Presidenten: Etter ønske frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til Kristeleg Folkeparti, 5 minutt til kvar av dei andre gruppene og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Ola T. Lånke (KrF) [11:43:13] (ordfører for saken): Barnehagen er en viktig arena for lek og læring. Barnehagen stimulerer den sosiale utviklingen og gir nyttig trening i konfliktløsning og samhandling. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

De foreldrene som velger å ha barna sine i barnehage, skal kunne stole på at barnehagen tilbyr et trygt og godt miljø for lek og utvikling. Barn tilbringer mye tid i barnehagen, og ofte har barna lengre dager der enn mor og far har på jobb. Da er det avgjørende at personalet er kvalifisert, at det er nok voksne til stede, og at barna har plass til å utfolde seg både ute og inne. Barnehagen skal tilby både god omsorg og et pedagogisk tilrettelagt tilbud. En samlet komite er opptatt av at personalet skal få mulighet til ytterligere kompetanseheving, og ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en plan for kompetanseheving innenfor barnehagesektoren.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at et bredt flertall vil videreføre den kristne formålsparagrafen. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Det er derfor viktig at formålsparagrafen praktiseres slik at foreldrenes rettigheter som oppdragere blir respektert, og slik at barna ikke skal komme i en lojalitetskonflikt mellom hjem og barnehage. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse, og skal i første rekke lære barna hva som er riktig og galt og veilede dem i viktige etiske spørsmål.

Også opplæringsloven har en kristen formålsbestemmelse. Kristelig Folkeparti ser det som naturlig at barnehage og skole har samme verdigrunnlag. Den kristne formålsparagrafen åpner ikke for kristen forkynnelse i barnehagen, det hører hjemme i dåpsopplæringen. Den kristne formålsparagrafen sikrer imidlertid barn som vokser opp i Norge, kunnskap om den kristne kulturarven. Vi mener det er viktig at barnehagebarn lærer hvorfor vi feirer jul og påske. Slik får de kunnskap om viktige verdier og tradisjoner i vårt samfunn. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler seg i et sosialt og kulturelt fellesskap med utgangspunkt i det kristne verdigrunnlaget.

Barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Dagens barnehagelov har ikke noen bestemmelse om barns egen rett til medvirkning i barnehagen. Kristelig Folkeparti er derfor positiv til å lovfeste barns rett til medvirkning i den nye barnehageloven. Rett til medvirkning er viktig for at barna skal utvikle seg.

En samlet komite er enig med departementet i at godkjenningsplikten for barnehager må skjerpes. Et heldagstilbud med klart institusjonspreg skal være omfattet av barnehagelovens bestemmelser. Bemanning, inne- og uteareal og sanitære forhold må være tilrettelagt for den type virksomhet som drives. Barn skal ikke være i institusjonspregede heldagstilbud uten et pedagogisk tilbud med kvalifisert personale.

De fleste dagmammaer passer en liten gruppe barn i et privat hjem. Mange dagmammaer er naboer, venner eller slektninger av barnets foreldre, og et bredt flertall i komiteen mener derfor at foreldre selv må kunne velge å organisere pass av barn, uten at dette krever formell godkjenning etter barnehageloven. Institusjonspregede heldagstilbud krever helt andre rammer enn fire toåringer i et privat hjem.

Barnepassvirksomheten i asylmottak er av varierende omfang og innhold. Et bredt flertall i komiteen ber derfor Regjeringen kartlegge barnepassvirksomheten i asylmottakene og vurdere om denne virksomheten skal inngå i lov om barnehager. Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Kommunal- og regionaldepartementet hvor bl.a. Barne- og familiedepartementet deltar. Gruppen skal vurdere tiltak for barn i asylmottak med tanke på å styrke barnas psykiske helse. Kristelig Folkeparti mener spørsmål knyttet til barnepassvirksomheten i asylmottak vil være en naturlig del av denne gruppens arbeid.

Barnehageforliket har ført til at kommunene har fått nye, store oppgaver i barnehagesektoren, bl.a. ved innføring av en lovfestet plikt for kommunene til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser og en samordnet opptaksprosess. Videre gir forskriften om likeverdig behandling kommunen et finansieringsansvar overfor private barnehager. Kommunenes myndighetsrolle er med dette betydelig styrket.

Selv om kommunens rolle som barnehagemyndighet er styrket, er det viktig at kommunene har noen overordnede statlige normer å forholde seg til ved godkjennings- og tilsynsutøvelsen. Derfor mener Kristelig Folkeparti det er viktig at den veiledende arealnormen, forskriften om pedagogtetthet og forskriften om rammeplan som fastsetter innholdet i barnehagen, blir videreført.

