Thomas Breen (A) [10:05:06] (ordfører for saken): Av alle de saker justiskomiteen har på sitt virkeområde, er det ingen saker som har generert så mange henvendelser som saker om tomtefestespørsmål. Det er i hvert fall mitt inntrykk etter de vel åtte månedene jeg har vært på Stortinget. Det er kanskje ikke så rart når man vet at nesten en million mennesker er berørt at denne loven, og at loven i tillegg er kompleks og har en del områder som skaper usikkerhet rundt folks viktigste økonomiske velferdsgode, nemlig boligen.

Det Regjeringen konkret foreslår i denne proposisjonen, er en oppfølging av Soria Moria-erklæringen. Det er ingen hemmelighet at de tre regjeringspartiene har hatt et ulikt syn på denne saken, men de har nå kommet til enighet om det som er framforhandlet i Soria Moria-erklæringen. Der går det fram at det skal lages en instruks som pålegger statlig styrte fond og statlige eiendommer å innrømme innløsningsrett hvert annet år, til 30 ganger konsumprisregulert opprinnelig leie. Denne instruksen, som det jobbes med nå, vil bli fulgt opp av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

De tre neste punktene i Soria Moria-erklæringen er tatt opp i denne proposisjonen. Konsekvensene av det er at vi endrer loven, slik at boligfestere får innløsningsrett hvert annet år, i motsetning til hvert tiende år, som i dag. Vi sier at man ikke får innløsningsrett for hyttetomter i statsallmenning, og at det for fritidseiendom knyttet til landbruket ikke blir innløsningsrett der festeinntektene utgjør mer enn 5 pst. av gårdens nettoinntekter. Det framlagte lovendringsforslaget vil styrke festernes rettigheter, men forslaget bygger også på at det er et særlig behov for vern av landbrukets interesser.

Her i landet er det over 350 000 mennesker som fester tomten som huset deres står på. For over 250 000 av disse er det snakk om at bruksretten til boligen er deres, mens eiendomsretten til tomta der de har huset sitt, er på andres hender. Dette skaper konflikter og stor usikkerhet.

Det er lite matnyttig å bruke denne debatten til å diskutere snøen som falt i fjor, men jeg må nevne de problemer som oppstod da den forrige regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, innførte systemet med markedsregulering av festeavgifter. Dette førte til at mange opplevde en formidabel økning i festeavgiftene, og det skapte en vanskelig situasjon for mange. I de verste tilfellene jeg har fått kjennskap til i forhold til økt avgift, gikk avgiften opp fra et par tusen til over tretti tusen kroner på ett år. For en del minstepensjonister var denne økningen så dramatisk at de følte seg nødt til å selge eller flytte fra gården.

For dem som fester, føles boligen eller hytta som et vesentlig velferdsgode. Sosiale hensyn og ønsket om et forbrukervern også for slike sentrale goder krever regler som tar sikte på å verne festernes interesser. Hovedforslaget nå, som gir mulighet for innløsning annethvert år, er et riktig og viktig skritt i retning av å sikre vanlige folks rettigheter i forhold til egen bolig.

Regjeringen foreslår også å innføre en angrerett, hvor festeren som har krevd innløsning, innen fire uker etter at prisen er fastsatt, kan la være å ta imot tilbudet om innløsning. Festeren må i så fall bære de økonomiske tap for bortfesteren knyttet til kravet hvis angreretten brukes.

Vi sier at unntaket for statsallmenninger også skal gjelde for Finnmarkseiendommens grunn. Disse hyttetomtene har heller ikke i dag innløsningsrett, og får dermed i realiteten ikke endret sin status.

Det gjøres også noen prosessuelle endringer, som det var en bred enighet om hos høringsinstansene.

Arbeiderpartiet har i de fire siste årene allerede fått gjennomslag for innløsningsrett, forlengelsesrett og konsumprisregulering av festeleier i framtiden. Vi mener at viktige skritt for å bedre forholdene for vår tids husmenn – tomtefesterne – nå er tatt.

Jeg vil til slutt få takke opposisjonen for at de var konstruktive og disiplinerte under komitebehandlingen av denne saken. Vi hadde korte frister for å få på plass denne lovendringen før sesjonsslutt.

Solveig Horne (FrP) [10:09:08]: Sist denne saken ble debattert, i forrige periode, varte debatten til langt på natt. I dag er det den første saken, så vi skal nok bli ferdige før.

Som saksordføreren sa, har det nok vært ganske mange følelser inne i bildet, og alle har sin mening om og oppfatning av tomtefesteloven. Fremskrittspartiet er intet unntak. Vi er blitt beskyldt for å være vinglete, men det er vi ikke i den behandlingen som vi skal ha i dag.

For Fremskrittspartiet er den private eiendomsretten og prinsippet om avtalefrihet viktig. Disse to prinsippene er grunnleggende i et demokratisk samfunn. I dag ser en stadig større inngripen og uthuling av de grunnleggende prinsippene om retten til eiendom og avtalefrihet.

