Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:35:13] (ordfører for saken): I dag skal Odelstinget gjøre en beslutning som er viktig. Selv om det ikke er en stor politisk sak vi har til behandling i dag, er konsekvensene av denne saken veldig viktige.
Dette er en iverksettingsproposisjon, en oppfølging av den store behandlingen i forrige periode om ny tvistelov. Det vi skal gjøre i dag, er bl.a. å vedta når loven skal iverksettes, og en del av premissene rundt den. Den store politiske debatten var altså i forrige periode. I dag er det en formalitet, men det er jobb som må gjøres, bl.a. for å få på plass datoen for iverksettelse.
Formålet med tvisteloven og med det vi skal gjøre i dag, er selvfølgelig å søke å få til en mer effektiv og bedre rettsprosess. Vi ønsker også å øke kvaliteten og så fremt mulig holde kostnadene nede, samtidig som vi ivaretar rettssikkerheten. Uten rettssikkerhet hjelper det ikke hvor mange gode grep vi tar, for den er det overordnede. Det viktigste av alt er at vi tar vare på den.
Når det så gjelder selve proposisjonen, kommer Odelstinget i dag til å vedta at den nye tvisteloven skal tre i kraft fra 1. januar 2008. Det er ikke så veldig lenge til, og det betyr at statsråden bl.a. vil få en hektisk periode framover for å sørge for at så skjer.
Noe av det viktigste som skjer når den nye tvisteloven kommer, er at det ryddes opp i veldig mange andre lover. Hvis jeg ikke husker helt feil, er det rundt 150 andre lover som er berørt av dette. Jeg går ut fra at ikke statsråden selv har sittet på et mørkt rom i kjelleren i Justisdepartementet og gjort dette, men at han har hatt egnet personell til å ta seg av det. I motsatt fall ville jeg blitt overrasket.
Det er også viktig på den måten at man får tatt denne nødvendige oppryddingen, får inn en lik begrepsbruk, og også at man gjør loven kjønnsnøytral, som er noe av det man har tatt tak i. Det er fornuftig, og det gjør det sannsynligvis enklere å benytte seg av loven når man får en større samordning.
En annen ting som er viktig, er at man her ser på dommerrollen når man har innført tvisteloven. Den kommer til å forandre seg, og vi kommer nok gjennom dette til å utfordre dommerne på en del områder som de kanskje kommer til å bli glade for i noen sammenhenger, og mindre glade for i andre sammenhenger. Utfordringen som allikevel ligger i dette, slik jeg ser det, er opplæringsaspektet. Her påhviler det Regjeringen et særdeles stort ansvar, sammen med domstolsadministrasjonen. Vi er altså ikke i stand til å nyttiggjøre oss denne loven hvis vi ikke sikrer at de som skal bruke den, forstår den og har satt seg inn i alle de endringene som kommer, og ikke minst formålet med dem. Men jeg går ut fra at statsråden er beredt til å ta dette på strak arm, som vanlig, og kommer til å følge loven opp på en god og forsvarlig måte. Ikke minst vil også domstolsadministrasjonen være en viktig aktør i dette arbeidet for å sikre at domstolene gjør det vi forventer av dem, og følger dette opp. En annen utfordring vil selvfølgelig være IKT-løsninger som skal være med og gjøre at det blir mulig å få dette til, og det systemet som domstolene bruker.
Det siste jeg skal nevne i forhold til selve loven, er at en samlet komite har bedt om en evaluering om tre år for å se på effekten av de endringene som kommer, men også for å kunne foreta nødvendige endringer underveis.
Når det gjelder den politiske prosessen, har det vært veldig stor grad av enighet om det aller, aller meste. Det synes jeg er bra. Det gjør at Odelstinget er veldig samstemt om denne loven. Det har vært en uenighet, men den er ikke stor. Den dreier seg om Sivilombudsmannens adgang til innsyn. Der er det en nyanse mellom mindretallet, som består av Fremskrittspartiet og Høyre, og flertallet, som mener at det som er i dag, er godt nok. Sivilombudsmannen har selv påpekt at han ønsker å anbefale en endring som flertallet har avvist. Det er også kommet et innspill fra Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn, som har påpekt noe som de synes er viktig i forhold til evalueringen. Også her er det en nyanse mellom flertallet og mindretallet. Det er muligens ikke noe politisk minefelt, men allikevel er det greitt å gjøre oppmerksom på det.
For Fremskrittspartiets del ønsker jeg å påpeke at vi på nytt har vist til at vi er imot fylkesnemnden. Vi poengterer det på nytt igjen her. Vi mener at saker som har med barnevern og omsorgsovertakelse av andre å gjøre, bør behandles av det ordinære domstolsapparatet og ikke gjennom en nemndsbehandling.
Med dette tar jeg opp mindretallets forslag – og sier takk for meg.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har teke opp det forslaget han refererte til.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:40:16] (komiteens leder): Det var en milepæl for norsk rettsvesen da Odelstinget i fjor vedtok en ny tvistelov. Den gamle sivillovgivningen var på mange måter gått ut på dato og reflekterte ikke det forhold som bl.a. Maktutredningen kom til å konkludere med, i hvert fall som en delkonklusjon, at vi er i ferd med å rettsliggjøre mange av problemområdene i samfunnet i mye større grad enn det vi har gjort tidligere, og at vi henviser folk til rettsapparatet for å få løst sine konflikter i mye større grad enn det vi har gjort før.
Saken vi behandler i dag, er en oppfølging av Stortingets vedtak av 17. juni 2005 om ny tvistelov. Fra Arbeiderpartiets side er vi glad for at vedtaket som gjøres i dag, representerer en vesentlig opprydding i en rekke lover og vil bidra til at en av hovedintensjonene med ny tvistelov vil bli oppfylt, nemlig at det skal bli en raskere, mer effektiv og ikke minst billigere prosess i rettsapparatet, som derfor blir mer rettferdig og tilgjengelig for vanlige folk.
Saksordføreren har gitt en god innføring i hva komiteen foreslår overfor Odelstinget. Ett av forholdene som saksordføreren trakk fram, var punktet om opplæring. Det er viktig at de som skal forvalte loven, får tilstrekkelig opplæring, og dette har vært et sterkt ønske både fra Dommerforeningen og domstolsadministrasjonen. Derfor må jeg få si at jeg er veldig glad for at Regjeringen har foreslått 17,5 mill. kr i forslaget til statsbudsjett for 2007 til innføring av ny tvistelov, slik at opplæringen kan foregå på en kvalitetsmessig god måte.
Når det gjelder innspillene fra Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn, viser flertallet i komiteen – Arbeiderpartiet og SV – til at mange av disse innspillene ble vurdert grundig i forbindelse med behandlingen av tvisteloven i forrige periode. Vi vil også påpeke at det er en av hovedhensiktene med den vedtatte evalueringen etter at loven har fungert i tre år, å se på om det er behov for justeringer.
Som saksordføreren var inne på, er det en stor grad av enighet mellom de ulike partiene når det gjelder denne saken. Det som er overraskende, er at Fremskrittspartiet og Høyre nærmest over bordet har valgt å fremme forslag om radikale endringer i Sivilombudsmannens rett til å få opplysninger. Jeg er usikker på om Fremskrittspartiet og Høyre ser konsekvensene av sitt eget forslag. Opposisjonens forslag om å oppheve gjeldende begrensninger i Sivilombudsmannens rett til opplysninger vil bl.a. innebære at Sivilombudsmannen skal ha ubegrenset tilgang til opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat. Ikke engang Høyesterett får tilgang til slike opplysninger uten etter tillatelse fra Kongen i statsråd. Et så omfattende forslag bør ikke vedtas uten at forslaget har vært gjenstand for bl.a. høring og har vært gjennom en grundig lovsaksbehandling. Derfor forundrer det meg at Høyre og Fremskrittspartiet tar så lett på et forslag som i sin ytterste konsekvens kan ha betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat.
André Oktay Dahl (H) [11:43:37]: Saksordføreren har – la meg bruke et for justiskomiteen gjengs uttrykk – på en forbilledlig måte gått gjennom forslagene til endringer som også Høyre står bak. Jeg skal bare ta opp det ene punktet vi er uenige om. Det er et punkt som, som saksordføreren sa, muligens ikke vil spille noen stor praktisk rolle. Det er viktig prinsipielt, og det kan få praktiske konsekvenser, men da med motsatt fortegn av det tidligere taler var inne på.
Når Sivilombudsmannen to ganger skriver til Stortinget og gjør oppmerksom på at forslaget om endringer i sivilombudsmannsloven bygger på feil forståelse av etablert praksis, er det faktisk ganske alvorlig. Det skjer ikke ofte og bør tas på alvor. For å si det slik: I valget mellom å legge til grunn Sivilombudsmannens forståelse eller departementsbyråkratiets forståelse bør konklusjonen være ganske så klar, på samme måte som Stortinget som organ stiller seg på Riksrevisjonens side når det gjelder dokumentinnsyn. Jeg synes jeg hørte veldig mange av de samme formuleringene som ble utarbeidet den gang vi behandlet riksrevisjonsloven, og som f.eks. SV var svært opptatt av ikke å legge til grunn da man var utenfor regjeringskontorene, men som daværende opposisjonsparti, Høyre, la til grunn og sørget for at det ble en lov som Riksrevisjonen og riksrevisor selv var fornøyd med. Ellers kunne vi faktisk risikert at det hadde blitt en krise mellom statsmaktene i den saken.
Noen og hver kan få behov for de opplysningene som enten Sivilombudsmannen eller Riksrevisjonen får ut av departementene, når de f.eks. befinner seg i mindretall i stortingssalen, men kanskje skal opptre på vegne av folk som ikke har nådd igjennom. Jeg ber derfor for ordens skyld, på bakgrunn av forhistorien i denne saken og en tilsvarende sak når det gjaldt Riksrevisjonen, SV om å avklare noe i sitt neste innlegg. Det ene er: Legger SV til grunn at Sivilombudsmannen på samme måte som Riksrevisjonen prinsipielt skal få de dokumenter han selv mener er nødvendige for å føre en effektiv kontroll på vegne av Stortinget? Og: Vil SV og Regjeringen legge til grunn Sivilombudsmannens etablerte praksis ved forståelsen av loven? Jeg ser ingen grunn til at dette skulle oppfattes som spesielt overraskende å komme med nå, over bordet. Man hadde god tid til å gå igjennom forslaget, og man har ikke kommet med noe tilsvar. Alle disse anførslene som kommer nå, hadde man mulighet til å komme med under saksprosessen.
Når det gjelder argumentet om rikets sikkerhet og en del av de hensynene som ble tatt opp: Dette minner mistenkelig om akkurat det samme argumentet som kom fra enkelte byråkrater da vi behandlet riksrevisjonsloven. Det minner aller mest om et opptrykk av det vi fikk den gang. Stortinget sørget heldigvis for at det ikke ble vedtatt da man vedtok riksrevisjonsloven.
Jeg håper at SV, og kanskje Arbeiderpartiet, har mot nok til faktisk å legge til grunn et prinsipp om at det er Sivilombudsmannen selv som skal avgjøre hva som er nødvendig for at han kan gjennomføre sine oppgaver, på samme måten som Riksrevisjonen selv legger til grunn hva som er nødvendig for at den kan utøve sin kontrolloppgave.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:46:59]: Det meste har vært sagt, både fra saksordfører og fra Anne Marit Bjørnflaten, om bakgrunnen for de endringer som skal vedtas her. Det er sjeldent, må jeg si, å se så mange lovendringsforslag i et dokument og så få merknader til dem. Det er jo en synliggjøring av at dette først og fremst gjelder tekniske endringer som en konsekvens av tvisteloven, særlig hvis man ser med et lite skråblikk på de endringene som det er forslag om i Lov om Stranding og Vrag – skrevet med g – i Lov om Umyndiggjørelse, i Lov om Almindelig borgerlig Straffelov, i Lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. og i lov om utdrag i tvistemål og straffesaker.
Det vi også ser, og som jeg synes er interessant, er hvordan vi må lete etter ord som går tilbake til begynnelsen av år 1900, og som ingen ting har med denne saken å gjøre. Vi ser behovet for å vurdere ny språkdrakt på gamle lover. Det må være ganske krevende både for embetsverket og for Stortinget hvis det kommer aktuelle forslag fra enkeltrepresentanter, å skulle finne ut av hvordan ord var skrevet på ulike tidspunkt, med den utfordring det kan være å rydde opp i slikt på sikt. Men det ligger som sagt på siden av denne saken.
Så registrerer jeg at André Oktay Dahl stiller spørsmål til SV om Sivilombudsmannens rett til innsyn i dokumenter. I forlengelsen av det som både Høyre og Fremskrittspartiet foreslår, prøvde jeg å fabulere over hva som ville ha skjedd hvis man virkelig skulle ha gått inn for forslaget uten å få det vurdert: I disse dager figurerer mulla Krekar i media. Det er faktisk Fremskrittspartiet, av alle partier i dette stortinget, som gir den godeste mullaen anledning til å kontakte Sivilombudsmannen for å få alle dokumenter på bordet, for på den måten å få innsikt i hvordan de hemmelige tjenestene håndterer hans sak. Jeg vil tro at om ikke Per Sandberg tidligere har vært engasjert i denne saken, kommer han i hvert fall til å være det når han oppdager hva Fremskrittspartiet her tilrettelegger for.
Dette er et eksempel på en type saker der man kommer på noe lurt og så lar være å tenke seg om. Når André Oktay Dahl etterlyser begrunnelser fra flertallet, mens de står på trykk, svart på hvitt, synes jeg ikke det er særlig lystelig å tenke på hvordan man skal klare å overbevise opposisjonen om at de ikke bør fremme tåpelige forslag – unnskyld, uttrykket «tåpelig» kan kanskje være uparlamentarisk, men i hvert fall er begrunnelsen gitt. Jeg vil be Oktay Dahl om å lese den begrunnelsen i innstillingen fra flertallet.
Presidenten: Representanten Ballo har heilt rett i at «tåpelig» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk, men presidenten tar til etterretning at representanten sjølv korrigerte det.
Odd Einar Dørum (V) [11:50:03]: Jeg skal kommentere tre forhold ved saken.
Det første forholdet er det faktum at vi får en så grundig opprydding i lovverket som hele dokumentet framstiller. Det betyr at alt det som skal til på den praktiske og lovmessige siden, er det lagt til rette for når det gjelder ikrafttreden av tvistelovsreformen i Norge. Det er en utrolig viktig reform, ikke bare fordi den skal forenkle alt på den sivile siden i saksbehandlingen for domstoler, men også fordi den slår fast det legmannsskjønnet som eksisterer i våre forliksråd, og som blir lavterskeljus. Vi vet også at hele reformen er viktig på grunn av forslagene om småsaksprosess og gruppesøksmål. Det er i det hele tatt svært viktige tiltak som ligger i loven når den trer i kraft. Det er derfor all mulig grunn til både å være like imponert som representanten Ballo og alle andre, og å være enig i at når man først skal forenkle så mye, må man selvfølgelig rydde i lovlandskapet, og det har da Justisdepartementet gjort. Det er veldig bra at Stortinget kan vedta lovendringene i dag.
Det andre forholdet er nok lett å erkjenne og deretter utfordrende. Det er spørsmålet om hvordan man for det første får nok skolering, og god nok skolering, blant våre dommere, og for det andre får nok moderne saksbehandlingsutstyr til å iverksette alt det loven legger opp til av saklige forenklinger. Jeg får med største vennlighet ønske statsråden lykke til med de indre løp på denne banen. Jeg skal ikke si mer om det enn å si det på den måten, for det er helt klart at skoleringen av våre dommere, skoleringen av dem som skal delta i prosessen, og som skal inn i meglingssituasjoner i stor skala i forhold til hva de er vant til, krever noe. Så vet vi, gjennom de meglingsforsøkene vi har hatt ved norske domstoler, at de har vært positive. Vi har lært av det. Jeg er også glad for at vi i loven stadfester de norske forliksrådenes plass og posisjon. Så disse forutsetningene, som jeg selvfølgelig er overbevist om at justisministeren vil kjempe for når det gjelder både opplæring og teknisk utstyr, er viktige.
Når det gjelder det tredje punktet, Sivilombudsmannen, vil jeg under tvil stemme for forslaget som er fremmet av mindretallet, men jeg legger til grunn at saken skal håndteres på en slik måte at man ikke får utilsiktede konsekvenser for rikets sikkerhet. Jeg vil nok, i motsetning til representanten Dahl, ikke definere rikets sikkerhet utelukkende som en byråkratisk kommentar. Jeg vil gjerne si det slik med en viss erfaring fra feltet.
Jeg oppfatter heller ikke at det er noe man skal bruke i utrengsmål, for det er et forferdelig maktvåpen å slå ned på folk med. Jeg sier det ut fra ettertenksomhet. Jeg har nå formulert at jeg ønsker at Sivilombudsmannen skal ha tilgang, men det er ikke min hensikt at den tilgangen på noen måte skal rokke ved noen av de forutsetninger som er lagt til grunn i annen lovgivning, inkludert utlendingsloven, når det gjelder hensynet til rikets sikkerhet. Med andre ord vil jeg ikke være med på noe som kan oppheve norske domstolers skjønn på disse områdene. Jeg vil altså ikke være med på noe som f.eks. opphever Borgarting lagmannsretts kjennelse av i går, for å gjøre det veldig presist. Jeg antar at Høyre og Fremskrittspartiet er av samme oppfatning. Jeg skal ikke be dem kommentere det, men jeg antar det. Jeg vil gjerne gjøre det. Så skal jeg ikke bruke den tonen som eksisterer nå for tiden, og dele ut merkelapper. Det er litt for mye av det akkurat nå om dagen, synes jeg. Vi får holde oss til saklig sett å fremme det vi tror på, og legge fram premissene våre.
Til slutt: Det er en historisk dag i dag. Det vi har fått til, er en milepæl. Den siste gangen det var en grunnleggende reform av tvistemålsloven, var før den annen verdenskrig. Det gikk altså ikke bare vinter og vår, men en uendelighet før vi kom fram til det som faktisk skjer i dag. Så selv om det ikke er veldig folksomt i stortingssalen og i presselosjen, sitter man sikkert og lytter intenst over Internett. Det er en stor og god dag for norske forbrukere og folk flest i dette landet, for dette er en reform som vil gjøre at folk får enklere tilgang til rettskilder, rettshjelp og domstoler. Slik sett er saken av stor betydning. Den vil gjøre det mer behagelig for oss vanlige borgere om vi av en eller annen grunn skulle komme opp i konflikter, ved at den vil gjøre det enklere å få løst disse på en best mulig måte.
Statsråd Knut Storberget [11:54:53]: Justisdepartementets forslag til lovendringer i Ot.prp. nr. 74 for 2005-2006 er en direkte oppfølging av lov av 17. juni 2005 om mekling og rettergang i sivile tvister, tvisteloven. Formålet er å sørge for helt nødvendige endringer i andre lover i forbindelse med ikraftsetting av tvisteloven. Det kan synes teknisk, kanskje byråkratisk og noe kjedelig, men det er desto viktigere.
Det har i denne omgang ikke vært meningen å foreta noen generell revisjon av prosess- og saksbehandlingsregler i andre lover som må endres som følge av tvisteloven – dette også sagt med henblikk på Høyres forslag. Det har altså ikke vært formålet med denne runden å gå inn i realitetsendringer. Dette skyldes først og fremst at den tidligere regjering og det storting som behandlet tvisteloven, gjorde en veldig god jobb og lagde et veldig godt rammeverk og gode regler for hvordan tvisteloven skal fungere. Regjeringa er opptatt av at dette er en reform som bør gjøres gjeldende så raskt som mulig, og at det bør gis ressurser, slik at den kan bli effektiv ute i befolkninga.
Jeg er derfor tilfreds med at justiskomiteen i all hovedsak slutter seg til de foreslåtte lovendringene. Det ligger et betydelig arbeid bak en proposisjon som denne. Når justispolitikere behandler andre presserende oppgaver, skal man vite at det også gjøres andre ting som ikke syns så godt. Dette er en slik sak, men den er, som sagt, desto viktigere.
I proposisjonen har jeg gått inn for at tvisteloven bør iverksettes fra 1. januar 2008. Jeg er glad for at justiskomiteen støtter denne ikraftsettingsdatoen. Tvisteloven innebærer en omfattende og viktig reform, og det er derfor av stor betydning at den blir iverksatt så snart som mulig.
Hovedformålet med reformen er å gi raskere, billigere og riktigere tvisteløsninger for partene. Tvisteloven legger til rette for at flere saker skal bli løst i minnelighet utenfor domstolene, og den skal lette tilgangen til domstolene når det er behov for en rettslig avgjørelse. Dette er vitale spørsmål når det gjelder folks adgang til rettssystemet for å få løst konflikter. Kanskje er de vel så viktige som de Stortinget snarlig, håper jeg, skal avgjøre i forhold til hva slags rettshjelp vi skal gi befolkninga. Jeg mener det er viktig at alle parter i en tvist har en reell og lik mulighet til å bringe en sak inn for domstolene. Det er en grunnleggende forutsetning for at partene skal kunne komme til en minnelig løsning i samsvar med rettsreglene. En billigere domstolsprosess er avgjørende for reell domstolsadgang, og med tvisteloven skal prosessen bli billigere for partene. Samtidig skal domstolene fortsatt være det sikreste og mest kvalifiserte tvisteløsningsorganet vi har.
Det viktigste grepet som tas for en raskere og billigere prosess, er at saksbehandlinga tilpasses sakens art og omfang. Saksbehandlinga skal i tid og omfang stå i forhold til sakens betydning. Her vil den nye ordninga med en enklere småkravsprosess få stor betydning, i likhet med en mer aktiv saksstyring fra dommernes side. Målet er at domstolene i små og mellomstore saker bruker vesentlig mindre tid på hver enkelt sak. Regelen om gruppesøksmål er også viktig for å lette tilgangen til domstolene. Adgangen til gruppesøksmål vil i seg sjøl bidra til minnelige løsninger i samsvar med rettsreglene for større grupper med like og til dels små saker.
For å undersøke at reformen når det tilsiktede hovedformål, er det skissert et opplegg for den evalueringa det tas sikte på tre år etter ikrafttredelsen, som saksordføreren var inne på. Departementet vil forberede en evaluering med bakgrunn i noen momenter knyttet til målene med reformen: redusert behov for søksmål, senket domstolsterskel, lavere kostnader for partene, raskere prosess, gjennomslag for materiell rett, rettferdig og tillitskapende domstolsbehandling og mer effektiv domstolsbehandling.
Jeg har merket meg at komiteen er tilfreds med at man får en slik evaluering etter at loven har virket en stund. Jeg er i så måte glad for saksordførers innspill, vinkling og for så vidt også håndtering av saken her i Stortinget. Det bidrar til at vi raskt kan få satt denne reformen ut i livet på en effektiv måte. Jeg må også innrømme at Regjeringa i neste års statsbudsjett har tatt initiativ til og fremmet forslag om – og det regner jeg med at vi får bred oppslutning om – at domstolene til neste år tilføres ressurser, nærmere 18 mill. kr, bl.a. for å ivareta det representanten Dørum var inne på, spørsmålet om opplæring ute i domstolene og opprustning bl.a. av datamateriellet som skal håndtere denne loven. Det er utfordrende, men jeg er sikker på at vi vil komme vel i havn. Jeg har lyst til å gi honnør ikke bare til mitt eget departement, men også til domstolsadministrasjonen, som har bidratt godt i denne prosessen.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
André Oktay Dahl (H) [11:59:55]: Jeg får først begynne med å gi ros til departementet for å ha gjort en kjempejobb på alle områder unntatt det ene punktet vi er uenige om. Ellers er jeg glad for at representanten Dørum valgte å tolke meg i positiv forstand. Vi er alle sammen opptatt av rikets sikkerhet – spørsmålet er om det innimellom puttes på som et juridisk argument for å være sikker på at det virker tungtveiende nok for å dekke over andre hensyn som de som utformer notatene som enkelte får, må ta.
Men når det sies at forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet, som også støttes av Venstre, fremstår som «tåpelig», og at det bare er å lese i innstillingen, må jeg si at jeg ikke ett eneste sted i innstillingen ser at flertallet har kommentert forslaget og kommet med noen av de argumentene som ble anført her fra representanten Bjørnflaten. Da synes jeg ikke bare man skal trekke tilbake det ikke-parlamentariske uttrykket «tåpelig», men faktisk også legge til grunn at man ikke har skrevet tilsvar og ikke kommet med noe som forklarer hvorfor man er imot dette forslaget i innstillingen.
Når det er sagt, vil jeg si at jeg håper at representanten Ballo her i dag kan slå fast at prinsippet må være at Sivilombudsmannen selv må avgjøre hva som er nødvendig innsyn i dokumenter, på samme måte som Riksrevisjonen. Hvis man kan slå fast at det prinsippet skal gjelde ved en eventuell utredning av spørsmålet vårt, er vi villig til å gjøre om forslaget til et oversendelsesforslag. Hvis vi kan få en bekreftelse på at det er tilfellet, så gjør vi det. Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen er faktisk ingen aktivister som driver med dokumentinnsyn for moro skyld – og lekker ut til offentligheten. Det er en tendens til å blande sammen spørsmålet om offentlighetens innsyn og spørsmålet om dokumentinnsyn. Det er prinsipielt to vidt forskjellige spørsmål som ikke må blandes sammen. De har en varsomhetsstandard i forhold til de oppgavene de er satt til å gjøre på faglig grunnlag, ut fra lov og instruks som de selv har, og utviklet og etablert praksis. Så man skal ikke blande inn en hel del andre spørsmål som ikke har noe med deres virke å gjøre.
Så jeg utfordrer igjen SV til å avklare om man vil legge til grunn prinsippet som hele tiden har vært gjeldende frem til nå, som Sivilombudsmannen er gjort oppmerksom på, om man vil stå ved det. Hvis man står ved det, er vi villig til å gjøre om dette til et oversendelsesforslag.
Statsråd Knut Storberget [12:02:29]: Så trist at Høyre velger å gjøre denne debatten til dette – for det er slett ikke det det handler om. Nå har vi hørt representanten Dørum, vi har hørt saksordføreren holde et godt innlegg, og vi har hørt andre representanter snakke om hvor viktig denne reformen er – og så gjør man dette til en «høydare». Jeg er ikke parat fra Regjeringas side til å svare i forhold til de problemstillinger som representanten Dahl trekker opp, for å imøtekomme hans ønske om å omgjøre dette til et oversendelsesforslag. Det er jo Høyres problem at man har fremmet dette forslaget. Da må man akseptere at det blir nedstemt, og det er gode grunner for det.
Vi oppfatter at det arbeidet som nå gjøres i forhold til tvisteloven, er lovendringer som ikke skal ha noen realitetsbetydning. I den grad man ønsker å gå inn på realitetsendringer i de berørte lovverk, som er omfattende, også ombudsmannens lovverk, bør det i hvert fall undergis en lovprosess som er forsvarlig.
Etter å ha hørt representanten Dørums innlegg og hans forbehold i forhold til hvordan dette forslaget er å forstå, vil jeg si at det tilkjennegir med all tydelighet at her er det nettopp behov for å ha en grundig lovprosess.
Når det gjelder helt konkret Sivilombudsmannes rett til å få opplysninger, er det etter Regjeringas oppfatning ikke noen endringer i det reelle bildet av ombudsmannens rettslige situasjon med den endringen som den forrige regjering foreslo i tvisteloven, og det vi nå foreslår. Slik at det er status quo i forhold til Sivilombudsmannens rettslige stilling.
I forarbeidene til ombudsmannsloven er det uttalt at Sivilombudsmannens rett til å få opplysninger ikke er begrenset til opplysninger som har betydning som bevis i saken, slik tilfellet er for domstolene, men gjelder alle opplysninger ombudsmannen trenger for å utføre sitt verv. Jeg oppfatter det slik at dette lovforslaget ikke endrer på en slik rettsstilling, og det er det viktige for Regjeringa. I den grad man ønsker å foreta endringer i ombudsmannslovgivningen, slik man her foreslår, burde man i det minste undersøke hvilke konsekvenser det får bl.a. for taushetsbelagte opplysninger som kommer ombudsmannen i hende, og i hvilken grad man kan gi det videre til eventuelt begjærende part. Det er ikke godt nok utredet i forhold til dette forslaget. Det er en god grunn, ved denne anledning, til å stemme det ned, ved siden av at det faktisk ikke vedkommer den saken som vi behandler, nemlig en av de største reformene i det sivile rettsvesen i Norge.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:05:17]: Flere har vært inne på at det arbeidet som er gjort her, er et komplisert arbeid, fordi det berører mange lover. Det har krevd en nøye gjennomgang, og det har gått med mye tid til dette. Det er det inntrykket som bør feste seg når man er ferdig med debatten her i dag. Det er en stor og viktig sak man får på plass i forhold til ny tvistelov og i forhold til korrigeringer i en rekke andre lover. Så reises det en problemstilling som jo på mange måter blir en tilleggsdebatt, nemlig spørsmål i forhold til Sivilombudsmannens innsynsrett i dokumenter.
Jeg kan være enig i at man burde brukt et annet uttrykk. Det jeg er opptatt av, er at det er problematisk dersom man lager nye regler uten å overskue konsekvensene av det. Det er man nødt til å ha Regjeringen til å se på. En åpenbar konsekvens hvis man skulle behandle Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen helt likt, er jo at man sidestiller det å drive med enkeltsaksbehandling med det å skulle ha en større innsikt på vegne av den viktigste institusjonen vi har i Norge, nemlig nasjonalforsamlingen. Det er jo helt åpenbart at Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen har så forskjellige roller at tilnærmingen med hensyn til innhenting av dokumentasjon må være forskjellig. Det er SVs begrunnelse for ikke å støtte dette forslaget.
Men vi er oppfatt av at Sivilombudsmannen må få tilgang til all den informasjon som er nødvendig for å foreta en forsvarlig saksbehandling. Det som også statsråden har forsikret her, er at konsekvensene av loven er en videreføring av de rettigheter Sivilombudsmannen har i dag. Når det er klargjort, synes jeg kanskje det er overraskende – og det kan umulig være uparlamentarisk språkbruk – at man likevel ønsker å gå videre i forhold til et forslag man ikke overskuer konsekvensene av.
Presidenten: André Oktay Dahl har hatt ordet to gonger i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
André Oktay Dahl (H) [12:07:25]: Det var jo antydning til gentlemanskunst fra Olav Gunnar Ballo, så da skal jeg gjengjelde det – nemlig ved å gjøre vårt forslag om til et oversendelsesforslag, under forutsetning av at prinsippet er klart. Men alle de forbeholdene som representanten Dørum tok opp, står også jeg og Høyre fullt ut for, for det er en vel kjent balansegang som man må foreta i denne type situasjon.
Når det gjelder selve saken, er det slik at Sivilombudsmannen mener at dette reiser tvil i forhold til prinsippet om muligheten hans til å føre kontroll. Det tar vi på alvor. Men vi gjør altså forslaget om til et oversendelsesforslag og kommer tilbake til denne saken på egnet måte i Stortinget, og forutsetter også at Regjeringen tar inn over seg de anførslene som har kommet fram fra Sivilombudsmannen, i det videre arbeid med sivilombudsmannsloven på et senere tidspunkt.
Presidenten: Presidenten må innrømme at ho er usikker på om representanten Dahl kan gjere om eit forslag som er teke opp av ein annan representant, til oversendingsforslag, kanskje representanten som tok opp forslaget, kan teikne seg til debatt – Jan Arild Ellingsen skal no få ordet.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:08:39]: På presidentens anmodning vil jeg si at jeg støtter opp om representanten Dahls forslag om å gjøre forslaget om til et oversendelsesforslag. – Er vi innenfor reglementet nå?
Presidenten: Då har representanten Ellingsen gjort om det forslaget som er teke opp i debatten, til eit oversendingsforslag.
Presidenten kan ikkje sjå at fleire har teikna seg på talarlista, og sak nr. 2 er dermed avslutta.
(Votering, sjå side 76)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram et forslag,
fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet
og Høyre. Forslaget lyder:
«I lov
om Stortingets ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende
endring:
§ 7 annet ledd oppheves.»
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:35:00]: Det er korrekt som presidenten refererer,
at det er satt fram et forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet
om endringer i lov om Stortingets ombudsmann, som vi har diskutert.
Fremskrittspartiet og Høyre
foreslår at det trekkes, av formelle årsaker.