Det er kommunene som i dag har tilsynsansvar for den enkelte barnehage. Det kommunale tilsynet er foreslått videreført, men samtidig er det foreslått å innføre forvaltningstilsyn. Fylkesmannen får da ansvaret for å føre tilsyn med at kommunene utfører sine myndighetsoppgaver, herunder påse at kommunene faktisk utfører tilstrekkelig tilsyn. Dette får støtte av en samlet komite som ber departementet følge gjennomføringen av fylkesmannens nye tilsynsrolle.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer forslag der de ber Regjeringen følge opp krav til kvalitet gjennom likeverdige lønns- og arbeidsforhold for private og kommunale barnehager, og komme tilbake i statsbudsjettet for 2006 med en plan for hvordan dette skal gjøres. Dette forslaget får ikke støtte av et flertall i komiteen. Kristelig Folkeparti mener at spørsmål om inngåelse av tariffavtaler må være et forhold mellom partene i arbeidslivet, men private og offentlige barnehager skal kunne drive på like vilkår når likeverdig behandling er ferdig innfaset.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at daglig leder i barnehagen skal ha utdanning som førskolelærer. Dette forslaget får ikke støtte fra et flertall i komiteen. Kompetansekravene til styrere og pedagogiske ledere er ikke nødvendigvis sammenfallende. Barnehager er organisert på ulike måter. Noen er store enheter, andre er små. Styrerens arbeidsoppgaver kan derfor variere en del. For å gi kommunene og andre eiere noe større fleksibilitet enn de har i dag, samtidig som grunnleggende kvalitetshensyn ivaretas, foreslås det å åpne opp for andre utdanningsgrupper med utdannelse på høgskolenivå som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.

Arbeiderpartiet og SV foreslår at departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning og antall voksne pr. barn. Dette forslaget får ikke støtte av et flertall i komiteen. Regjeringen har foreslått å videreføre forskriften om pedagogisk bemanning, dvs. pedagognormen. Når det gjelder den øvrige bemanningen i barnehagen, slår forslag til ny § 18 fast at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette er en videreføring av dagens bestemmelse.

SV fremmer forslag der de ber Regjeringen om å komme tilbake i budsjettet for 2006 med ekstra midler til å implementere ny lov om barnehager og rammeplanen. Dette forslaget får heller ikke flertall. Dette er et budsjettspørsmål som Regjeringen vil komme tilbake til.

Sosialistisk Venstreparti fremmer også forslag der de ber Regjeringen vurdere begrensninger av muligheten til å ta ut utbytte på barnehagedrift. Kristelig Folkeparti mener at barnehageeier skal ha mulighet til å beregne seg en normal kompensasjon for arbeids- og kapitalinnsats i barnehagen. Men vi ønsker selvfølgelig ikke aktører som skor seg på gode rammebetingelser og en høy offentlig finansiering på bekostning av kvaliteten på tilbudet som barna og foreldrene får. Vi har allerede i dag gode virkemidler for å forhindre nettopp dette.

Forskriften om økonomisk likeverdig behandling gir i utgangspunktet kommunen en plikt til å dekke alle kostnader i private barnehager som ikke dekkes gjennom foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd. Men kommunen har adgang til å avkorte sitt driftstilskudd dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader pr. årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager, og eier av barnehagen budsjetterer med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges.

Trond Giske (A) [11:52:53]: Saksordføreren redegjorde greit for innstillingen. Jeg skal kommentere noen av de punktene hvor vi er uenige.

For det første mener vi fra vår side at når vi kommer i en situasjon hvor vi får full barnehagedekning, må kommunene i større grad ha adgang til å foreta en helhetlig styring av barnehagesektoren. Jeg tror vi vil komme i en helt annen situasjon, i hvert fall i mange store kommuner, når vi får full barnehagedekning, der vi kanskje setter en grense for at alle skal få en plass innen en rimelig frist – la oss si én måned, tre måneder eller hva slags frist vi setter. Vi risikerer faktisk å få en overkapasitet på barnehagesektoren, og vi må sørge for at ressursene brukes på en best mulig måte. Særlig når kommunene, etter Arbeiderpartiets mening, får en plikt til å innfri en individuell rett til barnehageplass for alle barn, blir det også viktig å gi kommunene større styringsrom.

Et annet spørsmål som vi har vært uenige om gjennom hele denne perioden, og hvor kanskje mange hadde hatt forventninger til en statsråd som selv har bakgrunn fra fagbevegelsen, gjelder det å sørge for likeverdige lønns- og arbeidsforhold, også i de private barnehagene. Vi har ønsket oss en slik situasjon som vi har i skoleverket, hvor det sies klart at betingelsene skal være de samme. Særlig nå når 80 pst. av driftsutgiftene skal dekkes av det offentlige, vil det ikke være et urimelig krav at lønns- og arbeidsforholdene må være likeverdige.

Vi skiller også lag med regjeringspartiene når det gjelder kompetansekravene. Vi synes det er merkelig at man i proposisjonen, hvor det ellers snakkes om behovet for kvalitet i barnehagen, i et samfunn hvor vi hele tiden øker vår kompetanse og kunnskap, går inn for å svekke kravene til kompetanse i nøkkelstillinger i barnehagene. Vi synes det må være åpenbart at den daglige leder i en barnehage skal ha førskolelærerbakgrunn. Vi mener også at det bør være forskrifter med hensyn til den pedagogiske bemanningen og forholdstallet mellom voksne og barn. Det er ikke slik at en allmennlærer nødvendigvis har den kunnskapen som skal til for å ta seg av barn helt ned til ett år. Det er andre pedagogiske utfordringer som gjelder i forhold til barn i ulike aldersgrupper, og det er derfor vi også har ulik utdanning for folk som skal inn i barnehager som førskolelærere, og folk som skal inn i grunnskolen som allmennlærere.