Disse prinsippene er viktige for Fremskrittspartiet. De var viktige ved siste behandling, og de er også viktige i dagens behandling. Tomtefeste er en avtale mellom to parter om leie av en tomt over en lengre tidsperiode. For Fremskrittspartiet var det den gang – og det er det i dag – viktig å få en betenkning fra Høyesterett. Fremskrittspartiet tviler sterkt på at en omdeling av eiendom uten videre er forenlig med de prinsippene og de bestemmelsene som Grunnloven er bygd på. Derfor er det synd at ikke flertallet ser at det hadde vært klokt å innhente betenkning fra Høyesterett.

Flertallet i Stortinget vedtok ny tomtefestelov i forrige periode. I dag skal vi behandle en del endringer, som har utgangspunkt i Regjeringens politiske plattform, Soria Moria-erklæringen. Regjeringen foreslår endringer i tomtefesteloven som styrker festers rettigheter, men det er også vern av landbrukets interesser. Ut fra hvor høyt enkelte i denne sal gikk i sin valgkamp, ser en at her har det vært harde forhandlinger om tomtefesteloven. Ut ifra at bøndene nå skal slippe å selge sine tomter til kjøpevillige festere, kan en vel si at Senterpartiet er vinneren her, selv om Bondelaget klart og tydelig er imot angreretten som festeren får.

En kunne sikkert sagt veldig mye i denne saken, og en kunne gått inn på hvert enkelt punkt, men jeg skal begrense meg til igjen å si at Fremskrittspartiet setter den private eiendomsretten høyt og kommer til å stemme imot lovendringene og loven i sin helhet.

Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet ta opp vårt forslag, som er referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun viste til.

Det blir replikkordskifte.

Thomas Breen (A) [10:11:54]: Fremskrittspartiet lanserte for en tid tilbake sitt nye slagord: For folk flest. Det jeg lurer på, er hva Fremskrittspartiet egentlig mener med det. Grunnen til at jeg lurer på det, er at de var med på å innføre egenandeler på blå resept for pensjonister, de var med og kuttet i arbeidsledighetstrygden, og nå vil de ikke gi 20 pst. av våre innbyggere en tryggere hverdag ved at de kan få eie den grunn som huset deres står på. Spørsmålet blir derfor: Hva mener Fremskrittspartiet med «folk flest»?

Solveig Horne (FrP) [10:12:33]: Fremskrittspartiet er partiet for folk flest. I dag behandler vi tomtefesteloven, og det viktigste for oss i denne saken er den private eiendomsretten. Det er den som kommer høyest, og derfor vil vi stemme imot denne loven.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

André Oktay Dahl (H) [10:13:09]: Saksordføreren ville ikke snakke om snøen som falt i fjor, men var ganske ivrig etter å snakke om den som falt i forfjor, så vidt jeg fikk det med meg.

Iallfall: Den statsviteren eller historikeren som skal skrive om tomtefestets tilblivelse, praksis og ikke minst politiske prosesser, har en stor oppgave foran seg. Tomtefesteloven har vært behandlet flere ganger, og de fleste partier har i regjeringsposisjon merket utfordringene som er knyttet til å forsøke å samordne motstridende interesser og synspunkter. I all hovedsak viderefører da også den nåværende regjering det kompromisset som ble inngått i 2004, med noen få unntak – henholdsvis noen nødvendige prosessuelle klargjøringer, som Høyre slutter seg til, og en ytterligere sikring av landbrukets inntekter, samt på den annen side et par regelendringer som vi mener bikker over på feil side av den midtstreken som ble trukket i 2004.

Utgangspunktet for Høyre er at en avtale om tomtefeste er en avtale mellom to parter, og det er viktig å legge til rette for at relevante hensyn blir ivaretatt i en slik frivillig avtaleinngåelse. Ved den forrige revisjonen var Høyre opptatt av at den dagjeldende tomtefestelov gav utslag som kunne medføre urimeligheter og unødvendig utrygghet for enkelte. Det ble da også rettet opp. Festetomtene på tidspunktet for lovendring ble oppfattet som varig omdisponert gjennom festerens opparbeiding av tomt og betydelige investeringer i hus på tomten. Men på grunneiers side var også Stortinget opptatt av at man skulle få en utvikling som tok høyde for at det var ulike typer grunneiere. Man hadde fått flere som drev mer profesjonell eiendomsforvaltning, i tillegg til landbruksnæringen som drev mer tradisjonelt bortfeste.

Kompromisset står i hovedsak fast, men jeg skal komme med noen få kommentarer til de punktene hvor Høyre ikke ønsker å støtte Regjeringens forslag. Krav om innløsning hvert annet år kombinert med en angrefristregel kan gi en ubalanse i kontraktsforholdet. Tiårsintervallene ble satt som et resultat av en helhetsvurdering av hensynene på begge sider, og ble i 2004 funnet å gi den beste helhetsløsningen. Høyre finner ikke grunn til å endre denne regelen så kort tid etterpå.