Vi forventer likevel at statsråden
har fått med seg debatten rundt temaet i salen i dag, og
regner med at det blir behørig ivaretatt videre.
Presidenten: Da er forslaget fra Jan Arild Ellingsen trukket.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosess-
loven og andre lover)
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling
og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) gjøres følgende
endringer:
§ 2-4 annet ledd nytt
fjerde punktum skal lyde:
For mindreåriges
rett til innsyn i dokumenter gjelder § 14-1 første
ledd.
§ 6-2 første
ledd ny bokstav c skal lyde:
c) saker om patenter,
kretsmønstre til integrerte kretser, planteforedlerretter,
varemerker og design,
Nåværende bokstav c til e
blir bokstav d til f.
§ 6-3 nytt fjerde ledd
skal lyde:
(4) Når en sak
skal behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7,
regnes utleggsbegjæringen som forliksklage.
Nåværende fjerde ledd blir
femte ledd.
§ 6-4 nytt femte ledd
skal lyde:
(5) Når en sak
er tatt til behandling etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7,
regnes nedtegningen av saksøktes innvendinger som tilsvar.
§ 6-13 første
ledd bokstav a skal lyde:
§ 6-13 første ledd
bokstav d skal lyde:
d) et beløp inntil fire
ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller
tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom
klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
§ 10-4 første ledd
skal lyde:
(1) Hvis ikke saken avsluttes på annen
måte, skal den normalt være
avsluttet med dom innen tre måneder etter at
stevning ble inngitt.
§ 14-1 første
ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Mindreårige parter
over 15 år har samme rett til innsyn. Parter under 15 år
kan gis innsyn når deres alder og modenhet tilsier
det, men skal ikke gjøres kjent med opplysninger
som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.
§ 19-1 annet ledd bokstav
b skal lyde:
§ 22-3 første
ledd skal lyde:
Det kan ikke føres bevis
når dette vil krenke lovbestemt taushetsplikt for den som
har opplysningene som følge av tjeneste eller
arbeid for stat eller kommune, familievernkontor, postoperatør,
tilbyder eller installatør av elektronisk kommunikasjonsnett eller
-tjeneste, teknisk kontrollorgan eller
statens lufthavnselskap.
§ 22-5 første
ledd skal lyde:
(1) Retten kan ikke
ta imot bevis fra prester i statskirken, prester eller
forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker,
meklere i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller
sykepleiere om
noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder
underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet
til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer.
§ 28-5 annet ledd første
punktum skal lyde:
Dersom begjæringen om bevissikring
er nødvendiggjort av at en motpart etter § 28-3 annet ledd uten rimelig grunn har
motsatt seg å medvirke til bevissikring
og bevistilgang eller uten rimelig grunn har bestridt
begjæringen, kan plikten etter første
ledd helt eller delvis falle bort.
§ 32-7 annet ledd skal
lyde:
(2) Dersom det er fare ved opphold,
kan kjennelse som beslutter midlertidig sikring treffes
uten muntlig forhandling.
§ 32-11 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Ved midlertidige forføyninger til
sikring av hovedkrav som bygger på at bestemmelser
som ivaretar miljøhensyn, er overtrådt, og som
er besluttet på grunnlag av at kravet er sannsynliggjort,
jf. § 34-2 første ledd, og etter
muntlig forhandling, jf. § 32-7 første ledd, plikter
saksøkeren bare å erstatte skade som
nevnt i første punktum,
dersom denne visste eller burde vite at
kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet.
§ 36-10 tredje
ledd bokstav d skal lyde:
§ 37-3 skal lyde:
§ 10 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Det kan gis oppfriskning mot
oversitting av fristen.
§ 10 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Gjelder søksmål i samsvar
med annet ledd størrelsen av bergelønn, og er
eieren framleis ukjent, reises det mot staten.
§ 2 annet til fjerde ledd
skal lyde:
Denne skal bestaa av sorenskriveren – eller,
hvor der i tingretten er flere dommere, en av disse – som leder samt to av forliksrådsmedlemmene efter
rækkefølgen i oppnævnelsen. Er nogen
av disse ved forfald eller ugildhet forhindret
fra at gjøre tjeneste, indtræder det tredje forliksrådsmedlemmet og derefter varamedlemmene.
For tjeneste i retten og for skyss-
og kostutgifter i den forbindelse har forliksrådsmedlemmene krav
på godtgjørelse av staten etter forskrifter
gitt av Kongen. Godtgjørelsen fastsettes av rettens leder. Fastsettingen kan ankes til lagmannsretten etter
reglene i rettshjelploven § 27.
Rettens leder er
tillike dens skriver.
§ 8 første
ledd femte punktum skal lyde:
Udebliver han uden lovligt fravær,
kan Retten, hvor den finder hans Afhørelse nødvendig
til Sagens Oplysning, lade ham afhente ved Politiet
enten til samme eller et senere Retsmøde.
§ 12 annet punktum skal
lyde:
Iøvrig gjælder med hensyn
til vidner og sakkyndige samme regler som for sivile
tvister.
§ 13 første
og annet punktum skal lyde:
Kan der ikke uden øiensynlig
Skade eller Fare for Vedkommendes Velfærd
udsættes med at fatte Beslutning om Umyndiggjørelse,
indtil Undersøgelsen er tilendebragt, kan Retten
eller, om ei heller dennes Beslutning kan oppebies, dens
leder foreløbig beslutte Anordning af Værgemaal.
Denne Beslutning, der ei kan ankes, forbliver gjældende,
indtil Sagen af Retten endelig er
afgjort, hvilket bør ske snarest muligt.
§ 14 første
ledd skal lyde:
Rettens avgjørelse træffes
ved dom.
§ 15 første
ledd skal lyde:
Rettens avgjørelse, hvorved vergemaal
besluttes anordnet eller begjæringen derom avslaaes,
kan paaankes til lagmandsret efter de regler, som gjælder
for sivile tvister.
§ 16 skal lyde:
Foruten i de tilfælde, som nævnes
i tvisteloven§§ 29-12, 29-13, 30-3 og 30-4,
kan anken avgjøres uten ankeforhandling, hvis den paaankede
avgjørelse gaar ut paa anordning av vergemaal, og ankedomstolen enstemmig finder det utvilsomt,
at den bør ophæves som urigtig i sit indhold.
§ 17 oppheves.
§ 18 skal lyde:
Blir anken ikke
avgjort etter § 16, skjer den videre behandling etter
reglene i tvisteloven kapittel 29 og 30.
§ 21 skal lyde:
Blir en avgjørelse, hvorved vergemaal
er besluttet anordnet, ophævet, kan ankedomstolen
bestemme, at det anordnede vergemaal som foreløbig fremdeles
skal forbli i kraft, indtil saken paany er avgjort.
§ 26 annet og tredje
ledd skal lyde:
Ellers kan anke anvendes
saavel av den, hvem erstatningspligt er paalagt – for den
umyndiggjorte av vergen – som av overøvrigheten
paa det offentliges vegne, dog kun paa det grundlag, at erstatningsspørsmaalet
er avgjort i strid med loven.
Øvrige avgjørelser
kan ankes etter reglene som gjelder for sivile tvister.
§ 34 første
punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse, hvorved vergemaalet
ophæves eller negtes ophævet, træffes
ved dom.
§ 3 annet ledd annet punktum
skal lyde:
Dog skal ved anke
ogbegjæring omgjenåpning ikke tages
Hensyn til Bestemmelser, der først er blevne gjældende,
efterat den Afgjørelse blev truffen, i Anledning af hvilken
der ankes eller begjæres gjenåpning.
§ 39 a sjette ledd skal
lyde:
Kongen gir forskrifter med nærmere
bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder
bestemmelser om hvilke vedtak som kan overprøves etter
reglene i tvisteloven kapittel 36.
§ 110 første
ledd skal lyde:
En Dommer, et lagrettemedlem eller et skjønnsmedlem, der som saadan
handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel
indtil 5 Aar.
§ 249 nr. 4 bokstav b
skal lyde:
b) dersom retten enstemmig
finner det utvilsomt at beskyldningen er utilbørlig
uansett dens sannhet og at nektelse av bevisførsel er ønskelig
av hensyn til den fornærmede. Sådan bevisførsel
må aldri nektes dersom påtalemyndigheten eller
saksøkeren på forhånd har tilkjennegitt
at der vil bli påstått straff efter § 248 eller
at der bare vil bli gjort sivile
krav gjeldende.
4. I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med
Skibes Sjødygtighed m.v. gjøres følgende
endringer:
§ 19 første
ledd annet punktum skal lyde:
Han er i dette øyemed berettiget til å gjøre
seg kjent med sakens akter, å rette begjæringer
til retten, å stille spørsmål til vitnene,
direkte eller gjennom rettens leder, og å gjøre
de protokolltilførsler han måtte finne nødvendig.
§ 28 første
ledd første punktum skal lyde:
Skjønnsmedlemmenes antall
er to.
§ 31 skal lyde:
Det er ikke adgang til overskjønn, anke eller gjenåpning.
§ 1 skal lyde:
De alminnelige domstoler er:
1. Høyesterett
2. lagmannsrettene
3. tingrettene
Forliksrådene er meklingsinstitusjoner
med begrenset domsmyndighet som angitt i tvisteloven § 6-10.
§ 4 skal lyde:
Når saksmengden gjør det
påkrevd, kan Høyesterett, for saker som skal avgjøres
av fem dommere, deles i flere avdelinger etter bestemmelse
av Kongen. For saker som skal avgjøres
av tre dommere, kan Høyesterett nedsette ett eller
flere utvalg, som betegnes som Høyesteretts ankeutvalg.
Høyesteretts domstolleder leder behandlingen
i avdelinger og utvalg og behandlingen av saker i storkammer eller
plenum, som hun eller han er med i. Ellers ledes behandlingen
av eldste dommer som er med.
§ 5 skal lyde:
I saker som etter lov skal avgjøres
av Høyesteretts ankeutvalg, settes Høyesterett
med tre dommere. Det kan bestemmes at slike saker skal avgjøres
i avdeling med fem dommere.
I andre saker enn etter
første ledd første punktum
settes Høyesterett med fem dommere.
I særlig tidkrevende saker kan det
bestemmes at ytterligere en eller to dommere følger
forhandlingene og deltar i avgjørelsen i tilfelle forfall.
I saker etter første
og annet ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes
at saken, eller rettsspørsmål i den,
skal avgjøres av Høyesterett
i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant
annet legges vekt på om det oppstår spørsmål
om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett
har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser
spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske
anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller
bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid.
I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller
rettsspørsmål i saken, skal avgjøres
av Høyesterett i plenum, som da består
av alle Høyesteretts dommere som ikke
er ugilde eller har forfall.
Får noen av rettens medlemmer
forfall i saker etter fjerde ledd, kan retten
avgjøre saken så lenge det er minst fem dommere
tilbake. Er det ved avgjørelsen et like antall dommere,
fratrer yngste dommer.
§ 6 skal lyde:
Avgjørelse om at Høyesterett
skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5
første ledd første punktum,
treffes før saken er fordelt til forberedende dommer, av
Høyesteretts domstolleder. Etter fordeling treffes
avgjørelsen av ankeutvalget, men slik at domstollederen
treffer eventuell avgjørelse om at saken skal
behandles i storkammer. eller plenum.
Avgjørelse om at Høyesterett
skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5
annet ledd, treffes av domstollederen før den muntlige
ankeforhandling er begynt, eller i skriftlige saker før
partene har inngitt sitt siste skriftlige innlegg. Etter
dette tidspunkt, kan to av avdelingens fem dommere kreve at avgjørelsen
skal treffes med en sammensetning etter § 5 fjerde
ledd. Domstollederen avgjør da om retten skal
settes med 11 eller med alle Høyesteretts
dommere.
Når det er truffet avgjørelse
om at Høyesterett skal settes i storkammer,
kan Høyesteretts domstolleder i stedet bestemme
at avgjørelsen skal treffes av Høyesterett
i plenum. Det skal gjøres hvis minst seks av Høyesteretts dommere
krever det. Vedtak etter første punktum
og krav etter annet punktum må i tilfelle settes
fram før ankeforhandlingen eller den avsluttende
skriftlige behandlingen i den forsterkede rett påbegynnes.
§ 7 skal lyde:
Når Høyesterett
skal treffe avgjørelser som ikke gjelder de enkelte
rettssaker, skal fem dommere være med ved avgjørelsen
hvis ikke annet er bestemt ved lov.
I de avgjørelser som er nevnt i § 8
annet punktum, skal alle dommere være
med, men avgjørelse kan treffes selv om noen
av dommerne har forfall.
§ 8 skal lyde:
Høyesteretts domstolleder leder
rettens forretninger, fastsetter tiden for dens møter og
for behandlingen av sakene og fordeler forretningene mellom
rettens medlemmer og i tilfelle dens avdelinger og utvalg. Alminnelige regler
om dette kan fastsettes i en forretningsorden.
Har domstollederen forfall, gjør eldste
dommer tjeneste så lenge ingen annen er oppnevnt.
§ 12 første
ledd annet punktum skal lyde:
Istedenfor førstelagmannen eller
en lagmann kan en av lagdommerne gjøre tjeneste som rettens leder.
§ 14 skal lyde:
I straffesaker sættes lagmandsretten
med lagrette eller med meddommere og i sivile
saker med meddommere i de tilfælde, som straffeprosessloven og tvisteloven bestemmer.
§ 15 første
ledd annet punktum skal lyde:
Både i sivile
tvister og straffesaker må en dommer som etter § 12
første ledd kan gjøre tjeneste som rettens leder, alltid være
med.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt dommer
til en eller flere bestemte straffesaker eller
til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller
saker som reises under ett etter tvisteloven§ 4-5 første
ledd, når det er påkrevet fordi saken er
vidløftig eller fordi forretningene bør
ledes av samme dommer i flere domssokn. For skjønn, ekspropriasjonssaker
og saker etter tvisteloven§ 4-5
første ledd kan domstoladministrasjonen
oppnevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og
tre inn i retten om formannen får forfall.
§ 21 annet ledd fjerde
punktum skal lyde:
Retten settes med meddommere i de
tilfelle som tvisteloven og straffeprosessloven bestemmer.
§ 30 skal lyde:
Naar en overordentlig domstol nedsættes eller
naar en særskilt dommer opnævnes efter § 20
til at utføre forretninger i flere domssogn, skal det,
hvis ikke loven gir regler om det, tillike bestemmes,
hvilken domstol skal behandle anke
og begjæring om gjenåpning.
§ 33 c annet ledd nytt
fjerde punktum skal lyde:
For Høyesterett
fastsetter Kongen antall dommerstillinger.
§ 36 annet ledd første
punktum skal lyde:
Ved denne prøvelse lægger retten
i sivile tvister og private straffesaker
saksøkerens fremstilling til grund, saalænge det ikke
er godtgjort, at den er urigtig.
§ 37 skal lyde:
Har en domstol tat en sak til behandling,
og saken ikke hører under norsk domsmyndighet,
kan vedkommende regjeringsdepartement paa det offentliges vegne
fremsætte indsigelse og erklære
anke til Høiesteret for at faa saksbehandlingen og
avgjørelsen kjendt ugyldig. For denne anke gjælder
ingen tidsfrist eller ankesum.
§ 38 tredje
til femte punktum skal lyde:
Dersom den domstol som i tilfelle
skal overta saken, motsetter seg overføring, avgjøres
spørsmålet av den domstol som er nærmest
overordnet den domstol som saken er brakt inn for, eller
av Høyesteretts ankeutvalg dersom
saken står for lagmannsretten. Søknad
om overføring har bare oppsettende virkning når retten
bestemmer det. Beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes.
§ 39 oppheves.
§ 43 første
ledd annet punktum skal lyde:
I andre saker end straffesaker foregaar
bevisoptagelsen efter reglerne i tvisteloven.
§ 43 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Også i de her nevnte tilfelle
gjelder reglene om bevisopptak i sivile tvister når ikke
annet er bestemt ved lov.
§ 45 første
ledd annet punktum skal lyde:
Anke kan erklæres
baade av parterne og av den ret, som har stillet anmodningen.
§ 46 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Når hensiktsmessighetsvurderinger
tilsier at flere domstoler er kompetente, avgjør departementet
ved hvilken rett handlingen skal finne sted.
§ 46 annet ledd fjerde
punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse kan ankes av vedkommende regjeringsdepartement.
§ 47 annet ledd skal lyde:
Før beslutningen treffes, skal retten
i sivile tvister gi motparten høve
til å uttale seg og i straffesaker påtalemyndigheten,
siktede og forsvareren dersom forsvarer er oppnevnt.
§ 51 a første
ledd annet punktum skal lyde:
Rettens beslutning om at et tolkningsspørsmål
skal eller ikke skal forelegges for EFTA-domstolen,
kan ikke angripes ved anke.
§ 53 første
ledd annet punktum skal lyde:
For meddommere og skjønnsmedlemmer gjelder ikke krav
om statsborgerskap forutsatt at de fyller vilkårene i § 65.
§ 60 første
punktum skal lyde:
Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig
forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine
plikter.
§ 63 a tredje
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Taushetsplikten gjelder heller ikke
om det som er framkommet i de deler av et saksdokument som allmennheten
kan gis innsyn i etter reglene i tvisteloven kapittel 14.
Overskriften til 4de kapittel skal
lyde:
Utvalg av lagrettemedlemmer,
meddommere og skjønnsmedlemmer.
§ 71 første
ledd annet punktum skal lyde:
Til hvert av utvalgene velges to ganger så mange
meddommere som det antas at det i løpet av ett år
vil falle rettsdager i sivile tvister og
straffesaker med meddommere fra disse utvalgene.
§ 86 a fjerde ledd skal
lyde:
Rettens avgjørelse etter
denne paragraf kan ikke angripes.
§ 87 første
ledd første punktum skal lyde:
Meddommere av de særlige utvalg i
lagsognet eller rettskretsen oppnevnes av rettens leder blant dem som er særlig
kyndige i den bedrift eller i den gren av bedriften som
det er spørsmål om, idet reglene i § 86
a får tilsvarende anvendelse.
§ 91 første
ledd første punktum skal lyde:
Treffer loddet et lagrettemedlem eller
en meddommer, som etter § 106 eller § 107
ville være utelukket fra å gjøre tjeneste
i noen av sakene, eller som har meldt eller
vites å ha gyldig fravær,
skal han forbigås.
§ 91 første
ledd fjerde punktum skal lyde:
Avgjørelsen treffes av rettens leder eller en annen dommer.
§ 95 første
ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder sørger
for at de lagrettemedlemmer eller meddommere som er trukket
ut, får meddelse om det.
§ 95 tredje
ledd skal lyde:
Viser det seg at et lagrettemedlem eller
en meddommer har gyldig fravær eller
at vedkommende skulle vært slettet av fortegnelsen etter § 81
første, annet eller tredje ledd, eller
er siktet for en straffbar handling som kan antas å medføre
frihetsstraff eller tap av offentlig stemmerett, eller
melder forfall eller nekter å møte,
trekkes et nytt lagrettemedlem eller ny meddommer i vedkommendes
sted.
§ 97 første
punktum skal lyde:
Er antallet av de lagrettemedlemmer som møter
og kan gjøre tjeneste i en sak, mindre enn 12, eller
når lagretten skal settes med flere enn 10 lagrettemedlemmer,
mindre enn 14, varamedlemmene iberegnet, uten at lagrettelisten i
sin helhet er ugyldig, tilkaller rettens leder det
nødvendige antall blant de utvalgsmedlemmer som hurtigst
kan komme til stede.
§ 98 skal lyde:
Varamedlemmene for
meddommere kan etter omstendighetene innkalles til rettsmøtet eller
varsles om å holde seg ferdige til å møte.
Møter alle meddommere, kan varamedlemmene straks
fritas for å være til stede.
Uteblir en meddommer, eller må han
fratre, kan rettens leder i ethvert tilfelle
tilkalle en av de meddommere som bor nærmest rettstedet.
§ 99 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder lar
snarest mulig sette opp en liste over de lagrettemedlemmer eller
meddommere som har gjort tjeneste.
§ 100 første
ledd skal lyde:
Første gang nogen gjør
tjeneste som meddommer, skal rettens leder foreholde
ham de pligter, som paahviler en meddommer, og ta imot hans forsikring
om, at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker
vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme
saaledes, som han vet sandest og rettest at være
efter loven og sakens bevisligheter.
§ 101 annet ledd første
punktum skal lyde:
Enhver som er oppført i det seneste
manntall for kommunale valg i domssognet, plikter å gjøre
tjeneste som rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og
registreringsforretning, med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110 eller
har gyldig fravær.
§ 105 skal lyde:
Hvis et lagrettemedlem, en meddommer eller
et retsvidne har gyldig fravær,
pligter han at melde det i tide.
Til gyldig fravær medregnes
omstendigheter som fører til at vedkommende ikke
uten fare for helbred eller velferd eller
uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller
plikter kunne ha møtt. Som gyldig fravær kan også godtas
særlig lang reisetid eller reiselengde mellom bopel
og rettssted. For lagrettemedlemmer og meddommere regnes ingen andre
offentlige verv som gyldig fravær enn
vervet som medlem av fylkesting, militærtjeneste og tjeneste
ved høyere rett.
§ 105 a første
ledd første punktum skal lyde:
Godtgjørelsen til lagrettemedlem, jordskiftemeddommer og meddommer fastsettes
av rettens leder etter forskrifter
gitt av Kongen.
§ 105 a tredje
ledd skal lyde:
Avgjørelser om godtgjørelse etter
paragrafen her kan ankes etter
reglene i lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges
godtgjørelse m.v. § 12.
§ 107 tredje
ledd tredje punktum skal lyde:
Beslutningen kan ikke angripes.
§ 112 skal lyde:
Naar en enedommer eller leder av retten er i et tilfælde,
som er nævnt i § 106 eller § 107,
skal han selv træffe de nødvendige forføininger.
Andre tjenestemænd som er
i et saadant tilfælde, skal i tide si fra til
rettens leder.
§ 113 første
ledd annet punktum skal lyde:
Har retten flere medlemmer, bør
han si fra til rettens leder, som beslutter,
hvad der videre skal foretages.
§ 113 annet ledd skal
lyde:
Er et lagrettemedlem, et rettsvitne, en protokollfører eller
en annen embets- eller tjenestemann i sådan stilling, skal
han si fra til rettens leder.
§ 115 skal lyde:
Før forhandlingen i den enkelte sak
begynner, skal rettens leder gjøre
lagrettemedlemmene eller meddommerne opmerksom på,
at de er utelukket fra å gjøre tjeneste, hvis de
er i noget tilfelle som er nevnt i § 106 eller § 107, eller hvis
der for deres vedkommende foreligger
sådanne omstendigheter som omhandlet i § 108,
og han skal opfordre dem og partene til å si fra, hvis
det måtte være tilfellet.
§ 117 skal lyde:
Reises spørsmål om utelukking
forut for det rettsmøte i Høyesterett
hvor saken skal behandles, kan det settes rett til å avgjøre
spørsmålet.
Også i andre domstoler
kan spørsmål om utelukking avgjøres forut
for det rettsmøte hvor saken skal behandles. I så fall
kan rettens leder treffe avgjørelsen
alene dersom retten har flere medlemmer, men det kan også settes alminnelig
rett til å avgjøre spørsmålet
på forhånd når det kan gjøres
uten vesentlig ulempe eller utgift. Er det spørsmål
om å utelukke en enedommer eller domstolens leder eller to av domstolens
faste medlemmer, kan enedommeren eller lederen beslutte
at spørsmålet isteden skal forelegges
for den nærmest overordnede domstol, eller for Høyesteretts ankeutvalg dersom saken står
for lagmannsretten.
§ 119 første
ledd skal lyde:
Har en part krevd at alle eller
de fleste dommerne ved en domstol skal vike sete
som ugilde til å delta i behandlingen av en sak, kan den
nærmest overordnede domstol, eller Høyesteretts anke utvalg dersom saken står
for lagmannsretten, etter søknad fra
domstolens formann beslutte at saken skal overføres til
en annen domstol av samme orden. Den overordnede domstolens
avgjørelse kan ikke angripes.
§ 120 skal lyde:
Hvis den myndighet, som skal opnævne
stedfortræder for en utelukket tjenestemand, finder, at
utelukkelsen savner grund, kan den anke kjendelsen
med opsættende virkning. Avsiges kjendelsen under hovedforhandling,
gjælder dette bare, naar saken allikevel utsættes.
Ellers kan en kjendelse, som avgjør,
at nogen er ugild, ikke angripes.
En kjendelse, som negter utelukkelse i de tilfælde,
som er nævnt i § 110 tredje led, kan
heller ikke angripes.
§ 122 første
ledd skal lyde:
Ved retsmøter forstaaes de møter,
som en ret holder til forhandling mellem parter eller
for at avhøre parter, vidner eller sakkyndige eller undersøke realbevis, eller
som loven særskilt har betegnet som retsmøter.
§ 123 første
ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder aapner,
leder og slutter forhandlingen.
§ 123 annet ledd skal
lyde:
Har retten flere medlemmer, avgjør
den samlede ret indsigelser mot lederens procesledelse.
§ 129 fjerde ledd tredje
punktum skal lyde:
Forbud etter annet ledd skal oppheves
når det antas at grunnen til forbudet ikke lenger
er til stede og kan ankes av dem som
har vært til stede under forhandlingen.
§ 130 første
ledd fjerde punktum skal lyde:
Enhver kan anke et
forbud eller en nektelse av å oppheve et forbud etter
leddet her.
§ 132 annet ledd skal
lyde:
Rettens leder kan
begrænse antallet av tilhørere for at hindre,
at rummet blir overfyldt.
§ 133 første
ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder vaaker
over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet.
§ 133 annet ledd skal
lyde:
Naar en part eller hans
stedfortræder, procesfuldmægtig eller
forsvarer er tilrettevist, kan retten beslutte at frata ham
ordet, hvis han fremdeles optræder utilbørlig.
§ 133 fjerde ledd skal
lyde:
Naar det regnes like med fravær i saken, at en part eller hans stedfortræder eller
procesfuldmægtig vises ut eller fratages ordet,
bør han først være gjort opmerksom
paa denne følge.
§ 140 annet ledd første
punktum skal lyde:
I rettsferiene løper ikke
frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser.
§ 140 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Beslutningen kan ikke angripes.
Overskriften til 8de kapittel skal
lyde:
Frister
§ 145 skal lyde:
Naar denne lov eller lovene om rettergangsmaaten
for sivile tvister og i straffesaker eller
loven om tvangsfuldbyrdelse har fastsat en frist, som maa gives
ved indkaldelse til retsmøte eller til møte
for dommer, skal til fristen lægges den tid, som antagelig
vil gaa med til at reise fra opholdsstedet til retsstedet og til
at forberede reisen.
§ 151 tredje
ledd oppheves.
§§ 153 til 158
oppheves.
§ 163 a fjerde ledd skal
lyde:
Advokater som skal innkalle vitner etter tvisteloven § 13-3 ved
forkynning av vitnestevning, kan forkynne vitnestevningen gjennom
posten, enten i vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller
i rekommandert brev.
§ 193 annet ledd første
punktum skal lyde:
Forkynnelser og meddelelser om anke
mot avgjørelser som avslutter en sak eller
en selvstendig del av en sak, eller om oppfriskning eller gjenåpning kan ikke
rettes til prosessfullmektigen, med mindre prosessfullmakten
uttrykkelig hjemler det eller tillike bemyndiger til å foreta de
nevnte rettergangsskritt.
§ 195 første
ledd annet punktum skal lyde:
Rettens beslutning kan ikke angripes.
§ 200 nytt tredje
og fjerde ledd skal lyde:
Erstatningssøksmål om en
tjenestemanns eller det offentliges ansvar i anledning
av rettslige avgjørelser kan ikke reises uten
at
a) avgjørelsen er opphevet eller
forandret,
b) avgjørelsen er bortfalt med den virkning at
rettidig anke mot den ikke kunne tas under behandling eller avgjøres, eller
c) tjenestemannen ved dom er kjent skyldig i straffbart forhold
ved avgjørelsen.
For krav om at staten erstatter sakskostnader
på grunn av feil ved rettens behandling, gjelder tvisteloven § 20-12.
§ 202 første
til tredje ledd skal lyde:
En part som åpenbart uten grunn har
anlagt søksmål eller latt det komme
til søksmål eller erklært anke over dom eller begjært
opfriskning eller gjenåpning,
skal pålegges å erstatte det offentlige helt eller
delvis utgiftene ved saken; ved siden herav kan han straffes med
bøter.
Det samme gjælder en partshjelper, stedfortreder, procesfuldmægtig eller
retslig medhjælper.
Straff av bøter kan også ilegges
en part, partshjelper, stedfortreder,
prosessfullmektig eller rettslig medhjelper, når
han unødig vidløftiggjør saken, eller
når han ved falske eller åpenbart intetsigende
påstander eller påskudd eller
ved annen uredelighet har søkt å hindre
sakens rette oplysning eller å trekke den utilbørlig
i langdrag.
§ 203 skal lyde:
Den, som aapenbart uten grund har erklært anke over kjennelse eller
beslutning, kan straffes med bøter. Hvis anken efter loven har opsættende
virkning, kan det ogsaa paalægges ham helt eller
delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt ved utsættelsen. § 202
andet led faar tilsvarende anvendelse.
§ 205 skal lyde:
Uteblir et vidne uten gyldig fravær, eller
har det forsømt at melde sit fravær i
tide, eller forlater det retsstedet uten tilladelse, før
møtet er slut, kan det straffes med bøter og paalægges
helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er
voldt.
Har vidnet faat ny indkaldelse eller
opfordring til at møte, og det uteblir igjen, kan det ilægges
straf og erstatningsansvar én gang til.
Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes det, at et vidne
maa vises bort, fordi det er beruset.
§ 207 skal lyde:
Unnlater eller nekter et vitne å etterkomme
et pålegg fra retten om å undersøke
registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev eller
andre ting eller å gjøre og
ta med seg opptegnelser, regnes det likt med uteblivelse uten gyldig fravær.
§ 208 skal lyde:
Negter en sakkyndig eller en retstolk
at overta hvervet, og han ikke opgir nogen grund eller bare
opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, eller
uteblir han fra et retsmøte uten gyldig fravær eller
uten at melde sit fravær i tide, eller
forlater han retsstedet uten tilladelse, før møtet
er slut, eller gjør han sig skyldig i andet forsømmelig eller
utilbørlig forhold, kan han straffes med bøter
og paalægges helt eller delvis at erstatte de
omkostninger, som er voldt.
§ 209 skal lyde:
Undlater nogen, som ikke er part,
at efterkomme et paalæg fra retten om at fremlægge eller
gi tilgang til realbevis,
og han ikke opgir nogen grund eller bare
opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan
han ilægges straf og erstatningsansvar efter samme regler
som for negtet vidnesbyrd.
§ 210 første
punktum skal lyde:
Straf og erstatningsansvar efter §§ 205,
206, 207 og 209 kan ogsaa ilægges parter og
stedfortredere, naar de efter tvisteloven § 23-1 eller § 23-2 pligter
at møte, avgi forklaring eller forsikring, eller
naar de efter samme lovs § 26-8 annet
ledd pligter at fremlægge eller gi tilgang til realbevis.
§ 213 første
ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Forliksrådet kan ikke ilegge
straff eller erstatning etter dette kapitlet.
Spørsmål om ansvar i anledning en sak for forliksrådet
kan bringes inn for tingretten.
§ 217 første
ledd skal lyde:
Avgjørelser, som ilægger
straf eller erstatning paa den maate, dette kapitel tillater, eller
som forkaster en begjæring om at ilægge erstatning eller
straf i andre tilfælde, end §§ 202
og 203 nævner, kan ankes. Hvis
saken er avgjort ved dom, er bevisbedømmelsen i hovedsaken
bindende for ankedomstolen.
§ 217 tredje
ledd skal lyde:
Ankes en kjendelse,
som ilægger nogen straf, fordi han har negtet at efterkomme
en retsavgjørelse, kan ankedomstolen ogsaa
prøve rigtigheten av den avgjørelse, som ikke
er efterkommet.
§ 221 annet ledd skal
lyde:
Den som vil avlegge prøve, må sende
Høyesteretts domstolleder erklæring
fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om at vedkommende
kan få tillatelse hvis prøven bestås.
Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker. Minst
en av disse må være en sivil sak for den ankende part
med mindre Høyesteretts ankeutvalg av
særlige grunner gir tillatelse til annet. For statsadvokat
og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som
prøvesak selv om vilkårene etter første
ledd nr 1 og 2 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være
en prøveadvokat, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir
tillatelse til annet.
§ 223 første
ledd skal lyde:
Enhver advokat har rett til å ha en
autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang.
Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett,
ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller
ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for forbrytelser
som etter loven kan medføre fengsel i mer enn
6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter § 221 eller § 220
til å være advokat ved vedkommende rett.
Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer
ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre
saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven
kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker
kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når
anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.
§ 230 første ledd tredje
punktum oppheves. Fjerde punktum blir nytt tredje punktum.
§ 238 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven om
vitneplikt og vitneførsel gjelder så langt de
passer.
§ 239 tredje
ledd fjerde punktum oppheves.
§ 1 første
ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for ledsagere for barn, alvorlig sinnslidende eller
betydelig psykisk utviklingshemmede vitner og for vitner og sakkyndige
som møter eller på annen måte
avgir forklaring for gjenopptakelseskommisjonen, jf straffeprosessloven
kapittel 27.
§ 10 annet ledd skal lyde:
I andre saker end sivile
saker og private straffesaker kan ogsaa sakkyndige, som ikke
er opnævnt, efter omstændighetene tilkjendes saadan
godtgjørelse som ovenfor nævnt.
§ 11 første
punktum skal lyde:
Naar en, som ikke er part i en sivil sak maa fremlægge eller
gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting,
som er i hans besiddelse, skal vedkommende part erstatte ham de utgifter,
som er forbundet med det.
§ 12 innledningen og nr.
1 og 2 skal lyde:
Avgjørelser om godtgjøring etter
denne lov kan ankes eller påklages
på følgende måte:
1. Avgjørelser truffet av en
domstol kan ankes til overordnet
domstol etter reglene i rettshjelploven § 27. Avgjørelser
truffet av Arbeidsretten og gjenopptakelseskommisjonen kan ikke ankes. Avgjørelser truffet ved
norsk konsulrett kan ankes til Borgarting
lagmannsrett.
2. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan ankes til Borgarting lagmannsrett etter
reglene i rettshjelploven § 27.
7. I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:
§ 2 første
ledd skal lyde:
De bestemmelser, som er git i tvistelovenførste, annen, fjerde, femte og sjette
del, med unntak for kapittel 6 og 16 III, samt § 9-6,
faar tilsvarende anvendelse paa skjønssaker, forsaavidt
dertil er anledning og ikke andet er bestemt
ved lov.
§ 3 oppheves.
§ 5 første
ledd skal lyde:
Når ikke annet er bestemt
ved lov, skal skjønnsforretninger holdes av tingretten
som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer.
§ 5 annet ledd annet punktum
skal lyde:
Bemyndigelse gis av domstoladministrasjonen eller
av domstolens leder etter bestemmelser
gitt av domstoladministrasjonen.
§ 8 første
ledd skal lyde:
Begjæring om en skjønnsforretning
fremsettes ved prosesskriv eller
muntlig for den rett eller den lensmann som skal styre
forretningen.
§ 8 annet ledd annet punktum
skal lyde:
Videre bør opplyses om det kreves skjønnsmedlemmer med særlige
kvalifikasjoner og i tilfelle hvilke.
§ 11 skal lyde:
Antall skjønnsmedlemmer skal være fire
når skjønnet styres av en dommer, og to når
det styres av en lensmann, dersom ikke annet er bestemt
ved lov. Skjønn som styres av en dommer, settes med to skjønnsmedlemmer dersom en av
partene krever det og skjønnsstyreren finner det ubetenkelig.
I særlig vanskelige og omfattende saker settes retten
med seks skjønnsmedlemmer dersom
partene krever det og skjønnsstyreren finner det påkrevet.
I vidtløftige saker kan skjønnsstyreren
bestemme at en eller to varamedlemmer skal følge forhandlingene
for å tre inn i retten om noen av skjønnsmennene
får forfall.
Får høyst et skjønnsmedlem forfall etter
at forhandlingene er begynt i sak, hvor antallet skjønnsmedlemmer er minst
4, kan de gjenværende medlemmer av retten ved
enstemmig kjennelse beslutte at behandlingen av saken skal fortsette.
Slik beslutning kan bare treffes når det ikke
finnes betenkelig av omsyn til rettens sammensetning, jfr. § 12.
Kjennelsen kan omgjøres dersom det senere likevel finnes
betenkelig av omsyn som nevnt.
Kjennelse ettertredje ledd første
punktum kan bare angripes ved anke som erklæres
innen tre dager. Anken har oppsettende virkning.
§ 12 skal lyde:
Skjønnsmedlemmer tas
av det utvalg som omhandles i § 14 første
ledd. Styres skjønnet av lensmannen, foretar tingretten
oppnevnelsen. Ellers foretas oppnevnelsen av skjønnsstyreren.
Skjønnsmedlemmer oppnevnes
blant dem som har kyndighet i det skjønnet gjelder, med
sikte på å få en sammensetning som sikrer
en allsidig vurdering og tilstrekkelig kjennskap til lokale forhold.
Er det nødvendig for å få skjønnsmedlemmer med særlig
kyndighet på et eller flere områder,
kan det oppnevnes medlemmer fra utvalg
i andre fylker eller utenfor utvalgene.
Er partene blitt enige om hvilke skjønnsmedlemmer de vil ha, skal
som regel disse oppnevnes.
§ 13 skal lyde:
Når det etter § 7 eller etter
lov om domstolene § 20 er oppnevnt en særskilt
skjønnsstyrer for en forretning som strekker seg gjennom
flere kretser, skal de samme skjønnsmedlemmer gjøre
tjeneste i alle kretser. Ved rettslig skjønn
oppnevnes skjønnsmedlemmer i
så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn
som styres av lensmannen, av den tingrett som vedkommende lensmannsdistrikt
hører under.
§ 14 første
ledd første punktum skal lyde:
I hvert fylke skal det være
et utvalg av skjønnsmedlemmer som
oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tingrettene
og fra kommunestyrene.
§ 14 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Fylkesrådmannen skal sende oppgave
over alle skjønnsmedlemmer i
det fylkesvise utvalg til tingrettene og jordskifterettene i fylket
og til vedkommende lagmannsrett.
§ 15 skal lyde:
Sletting av skjønnsmedlemmer fra
utvalget, jf § 14, foretas av fylkesrådmannen
når et skjønnsmedlem flytter fra
fylket eller for øvrig vilkårene for
sletting foreligger etter reglene
i domstolloven § 81. Før
avgjørelse treffes, skal vedkommende skjønnsmedlem så vidt
mulig få høve til å uttale
seg, og han skal om mulig gis meddelelse om resultatet. Reglene
i domstolloven § 82 om klage
over urettelig føring m m i fortegnelsen gjelder tilsvarende. Klagen
går til lagmannsretten. Istedenfor et
skjønnsmedlem som er slettet, oppnevner fylkesrådmannen
en annen.
Beslutning om endringer i skjønnsmedlemutvalget meddeles
tingrettene og jordskifterettene i fylket og vedkommende lagmannsrett.
§ 16 skal lyde:
Ektefeller, foreldre og
barn, søsken eller noen, som er i like
så nært svogerskap, må ikke
ta del i samme forretning som bestyrer eller skjønnsmedlemmer.
§ 17 første
ledd skal lyde:
Om ugildhet for skjønsbestyrere og skjønnsmedlemmer gjælder
de samme regler som for dommere.
§ 17 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Istedenfor kjendelse træder en begrundet
beslutning og istedenfor anke klage til retten
efter § 31.
§ 18 skal lyde:
Bestyreren sørger for, at de skjønnsmedlemmer, som skal gjøre
tjeneste, faar meddelelse om det.
Så vidt mulig bør skjønnsmedlemmene få tre
dagers varsel hvis de bor i den by hvor forretningen holdes, og
ellers en ukes varsel. I innkallingen skal de gjøres kjent
med hvor lang tid forretningen med skjønnskonferansen kan antas å ville
ta. Skjønnskonferansene bør holdes i umiddelbar
tilknytning til skjønnsforretningen.
Varamedlemmer kan
efter omstændighetene tilsiges til at møte eller
til at holde sig færdige til at møte. Møter alle skjønnsmedlemmene, kan varamedlemmene straks fritages for at være
tilstede.
Uteblir et skjønnsmedlem, eller
maa medlemmet fratræde, kan
bestyreren i ethvert tilfælde tilkalde et av
de skjønnsmedlemmene, som bor
nærmest forretningsstedet.
§ 19 skal lyde:
Hvis et skjønnsmedlem har
gyldig fravær, pligter vedkommende at melde det i tide.
Til gyldig fravær medregnes
saadanne omstændigheter som, at skjønnsmedlemmet ikke
uten fare for helbred eller velfærd eller
uten at forsømme vigtige og uopsættelige forretninger eller
pligter kunde ha møtt. Av offentlige hverv regnes bare
hvervet som medlem avfylkesting samt militær
tjeneste og tjeneste ved høiere ret som gyldig fravær.
§ 20 skal lyde:
Første gang nogen gjør
tjeneste som skjønnsmedlem, skal
bestyreren foreholde medlemmet de pligter,
som paahviler et skjønnsmedlem,
og ta imot medlemmets forsikring
om, at medlemmet saavel i denne sak som
i alle fremtidige saker vil utføre sit hverv
som skjønnsmedlem samvittighetsfuldt
og efter bedste overbevisning.
§ 20 a skal lyde:
Godtgjørelse til skjønnsmedlemmer fastsettes
av skjønnsbestyreren etter forskrifter gitt av
Kongen. Ved skjønn som styres av en lensmann, kan fastsettingen
påklages til tingretten etter reglene i § 31. Ved skjønn
som holdes av en domstol kan fastsettingen ankes etter reglene i rettshjelploven § 27.
§ 21 første
og annet ledd skal lyde:
En skjønnsbegjæring som er
tatt til følge, skal straks sendes til forkynning for den
annen part med en kort frist for å gi uttalelse. Retten skal aktivt styre saksforberedelsen
for å oppnå en rask, prosessøkonomisk
og forsvarlig saksbehandling ved å ha kontakt med partene
og gi nødvendig veiledning. Det skal særlig legges
vekt på om det er grunnlag for en minnelig ordning. Etter
utløpet av fristen etter første
punktum oppnevnes skjønnsmedlemmer. Innen en
måned etter fristen skal skjønnsstyreren
fastsette tid og sted for hovedforhandling eller
et møte til muntlig saksforberedelse. Hovedforhandlingen eller
saksforberedelsesmøtet skal holdes så snart som
mulig, likevel slik at det som regel gis minst
to ukers frist. Omberammelse som medfører utsetting, kan bare
finne sted når det foreligger særlige
grunner. Etter forhandlinger under
muntlig saksforberedelse kan retten avsi skjønn eller
avgjøre tvist som nevnt i § 26 dersom den har
forsvarlig grunnlag for det og partene har samtykket i slik behandling. Retten
kan i samsvar med tvisteloven § 9-9 tredje og
fjerde ledd pålegge partene å avgi skriftlige
redegjørelser som inngår i avgjørelsesgrunnlaget.
Fører ikke saksforberedelsesmøtet til at saken i sin helhet blir
avgjorteller hevet,
fastsettes snarest og senest en måned deretter tid og sted
for hovedforhandling. Retten kan
fastsette et tidspunkt for avslutning av saksforberedelsen.
§ 22 første
ledd skal lyde:
Under skjønnsforretningen
skal skjønnsstyreren avklare skjønnsforutsetningene
og partenes standpunkter om verdsettingen, og partene skal gjøre rede
for sitt syn og føre bevis. Saksøkeren
gis som regel ordet før saksøkte. For
skjønnsforretningen får tvisteloven §§ 9-11,
9-13 og 9-14 tilsvarende anvendelse. Om innføring i rettsbok og
opptak av forklaringer gjelder tvistelovens regler for hovedforhandling
tilsvarende under skjønnsforretningen. Etter
avsluttet saksforberedelse gjelder reglene i tvisteloven § 9-16
for tilbud av nye bevis.
§ 23 skal lyde:
Har en part fravær
i saken, og det er oplyst eller sandsynlig, at han
har gyldig fravær, skal forretningen
utsættes, enten motparten møter eller ikke
møter. Dog skal den fremmes, hvis der er fare eller
uforholdsmæssig ulempe ved ophold, eller
hvis motparten møter, og den som ikke møter har
samtykket i, at forretningen fremmes.
Har saksøkeren
fravær i saken, uten at det er oplyst eller
sandsynlig, at han har gyldig fravær,
skal saken avvises, dersom ikke saksøkte
møter og kræver saken fremmet.
Har saksøkte
fravær i saken, uten at det er oplyst eller sandsynlig,
at han har gyldig fravær, men
saksøkeren møter, skal forretningen efter hans
forlangende fremmes eller utsættes.
§ 24 skal lyde:
Når skjønnsforretningen
styres av lensmann, kan denne be stedets tingrett om å avgjøre
tvist om bevistilgang.
§ 27 første
ledd skal lyde:
I alle avgjørelser under
forretningen tar saavel bestyreren som skjønnsmedlemmene del.
§ 30 skal lyde:
Kjendelser og beslutninger som træffes
under en retslig skjønsforretning kan ikke ankes av parterne uten i følgende
tilfælde:
1. naar de avviser saken eller
hæver, stanser eller utsætter den, eller
naar de forkaster en avvisningspaastand i tilfælde, hvor
retsmøtet paa forhaand er begrænset til avvisningsspørsmaalet;
2. naar de angaar straf-, omkostnings- eller erstatningsansvar eller
tredjemands pligt til at avgi forklaring eller forsikring,
at gi tilgang til realbevis eller
at gjøre tjeneste som sakkyndig.
3. Når kjennelsen tillater fortsatt behandling
av saken i forfallstilfelle, jfr. § 11 tredje
og fjerde ledd.
§ 31 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Retten kan gi oppfriskning på de
samme vilkår som ville gjelde om avgjørelsen var
truffet under rettergang.
§ 32 tredje
og fjerde ledd skal lyde:
For samtykke til
fremme av overskjønn for lagmannsretten gjelder bestemmelsene
i tvisteloven § 29-13 første, tredje
og femte ledd jf. kapittel 17 tilsvarende
så langt de passer.
Når den ene part begjærer
overskjønn over deler av et skjønn, får også den
annen part rett til å begjære overskjønn,
selv om kravet til ankegjenstandens verdi ikke
er oppfylt eller fristen til å begjære
overskjønn er oversittet. Slik aksessorisk begjæring
må framsettes innen den frist som fastsettes etter § 33
a første ledd. Bestemmelsene i tvisteloven § 29-7
tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt
de passer.
§ 33 skal lyde:
Begjæring om
overskjønn må nevne:
1) den rett overskjønnet hører
under, partene i overskjønnssaken og i tilfelle deres
lovlige stedfortredere,
2) det underskjønn som kreves overprøvd,
3) om det er hele underskjønnets avgjørelse eller bare deler
av den som kreves overprøvd,
4) de feil ved avgjørelsen som begjæringen
om overskjønn grunnes på, og
5) de omstendigheter som er avgjørende for retten
til å kreve overskjønn.
§ 33 a første
ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Så vel i dette tilfelle som når
begjæringen framsettes for tingretten, forkynnes
begjæringen for motparten, og det settes samtidig frist
for uttalelse. Fristen bør normalt være
tre uker.
§ 33 a annet ledd og tredje
ledd tredje punktum oppheves. Nåværende
tredje ledd første og annet punktum
blir annet ledd.
§ 34 tredje
ledd skal lyde:
Under skjønnsforretningen tiltrer skjønnsmedlemmer i samme antall
som ved underskjønnet. Når en part krever det
og rettens leder finner det påkrevet,
kan antallet skjønnsmedlemmer økes
til fire ved overskjønn over skjønn
med to skjønnsmedlemmer og til
seks ved overskjønn over skjønn med fire skjønnsmedlemmer. Når tre dommere deltar, avgjør
rettens leder om det skal være med
to eller fire skjønnsmedlemmer.
§ 36 skal lyde:
For øvrig får de regler som
foran er gitt om rettslig skjønn, også anvendelse
på overskjønn så langt de passer. Tvistelovens bestemmelser om anke
i §§ 29-6, 29-10 første
ledd, 29-16 annet til fjerde ledd og 29-19 gjelder tilsvarende
så langt de passer.
§ 37 annet ledd skal lyde:
Er underskjønnet
avsagt av feil skjønnsmyndighet, kan saken fremmes til
avgjørelse dersom retten er rett domstol for
overprøving og hensynet til partene ikke tilsier
ny prøving av rett skjønnsmyndighet. Ellers skal
skjønnet oppheves på grunn av feilen. Etterpå sendes
da saken til rett skjønnsmyndighet, eller skjønnet
avvises dersom det ikke er adgang til fortsatt behandling.
§ 38 første
ledd skal lyde:
Et overskjønn
kan bare ankes på grunn av feil i rettsanvendelsen eller
den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen.
Anken behandles etter reglene om anke over dommer
i tvisteloven kapittel 29 eller 30.
§ 39 første
punktum skal lyde:
Ved fortsatt behandling av et opphevet
skjønn skal skjønnsmyndigheten sammensettes
med annen skjønnsstyrer og andre skjønnsmedlemmer med
mindre partene erklærer at de ikke ønsker
dette.
§ 40 skal lyde:
En skjønsforretning
kan forlanges gjenåpnet efter
reglerne i tvisteloven kapittel 31. Er skjønet styrt av en lensmann, settes
begjæringen fram for tingretten.
Det, som der er bestemt om dommere
og domme, faar tilsvarende anvendelse paa skjønsmedlemmer og
skjøn.
§ 41 annet punktum skal
lyde:
Tvisteloven § 19-13
tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 43 første
ledd skal lyde:
I andre saker enn de som er nevnt
i § 42, avgjøres spørsmålet
om dekning av omkostningene etter reglene i tvisteloven kapittel 20. Feil begått
av en lensmann kan ikke kreves erstattet etter
reglene i tvisteloven § 20-12.
§ 45 første
ledd skal lyde:
De bestemmelser, som er git i lov om domstolene § 200 første og annet
ledd og § 204, faar tilsvarende anvendelse paa skjøn,
som styres av lensmanden.
§ 48 annet ledd skal lyde:
En kjennelse hvorved saken som følge
av en slik tvist nektes fremmet, er gjenstand for anke etter
reglene for anke over dommer.
§ 49 første
ledd skal lyde:
Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48
første ledd under en skjønnsforretning som styres
av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, skal
avgjørelse som går ut på å nekte
saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmedlemmene.
§ 49 tredje
ledd skal lyde:
Rettens kjennelse etter annet ledd
er gjenstand for anke etter
reglene for anke over dommer.
§ 54 b første
ledd skal lyde:
Ved anke fra saksøkerens side
gjelder bestemmelsene i § 54. Tilsvarende gjelder når
det er saksøkte som
anker, dersom han helt eller i det vesentlige får
medhold. Ellers avgjøres spørsmålet om
erstatning av saksomkostninger etter reglene i tvisteloven kapittel 20.
§ 58 første
ledd annet punktum oppheves.
8. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om
vasdragsreguleringer skal § 20 nr. 1 første
ledd lyde:
1. Skjønnsmedlemmer bør
fortrinnsvis oppnevnes blant dem som har kjennskap til sådanne
jord- og skogbruksforhold som er av særlig betydning i
vedkommende distrikt.
9. I lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål
og straffesaker gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om utdrag i sivile saker
og straffesaker.
§ 1 skal lyde:
Når det skal
avholdes muntlig ankeforhandling i Høyesterett, påhviler
det den advokat eller part som først skal ha
ordet, å bringe i stand et utdrag av saken til bruk under bevisførselen. Retten kan gi pålegg om å bringe
i stand utdrag når det skal holdes rettsmøte etter
tvisteloven § 30-9 tredje ledd.
§ 2 første
ledd skal lyde:
Utdraget skal i tidsfølgende orden
indeholde alle avgjørelser, paastande, skriftlige fremstillinger om faktiske spørsmål og
skriftlige bevis, som kan være gjenstand for prøvelse
av Høiesteret, samt ankeerklæringen og i tilfælde
senere forberedende indlæg.
§ 4 annet ledd skal lyde:
Indleveringen skal ske inden en frist, som
rettens leder fastsætter.
§ 6 første
ledd første punktum skal lyde:
I sivile saker plikter
den part som har istandbragt utdrag, å betale utgiftene
ved mangfoldiggjørelsen.
§§ 9, 10, 11,
95, 97, 103 og 105 oppheves.
§ 10 første
og annet ledd skal lyde:
Skjønn i ekspropriasjonssaker avgis
av tre skjønnsmedlemmer. Overskjønn
avgis av fem skjønnsmedlemmer og
styres av sysselmannen.
Er saken særlig viktig, kan Kongen etter
begjæring av en part bestemme at en
skjønnsstyrer som oppnevnes av Kongen og to skjønnsmedlemmer skal avgi skjønnet. Overskjønn
avgis i så fall av fem skjønnsmedlemmer og styres
av en skjønnsstyrer som Kongen oppnevner.
§ 11 annet ledd skal lyde:
Skjønnsmedlemmer og
rettsvitner oppnevnes av retten.
§ 8 annet ledd skal lyde:
Medlem eller underavdeling som etter
første ledd ikke har søksmålsrett,
kan heller ikke opptre som partshjelper medmindre
den som har søksmålsrett gir sitt samtykke.
§ 19 nr. 4 annet punktum
skal lyde:
Tvisteloven § 22-9
gjelder tilsvarende.
§ 19 nr. 4 tredje og fjerde
punktum oppheves.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Partenes
fravær.
Hvis noen av partene uteblir, og
det er oplyst eller sannsynlig, at han har gyldig fravær,
skal saken utsettes.
Er det ikke oplyst eller
sannsynlig, at han har gyldig fravær,
og den annen part møter, kan han kreve saken fremmet. Saken
skal i så fall så vidt gjørlig behandles, som
om den fraværende part hadde
vært til stede.
Hvis ingen part møter,
og det ikke er oplyst eller sannsynlig, at noen
av dem har gyldig fravær, skal
saken heves.
§ 21 nr. 1 skal lyde:
§ 26 overskriften og nr.
1 til 3 skal lyde:
Anke.
1. Kjennelse hvorved Arbeidsretten avviser
en sak fra Arbeidsretten eller fra tingrett, kan ankes til Høiesteretts ankeutvalg. Ankefristen er
en måned.
2. Den, som ikke er part, kan anke en
kjennelse eller beslutning som pålegger ham å avgi
forklaring eller forsikring, fremlegge eller
gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting eller
gjøre tjeneste som sakkyndig, eller som ilegger
ham straff- eller omkostningsansvar. Partene kan anke kjennelser, som ilegger dem selv
straff- og omkostningsansvar efter §§ 41 og 43.
Anken må erklæres straks,
hvis vedkommende er til stede i retten, men ellers senest tre dager,
efterat han har fått meddelelse om avgjørelsen.
Såfremt noen har optrådt som motpart eller
kan betraktes som motpart, bør han underrettes om anken. Den har
opsettende virkning for den ankende.
3. Rettens leder sender uten ophold ankeerklæringen med de nødvendige
dokumenter og utskrifter til Høiesteretts ankeutvalg.
Retten, den ankende og andre, som anken har betydning for, kan gi skriftlig uttalelse
om saken. Påberopes kjennsgjerninger, som ikke
tidligere er nevnt, skal uttalelsen alltid sendes gjennem retten.
§ 26 b nr. 1 skal lyde:
§ 26 b nr. 3 til 5 skal
lyde:
3. Anke over
dom i sak som nevnt i nr. 1 går til Arbeidsretten.
For ankeretten gjelder ingen verdigrense. Anke over
kjennelse som avviser en sådan sak fra tingrett, hører også under
Arbeidsretten.
Ankefristen er en måned.
4. For anke til Arbeidsretten gjelder reglene
i tvisteloven kapittel 29 med de endringer
som følger av denne lov. Anken behandles
av Arbeidsretten efter de regler som gjelder for andre
arbeidsrettssaker.
5. For anke over andre
kjennelser enn i nr. 3 nevnt og for anke over beslutninger gjelder
reglene i tvisteloven kapittel 29.
§ 39 overskriften og første
ledd skal lyde:
Anke.
Sådanne kjennelser, som § 26
nr. 2 nevner, kan ankes efter de regler,
som der er gitt.
§ 43 overskriften og nr.
1 skal lyde:
Fravær m.v.
1. Hvis et vidne eller noen,
som ellers har fått særlig pålegg om å møte
personlig, uteblir uten gyldig fravær eller ikke
i tide har meldt forfall eller uten lov forlater
møtet før det er slutt, kan han ved kjennelse under
saken ilegges bøter og pålegges helt eller
delvis å erstatte de omkostninger, som han har voldt.
Uteblir han efter ny innkallelse eller opfordring til å møte,
kan han enda en gang ilegges bøter og omkostningsansvar.
Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes
det, at en sakkyndig uten gyldig grunn nekter å overta
sitt hverv eller forsømmer sin plikt, og at noen
må avvises fordi han møter beruset.
§ 44 skal lyde:
§ 44. Ansvar
for anke.
For åpenbartgrunnløsanke kan
Høiesteretts ankeutvalg ilegge
bøter og omkostningsansvar.
§ 22 første
ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven
første, annen, fjerde, femte og sjette del, med unntak
for kapittel 5, 6 og 16 III, samt § 9-6 får,
for så vidt de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende
anvendelse på tvister for tingretten under offentlig skiftebehandling,
dog således at det med hensyn til bevis og bevisførsel
gjelder samme regler som under hovedforhandling i tvistemål.
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvisteloven § 3-3 første
til fjerde ledd. Ved behandling av tvister i søksmåls
former og ved anke gjelder tvisteloven § 3-3
første til tredje ledd.
§ 23 skal lyde:
Rettens avgjørelser er dommer når de avgjør en rettstvist.
De er kjennelser når avgjørelsen efter lov
om domstolene eller tvisteloven vilde
ha vært kjennelse om avgjørelsen var truffet under
søksmål.
§ 24 skal lyde:
Før retten avsier en dom efter § 23 første
punktum, skal den så vidt mulig gi den eller
dem som den angår, anledning til å uttale sig
enten muntlig eller skriftlig.
I forhold til loddeiere kan oplesning av dommen i skiftesamling tre istedenfor
forkynnelse.
§ 25 skal lyde:
Retten avgjør om en avgjørelse som er avsagt under behandlingen
av boet, skal legges til grunn for den videre behandling før
den er blitt rettskraftig.
§§ 26 og 27 oppheves.
§ 28 skal lyde:
Fristen for anke overfor
en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller
meddeles vedkommende regnes fra den dag avgjørelsen blev
truffet. Skal en avgjørelse meddeles vedkommende, regnes
fristen for anke fra den dag
meddelelsen er avsendt, såfremt den gis i brev.
Oppfriskning mot
forsømmelse av frister eller rettsmøter
under skiftebehandling gis ikke efterat boet
er utloddet. Efter dette tidspunkt kan gjenåpning ikke
kreves.
§ 29 første
ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 20 får
tilsvarende anvendelse når rettens avgjørelser
angripes ved anke. Retten opnevner i disse
tilfelle en prosessfullmektig hvis der ikke er bestyrer som
saken overlates til.
§ 30 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Rettens beslutning om å samtykke i eller
henvise til søksmålsbehandling kan ikke
angripes ved anke.
§ 31 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Men ellers kommer de almindelige regler om
søksmål i tvisteloven til
anvendelse, hvis ikke annet følger av bestemmelsene
i denne lov.
§ 31 fjerde ledd skal
lyde:
Rettens beslutninger efter denne paragraf kan ikke
angripes ved anke.
§ 35 skal lyde:
Boets deling foretas ved utlodning, som fastsettes ved kjennelse.
§ 40 første
ledd skal lyde:
Fristen for å anke
over kjennelse om utlodning er en måned regnet fra utlodningsdagen.
For slik anke gjelder reglene om ankesumgrense i tvisteloven § 29-13
tilsvarende.
§ 88 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven §§ 32-5
til 32-8 og 34-2 til 34-7 får tilsvarende anvendelse.
§ 91 f annet ledd skal
lyde:
Kjennelsen er gjenstand for anke.
§ 96 skal lyde:
For fordringer som er fastslått ved
dom eller annet tvangsgrunnlag overfor avdøde eller
samtlige ansvarlige loddeiere eller som er avgjort av retten i medhold
av § 95, kan tvangsfullbyrdelse søkes både
i de under rettens forvaltning stående midler og i loddeiernes
formue for øvrig.
§ 125 annet ledd skal
lyde:
Skiftetakst hører under tingretten
som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer.
Dommeren styrer og deltar i taksten dersom noen
gjør gjeldende rett til på skifte å overta eiendom
i kraft av odels- eller åsetesrett eller
dommeren ellers finner grunn til det. I så fall settes retten
med to eller fire skjønnsmedlemmer etter
dommerens bestemmelse. Ellers holdes taksten av tre skjønnsmedlemmer alene, med påfølgende
avhjemling i rettsmøte.
§ 125 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Ved overtakst deltar fire skjønnsmedlemmer.
§ 125 fjerde ledd femte
punktum skal lyde:
Spørsmålet om betaling av
omkostningene ved overtaksten avgjøres etter
reglene i tvisteloven kapittel 20.
§ 18 nr. 1 første
punktum skal lyde:
§ 27 første
punktum skal lyde:
Den som har tillatelse til et foretagende og
som ikke har bopel her i riket kan av vedkommende departement pålegges å opnevne
en av dette godkjent fullmektig som skal være
bosatt innen riket og som på hans vegne
svarer for domstolene og andre myndigheter og mottar meddelelser
i sivile tvister og andre anliggender
som vedrører foretagendet.
§ 9 annet ledd skal lyde:
Retten kan dog beslutte at et bevis
skal føres gjennem særskilt bevisoptagelse, som
i så fall foretas ved tingretten på vedkommende
sted efter reglene i tvisteloven. Anke mot tingrettens avgjørelser
går til Riksretten.
§ 9 tredje ledd
annet punktum skal lyde:
Dette utvalg som velges av retten
skal i tilfelle ha tre medlemmer, derav én høiesterettsdommer,
som tjenestegjør som leder,
og to medlemmer av Lagtinget.
§ 10 tredje
ledd første punktum skal lyde:
For øvrig gjelder om vidneplikten
og plikten til å gjøre tjeneste som sakkyndig,
og om fremgangsmåten ved innkallelse og avhøring
av vidner og sakkyndige, reglene i tvisteloven.
Vekselforeldelsen avbrytes ved at stevning
er sendt til retten eller i tilfelle klage til
forliksrådet, eller ved at vekselkravet under
rettssak gjøres gjeldende til motregning, eller
for øvrig inndras i saken (jf. tvisteloven § 15-1 ) eller ved
at vekselfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles
av offentlige myndigheter eller ved at den mot hvem søksmål
(motregningskrav) som foran omtalt er reist, gir en formann varsel
om søksmålet (tvisteloven § 15-9 ).
Den som har mottatt sådan innvarsling, kan avbryte foreldelsen
ved likeledes å gi sin formann prosessvarsel.
Sjekkforeldelse avbrytes ved at stevning er
sendt til retten eller i tilfelle klage til
forliksrådet, eller ved at sjekkravet under rettssak
gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig
inndras i saken (jf. tvisteloven § 15-1 ) eller ved
at chekkfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles
av offentlige myndigheter eller ved at den mot hvem søksmål
(motregningskrav) som foran omtalt er reist, gir en formann varsel
om søksmålet (tvisteloven § 15-9).
Den som har mottatt sådan innvarsling, kan avbryte foreldelsen
ved likeledes å gi sin formann prosessvarsel.
Tvistelovens regler om
bevisopptak i rettssak får i
så fall anvendelse.
§ 3 skal lyde:
Avgjørelser av registerføreren
kan ankes av enhver som har rettslig
interesse.
For anke etter
første ledd gjelder reglene i tvisteloven og
domstolloven dersom ikke annet følger av § 10. Anken hører under lagmannsretten
i det lagdømme der registerføreren har sete, og behandles etter reglene om anke
over kjennelser og beslutninger. Reglene i tvisteloven § 29-3 om
begrensninger i ankegrunnene gjelder ikke.
§ 9 første
ledd annet punktum skal lyde:
Den som har forlangt tinglysingen, skal straks
i rekommandert brev underrettes om nektelsen og grunnen til den samt
om adgangen til anke og fristen for det.