Derimot er vi glad for at hele komiteen har sluttet seg til kravet om å lage en plan for kompetanseheving i barnehagen. Det må også i denne sektoren være et like viktig mål, som på alle andre områder, å øke den samlede kunnskapen og kompetansen hos de ansatte. Det at flere barnehageassistenter kan få muligheten til å etterutdanne seg til førskolelærere, og at folk kan bygge på sin kunnskap og kompetanse, er vesentlig.

Så går vi ikke sammen med SV når det gjelder begrensninger i mulighetene til – jeg forstår også fra mediene forbudet mot – å ta ut utbytte i private barnehager. Når det gjelder privatskolene, har vi et felles ønske sammen med regjeringspartiene, så lenge det varer, om å si nei til å ta ut utbytte fra private skoler. Det er fordi vi ikke har noe innslag av kommersielle skoler i den private skolesektoren foreløpig. Når det gjelder de private barnehagers arena derimot, har vi allerede der et ganske stort omfang av private aktører som har investert midler i barnehagesektoren, slik at situasjonen i utgangspunktet er annerledes. Vi tror at det midt i en fase hvor vi kjemper hardt for å få full barnehagedekning og for å få bygd ut flere barnehager, vil være svært uheldig å endre rammebetingelsene og skape ny usikkerhet, så vi er ikke med på det forslaget fra SV.

Til slutt litt om kristen formålsparagraf. Vi har heller ikke gått sammen med SV i innstillingen når det gjelder å fjerne den kristne formålsparagrafen. Vi mener at dette må ses i sammenheng med den kristne formålsparagrafen i skolen. Der er det signaler om at det skal foretas et utredningsarbeid med hensyn til hvordan den skal formuleres. Blant annet har flere biskoper og folk fra Kirken foreslått at man går inn for en annen formulering, en formulering som ikke går på dette med å støtte foreldrene i oppdragelsen, men som i stedet omhandler vår kristne kulturarv. Det er et spennende arbeid som også vi vil delta i. Men da vil vi se på formålsparagrafen i barnehagen og i skoleverket for øvrig under ett.

Jeg tar opp forslagene nr. 1 og 2.

Presidenten: Representanten Trond Giske har teke opp dei forslaga han refererte til.

Brit I. H. Andreassen (H) [11:58:04]: Regjeringens forslag til ny barnehagelov er tidsriktig og setter sektoren i stand til å møte nye samfunnsmessige utfordringer. Barnehagene er i dag veletablerte, viktige samfunnsinstitusjoner, og det er derfor av stor viktighet at lovverket legger til rette for god omsorg, pedagogisk kvalitet og lokalt initiativ. Dagens og morgendagens foreldre vil stille store krav til kvalitet i barnehagene, og barnehagens hovedoppgave blir derfor å bistå foreldrene i barnas oppdragelse, gi omsorg og læring.

Da departementet sendte forslaget til ny barnehagelov ut på høring, var engasjementet prisverdig stort både fra foreldre, ansatte og ansattes organisasjoner. Høringsnotatet la opp til en bred og allsidig belysning bl.a. av spørsmålene om utdanningskrav til personalet, pedagogtetthet pr. barn og norm for uteareal, med flere alternative modeller.

Når mandatet var å skape en lov som er bedre tilpasset dagens og morgendagens krav til barnehager, så Høyre det som meget positivt at det i høringsutkastet ble lagt fram modeller som i noen grad utfordret de bestående normer. Dette gjorde sitt til at både høringsrunden og høringsuttalelsene ble spesielt interessante og viktige for departementets endelige arbeid med loven.

Høyre er opptatt av at kommunene må få økt innflytelse over sine egne ansvarsområder, og den nye loven ivaretar en nødvendig tydeliggjøring av kommunenes myndighetsrolle når det gjelder barnehager. Dette er, ikke minst, viktig for å kunne legge til rette for lokal tilpasning og variasjon.

Det er bred enighet om at barnehager er viktig, og alle partier har en politikk som setter barn og barnehagesektoren i fokus. Likevel skaper temaet alltid en debatt som synliggjør at partiene har forskjellig tilnærmingsmåte til å skape en barnehage for framtiden.

Takket være et godt samspill mellom private og offentlige eiere og utbyggere kan målet om full barnehagedekning bli nådd innen utgangen av 2006. Samspillet mellom offentlige og private barnehager gir også et verdifullt mangfold som gir småbarnsforeldrene valgfrihet. Det er derfor både ønskelig og nødvendig med et godt samarbeid mellom kommunene og de private barnehagene.

