Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 25 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra finansministeren og tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og øvrige medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Deretter foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Reidar Sandal (A) [10:06:45] (ordførar for saka):For regjeringspartia er skattepolitikken svært viktig. Utforminga av han har mykje å seie for kva slags fordelingspolitikk vi får i samfunnet vårt.

Regjeringspartia vil arbeide for eit skattesystem som m.a. gir stabile inntekter, og som er med på å sikre ei rettferdig fordeling. Det har dessutan svært mykje å seie at skattepolitikken er med på å fremme sysselsetjinga, og at han er med på å betre verkemåten i økonomien.

I erklæringa frå Regjeringa heiter det at skattesystemet i sterkare grad enn tilfellet er i dag, skal vere med på å skape ei meir rettferdig inntektsfordeling i samfunnet. Dette arbeidet er regjeringspartia i full gang med.

Vi er opptekne av at næringslivet skal ha stabile og konkurransedyktige rammevilkår. Det gjeld også på skatteområdet.

Regjeringspartia har hatt og har ein annan kurs i skattepolitikken enn regjeringa Bondevik II hadde. Vi har avvist den omfattande skatteletten som dei tidlegare regjeringspartia og Framstegspartiet har drive gjennom i Stortinget. Som ein del av arbeidet for å styrkje fordelingsprofilen og skape grunnlag for meir velferd i samfunnet vårt har regjeringspartia forplikta seg til å halde på det samla skatte- og avgiftsnivået frå 2004. Dette løftet blir innfridd gjennom finansinnstillinga og den skatteinnstillinga som vi no debatterer.

I praksis gir dette oss 12 milliardar kr meir å drive velferd for enn det den førre regjeringa ville hatt. Ein klar konsekvens av denne politikken er derfor at det blir satsa sterkt neste år på bygging av barnehagar, på å styrkje eldreomsorga og på å gi god opplæring i grunnskulen og god vidaregåande opplæring.

Det er også gledeleg at vi i 2007 får midlar nok til eit sterkt lyft for utbygging av vegar og jernbane. Det er ein politikk som i stor grad kjem arbeids- og næringslivet vårt til stor nytte.

I skatteopplegget frå Regjeringa skjer det ei klar omfordeling. Dei som tener lite, skal betale mindre skatt enn dei som tener mykje. Generelt er det slik at personar som har ei bruttoinntekt på under 400 000 kr, får skattelette eller uendra skatt. Dei som har ei inntekt over dette nivået, får skatteauke. Størst blir sjølvsagt skatteauken for skattytarar med inntekt på over 1 mill. kr.

Det er særleg innstramminga i toppskatten og formuesskatten som fører til at personar med høg inntekt og stor formue må yte meir til fellesskapet. Auka satsar i minstefrådraget vil derimot gi lette til skattytarar med lågare inntekt og dermed føre til at fordelingsprofilen blir endå betre enn før.

Framstegspartiet er på ein heilt annan kurs enn regjeringspartia, også når det gjeld skattepolitikken. Dei gir skattelette til alle inntektsgrupper. Men det er skattytarane med dei høgaste inntektene som får desidert størst lette. Vi arbeider for å redusere forskjellar i samfunnet. Framstegspartiet fremmar forslag som vil gjere forskjellen mellom folk større enn han er i dag. Det meiner vi er direkte usosialt.

I ein stor del av dei sakene som er omtalte i tilrådinga til Odelstinget, er det avvikande syn mellom partia. Som ordførar for saka vil eg særleg kommentere nokre av dei tema som det er strid om. Elles viser eg til innlegget frå Torgeir Micaelsen seinare i debatten.

For inneverande skatteår slepp ungdom under utdanning som berre har ei inntekt på 30 000 kr, å betale skatt. Neste år skjer det ei positiv endring på dette området for dei utdanningssøkjande. Den såkalla frikortgrensa blir auka til 40 000 kr. Det betrar vilkåra for personar som kvalifiserer seg for arbeidslivet. Ønsket frå dei unge har vore uttrykt lenge; no skjer det eit stort lyft. Den endringa som blir gjord med frikortgrensa, er også i samsvar med ein av lovnadene i regjeringserklæringa. Framstegspartiet fremmar forslag om ei vesentleg utviding av ordninga utover det som fleirtalet går inn for.