§ 10 første
ledd første punktum skal lyde:
For den som har fått underretning etter § 9,
er fristen for å anke en måned
fra den dag da underretningen ble sendt.
§ 10 annet og tredje
ledd skal lyde:
Om oversitting av ankefristen gjelder
forvaltningsloven § 31 tilsvarende, jf. likevel §§ 10
a og 10 b.
Registerføreren skal tilrettelegge
saken for ankedomstolen og gi slik redegjørelse
for saken som er nødvendig for ankedomstolen.
§ 10 a skal lyde:
Erklæres anke over
at et dokument er nektet tinglyst etter utløpet
av fristen etter § 10 første
ledd første punktum eller i tilfelle
tredje punktum, kan anken ikke
tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen
som i god tro har fått dagbokført et dokument etter
at det dokument som ble nektet tinglyst, var innført i
dagboken.
Er det senere dagbokførte dokument
en pantobligasjon som følger
reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan en anke heller ikke
tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen
som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet av
fristen i § 10 første ledd første
punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon
som er dagbokført etter det dokument som anken gjelder, plikter etter
pålegg av registerføreren å innlevere
obligasjonen til påtegning om anken eller
til oppbevaring under saken. Registerføreren kan nedlegge
forbud mot at innehaveren avhender obligasjonen før påtegning
er gitt eller anken er endelig
avgjort. Anken kan ikke tas
til følge uten at obligasjonen er gitt påtegning eller
oppbevares hos registerføreren eller på annen
betryggende måte.
§ 10 b skal lyde:
Anke over at en
pantobligasjon som følger
reglene for omsetningsgjeldsbrev, er blitt tinglyst, kan ikke
tas til følge dersom obligasjonen etter utløpet
av fristen i § 10 første ledd første
punktum er ervervet av noen i god tro.
Innehaveren av obligasjonen plikter etter
pålegg av registerføreren å innlevere
den til påtegning om anken eller til
oppbevaring under saken. § 10 a annet ledd tredje
og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
21. I lov 13. desember 1946 nr. 21 om
krigspensjonering for militærpersoner skal § 30
nr. 2 lyde:
2. Rikstrygdeverket kan, når det finnes nødvendig
for avgjørelsen av en sak etter denne lov la
innhente forklaringer gjennom bevissikring etter
reglene i tvisteloven § 28-3 tredje
ledd og § 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring
fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller
oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
22. I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for
hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner skal § 39 nr. 2 lyde:
2. Rikstrygdeverket kan, når det finnes nødvendig
for avgjørelsen av en sak etter denne lov la
innhente forklaringer gjennom bevissikring etter
reglene i tvisteloven § 28-3 tredje
ledd og § 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring
fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller
oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
23. I lov 2. mai 1947 nr. 1 um prisereglar og prisedomstolar
gjøres følgende endringer:
§ 6 skal lyde:
Prisedomstol er i fyrste instans tingretten.
§ 8 skal lyde:
For sakfyrehavinga gjeld reglane i tvisteloven, med dei avvik som er fastsett
i denne lov.
§ 9 første
ledd skal lyde:
Fylkesmannen avgjer kven som skal føra
saki for staten, anten ein advokat eller
ein embetsmann i påtalemakti.
§ 11 annet ledd oppheves.
§ 12 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Last som ikkje toler liggja, kan retten taka ved skal seljast gjennom namsmyndigheten etter
reglane om tvangssal så langt dei høver eller
på annen forsvarleg måte.
§ 13 første
punktum skal lyde:
Når skip eller last vert
oreigna eller selde etter reglane i § 12
andre til fjorde leden, skal retten setja
salssumen inn i Noregs Bank eller um det ikkje
let seg gjera, setja pengane fast på annan måte etter
beste skyn.
§ 13 skal lyde:
Anke over kjennelse eller
beslutning har ikke i noe tilfelle oppsettende virkning
med mindre vedkommende rett eller ankedomstolen bestemmer det.
§ 14 skal lyde:
Når forholdene er slik som nevnt i § 7
og det på grunn av særlige forhold vil medføre
uforholdsmessig eller skadelig forsinkelse av rettergangen å bringe
saker inn for Høyesterett, kan Kongen
med virkning for hele riket eller for deler
av det bestemme at lagmannsretten skal gjøre tjeneste
som domstol i siste instans. Slik bestemmelse
har den virkning at adgangen til å anvende anke
mot avgjørelser av lagmannsrett faller bort, og avgjørelser
som allerede er truffet, blir endelige, selv om anke
er erklært.
Tvister som måtte
oppstå mellom trygdekontorer innbyrdes om krav
og forpliktelser etter denne lov, avgjøres av
Rikstrygdeverket.
Ved skjønn etter denne lov
skal sakkyndige skjønnsmedlemmer oppnevnes
hvis oppnevningsmyndigheten finner det ønskelig.
Det kan gis oppfriskning mot
oversittelse av fristen på de vilkår som er fastsatt
i tvisteloven §§ 16-12 til
16-14.
Er det reist sak om eit spørsmål
som har noko å seia for retten til å selja eller
kasta tingen, kan retten ikkje nyttast før saka er endeleg avgjort.
§ 6 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Reglene i tvisteloven §§ 28-3
til 28-5 gjelder tilsvarende.
§ 12 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Oppfriskning kan
gis etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til
16-14.
Kongen kan bestemme at
skjønnet i stedet skal avgis av de nemnder som er oppnevnt etter
lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951, § 13,
jfr. § 14, eller at to skjønnsmedlemmer som
fylkesmannen oppnevner til disse, skal være medlemmer
av de nemnder som oppnevnes etter denne paragraf.
31. I lov 26. november 1954 nr. 3 om
stønad ved krigsskade på person skal § 37
nr. 2 lyde:
2. Finner Rikstrygdeverket det påkrevd, kan bevis
opptas i samsvar med tvisteloven.
32. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for
kreditinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v.
skal § 5 annet ledd lyde:
Som ledd i sitt tilsynsarbeid kan Kredittilsynet
kreve bevissikring ved domstolene etter
domstolloven § 44. Krav om bevissikring
fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller
oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.For øvrig gjelder tvisteloven § 28-3 tredje
ledd og § 28-4.
Skjønnsnemnd som nevnt i første
ledd skal ha 1 leder og 4 medlemmer,
som alle med personlige varamedlemmer oppnevnes
av Høyesteretts domstolleder. Lederen og varamedlem for lederen skal
ha utøvet virksomhet som embetsdommer. De øvrige
medlemmer og varamedlemmer skal fylle
vilkårene etter domstollovens § 53.
Nemndas avgjørelser er ikke
gjenstand for overskjønn, men kan påankes til
Høyesterett på grunn av feil
i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen.
For øvrig gjelder skjønnslovens regler om
rettslige skjønn så langt de passer når ikke
annet framgår av denne lov.
To av medlemmene med varamedlemmer skal
oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens
lønnssaker hører under, og de to andre
medlemmer med varamedlemmer skal oppnevnes etter
forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar
med reglene i lov om arbeidstvister § 11 nr. 1 annet og
tredje punktum, nr. 2 og nr. 3.
Rikstrygdeverket kan, dersom det finner det
nødvendig for avgjørelsen av en sak etter
denne lov, innhente forklaring gjennom bevissikring etter
reglene i tvisteloven § 28-3 tredje
ledd og § 28 4. Krav om bevissikring
fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller
oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
§ 4 første
og annet ledd skal lyde:
I mortifikasjonssak som høyrer under
norsk domstol, gjeld vernetingsreglane i denne lova og
i tvisteloven §§ 4-3, 4-4
og 4-7.
Krav om mortifikasjon lyt søkjaren
bera fram for tingretten i den rettskrinsen der han har det alminnelege vernetinget sitt, men
der dokumentet er underskrive, om søkjaren ikkje
har alminneleg verneting i riket. Når
to eller fleire som har rett eller skyldnad etter
eit dokument, saman krev mortifikasjon, kan kravsmålet
berast fram for retten i den rettskrinsen der ein av dei
har alminneleg verneting.
§ 4 fjerde ledd skal lyde:
Kravsmål om mortifikasjon av atkomstdokument
til leigerett til bustad med tilhøyrande dokument
kan berast fram anten for retten i den rettskrinsen der
søkjaren har det alminnelege vernetinget sitt eller
for retten i rettskrinsen der bustaden er.
§ 6 annet ledd annet punktum
skal lyde:
Reglane i tvisteloven om opptak av prov i rettssak, gjeld då på tilsvarande måte
så langt dei høver.
§ 8 annet ledd skal lyde:
Melder nokon seg før fristen er ute
og gjer motmæle mot at dokumentet vert mortifisert, held saka
fram etter dei vanlege reglane i tvisteloven.
§ 14 annet punktum oppheves.
§ 11 tredje
til femte punktum skal lyde:
Kjennelsen kan ankes i
samsvar med reglene i straffeprosessloven kap 26. Fristen for å anke beslutningen er dog 3 dager. Anke har alltid oppsettende virkning.
§ 16 første
ledd fjerde punktum skal lyde:
Kjennelsen kan ankes etter
straffeprosessloven kap 26.
§ 21 b annet ledd skal
lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende dersom
Patentstyret antar at en eldre søknad
som blir gjenopptatt etter § 19 tredje ledd eller tatt under behandling etter § 60,
ville utgjort registreringshinder for en yngre søknad
som allerede er imøtekommet.
§ 44 skal lyde:
Retten sender Patentstyret utskrift
av dommer i sivil sak som er reist etter
loven her.
§ 60 første
ledd første punktum skal lyde:
Dersom en som søker om registrering
av et varemerke, oversitter en frist fastsatt i eller
i medhold av kapittel 2 slik at søknaden
av den grunn ikke kan imøtekommes, skal søknaden på begjæring likevel tas under behandling såfremt
det godtgjøres at søkeren selv og i tilfelle også dennes
fullmektig har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves.
§ 60 tredje
ledd første og annet punktum skal lyde:
Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal
avgjøre begjæringer etter
første ledd. Avslag på begjæringen kan påklages
til Patentstyrets annen avdeling.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Kjennelsen kan foruten av den som avgjørelsen
går imot, ankes av påtalemyndigheten
som skal få melding om en avgjørelse om godtaking
av beviset.
§ 6 første
ledd annet punktum skal lyde:
Saken reises i den rettskrets hvor den forsvunne
hadde sitt alminnelige verneting.
§ 9 skal lyde:
Dom i sak om dødsformodning kan påankes
og begjæres gjenåpnet av
enhver som etter § 5 er eller ville
ha vært rett saksøker, av vergen eller
fullmektigen til den forsvunne samt av påtalemyndigheten.
§ 16 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Om skjønskostnaden elles
gjeld det som er fastsett i tvisteloven kapittel
20.
§ 17 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Føresegna i tvisteloven § 19-13
tredje og fjerde stykket gjeld tilsvarande.
Når avgjerda er endeleg, skal leiaren av retten tinglysa opplysning
om erstatningsskyldnaden eller vederlagsskyldnaden og
panteretten.
Reglene i tvisteloven
kapittel 22, med unntak for §§ 22-2,
22-6 og 22-7, får tilsvarende anvendelse for Ombudsmannens
rett til å kreve opplysninger.
Ombudsmannen kan kreve bevisopptak
ved domstolene etter reglene i domstolslovens § 43
annet ledd. Rettsmøtene er ikke
offentlige.
§ 28 fjerde ledd tredje
punktum skal lyde:
Opplysningsplikt som påhviler noen
som ikke er eller ikke antas å være,
yter eller mottaker av avgiftspliktige midler, eller
loddeier i boet, er begrenset som bestemti tvisteloven §§ 22-9 til
22-11.
§ 37 annet punktum skal
lyde:
Skjønnsbestyreren kan gi oppfriskning mot oversittelse av fristen.
§ 5 tredje ledd
skal lyde:
Saken behandles etter reglene i tvisteloven for så vidt ikke
annet følger av bestemmelsene nedenfor.
§ 6 annet ledd skal lyde:
Hvis den vernepliktige uten gyldig fraværunnlater å møte når
han er innkalt til å møte personlig
i retten, kan retten bestemme at han
skal hentes av politiet til samme eller
et senere rettsmøte.
§ 7 skal lyde:
Erklæring om anke
og begjæring om gjenåpning kan uansett
avgjørelsens utfall fremsettes av staten.
Gjenåpning kan
kreves så lenge plikten til militær eller sivil
verneplikt er til stede, og også på grunn
av forhold som først er oppstått etter
at saken er avgjort ved rettskraftig dom. Tvisteloven § 31-6 gjelder
ikke.
Er fritaking innvilget, kan avgjørelsen
omgjøres hvis det foreligger slike
omstendigheter som kan begrunne gjenåpning.
Reglene i §§ 4 flg. gjelder i så fall
tilsvarende.
§ 8 annet ledd første
punktum skal lyde:
Har den vernepliktige erklært anke eller begjært gjenåpning uten at resultatet
blir endret til hans fordel, kan retten beslutte
at han helt eller delvis skal erstatte omkostningene ved
behandlingen i høyere instans eller ved gjenåpning, hvis retten
finner at han ikke hadde rimelig grunn til å anvende
vedkommende rettsmiddel.
§ 9 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Departementet avgjør i det enkelte
tilfellet hvorvidt begjæring om gjenåpning av
dom i sak om fritaking skal ha tilsvarende virkninger.
§ 31 a fjerde ledd fjerde
punktum skal lyde:
Avgjørelsen treffes ved kjennelse
og kan ankes.
§ 47 annet ledd skal lyde:
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor
rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3
tredje ledd og § 28-4. Krav om bevissikring
fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres,
bor eller oppholder seg eller realbevis skal
undersøkes.
§ 6 tredje ledd
annet punktum skal lyde:
Avgjerda kan ankast.
§ 15 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Avgjerda høyrer under tingretten og
skal takast i orskurd som kan ankast.
§ 11 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Skjønnsmedlemene bør
så langt råd er vere dei same ved
dei to skjønna.
§ 12 første ledd
annet og tredje punktum skal lyde:
Leiaren av skjønnet fastset
tid og stad for forretninga og kallar inn partane. Dersom ein part
ikkje møter, og det er opplyst eller
truleg at han har gyldig fråvere,
skal forretninga til vanleg utsettast.
§ 12 annet og tredje
ledd skal lyde:
Skjønnsmedlemene skal
gå over eigedomen og gi ei skriftleg utgreiing om dei einskilde
jorde, gjerde, grøfter, vegar, bruer, vassleidningar m.m.
Dei skal òg gje skriftleg utgreiing om forpaktarbustad eller
husvære, driftsbygningar og andre bygningar eller
innretningar som forpaktinga omfattar. Over skjønnsforretninga
skal det utferdast eit dokument som blir underskrive av skjønnsmedlemene. Rettkjend utskrift
av forretninga skal snarast sendast til kvar av partane.
Vidare skal skjønnsmedlemene i
tilfelle halde takst over buskap i samsvar med § 14 og
over reiskap i samsvar med § 15.
§ 8 nr. 3 bokstav b skal
lyde:
§ 39 første
ledd første punktum skal lyde:
I midlertidige forføyninger til sikring
av immaterialrettigheter etter tvisteloven § 34-7 skal
det angis hvilke varer tollvesenet skal holde tilbake og i hvor
lang tid tollvesenet skal søke å avdekke
slike varer.
§ 39 fjerde ledd tredje
punktum skal lyde:
Er forføyningen besluttet uten innkalling
til muntlig forhandling, kan vareeieren og enhver annen som er rammet
av forføyningen, kreve etterfølgende muntlig forhandling
som nevnt i tvisteloven § 32-8.
§ 39 sjette ledd annet
punktum skal lyde:
I tilfeller som nevnt i tvisteloven § 34-6 kan
tollvesenet anmode retten om å treffe avgjørelse
om at forføyningen er falt bort.
§ 8 annet ledd femte punktum
skal lyde:
Er det på tale å utelukke
Trygderettens leder eller to av Trygderettens
faste medlemmer kan Trygderettens leder beslutte at saken
skal forelegges for Høyesteretts ankeutvalg.
§ 15 nr. 2 annet punktum
og nytt tredje punktum skal lyde:
Forklaring kan foruten av retten
selv, opptas av en av dens medlemmer, saksforberedere, ved de alminnelige domstoler etter reglene om bevissikring
i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28 4 eller
ved politiet. Krav om bevissikring
fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller
oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
§ 15 nr. 3 annet og tredje
punktum skal lyde:
For øvrig plikter enhver å avgi
forklaring og gi tilgang til gjenstander mv.
som kan utgjøre bevis, med de begrensninger som er
nevnt i tvisteloven §§ 22-1
til 22-12. Den som opptar forklaringer etter reglene
i nr. 2, kan gi fritak som nevnt i tvisteloven § 22-8 annet
ledd og påbud som nevnt i tvisteloven § 22-10
annet punktum.
§ 15 nr. 4 oppheves, og
nåværende nr. 5–7 blir nr. 4– 6. Nr.
4 første ledd skal lyde:
§ 15 nr. 6 skal lyde:
§ 18 skal lyde:
En part har rett til å la seg bistå av
prosessfullmektig etter samme regler som fastsatt i tvisteloven kapittel 3 i søksmål
for lagmannsrett og for tingrett.
§ 23 annet ledd skal lyde:
Søksmål kan av partene bringes
inn uten forliksmegling for lagmannsretten i det lagdømme
hvor den ankende part for Trygderetten har sitt alminnelige
verneting.
§ 23 tredje ledd fjerde
punktum oppheves.
§ 23 femte ledd annet
punktum skal lyde:
Det kan gis oppfriskning mot
oversitting av søksmålsfristen etter
reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.
§ 25 fjerde ledd skal
lyde:
Rettens avgjørelser om saksomkostninger
kan ankes separat. Bestemmelsene i tvisteloven §§ 20-9 og 20-10 gjelder
tilsvarende. Ankedomstol er den lagmannsrett
som er nevnt i § 23 andre ledd i loven her. Ankefristen er én måned fra
den dag vedkommende mottok underretning om avgjørelsen.
§ 4 første
ledd bokstav b skal lyde:
b) saker som forvaltningsorganet selv
behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene
(straffeprosesslovene, domstolloven, tvisteloven,
voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven) eller
lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, skifteloven
og gjeldsordningsloven), eller jordskifteloven eller
rettsgebyrloven.
§ 27 tredje
ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Er det etter § 27 b i loven
her eller etter særskilt lovbestemmelse
et vilkår for søksmål at klageadgangen
er nyttet, eller at søksmålet anlegges
innen en viss frist, skal parten i underretningen om vedtaket også gjøres
oppmerksom på dette. I motsatt fall kommer slike vilkår
for søksmål ikke til anvendelse overfor
parten.
Ny § 27 b skal lyde:
Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket,
kan bestemme at søksmål om
gyldigheten av forvaltningsvedtak eller krav om erstatning
som følge av vedtaket ikke skal kunne reises
uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage
over vedtaket, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans
som står åpen. Søksmål skal likevel
i alle tilfelle kunne reises når det er gått
6 måneder fra klage første gang ble
framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra
klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke
foreligger.
§ 14 fjerde ledd tredje
punktum skal lyde:
Tvisteloven § 18-3
tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 15 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Retten kan gi oppfriskning for
oversittelse av fristen.
§ 15 femte ledd tredje
punktum skal lyde:
Tvisteloven § 18-3
tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 22 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Er søknaden henlagt eller
avslått, skal dokumentene likevel ikke
holdes tilgjengelige med mindre søkeren begjærer
gjenopptakelse, påklager avgjørelsen eller
begjærer søknaden
tatt under behandling i medhold av § 72 eller § 73.
§ 50 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Begjæring om
foregrepet tvangskraft må fremsettes før forhandlingene
forut for dommen er avsluttet.
§ 52 femte ledd oppheves.
§ 53 annet ledd skal lyde:
Søksmålsfristene i § 52
fjerde ledd kommer tilsvarende til anvendelse
på søksmål som her omhandlet.
§ 72 første
ledd første punktum skal lyde:
Dersom en patentsøker, bortsett fra i de tilfelle som er nevnt
i annet ledd, har oversittet en frist fastsatt i eller
i medhold av denne lov, og som følge av dette har lidt
rettstap, skal saken likevel tas
under behandling såfremt han godtgjør at
han og hans fullmektig har utvist all
den omhu som med rimelighet kan kreves.
§ 72 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Begjæringen må likevel være
framsatt og årsavgiften betalt senest seks måneder etter
fristens utløp.
§ 73 første
ledd innledningen skal lyde:
Har søkeren i de tilfelle som er omhandlet
i §§ 31 eller 38, sendt dokument eller
avgift med postoperatør og sendingen ikke kommer
frem til Patentstyret i rett tid, skal søknaden
tas under behandling dersom handlingen blir foretatt innen
to måneder fra søkeren innså eller
burde ha innsett at fristen var overskredet, likevel senest
innen ett år fra fristens utløp, og
§ 73 annet ledd skal lyde:
Vil søkeren kreve søknaden
tatt under behandling etter første
ledd, må han innen den frist som der er nevnt,
fremsette skriftlig begjæring om det
til Patentstyret.
§ 74 første
ledd skal lyde:
Er en patentsøknad
som etter § 22 er tilgjengelig for enhver, henlagt eller
avslått eller er et patent bortfalt, og får
søkeren saken tatt under behandling på grunn
av hva som foreskrives i § 72 eller § 73,
skal Patentstyret utferdige kunngjøring
om det.
§ 75 første
punktum skal lyde:
Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal
avgjøre begjæringer i
henhold til §§ 72 og 73.
Ny § 3-8 skal lyde:
§ 3-8 (adgang
til ny sak)
Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller
erstatning for tap i framtidig erverv eller utgifter,
kan kreves opptatt til ny behandling hvis en forverring av skadelidtes
helse rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret,
og det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til
en vesentlig høyere erstatning.
§ 3-9 tredje
punktum skal lyde:
Når det finnes grunn til det, kan
tingretten i den rettskrets der skadelidte har alminnelig
verneting, etter begjæring av en part ved
kjennelse helt eller delvis omgjøre terminbeløp
til engangserstatning.
§ 3-10 tredje
ledd skal lyde:
Avgjørelse etter denne paragraf
treffes ved kjennelse av tingretten i den rettskrets der skadelidte
har sitt alminnelige verneting med mindre
spørsmålet bringes inn for den dømmende
rett eller Pasientskadenemnda til avgjørelse
i samband med avgjørelsen av erstatningskravet eller
ved kjennelse forut for dette.
54. I lov 17. april 1970 nr. 21 om retten
til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere skal § 14
annet ledd oppheves.
55. I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt
vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land
gjøres følgende endringer:
§ 6 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom vedkommende er lite å bebreide
for oversittelse av fristen, kan retten likevel
tillate prøving.
§ 6 annet ledd skal lyde:
Om anke og om saksbehandlingen
ellers gjelder straffeprosesslovens regler, dog er fristen for anke 3 dager.
§ 7 tredje ledd
skal lyde:
Om anke og saksbehandlingen
ellers gjelder straffeprosesslovens regler.
§ 20 a første
ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Departementet kan forlenge denne fristen, og
kan også gi oppfriskning for
oversittelse av fristen. Reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 gjelder her så langt de passer.
§ 20 b fjerde punktum
skal lyde:
Reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 gjelder så langt de passer.
Retten skal
ta avgjerd om tap av arverett etter første
og andre ledd i dom.
58. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet skal § 46
nr. 2 lyde:
2. Er atomulykken skjedd utenfor riket, kan søksmål bare
reises i den rettskrets der vedkommende atomanlegg
her i riket ligger, eller – når saken
gjelder ansvar for innehaver av atomanlegg i
utlandet – i samsvar med tvisteloven § 4-3
annet ledd.
59. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk gjøres
følgende endringer:
§ 5 tredje ledd
annet punktum skal lyde:
Ved overskjønn kommer tvisteloven
kapittel 20 til anvendelse for behandlingen
i den høyere instans.
§ 37 tredje
ledd femte punktum skal lyde:
Ved overskjønn kommer tvisteloven
kapittel 20 til anvendelse for behandlingen
i den høyere instans.
§ 59 skal lyde:
For odelsløysingssaker gjeld føresegnene
i tvisteloven, så langt ikkje anna
er fastsett i dette kapitlet.
§ 61 første
ledd første punktum skal lyde:
Om stemninga gjeld føresegnene i tvisteloven § 9-2.
§ 64 annet punktum skal
lyde:
I så fall held saka fram etter
dei vanlege reglane i tvisteloven.
§ 65 første
ledd første punktum skal lyde:
Når saka ikkje
sluttar med frifinningsdom etter § 64 eller
med forlik og heving, og domaren ikkje finn grunn til vidare saksførebuing med mekling,
fastset han tid og stad for eit rettsmøte til førehaving
av løysingssaka.
§ 69 tredje
ledd skal lyde:
Har saksøkte motsegner
mot løysingskravet, som ikkje er avgjorde tidlegare,
held saksførehavinga fram etter dei vanlege reglane
for sivile tvistar. Skal retten
setjast med meddommarar, kan desse etter loddtrekning
takast mellom dei som har vore skjønnsmedlemer i
saka.
§ 74 tredje
ledd sjuende punktum skal lyde:
Mot oversitjing av fristen etter
dette stykket kan det ikkje gjevast oppfrisking.
§ 41 femte ledd skal lyde:
Et krav som er foreldet, kan heller ikke
gjøres gjeldende overfor en saksøker eller
til motregning under rettergang.
§ 42 tredje
ledd skal lyde:
Ved innenriks befordring kan søksmål
foruten i rettskrets hvor det etter tvisteloven
kapittel 4 er verneting, også reises i
rettskrets hvor godset ble overtatt til befordring eller
hvor bestemmelsesstedet ligger.
§ 43 annet ledd første
punktum skal lyde:
Dom, herunder fraværsdom,
avsagt av domstol i en konvensjonsstat, og forlik inngått eller
bekreftet for slik domstol, kan fullbyrdes her i riket når
dommen eller forliket kan kreves fullbyrdet i den stat
der dommen er avsagt eller forliket inngått.
§ 47 første
punktum skal lyde:
Bortsett fra når krav
mot saksøkeren eller motregningsinnsigelse
gjøres gjeldende i søksmål om krav som grunnes
på samme fraktavtale, kan søksmål om
ansvar for tap, skade eller forsinket utlevering bare
reises mot den første eller den siste fraktfører eller
mot fraktføreren ved den del av befordringen hvorunder
den hending inntraff som voldte tapet, skaden eller forsinkelsen.
§ 1 tredje ledd
skal lyde:
Reglane i straffeprosesslova og tvisteloven om innkalling og avhøyr
av vitne gjeld tilsvarande, når ikkje anna følgjer
av denne lova.
§ 3 skal lyde:
Ingen må påleggast å gje
vitneforklaring i strid med reglane i straffeprosessloven §§ 117
til 125 eller tvisteloven kapittel
22 (jf likevel barnelova § 21), eller
med lovgjevinga i det landet der vitnet er busett.
§ 4 annet ledd skal lyde:
Reglane i straffeprosesslova § 115
første ledd og tvisteloven § 24-5
første alternativ, om avhenting av vitne som
ikkje møter, kan ikkje brukast mot
vitne så lenge det oppheld seg utanfor Norge.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Fastsetting av godtgjersle etter
denne lova kan ankast til høgare
domstol etter reglane i rettshjelpsloven § 27.
§ 8 tredje ledd
tredje punktum skal lyde:
Ein part som ikkje møter
og som oppheld seg her i landet, kan avhentas etter reglane
i tvisteloven § 23-1 fjerde leden.
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Elles gjeld reglane om partar i tvisteloven og barnelova tilsvarande.
§ 20 nr. 2 annet punktum
skal lyde:
Tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 får tilsvarende anvendelse.
§ 50 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 får tilsvarende anvendelse.
§ 17 nr. 3 skal lyde:
§ 19 nr. 2 fjerde punktum
skal lyde:
Kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter straffeprosessloven
kapittel 26.
§ 20 nr. 1 fjerde punktum
skal lyde:
Rettens kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter reglene i straffeprosessloven
kapittel 26.
65. I lov 10. juni 1977 nr.
71 om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens
område skal § 8 nr. 1 bokstav c lyde:
c) en vernetingsavtale som ikke fyller kravene
i tvisteloven § 4-6, såframt
avgjørelsen gjelder en saksøkt som på avtaletidspunktet
hadde alminnelig verneting i Norge
og framleis har det.
66. I lov 10. juni 1977 nr. 73 om jernbaneansvar
(jernbaneansvarsloven) skal § 7 lyde:
Søksmål kan reises i rettskrets
hvor det er verneting etter tvisteloven
kapittel 4 II, og dessuten i rettskrets på avreise- eller
bestemmelsesstedet.
§ 11 første
ledd annet punktum skal lyde:
Er en sak for domstolene stanset etter § 15
annet ledd, må prosesskriv med
begjæring om fortsettelse avgis innen samme frist.
§ 11 annet ledd skal lyde:
Stevning, eventuelt prosesskriv,
sendes Forbrukertvistutvalget som videresender dokumentet til tingrett.
§ 11 fjerde ledd skal
lyde:
Ved oversittelse av fristen
i første ledd kan Forbrukertvistutvalget etter
reglene i forvaltningsloven § 31 vedta at saken tas til
(fortsatt) behandling i tingretten. Vedtaket om fristoversittelsen
kan ankes til tingretten.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Gjenåpning.
Reglene om gjenåpning i tvisteloven kapittel 31 gjelder tilsvarende
for saker ved Forbrukertvistutvalget i den utstrekning de passer.
Anerkjennelsesspørsmålet
kan også avgjøres av domstolene etter
reglene i ekteskapsloven kapittel 5.
Rettens leder skal
snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn
er innkommet. Med på befaringen skal være
representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten, for å bistå rettens leder med faglige vurderinger.
Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være
med, foruten den som har krevet skjønn. Er det åpenbart
at det ikke er skjedd noen skade voldt av rein kan rettens leder avvise saken av eget tiltak.
§ 10 nr. 3 skal lyde:
3. Dersom skyldneren har forlatt landet etter
at fordringen oppsto, og fordringshaveren bare kan avbryte
foreldelse ved skritt etter § 23,
inntrer foreldelse tidligst 1 år etter
den dag da fordringshaveren fikk eller burde ha skaffet
seg kunnskap om at skyldneren igjen har alminnelig
verneting her i riket, eller om at foreldelsen kan
avbrytes ved andre skritt enn etter § 23.
§ 15 nr. 1 nytt fjerde
punktum skal lyde:
Foreldelse avbrytes også ved
at fornærmede begjærer at påtalemyndigheten
fremmer kravet i straffesak etter straffeprosessloven § 427.
§ 15 nr. 2 ny bokstav
c skal lyde:
§ 15 nr. 3 første
og annet punktum skal lyde:
Er det avtalt at tvist om en fordring
skal avgjøres ved voldgift, avbrytes foreldelse
når voldgiftsak er innledet etter voldgiftsloven § 23.
Er det ellers hjemmel for annen særskilt avgjørelsesmåte,
avbrytes foreldelse ved at fordringshaveren
gjør det som fra dennes side trengs for å sette
saken i gang.
Nåværende § 15 nr.
3 annet punktum blir tredje punktum.
Ny § 15 a skal lyde:
§ 15
a.(Gruppesøksmål)
(1) Ved stevning i gruppesøksmål
avbrytes foreldelsen for de krav som faller innenfor
rammen av søksmålet. Godkjennes ikke
gruppesøksmålet, får avbrytelsen bare virkning
for krav hvor det innen én måned etter
at avvisningskjennelsen er endelig, er tatt nytt skritt til avbrytelse av
foreldelsesfristen.
(2) Ved godkjenning av gruppesøksmål
avbrytes foreldelsen for krav som omfattes av godkjenningen, om
avbrytelse ikke allerede har skjedd etter første
ledd. I gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-6
blir avbrytelsen bare virksom dersom fordringshaveren
registreres som gruppemedlem.
(3) For den som trer ut som gruppemedlem, fortsetter foreldelsesfristen å løpe
fra det tidspunkt retten mottar melding om uttreden.