For Høyre er det viktig at en slik samordning ikke må undergrave mangfoldet i barnehagesektoren, men bidra til konstruktiv konkurranse. Det vil sikre mangfoldet i tilbudet, gi nyskaping, kvalitet for barna og en effektiv drift.

Høyre er fornøyd med at loven åpner for at også andre enn førskolelærere kan være relevante for styrerstilling i barnehagene. Kompetansekravene til en barnehagestyrer og til en pedagogisk leder er ikke nødvendigvis sammenfallende. Barnehager er organisert på ulike måter, og derfor kan det i noen barnehager være riktig å ansette andre høyskoleutdannede med barnefaglig kompetanse enn kun førskoleutdanning.

Høyre har tillit til at alle barnehageeiere, offentlige som private, driver sin virksomhet på en måte som skaper kvalitetstilbud til barna og trygge arbeidsplasser for de ansatte.

Den nye barnehageloven viser at regjeringspartiene setter høye krav til kvalitet i barnehagene. Vi ønsker at barnehagene skal gi barna både omsorg og et godt pedagogisk tilbud.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:02:19]: Når vi i dag behandler endringene i barnehageloven, bør det ses i lys av den store endring som nå skjer i Barnehage-Norge. De siste årene har man bare vært opptatt av barnehagereformen, hvor likebehandling mellom private og kommunale barnehager, full dekning og maksimalpris har vært målene. Nå er vi like ved målet. Ja, faktisk er det slik at i mange områder er flere av målene allerede nådd. Derfor er det ikke overraskende at debatten endres, og at barn, foreldre og samfunnet i stadig større grad vil være opptatt av barnehagenes innhold og kvalitet. Derfor kan det kanskje hende at vi vil få nye revideringer av barnehageloven innen få år.

Som man ser av saken, støtter ikke Fremskrittspartiet at man skal øke oppmerksomheten mot likestilling i barnehager. Vi burde kanskje heller ha sett på likestillingen i salen. Det er prisverdig at det er én mann her. Han er fra Kristelig Folkeparti og til overmål også ordfører for saken. Men ellers er vi stort sett representert ved bare kvinner.

Vi er enig i at balansen i barnehagene er noe skjev, men Fremskrittspartiet synes at det bør være opp til den enkelte barnehageeier å finne metoder som er egnet til å balansere kjønnsulikhetene. Kjønnskvotering og programmer, slik som MIB, Menn i Barnehagen, kan lett virke mot sin hensikt, ved at ikke nødvendigvis den best kvalifiserte får jobben.

Vi kan heller ikke støtte merknaden om at det skal være opp til den enkelte kommune å legge enhetskostnadsmodellen til grunn. Fremskrittspartiet vet at for at det skal bli en reell likeverdig behandling av barnehagene, uavhengig av om de er offentlige eller private, om de er etablert i storby eller småby, er det nødvendig at man legger enhetskostnadsmodellen til grunn.

Fremskrittspartiet er glad for at flertallet viderefører den kristne formålsparagrafen, dels fordi det også i opplæringsloven er en kristen formålsbestemmelse, men også fordi dette er forankret i det norske samfunnet. Fremskrittspartiet mener at alle barn har godt av å lære om ulike verdier, uten at det skal være verken ekskluderende eller i strid med menneskerettighetene.

Når det gjelder fri etableringsrett, er Fremskrittspartiet svært glad for at det ikke legges begrensninger på etableringsretten. Norge er avhengig av private barnehager. Disse utgjør den største andelen av barnehageplassene i Norge. Skulle vi nå legge føringer eller begrensninger på etablering av private barnehager, tror jeg vi kunne se langt etter tilnærmet full barnehagedekning.

At det enkelte ganger kan være både ønskelig og nødvendig med en samordning mellom barnehageeier og kommune, betyr ikke at man skal undergrave mangfoldet. Alle – fra natur- og friluftsbarnehager til livssynsbarnehager – er like nødvendige for å gi foreldrene et valg om hva som er best og mest dekkende for deres barns behov.

Fremskrittspartiet har problemer med å forstå hvorfor man drøfter innfasing av likeverdig behandling i denne saken. Etter vår mening burde det ha vært drøftet i saken om evalueringen av maksimalprisen, som Stortinget behandlet tidligere i dag.

Når det gjelder kommunen som barnehagemyndighet, mener Fremskrittspartiet at det ved neste revisjon av loven er naturlig å drøfte flere forhold. Kommunene er tillagt en rekke oppgaver som barnehagemyndighet. Samtidig driver kommunene barnehager, ofte i konkurranse med private. Dette betyr at kommunene har flere, til dels motstridende, roller. Vi mener at tiden nå er inne for å skille de ulike rollene, slik at myndighetsutøvelsen reelt blir uhildet.

May Hansen (SV) [12:06:59]: Kvaliteten i barnehagen er det viktigste for SV. Barnehager er en viktig del av mange barns liv, og barnehager er et godt tilbud fordi vi har en barnehagelov og en rammeplan som sikrer kvalitet og et godt barnehagetilbud i Norge.