Frådraget for fagforeiningskontingent har lenge vore eit stridstema i Stortinget. Slik er det også no. For 2006 er frådraget på 2 250 kr. Framstegspartiet og Venstre er ueinige i at ordninga i det heile eksisterer. Som ein konsekvens av dette foreslår dei to partia at den gjeldande paragrafen i skattelova blir oppheva.

Høgre meiner at frådraget skal setjast til 1 800 kr. Kristeleg Folkeparti foreslår å auke inneverande års frådrag med 100 kr. Fleirtalet støttar forslaget frå Regjeringa om å auke frådraget for fagforeiningskontingent med 20 pst., til 2 700 kr. På denne måten blir det teke eit nytt og viktig skritt i retning av å innfri løftet i regjeringserklæringa om å doble fagforeiningsfrådraget i forhold til det som var nivået fram til 1. januar 2006.

Frådraget for avsetningar til fellesått partskapital i visse samvirkeføretak er ei anna sak det er ulike oppfatningar om i finanskomiteen. Den aktuelle frådragsordninga blei innført i samband med skattereforma i 1992. Formålet var å føre vidare ein skattefordel for samvirkeføretaka fordi dei har svakare tilgang til eksterne eigenkapitalkjelder enn andre føretaksformer, f.eks. aksjeselskap. Frådragsordninga blei avvikla under regjeringa Bondevik II, med verknad frå inntektsåret 2005.

Regjeringa foreslår at retten til frådrag for avsetningar til fellesått partskapital i visse samvirkeføretak blir innført igjen. Det vil gi dei aktuelle føretaka ein skattefordel. Dermed motverkar ein den ulempa som samvirkeføretaka har med å skaffe seg eigenkapital i forhold til andre selskapsformer. På denne måten reverserer ein det vedtaket som blei gjort i førre periode etter initiativ frå den dåverande regjeringa.

Fleirtalet i komiteen foreslår at frådrag for avsetningar til fellesått partskapital i visse samvirkeføretak også skal omfatte bustadbyggjelag. Det vil føre til likestilling med dei meir omfattande samvirkeføretaka innanfor landbruks-, fiskeri- og forbrukarsektorane.

Vedtaket som Odelstinget gjer i denne saka seinare i dag, kan ikkje setjast i verk før det har skjedd ei avklaring i høve til støttereglane i EØS-avtala. Det er årsaka til at iverksetjinga av vedtaket ikkje kan skje frå nyttår. Men sjølv om vedtaket blir sett i verk seinare i 2007, vil det kunne gjerast gjeldande for heile neste år.

Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre går imot tilrådinga frå fleirtalet i komiteen i denne saka. Dei held dermed fast ved den oppfatninga som dei hadde i regjeringsposisjon. På den måten meiner dei å oppnå større grad av skattemessig likebehandling mellom samvirkeføretak og verksemder organiserte på ein annan måte.

Når det gjeld avvikling av skattefavorisering for individuell pensjonssparing, IPA, og livrenter, er det klart ulike meiningar i finanskomiteen. Fleirtalet støttar i all hovudsak forslaget i proposisjonen. Resten av komitemedlemmene, som utgjer mindretalet, går imot forslaget frå Regjeringa.

Det var i St.meld. nr. 2 for 2005-2006 at Regjeringa varsla ei innstramming i skattefavoriseringa av pensjonsspareordningane som går utover lov om innskottspensjon, lov om føretakspensjon, andre lovregulerte pensjonsordningar og offentlege pensjonsordningar i arbeidsforhold. Regjeringa foreslår i Ot.prp. nr. 1 for 2006-2007 at frådragsretten for individuell pensjonssparing blir fjerna med verknad for innbetalingar gjorde frå og med 12. mai 2006. Vidare blir det foreslått å avvikle formuesskattefritaket for individuelle livrenter og å avvikle fritaket frå skattlegging av lønn av kollektive livrenter betalte av arbeidsgivar. Arbeidstakaren vil følgjeleg bli skattlagd for premiebeløpet som lønn.

Innføringa av obligatorisk tenestepensjon i 2006 sikra praktisk talt alle yrkesaktive rett til skattefavorisert pensjonssparing gjennom arbeidsforhold eller næring. Det er eit heilt sentralt poeng når ein skal vurdere dei endringane som Regjeringa har foreslått for IPA og livrenter.

