Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Henning Skumsvoll (FrP) [15:15:03] (ordfører for saken): Heimevernet har i de senere år skiftet karakter hva angår både størrelse og funksjon. Heimevernet er i dag det nærmeste vi kommer et mobiliseringsforsvar, og er nå ikke lenger bundet av geografiske tilknytninger. Heimevernets mer mobile rolle har også påvirket organisasjonen som helhet. Heimevernet er nå en del av vårt forsvar mot terror og andre trusler. Det har også en viktig rolle i forebygging og begrensing av naturskapte og menneskeskapte katastrofer. Sett i lys av disse endringene i Heimevernets natur og funksjon er det derfor etter komiteens mening nå nødvendig å tilpasse det rettslige grunnlaget for innkalling av heimevernspersonell.

Det foreligger i dag et utilstrekkelig rettslig grunnlag for å innkalle heimevernspersonell til å forestå de primær- og sekundæroppgaver som kan utledes av Stortingets tilslutning til kvalitetsreformen i Heimevernet spesielt, omstilling av Forsvaret generelt samt hensynet til å styrke sivilt-militært samarbeid innenfor samfunnssikkerhet.

Regjeringen mener at rettsgrunnlaget for å innkalle heimevernspersonell til å gjennomføre oppgaver de er pålagt, bør styrkes. Det foreslås at dette skjer gjennom en utvidelse av heimevernsloven § 13 om å kunne pålegges nærmere bestemt tjeneste utover pliktig tjeneste etter lovens §§ 9 til 12. Slik tjeneste foreslås begrenset til å gjelde tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense anslag av omfattende eller av annen årsak særlig skadevoldende karakter, rettet mot vesentlige samfunnsinteresser.

Komiteen mener at ved å endre loven slik som det nå legges opp til, vil det som tidligere nevnt bli et rettslig grunnlag for å innkalle heimevernspersonell til oppgaver som kan utledes av Stortingets tilslutning til kvalitetsreformen i Heimevernet, omstilling av Forsvaret samt hensynet til å styrke sivilt-militært samarbeid innenfor samfunnssikkerhet.

Komiteen merker seg at ingen av høringsinstansene går mot de foreslåtte endringene av heimevernsloven, og det viser at forslaget er meget godt forankret i alle høringsinstansene. Det framgår også i uttalelsene at terskelen for å kalle inn heimevernspersonell til krisehåndtering må være rimelig høy, noe som komiteen også vil påpeke viktigheten av.

Komiteen støtter enstemmig forslaget til endring i lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet (utvidet tjenesteplikt i fredstid).

Bendiks H. Arnesen (A) [15:18:21]: Som saksordføreren var inne på, er bakgrunnen for at saken er kommet opp til behandling, at vi har et for utilstrekkelig rettslig grunnlag til å innkalle heimevernssoldater til å forestå de oppgavene som Stortinget har bestemt at Heimevernet skal utføre. En slik styrking av rettsgrunnlaget vil forbedre Heimevernets evne til suverenitetshevdelse og sikring av kritisk infrastruktur og styrke det sivile og militære samarbeidet i kampen mot terrorisme.

Som saksordføreren sa, er det ingen høringsinstanser som har gått imot, og ifølge pressen omtales lovforslaget som viktig og riktig. Det poengteres at dette vil bidra til et ytterligere relevant og anvendbart heimevern.

Heimevernets 60-årige historie forteller om en organisasjon som har vært tuftet på frivillighet, dugnad, tilstedeværelse og lokalkunnskap. På tross av de store endringene som Heimevernet har gjennomgått de senere årene, ligger denne grunnholdningen fortsatt fast.

Jeg er ikke i tvil om at lovendringen som nå skjer, vil bidra til å forsterke Heimevernets rolle i nærmiljøet og gjøre at den kompetanse og de ressurser som ligger i Heimevernet, kan utnyttes enda bedre.

Den fleksibilitet som er innebygd i lovforslaget, kan bety en ekstra belastning for det sivile samfunn, både på personellet og på deres arbeidsgivere, men med den betydning Heimevernet har i samfunnet, og med et ansvarsbevisst og engasjert personell, tror jeg dette vil fungere meget bra.

Det er svært viktig at samfunnsnyttige tjenester som Heimevernet står for, i seg selv skaper en fleksibilitet og velvilje i alle deler av samfunnet. Derfor er det vår overbevisning at denne endringen er en riktig utvikling for Heimevernet, og jeg er glad for at en samlet komite står bak innstillingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.