking av PP-tjenestens rolle, utvikling av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, styrking av tilsynet, universelle læremidler, tiltak i lærerutdanningen, osv.

Jeg tillater meg å legge til grunn at flertallet ikke mener at arbeidet med denne strategien, som nå er i ferd med å bli implementert, skal avbrytes, men at det skal videreføres.

Når det så gjelder den gjennomgangen som ønskes, må jeg vel forstå det dit hen at flertallet mener at det trengs mer informasjon. Jeg tillater meg å antyde og vise til at det er igangsatt en forskningsmessig følgeevaluering av hele Kultur for læring, eller Kunnskapsløftet, inklusiv dette feltet, selvfølgelig, som er meget viktig. Jeg vil mene at det kanskje er hensiktsmessig at denne følgeevalueringen er den gjennomgangen som man ønsker ekstra, fordi den vil kunne gi fornyet og ekstra informasjon bl.a. om effektene og konsekvensene av den strategien og de tiltakene Stortinget har besluttet at vi skal iverksette, og som jeg nå veldig kort har ramset opp.

Dersom jeg ikke hører veldig sterke protester, tillater jeg meg å tolke og forstå det vedtaket som sannsynligvis blir fattet av flertallet senere, slik jeg nå har redegjort for.

Presidenten: Det vil nok vise seg.

Det blir replikkordskifte.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [13:26:27]: Først til det statsråden sa nå nettopp om spesialundervisningen. Her har jeg lyst til å vise til det representanten Sortevik sa i stad. Det synes jeg var meget dekkende for de rundene vi har hatt i komiteen.

Det Stortingets flertall ber om, er å få en samlet gjennomgang av spesialundervisningen. Derfor er det også litt opp til statsråden om hun føler at hun har tilstrekkelig dokumentasjon å legge fram for Stortinget i neste statsbudsjett, som jeg mener vil være et egnet sted for å legge fram en sånn evaluering.

Det vi ønsker, er på et vis å ha muligheten til å gå inn i spesialundervisningen og gjøre grundige vurderinger i Stortinget av hvordan utviklingen har vært på dette feltet. Bakgrunnen for det er at vi har sett at det er blitt kuttet i spesialundervisningen i mange kommuner som følge av dårlig kommuneøkonomi. Vi ønsker i framtiden å være helt trygge på at våre barn får en tilpasset spesialundervisning når det er behov for det.

Det ble ikke noe spørsmål, men jeg ønsker å få en liten kommentar allikevel.

Statsråd Kristin Clemet [13:27:54]: Det er mulig jeg har formulert meg uklart, men det foreligger et anmodningsvedtak som vedrører det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, om at vi skal komme nærmere tilbake til det i forbindelse med budsjettet for 2006. Det følger vi opp, og dermed antar jeg at vi også har fulgt opp siste del av det forslaget som ligger på bordet i dag, som bl.a. lyder: «samt det statlige støttesystemets organisering og virksomhet.» Det var det ene jeg forsøkte å si, og det mener jeg vi har dokumentasjon for å kunne gjøre i budsjettet for 2006.

Når det gjelder spesialundervisningen som sådan, var jeg inne på at dersom vi skal få ny informasjon som gir noe i tillegg til den som foreligger forut for og i St.meld. nr. 30, tror jeg det vil være klokt å avvente den forskningsbaserte følgeevalueringen av reformen og de tiltakene vi nå setter inn også på dette området. Det tror jeg vil gi ny informasjon som kunne legge grunnlaget for en ny gjennomgang. Så må jeg si at det at spesialundervisningen eventuelt reduseres, ikke behøver å ha noe med økonomi å gjøre, men at det som Stortinget ønsker, skjer.

Arne Sortevik (FrP) [13:29:17]: Dette er jo tenkt å virke omvendt vei i forhold til det vi blir utfordret på. Statsråden stiller spørsmål og ber om å få svar i et replikkordskifte. Det pleier faktisk å gå motsatt vei. Men jeg skal gi et kort tilbakespill. Mitt råd er i hvert fall at vi får en grundig behandling av resultater, ressursbruk og organisering, som det står i innstillingen. Mitt råd er at vi får det som en fagsak til fagkomiteen. Jeg må si jeg er ganske allergisk, i motsetning til representanten fra Arbeiderpartiet, mot å få viktige fagpolitiske saker som kolonnesaker i et budsjett. Det synes jeg gir dårlig behandling. Min anbefaling er at vi får det som egen sak.