Det er viktig å understreke sosiale hensyn, men det gjelder også en del av grunneierne. En innløsningssak er en krevende prosess som kan involvere både store advokatutgifter og ikke minst mange arbeidstimer og tapt nattesøvn. Mange av grunneierne er eldre mennesker med svak helse, og hvis fester etter en lang og tung prosess også skal kunne få lov til å angre om han mener prisen blir for høy, vil dette kunne slå negativt ut for grunneier. Hvis fester så kan sette i gang med samme prosess etter to år, har det kommet en del innspill til meg om at dette kan føre til økt konfliktnivå. En slik regel vil kunne føre til mer saksbehandling, flere tvister og behov for juridisk assistanse. Dette forslaget får flertall, men jeg ber igjen om at regjeringspartiene iallfall vurderer å tildele domstolene, andre skjønnsstyresmakter, tinglysingsapparatet eller kommunene midler til å møte de sannsynlige kostnadsøkningene som vil kunne komme grunnet dette.

Regjeringen følger også opp med å gjøre unntak for loven for seg selv, ved at det ikke skal være anledning til å kreve innløsning av tomt i statsallmenninger. Årsaken skal være behov for inntekter til å utføre oppgaver som løypekjøring m.m. Dette utgjorde et av de aller viktigste konfliktfylte punktene tidligere, og det er noe spesielt at staten foreslår andre regler for seg selv enn for private grunneiere, all den tid man også gikk veldig høyt på banen med hensyn til at man skulle ha en ubetinget innløsningsrett. Mange vil nok føle at tomtefesteloven med dette regnes som god nok for private grunneiere, men ikke for staten, og at offentlig eiendomsrett synes å være mer verdt enn privat eiendomsrett.

Vi er klar over at festeinntektene fra statsallmenningene ikke direkte tilfaller statskassen, men går til fjellstyrene. For private grunneiere vil inntektene fra innløste tomter bli erstattet av den alternative avkastningen som man kan oppnå når innløsningssummen investeres i noe annet. Men kortversjonen er da at avkastningen ikke er tilstrekkelig for statens egen del, mens den skal holde for private. Det kan skape en skjevhet i markedet for arealutvikling, og staten skaper med dette et unikt marked for seg selv. For mange er det en god løsning å feste tomt, da det ikke krever store kontantutlegg ved etablering av bolig eller fritidsbolig, men i en slik situasjon vil mange kunne oppfatte staten som en mer sikker bortfester enn en privat grunneier, noe som kan bidra til konkurranseforskyving i et framtidig marked for eiendomsutvikling.

Som nevnt innledningsvis er Høyre med på å støtte styrkingen av landbrukets posisjon noe, og jeg viser til både flertallsmerknader og egne særmerknader.

Avslutningsvis registrerer jeg at flertallet nå i siste liten går inn for i større grad å gi føringer for Finnmarkseiendommen enn det stortingsflertallet la til grunn da man vedtok etableringen av denne. Det gir for så vidt grunn til å spørre hva som danner den nærmere bakgrunnen for hva som må sies å være en snuoperasjon fra Arbeiderpartiets side.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Presidenten vil foreslå at replikkordskiftene i denne saken begrenses til tre replikker etter hvert innlegg, også dersom noen har tenkt å ta replikk på statsråden. – Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:18:32] (komiteens leder): I komitemerknadene skriver Høyre i en særmerknad at de ikke støtter Regjeringens forslag om å utvide innløsningsretten, fordi det vil gi ubalanse i kontraktsforholdet. På side 4 skriver Høyre:

«Disse medlemmer viser til at krav om innløsning hvert annet år, kombinert med en angrefristregel, kan gi en ubalanse i kontraktsforholdet.»

Var det den samme vurdering om viktigheten av å unngå en ubalanse i kontraktsforholdet som lå til grunn for at Høyre, da de satt i regjering, innførte systemet med markedsregulering av festeleie?

André Oktay Dahl (H) [10:19:08]: Høyre er av den oppfatning at vi fant en god balanse opprinnelig i forliket av 2004. Når det gjelder toårsregelen, åpner vi altså for alternative overgangsordninger i stedet, og er med på det. Det burde også representanten Bjørnflaten ha fått med seg. Ellers synes jeg det er interessant å se hva Knut Storberget sa i Dagsavisen den 15. juli 2005: «Arbeiderpartiet vil avvikle den usosiale tomtefesteordningen og foreslår et forbud mot framtidige festekontrakter.»

Det var et par måneder før man kom i regjeringsposisjon. Så kommer man her, med høy sigarføring, og bestemmer seg for å kjøre på at vi har en usosial politikk, en usosial holdning, ved å stå på det forliket som var balansert i 2004. Jeg registrerer at flertallspartiene har kommet et par skritt videre, og at denne balansen nå er forrykket.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:20:14]: Den som vil studere kompromissets edle kunst, kan jo absolutt ta en titt på tomtefesteloven og dens historie de par–tre siste år.

Fra Kristelig Folkepartis side synes vi for så vidt det kompromisset som ble inngått i fjor, og som daværende justisminister og justiskomite fikk i havn, etter vår mening på en god måte, fortsatt står seg. Det er vel også stort sett hovedkonklusjonen i forhold til den innstilling som vi nå behandler, så jeg skal begrense meg til et par kommentarer.