Barnehager er det viktigste offentlige omsorgstilbudet for barn fra null til seks år. Når 72 pst. av alle barn i aldersgruppen ett–fem år hadde barnehageplass ved utgangen av 2004, og vi har barnehagekø, vet vi at barnehagelov og rammeplan er en viktig forutsetning for kvaliteten og innholdet i barnehagen. SV vil sikre økt kvalitet på tilbudet. Utviklingen i samfunnet stiller nye og større krav til barn og barns lek og utfoldelse. Barnehager skal ikke være et oppbevaringssted for barn. Barnehager skal være et kvalitativt godt pedagogisk tilbud for barn under skolepliktig alder. Barnehagene bidrar til barns utvikling, lek, sosial læring, ferdigheter og sosialt samvær.

SV vil fjerne den kristne formålsparagrafen i lov om barnehager. Det flerkulturelle Norge er et samfunn med et rikt livssynsmangfold, og det kan virke ekskluderende på minoriteter å skulle ha en lovfestet kristen formålsparagraf. SV mener at barnehager som finansieres av det offentlige, skal være livssynsnøytrale. Derfor stemmer vi imot § 1 i lovforslaget.

SV vil stille krav til barnehageeiere om lønns- og pensjonsvilkår for barnehagepersonalet, som et vilkår for å få om lag 80 pst. offentlig støtte til barnehagedriften. Det er uakseptabelt at så mange ansatte som gjør en så viktig jobb i landets private barnehager, ikke har ordnede lønns- og pensjonsavtaler. Det er helt nødvendig at vi får dette på plass, slik at vi får rekruttert og beholdt kompetanse i sektoren. Det er gledelig at mange kommuner rundt omkring i landet setter det som krav.

I en utredning fra Sverige peker man på at vilkårene for barns utvikling blir vesentlig dårligere hvis gruppen barna går i, har få voksne rundt seg. Barna lærer dårligere, de blir mer utrygge, og de voksne får mindre oversikt over barna. Dette er viktig kunnskap å ta med seg videre i barnehagereformen.

SV mener at barnehagene fortsatt skal ha førskolelærer som pedagogisk leder, fordi vi mener at det er førskolelærere som har den beste kompetansen på barn under seks år. Det er riktig som det er sagt i debatten tidligere, at det er ulike barnehager i dette landet. Noen barnehager er så små at det kun er én leder, og det er styreren. Vedkommende skal selvfølgelig da ha utdanning som førskolelærer.

Vi ønsker også at barnehageloven skal ha utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning og antall vokse per barn. Norge har en lavere pedagogtetthet enn våre naboland, og vi i SV ønsker å øke antallet voksne per barn. Vi vil så langt råd er, at det øvrige personalet i barnehagen også skal ha utdanning som barnehageassistenter eller barne- og ungdomsarbeidere.

SV ønsker at det skal utarbeides en plan for rekruttering i barnehagesektoren. Blant annet er det viktig å rekruttere flere menn og barnehagepersonell med minoritetsbakgrunn.

Barnehagepersonalet skal ha ansvaret for å tilby barna et godt pedagogisk tilrettelagt tilbud og implementere ny lov om barnehager og rammeplan. Det er ikke satt av midler til dette arbeidet. SV – sammen med SenterpartietSe representanten Eli Sollied Øveraas’ innlegg, denne side. – fremmer derfor forslag om at det skal legges inn ekstra midler i budsjettet for 2006 til dette.

SV er glad for at vi får flertall for våre forslag om en plan for kompetansevurdering i sektoren og en kartlegging og vurdering av barnepassvirksomheten i asylmottak, og at dette eventuelt skal inngå i lov om barnehager. Vi vet at barn bor på asylmottak i opptil tre–fire år. Mange av disse barna er i barnepassordninger flere timer om dagen fordi foreldrene er på jobb. Disse barnepassordningene fungerer som barnehager uten at de er regulert etter lov om barnehager. Dette er ikke godt nok.

Til slutt vil jeg ta opp våre forslag.

Presidenten: Representanten May Hansen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:12:22]: Senterpartiet stør i hovudsak forslaget frå Regjeringa om oppdatering og justering av barnehagelova.

Når ein så stor del som 72 pst. av landets førskuleborn har ein barnehageplass, og om lag 15 000 born står på venteliste og dermed ønskjer ein barnehageplass, er det viktig å ha eit kvalitativt godt lovverk som ramme rundt eit tilbod som så mange born nyttar seg av. God omsorg og pedagogisk kvalitet er avgjerande for at barnehagane skal fungere som ein trygg samfunnsinstitusjon for dei yngste innbyggjarane våre.

Senterpartiet er samd i at det er viktig at det vert lagt til rette for lokalt initiativ. Vi er også samde i at handlingsplanen for likestilling vert vidareført. Det er viktig å få fleire menn til å søkje arbeid i denne sektoren, som er svært kvinnedominert.