Dei som er misnøgde med forslaget frå Regjeringa, legg vekt på at vanlege lønnsmottakarar blir hardt ramma av at skattefrådraget for individuelle pensjonsavtaler blir fjerna. Analysar viser derimot at forslaget frå Regjeringa har gode fordelingsverknader: Nesten 40 pst. av skatteauken ved å avvikle IPA fell på den tidelen av befolkninga som har høgast inntekt. Den halvdelen av befolkninga som har lågast inntekt, blir belasta med 15 pst. av skatteauken. Forklaringa på denne fordelinga er at personar med høg inntekt i større grad enn andre gjer bruk av IPA, og at personar med høg inntekt gjennomgåande har spart høgare beløp.

Kapitalverdien av livrenter er etter gjeldande rett skattefri formue. Unntaket gjeld for både individuelle og kollektive livrenter. Livrenteordningane kan reknast meir som spareprodukt enn som pensjonssparing. Grunnen til dette er at det ikkje blir stilt krav til bestemt pensjonsalder, men krav om at avtalen skal vare ein viss periode. Det finst ingen beløpsgrenser for innbetalingane, og ordningane kan derfor brukast som meir kortsiktig kapitalplassering.

Regjeringspartia legg sterk vekt på at ulike former for finansiell sparing skal behandlast skattemessig likt. Fritaket for formuesskatt for midlar plasserte i livrentepolisar fører til ei skattemessig forskjellsbehandling. Livrenter blir på den måten favoriserte i forhold til andre former for finansiell sparing.

Når Regjeringa foreslår å avvikle formuesskattefritaket for individuelle livrenter, resulterer det i auka formuesskatt. Ein person må altså vere i formuesskatteposisjon for å få skattefordel av ordninga. Fordelinga av formue og satsane i formuesskatten tilseier at ei slik endring i stor grad vil ramme personane med høgast inntekt og høgast formue.

Kollektive livrenter blir i hovudsak brukt av arbeidsgivarar for å sikre ytterlegare pensjonsrettar for enkelte grupper i bedrifta. Regjeringa foreslår at det blir innført skatteplikt for arbeidstakaren når arbeidsgivaren betaler premien.

Det er eit sentralt poeng i saka at kollektive livrenter er ei ordning som i hovudsak er utforma for høginntektsgrupper. Det er derfor grunn til å tru at det har gode fordelingsverknader om denne skattefavoriseringa blir fjerna. Utrekningar viser nemleg at 80 pst. av skatteskjerpinga i livrenteordninga fell på personar med over 1 million kr i likningsformue.

Regjeringspartia sluttar seg til forslaget frå Regjeringa når det gjeld IPA og livrenter, med unntak av to overgangsreglar. I staden blir det fremma forslag om to nye overgangsreglar, jf. forslag til skattelova § 6-47 første ledd bokstav c og forslag til skattelova § 6-47 første ledd bokstav d. Formålet med endringa er å gi departementet fullmakt til å gi forskrift. Dermed får Finansdepartementet høve til å tilpasse innhaldet i dei omtalte reglane og iverksetjinga av dei til avklaringa av ei mogleg framtidig spareordning.

Når fleirtalet i finanskomiteen gjer den omtalte endringa i forslaget frå Regjeringa, har det sin bakgrunn i arbeidet som går føre seg i Stortinget med ny pensjonsreform. Dersom det skulle bli eit heilskapleg pensjonsforlik, forpliktar regjeringspartia seg til å etablere privat individuell pensjonssparing med skattemessig frådrag. Omfanget på og tidspunktet for iverksetjinga av ny ordning er ein del av pensjonsforhandlingane. Regjeringa vil eventuelt leggje fram forslag om slik spareordning i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Retten til å spare i IPA-polisar og individuelle og kollektive livrenter blir vidareført utan skattefordelar i 2007.

På grunnlag av denne omfattande framstillinga og det som er uttalt i det skriftlege tilfanget, rår eg til at Odelstinget sluttar seg til innstillinga frå finanskomiteen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:22:00]: I Soria Moria-erklæringen sa Regjeringen at egenandelene i helsevesenet ikke skulle økes, men holdes på et lavt nivå. I det rød-grønne budsjettet for 2007 øker de midlene til egenandelene med 160 mill. kr. Dette er skatt, skatt på sykdom, og vel egnet som tema i dagens debatt. Forbundslederen i Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, Svein Erik Myrseth, påpeker at de økte egenandelene først og fremst rammer kronikerne. Han sier videre at økningen er et regelrett brudd på Soria Moria-erklæringen. Er representanten Sandal enig med lederen i LHL i at Regjeringen har brutt Soria Moria-erklæringen, når egenandelene øker, eller er økte egenandeler i helsevesenet Regjeringens politikk?