Den første gjelder forslaget om å gi innløsningsrett for fester hvert annet år når man har hatt 30 år med festetid. Dette forslaget ser vi som et kompromiss mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Dette fikk Arbeiderpartiet mot at Senterpartiet fikk sitt når det gjelder landbrukseiendommer. Fra Kristelig Folkepartis side støtter vi ikke forslaget om innløsningsrett annethvert år. Vi synes faktisk det kan skape såpass mye uro og ubalanse i forholdet mellom fester og grunneier at det kompromisset som kom i fjor, står seg, ved at man får innløsningsrett hvert tiende år. Derimot støtter vi faktisk forslaget fra Regjeringen om å gi fester en angrerett etter at innløsningssummen er endelig fastsatt. Disse to standpunktene i kombinasjon synes vi gir en god balanse mellom fester og grunneier.

Så foreslår Regjeringen at innløsningsretten for feste i bygdeallmenninger også skal gjelde for feste av tomt til fritidshus i statsallmenninger. Det er et forslag vi har litt problemer med å skjønne hvorfor man går inn på. Feste i statsallmenning er stort sett punktfeste. Festekontraktene gir i dag om lag samme begrensning på bruken som det eiertomter vil gjøre, så det skulle ikke ha noen betydning for beite, inngjerding osv. Dessuten vil fjellstyrene få ekstra midler ved innløsning, og det kan kanskje gi dem en bedre mulighet enn i dag til å få løst sine oppgaver.

Det siste punktet er forslaget om å redusere prosentsatsen til 5 pst. dersom festeinntektene tilhører en landbrukseiendom. Vi står på det som var kompromisset i fjor, på 10 pst., og jeg regner også med at saksordfører Breen, når han snakker om å gi en innløsningsrett «for folk flest», må erkjenne at på dette punktet gjelder ikke innløsningsretten «for folk flest». Her har man inngått et kompromiss som Senterpartiet nok har hatt sin hånd om.

Lars Peder Brekk (Sp) [10:24:05]: Det er en kjent sak at Senterpartiet stemte imot de endringene i tomtefesteloven som ble vedtatt i juni 2004. Vi mente at det var galt å innføre en innløsningsrett for festetomter som griper inn i private parters avtalefrihet. Vi mente også at innløsningsretten var et alvorlig angrep på eiendomsretten, og at det var fare for at store verdier, særlig knyttet til hyttetomter, ble overført fra næringsdrivende og lokalsamfunn i Distrikts-Norge til hytteeiere i sentrale strøk. Et bredt stortingsflertall vedtok likevel en omfattende innløsningsrett for tomtefestere den gangen. I Senterpartiet er vi derfor glade for at noen av de mest uheldige utslagene av lovendringene fra 2004, som særlig har rammet lokalsamfunn i Bygde-Norge, nå blir rettet opp.

Det har vært en sterk tradisjon for at statsallmenningene skal beholdes som samlet eiendom. I statsallmenningene er det omfattende bruksretter. Disse bruksrettene tilhører bygdene og de lokale gårdsbrukene, og det er en viktig del av næringsgrunnlaget i de områdene. Salg og etablering av selveiende enheter i statsallmenningene skaper problemer for bruksrettene og andre viktige interesser i områdene. Hensynet til reindriftsnæringen taler også i mange områder mot en oppdeling av slike eiendommer.

Dagens festeinntekter fra hyttetomter i statsallmenningene utgjør faktisk en viktig inntektskilde for de lokale fjellstyrene, og det er inntekter som blir brukt til beste for fellesskapet. Rasteplasser, fiskeplasser, informasjonstavler, turkart, rydding av stier og støtte til stølsveier er eksempler på tiltak disse inntektene blir brukt til. Et eventuelt bortfall av festeinntektene ville medført at mye av den aktiviteten ikke var mulig å videreføre. Festeavgiftene i statsallmenningene har vært lave. Det er ikke der vi har hatt de urimelige leieøkningene som har skapt problemer for festerne. Det er derfor en viktig og en riktig endring vi nå gjør ved å gjeninnføre unntaket for tomt til fritidshus i statsallmenninger.

Hyttetomter som har vært festet i kortere tid har også vært en viktig tilleggsinntekt for mange gårdsbruk. Ved å feste bort hyttetomtene i stedet for å selge dem har gårdbrukeren ønsket å sikre varige og langsiktige inntekter til gården, som også kan komme framtidige generasjoner av brukere til gode. Sjansene for å kunne fortsette å ha gården som levevei øker når en har faste inntekter i tillegg til det den tradisjonelle landbruksdriften kaster av seg.

Ved lovendringen i 2004 ble det fastsatt et unntak fra innløsningsretten for hyttetomter som hører til en landbrukseiendom. Grensen ble da satt til at 10 pst. av inntektene måtte komme fra festeinntekten. Regjeringen vil nå endre forskriften slik at kravet endres til å gjelde landbruksinntekter som har 5 pst. eller mer av inntektene fra festetomter. Fra Senterpartiets side vil vi påpeke at dette er et godt politisk kompromiss som skaper bedre mulighet for langsiktig næringsutvikling, slik at en gjennom tomtefeste fortsatt kan skape inntekter og utviklingsmuligheter for landbruks- og utmarkseiendommer i distriktene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [10:27:35]: For Senterpartiet var det ved siste behandling eiendomsrett og avtalefrihet som var hellig. «Et tomtefesteforhold er et leieforhold», sa Marit Arnstad i sitt innlegg den gangen. I høringen med Norges Bondelag sier de at de går imot å innføre en angrerett etter at innløsningssummen er endelig fastsatt. Jeg lurer da på hvordan Senterpartiet vil klare å leve med et slikt kompromiss som de nå har inngått?