Så til det jeg tar replikk på, og det gjelder politiattesten. Jeg har lyst til å vise til hva statsråden svarte i mars 2004, da hun avviste det som nå er anbefalt:

«Ungdom i videregående skole antas å ha større muligheter til å beskytte seg mot overgrep, selv om en elev ofte er i et visst avhengighetsforhold til en voksen person. På grunn av skoleplikten og elevenes alder er allikevel argumentene for et trygt og sikkert miljø sterkere når det gjelder den obligatoriske skolen.»

Her har altså statsråden skiftet syn. Jeg vil gjerne ha det bekreftet.

Statsråd Kristin Clemet [13:30:43]: Jeg mener i og for seg ikke å snu på skrevne og uskrevne regler i forhold til replikkordskifte, men jeg synes det er klokt av meg når det fremmes forslag som har utsikter til å få flertall, og som kan virke litt uklare – det er vel en sak tidligere i dag som kanskje kan understreke det – å forsøke å tolke det på beste måte fra denne talerstol, og eventuelt få reaksjoner på det.

Når det gjelder dette anmodningsvedtaket, ligger det i det at støttesystemet skal gjennomgås i statsbudsjettet for 2006. Det er selvfølgelig noe departementet forholder seg til. Mitt poeng er bare at da virker siste del av det forslaget som ligger på bordet i dag, så å si utkvittert. Jeg har gitt uttrykk for hva jeg synes er en klok måte å følge opp første del av det vedtaket på.

Rolf Reikvam (SV) [13:31:47]: Jeg har behov for å understreke at vi ønsker at så få elever som mulig skal trenge spesialundervisning. Det må være klinkende klart. Flest mulig skal få tilrettelagt opplæring innenfor den generelle regelen om individuelt tilpasset opplæring. Det er ikke noen tvil om hva vi mener om det.

Så skal jeg prøve å svare på de spørsmålene som statsråden tar opp. Jeg oppfatter det slik at når det gjelder støttesystemet, altså kompetansesentra først og fremst, blir det utkvittert i statsbudsjettet for 2006, og det er greit nok for oss. Det virker som at jobben blir gjort, og at vi får en debatt om kompetansesentra, den delen av støttesystemet, i 2006, så det er vi tilfreds med.

Når det gjelder resten av spesialundervisningen, som statsråden ber om kommentarer på, synes jeg det er viktig at det blir satt i gang en følgeforskning, slik at vi får mest mulig kunnskap omkring spesialundervisning. Så jeg er tilfreds med at det arbeidet blir gjort. Hvis statsråden får kunnskap tilgjengelig, bør hun informere Stortinget om dette. (Presidenten klubber.)

Så har jeg et spørsmål – president. Det får jeg ikke sjansen til å komme med, men da har jeg i alle fall svart på spørsmålene fra statsråden. (Munterhet i salen)

Statsråd Kristin Clemet [13:33:09]: Det er kanskje dristig å takke for svaret, så jeg skal ikke gjøre det, men jeg kan si at jeg er helt enig. Jeg er også overbevist om at Stortinget er samstemt i målet om å redusere spesialundervisningen og få til mest mulig ordinær tilpasset opplæring. Det ligger jo i den strategien som vi er i ferd med å implementere. Det er veldig viktig. Vi har aldri foreslått å fjerne retten til spesialundervising, men vi skal ikke ha unødig mye spesialundervisning, og slik forstår jeg også resten av Stortinget, selv om vi er uenige om disse saksbehandlingsreglene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:33:59]: Eg skifter tema. Eg vil stilla eit spørsmål som gjeld friare skuleval og friare skuletilbod i den vidaregåande skulen.

Kva er det som gjer at departementet føreslår ein heimel slik at departementet kan gå inn og overstyra ei ordning som i dag fungerer godt? Som det er gitt uttrykk for frå Stortinget før, er det geografiske forskjellar, ulik skulestruktur, behov for skuleskyss i dei ulike fylka, som det faktisk er viktig at dei som kjenner forholda lokalt, diskuterer. Er dette eit uttrykk for at det er ulikt syn i forhold til folkevald styring i Utdanningsdepartementet og i Kommunaldepartementet, eller er det rett og slett eit felles forsøk på å svekkja fylkeskommunen?