Reidar Sandal (A) [10:22:53]: Det er sjølvsagt ikkje slik at Regjeringa har fremma forslag som bryt med den erklæringa ho styrer på grunnlag av. Det som er hovudlinja i Regjeringa sin politikk på dette området, er at eigendelane generelt skal haldast lågast mogleg, og at ein ikkje skal ha meir vekst i dei enn det som er pris- og kostnadsutviklinga generelt i samfunnet. Det er Regjeringa sitt generelle syn, og det er òg lagt til grunn som ei norm for det arbeidet som er gjort i samband med statsbudsjettet for 2007. Eg er derfor ikkje einig i den utsegna som representanten Tybring-Gjedde viste til.

Svein Flåtten (H) [10:23:58]: Representanten Sandal gav i sitt innlegg uttrykk for at skatteforslagene fra Regjeringen la opp til en bedre fordeling, og nevnte også i en bisetning at det kunne stimulere sysselsettingen. Jeg må da spørre representanten Sandal hvilke forslag det er fra Regjeringen som spesielt stimulerer sysselsettingen, og hvilke det er som spesielt stimulerer eierskap og sparing i norsk næringsliv.

Reidar Sandal (A) [10:24:34]: Regjeringa fremma eit budsjettforslag som først og fremst tek sikte på å finne balansepunktet mellom ei offensiv satsing for å ta vare på dei arbeidsplassar ein har, og å leggje grunnlag for at nye blir skapte. Det er òg ein berebjelke i Regjeringa sin økonomiske politikk at han skal vere ansvarleg og ikkje setje utviklinga i samfunnet vårt over styr, slik at vi rammar dei arbeidsplassane som finst. Dette er hovudsvaret på den problemstillinga som representanten Flåtten tek opp. Vi fører ein ansvarleg økonomisk politikk, vi inspirerer til investering i privat sektor, og vi legg til rette for ei offensiv satsing i velferdspolitikken i ulike delar av landet. Samla sett er det med på å gi fart i samfunnsutviklinga, og derfor er dette òg viktig for at det går så godt i landet vårt som det gjer no.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:25:51]: Representanten Sandal var godt fornøyd med økningen i fagforeningsfradraget. Det fikk vi høre, og i tillegg skjønner vi at vi har mer i vente.

I fjor foreslo Bondevik II-regjeringen å øke grensen for fradrag til frivillige organisasjoner. Økningen i det fradraget ble reversert av flertallet her i salen, ved hjelp av de rød-grønnes stemmer. Det står stille også for neste år, ifølge det vedtaket vi kommer til å fatte senere i dag, mens fagforeningsfradraget økes ganske kraftig.

Hva skal vi lese ut av en slik prioritering fra regjeringspartienes side?

Reidar Sandal (A) [10:26:45]: Det vi skal lese ut av dette, er først og fremst at Regjeringa leverer det ho har lovt. I regjeringserklæringa seier vi at fagforeiningskontingenten skal doblast i løpet av perioden. Vi har levert to bidrag i den retninga, og er på god veg. Det gleder meg å konstatere at Kristeleg Folkeparti òg er med på den vegen. Kristeleg Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjettforslag at fagforeiningsfrådraget skal aukast med 100 kr.