§ 19 nr. 1 skal lyde:
1. Er forfølgning i samsvar
med §§ 15 eller 16 nr. 1 i rett tid
innledet mot en av flere skyldnere, skal fordringen anses rettidig
påtalt overfor de øvrige når fordringshaveren,
før foreldelse er inntrådt,
har gitt dem varsel om forfølgningen på den måten
som er fastsatt i tvisteloven § 15-9,
og senere forfølger sin fordring mot vedkommende
innen 1 år etter at saken er avsluttet ved
forlik, dom eller på annen måte.
§ 22 nr. 1 nytt femte
punktum skal lyde:
Når fornærmede trekker sin
begjæring om å få pådømt krav
i straffesak, varer virkningen av rettidig påtale etter § 15
i ett år fra fornærmede meddelte domstolen eller
påtalemyndigheten om tilbaketrekkingen.
§ 6 b tredje
og fjerde ledd skal lyde:
I saker etter § 6 første,
andre og tredje ledd der både skjønnsmedlemer frå skjønnsmedlemutvalet og jordskiftemeddommarar
frå jordskiftemeddommarutvalet tek del, jf. § 9
siste ledd første, andre og tredje
punktum, skal alle ha godtgjersle etter reglane
for skjønnsmedlemer, jf. lov 1. juni
1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 20
a.
Ved krav om skjønn etter § 6
første, andre og tredje ledd gjeld tvisteloven §§ 18-1 og 18-2.
§ 9 første
ledd skal lyde:
I den einskilde saka er jordskifteretten
samansett av ein jordskiftedommar som leiar og
2 oppnemnde jordskiftemeddommarar, og jordskifteoverretten av ein
jordskifteoverdommar som leiar og 4 oppnemnde
jordskiftemeddommarar.
§ 9 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Jordskiftedommaren nemner
opp jordskiftemeddommarane frå dei utvala som er nemnde
i § 8, ubunden av kommunegrensene.
§ 9 sjette ledd første
punktum skal lyde:
Når nokon av dei oppnemnde ikkje
møter, eller ikkje kan gjere teneste,
og heller ikkje nokon av dei oppnemnde varamedlemmer kan kome
tilstades på rimeleg tid, kan jordskiftedommaren nemne
opp andre for møtet.
§ 11 første
punktum skal lyde:
Første gongen nokon gjer teneste som
jordskiftemeddommar, skal jordskiftedommaren gjere
han kjend med dei pliktene ein jordskiftemeddommar har.
§ 12 annet ledd skal lyde:
Jordskiftedommaren kan avvise kravet av eige
tiltak etter reglane i tvisteloven § 16-5.
§ 13 første
ledd første punktum skal lyde:
Jordskiftedommaren fastset
kva tid saka skal behandlast på åstaden.
§ 15 annet punktum skal
lyde:
Retten kan sette frist for partane
til å leggje fram dei endelege krava sine, jf.
tvisteloven § 9-16.
§ 17 fjerde ledd skal
lyde:
Dommen skal grunngivast i samsvar med tvisteloven § 19-6.
§ 17 b annet ledd skal
lyde:
Reglane om dommar, orskurder og andre
rettslege avgjerder i tvisteloven kapittel
19 I–III gjeld tilsvarande for vedtak, med unntak
av § 19-4 femte ledd og § 19-5.
§ 18 første
punktum skal lyde:
Partar og vitne har plikt til å møte
og forklare seg i samsvar med reglane i tvisteloven
kapittel 22–24.
§ 22 første
ledd skal lyde:
Partane skal få melding om avgjerder
under saka. Dommar, orskurder og vedtak
som vert sett til påanke, skal forkynnast.
§ 22 tredje
ledd første punktum skal lyde:
For rettsboka og føringa
av den gjeld reglane i tvisteloven kapittel 13 II og 14.
§ 24 skal lyde:
Så snart råd er etter
at saka er rettskraftig, skal jordskiftedommaren ta
eit rettskjent utdrag av rettsboka og få dette tinglyst.
Alt av varig verdi skal takast med i utdraget. Dersom det er oppretta
nye matrikkeleiningar i saka, må dette vere ført
inn i matrikkelen før utdraget blir sendt til tinglysing. Etter
tinglysinga skal utdraget oppbevarast på jordskiftekontoret.
Så snart saka er rettskraftig,
skal jordskiftedommaren gi melding til
kommunen i samsvar med lov om eigedomsregistrering.
Når jordskiftedommaren finn
grunn til det, kan melding om reglar i medhald av §§ 23
og 60, avgjerd etter § 62 siste ledd
og om anna som gjeld rettshøva i skiftefeltet,
tinglysast på dei eigedomane det gjeld.
Det same gjeld når eit avslutta
jordskifte ikkje trår i kraft på grunn
av anke.
§ 29 tredje
ledd skal lyde:
I samband med jordskifte kan jordskiftedommaren gi attest
for samanslåing i samsvar med lov om eigedomsregistrering § 18.
§ 60 annet ledd første
punktum skal lyde:
Blir dom etter § 17 anka til lagmannsrett etter
at jordskiftet er avslutta, kan jordskiftedommaren endre
vedtak som nemnt i første ledd i tida
fram til ankesaka er endeleg avgjort, når
føremålet for reglane har falle bort eller
kan oppnåast på annan måte
enn opphavleg fastsett.
§ 61 annet ledd annet punktum oppheves.
Nåværende tredje til sjette punktum
blir annet til femte punktum. Tredje til femte punktum
skal lyde:
Det same gjeld for vedtak etter § 62 fjerde og femte ledd i saker der jordskifteretten
held skjønn etter § 6 første til
tredje ledd. I saker som nemnt i § 6 b andre
ledd første punktum, kan rettsbruken, sakshandsaminga
og erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten. Andre avgjerder av jordskifteretten i
saker som nemnt i § 6 første til fjerde
ledd, kan berre ankast etter
tredje ledd.
§ 61 tredje
ledd innledningen skal lyde:
Desse avgjerdene kan ankast til
lagmannsretten:
§ 61 tredje
ledd bokstav c skal lyde:
§ 61 tredje
ledd bokstav e og f skal lyde:
§ 61 tredje
ledd bokstav h skal lyde:
§ 61 nytt femte ledd skal
lyde:
Lagmannsretten skal behandle anke etter
andre ledd etter tvisteloven § 29-16
og anke etter tredje ledd etter tvisteloven § 29-15.
§ 62 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje
til femte ledd. Tredje ledd skal lyde:
Avgjerder som nemnt i § 61 tredje
ledd kan ankast straks. Opplysning
om dette, om frist etter § 63 første ledd og
at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast inn
i avgjerda.
§ 63 annet ledd oppheves. Nåværende
tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd. Annet
og tredje ledd skal lyde:
Anke skal givast
inn til den jordskifteretten som har tatt den avgjerda som anken gjeld. Jordskiftedommaren skal snarast
råd gjere alle interesserte partar kjende med anken.
For anke til lagmannsrett gjeld elles tvisteloven kapittel 29, så langt
reglane høver.
§ 64 skal lyde:
Slutting eller
iverksetting av jordskiftet må utsettast dersom det i rett
tid er anka etter § 61 andre ledd første til
fjerde punktum eller etter § 61 fjerde
ledd. Overjordskifte kan ikkje fremmast så lenge anke
til lagmannsrett som nemnt i første
punktum, ikkje er endeleg avgjort.
Om anke etter § 61
tredje ledd skal ha oppsetjande verknad
på same måten, skal avgjerast etter tvisteloven § 19-13 andre
og tredje ledd.
§ 65 første
ledd skal lyde:
Så snart råd er etter
at anke til lagmannsrett er
endeleg avgjort, skal jordskifteretten halde
fram med eller ta opp att og gjere om skiftet i den mon
det følgjer av den endelege avgjerda.
§ 70 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Orskurdene som har ført til vedtak
om tilbakevising, får rettskraft om dei ikkje
blir anka innan fristen er ute.
§ 71 første ledd
annet og nytt tredje punktum skal lyde:
Dommar og rettsfastsettande
vedtak etter § 17 a kan ankast til lagmannsretten. For andre avgjerder
i jordskifteoverretten gjeld reglane i § 61 tredje
ledd tilsvarande.
§ 71 annet ledd oppheves. Nåværende
tredje ledd blir annet ledd. Annet og nytt tredje
ledd skal lyde:
Om fristar, frå kva tid det er høve
til anke og om saksbehandlinga
gjeld same reglar som for anke
i samband med jordskifte.
Lagmannsretten skal behandle anke etter
første ledd første og andre
punktum etter tvisteloven § 29-16 og anke etter
første ledd tredje punktum etter
tvisteloven § 29-15.
§ 73 første
og annet ledd og tredje ledd første punktum skal
lyde:
Avgjerder teke av jordskifteretten eller jordskifteoverretten kan bli gjenopna etter
reglane i tvisteloven kapittel 31.
Vidare kan eit jordskifte bli
gjenopna dersom føresetnader som er lagde til grunn
for skiftet, blir endra på ein slik måte
at avgjerande tiltak i skifteplanen ikkje kan gjennomførast
og det er tvillaust at vilkåret i § 3 bokstav a
ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan likevel
ikkje krevjast gjenopning etter
dette leddet når fristen etter § 59 for
gjennomføring av tiltaket er ute.
Jordskifteretten utfører dei endringar
som gjenopning etter første
og andre ledd fører med seg.
§ 74 fjerde ledd annet
og nytt tredje punktum skal lyde:
For anke til lagmannsrett gjeld reglane
i lov 17. desember 1982 nr. 86 § 8 tilsvarande.
Når anken etter denne lov skal behandlast etter
reglane for anke over dommar, gjeld same lov § 8
første ledd tredje punktum.
§ 74 sjette ledd første
punktum skal lyde:
For krav om gjenopning skal
ein betale 5 gonger rettsgebyret.
§ 75 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Blir krav om gjenopning tatt
til følgje, skal kostnadene utliknast på partane etter
nytten av heile skiftet.
§ 81 første
ledd skal lyde:
Vederlag for kostnader til sakkunnig hjelp
i tvistar blir avgjorde etter reglane i tvisteloven
kapittel 20.
§ 81 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
I sak etter § 6 første,
andre eller tredje ledd gjeld lov 1. juni
1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 42,
54-54 b og 58 ved avgjerd i jordskifteretten og ved anke
jf. § 61.
§ 87 annet punktum skal
lyde:
Ved anke gjeld reglane i § 61 andre og fjerde ledd.
§ 97 første
ledd første punktum skal lyde:
Etternemnde reglar i tvisteloven gjeld
i jordskifte-, rettsutgreiingssaker og grensegangssaker, enten
a) på tilsvarande måte
så langt dei høver, for kapittel
2 og 3, § 4-5 første ledd, kapittel
8 I, § 9-6 første og andre
ledd, § 9-16, kapittel 11, § 13-3, § 15-2
første ledd bokstav b, §§ 15-6
til 15-8, kapittel 16 I og III, § 18-1, kapittel
19, kapittel 21– 28, § 29-6 og § 29-10 første
ledd, eller
b) slik det er vist til i ymse paragrafar i loven
her, for § 9-16,
kapittel 13 II og 14, § 16-5, §§ 18-1
og 18-2, kapittel 19 I–III, kapittel 20, kapittel 22–24,
kapittel 29 og kapittel 31.
§ 97 første ledd
nytt annet punktum skal lyde:
I dei same sakene
gjeld lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift kapittel 9 tilsvarande
så langt dei høver.
§ 97 annet ledd skal lyde:
For rettsutgreiingssak og grensegangssak etter
kap. 11 gjeld også tvisteloven § 18-2.
I så fall kan retten også fastsette
en godtgjørelse for skjønnsmedlemmene som
fraviker fra de satsene som ellers gjelder ved skiftetakst.
73. I lov 13. juni 1980 nr.
24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) skal § 3-13 nr.
3 bokstav b lyde:
b. som vitneprov eller dokumenttilgang under
rettergang.
74. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
gjøres følgende endringer:
§ 16 første
ledd nr. 2 skal lyde:
§ 23 første
ledd skal lyde:
Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner
saken, skal saksomkostninger etter tvisteloven
kap. 20 i tilfelle tilkjennes det offentlige i den utstrekning
det er nødvendig for å dekke utgiftene til fri
rettshjelp.
§ 27 skal lyde:
§ 27. Anke
Avgjørelser etter denne
lov som er truffet av en domstol, kan ankes til
overordnet domstol. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten
kan ikke ankes. Avgjørelser truffet av Trygderetten
kan ankes til Borgarting lagmannsrett.
For ankeetter
første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven
og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen
her.
For den som har fått underretning
om avgjørelsen, er fristen for å erklære anke én
måned fra den dag vedkommende mottok underretningen. For
andre er fristen én måned fra den dag
da vedkommende har fått eller burde ha skaffet
seg kjennskap til avgjørelsen, men likevel ikke
utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen
ble truffet.
Domstolen skal tilrettelegge saken for ankedomstolen og
gi slik redegjørelse
for saken som er nødvendig for ankedomstolen.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige
gjelder forvaltningsloven § 36 første
ledd og tredje ledd første og annet
punktum tilsvarende.
Reglene i tvisteloven §§ 22-1,
22-2, 22-4 til 22-11 får tilsvarende anvendelse for
Ombudets rett til å kreve opplysninger.
Søksmål om erstatning eller krav som gjelder fast eiendom kan samlet
reises i enhver rettskrets hvor det er verneting for ett av kravene,
såfremt grunnlaget for kravene er det samme eller
vesentlig likeartet.
§ 14 skal lyde:
For farskapssaker gjeld reglane i dette kapittel, domstolloven og tvisteloven.
§ 15 skal lyde:
Saka skal reisast ved det alminnelege vernetinget til barnet.
Lever ikkje barnet eller bur det utanfor
riket, skal saka reisast ved det
alminnelege vernetinget til mora. Er også ho
død eller busett utanfor riket, skal saka
reisast ved det alminnelege vernetinget til
den oppgjevne faren.
§ 17 tredje
ledd skal lyde:
Kjem det fram opplysningar som tyder på at
nokon annan kan vere faren, skal retten ved prosesskriv gjere han til saksøkt.
§ 19 annet ledd oppheves.
§ 21 tredje
ledd skal lyde:
I farskapssaker kan ingen nekte å svare
på spørsmål fordi svaret kan føre
til vesentleg tap av sosialt omdøme eller anna
vesentleg velferdstap for vedkomande, jf. tvisteloven § 22-9.
§ 24 tredje
ledd tredje punktum skal lyde:
Elles gjeld tvangsfullbyrdelsesloven § 13-8
på tilsvarande måte.
I § 28 skal overskriften
lyde:
Særreglar for
ankesaker
§ 28 annet ledd oppheves.
§ 28 a skal lyde:
§ 28 a. Særreglar
om gjenopning
Dersom det ikkje
låg føre ein DNA-analyse i saka, kan ei
rettskraftig avgjerd krevjast gjenopna utan
omsyn til vilkåra i tvisteloven§§ 31-3
til 31-6. Vert det kravd gjenopning,
skal retten gje pålegg om blodprøve
og DNA-analyse. Når DNA-analysen ligg føre, gjeld
regelen i § 25 første stykket.
I andre farskapssaker
gjeld ikkje fristen i tvisteloven § 31-6
andre stykket for å krevje gjenopning av saka.
Nytt kapittel 4 A skal lyde:
Kapittel 4 A. Rettargang
i andre slektskapssaker enn farskapssaker.
Reglane i dette kapitlet gjeld sak for domstolane
om ein slektskap i rett opp- eller nedstigande line
(slektskapssak), anna enn farskap.
I ei slektskapssak kan andre tvistar
berre takast opp når dei følgjer av slektskapen eller
slektskapssaka.
Reglane i domstolloven og tvisteloven gjeld
så langt ikkje anna er sagt.
§ 29 b. Kven
som kan vere part i slektskapssak
Berre dei som det er påstått
er i slekt, kan reise slektskapssak seg imellom. Saka
må reisast mot den eller dei som er påstått
nærast i slekt.
For å vareta offentlege interesser
har fylkestrygdekontoret rett til å møte
i ei slektskapssak og til å anke eller krevje
gjenopning av saka. Retten skal gje melding til fylkestrygdekontoret
om saka og om nokon av partane ikkje møter.
Dersom nokon som påstår å vere
lengre ute i slekt har reist sak, har livsarvingane etter
ein slektning som ikkje lenger er i live, rett til å gå inn
i saka og til å anke eller krevje
gjenopning av saka.
Døyr ein part før dom er
sagt, kan dei næraste slektningane i rett opp- eller
nedstigande line til den avlidne halde fram med saka.
Døyr ein part etter at dom er sagt, kan dei som
er nemnde i første punktum, dødsbuet eller
arvingar om dommen rører ved interessene deira, anke eller
krevje at saka vert gjenopna.
§ 29 c. Stillinga
til verja
Verja kan ikkje reise slektskapssak
for ein umyndig som har fylt 15 år, utan samtykke
frå den umyndige med mindre den umyndige er alvorleg
psykisk sjuk eller utviklingshemma.
§ 29 d. Utvida
rettskraft
Rettskraftig dom i ei slektskapssak gjeld for
og mot alle og skal leggjast til grunn i alle høve
der slektskapen har noko å seie.
Er saka reist mellom nokon
som det er påstått er lengre ut i slekt,
gjeld dommen berre mot ein nærare slektning eller
livsarvingane hans eller hennar dersom vedkommande er
gått inn i saka eller varsla om ho.
Det same gjeld for den som sjølv
krev å vere forelder eller den som
slektskapssaka gjeld.
§ 29 e. Gjenopning
Fristen for gjenopning av saka etter
tvisteloven § 31-6 andre ledd gjeld ikkje
i slektskapssaker.
§ 55 tredje
ledd skal lyde:
Saka må bringast inn for
den fylkesmannen der barnet har alminneleg
verneting på den tida saka vert
reist.
§ 57 første
og annet punktum skal lyde:
Sak etter § 56 må reisast
for den domstolen der barnet har alminneleg
verneting på den tida saka vert
reist. Dersom saka gjeld søsken med ulikt alminneleg verneting, kan felles sak for
barna reisast der eitt av barna har alminneleg
verneting.
§ 59 tredje
ledd skal lyde:
Domstolloven og tvisteloven gjeld
for retten si handsaming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna
følgjer av reglane her.
Overskriften til § 62
skal lyde:
Anke over avgjerder
under saksførebuinga
§ 62 første
ledd første punktum skal lyde:
Rettens val av tiltak etter § 61
første stykket kan ikkje ankast.
§ 3 tredje ledd
skal lyde:
De krav som er nevnt i første
og annet ledd anses som sivile krav og
behandles etter reglene i kap 29.
§ 6 nr. 1 skal lyde:
§ 6 nr. 2 oppheves. Nåværende
nr. 3 blir nr. 2.
§ 7 nytt annet punktum
skal lyde:
Anke over kjennelser
og beslutninger avgjøres av Høyesteretts
ankeutvalg.
§ 8 skal lyde:
Med samtykke av Høyesteretts ankeutvalg kan en anke over dom som hører under lagmannsrett,
bringes direkte inn for Høyesterett
når anken gjelder et spørsmål av betydning
utenfor den foreliggende sak, eller
det er særlig viktig å få saken hurtig
avgjort.
Søknad om samtykke fremsettes
sammen med ankeerklæringen og sendes med sakens dokumenter
til ankeutvalget. Før samtykke
gis, skal motparten ha fått adgang til å uttale
seg.
§ 9 oppheves.
§ 13 første
ledd tredje punktum skal lyde:
En avgjørelse om å foreta eller
unnlate forening av forfølging mot samme person
for flere straffbare handlinger kan ikke ankes eller
brukes som ankegrunn.
§ 30 første ledd
nytt annet punktum skal lyde:
Ved dom avgjøres også anke
over dom når saken ikke blir avvist, eller
når anken ikke blir avvist eller nektet fremmet.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Bare protokollføreren har
adgang til å overvære rådslagningen og
stemmegivningen om ikke rettens leder gir særlig
tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske utdanning eller
av liknende grunner ønsker å være
til stede.
§ 32 skal lyde:
Lederen leder
forhandlingene, stiller spørsmålene og teller
opp stemmene. Avstemningen foregår muntlig i den rekkefølge lederen fastsetter.
En dommer som er blitt overstemt, skal ta del
i de følgende avstemninger som saken gir grunn til, om ikke
annet er bestemt ved lov.
I Høyesterett
foregår stemmegivningen offentlig i den orden rettens leder bestemmer. Lederen stemmer
alltid sist. Hver av dommerne grunngir den avgjørelsen
han stemmer for.
§ 39 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder skriver
dommen, om ikke retten bestemmer noe annet.
§ 43 første ledd
tredje og fjerde punktum skal lyde:
Etter at det har vært holdt
rådslagning og stemmegivning etter § 31,
kan retten enstemmig beslutte at bare rettens leder behøver å være
til stede når dommen blir avsagt. I så fall underskrives
dommen av de øvrige dommerne før rettens leder avsier dommen ved underskriving eller
avlesing.
§ 47 skal lyde:
Mot beslutninger etter §§ 44–46
kan anke bare erklæres
på grunn av feil ved saksbehandlingen eller fordi
en retting går videre enn loven hjemler.
Når det er begjært retting etter §§ 44 eller
45, løper ingen frist for anke over
dommen før spørsmålet er avgjort. Er
det anket, skal den overordnede domstol underrettes.
Er det foretatt retting etter § 45,
løper en ny frist for anke over
dommen. Dette skal siktede gis opplysning
om når rettingen blir forkynt.
§ 52 annet ledd skal lyde:
Retten sørger for at en
kjennelse snarest mulig blir meddelt siktede eller andre
som den angår. Er det adgang til anke,
skal retten gi vedkommende opplysning
om frist og fremgangsmåte.
§ 52 tredje
ledd fjerde punktum skal lyde:
Forsvareren kan anke avgjørelsen
på den siktedes vegne.
§ 67 første
ledd skal lyde:
Politiet kan etterforske
og reise siktelse i alle saker, herunder begjære
rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler etter
kap 14–17 og anke slike avgjørelser.
§ 68 første
ledd skal lyde:
Den myndighet som har besluttet tiltale, gjør
vedtak om anke over dom.
§ 68 fjerde og femte ledd
skal lyde:
Anke mot kjennelse
om avvisning erklæres av den som har myndighet til å anke en dom. Den som
utfører saken, erklærer anke
over øvrige kjennelser og beslutninger.
Riksadvokaten gjør vedtak om å begjære gjenåpning.
§ 74 sjette ledd skal
lyde:
Ellers kan en forfølging bare
tas opp på ny ved omgjøring av overordnet myndighet etter § 75
annet ledd, ved avgjørelse i klagesak etter § 59
a eller når vilkårene for gjenåpning er oppfylt.
§ 78 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Rettens fastsetting kan ankes etter
reglene i rettshjelploven § 27.
§ 88 første
ledd første punktum skal lyde:
Dersom en siktet som er stevnet i samsvar med § 42
annet ledd jf domstolloven § 159 a eller § 86
og § 87 første eller tredje
ledd, uteblir fra rettsmøtet eller fra fremmøteforkynnelsen
uten at det er opplyst at han har gyldigfravær, kan retten
beslutte at han skal pågripes for straks å fremstilles eller
for å holdes fengslet inntil han kan bli fremstilt.
§ 91 første
ledd og annet ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder spør
siktede om han er villig til å forklare seg og oppfordrer
ham i så fall til å forklare seg sannferdig.
Siktede avhøres først av
rettens leder.
§ 93 annet ledd skal lyde:
Nekter siktede å svare, eller
forklarer han seg forbeholdent, kan rettens leder gjøre
ham oppmerksom på at dette kan bli ansett for å tale
mot ham.
§ 107 c fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Advokaten skal videre gis adgang til å uttale
seg om sivile krav som tilkommer fornærmede også når
kravet fremmes av påtalemyndigheten.
§ 112 skal lyde:
Vitne som antar at det har gyldig fraværsgrunn, skal uten ugrunnet
opphold meddele dette til retten.
§ 115 første
ledd første punktum skal lyde:
Retten kan bestemme
at et vitne som uteblir eller forlater rettsstedet uten
gyldig fravær, skal avhentes
til samme eller senere rettsmøte.
§ 115 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Er det grunn til å frykte at et vitne
vil utebli uten gyldig fravær fra
en hovedforhandling som han er lovlig innkalt til, og uteblivelse
vil føre til en ikke uvesentlig forsinkelse av
saken, kan retten straks treffe beslutning etter
første ledd.
§ 118 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Denne redegjørelsen skal
meddeles partene.
§ 121 første
punktum skal lyde:
Selv om forholdet ikke går
inn under § 119, kan retten frita et vitne for å svare
på spørsmål om noe som er blitt betrodd
det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk
behandling, rettshjelp i medhold av domstolloven § 218
annet ledd eller liknende virksomhet.
§ 123 første
ledd skal lyde:
Et vitne kan nekte å svare på spørsmål
når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen
det står i slikt forhold til som nevnt i § 122
første eller annet ledd for straff. Retten kan likevel
pålegge et vitne å forklare seg når det
er rimelig etter en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning
for sakens opplysning og følgene for
vitnet av å gi forklaring. Retten kan frita for
forklaring ved vesentlig tap av sosialt omdømme eller
vesentlig velferdstap av annen art for vitnet eller noen
av dets nærmeste etter § 122 første eller
annet ledd når det ut fra en vurdering av sakens art, forklaringens
betydning for sakens opplysning og forholdene
ellers ville være urimelig å pålegge
vitnet å forklare seg.
§ 125 første,
annet og tredje ledd skal lyde:
Redaktøren av et trykt skrift kan
nekte å svare på spørsmål om
hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i
skriftet eller kilde for opplysninger
i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som
er kilde for andre opplysninger
som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet.
Samme rett som redaktøren har andre
som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende
forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.
Når vektige samfunnsinteresser tilsier
at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens
oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering
likevel pålegge vitnet å oppgi navnet.
Dersom forfatteren eller kilden har avdekket
forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort
kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd
pålegges å oppgi navnet.
§ 125 femte ledd skal
lyde:
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende
for kringkastingssjef og for medarbeidere i
kringkasting eller annen medievirksomhet
som i hovedtrekk har samme formål som aviser og kringkasting.
§ 128 første
ledd første punktum skal lyde:
Før avhøringen skal rettens leder formane vitnene til å forklare
den fulle sannhet uten å skjule noe.
§ 130 skal lyde:
Rettens leder spør
vitnet om navn, fødselsdato, stilling, bopel og forhold
til siktede og fornærmede. Er det særlig grunn
til det, spørres vitnet også om andre
omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen
av forklaringen.
I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted.
Oppgir vitnet arbeidsstedet, kan rettens leder dersom
det er behov for det, i tillegg pålegge vitnet å oppgi
bopelen skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen
som vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 122,
kan bli utsatt for en forbrytelse som krenker livet, helsen eller
friheten, eller for vesentlig velferdstap av annen art,
kan lederen beslutte at opplysning
om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses
skriftlig til retten.
§ 130 a femte ledd annet
punktum skal lyde:
I tingretten tar rettens leder avgjørelsen.
§ 131 skal lyde:
Før forklaring avgis, spør
rettens leder vitnet: «Forsikrer du at du vil
forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge
skjul på noe?» Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer
jeg på ære og samvittighet.»
§ 135 skal lyde:
Hver part avhører de vitner som er
innkalt etter hans begjæring. Når han
er ferdig med å avhøre et vitne, kan motparten
avhøre det videre, og deretter kan ytterligere spørsmål
fra begge sider rettes til vitnet, om rettens leder tillater
det. Når partene er ferdige med sin avhøring,
kan rettens medlemmer stille spørsmål.
Møter verken påtalemyndighet eller
forsvarer, foretar rettens leder avhøringen.
Dersom enten påtalemyndighet eller forsvarer ikke
møter, foretar rettens leder avhøring
i hans sted.
Vitner som retten har innkalt av
eget tiltak, avhøres av rettens leder,
når han ikke finner grunn til å overlate
avhøringen til partene.
§ 136 tredje
ledd tredje punktum skal lyde:
Rettens leder skal
overta avhøringen dersom den foregår på en
utilfredsstillende måte eller
andre grunner taler for det.
§ 187 første
ledd første punktum skal lyde:
Er siktede i varetektsfengsel når
det avsies ubetinget dom på frihetsstraff eller dom som forkaster anke over slik
dom, kan han fortsatt holdes fengslet i inntil 4 uker etter domsavsigelsen om ikke retten
treffer annen bestemmelse.
§ 187 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Blir det på stedet avgitt erklæring
om anke over dom, eller
om at det vil bli innstilt på slik
anke, kan den rett som har avsagt dommen, når særlige
grunner taler for det, ved kjennelse bestemme at siktede kan holdes
fengslet i et bestemt tidsrom.
§ 213 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Retten kan bestemme
at beslag av bevismidler skal opprettholdes også etter
at det foreligger rettskraftig dom i saken,
såfremt og så lenge det er grunn til å regne
med at saken kan bli begjært gjenåpnet eller
andre særlige forhold tilsier det.
§ 217 annet ledd skal
lyde:
En avgjørelse av retten
kan ikke ankes av siktede.
§ 230 tredje
ledd fjerde punktum skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte at
en mistenkt eller et vitne skal avhentes for straks å fremstilles
dersom den mistenkte eller vitnet har fått innkallingen
lovlig forkynt for seg eller på annen måte
har fått kjennskap til innkallingen, og har uteblitt uten
gyldig fravær.
§ 242 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Forsvareren kan anke et
avslag om innsyn etter første punktum
på den siktedes vegne.
§ 242 a tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Den siktede og hans forsvarer kan bare
gjøres kjent med prosesskriv fra
påtalemyndigheten og delta i rettsmøter i den
utstrekning det kan skje uten at opplysninger som er begjært
unntatt fra innsyn, gjøres kjent.
§ 242 a femte ledd tredje
punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse etter
paragrafen her kan ikke brukes som ankegrunn ved anke over dom.
§ 261 første
ledd første og annet punktum skal lyde:
Begjæring om gjenåpning av
sak som er avgjort ved forelegg, settes frem for tingretten. Begjæringen
må angi grunnlaget for gjenåpning og
de bevis som vil bli påberopt.
§ 261 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
§ 261 fjerde ledd første
til tredje punktum skal lyde:
Retten avgjør ved kjennelse
om gjenåpning skal tillates.
Reglene i § 54 kommer ikke til anvendelse. Blir gjenåpning besluttet, behandles
saken av tingretten.
§ 262 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Rettens leder kan
om han finner behov for det, be om utlån av sakens dokumenter.
§ 264 femte ledd tredje
punktum skal lyde:
Forsvareren kan anke et
avslag om innsyn etter første punktum
på den tiltaltes vegne.
§ 266 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Dens avgjørelse kan ikke ankes.
§ 272 annet ledd skal
lyde:
Slik beslutning kan ikke ankes.
§ 272 femte ledd annet
punktum skal lyde:
Er spørsmålet etter anke avgjort i høyere instans,
kan avgjørelsen ikke omgjøres under
hovedforhandlingen uten på grunnlag av nye opplysninger.
§ 272 a tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Rettens beslutning om ikke å omgjøre
en kjennelse kan ikke ankes.
§ 274 første
ledd annet punktum skal lyde:
I tingretten tar rettens leder avgjørelsen.
§ 276 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Beslutningen kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
§ 276 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Domstolens leder avgjør
hvem som skal være rettens leder.
§ 276 femte ledd skal
lyde:
I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at
ett eller to varamedlemmer for meddommerne skal følge
forhandlingene og tre inn i retten om noen får
forfall.
§ 277 annet ledd skal
lyde:
I andre saker hvor det er behov for
det, kan rettens leder beslutte å oppnevne
fagkyndige meddommere etter reglene i domstolloven § 87 eller § 88.
§ 278 annet ledd første
punktum skal lyde:
Rettens leder sørger
for at forhandlingen så vidt mulig blir gjennomført
uten avbrytelse.
§ 281 første
ledd nr. 2 skal lyde:
§ 282 første
ledd første punktum skal lyde:
Den som er domfelt når hovedforhandling
er fremmet etter § 281 første
ledd nr. 2, kan begjære saken behandlet på ny,
når han gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær og at det ikke
kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra
i tide.
§ 282 tredje
ledd tredje punktum skal lyde:
Avgjørelsen kan tas av rettens leder.
§ 282 fjerde ledd femte
punktum skal lyde:
Avgjørelsen kan tas av rettens leder.
§ 282 femte ledd skal
lyde:
Uteblir domfelte ved den nye hovedforhandling
uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, heves saken, og den avsagte
dom blir stående ved makt.