Senterpartiet stør Regjeringa sitt framlegg om å vidareføre den kristne formålsparagrafen i barnehagelova. Vi ser det som naturleg at barnehagelova er i samsvar med opplæringslova, og vi meiner det er eit viktig verdival at både barnehage og skule har det same verdigrunnlaget. Vi er difor svært nøgde med at det er fleirtal for å vidareføre denne paragrafen. Men partiet vil også presisere at den kristne formålsparagrafen ikkje må opne for kristen forkynning i barnehagen, men bidra, som saksordføraren sa, til at borna får kjennskap og kunnskap om den kristne kulturarven. Og sjølvsagt må foreldra sin rett til oppdraging respekterast fullt ut.

Det er positivt at godkjenningsplikta vert skjerpa, og at barnehagen skal vere eit pedagogisk tilbod med kvalifisert personale.

Det er likeins bra at Regjeringa skal styrkje kommunane si rolle som barnehagemyndigheit. Kommunane har det overordna ansvaret når det gjeld barnehagepolitikken, og etter Senterpartiet si meining er det òg kommunepolitikarane som har det beste utgangspunktet og den beste ståstaden for å fatte politiske vedtak som samsvarar med behovet i den einskilde kommunen.

Senterpartiet har vore udelt positivt til den såkalla frie etableringsretten innanfor barnehagesektoren. Etter at barnehagereforma vart vedteken i Stortinget, nærmar vi oss målet om full barnehagedekning, og det er til og med enkelte kommunar som har ein viss overkapasitet. Skal kommunane ha det reelle, overordna ansvaret innanfor sektoren, må også kommunane ha moglegheit til å avslå nye søknader dersom det er full dekning i ein kommune. Dette vil vere heilt i tråd med at kommunane skal ha det overordna ansvaret, og vere i samsvar med kommunane sitt heilskaplege barnehagetilbod.

Private barnehagar har vore, og er, viktige aktørar for det totale barnehagetilbodet. Eg vil seie det så sterkt at utan privat barnehageutbygging trur eg vi hadde vore fjernt frå målet om full dekning i dag. Senterpartiet meiner det er rett å likestille lønns- og arbeidstilhøva for private og kommunale barnehagar, og vi står saman med Arbeidarpartiet og SV om eit forslag om at dette må Regjeringa følgje opp i samband med budsjettet for 2006. Med så store offentlege midlar som går til private barnehagar, må ein også kunne stille krav til at arbeidstakarane sine rettar vert godt tekne vare på også i den private barnehagesektoren. Når vi har dette i friskulelova, må vi også kunne ha det i barnehagelova.

Til slutt: Eg syntest at representanten Hansen refererte til eit forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Senterpartiet står ikkje saman med berre Sosialistisk Venstreparti om noko forslag i innstillinga.

Statsråd Laila Dåvøy [12:16:48]: Den nye barnehageloven skal styrke forutsetningen for at barnehagen kan gi barna omsorg og et godt pedagogisk tilbud. Jeg er glad for at komiteen i all hovedsak støtter lovforslaget.

Barnehagen må utformes med tanke på barns livsutfoldelse og behov for lek, læring og omsorg. Barnehagens virksomhet bestemmes i stor grad av det rådende synet på barn og barndom. Nettopp derfor er det viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse i barnehagen.

Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Utdanningskrav til styrer og pedagogisk leder skal sikre kunnskap om barn og barns utvikling. De ansattes personlige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for å skape gode barnehager og for å utvikle barnehagetilbudet i tråd med brukernes behov. Kompetanse er både kunnskaper og ferdigheter og evnen til å bruke dette i praksis. Kompetanse på alle nivåer er en forutsetning også for kvalitetsutvikling. I arbeidet med sikring og utvikling av barnehagens kvalitet står derfor spørsmål om kompetanseheving sentralt.

Jeg er også glad for støtten til forslaget om en ny og utvidet innholdsbestemmelse. Bestemmelsen redegjør nærmere for hva et barnehagetilbud skal innebære, og skal bidra til å sikre at alle barn får et fullverdig pedagogisk tilbud uavhengig av bosted. Innholdsbestemmelsen forteller foreldrene hva de kan forvente, og angir nærmere vurderingstemaer for godkjenning og tilsyn. Innholdsbestemmelsen understreker barnehagens forpliktelse til å bidra til den gode barndommen og støtte og ta hensyn til det enkelte barnets personlige og kulturelle bakgrunn i et stadig mer globalisert og multietnisk samfunn.

Regjeringen ønsker å videreføre dagens kristne formålsparagraf for å sikre en verdimessig ubrutt linje mellom barnehage og skole. Den kristne formålsparagrafen må praktiseres slik at foreldrenes oppdragerrett respekteres og barna ikke kommer i noen lojalitetskonflikt mellom hjem og barnehage. Den kristne formålsbestemmelsen må ses i sammenheng med lovens øvrige bestemmelser, bl.a. innholdsbestemmelsen.

Regjeringen ønsker at barnas stemme skal høres. Vi foreslår derfor at barnets rett til medvirkning i forhold til FNs barnekonvensjon nedfelles i barnehageloven.

For å sikre noen av de mest utsatte barna plass i barnehagen foreslår Regjeringen at retten til prioritet ved opptak utvides til også å gjelde barn som barnevernet har fattet vedtak om, i tillegg til barn med nedsatt funksjonsevne.