Lars Peder Brekk (Sp) [10:28:04]: Som ved alle politiske kompromisser er det slik at en både må gi og ta, og slik er det også i dette tilfellet. Senterpartiet har gitt for å få til betydelige og viktige endringer på andre områder. Jeg nevnte i innlegget mitt at det både går på situasjonen i statsallmenningene og ikke minst på unntaket for innløsningsrett for jordbrukseiendommer ved inntekter på 5 pst. eller mer. Vi føler at det har vært særdeles viktig å få gjennomført dette.

Når det gjelder angreretten, tror vi at det går an å leve med det, selv om en har hatt sterke motforestillinger tidligere. Vi tror det er slik at det er folk med oppriktige hensikter som vil gå til det skrittet å kreve innløsning, og det er en situasjon som vi må greie å leve med.

André Oktay Dahl (H) [10:29:04]: På side 5 i innstillingen under komiteens merknader – flertallsmerknader – beskrives en ordning hvor forvalterne av grunnen i Finnmark gjennom mange år har bortfestet og videresolgt tomter til kommuner til utbyggingsformål, til en rimelig pris. Sist i denne merknaden står det:

«Flertallet mener at det bør være en målsetting å videreføre denne ordningen også når grunnen er overført til Finnmarkseiendommen.»

Dette er noe som ikke fremgår av Regjeringens forslag, men som har kommet til i komiteens behandling underveis. Deler Senterpartiet Høyres oppfatning om at det er uheldig at man nå begynner å legge klare føringer på måten Finnmarkseiendommen skal håndtere prosessen på, eller står man ved det som var det opprinnelige forliket, at man skal la Finnmarkseiendommen og dem det gjelder, finne ut av dette selv?

Lars Peder Brekk (Sp) [10:29:52]: Vi er enig i merknaden i innstillingen, og jeg har ingen annen kommentar enn det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Odd Einar Dørum (V) [10:30:29]: Hvis presidenten ikke nuller ut taletiden, får jeg noe i tillegg. Det er greit å få det man skal.

Presidenten: Representanten Dørum skal få snakke så lenge han vil.

Odd Einar Dørum (V) [10:30:36]: Det har jeg ikke tenkt å gjøre, men takk for vennligheten.

Det er litt undringsfullt å stå her, for tomtefesteloven har jo beveget seg i ganske stormfulle kast, til det relativt lune farvann den befinner seg i ved saksbehandlingen i dag. Jeg tror vi bare må konstatere at vi er der nå. Det skyldes jo, som det går fram av noen av merknadene i komiteinnstillingen, at man i det alt vesentlige står ved det kompromisset som ble utarbeidet i 2004. Det er det kompromisset som alt i alt står seg i balansegangen mellom grunneiere og festere. Det er jeg personlig glad for. Det ble lagt mye arbeid i det, og det ble også gjort en del innsats fra den sittende justisminister for å få det til.

Når det så gjelder forslagene som er kommet, oppfatter jeg det som forslag som justerer rundt dette, og som på sin side er resultatet av en kompromissforhandling mellom tre regjeringspartier som hadde svært forskjellig utgangspunkt. Hvis man nå summerer opp det igjen, står man alt i alt fortsatt nær opp til det opprinnelige kompromisset. Men Venstre ønsker da å være tro mot det kompromisset som vi faktisk var med på å lage, og det får som voteringsmessig konsekvens at vi stemmer imot forslaget om å endre tidspunktet for innløsningsrett. Vi stemmer imot forslaget om angrerett. Vi står fast på forslaget som vi tidligere har hatt, om å kunne innløse eiendom tilknyttet punktfeste i statsallmenning.

Vi har ikke endret syn når det gjelder forholdet til Finnmarkseiendommen, og vi har heller ikke endret syn når det gjelder landbruksunntaket, som er vedtatt i forskrift, men med den presisering som jeg antar at representanten Syversen mente, at vi selvfølgelig også står fast ved den endring vi gjorde når det gjaldt beregning av inntektsgrunnlaget, som skjedde i forskrift etter at saken ble behandlet i Stortinget i 2004. På det punktet følte vi den gangen at det var en rimelig avveining mellom grunneierinteresser og festeinteresser, og jeg mener, på vegne av Venstre, fortsatt at det er den avveiningen som står seg.

Men min totale oppsummering, når jeg først står her i dag og deltar i denne debatten – jeg skal ikke spille tilbake og sitere alle innlegg – er at av og til er det i politikken et tidspunkt for å inngå kompromisser. Det er også et punkt at man ikke skal rive opp kompromissene etter for kort tid. Den sittende regjering har i praksis, gjennom Soria Moria-forhandlingen, i det alt vesentlige holdt seg til kompromisset, selv om det har skjedd endringer som jeg, og Venstre, er uenig i, og som da kommer til uttrykk i voteringen.