§ 283 første
ledd annet punktum skal lyde:
Bevisopptaket foretas av rettens leder.
§ 288 annet ledd nr. 2
siste punktum skal lyde:
§ 289 første
ledd annet punktum skal lyde:
Rettens leder spør
så tiltalte om han erkjenner seg skyldig, og oppfordrer
ham til å følge forhandlingen med oppmerksomhet.
§ 297 første
ledd annet punktum skal lyde:
Opplesing kan alltid skje når tiltalte
uteblir uten gyldig fravær i
sak hvor forelegg er utferdiget eller som bare gjelder
inndragning.
Overskriften til kapittel 23 skal
lyde:
Anke over dommer
§ 306 tredje
ledd skal lyde:
Når det gjelder dom av lagmannsrett
i sak som er behandlet med lagrette, kan det til skade for siktede
heller ikke ankes over lovanvendelsen vedkommende skyldspørsmålet,
med mindre anken grunnes på at den protokollerte
redegjørelsen fra rettens leder om
rettssetningene har vært uriktig.
§ 315 tredje
ledd skal lyde:
Ved prøving av saksbehandlingen er
ankedomstolen ikke bundet av avgjørelser truffet etter anke over kjennelser og beslutninger.
Likevel er lagmannsretten bundet av den rettsoppfatning
som ligger til grunn for avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg.
§ 320 skal lyde:
Ved anke til Høyesterett
treffer Høyesteretts ankeutvalg avgjørelser etter §§ 317-319.
§ 321 sjette ledd skal
lyde:
Nektelse etter paragrafen her eller
avslag på begjæring om omgjøring av slik
nektelse kan ankes på grunnlag
av feil i saksbehandlingen. For øvrig kan avgjørelser etter paragrafen
her ikke ankes eller
brukes som ankegrunn.
§ 323 første
ledd første punktum skal lyde:
Anke til Høyesterett kan ikke
fremmes uten samtykke av Høyesteretts ankeutvalg.
§ 325 annet punktum skal
lyde:
Henvisningsavgjørelsen kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
§ 327 annet ledd skal
lyde:
Avgjørelser som nevnt i § 54,
med unntak av bevisopptak etter § 338
annet ledd, kan under saksforberedelsen for Høyesterett
treffes av den dommer som forbereder ankeforhandlingen eller etter
dennes innstilling av Høyesteretts ankeutvalg.
§ 329 tredje
ledd skal lyde:
Om utarbeidelse av utdrag gjelder lov 14. august
1918 nr. 2 om utdrag i sivile saker og
straffesaker.
§ 332 første
ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at
ett eller flere varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene
og tre inn i retten om noen av meddommerne får
forfall. I saker hvor det er behov for det, kan rettens leder beslutte at to av meddommerne skal være
fagkyndige.
§ 333 femte ledd skal
lyde:
Beslutning om skriftlig behandling kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn.
§ 336 første
ledd første punktum skal lyde:
Er siktede stevnet i samsvar med § 335
første punktum og uteblir uten at det er opplyst eller
sannsynlig at han har gyldig fravær,
skal hans anke over bevisbedømmelsen avvises.
§ 336 tredje
ledd skal lyde:
Skal retten ikke prøve
bevisene under skyldspørsmålet, kan saken alltid
fremmes i siktedes fravær, med mindre han er
innkalt eller skal innkalles til ankeforhandlingen og det
er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær.
§ 336 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
En ankesak kan heves dersom det har gått
mer enn to år siden siktede erklærte anke
og ankeforhandling ikke er holdt fordi det har vært
umulig å innkalle siktede eller fordi siktede
har hatt gyldig fravær.
§ 336 fjerde ledd tredje
og fjerde punktum skal lyde:
Ankefristen løper
fra det tidspunktet kjennelsen er avsagt. Dersom siktede har forsvarer,
har også forsvareren rett til å anke kjennelsen.
§ 337 første
ledd første punktum skal lyde:
Kjennelse om avvisning etter § 336
første ledd første punktum kan omgjøres
dersom siktede gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær og at det ikke
kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra
i tide.
§ 337 annet ledd første
punktum skal lyde:
Begjæring om omgjøring må fremsettes
innen utløpet av ankefristen.
§ 338 annet ledd skal
lyde:
Begjæring om bevisopptak
fremsettes for Høyesteretts ankeutvalg,
som avgjør om begjæringen skal tas til følge.
§ 345 annet ledd skal
lyde:
Dersom retten i andre tilfelle ikke
finner grunn til å endre eller oppheve
den påankede dom, forkastes anken. I
motsatt fall avsier retten ny dom dersom de nødvendige forutsetninger
er til stede; ellers oppheves den angrepne dom.
§ 346 oppheves.
§ 355 annet ledd første
punktum skal lyde:
I vidløftige saker kan rettens leder beslutte at 11 eller 12
lagrettemedlemmer skal følge forhandlingene.
§ 355 tredje
ledd skal lyde:
Før forhandlingen begynner, bringer
rettens leder på det rene
om noen av lagrettemedlemmene eller varamedlemmene
er ugilde, jf domstolsloven § 115.
§ 359 skal lyde:
Rettens leder gjør
lagrettens medlemmer kjent med gangen i rettsforhandlingene og lagrettens
oppgaver og ansvar. Han skal særskilt foreholde lagrettens
medlemmer at de inntil lagrettekjennelsen er endelig
avgitt, ikke må ha samtale eller forbindelse
med noen annen enn retten når det gjelder
saken, og at de ikke uten tillatelse av rettens leder må forlate rådslagningsrommet etter
at de har trukket seg tilbake for å svare på de
spørsmål som er stilt.
§ 360 første
ledd skal lyde:
Deretter spør rettens leder lagrettens
medlemmer: «Forsikrer du at du vil gi vel akt på alt som
forhandles i retten og svare på de spørsmål
som blir forelagt deg, slik som du vet sannest og rettest å være etter
loven og bevisene i saken?» Lagrettens medlemmer skal stående
og hver for seg svare: «Det forsikrer jeg.»
§ 361 første
ledd første punktum skal lyde:
Under ledelse av rettens leder velger
lagretten ved lukkede sedler en ordfører.
§ 363 annet ledd første
punktum skal lyde:
Rettens leder utarbeider
spørsmålene og forelegger dem for partene.
§ 368 første
og annet ledd skal lyde:
Når spørsmålene
er fastsatt, leser rettens leder dem opp.
Hvert lagrettemedlem får en avskrift av spørsmålene.
Rettens leder gjennomgår
i et kort foredrag bevisene i saken og forklarer spørsmålene
og de rettssetninger som skal legges til grunn.
§ 369 første
ledd annet punktum skal lyde:
Den skal ta med seg spørsmålsskriftet
som rettens leder har undertegnet.
§ 370 annet ledd skal
lyde:
Finner lagretten at den trenger ytterligere
klargjøring av spørsmålene, av de rettssetninger
som skal legges til grunn, eller av den fremgangsmåte
som skal følges, eller finner den at spørsmålene
bør forandres eller nye spørsmål
stilles, vender den tilbake til rettssalen for at rettens leder kan foreta det som er påkrevd.
Lagretten kan tilkalle rettens leder for å få veiledning
vedrørende de spørsmål som er nevnt i
første punktum.
§ 376 a tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Beslutningen kan ankes på grunn
av feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen.
§ 376 d skal lyde:
Når ny behandling er besluttet etter § 376
c, kan tiltalte ikke dømmes etter strengere
straffebestemmelser enn han ville blitt dømt etter
dersom lagrettens kjennelse i den første behandlingen
av saken var lagt til grunn, med mindre vilkårene
for gjenåpning foreligger.
I kapittel 26 skal overskriften
lyde:
Anke over kjennelser
og beslutninger
§ 377 første
ledd skal lyde:
Kjennelse eller beslutning kan ankes etter dette kapittel av
enhver som avgjørelsen rammer, med mindre den kan ankes etter kapittel 23 eller
vedkommende kan bruke den som ankegrunn mot
en dom eller den etter sin art eller etter
særskilt lovregel er uangripelig.
§ 378 innledningen skal
lyde:
Kjennelser og beslutninger under hovedforhandlingen kan ikke ankes uten i følgende tilfelle:
§ 379 skal lyde:
Ankefristen er to
uker, når ikke annet er bestemt. Reglene i § 310
tredje ledd og § 318 første
ledd gjelder tilsvarende.
Anke fra
den som er pålagt å gi forklaring eller
forsikring, underkaste seg gransking, utlevere bevis eller
gjøre tjeneste som sakkyndig, må erklæres
straks om vedkommende er til stede i retten, og ellers innen
tre dager.
§ 380 skal lyde:
Anke erklæres
skriftlig eller muntlig for den rett hvis avgjørelse
angripes. Reglene i § 312 annet ledd og § 319 annet
ledd gjelder tilsvarende.
Anke over avgjørelser
om hvorvidt en siktet skal varetektsfengsles, skal behandles snarest
mulig.
§ 381 skal lyde:
Finner retten anken grunnet,
skal den forandre sin avgjørelse, såfremt det
er adgang til det. Ellers oversender den uten opphold erklæringen
med tilhørende dokumenter til ankedomstolen.
Finner retten at det ikke
er adgang til å anke, eller
at anken er erklært for sent,
skal den gjøre den ankende oppmerksom
på det, men saken oversendes likevel, om ikke anken blir tatt tilbake.
Senest ved oversendelsen gir retten
motparten melding om anken, såfremt noen
har opptrådt som motpart eller kan betraktes
som motpart. Melding gis likevel ikke når påtalemyndigheten anker et avslag på begjæring
om bruk av tvangsmiddel, såfremt det er fare
for at slik melding vil forspille formålet med forføyningen.
§ 382 skal lyde:
Anke har ikke
oppsettende virkning uten når loven bestemmer det, eller
den rett hvis avgjørelse angripes eller ankedomstolen bestemmer det.
Anke fra tredjemann
som er pålagt å avgi forklaring eller
forsikring, utlevere bevis eller gjøre tjeneste
som sakkyndig, har oppsettende virkning for ham.
§ 383 første
ledd skal lyde:
Den ankende og andre
som anken har betydning for, kan inngi
skriftlig uttalelse om saken. Det samme kan den rett som har truffet
den angrepne avgjørelse.
§ 384 første
punktum skal lyde:
Ankedomstolen kan
innhente ytterligere opplysninger og beslutte bevisopptak.
§ 385 skal lyde:
Anken avgjøres
ved kjennelse uten muntlig forhandling.
Finnes anken grunnet,
treffer ankedomstolen ny avgjørelse
når den har grunnlag for det;
ellers oppheves den angrepne avgjørelse. Fører anken ikke fram, forkastes den.
Er det påberopt feil ved saksbehandlingen,
gjelder reglene i § 343 tilsvarende. Foreligger
det en saksbehandlingsfeil som ikke er påberopt,
kan ankedomstolen etter omstendighetene
oppheve den ankede avgjørelsen såfremt
den antar at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, eller
feilen hører til dem som er nevnt i § 343 annet
ledd.
I stedet for å oppheve etter
reglene i tredje ledd kan ankedomstolen selv
treffe avgjørelse i saken når det nødvendige
grunnlag er til stede og retten finner det ubetenkelig.
§ 386 skal lyde:
Når anken er
avgjort, sendes saksdokumentene med kjennelsen til påtalemyndigheten,
som sørger for melding til siktede eller andre
som kjennelsen angår og til den rett som har truffet den
angrepne avgjørelse.
§ 387 skal lyde:
Når særlige grunner taler
for det, kan retten beslutte å holde muntlig
forhandling om anken og herunder avhøre parter
og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel. Rettens
beslutning kan ikke ankes eller
brukes som ankegrunn. Føring av rettsboken under
den muntlige forhandling foregår etter reglene
i § 21.
Holdes muntlig forhandling, skal siktede alltid
ha forsvarer når anken berører
ham. Retten kan oppnevne prosessfullmektig for en tredjemann som er part i ankesaken etter
dette kapittel. For prosessfullmektigen gjelder reglene i
kap 9 så langt de passer.
Når det etter
første ledd blir holdt muntlig forhandling i
Høyesteretts ankeutvalg eller i Høyesterett etter
beslutning etter domstolloven § 5 første eller
fjerde ledd, gjelder de samme begrensninger for bevisførselen
som følger av § 340 i denne lov.
§ 387 a skal lyde:
Dersom ankeutvalget enstemmig
finner det klart at en anke til Høyesteretts ankeutvalg ikke kan føre
frem, kan det avvise eller forkaste anken uten
annen begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her. Avgjørelsen
kan omgjøres til gunst for siktede når særlige
grunner foreligger.
En anke fra påtalemyndigheten,
som ikke er til gunst for siktede, kan utvalget på tilsvarende måte
avvise når det enstemmig finner at anken gjelder
spørsmål av mindre betydning eller
at det ellers ikke er grunn til at anken tas under
behandling.
§ 388 skal lyde:
Lagmannsrettens avgjørelse av en anke over en kjennelse eller
beslutning kan ikke ankes videre
uten i følgende tilfelle:
1. når den avviser en sak fra
den underordnede rett fordi saken ikke hører
under domstolene, eller fordi den allerede er rettskraftig
avgjort,
2. når anken gjelder
saksbehandlingen ved lagmannsretten,
3. når anken gjelder
tolking av en lovforskrift,
4. når anken gjelder
avgjørelse om vitneplikt etter § 125.
Dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig
finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller
andre forhold tilsier at en anke mot
lagmannsrettens avgjørelse av en ankesak tas
under behandling, kan det avvise anken.
Avgjørelsen om avvisning treffes ved beslutning, som kan
omgjøres til gunst for siktede når særlige
grunner foreligger.
Overskriften til kapittel 27 skal
lyde:
Gjenåpning
§ 389 skal lyde:
En sak som er avgjort ved rettskraftig dom,
kan etter begjæring av en part gjenåpnes til
ny prøving når vilkårene i §§ 390–393
foreligger. Er dommen avsagt av lagmannsretten og den omfatter bevisbedømmelsen
under skyldspørsmålet, kan saken gjenåpnes selv
om dommen ikke er rettskraftig.
Reglene i §§ 307–309
gjelder tilsvarende.
Avgjørelse om inndragning eller
mortifikasjon kan gjenåpnes særskilt
når vilkårene etter
tvisteloven § 31-3 første ledd bokstav
a til d og §§ 31-4 og 31-5 er oppfylt. Om
behandlingen av saken gjelder reglene i dette kapittel.
§ 390 skal lyde:
Gjenåpning kan
kreves når en dommer eller et lagrettemedlem
som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var
utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er
grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning
for avgjørelsen.
Gjenåpning kan
likevel ikke kreves av en part som har eller
kunne ha gjort feilen gjeldende under saken.
§ 391 innledningen skal
lyde:
Til gunst for siktede kan gjenåpning kreves:
§ 391 nr. 2 bokstav b
skal lyde:
b. saksbehandlingen som ligger til grunn
for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig
regel som Norge er bundet av, hvis det er grunn
til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket
på avgjørelsens innhold, og gjenåpning er
nødvendig for å bøte på den
skade som feilen har medført.
§ 392 første
ledd skal lyde:
Selv om vilkårene i §§ 390 eller
391 ikke er til stede, kan gjenåpning til
gunst for siktede besluttes når Høyesterett
har fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn,
og som dommen bygger på.
§ 393 første
ledd innledningen skal lyde:
Til skade for siktede kan påtalemyndigheten
kreve gjenåpning:
§ 393 annet ledd skal
lyde:
Dersom den straffbare handling som påstås
forøvd, etter loven ikke kan medføre
fengsel i mer enn 3 år, kan gjenåpning bare
finne sted på det grunnlag at siktede har gjort seg skyldig
i straffbart forhold med hensyn til saken.
§ 394 skal lyde:
Begjæringen settes frem for kommisjonen
for gjenopptakelse av straffesaker (gjenopptakelseskommisjonen).
Begjæringen må angi den avgjørelsen som
angripes, grunnlaget for gjenåpning og
bevis av betydning for saken.
Dersom særlige grunner taler for det,
kan kommisjonen bestemme at en avgjørelse
som retter seg mot en avdød person, skal gjenåpnes uten
at noen har begjært det.
§ 395 tredje
ledd skal lyde:
Kommisjonens avgjørelser kan bare ankes eller brukes som ankegrunn der
det er uttrykkelig sagt i loven. Avgjørelsen treffes med
alminnelig flertall hvis den ikke tas av kommisjonens
leder eller nestleder.
§ 397 første
ledd skal lyde:
Kommisjonen har plikt til å veilede
den som begjærer gjenåpning,
slik at han eller hun kan vareta sitt tarv best mulig.
Kommisjonen skal av eget tiltak vurdere om siktede har behov for
veiledning.
§ 397 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Gjelder begjæringen en avgjørelse
som etter sin art ikke kan gjenåpnes, eller
inneholder den ingen grunn som etter loven kan føre
til gjenåpning, kan kommisjonen
uten nærmere behandling forkaste begjæringen etter
reglene om kjennelse.
§ 398 a annet ledd femte
punktum skal lyde:
Avgjørelsen treffes med alminnelig
flertall, og kan bringes inn for lagmannsretten etter
reglene om anke over kjennelser og
beslutninger.
§ 399 første
punktum skal lyde:
Reglene om kjennelse gjelder for kommisjonens
avgjørelse av om gjenåpning skal
tillates.
§ 400 første
ledd første punktum skal lyde:
Er gjenåpning besluttet,
skal saken henvises til ny fullstendig behandling ved en domstol
som er sideordnet den rett som har avsagt den angrepne dom.
§ 400 annet ledd første
og annet punktum skal lyde:
Er dommen som skal gjenåpnes avsagt
av tingretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten, som
peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets til å behandle
begjæringen. Er dommen avsagt av lagmannsretten, sender
kommisjonen sin avgjørelse til Høyesteretts ankeutvalg, som peker ut en lagmannsrett
med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen.
§ 400 sjette ledd skal
lyde:
Beslutninger etter paragrafen her
kan ikke ankes eller brukes
som ankegrunn.
§ 401 skal lyde:
Overfor kjennelse som avviser en sak, eller
som avviser en anke over dom, kommer reglene om gjenåpning av dommer til anvendelse
så langt de passer. Det samme gjelder for beslutning som
nekter en anke over dom fremmet.
Overskriften til sjuende del skal
lyde:
Private straffesaker og sivile
krav
§ 407 femte ledd fjerde
punktum skal lyde:
For øvrig gjelder reglene om anke over dom fra en saksøker.
§ 410 annet ledd skal
lyde:
Ellers kan saksøkeren opptre personlig eller
ved prosessfullmektig etter reglene i tvisteloven
kapittel 3.
§ 419 første
ledd skal lyde:
Om megling og forlik i retten gjelder tvisteloven kapittel 8 I og 19 IV.
§ 419 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Uteblir saksøkeren fra rettsmøte
som nevnt i § 412 tredje ledd eller § 414 eller
fra hovedforhandlingen, uten at det er opplyst eller sannsynlig
at han har gyldig fravær, og
heller ikke noen prosessfullmektig møter
for ham, betraktes han som trådt tilbake.
§ 420 annet punktum skal
lyde:
Begjæring om omgjøring må fremsettes
innen utløpet av fristen
for å anke kjennelsen.
§ 421 første
ledd første punktum skal lyde:
Vil saksøkeren anke dommen til lagmannsrett, må han anta
en advokat til å utføre saken.
§ 422 første
punktum skal lyde:
Møter ingen advokat for saksøkeren
ved sakens behandling i Høyesterett eller
lagmannsretten eller under rettsmøte som nevnt
i § 412 siste ledd eller § 414, og det ikke
er opplyst eller sannsynlig at det foreligger
gyldig fravær, avvises saken.
§ 423 første
punktum skal lyde:
Når saksøkte
anker dommen i sak som ikke
gjelder ærekrenkelse, overtar påtalemyndigheten
forfølgningen og sørger for at ankeerklæringen
blir forkynt for saksøkeren.
§ 424 første
ledd skal lyde:
Når saksøkte
anker dommen i sak om ærekrenkelse, gjelder
reglene i § 421 og § 422 første
og annet punktum tilsvarende for ham.
§ 425 skal lyde:
Når en anke over
dom er avvist etter § 422 eller § 424 første
ledd, eller saken er hevet etter § 424
annet ledd, gjelder reglene i § 420 tilsvarende.
Overskriften til kapittel 29 skal
lyde:
Sivile krav
§ 427 første
ledd første punktum skal lyde:
I offentlig sak kan påtalemyndigheten
på begjæring fremme sivile krav
som nevnt i § 3.
§ 427 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Når sivilt krav
fremmes mot en annen enn siktede, får vedkommende stilling
som part for dette spørsmåls vedkommende.
§ 427 fjerde ledd tredje
punktum skal lyde:
Er dette ikke gjort, kan det sivilekravet bare
fremmes i den utstrekning saksøkte
samtykker eller retten finner at han likevel
har hatt gode nok muligheter til å forberede sitt
forsvar.
§ 428 første
ledd første punktum skal lyde:
Den som har et sivilt krav
som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med
offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt.
§ 429 skal lyde:
I private straffesaker kan saksøkeren
gjøre sivile krav gjeldende
på samme måte som påstand om
straff.
§ 431 skal lyde:
Retten kan bestemme
at forhandlingen om et sivilt krav skal
utsettes til straffesaken er pådømt.
§ 432 annet, tredje
og fjerde ledd skal lyde:
Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom,
kan sivile krav bare pådømmes
i den utstrekning retten finner dem utvilsomme.
Om frist for oppfyllelse m.m. gjelder reglene
i tvisteloven § 19-7.
Den som mener å ha ytterligere
krav enn det han har fått dom for etter første eller
annet ledd, kan reise sak om restkravet etter reglene
i tvisteloven.
§ 433 skal lyde:
Etter at hovedforhandling er begynt,
kan begjæring om pådømmelse av det sivile kravet ikke tas tilbake
uten at kravet samtidig frafalles, med mindre saksøkte eller retten samtykker.
§ 434 første
ledd innledningen skal lyde:
Ved anke over
dom i straffesaken kan partene kreve ny behandling også av
de sivile krav dersom vilkårene
i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken
gjelder
§ 434 tredje, fjerde og
femte ledd skal lyde:
Ved gjenåpning av
straffesak kan en part på samme vilkår som nevnt
i første ledd kreve ny behandling av de sivile krav dersom fristen i tvisteloven § 31-6 ikke
er utløpt.
Begjæring om behandling av sivile krav sammen med straffesaken må sammen
med opplysning om de bevis som vil bli ført,
settes fram så tidlig at den annen part har tilstrekkelig
tid til å forberede seg på behandlingen.
Dersom et sivilt krav ikke
avgjøres i straffesaken, skal retten sørge
for at melding om dette blir forkynt for den som har krevd ny behandling
av spørsmålet. Parten skal samtidig orienteres
om adgangen til fortsatt behandling etter tvistelovens regler
og om fristen i tredje punktum. Parten må innen én
måned etter at slik melding ble forkynt for ham,
gi retten melding om at han krever fortsatt behandling
av det sivile kravet. Om slikt krav ikke
fremsettes, skal denne delen av saken heves.
§ 435 skal lyde:
Særskilt anke mot avgjørelsen
av sivile krav finner sted etter tvistelovens regler. Det samme gjelder gjenåpning.
§ 436 annet ledd første
punktum skal lyde:
Når avgjørelsen ved anke eller begjæring
om gjenåpning fra siktede går
ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende.
§ 438 tredje
ledd skal lyde:
Dersom en sak som har blitt gjenåpnet ender
med frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig,
kan retten helt eller delvis tilkjenne andre
enn siktede dekning av omkostninger som knytter seg til tiltak som
har hatt vesentlig betydning for at saken ble gjenåpnet.
§ 439 første
ledd skal lyde:
Når fornærmede under en offentlig
forfølging selv fremmer sivile krav,
gjelder bestemmelsene om erstatning for saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 tilsvarende for
omkostninger vedkommende disse krav.
§ 440 første
ledd skal lyde:
I privat sak etter denne lov gjelder
bestemmelsene om erstatning for saksomkostninger i tvisteloven
kapittel 20 tilsvarende.
§ 442 annet punktum og
nytt tredje punktum skal lyde:
Ellers kan det ankes på det
grunnlag at omkostningsavgjørelsen er avgjort i strid med
loven. Slik anke behandles etter
reglene i kapittel 26.
§ 444 annet ledd skal
lyde:
En domfelt har også rett
til erstatning for økonomisk tap som skyldes fullbyrdet
straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenåpning.
§ 449 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Saken behandles etter reglene i tvisteloven.
§ 450 annet ledd skal
lyde:
Om sakskostnader ved behandling for retten
gjelder reglene i tvisteloven kapittel 20,
likevel slik at saksøkeren kan pålegges å erstatte
statens sakskostnader bare dersom søksmålet
var grunnløst.
§ 450 tredje ledd oppheves.
§ 452 annet ledd skal
lyde:
Angripes en rettskraftig dom ved anke eller
er en begjæring om gjenåpning tatt
til følge, kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse
beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå.
§ 470 første
ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder eller en
dommer skal i tilstrekkelig tid før hovedforhandlingen
i saken ta ut militære meddommere ved loddtrekking fra
de listene som er nevnt i § 468.
§ 2 annet ledd første
punktum skal lyde:
Den som har begjært forretningen eller
vedkommende rettergangsskritt dekker også alle
utgifter til meddommere, skjønnsmedlemmer,
sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser
og andre sideutgifter.
§ 2 annet ledd nye tredje,
fjerde og femte punktum skal lyde:
Når retten har funnet det
nødvendig med oversettelser til og fra samisk, dekkes utgiftene
av staten. Sideutgifter som må ses som en følge
av at saken har prinsipiell betydning for den ene parten, kan denne
parten pålegges å betale. Godtgjøring
til rettsmekler og hjelper som er fastsatt etter tvisteloven § 8-4
tredje ledd dekkes med lik andel av partene.
§ 3 nye sjette og sjuende
ledd skal lyde:
Er det ikke betalt tilstrekkelig
forskudd når erklæring om et rettergangsskritt
blir satt fram, skal retten sette en kort frist for betalingen.
Skjer betaling ikke innen utløpet av
denne fristen, skal erklæringen avvises med mindre reglene
i § 5 får anvendelse. Skjer betaling innen
utløpet av fristen, har det ikke betydning for
bedømmelsen av spørsmålet om når
erklæringen ble satt fram, at betaling først fant
sted etterpå.
Ved manglende betaling for rettergangsskritt
som skal betales av en part etter § 2 annet ledd
femte punktum, kan rettergangsskrittet likevel foretas. § 5
annet ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
§ 4 første
punktum skal lyde:
Gebyrplikten for sivile
tvister, skjønn, tvangsfullbyrdelse og midlertidig
sikring inntrer når saken er ført inn
i sakslisten og for overprøving ved høyere instans
innføring i denne saksliste.
§ 5 nye annet og tredje
ledd skal lyde:
Hvis en part som har begjært et rettergangsskritt,
har fått henstand etter første
ledd eller slik henstand kan påregnes, skal domstolen
tillate at vedkommende rettergangsskritt foretas. I andre
tilfeller kan domstolen tillate at et rettergangsskritt foretas
dersom den parten som har begjært det, ikke kan
betale straks, og det vil være til skade eller
vesentlig ulempe for parten om rettergangsskrittet ikke
foretas. Krever rettergangsskrittet utbetalinger, kan pengene legges
ut av det offentlige.
Når rettergangsskritt er foretatt
med henstand, skal retten sette en frist for betalingen.
Inntil betaling har skjedd, eller fristen er utløpt,
skal retten bare foreta slike skritt i saken
som den finner nødvendige. Skjer betaling ikke
innen utløpet av fristen, avsies fraværsavgjørelse etter
tvisteloven § 16-9 eller § 16-10.
§ 5 a innledningen og
nr. 1, 4 og 5 skal lyde:
Avgjørelser etter denne
lov eller etter bestemmelser gitt i medhold
av denne lov kan ankes eller
påklages på følgende måte:
1. Avgjørelser som gjelder
forretninger som nevnt i kapittel 2, 3, 4 og 5 hos en domstol
kan ankes til overordnet domstol etter
de regler som gjelder for anke i forbindelse
med forretningen. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten
kan ikke ankes.
4. Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt
i kapittel 6 og 7 kan ankes eller
påklages etter de regler som gjelder for overprøving
av tinglysings- og registreringsavgjørelser under forretningen.
5. Avgjørelser etter § 27 a
kan ankes etter de regler som gjelder
for anke mot avgjørelser under
vedkommende forretning.
§ 5 b første
og annet ledd skal lyde:
Anke eller
klage etter § 5 a har ikke oppsettende
virkning.
For anke eller
klage etter § 5 a betales ikke gebyr.
For anke mot en domstols avgjørelse
av en anke eller en klage etter § 5
a betales 6 ganger rettsgebyret.
§ 7 skal lyde:
For behandling av en sak ved forliksrådet
betales rettsgebyret selv om forliksklagen
senere blir trukket tilbake eller avvist. Dersom
samme sak bringes inn for forliksrådet på ny etter å ha
vært behandlet i utenrettslig tvistenemnd som omhandlet
i tvisteloven § 6-2 annet ledd bokstav c, betales ikke
nytt gebyr.
Trekkes en forliksklage før pålegg
om tilsvar eller innkalling er sendt innklagede, påløper ikke
gebyr. Betalt gebyr tilbakebetales.
Blir en forliksklage avvist på grunn
av manglende gebyrbetaling, påløper ikke
gebyr.
§ 8 første ledd
tredje punktum oppheves. Nåværende fjerde
til sjette punktum blir tredje til femte punktum.
§ 8 annet ledd første
punktum skal lyde:
Det betales inngangsgebyr
som for særskilt sak når saksøkte har
brakt inn krav til pådømming, og for regressøksmål.
§ 8 annet ledd nytt tredje
punktum skal lyde:
For ny behandling etter at begjæring
om oppfriskning mot fraværsavgjørelse eller
gjenåpning er tatt til følge, betales også som
for særskilt sak.
§ 8 tredje ledd
skal lyde:
Er avgjørelse
i en sak opphevet og sendt til videre behandling fra ankeinstansen,
betales ikke nytt gebyr for behandlingen.
§ 8 femte ledd annet punktum
skal lyde:
Trekkes saken tilbake eller forlik
inngås på et senere tidspunkt eller
under hovedforhandling, eller fraværsdom avsies,
betales halvparten av fullt gebyr.
§ 8 sjuende og nye åttende
og niende ledd skal lyde:
For behandling av anke mot kjennelser
og beslutninger og krav om gjenåpning betales 6 ganger
rettsgebyret. Blir anken avvist, nektet fremmet eller
hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir anke avvist
på grunn av manglende gebyrbetaling, betales ikke
gebyr. For anke til tingrett over beslutninger i forliksrådet
betales 2 ganger rettsgebyret. For anke
over avgjørelser om avslag på fri sakførsel etter lov
om fri rettshjelp § 27 betales ikke gebyr.
For saker som behandles etter tvisteloven
kapittel 10 betales 3,5 ganger rettsgebyret. Ved anke
mot slik dom gjelder første ledd, men slik at
det bare betales 4 ganger rettsgebyret hvis lagmannsretten
opphever dommen etter tvisteloven § 29-12 annet
ledd.
Når saken først har vært
behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen etter
første ledd første punktum og etter åttende
ledd med rettsgebyret.
§ 10 nr. 12 skal lyde:
§ 11 første
ledd annet punktum skal lyde:
Ved gebyrberegningen tas ikke med
dager da bare skjønnsmedlemmene er
samlet til gransking eller verdsettelse.
§ 14 første
ledd siste punktum skal lyde:
Det betales ikke gebyr etter
første punktum når
det første gang fremmes ny begjæring
om utlegg for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller
rettsforlik etter behandling i forliksrådet etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 med mindre den
opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 tredje
ledd.
§ 23 a skal lyde:
For anke mot tinglysings-
og registreringsavgjørelser betales 6 ganger rettsgebyret.
§ 27 a skal lyde:
For følgende særlige anker betales 6 ganger rettsgebyret:
1. anke etter
rettshjelploven § 27 eller etter bestemmelser
som viser til rettshjelploven § 27.
2. anke mot avgjørelser
under notarialforretninger.
80. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 19 nr. 4 første
punktum skal lyde:
§ 19 nr. 5 annet ledd
annet punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse etter
foregående punktum kan ikke angripes.