Når det gjeld dei frivillige organisasjonane, er det rett at det ikkje er foreslått noka endring i forhold til situasjonen for 2006. Det har vi heller ikkje lovt. Så det er ikkje noko løftebrot frå vår side, slik det kanskje kan bli gitt inntrykk av. Men vi er opptekne av at dei frivillige organisasjonane skal ha gode arbeidsvilkår, og det observerer vi i det pågåande arbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:28:14]: At partiet for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep foreslår å senke skattene, redusere avgiftene og kutte i byråkratiet, overrasker neppe noen. Men til tross for at Fremskrittspartiet har hevdet nøyaktig det samme i 33 år, tror jeg ikke særlig mange i denne sal verken forstår eller ønsker å forstå dynamikken i Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Det er to hovedgrunner til at Fremskrittspartiet ønsker et redusert skatte- og avgiftsnivå. For det første: Folk skal få beholde mer av sin egen inntekt, slik at de selv skal kunne definere og bestemme mer over sin egen velferd og over sine egne kulturaktiviteter. Vi sier dette fordi vi vet at folk har forskjellige behov, og at disse varierer i løpet livet. Med andre ord, det som defineres som god velferd eller kultur for én person, oppfattes ikke nødvendigvis på samme måten av en annen. Mens én person kan mene at en fotballkamp med venner er god velferd, vil en annen mene at en teaterforestilling med Ibsen sikrer velferden best. Mens én mener at årlige turer til Syden er god velferd, vil en annen mene at det å spare sine penger for så å gi dem i arv til sine barn, er bedre velferd. Mens én person vil mene at et besøk i svømmehallen er god velferd, vil en annen mene at et besøk på biblioteket er bedre. Mens én kan mene at et besøk på puben er god velferd, vil en annen mene at et besøk i menigheten Filadelfia er bedre velferd.

La oss bruke et tenkt eksempel på hvor skjevt Regjeringens såkalte satsing på kultur og velferd kan slå ut. Mange unge mennesker er i dag ofte villige til å betale 1 000 kr for en billett til en rockekonsert eller en fotballkamp, men samtidig ønsker de færreste av de samme menneskene eksempelvis å gå i operaen. Når rockeentusiasten er villig til å betale full pris for sin billett, synes ikke Fremskrittspartiet at han eller hun samtidig skal subsidiere billetten til den politisk korrekte kulturen, som eksempelvis Operaen representerer. En slik omfordeling av samfunnets ressurser innebærer at de som deltar i breddekulturen, ikke bare betaler full pris for sin egen billett, men samtidig subsidierer operabilletten for mennesker som i stor grad er i stand til å betale for sine egne aktiviteter. En slik politikk er dobbelt urettferdig og bidrar til at folk flest finansierer samfunnets elite, eller for å bruke rød-grønn retorikk: Man tar fra dem som har minst, og gir til dem som har mest fra før.

Fremskrittspartiet vil ikke stille seg til dommer over folks definisjon av velferd, men overlater denne beslutningen til den enkelte. Vi ønsker ikke at Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg skal konfiskere folks lønnsinntekter, slik at disse to kan redistribuere pengene til velferdsoppgaver eller kultur de selv mener er mest aktverdig.

Den andre hovedårsaken til at Fremskrittspartiet ønsker lavere skatter og avgifter, er fordelen som ligger i å skape en mer dynamisk økonomisk politikk. Vi tror på det enkle budskap, at folk vil yte mer og tilby mer av sin arbeidskraft dersom man får beholde mer av sin egen inntekt. Vi tror faktisk at folks innsats på arbeidsplassen først og fremst er motivert ut fra hva man sitter igjen med i lommeboken etter at skatten er betalt. På samme måte som markedet vet at flere ønsker å jobbe dersom man får betalt 100 kr i timen istedenfor 1 kr i timen, tror vi at svært få ville ta seg bryet med å jobbe dersom staten konfiskerte 99 kr i skatt av hver hundrelapp man tjente. Vi tror faktisk at folks innsats på jobben og folks tilbud av arbeidskraft er avhengig av hva man har igjen etter at Kristin Halvorsen har tatt sitt.

I motsetning til Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg tror ikke vi at folk flest lar seg motivere til arbeidsinnsats på bakgrunn av løfter om offentlige velferdsordninger. Så når Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann, Schjøtt-Pedersen, snakker om at noen partier ønsker å bruke pengene på skattelettelser, mens andre ønsker å bruke dem på velferd, er dette en politisk kortslutning. Såkalte skattelettelser er ikke noe annet enn at man lar være å kreve inn lønnsinntektene til folk. Valget står altså ikke mellom skattelettelser og velferd, men om hvorvidt Schjøtt-Pedersen eller hver enkelt er best egnet til å ivareta sin egen velferd. Men slike koblinger virker helt fremmed for sosialister med en grunnleggende mistillit til enkeltmennesket og en opphøyet tro på sin egen evne til å fatte beslutninger for andre.

Fremskrittspartiets skattepolitikk er altså todelt: På makroøkonomisk nivå stiller vi ikke spørsmål om hvorvidt vi har råd til å gi skattelettelser, men hvorvidt vi har råd til å la være.