Av og til er det slik at kompromiss er noe som står seg. Jeg får sitere et lite, ungt menneske som så på meg med tindrende øyne og sa «kompromiss». Han hadde lært seg i livet at det var den måten som mennesker av og til omgikkes på, en måte som gjorde at de kunne leve sammen etter en tid.

Siden tomtefesteforholdet må være det mest filleristede og gjennomregulerte eiendomsforhold i norsk rettstradisjon overhodet, står det seg at kompromissene varer en stund. Jeg er glad for at det i det alt vesentlige er situasjonen i dag.

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:33:52]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, for jeg synes at saksordføreren gav en veldig grei redegjørelse for de endringene som skjer, som jo alle regjeringspartiene står bak. Når jeg likevel velger å gjøre det, er det med bakgrunn i at André Oktay Dahl flere ganger har vært inne på merknaden fra flertallet, altså fra Arbeiderpartiet og SV – Senterpartiet sitter jo ikke i komiteen, men jeg går ut fra at de hadde vært med på merknaden knyttet til Finnmarkseiendommen om de hadde gjort det.

Jeg har hatt rimelig god kontakt med ulike kommuner i Finnmark nå i forbindelse med at finnmarksloven innføres fra 1. juli. Det som er kommet til uttrykk, er en grunnleggende bekymring knyttet til konsekvensene av innføring av finnmarksloven med hensyn til kommunenes muligheter for å kjøpe arealer. Det man er redd for, er at man får en type markedstenkning der kommunene presses når de trenger arealer. Og noen kommuner gjør jo det, det er kommuner i Finnmark også som vokser. Jeg oppfatter det slik at merknaden er en henstilling om å søke å få til den samme typen regime som når Statskog har drevet i Finnmark, knyttet opp mot muligheter for arealkjøp i regi av kommunene. Det er jo slik at man har hatt ordninger som på en fleksibel måte og uten at det har dreid seg om at man kjøper til markedspris, har gitt en del kommuner som til dels har slitt med fraflytting og med å få til næringsutvikling, mulighet for å skaffe seg de arealene. Jeg må si at jeg er grunnleggende overrasket over at Høyre her i denne salen er så lite opptatt av de problemstillingene. For det jeg har merket, er at Høyre i Finnmark har vært grunnleggende opptatt av dem og har kommet med den samme typen skepsis. Man fikk en situasjon under behandlingen av finnmarksloven der avstanden mellom Høyre sentralt og Høyre lokalt var enorm. Det var to helt forskjellige partier. Det samme synliggjøres i salen i dag.

Jeg må si at jeg er grunnleggende glad for at vi nå har en regjering som jeg ikke oppfatter slik at den legger noen utilbørlige føringer med hensyn til loven, men som er opptatt av konsekvensene når det gjelder den praktiske politikken. Dette handler jo i aller høyeste grad om næringsutvikling.

Høyre burde kanskje være de første til å legge inn den typen merknader. I stedet opplever man at de til dels tar avstand fra merknadene, eller harselerer. Men jeg tror at Høyre i et finnmarksperspektiv er tjent med å være mye mer følsomme med hensyn til konsekvensene når loven innføres. Jeg er glad for at regjeringspartiene samlet viser den typen følsomhet.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:36:41]: Et tomtefesteforhold er et leieforhold. Eiendomsretten knyttet til tomter er ikke overdratt med mindre det dreier seg om et utstedt skjøte, eller at avtalen skulle være evigvarende. Det er det enkle utgangspunkt for tomtefesteordningen og for tomtefesteloven.

Fram til Odelstingets behandling 16. juni 2004 var innløsning av festetomter en sikkerhetsventil, med betaling i henhold til ekspropriasjonsrettslige regler. Ved odelstingsbehandlingen 16. juni 2004 vedtok daværende regjeringspartier, med Høyre i spissen, sammen med Arbeiderpartiet og SV en massiv overføring av eiendomsrett fra en part til en annen til en pris som er langt under det Grunnloven § 105 tilsier. Grunnlovens § 105 tilsier. Høyres standpunkt blir videreført i dag. Senterpartiet stemte sjølsagt mot dette i 2004. Det er også forankret i Senterpartiets program i dag.

Senterpartiet skiller mellom festetomter til bolighus og til fritidshus. Vi er tilhengere av at boligeiere skal eie egen tomt, og at innløsning kan skje i disse tilfellene, men til vanlig pris i egnen, som det heter. For festetomt til fritidshus er det derimot ikke slike tungtveiende samfunnsmessige hensyn som tilsier at en skal ha en tilsvarende innløsingsrett. Spørsmålet om tomtefesteloven ble sjølsagt drøftet og avklart i regjeringserklæringa. Senterpartiet nådde ikke fram med sitt syn om nødvendige endringer i vedtatt tomtefestelov. Saken som behandles i dag, er en direkte oppfølging av Soria Moria-erklæringa. Dette vil styrke boligfesters innløsningsrett, samtidig som innløsningsretten for festetomt til fritidshus knyttet til landbruk begrenses til de eiendommer hvor festeinntektene utgjør mer enn 5 pst. av gårdens netto inntekter. For tomtefeste til fritidshus blir derfor dagens odelstingsbehandling en styrking av enkelte gårdbrukeres stilling. Det er et skritt i riktig retning for å rette opp en etter Senterpartiets mening opplagt ubalanse i forholdet mellom tomtefester til fritidshus og de gårdbrukere som i tiltro til norsk lov festet bort hyttetomter istedenfor å selge dem.