§ 5 første
ledd bokstav b skal lyde:
§ 7 annet ledd skal lyde:
Reises det tvist mot en konferanse som har
et linjerederi med alminnelig verneting her
i riket som medlem, kan forkynnelse foregå for
linjerederiet.
§ 8 skal lyde:
Et internasjonalt meglingsforslag som er bindende vedtatt,
anses som utenlandsk offentlig forlik i forhold til reglene i tvisteloven § 19-16 og tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1
annet ledd bokstav f.
§ 3 annet ledd skal lyde:
Lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje og femte ledd
og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 4 tredje ledd
annet og tredje punktum skal lyde:
En kjennelse som tar begjæringen til
følge, kan ikke angripes ved anke.
En kjennelse som avslår begjæringen, kan ankes innen tre dager.
§ 10 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Retten kan gi oppfriskning under
de samme vilkår som om avgjørelsen var tatt under
rettergang.
§ 16 tredje
ledd fjerde punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse av spørsmålet
om forlengelse av fristen kan ikke ankes.
§ 31 annet ledd femte
punktum skal lyde:
I særlige tilfeller kan retten
fravike satsene for godtgjørelse av skjønnsmedlemmer som
ellers gjelder ved skiftetakst.
§ 39 skal lyde:
§ 39.
Skyldnerens møteplikt
Skyldneren plikter å være
til stede på fordringshavermøter og et eventuelt
avstemningsmøte, hvis ikke skyldneren har gyldig fravær eller har fått
tillatelse av gjeldsnemnda til å være
fraværende.
§ 46 annet ledd femte
punktum skal lyde:
Skyldneren plikter å være
til stede i møtet dersom han eller hun ikke
har gyldig fravær, eller
har fått rettens tillatelse til å være
fraværende.
§ 46 fjerde ledd skal
lyde:
Rettens avgjørelse etter
denne paragraf er ikke gjenstand for anke.
§ 47 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Avgjørelsen tas i forbindelse med
avgjørelsen av spørsmålet om stadfestelse
og kan bare ankes sammen med
denne.
Overskriften i § 52 skal
lyde:
Stadfestelseskjennelsen.
Anke
§ 52 annet og tredje
ledd skal lyde:
En kjennelse som stadfester akkorden, kan ankes av skyldneren og av enhver fordringshaver
som vil bli bundet av akkorden. Skyldneren vedblir å stå under
gjeldsnemndas tilsyn inntil kjennelsen er blitt rettskraftig.
Dersom tingretten eller ankeinstansen nekter stadfestelse, skal
den samtidig treffe de avgjørelser som er nevnt i § 57.
§ 54 annet ledd annet
og tredje punktum skal lyde:
En kjennelse som tar begjæringen til
følge, kan innen tre dager ankes av
skyldneren. En kjennelse som avslår begjæringen,
kan ikke ankes.
§ 57 tredje
ledd tredje punktum skal lyde:
Ved anke over kjennelsen
gjelder § 72 annet ledd tilsvarende.
§ 67 annet ledd skal lyde:
Lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje og femte ledd
og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 71 overskriften og første
ledd første punktum skal lyde:
Utsettelse av rettsmøtet.
Utveksling av prosesskriv
Retten kan ved kjennelse utsette
behandlingen av en konkursbegjæring til et senere rettsmøte
når den finner det nødvendig for at det kan bli
innhentet ytterligere opplysninger, fordi det er grunn til å tro
at skyldneren har gyldig fravær, eller
av andre lignende grunner.
§ 71 annet og tredje
ledd skal lyde:
Dersom retten finner at en begjæring
om åpning av konkurs reiser faktiske eller rettslige
spørsmål som bør utredes nærmere,
kan den ved kjennelse beslutte at partene skal gis adgang til å inngi prosesskriv. Fristen for å inngi prosesskriv må normalt ikke
være over fire dager, og samtlige prosesskriv bør være
kommet inn til retten innen to uker.
Rettens avgjørelser etter
denne paragraf kan ikke angripes ved anke.
Overskriften i § 72 skal
lyde:
Kjennelse om konkursåpning.
Anke
§ 72 annet ledd skal lyde:
Ved anke over kjennelse
om åpning av konkurs skal også boet være
part. Anken har ikke oppsettende
virkning, men før en kjennelse om åpning av konkurs
er blitt rettskraftig, bør det som regel ikke
foretas andre disposisjoner over skylderens eiendeler
enn de som trengs for å hindre tap for boet.
§ 75 første
ledd første punktum skal lyde:
Er begjæring om konkurs fremsatt,
kan tingretten eller den domstol som etter anke behandler begjæringen, på anmodning
av en fordringshaver eller etter eget tiltak
bestemme at skyldnerens rådighet over
eiendeler som omfattes av beslagsretten i konkurs, helt eller
delvis skal oppheves inntil konkursbegjæringen er avgjort,
dersom det finnes sannsynlig at skyldneren ellers ville forføye over
eiendelene til skade for fordringshaverne.
§ 75 femte ledd tredje
punktum skal lyde:
Anke har ikke
oppsettende virkning med mindre retten bestemmer
det.
§ 76 tredje
ledd skal lyde:
Dersom krav etter første
og annet ledd bringes inn for retten, treffer den sin avgjørelse
ved dom som er gjenstand for anke.
§ 82 skal lyde:
§ 82. Anke
Rettens avgjørelser etter § 77
annet ledd og §§ 78 til 80 kan ikke
angripes ved anke.
§ 83 fjerde ledd skal
lyde:
Rettens avgjørelser etter
første ledd kan ikke angripes ved anke.
§ 97 tredje
punktum skal lyde:
Avgjørelsen har bare virkning
for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett
og kan ikke ankes.
§ 103 skal lyde:
Skyldneren plikter å være
til stede på alle skiftesamlinger når
denne ikke har gyldig fravær eller
har fått tillatelse av bostyreren til å være
fraværende.
§ 105 fjerde ledd tredje
punktum skal lyde:
En avgjørelse om frihetsinnskrenkninger
som er tatt uten muntlig forhandling, kan ikke ankes særskilt.
§ 117 a fjerde ledd tredje
punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse kan ikke ankes.
§ 124 første
ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
En kjennelse som nekter behandling, kan ankes innen tre dager. Går
kjennelsen ut på at forslaget skal behandles, er den ikke
gjenstand for anke.
§ 125 første
ledd fjerde punktum skal lyde:
Rettens kjennelse kan ankes av
skyldneren og enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden.
§ 132 annet ledd skal
lyde:
Dersom en utlodning blir påklaget eller anket, kan retten bestemme
at utbetaling skal skje i den utstrekning utlodningen antas ikke å ville
bli berørt av klagen eller anket.
§ 143 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Anke kan
gis oppsettende virkning av den rett som har fått sin kjennelse anket, eller av ankedomstolen.
§ 145 femte ledd skal
lyde:
Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76
inn for tingretten etter denne lov, eller ved
ordinært søksmål etter tvistelovens regler.
§ 146 første
ledd annet punktum skal lyde:
I andre tilfeller hører
behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har
sitt alminnelige verneting.
§ 148 tredje
ledd skal lyde:
Ved behandlingen av rettstvister er dommeren
inhabil i samme utstrekning som i sivile saker.
§ 149 første
ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven
første, fjerde, femte og sjette del, kapittel 8 og §§ 9-6,
9-11 og 9-16 får tilsvarende anvendelse så langt
de passer og ikke annet er bestemt. Med hensyn til vitners
og sakkyndiges møteplikt gjelder samme regler som under
hovedforhandling i sivile tvister.
§ 149 annet ledd første
punktum skal lyde:
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig
under gjeldsforhandling og konkurs gjelder tvisteloven § 3-3 første
til fjerde ledd.
§ 149 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Ved begjæring om konkurs, ved behandling
av tvister ved allmennprosess etter tvisteloven og ved anke gjeldertvisteloven § 3-3
første til tredje ledd.
§ 149 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Retten kan ved konkursbehandling
i særlige tilfeller beslutte bevisopptak etter tvisteloven kapittel 27 til avklaring
av boets rettigheter eller forpliktelser.
§ 150 skal lyde:
§ 150. Tingrettens
avgjørelser
Foruten i de tilfeller som domstolloven og tvisteloven bestemmer, er tingrettens
avgjørelser kjennelser når denne lov kaller dem
så eller de avgjør en rettstvist som ikke skal avgjøres ved
dom.
§ 152 første
ledd annet punktum skal lyde:
Etter at partene har fått
anledning til å uttale seg, kan retten bestemme
at anke over kjennelse i tvist om anmeldte fordringer
skal behandles etter reglene om anke
over kjennelser.
§ 152 tredje
ledd skal lyde:
Overfor kjennelser som åpner konkurs,
kan gjenåpning kreves etter
reglene for dommer i tvisteloven kapittel 31.
§ 153 skal lyde:
§ 153. Frister
for rettsmidler
Fristen for anke
er en måned, hvis ikke annet følger
av §§ 4 tredje ledd, 54 annet ledd og
124 første ledd.
Fristene for anke
over en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller
meddeles vedkommende, regnes fra den dag avgjørelsen ble
tatt. Skal avgjørelsen meddeles vedkommende, regnes fristen
fra den dag meddelelsen er avsendt. For utlodninger regnes fristen
alltid fra utlodningsdagen. For anke over
kjennelser som nevnt i §§ 52 annet ledd og 125
første ledd regnes fristen fra avsigelsen.
Etter at stadfestelse av tvangsakkord eller
sluttutlodning er blitt rettskraftig, kan oppfriskning mot
forsømmelser under bobehandlingen ikke gis og gjenåpning ikke kreves.
§ 154 overskriften og
første ledd skal lyde:
Behandling av tvist ved
allmennprosess
En tvist som hører under tingretten etter denne lov, kan behandles ved
allmennprosess, dersom denne behandlingsformen anses mest hensiktsmessig
på grunn av rettsspørsmålets art eller
de opplysninger som kreves, og retten gir samtykke.
§ 154 fjerde og femte
ledd skal lyde:
Skal en tvist behandles ved
allmennprosess, fastsetter retten hvem som skal
reise søksmålet, og innen hvilken frist
det må anlegges.
Megling i forliksrådet foretas ikke.
Ellers gjelder reglene for allmennprosess hvis ikke
annet følger av bestemmelsene i denne lov.
§ 154 sjuende ledd skal
lyde:
Rettens beslutninger etter denne
paragraf kan ikke angripes ved anke.
§ 155 første
og nytt annet punktum skal lyde:
Tvisteloven § 16-16
første ledd bokstav c gjelder tilsvarende
hvor skyldneren er part i en voldgiftssak i Norge som
er begynt før konkursåpningen. Gjelder
saken krav mot skyldneren, kan boet trekkes inn som part
dersom kravet gjøres gjeldende mot boet.
Nåværende § 155
annet punktum blir tredje punktum.
§ 58 første
ledd skal lyde:
Søksmål for å prøve
lovligheten av refusjonsvedtaket må anlegges innen
2 måneder fra det er meddelt. Det kan ikke gis oppfriskning for fristoversittelse.
§ 60 annet ledd skal lyde:
Lederen i skjønnsretten
med personlig varamedlem oppnevnes av
departementet, de øvrige medlemmer med varamedlem oppnevnes
av tingretten. Oppnevningen gjelder for 4 år. Lederen og dennes
varamedlem skal ha de egenskaper som er foreskrevet for tingrettsdommere.
Det kan ikke gis oppfriskning mot
oversittelse av søksmålsfristen, som skal nevnes
i meldingen om vedtaket.
Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse
som kan ankes.
§ 3-4 første
ledd nr. 1 skal lyde:
1. Enhver har rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller
andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal
domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger
den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom
motparten samtykker.
§ 3-4 første
ledd nr. 4 og 5 skal lyde:
4. Når en part begjærer
det, kan rettens leder bestemme at
forhandlingsspråket skal være samisk.
Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende.
5. Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme at også rettsboken
skal føres på samisk. Domstolen sørger
for oversettelse til norsk.
88. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen
inndriving av forfalte pengekrav skal § 23 første
ledd annet punktum lyde:
Gjelder tvisten fordringshaverens krav på å få dekket kostnadene
ved inndrivingen, kan den likevel bringes inn etter tvistelovens regler til behandling for
de alminnelige domstolene sammen med hovedkravet.
Søksmål etter tvisteloven kan bare reises
når klageadgangen er uttømt.
§ 36 første
ledd skal lyde:
Utlending kan kreve at opplysninger som ikke
kan fremlegges på annen tilfredsstillende måte
i sak etter loven, innhentes ved rettslig avhør etter
fremgangsmåten i tvisteloven kapittel
28 om bevissikring utenfor rettssak. Utlendingsmyndighetene
har tilsvarende adgang. Retten avgjør om bevissikring er nødvendig.
§ 42 femte ledd fjerde
punktum skal lyde:
Dersom retten tar til følge
begjæring om å holde rettslig avhør etter § 36
i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd,
skal også utgiftene til juridisk bistand under bevissikring dekkes etter lov
om fri rettshjelp.
Begjæring om fullbyrding av en avgjørelse
som nevnt i § 6 skal være ledsaget av
en kopi av avgjørelsen, og dersom det framgår
at avgjørelsen er truffet under saksøktes fravær i saken, et dokument som
viser om saksøkte har fått
forkynt eller på annen tilbørlig måte
er blitt gjort kjent med stevningen eller tilsvarende
dokument.
§ 7 bokstav e annet ledd
femte og sjette punktum skal lyde:
Kjennelsen kan ankes av
den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt,
skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan anke kjennelsen.
§ 25 nytt tredje
ledd skal lyde:
Har bevillingsvedtaket vært gjenstand
for klage, regnes ikke vedtaket som endelig
før etter utløpet av søksmålsfristen
i § 29 femte ledd.
I kapittel 5 skal ny § 25
a lyde:
§ 25 a. Virkeområde
Reglene i dette kapitlet kommer til anvendelse
i saker:
a) om separasjon og skilsmisse som reises
for fylkesmannen, eller
b) om et ekteskap består eller ikke
består, om oppløsning av ekteskap og om separasjon
som reises for domstolene (ekteskapssak).
For spørsmål som bringes
inn i saken etter § 30 d første ledd
bokstav a og c, gjelder § 30 b om norske domstolers kompetanse
og § 30 c om verneting tilsvarende. For spørsmål
som bringes inn i saken etter § 30 d første
ledd bokstav b, gjelder barnelova § 82 om
norske domstolers kompetanse og denne lov § 30
c om verneting tilsvarende.
Ny § 28 skal lyde:
§ 28. Partsrettigheter
for umyndig ektefelle mv.
Sak for fylkesmannen om separasjon eller
skilsmisse og ekteskapssak for domstolene reises av eller
mot en ektefelle personlig også når
han eller hun er umyndig. Når sak er reist, kan
vergen opptre til støtte for den umyndige. Vergen skal
varsles om saken av fylkesmannen. Er sak reist for domstolene, skal
stevning også forkynnes for vergen.
En verge kan fremme sak på vegne av
en ektefelle som mangler rettslig handleevne, dersom det
er påtrengende nødvendig av hensyn til denne ektefellen.
Disse sakene behandles i alle tilfeller av domstolene,
som også avgjør om det er grunnlag for
saksanlegget.
Dersom en myndig ektefelle har fått
oppnevnt hjelpeverge i medhold av vergemålsloven §§ 90
a flg., og det faller innenfor hjelpevergens
oppdrag å opptre i eller fremme sak om separasjon eller
skilsmisse eller ekteskapssak, gjelder reglene
i første og annet ledd tilsvarende for hjelpevergen.
For behandling av spørsmål
om bidrag og andre økonomiske spørsmål
i forbindelse med ekteskapssak gjelder tvisteloven § 2-3.
Dette gjelder også for en hjelpeverge hvis det
faller innenfor hjelpevergens oppdrag å tre
inn i saken.
§ 29 tredje
ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Begjæring om oppreisning for oversittelse
av klagefristen må settes fram så snart som mulig,
og senest én måned etter at klagefristen
løp ut. Er det gitt skilsmissebevilling, er oppreisning
utelukket dersom en av ektefellene i mellomtiden har inngått
nytt ekteskap.
Nåværende tredje
og fjerde punktum blir femte og sjette punktum.
§ 29 fjerde ledd skal
lyde:
Dør en av partene under saken, gjelder § 30
f tilsvarende ved klage over fylkesmannens avgjørelser.
§ 29 nytt femte ledd skal
lyde:
Søksmål om gyldigheten av
et vedtak om separasjon eller skilsmisse kan bare
reises når parten fullt ut har benyttet sin adgang til å klage
over avgjørelsen. Søksmål må reises
innen én måned etter det endelige
vedtaket ble forkynt for parten, og må rettes både
mot staten ved departementet og den andre ektefellen.
Er det gitt skilsmissebevilling, kan det ikke gis oppfriskning
for oversittelse av søksmålsfristen dersom den
ene av ektefellene i mellomtiden har inngått nytt ekteskap. § 30
e annet ledd gjelder tilsvarende. Inngår en av ektefellene
ekteskap etter at søksmål er reist,
skal saken heves.
§ 30 skal lyde:
§ 30. Partene i en ekteskapssak
Ekteskapssak kan bare reises for
domstolene av en av ektefellene selv eller av den som
påstår å være eller ikke være
saksøktes ektefelle, når ikke annet
framgår av loven.
Reises slik sak av den ene ektefellen, stevnes
den andre ektefellen som motpart. Blir saken reist av
andre, stevnes begge ektefeller som motparter. Blir sak om oppløsning reist
på grunn av tidligere ekteskap, skal også ektefellen
i det tidligere ekteskapet stevnes som motpart.
Nye §§ 30 a til
30 f skal lyde:
I saker som anlegges for å få dom
for at et ekteskap består eller ikke
består, eller for å få det
oppløst etter § 24 første
ledd, kan fylkesmannen opptre for å ivareta offentlige
interesser. Retten skal gi ham melding om saken. Fylkesmannen
kan erklære anke og begjære gjenåpning.
Ellers er inntreden i saken bare tillatt etter § 30
f.
§ 30 b. Når
ekteskapssak kan anlegges i Norge
Dersom ikke annet er fastsatt ved
overenskomst med fremmed stat, kan ekteskapssak reises ved norsk
domstol:
a) når saksøkte har
bopel i riket, eller
b) når saksøkeren har bopel i riket og
enten har bodd her de siste to år eller tidligere
har hatt bopel her, eller
c) når saksøkeren er norsk statsborger
og det godtgjøres at hun eller han på grunn
av sitt statsborgerskap ikke vil kunne reise sak i det
land hvor vedkommende har bopel, eller
d) når begge ektefeller er norske statsborgere
og saksøkte ikke motsetter
seg at saken reises for norsk domstol, eller
e) når det blir søkt om skilsmisse på grunnlag
av separasjon som er meddelt her i riket, i løpet av de
fem foregående år.
§ 30 c. Verneting
Ekteskapssak anlegges ved saksøktes
alminnelige verneting etter tvisteloven § 4-4. I saker som nevnt i § 30
annet ledd annet og tredje punktum, anlegges saken der
en av de saksøkte har alminnelig verneting.
Hører saken under norsk domsmyndighet
uten at saksøkte har alminnelig verneting i riket, kan
saken anlegges i den rettskrets hvor ektefellene hadde sin siste
felles bopel eller saksøkeren har bopel.
Blir saken reist av fylkesmannen, kan den anlegges
i den rettskretsen hvor en av ektefellene kunne vært saksøkt.
§ 30 d. Inndragning
av andre krav i en ekteskapssak
I ekteskapssak kan også behandles:
a) spørsmål om bidrag,
b) spørsmål etter barnelova
om felles barn,
c) spørsmål etter ekteskapslovens øvrige
bestemmelser med mindre det er begjært offentlig
skifte, og
d) krav som er en følge av søksmålet.
Hvis ikke spørsmål
som nevnt i første ledd bokstav a og b er trukket
inn i saken, skal retten av eget tiltak undersøke
om partene er uenige om slike spørsmål, og i tilfelle
treffe avgjørelse i saken. Det gjelder likevel ikke hvis
partene er enige om å holde spørsmålet
utenfor, eller den ene parten uteblir, og den møtende ønsker å holde
spørsmålet utenfor, eller hvis en av
partene er bosatt utenfor riket.
Når spørsmål etter
barnelova om felles barn trekkes inn i saken etter første
ledd, får saksbehandlingsreglene i barnelova kap. 7 anvendelse
for behandlingen av disse spørsmålene.
Ellers kan en ekteskapssak bare forenes
med sivile tvister om andre
rettsforhold så langt vilkårene i tvisteloven § 15-1
er til stede, og kun i den utstrekning retten tillater
det.
§ 30 e. Rettskraft,
oppfriskning og gjenåpning
En rettskraftig dom om spørsmål
som nevnt i § 25 a første ledd bokstav
b (ekteskapssak), virker for og mot alle og legges til
grunn i alle forhold hvor spørsmålet
har betydning. Går dommen ut på skilsmisse eller
på separasjon, gjelder det samme selv om dommen ikke
er rettskraftig, hvis ikke annet er bestemt.
Er et ekteskap erklært for ikke å bestå, eller
er det oppløst, er oppfriskning for oversittelse av ankefristen
og gjenåpning utelukket hvis en av ektefellene har inngått nytt
ekteskap før avgjørelsen om oppfriskning eller
henvisning til hovedforhandling er forkynt for ham eller
henne.
§ 30 f. Parten
dør. Barns og arvingers rett til å tre inn i saken
Dør en part før dom er avsagt
i en sak om hans eller hennes eget ekteskap, heves saken.
Gjelder saken oppløsning av ekteskap etter § 24
første ledd eller spørsmålet
om et ekteskap består, eller om en separasjon
er uten rettsvirkning etter § 20 annet ledd,
kan den likevel fortsettes så vel av som mot
den avdødes barn eller arvinger hvis avgjørelsen
har rettslig betydning.
Dør parten etter at dom
er avsagt, kan under samme betingelse anke og gjenåpning
anvendes av eller mot barna eller arvingene
hvis dommen går ut på oppløsning av ekteskapet eller
på separasjon, eller saken gjelder spørsmålet
om ekteskapet består, eller om en separasjon
er uten rettsvirkning etter § 20 annet ledd.
Har flere søksmåls- eller
ankeberettigede trådt inn i saken, må de opptre
i fellesskap. Har en enkelt trådt inn, kan andre
søksmåls- eller ankeberettigede slutte
seg til.
§ 57 første ledd
bokstav c tredje punktum skal lyde:
Kravet avgjøres ved dom av
den tingretten som delingen hører under.
§ 57 første ledd
bokstav c fjerde punktum oppheves. Femte og sjette punktum blir
fjerde og femte punktum og skal lyde:
Reglene om behandling
av skiftetvister gjelder så langt de
passer. En dom om deling skal tinglyses etter
reglene for ektepakter.
§ 91 første
punktum skal lyde:
Er det etter at separasjon er krevd eller
søksmål om skilsmisse er reist, grunn til å frykte
at en ektefelle vil unndra eiendeler fra delingen eller
på annen måte gjøre det vanskelig å oppfylle
den andre ektefellens rettigheter etter kapitlene
12 til 14, kan vedkommende ektefelle kreve midlertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34.
§ 93 første
ledd første punktum skal lyde:
Dersom det pågår sak om kravet eller sak for domstolene etter kapittel
5, treffes midlertidig avgjørelse etter § 92
av den retten som behandler saken.
Avgjørelse etter gyldighetskonvensjonen
art. 39 nr. 2 første punktum treffes ved kjennelse,
som kan ankes etter reglene om anke
over dommer.
§ 4A-12 første
ledd første punktum skal lyde:
Vedtak i klagesak etter § 4A-11
annet ledd kan bringes inn for tingretten etter reglene
i tvisteloven kapittel 36.
§ 4A-12 fjerde og femte ledd oppheves.
§ 9-8 tredje
ledd skal lyde:
Om vitneplikt og vitneførsel og om
plikt til å tilby dokumentbevis,
gjelder bestemmelsene i tvisteloven så langt de
passer.
§ 9-9 første
ledd annet punktum skal lyde:
Vedtaket skal begrunnes etter reglene
i tvisteloven om begrunnelse av dommer.
§ 9-10 skal lyde:
§ 9-10. Overprøving
av fylkesnemndas vedtak.
Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene
i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen.
Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise
søksmål gjelder § 8-3 annet ledd.
Fristen for å reise søksmål
er to måneder fra den dag den som har rett til å reise
søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis
oppfriskning etter tvisteloven mot oversittelse av fristen.
Kommunen dekker sine egne
omkostninger i saken.
§ 9-10 a oppheves.
Reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 gjelder så langt de passer.
§ 1-7 tredje
ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for
varsel om bevisopptak etter tvisteloven § 27-3 annet ledd første
punktum og for øvrig for andre underretninger til
parter i forbindelse med rettergang.
§ 1-8 tredje
ledd skal lyde:
Ved anvendelse av rettsmidler (anke,
oppfriskning, gjenåpning )
mot bruksberettigede som nevnt i første ledd gjelder
bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende, slik at de ordinære
rettsmiddelfrister alltid forlenges med syv dager, jfr. § 1-7
annet ledd.
Lovens tittel skal lyde:
Lov om tvangsfullbyrdelse.
I § 1-1 fjernes ordene «og
midlertidig sikring».
§ 1-2 første ledd
annet punktum oppheves. I annet ledd fjernes ordene «eller
sikres etter kapittel 14».
I følgende bestemmelser fjernes uttrykket «eller
midlertidig sikring»:
§§ 1-3 første
ledd, 1-6 tredje ledd, 2-1 annet ledd, 2-2 tredje
ledd og 3-7 i nåværende tredje ledd.
I følgende bestemmelser fjernes uttrykket «og
midlertidig sikring»:
§§ 1-5 første
til tredje ledd, 1-6 første ledd første
og annet punktum, 1-7 første og annet punktum, 2-8 første ledd
og 3-6 første ledd.
§ 1-8 femte ledd skal
lyde:
Med en persons alminnelige verneting menes
i denne loven den rettskrets eller det namsmannsdistrikt
hvor vedkommende har bopel eller slik tilknytning som
nevnt i tvisteloven § 4-4 tredje
til femte ledd. Den som har bopel i flere rettskretser eller
namsmannsdistrikter, har alminnelig verneting i alle disse.
§ 1-9 bokstav b til d
skal lyde:
b) Et krav som gjelder bruksrett eller
servitutt over løsøre, anses for å være både
der løsøregjenstanden er og der rettighetshaveren
har alminnelig verneting. Dersom rettighetshaveren ikke
har alminnelig verneting i riket, anses
kravet dessuten for å være
der eieren av løsøret har alminnelig
verneting.
c) Et krav som er knyttet til verdipapir, anses for å være der
verdipapiret er.
d) Et krav av annen art anses for å være
der kravshaveren har alminnelig verneting.
Dersom kravshaveren ikke har alminnelig
verneting i riket, anses et krav som en bestemt
person er forpliktet til å oppfylle, for å være der
den forpliktede har alminnelig verneting.
Dersom rettighetshaveren ikke har alminnelig
verneting i riket, anses en immaterialrettighet som er registrert
i et særskilt register, for å være der
den registrerte fullmektig har alminnelig verneting.
Finnes ingen registrert fullmektig med alminnelig verneting i riket, anses immaterialrettigheten
for å være der registeret føres.
§ 2-7 annet punktum skal
lyde:
Om oppfriskning for
oversittelse av frist for å klage til tingretten etter § 5-16
gjelder tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 tilsvarende.
§ 2-12 skal lyde:
Om rettsmidler mot rettens avgjørelser
gjelder tvisteloven sjette del og kapittel
17. Gjenåpning kan bare begjæres
når avgjørelsen rettskraftig avgjør et
krav, eller hever eller avviser en sak, eller
når det ellers er bestemt i denne lov.
§ 3-2 tredje
ledd tredje punktum skal lyde:
Tvisteloven §§ 16-12
til 16-14 gjelder tilsvarende.
§ 3-3 første
punktum skal lyde:
Tvisteloven kapittel 20 gjelder
for partenes ansvar for sakskostnader ved rettens behandling av
tvister og klage etter § 5-16 og ved rettsmidler
mot rettens avgjørelser.
§§ 3-4, 3-5 og 3-7 annet
ledd oppheves. Nåværende §§ 3-6
og 3-7 blir §§ 3-4 og 3-5. Nåværende § 3-7
tredje ledd blir § 3-5 annet ledd.
§ 4-1 annet ledd bokstav
a skal lyde:
§ 4-1 annet ledd bokstav
g skal lyde:
§ 4-1 nytt tredje
og fjerde ledd skal lyde:
(3) Når krav på erstatning
for sakskostnader i rettergang er fastsatt i et alminnelig tvangsgrunnlag etter
annet ledd bokstav a, b, d og e, omfatter grunnlaget også forsinkelsesrente
av kravet etter forsinkelsesrenteloven.
(4) Et alminnelig eller særlig
tvangsgrunnlag for krav på forsinkelsesrente etter
forsinkelsesrenteloven gir for den del av kravet som har oppstått etter
grunnlaget, fordringshaveren rett til dekning etter den
rentesats som gjelder etter §§ 3 og
4 i loven. Er det ikke sannsynliggjort om grunnlaget gir
rett til alminnelig forsinkelsesrente eller forsinkelsesrente
i forbrukerforhold, beregnes kravet etter laveste sats.
Nåværende tredje
ledd blir femte ledd.
§ 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Hvem
som kan begjære tvangsfullbyrdelse
Tvangsfullbyrdelse kan bare begjæres
av den som i tvangsgrunnlaget er nevnt som berettiget, herunder gruppemedlem som er omfattet
av avgjørelse i gruppesøksmål,eller som lovlig har ervervet
kravet.
Når tvangsgrunnlaget er avgjørelse
i gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-7,
og slutningen angir framgangsmåten for direkte oppfyllelse
overfor gruppemedlemmene, kan tvangsfullbyrdelse også begjæres
av den som var grupperepresentant i saken.
§ 5-1 første
ledd og annet ledd første punktum skal lyde:
Om partsevne, prosessdyktighet og stedfortredere gjelder tvisteloven
kapittel 2 tilsvarende.
Om prosessfullmektig gjelder tvisteloven
kapittel 3 tilsvarende.
§ 5-1 annet ledd annet
punktum oppheves. Nåværende tredje til
femte punktum blir annet til fjerde punktum. Fjerde punktum skal
lyde:
For prosessfullmektig etter
tredje punktum gjelder tvisteloven § 12-1 på tilsvarende måte
som for advokater.
§ 5-8 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom saksøkeren uteblir uten at
det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, kan saken heves.
§ 5-15 annet punktum skal
lyde:
Om retting av namsmannens avgjørelser
gjelder tvisteloven § 19-8 første
ledd tilsvarende.
§ 6-1 første
ledd skal lyde:
Tvisteloven første,
fjerde og femte del, med unntak for kapittel 4, 16 III og IV og
20, samt kapittel 8 gjelder for tingretten.
§ 6-1 tredje
ledd skal lyde:
Om rettsbøker for tingrettens rettsmøter
gjelder tvisteloven kapittel 13 II og 14. Om
innføring i rettsbok og opptak av forklaringer gjelder
samme regler som under hovedforhandling.
§ 6-2 skal lyde:
Inkassobevillingshaver hos
en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter
inkassoloven, kan være prosessfullmektig etter
samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag
som inkassatoren har for parten. Videre kan den som har rett til å drive
rettshjelpsvirksomhet etter
domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, være
prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag
som vedkommende har for parten. For prosessfullmektig etter annet
punktum gjelder tvisteloven § 12-1 på tilsvarende måte
som for advokater. Reglene i første til tredje
punktum gjelder ikke ved behandling av tvister ved allmennprosess.
§ 6-3 første
ledd første punktum skal lyde:
Tingrettens avgjørelser treffes ved
kjennelse når fullbyrdelsen nektes fremmet, heves eller
utsettes, ved avgjørelse av tvist eller når
det ellers er bestemt i tvisteloven eller
loven her.
§ 6-5 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Rettens avgjørelser etter
denne paragrafen kan ikke angripes.
§ 6-6 overskriften og
første ledd første punktum skal lyde:
Behandling av tvister
ved allmennprosess.
Reiser saksøkte innvending mot at
tvangsfullbyrdelsen gjennomføres, kan retten
beslutte at tvisten skal behandles ved allmennprosess
dersom det er hensiktsmessig på grunn av de faktiske og
rettslige spørsmål som tvisten reiser.