Statsråd Kristin Clemet [13:35:17]: Forslaget er ikke fremmet for å svekke fylkeskommunen, men for å styrke og bedre elevenes opplæring. Det man her kan tenke seg, er en elev som bor helt inntil en fylkesgrense, hvor det finnes et tilbud ganske nær der eleven bor, men i et annet fylke, og hvor det samme tilbudet finnes i elevens fylke, men det er bare det at det er mye lenger unna. Da er det ikke uten videre slik at det vil kunne ordnes til elevens beste, men det synes jeg det bør. Da bør eleven kunne ha rett til å velge det tilbudet som ligger rett over fylkesgrensen. Det vi foreslår her, er altså en hjemmel som eventuelt senere kan legge til rette for at fylket har plikt til å refundere utgifter selv om opplæringen skjer i et annet fylke.

Vidar Bjørnstad (A) [13:36:12]: Jeg skal ikke gi noe svar, men jeg kan komme med en oppfordring om at det går jo an å ha kontakt utenfor stortingssalen hvis noen detaljer i forslagene og intensjonene med dem ikke er klarlagt.

Jeg har et spørsmål når det gjelder spesialundervisning. Vi er jo enige om at vi ønsker at det skal bli mindre behov for spesialundervisning fordi vi forsterker den tilpassede opplæringen. Men de praktiske innspillene vi har fått, viser at det er en god del som rett og slett har fått avvist søknad om spesialundervisning og fått et tilbud som de ikke oppfatter som, og som det ikke er dokumentert er, like bra, eller som ikke kan måle seg med den spesialundervisningen de f.eks. fikk året før. Det er den hverdagen vi får innspill fra. Selvsagt har det bakgrunn i økonomi. Jeg vil stille statsråden spørsmålet: Prøver man å få fram hvor stort omfang dette har? Kan det være en svakhet med den finansieringsmodellen vi har, ved at dette går av fellespotten?

Statsråd Kristin Clemet [13:37:34]: Vi har god dokumentasjon for å si at det er veldig mye spesialundervisning som fungerer veldig bra. Vi har også god dokumentasjon for å si at det er spesialundervisning som ikke fungerer bra, og at omfanget av spesialundervisningen høyst sannsynlig en del steder er altfor stort, fordi forskjellene er så store at det ikke kan gis noen rimelig forklaring på det. Jeg har ingen dokumentasjon for å kunne si at en eventuell reduksjon i spesialundervisningen skyldes økonomiske forhold. Det kan jo også skyldes at man har fått til tilpasset opplæring på en bedre måte. Hvorvidt finansieringsmodellen er perfekt eller kan forbedres, vil jeg ikke uttale meg helt bestemt om. Men denne følgeforskningen som vi nå skal gjennomføre, av alle de tiltakene vi iverksetter for å få bedre tilpasset opplæring, og for å redusere spesialundervisningen til det den bør være, og få den så god som mulig, vil kunne gi oss mer kunnskap også på dette feltet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Arne Sortevik (FrP) [13:38:56]: På tre minutter må det bli i stikkords form.

Det foreligger merknader fra Fremskrittspartiet om læreplaner. Vi vil ha klare mål, slik Stortinget har bedt om. Vi vil ha klart innhold, slik Stortinget har bedt om. Vi vil fra Fremskrittspartiets side ha definert innhold. Vi vil ikke ha svarte hull som gir den enkelte lærer anledning til å definere 25 pst. av det faglige innholdet i læreplanene. Det er en klar melding fra Fremskrittspartiet, gitt i merknad i denne saken, og det vil også bli gitt på andre måter i forhold til at vi har en viktig debatt gående om innholdet i de nye læreplanene.

Fremskrittspartiet ønsker seg rett til videregående utdanning uten aldersbegrensning. Der støtter vi SV – eller omvendt. Poenget for Fremskrittspartiet er at vi har dette som politikk. Vi har det i programmet vårt. Vi er fornøyd med å rykke videre mot en ikke aldersbegrenset rett til å gjennomføre også videregående opplæring. Så det ønsket står vi sammen om. Det gjør etter hvert en hel komite, og det er aldeles utmerket.