Statsråd Knut Storberget [10:39:20]: Jeg syns det er to forhold i denne saken som fortjener oppmerksomhet når man nå inviterer til ytterligere endringer i loven om tomtefeste. Det første – og det et veldig grunnleggende punkt – er det som skjedde tilbake på 1990-tallet. De borgerlige partiene innførte da markedspristenkning på et område som i stor grad er knyttet opp mot et sosialt gode, nemlig det å bo eller det å ha en fritidseiendom. Det skapte og gir etter Regjeringas oppfatning et veldig godt bilde av hvor uhensiktsmessig markedstenkning er på mange av livets områder, på mange av de sosiale områdene der Regjeringa er opptatt av at vi skal være sikret trygghet. Det var da alle problemene kom, i den forstand at de som opplevde en rimelig forutsigbarhet i sine avtaler, som opplevde at de visste hva de ville ha av utgifter til sin egen bolig og sin egen hytte i framtida, plutselig opplevde en betydelig usikkerhet. Den usikkerheten manifesterte seg i form av at folk fikk høye avgifter på festekontraktene sine så å si over natta, Og for dem som er opptatt av prosess og forenkling av lovverk: Det var da prosessrisikoen og prosesskostnadene kom for fullt. Man kranglet, og krangler fortsatt, om hvorvidt man har adgang til å markedsregulere, og man er ofte også uenig i de takstene som foreligger i forhold til markedsprisregulering.

Dette skapte en betydelig sosial utrygghet som det ble ryddet betydelig opp i under forrige fireårsperiode med stor hjelp av bl.a. Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det er de neste skritt for å bringe tryggheten tilbake for mange av landets tomtefestere som man nå blir invitert til å ta. Dette er ikke, som representantene Dahl og Dørum og en del andre har vært inne på, små regelendringer eller et lovforslag nærmest i lune farvann. Hvis det hadde vært det, ville vi absolutt innby både Venstre og Kristelig Folkeparti og Høyre til nå eventuelt å støtte disse små regelendringene – hvis de altså ikke skulle ha noen særlig konsekvens.

Dette har betydning. Det har betydning for mange festere. Mellom 150 000 og 200 000 boligfestere får med dette forslaget en bedre innløsningsrett, en innløsningsrett som ble kjempet fram i forrige stortingsperiode, og som ikke var åpenbar. Flere tomtefestere ble satt i en stilling der de, når man begynte å nærme seg kontraktens avslutning, fikk beskjed fra grunneieren om at de kunne risikere å måtte ta med seg huset og flytte – en beskjed som enkelte fikk. Det var en situasjon som ikke regjeringspartiene i dag kunne leve med, for dette er knyttet opp til et sosialt gode som er avgjørende for folk flest. Derfor er jeg glad for at man nå, nettopp gjennom godt, konstruktivt politisk arbeid, skaper et flertall for å ta et veldig viktig skritt framover i forhold til innløsningsretten. Det er åpenbart at det har vært vanskelig for mange av boligfesterne i Norge at man bare har fått denne retten hvert tiende år. Mange har ved ikrafttredelsen av denne loven blitt stående i den situasjon at de må betale høy festeavgift i mange år framover fordi reglene faktisk var og er såpass stivbeinte i forhold til innløsning. Det at man nå får denne retten annethvert år, er viktig, slik at folk kommer i posisjon til å oppnå det som er målsettingen: å komme seg ut av dette festeforholdet slik at man får en forutsigbarhet i forhold til det hele.

Representanten Horne fra Fremskrittspartiet prøver å danne et bilde av at man står ved prinsippet om privat eiendomsrett og spørsmålet om avtalefrihet. Men Fremskrittspartiet har ikke gjort det. Det var jo Fremskrittspartiet som i forrige stortingsperiode først sa at man ønsket å bidra til å støtte innløsningsrett, og som på mange måter skapte dynamikken i forhold til at vi faktisk fikk en innløsningsrett – og takk for det – men så har Fremskrittspartiet valgt å hoppe av ved å si de ikke lenger støtter innløsningsrett. Så er det noen som ikke har holdt fast på prinsippene, må det være Fremskrittspartiet i denne saken. Men enda mer beklagelig er det at vi ikke får med oss Fremskrittspartiet, selv i dag, i dette spørsmålet. Når man hever fanen i forhold til privat eiendomsrett, hva da med den private eiendomsretten for dem som faktisk har knyttet den største kapitalen til disse tomtene, nemlig de som eier husene? Den private eiendomsretten til huseiere, teller ikke den? Teller ikke avtalefriheten for huseierne noe? Hvor er prinsippene i forhold til det? Jeg vil invitere Fremskrittspartiet – i den grad de ønsker å være prinsipielle i forhold til slike problemstillinger – til også å ta hensyn til dem som faktisk har investert og får byrden med å stå i et slikt avtaleforhold. Hadde det vært opp til Fremskrittspartiet, hadde vi ikke hatt noen innløsningsrett overhodet. Vi hadde ikke hatt noen forlengelsesrett for disse kontraktene, så folk kunne fått beskjed om å ta med seg husene og flytte. Vi hadde heller ikke hatt den situasjonen nå at vi går bort fra markedsprisregulering og får gjennomført konsumprisregulering for landets mange festere, noe jeg er glad for. Det ble av mange beskrevet nærmest som en dogmatisk sosialistisk politikk i forrige periode. Vi innførte i forrige periode en ordning med at man kun har konsumprisregulering, og nå har vi foretatt en markedsprisregulering. Det er viktig.