For ytterligere å bidra til å sikre kvaliteten i barnehagene, har Regjeringen også foreslått å innføre et forvaltningstilsyn. Fylkesmannen får ansvar for å føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den er pålagt som barnehagemyndighet. Et aktivt og velfungerende tilsynssystem er også viktig for kvaliteten på tilbudet, og ikke minst for tilliten til sektoren. Nasjonale standarder kan virke forenklende på saksbehandling, på godkjenning og på tilsyn. Regjeringen foreslår derfor å videreføre pedagognormen og en veiledende arealnorm.

Til sist: Kvaliteten på tilbudet til barnehagebarna må være et mål alle kan enes om. Vi mener forslaget til ny barnehagelov vil styrke småbarns rett til trygge, gode og utfordrende barnehagetilbud.

Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eirin Faldet (A) [12:21:02]: Jeg er svært enig i det statsråden sa om trygghet for barna. Arbeiderpartiet har hevdet at det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne. Det starter der.

Barnehagene er et godt og trygt sted å være for de barna som får barnehagetilbud. Jeg må si at livet kan være vanskelig, ikke minst for unger. Uro og krangel i hjemmet rammer barna. De ansatte i barnehagene er ofte de som blir barnas beste støtte i livet. Det er også de som oppdager vanskjøtsel. De gjør en fantastisk jobb. Derfor mener Arbeiderpartiet at lønns- og arbeidsforhold for de ansatte må være fundamentet i vår barnehagepolitikk.

Jeg vil stille statsråden følgende spørsmål: Mener ikke statsråden at det er nødvendig at det stilles krav om likeverdige lønns- og arbeidsforhold for private og kommunale barnehager?

Statsråd Laila Dåvøy [12:22:15]: Jeg er veldig enig med representanten i at personalet er utrolig viktig i barnehagene. Vi skal ha et godt og faglig kompetent personale.

Når det så gjelder det som også noen av partiene tok opp i forbindelse med at vi inngikk barnehageforliket, nemlig gode lønns- og arbeidsforhold for de ansatte, har vi også nettopp gjennom innfasingen av den likeverdige behandlingen i barnehagene lagt til rette for – litt etter litt, som det heter – at man skal sette private barnehager bedre i stand til å tilby gode lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte. Det forutsetter selvfølgelig at de private barnehagene stadig får bedre økonomi, hvilket de også har fått.

Det er gledelig å se at man i større og større grad i de private barnehagene innfører tariffavtaler med de ansatte. Når vi fra 1. august i år ytterligere øker overføringene til de private, vil også flere bli i stand til å gjøre dette.

May Hansen (SV) [12:23:48]: Det gjelder kravet om at styrer skal være førskolelærer. Det finnes mange ulike barnehager i dette landet, og det har flere vært inne på her. Det er noen enavdelingsbarnehager og noen toavdelingsbarnehager. Det som kan bli resultatet av lovendringen som nå foreligger, er at en enavdelingsbarnehage ikke vil ha den kompetanse som en førskolelærer har, i sin barnehage hvis man ansetter annet pedagogisk personale. Jeg synes dette er bekymringsfullt, for vi har en spesialkompetanse i dette landet, nemlig førskolelærere som har tre års utdanning med etterutdanning, småbarnspedagogikk og ulike kompetansefelt. Det er kjempeviktig at denne kompetansen finnes i enhver barnehage.

Er ikke statsråden bekymret for at den lovendringen som nå foreligger, vil medføre at vi får dårligere kompetanse i enkelte barnehager i dette landet?

Statsråd Laila Dåvøy [12:25:01]: Vi har også i den nye barnehageloven strenge krav til kompetanse, både når det gjelder pedagogiske ledere og styrere. Når det gjelder styrere, står det:

«Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.»

Jeg tenker faktisk stikk motsatt i forhold til representanten May Hansen. Jeg tror at jo mindre barnehagene er, jo mer naturlig vil det være at det faktisk er en førskolelærer som blir styrer, for da må vedkommende også ha ansvaret for hele den pedagogiske virksomheten. Jo større barnehagen er, jo mer vil lederoppgavene i en styrerfunksjon være styrende. I slike tilfeller kan det også tenkes at man kan ha en litt større fleksibilitet i styrerstillingen.

Vi skal ikke glemme at det stilles høye krav. Man skal altså ha høyskoleutdanning, man skal ha barnefaglig og pedagogisk kompetanse.

Eirin Faldet (A) [12:26:24]: Jeg er glad for at statsråden har tatt fatt i dette med lønns- og arbeidsvilkår og likestiller kommunale og private barnehager. Men når statsråden sier at det skjer «litt etter litt», er ikke jeg helt fornøyd. Arbeiderpartiet synes ikke det er godt nok. Vi mener det kan knyttes opp til godkjenning av barnehager at lønns- og arbeidsforholdet er i orden. Det samme gjelder også dette med pedagogisk utdannet personell – førskolelærer i alle barnehager. Vi mener at det kan gjøres en del for å forsere utdanningen, slik at det blir flere utdannede førskolelærere. Det er en gruppe mennesker som gjør en kjempejobb, og som kanskje ikke får lønn etter det, men de bør i hvert fall ha faglig utdanning og kompetanse for å jobbe med framtidens voksne.