Vi ønsker oss et fritt skolevalg, og vi ønsker oss et fritt skolevalg på nasjonal basis. Der er vi ikke fornøyd med en fremrykking som i beste fall kan karakteriseres som en bitte liten bevegelse, et løfte om en mulig liten bevegelse, og med noen føringer som skal gi politikere og byråkrater synsing med på veien. Vi synes at retten til et fritt, nasjonalt skolevalg skal være en rettighet som elever og foreldre har, og som lokale politikere og byråkrater og fylkeskommunale politikere og byråkrater ikke skal blande seg opp i. Så vi vil mye lenger, men vi tar med oss den bitte lille bevegelsen.

Så er det slik at det er noe som ikke engang Regjeringen har fremmet, som ligger i saken. Det opprinnelige forslaget om å innføre særskilt rett til inntak i den videregående opplæring for ungdom med innvandrerbakgrunn, er ikke engang fremmet av Regjeringen selv. Det er Fremskrittspartiet veldig godt fornøyd med. Forslaget møtte betydelig motstand i høringsrunden. Etter Fremskrittspartiets syn er forslaget fullt av feil signaler og har uakseptabelt innhold, og nå er det godt plassert i en skuff. Der hører det hjemme.

Så ble det kommentert i et foregående innlegg hvorfor de frittstående skolene ikke skal ha et skolemiljøutvalg. Det kan være flere grunner til det. Men en av hovedgrunnene, iallfall slik vi ser det, er at foreldrene har en helt annen innflytelse og styringsmulighet i frittstående skoler enn det vi finner i offentlige skoler. Det er en viktig grunn til å si at det er viktig for den offentlige skolen å strekke seg lenger i retning av foreldremedvirkning, foreldreinnflytelse, som de frittstående skolene allerede gir. Det er der vi skal bruke skolemiljøutvalgsløsningen.

Rolf Reikvam (SV) [13:42:18]: Jeg har lyst til å følge opp noe av det som representanten Meltveit Kleppa tok opp, og det svaret hun fikk av statsråden, når det gjelder den lovendringen vi gjør ved å gi departementet større fullmakt til å fastsette nye regler om inntak. Det statsråden gav som begrunnelse for forslaget, er at det kan bo elever ved en fylkesgrense, og at veien til skolen over fylkesgrensen kunne være kortere enn veien til skolen innenfor fylkesgrensen. Hvis det kun er det som er begrunnelsen – slik oppfattet jeg statsråden – for å gjøre den lovendringen, har jeg ikke noen problemer med det. Men det kunne vært interessant å vite om statsråden har andre siktemål, som å åpne for større mulighet til å påvirke fylkeskommunenes inntaksreglement, slik at man skal få til større bevegelighet på tvers av fylkesgrensene. Hvis det er målet, er vi grunnleggende uenig i det. Men hvis det lille eksemplet som statsråden gav, var målet for den utvidede fullmakten, er jeg for så vidt beroliget. Det hadde vært spennende å høre hva statsråden har å si til det.

Så har jeg lyst til å si litt om politiattest, som jeg ikke fikk tid til å berøre i mitt hovedinnlegg. Vi fremmer et alternativt forslag om at politiattesten kun skal fortelle om en person er dømt. Nå legges det opp til at en politiattest skal inneholde om man er siktet, tiltalt eller dømt. Vi synes at dette er å gå for langt. Dette går på personvernet løs. Etter min oppfatning er det merkelig at ikke flertallet er mer kritisk til dette, for personer som er siktet, er altså ikke dømt, og det bør heller ikke framkomme av en politiattest, som skal brukes ved en søknad.

Fremskrittspartiets veier er uransakelige. Representanten Sortevik gav uttrykk for at Fremskrittspartiet er tilhenger av at det ikke skal være et alderstak, at det skal være en generell rett til videregående skole. Det betyr jo faktisk at det er flertall, og vi kunne ha laget en lovendring allerede nå i og med at Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV har gitt uttrykk for det samme. Det kom ikke til uttrykk, slik jeg oppfattet det, da vi behandlet saken i komiteen. Så det var for så vidt nytt for meg at Fremskrittspartiet ønsker å ta bort alderstaket, slik det foreligger. Men det kan jo være et klart signal til statsråden om at det er et flertall her i salen som ønsker å ta bort taket. Ut fra det burde statsråden komme tilbake igjen til oss ganske snart med denne delen av en lovendring. Resten av det Fremskrittspartiet holder på med, er vi ikke enig i. Men når det gjelder alderstaket, er det flertall for å fjerne det. Og min oppfordring til statsråden er at hun benytter første og beste anledning til å komme tilbake igjen og endre det.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 2 slutt.