Så framstilles det som om man nå vedtar andre regler for staten enn det som skal gjelde for private grunneiere. Da kan man, hvis man leser det som er Regjeringas ambisjon, som også står i Soria Moria-erklæringen, og det som står i innstillingen, se at den nettopp er at vi på statlig hold ønsker å gi festerne enda bedre rettigheter. Så vi verner ikke staten. Det er jo her vi skal utforme instruksen overfor statlige eiendommer og statlig styrte fond, slik at man får en bedre og rimeligere innløsningsrett. Så argumentet om at vi nærmest beskytter staten i forhold til vår festepolitikk, faller på sin egen urimelighet.

Jeg mener at vi nå foretar en helt nødvendig opprydding i spørsmålet om innløsing. Det er viktig. Mange flere vil komme i posisjon til å få eierskap til sine tomter. Det er et resultat og på mange måter også en konsekvens av at man på 1990-tallet, med iverksettelse i 2001, forsøkte seg med markedstenkning på et område hvor det ikke passet. Skal man lete etter helt klare og tydelige operasjoner fra Regjeringa for å bringe sosial tankegang inn i forbindelse med folks velferdsbehov, er dette et veldig godt eksempel. Dette ville vi ikke fått til hvis vi ikke hadde hatt det regjeringsflertallet som vi nå faktisk har – en helt klar og tydelig rød-grønn politikk i så måte.

Jeg vil også påpeke at Stortinget vil bli orientert om det arbeidet som nå gjøres med instruksen overfor statlige eiendommer og statlig styrte fond, særlig Opplysningsvesenets fond o.a., som vi vet har vært veldig i vinden i forbindelse med dette. Det jobbes det med, og vi håper vi vil kunne levere raskt. Det er faktisk ikke snakk om tiltak i lune farvann eller små regelendringer. Dette er tiltak som berører mange.

Regjeringa er også opptatt av og fortsatt bekymret for de store avgiftsforhøyelsene som enkelte festere får som resultat av den markedsprisreguleringen som de borgerlige gav muligheten for, og som fortsatt henger igjen. Det har vi søkelys på, og vi vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med egnede tiltak for å dempe de verste utslagene av dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:48:10]: Justisministeren la av naturlige grunner litt bånd på seg da han presenterte dette lovforslaget. Hvis man legger innlegget justisministeren holdt, ved siden av det innlegget som Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet holdt, tror jeg man ser store forskjeller i prinsipiell tilnærming. Justisministeren nærmest refser Fremskrittspartiet for deres holdninger, men det var i grunnen de samme holdningene Per Olaf Lundteigen nå frambar – og jeg regner med på Senterpartiets vegne.

Lundteigen sa at det prinsipielle utgangspunkt for ham og Senterpartiet var at et festeforhold var et privatrettslig anliggende, og da mellom to likeverdige avtalepartnere. Er det et utgangspunkt justisministeren er enig i eller uenig i?

Statsråd Knut Storberget [10:49:06]: Jeg har ingen problemer med å innrømme at dette er et privatrettslig avtaleforhold. Men det er slik med alle typer privatrettslige avtaleforhold i dette landet at man må finne seg i at de blir regulert både av offentligrettslige regler og av en del andre forhold, og at sånne typer avtaler også skal inngå i en god sosial kontekst. Slik er det på flere områder. Blant annet i forbrukerforhold og ny kjøpslovgivning setter man avtalefriheten delvis til side for å verne svake parter.

Jeg opplever det slik at Senterpartiet har vært særdeles konstruktive i denne saken og har bidratt til at man klarer å skape en balanse mellom privat avtalefrihet og spørsmålet om sosiale hensyn. Man har i Soria Moria-erklæringen, manifestert gjennom de forslag vi har nå, klart å finne en balanse som bidrar til at 150 000–200 000 boligeiere får en bedre innløsingsrett, samtidig som man gir et godt vern til de landbruksinteresser som gir betydelige festeinntekter. Jeg syns det er et godt kompromiss. Hvis vi ikke hadde hatt med Senterpartiet på dette, hadde vi ikke fått flertall for det. Så i så måte er jeg svært takknemlig.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 388)