§ 6-6 annet og tredje
ledd skal lyde:
Partene i tvisten skal gis adgang til å uttale
seg før retten beslutter at en tvist skal behandles ved allmennprosess. I beslutningen skal retten
fastsette innen hvilken frist søksmålet
må reises. Beslutningen kan ikke angripes.
Ved behandling ved allmennprosess kan
det krav innvendingen bygger på, bringes inn til avgjørelse
dersom kravet kan bringes inn for norsk domstol. Megling i forliksrådet
foretas ikke.
§ 7-3 første
ledd skal lyde:
Begjæring om utlegg skal settes fram
for namsmannen i det distriktet der saksøkte
har alminnelig verneting.
§ 7-3 annet ledd første
punktum bokstav a og d og annet punktum skal lyde:
a) det er sannsynlig at det ikke
vil være tilstrekkelige eller hensiktsmessige
formuesgoder å ta utlegg i i det distrikt der
saksøkte har alminnelig
verneting,
d) saksøkte ikke
har kjent alminnelig verneting i riket,
For saksøkte som
har kjent alminnelig verneting i riket,
kan utleggstrekk bare besluttes av
namsmannen i det distrikt der saksøkte
har alminnelig verneting.
§ 7-5 annet ledd første
punktum skal lyde:
En begjæring om utlegg etter § 7-2
bokstav f skal i tillegg oppfylle kravene til forliksklager i tvisteloven § 6-3.
§ 7-7 nytt tredje
ledd skal lyde:
Avsluttes en sak som er
behandlet i forliksrådet etter annet ledd, med
en kjennelse eller dom i forliksrådet som pålegger
innklagede en betalingsplikt overfor klageren, kan klageren innen
en måned etter utløpet av dennes frist for å overprøve avgjørelsen uten
oppfriskning ved begjæring til namsmannen kreve at
utleggssaken skal fortsette. Avsluttes saken
med rettsforlik i forliksrådet, kan slikt krav fremmes
innen en måned etter at forliket er
inngått.
§ 7-12 første
ledd femte punktum skal lyde:
Tvisteloven kapittel 22 gjelder
tilsvarende.
Overskriften til § 7-23
skal lyde:
Endring av utleggstrekk
og skifte av arbeidsgiver eller alminnelig verneting.
§ 8-20 annet ledd femte
punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten
for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller
for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.
§ 8-21 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten
for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller
for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.
§ 8-21 annet ledd femte
punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten
for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller
for den domstol som saken hører under etter tvisteloven.
§ 9-12 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Tvisteloven kapittel 17
og § 29-13 første ledd annet punktum
gjelder tilsvarende.
§ 9-12 fjerde ledd skal
lyde:
Foretar retten ny verdsetting, skal
to skjønnsmedlemmer ta del i
verdsettingen. Når en part krever det og retten anser
det påkrevd, skal fire skjønnsmedlemmer delta.
Overskriften til § 9-13
skal lyde:
Begrensning iankeadgangen.
§ 10-9 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Reiser saksøkeren søksmål
til innkreving, skal saksøkeren underrette saksøkte
om søksmålet med oppfordring om å tre
inn i saken som partshjelper.
§ 11-3 annet og tredje
ledd skal lyde:
Begjæring om tvangsdekning i skip
og luftfartøy skal settes fram for tingretten i den krets
der skipet eller luftfartøyet er eller
ventes å komme i nær fremtid. Dersom begjæringen
gjelder tvangsbruk av norsk skip eller luftfartøy,
skal begjæringen isteden settes fram for tingretten ved alminnelig verneting til den som er registrert
som eier, eller til en representant som kan motta søksmål
på vedkommendes vegne.
Begjæring om tvangsdekning i akvakulturtillatelsen skal
settes fram for tingretten ved det alminnelige
vernetinget til den som er registrert
som innehaver, eller ved den rettskrets hvor akvakulturtillatelsen
er registrert dersom innehaver av tillatelsen ikke
har alminnelig verneting i Norge.
§ 11-33 første
ledd fjerde punktum skal lyde:
Er det begjært oppfriskning mot
oversittelse av fristen for å påanke stadfestelseskjennelsen
før skjøte er utstedt, skal utstedelsen utstå til
angrepet er rettskraftig avgjort.
§ 11-34 annet ledd skal
lyde:
Ankefristen er en måned regnet fra
avsigelsen. Det kan ikke begjæres oppfriskning for oversittelse av ankefristen etter
at skjøte er registrert eller
kjøpesummen er utbetalt. Begjæres det oppfriskning etter at skjøte
er utstedt, skal retten straks sørge for at det
anmerkes i realregisteret at stadfestelsen er angrepet.
§ 11-35 sjette ledd annet
punktum skal lyde:
For øvrig gjøres krav etter
fjerde og femte ledd gjeldende ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler.
§ 11-37 første
punktum skal lyde:
Fordelingskjennelsen kan angripes ved anke
og gjenåpning.
§ 11-38 første
ledd femte punktum skal lyde:
Er det begjært oppfriskning mot
oversittelse av fristen for å anke stadfestelseskjennelsen
før kjøpesummen er utbetalt, skal utbetalingen
utstå til angrepet er rettskraftig avgjort.
§ 11-39 annet ledd femte
punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den
tingrett som har behandlet tvangssalget eller for den
domstol som saken hører under etter tvisteloven.
§ 11-40 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den
tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol
som saken hører under etter tvisteloven.
§ 11-40 annet ledd femte
punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den
tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol
som saken hører under etter tvisteloven.
§ 13-3 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Begjæring om tvangsfullbyrdelse av
andre krav settes fram for tingretten i det distrikt
hvor saksøkte har alminnelig
verneting.
Tredje del, kapittel 14 og 15 oppheves.
Nåværende fjerde del blir tredje del.
Nåværende kapittel 16 blir kapittel 14. §§ 16-1
til 16-3 blir §§ 14-1 til 14-3.
§ 3-1 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Namsmyndighetens avgjørelse om å åpne
gjeldsforhandling på vilkår kan også påklages eller ankes av skyldneren.
§ 3-7 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Klage og anke etter
denne paragraf har oppsettende virkning.
§ 5-1 femte ledd første
punktum skal lyde:
Dersom det benyttes rettsmidler mot en avgjørelse om å nekte
stadfestelse av tvungen gjeldsordning eller dersom
en kjennelse om tvungen gjeldsordning blir opphevet
av ankeinstansen, skal gjeldsforhandlingsperioden anses å løpe
inntil rettskraftig avgjørelse foreligger
i saken.
§ 5-4 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
En kjennelse som nekter stadfestelse kan bare ankes av skyldneren.
§ 7-1 (i) oppheves.
§ 7-1 (j) og (k) blir § 7-1
(i) og (j).
Ny § 7-6 skal lyde:
§ 7-6. Rettslig
prøving av fylkesnemndas vedtak
Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter
reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller
av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise
søksmål gjelder § 6-3 annet ledd.
Fristen for å reise søksmål
er to måneder fra den dag den som har rett til å reise
søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis
oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen.
Kommunen dekker sine egne
kostnader med saken.
Anke over beslutningen
har ikke oppsettende virkning.
Nærmere bestemmelser om søknader
om planteforedlerrett, om behandlingen av dem, om offentlighet for
dokumentene i den enkelte sak og om å få sin
sak tatt under behandling ved oversittelse av frister m.m.
gis i forskrift.
Uavhengig av bestemmelsen i ekteskapsloven § 30
b kan sak om oppløsning av registrert
partnerskap som er inngått her i landet, alltid reises
for norsk domstol.
§ 3-21 fjerde ledd skal
lyde:
De innskrenkninger i adgangen til å ta anke til følge som er fastsatt
i tinglysingslovens §§ 10 a og 10 b, gjelder tilsvarende
ved klage over registreringsmyndighetens avgjørelser.
§ 3-22 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Det samme gjelder beslutning om en midlertidig
forføyning i medhold av tvisteloven
kapittel 32 og 34.
§ 7-18 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Regelen om oppfriskning i tvisteloven §§ 16-12 til 16 14 gjelder
tilsvarende.
§ 10-28 annet ledd nr.
2 skal lyde:
§ 10-36 annet ledd skal
lyde:
Blir søksmål reist mot bare
den ene fraktfører og vil denne gjøre regresskrav
gjeldende mot den annen, kan han dra regresskravet inn i saken i
samsvar med tvisteloven § 15-2 annet
og tredje ledd uten hensyn til om det hører under norsk domsmyndighet.
§ 12-17 skal lyde:
§ 12-17. Bevissikring
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor
rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3
tredje ledd og § 28-4. Krav om bevissikring
fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres,
bor eller oppholder seg eller realbevis skal
undersøkes.
§ 13-2 fjerde ledd skal
lyde:
Reglene i første og andre
ledd får anvendelse i den grad de ikke kommer
i konflikt med lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse, tvisteloven sjuende del og Overenskomst
om innføring av visse ensartede regler om arrest i luftfartøyer
av 29. mai 1933.
§ 19 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Klage som gis etter
utløpet av klagefristen, kan tas til behandling etter
reglene i forvaltningsloven § 31, jf likevel
paragrafen her fjerde ledd.
§ 19 fjerde ledd skal
lyde:
Reglene i tinglysingsloven §§ 10
a og 10 b om enkelte innskrenkinger i adgangen til å ta en anke til følge gjelder tilsvarende.
§ 19 femte ledd annet
punktum skal lyde:
Forvaltningsloven § 27
b annet punktum gjelder likevel tilsvarende.
§ 19 sjette ledd skal
lyde:
Vedkommende forvaltningsorgan
kan bestemme at mulig søksmål
må reises innen 3 uker fra det tidspunkt da melding
om fristfastsettingen kom fram til vedkommende part. Ved oversittelse
av fristen kan retten likevel tillate søksmålet
fremmet dersom særlige grunner taler for det og det ikke foreligger
forhold som er til hinder for å ta en klage til følge,
jf paragrafen her fjerde ledd.
§ 35 tredje
ledd annet punktum skal lyde:
Kjennelsen kan ankes.
§ 35 femte ledd første
punktum skal lyde:
Melder noen seg før fristens
utløp og påstår å ha bedre rett
til skipet enn saksøkeren, fortsetter
saken etter de vanlige regler i tvisteloven.
§ 91 første
ledd skal lyde:
Reglene her gjelder for arrest i skip etter tvisteloven kapittel 32 og 33. Reglene
gjelder tilsvarende for midlertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34 når
forføyningen går ut på tilbakehold av
et skip.
§ 91 annet ledd annet
punktum skal lyde:
For disse tilfellene gjelder reglene i tvisteloven kapittel 32 til 34 fullt ut.
§ 95 annet ledd første
punktum skal lyde:
Et skip som er arrestert etter tvisteloven § 33-2 tredje ledd,
må ikke forlate det sted det ligger før
tvangssalg er holdt eller tvangsbruk iverksatt.
§ 95 tredje
ledd skal lyde:
For realregistrerte skip som er arrestert etter
tvisteloven § 33-2 første
ledd eller holdt tilbake etter tvisteloven kapittel 34, kan det gis pålegg
som nevnt i annet ledd og for øvrig iverksettes tiltak
som der bestemt dersom retten finner det nødvendig
for å sikre arresten.
§ 98 overskriften og innledningen
skal lyde:
Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven
og tvisteloven
For øvrig gjelder reglene
i tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven sjuende del, herunder
reglene om
§ 117 annet punktum skal
lyde:
Søksmålet reises i den rettskrets
hvor partrederiet har alminnelig verneting.
§ 118 første
ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Er det uenighet om stedet for salget, avgjøres
spørsmålet av tingretten ved partrederiets alminnelige verneting. Avgjørelsen
treffes i form av kjennelse, som kan ankes.
§ 118 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Avgjørelsen hører under tingretten
og treffes i form av kjennelse, som kan ankes.
§ 231 annet ledd skal
lyde:
Reglene i tvisteloven får
tilsvarende anvendelse med mindre annet følger
av kapitlet her.
§ 234 fjerde ledd skal
lyde:
Kjennelsen kan ankes.
§ 245 annet punktum skal
lyde:
Gjenåpning kan bare
finne sted for så vidt gjelder retten til ansvarsbegrensning.
§ 454 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Retten skal forene sakene
til felles behandling og avgjørelse i den utstrekning det
er adgang til det, jf tvisteloven § 15-6
første punktum.
§ 474 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Videre kan foretas besiktelse av skipet og
det sted der hendelsen fant sted, og foretas annen undersøkelse
av realbevis for så vidt det hensiktsmessig
kan skje i forbindelse med vitneavhøringen.
§ 476 fjerde ledd annet
til fjerde punktum skal lyde:
Godtgjørelsen fastsettes av rettens leder. Fastsettelsen kan ankes til
lagmannsretten etter reglene i rettshjelploven § 27.
For fastsettelser foretatt av norsk konsulrett i utlandet er Borgarting
lagmannsrett ankeinstans.
§ 481 første
ledd første punktum skal lyde:
Avhøringen av skipsføreren
og de andre vitnene finner sted etter reglene
i tvisteloven §§ 21-5 og
21-10 og kapittel 22 og 24 for så vidt ikke
annet er bestemt i det følgende.
§ 481 annet ledd første
punktum skal lyde:
Rettens leder foretar
avhøringen, dersom denne ikke finner å kunne
overlate den til sjøfartsinspektøren eller en
annen representant for påtalemyndigheten eller
til rederen, lasteierne, assurandørene eller
andre interesserte.
§ 481 tredje
ledd skal lyde:
Undersøkelse
av realbevis finner sted etter reglene i tvisteloven
kapittel 26 og 27.
§ 488 skal lyde:
§ 488. Rettens
sammensetning m.m.
Skjønnsmedlemmenes antall
er to. Dersom rettens leder finner det ønskelig,
skal antallet være fire.
Skjønnsmedlemmene gis
så vidt mulig en dags varsel.
I særlige tilfelle kan lederen unnlate å delta i skjønnet og
overlate til skjønnsmedlemmene å holde
det alene med påfølgende avhjemling i rettsmøte.
§ 490 skal lyde:
§ 490. Avhør,
dokumentasjon, gransking
Skjønnsmedlemmene har
rett til å stille spørsmål til de personer
som blir avhørt.
Forklaringer som blir gitt under skjønnet,
skal dokumenteres for så vidt
en part eller annen fremmøtt interessert
krever det, eller retten antar at forklaringene
har betydning for vurderingen av en skades årsak eller
omfang eller ansvarsforholdet, eller retten
ellers finner grunn til det. Dokumentasjonen
foretas etter reglene i tvisteloven § 13-9 første
ledd.
I den utstrekning det er forsvarlig og ikke
uforenlig med lederens deltakelse i skjønnsavgjørelsen,
kan lederen overlate den nærmere
gransking til skjønnsmedlemmene alene,
dersom det ville kreve uforholdsmessig lang tid for lederen å delta
fullt ut i hele granskingsarbeidet.
§ 491 første
ledd skal lyde:
Det er ikke adgang til overskjønn, anke eller gjenåpning.
§ 5-7 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Reglene i tvisteloven om
dommers innhold og begrunnelse gjelder tilsvarende.
§ 5-9 skal lyde:
§ 5-9. Overprøving
av tvangsvedtak
Smittevernnemndas vedtak kan bringes inn for
tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Dette
gjelder også hastevedtak etter § 5-8.
Søksmål kan reises av den
vedtaket retter seg mot eller vedkommendes nærmeste,
av fylkeslegen eller statens helsetilsyn. En mindreårig
kan opptre som part og gjøre partsrettigheter gjeldende
dersom vedkommende er fylt 12 år og forstår hva
saken gjelder.
Tvisteloven §§ 22-1
og 22-3 gjelder ikke.
Departementet kan ved forskrift også fastsette
regler om konsekvensene av at nemndas virksomhet opphører.
Ved oversittelse av fristen
i annet ledd kan klageinstansen etter reglene i forvaltningsloven § 31
vedta at tingretten tar saken til behandling. Vedtak om fristoversittelsen
kan ankes til tingretten.
§ 36 annet ledd skal lyde:
Er kravet sett fram seinare, kan Kongen gje oppfrisking om oversitjinga er orsakande.
Når innløysingsvilkåra vert fastsett
ved skjønn etter § 37 andre
ledd, høyrer også spørsmål
om oppfrisking under skjønnet.
§ 43 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Det skal vere to skjønnsmedlemmer både
ved skjønn og overskjønn.
Trygdens organer har videre rett til å innhente
nødvendige opplysninger ved bevissikring etter
reglene i tvisteloven § 28-3 tredje
ledd og § 28-4 eller ved politiet. Krav om bevissikring
fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller
oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
Rettens avgjørelser etter
tredje og fjerde ledd er kjennelser og kan ankes etter tvistelovens regler.
Forbrukeren kan ikke
vedta annet verneting for tvist om forhold som er regulert i denne
lov enn de lovbestemte, med unntak av sitt alminnelige
verneting.
§ 5-12 første
ledd fjerde punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse etter
tredje punktum kan ikke ankes.
§ 18-3 annet og tredje
ledd skal lyde:
Kjennelser og beslutninger som
tingretten treffer etter denne loven, kan ankes.
Anke etter
annet ledd kan ikke grunnes på at avgjørelsen er uhensiktsmessig eller
uheldig. Dette gjelder ikke kjennelse etter §§ 5-25
til 5-27 og § 8-4.
§ 5-12 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse kan ikke ankes.
§ 18-3 annet og tredje
ledd skal lyde:
Kjennelser og beslutninger som
tingretten treffer etter denne loven, kan ankes.
Anke etter
annet ledd kan ikke grunnes på at avgjørelsen er uhensiktsmessig eller
uheldig. Dette gjelder ikke kjennelse etter §§ 5-25
til 5-27 og § 8-4.
§ 12-2b annet ledd fjerde
punktum skal lyde:
Anke over beslutningen
har ikke oppsettende virkning.
§ 14-2 tredje
ledd sjette punktum skal lyde:
Saken følger lov
om mekling og rettergang i sivile tvister.
117. I lov 19. juni 1997 nr.
82 om pass skal § 5 første ledd bokstav
b lyde:
b) når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33-11 eller konkursloven § 102;
118. I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper
gjøres følgende endringer:
§ 34 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse
som kan ankes.
§ 34 sjette ledd tredje
punktum skal lyde:
Deltaker hvis representanter ikke
representerer flertallet i sak om fordeling av likvidasjonsutbytte,
kan bringe spørsmålet om fordelingen inn for tingretten
som fastsetter fordelingen i kjennelse som kan ankes.
§ 12-2 tredje
ledd femte punktum skal lyde:
Retten kan gi oppfriskning for
oversittelse av frist som nevnt i annet punktum.
§ 12-2 fjerde ledd sjette
punktum skal lyde:
Partene kan anke kjennelsen
innen fjorten dager.
§ 12-2 femte ledd skal
lyde:
Blir saken brakt inn for retten etter
tredje ledd, kan retten avgjøre spørsmålet
om ansvar for kostnadene med takstnemnd etter tvisteloven kapittel 20.
§ 12-3 annet punktum skal
lyde:
Saksbehandlingsreglene i tvisteloven
kapittel 32 og 34 gjelder tilsvarende.
§ 12-5 annet og tredje
punktum skal lyde:
Departementet kan fastsette regler om saklig
myndighetsområde, oppnevning, sammensetning, organisering, saksbehandling,
vedtak, tvangskraft, sakskostnader, gebyr, gjenåpning,
forholdet til voldgiftsklausuler, bransjenemnder og de alminnelige
domstolene og andre forhold av betydning for tvisteløsningen. Departementet kan også bestemme
at reglene i § 12-2 ikke skal gjelde i områder hvor
Husleietvistutvalget gjelder.
§ 13-2 annet ledd bokstav
e fjerde punktum skal lyde:
For dommer forkynt etter lovens ikrafttredelse gjelder ankefristene i tvisteloven § 29-5.
Bestemmelsen i første punktum
er likevel ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse etter
tvangsfullbyrdelsesloven eller midlertidig sikring etter
tvisteloven.
§ 6-4 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Enhver har plikt til å møte
for kommisjonen som vitne eller sakkyndige etter reglene itvisteloven
kapittel 24 og 25.
§ 6-4 åttende
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Har saken vært prøvd for retten etter
reglene i tvisteloven kapittel 36, kan det ikke framsettes
slik klage for kontrollkommisjonen før det er gått
minst seks måneder etter at dommen ble rettskraftig.
§ 7-1 første
punktum skal lyde:
Kontrollkommisjonens vedtak i sak om videre
undersøkelse, etablering eller opprettholdelse
av tvungent psykisk helsevern etter §§ 3-8
og 3-9, kan av pasienten eller vedkommendes nærmeste
bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven
kapittel 36.
Reglene i tvisteloven
kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets
rett til å kreve opplysninger.
123. I lov 2. juli 1999 nr.
64 om helsepersonell (helsepersonelloven) oppheves § 71
annet ledd første punktum. Nåværende
annet punktum blir annet ledd.
124. I lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige
anskaffelser skal § 8 annet ledd første
punktum lyde:
Ved begjæring om midlertidig forføyning
mot overtredelser under anskaffelsesprosedyrer innenfor
sektorene vannforsyning, energi, transport og telekommunikasjon kan
det heller ikke før kontrakt er inngått,
besluttes midlertidige forføyninger som nevnt i tvisteloven § 34-3 første
ledd.
Dersom ikke annet følger
av lov, kan forbrukeren ikke vedta
annet verneting enn de lovbestemte, med unntak av sitt alminnelige verneting.
Anke
Dersom ikkje anna er fastsett
i eller i medhald av lov, kan avgjerd under notarialforretningar ankast til lagmannsretten. For anke gjeld reglane i tvisteloven og
domstollova dersom ikkje anna følgjer
av andre til sjette leddet.
Anken høyrer
under lagmannsretten i lagdømet der notarius publicus har
sete. For avgjerd teken av norsk notarius publicus i utlandet er
Borgarting lagmannsrett ankeinstans.
For avgjerd teken av Sysselmannen på Svalbard som notarius
publicus, er Hålogaland lagmannsrett ankeinstans.
For den som har fått underretning
om avgjerda, er fristen for å anke avgjerda
ein månad frå den dag vedkomande mottok meldinga.
For andre er fristen ein månad frå den
dag då vedkomande har fått eller burde
ha skaffa seg kjennskap til avgjerda, likevel ikkje
ut over tre månader frå tidspunktet avgjerda blei
teken.
Er fristen for anke gått
ut, gjeld forvaltningslova § 31 tilsvarande.
Notarius publicus skal leggje saka
til rette for ankeinstansen og gjere
greie for saka på forsvarleg måte.
Utsendt utenrikstjenestemann, andre
utsendinger og utsendt administrativt personell, som oppholder seg
utenlands i norsk statstjeneste har alminnelig
verneting i Oslo hvis vedkommende ikke
har bopel annet sted i riket.
Styringsorgan som har
gjort vedtak etter denne lova, kan fastsetje at fristen
for å reise søksmål skal vere
to månader frå det kom fram melding om vedtaket
til vedkommande part.
I § 15–5 skal
overskriften lyde:
Beregning av frister.
Oversittelse
§ 15–5 fjerde
ledd skal lyde:
(4) Melding, erklæring eller
klage som gis etter utløpet av frist etter
denne lov, kan bare tas til behandling hvis fristoversittingen
skyldes forhold den som plikter å overholde fristen, ikke
hadde herredømme over og heller ikke kunne forutse.
§ 36 fjerde ledd skal
lyde:
Avgjørelsen om å avvise eller
avslå et krav om
1. gjenopptakelse etter § 19
fjerde ledd,
2. unntak fra offentlighet etter §§ 21
fjerde ledd, 27 sjette ledd og 38 femte ledd,
3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her,
4. fornyelse av en designregistrering etter § 24, eller
5. at en sak skal tas under behandling etter § 50,
kan påklages til Patentstyrets annen avdeling av
den som har fremsatt kravet.
§ 39 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Det kan ikke gis oppfriskning mot
oversittelse av søksmålsfristen.
§ 48 skal lyde:
Retten skal sende Patentstyret utskrift
av dommer i sivil sak etter
loven her.
I § 50 skal overskriften
lyde:
Fristoversitting
§ 50 første
ledd første punktum skal lyde:
Den som overfor Patentstyret har oversittet
en frist fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i
kapittel 2, 4 eller 6, og som følge av dette
har lidt rettstap, skal når denne krever det, likevel få en sak tatt under
behandling hvis det godtgjøres at vedkommende selv
og eventuelt fullmektigen har vist den aktsomhet som med
rimelighet kan forventes.
§ 50 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Heller ikke
kan klage på avgjørelser som nevnt i § 36 annet
ledd, tas til behandling dersom fristen
i § 37 er oversittet.
§ 5-12 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Har tingretten innkalla generalforsamlinga,
skal retten peike ut den som skal opne møtet,
og den avgjerda kan ikke ankast.
§ 12-2 annet og tredje
ledd skal lyde:
(2) Orskurdar og vedtak som
tingretten gjer etter lova her,
kan ankast.
(3) Anke etter
andre ledd kan ikkje grunnast på at avgjerda er utenleg eller
uheldig. Dette gjeld ikkje orskurd etter §§ 5-24
til 5-26.
(2) Orskurdar og vedtak som retten gjer etter lova her, kan ankast.
(3) Ein ankeetter andre ledd kan
ikkje grunnast på at avgjerda er
utenleg eller uheldig. Dette gjeld ikkje orskurd etter §§ 7-14
til 7-16.
§ 11-1 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Forvaltningsloven § 27
b gjelder ikke.
§ 11-2 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Forvaltningsloven § 27
b gjelder ikke.
§ 11-3 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Forvaltningsloven § 27
b gjelder ikke.
Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes i forhold
til bestemmelsene i tvisteloven kapittel 20.
§ 25 annet ledd fjerde
punktum skal lyde:
Anke over beslutningen
har ikke oppsettende virkning.
§ 29 fjerde ledd sjette
punktum skal lyde:
Tvisteloven gjelder
så langt den passer.
§ 6 tredje ledd
første punktum skal lyde:
Reglene i tvisteloven gjelder
for domstolenes befatning med saken dersom ikke annet
fremgår av loven her.
§ 6 tredje ledd
siste punktum skal lyde:
Søksmål om å sette
til side en voldgiftsdom etter kapittel 9 behandles etter
de alminnelige reglene i tvisteloven.
§ 8 skal lyde:
§ 8
Midlertidig sikring
Domstolene kan beslutte bruk av midlertidig
sikring etter tvisteloven
kapittel 32 til 34 selv om en tvist hører under voldgift.
§ 13 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Oppnevningen kan ikke ankes.
§ 15 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Kjennelsen kan ikke ankes.
§ 16 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Kjennelsen kan ikke ankes.
§ 4 første
ledd første punktum skal lyde:
Dommer, fraværsdommer og
rettsforlik, som er avsagt av en kompetent domstol i en
konvensjonsstat med grunnlag i overenskomsten, og som etter
konvensjonsstatens rett gir adgang til tvangsfullbyrdelse, kan fullbyrdes
her i riket.
§ 5 tredje og
fjerde ledd skal lyde:
Enhver transportør som ønsker å gjøre
sin regressrett gjeldende kan reise søksmål ved
domstol i Norge om en av transportørene
som har deltatt i transporten har alminnelig
verneting i Norge.
Når søksmål skal
reises mot flere transportører som har alminnelig
verneting i Norge, har den regressøkende transportør
rett til å velge i hvilken av disse kretser den vil anlegge
saken.
Overskriften til § 481
skal lyde:
Bevissikring
§ 481 første
ledd skal lyde:
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor
rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3
tredje ledd og § 28 4. Krav om bevissikring
fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller
oppholder seg eller skip skal undersøkes. Krav
kan også fremmes for tingretten for en havn skipet
kommer til, eller tingretten for en havn mannskapet oppholder
seg i.
§ 481 tredje
ledd første punktum skal lyde:
For skipsføreren, rederen, skadelidte
og andre berørte gjelder tvistelovens alminnelige
vilkår for bevissikring utenfor
rettssak.
Fjerde ledd oppheves. Femte ledd blir fjerde
ledd.
En anke over kjennelse
om oppløsning når et europeisk selskap ikke
lenger oppfyller kravene i SE- forordningen artikkel 7, har oppsettende
virkning.
Rektor er institusjonens rettslige representant, stedfortreder og institusjonens
talsperson overfor offentlige myndigheter og
allmennheten.
Bidrag som blir krevd inn før en dom
er rettskraftig, eller etter at en farskapssak
er gjenåpnet eller
det er reist sak om endring av farskapet, skal avsettes
og gjøres opp først når saken er endelig
avgjort.
§ 3 femte ledd skal lyde:
Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning
som ved den opprinnelige avgjørelsen.
§ 64 tredje
ledd skal lyde:
Kongen gir forskrift med nærmere
bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder
bestemmelser om hvilke vedtak som kan overprøves etter
reglene i tvisteloven kapittel 36.
§ 12 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke i saker for Høyesterett.
§ 12 fjerde ledd skal
lyde:
En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt
som nevnt i tvisteloven § 3-4 annet
ledd til samme tid fremlegge skriftlig orientering fra organisasjonen
om prosessfullmektigens kvalifikasjoner.
§ 15. Bevissikring
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor
rettssak etter reglene i tvisteloven § 28-3
tredje ledd og § 28-4. Krav om bevissikring
fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller
oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.
§ 11 første ledd
annet til fjerde punktum skal lyde:
Slike opplysninger kan også kreves
av andre som har vitneplikt etter tvisteloven. Tvisteloven § 24-8
tredje ledd gjelder tilsvarende. Avgjørelse
som nevnt i tvisteloven § 22-6
første ledd annet punktum, § 22-7, § 22-8
annet ledd, § 22-9 annet til fjerde ledd, § 22-10
annet punktum og § 22-11 annet ledd treffes av tingretten.
§ 12 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Forvaltningsloven § 27
b annet punktum gjelder tilsvarende.
Gjenopning
Ei sak kan bli gjenopna av
dei som er nemnde i § 5 bokstav a til d, dersom det kjem
til nye opplysningar.
§ 17-1 første
ledd skal lyde:
I søksmål om rettigheter eller
plikter etter denne lov gjelder domstolloven og tvisteloven, med de særregler som
går fram av dette kapittel.
§ 17-1 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse etter
forrige punktum kan ikke angripes.
Overskriften til § 17-5
skal lyde:
Fristforlengelse og oppfriskning
ved oppsigelse under sykdom, svangerskap, foreldrepermisjon, militærtjeneste mv.
§ 17-5 tredje
ledd skal lyde:
Ved oppsigelse under permisjon ved svangerskap,
fødsel, adopsjon eller omsorg for små barn etter §§ 12-1
til 12-6 eller under permisjon ved militærtjeneste
mv. etter § 12-12 kan retten gi oppfriskning for oversittelse av fristene
for å kreve forhandlinger eller for søksmål,
dersom arbeidstaker krever det og retten finner det rimelig.
§ 17-7 første
ledd skal lyde:
Under hovedforhandling og
under ankeforhandling i lagmannsrett settes retten med
to meddommere.
§ 17-1 femte ledd tredje
punktum skal lyde:
Det kan gis oppfriskning
for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14.
I § 19-3 nr. 11 skal endringen
av lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 11-1
nr. 4 tredje punktum lyde:
Det kan gis oppfriskning
for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14.
§ 38 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Avgjørelser etter leddet
her kan ikke angripes.
§ 39 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Avvisning etter paragrafen her kan ikke angripes.
§ 40 fjerde ledd skal
lyde:
Beslutninger etter paragrafen her
kan ikke angripes.
§ 42 skal lyde:
§ 42 Anke
Utmarksdomstolens avgjørelser kan
påankes til Høyesterett når anke ikke er
avskåret etter loven her.
§ 43 tredje
ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:
En part kan også bli
pålagt å erstatte motpartens sakskostnader så langt
disse er pådradd ved partens forsømmelser eller
rettsstridig atferd. Tilsvarende gjelder når en part har
trukket saken i langdrag eller gjort den utilbørlig vidløftig.
§ 43 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
For anke over utmarksdomstolens
avgjørelser gjelder lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8.
§ 46 annet ledd skal lyde:
Domstolloven og tvisteloven gjelder
så langt de passer for utmarksdomstolens virksomhet, dersom ikke
annet er bestemt i loven her.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil blir sendt Lagtinget.