Statsråd Laila Dåvøy [12:27:44]: Det blir nesten å gjenta mitt forrige svar, men det er faktisk slik at mange av de private barnehagene allerede er blitt i stand til å gi gode lønns- og arbeidsvilkår, på lik linje med vilkårene til de ansatte i de kommunale barnehagene. Enda flere vil få muligheten når de får 85 pst. av driftskostnadene som de har, fra egen kommune fra 1. august i år. Tariffavtaler er tross alt et forhold mellom partene, og det er gledelig at flere og flere private barnehager inngår tariffavtaler med de forbundene som her er aktuelle.

Når det så gjelder utdanning av førskolelærere, har vi òg sett nærmere på hvorvidt vi vil ha nok førskolelærere framover. I forhold til situasjonen slik den er i dag, har vi vurdert det slik at vi har en god utdanningskapasitet på førskolelærere. Det vil selvsagt være avhengig av hvor mange flere vi trenger. Vi har ca. 30 pst. førskolelærere i barnehagene i dag. Jeg tror kanskje vi vil trenge enda flere framover. Til den sist utlyste stillingen i en kommune, som jeg hørte om, var det 80 som søkte på én førskolelærerstilling.

May Hansen (SV) [12:29:12]: Driften av private barnehager har vært rimeligere fordi man ikke har hatt skikkelige lønns- og pensjonsavtaler for de ansatte. Vi har et mål om at vi ønsker flere menn inn i barnehagene, og det er helt klart at man faktisk må ha lønns- og arbeidsvilkår som er bra og likestilt med dem i kommunale barnehager, hvis man i det hele tatt skal tro at menn vil gå inn i disse stillingene. Det vet vi godt også fra andre yrker, f.eks. fra det yrket som statsråden og jeg har, sykepleieryrket.

Jeg lurer faktisk på om ikke statsråden bør ha en plan for hvordan vi skal greie å rekruttere menn til barnehager på et helt annet nivå enn pr. i dag. Har statsråden noen tanker rundt det?

Statsråd Laila Dåvøy [12:30:23]: Det er mulig at representanten ikke er klar over at vi har en relativt ny handlingsplan for likestilling i barnehagene som gjelder rekruttering av flere menn. Der har vi tatt en hel rekke nye grep. Det tar selvsagt for lang tid å komme inn på alle.

Vi har et nettverk for menn i barnehager. Fylkesmennene har fått et helt spesielt oppdrag med å styre handlingsplanen. En av fylkesmennene har fått et ytterligere oppdrag som går på å tilrettelegge for en del prosjekter. Det viser seg at i de kommuner der man politisk har tatt et grep og sagt at man ønsker flere menn i barnehager, har man også klart å rekruttere flere menn. Jeg viser til Asker kommune, som nå har 25 pst. menn i barnehagene. Jeg viser også til et eksempel fra Oslo, der en barnehageeier på eget initiativ valgte å gjøre noe med arbeidsmiljøet fordi hun ville ha flere menn i barnehagene. Hun klarte å få rekruttert 50 pst. menn i løpet av relativt kort tid.

Jeg har også en del andre gode tiltak å vise til.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som får ordet heretter, får ei taletid på inntil 3 minutt.

May Hansen (SV) [12:32:00]: Jeg måtte ta ordet for å få mulighet til å svare statsråden.

Jeg er selvfølgelig klar over at vi har en handlingsplan for å få menn inn i barnehagene. Men jeg sier at det er viktig at vi får likeverdige lønns- og arbeidsforhold både i private og kommunale barnehager, hvis vi skal få den ønskede utviklingen i barnehagene.

Jeg syns det er ganske trist at man i et så viktig yrke som det en førskolelærer har, har ganske lav lønn. I over 60 pst. av private barnehager tilbyr man dem ikke skikkelige lønns- og pensjonsavtaler. Det er urimelig når man gjør en så viktig jobb.

Jeg vil også utfordre statsråden litt i forhold til de private barnehagene som tar ut store millionoverskudd, mens andre barnehager så vidt greier driften sin. SV har lagt inn et forslag der vi ber Regjeringa vurdere begrensninger i muligheten til å ta ut utbytte på barnehagedrift. Det jeg lurer på, er om statsråden, når vi får full barnehagedekning, tenker seg at man da burde vurdere å få de samme regler som for friskoler.

Til slutt vil jeg si at SV ønsker at alle barn skal ha lovhjemlet rett til barnehageplass. Vi ønsker å innføre det fra 1. august 2007. Da regner vi med at vi har tilnærmelsesvis full dekning. Vi ønsker at barn skal få en barnehageplass på lik linje med en skoleplass, for vi mener at barnehager er en del av barns utdanningsløp. Vi har også signalisert at vi faktisk ønsker å flytte barnehagene over til et annet departement, slik at vi får utdanning og barnehager i det samme departementet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.