På mikroøkonomisk nivå eller individnivå spør vi ikke hvorvidt det ene eller andre velferdstiltaket er mest aktverdig, men ønsker at hver enkelt selv skal få mulighet til å definere sin egen velferd eller sin egen kultur.

Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg har en innretning som gjør at det er særlig de med lave og midlere inntekter som får de største lettelsene, og det er selvfølgelig relativt sett. Det er ikke riktig, som representanten Sandal påpeker, at Fremskrittspartiet gir skattelette til dem som har mest fra før. Det er ikke slik. Det er klart at hvis man har 1 mill. kr i inntekt, betaler man allerede 500 000–600 000 kr i skatt. Med vårt skattesystem vil de som allerede betaler veldig mye skatt, også få relativt sett mer skattelette. Med Fremskrittspartiets opplegg vil en som tjener 1 mill. kr, få 7 000 kr i skattelette, mens en som tjener 200 000 kr, vil få 4 000 kr i skattelette. Det er altså de med lave og midlere inntekter som vil få flest fordeler med vårt skattesystem.

I eksemplene som vi presenterer i vårt alternative budsjett, vil en toinntektsfamilie med totalt 500 000 kr i inntekt få nær 15 000 kr i skatte- og avgiftslettelser. I en familie hvor den totale inntekten er 800 000 kr, vil de samlede skatte- og avgiftslettelsene bli i overkant av 18 000 kr. For å få dette til foreslår Fremskrittspartiet store reelle økninger i minstefradraget og i personfradraget. Vi fremmer derfor forslag om at personfradragene i skatteklasse 1 øker fra 37 000 kr til 40 000 kr og fra 74 000 kr til 80 000 kr i skatteklasse 2. Vi foreslår videre at minstefradraget økes fra 63 800 kr til 72 000 kr med samme sats som i dag. Vi vil også at pensjonistene skal ha det samme minstefradraget. Videre gir vi minstepensjonistene et skikkelig løft og foreslår en økning på 13 000 kr, slik at disse ikke lenger må leve under OECDs fattigdomsgrense.

Fremskrittspartiet går videre imot Regjeringens forslag om å gjøre stadig flere arbeidstakere til toppskattytere. En grense på 400 000 kr på toppskatt vil innebære at lærere, sykepleiere og en rekke offentlig ansatte nå vil få enda mer av sin inntekt konfiskert. Dette er yrkesgrupper som gjerne har høye studielån, og som neppe har ansett seg som spesielt rike før Kristin Halvorsen informerte dem om det. Fremskrittspartiet foreslår derfor at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 øker til 430 000 kr og i trinn 2 til 750 000 kr.

Når det gjelder ungdom og studenter, foreslår Fremskrittspartiet å øke frikortgrensen til 70 000 kr. Dette vil stimulere ungdom og andre til å tilby sin arbeidskraft, samtidig som det i større grad vil gjøre det mulig for studenter å finansiere sin egen hverdag.

Når det gjelder kapitalskatter, foreslår Fremskrittspartiet å øke innslagspunktet for arveavgift til 500 000 kr, og vi ønsker å øke bunnfradraget i formuesskatten til 300 000 kr. Vi minner om at dette er penger som allerede er blitt beskattet – ja ofte mange ganger.

Fremskrittspartiet ønsker prinsipielt at gebyrer skal dekke de reelle utgiftene det offentlige har i forbindelse med tjenesten som ytes. I dag er det dessverre slik at folk flest, nesten uten unntak, betaler langt mer enn hva tjenesten koster å produsere. Slike kostnadsoversikter eksisterer imidlertid ikke i Finansdepartementet, og det i seg selv er relativt oppsiktsvekkende.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder å kreve inn avgifter. Til tross for at vi har 1 713 milliarder oljekroner på bok, opprettholdes et utall mer eller mindre godt begrunnede avgifter – noen historiske, noen blir begrunnet ut fra miljøhensyn, og andre rent fiskale. Fremskrittspartiet ønsker å foreta en opprydding i de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de avgiftene som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper byråkrati, og som stort sett bare er til irritasjon for folk flest. Uavhengig av dette mener vi at avgiftstrykket er for høyt, og vi vil redusere dette merkbart. Ikke minst ønsker vi dette for å gjøre vilkårene for næringslivet mer attraktive, samtidig som reduserte avgifter bør kunne føre til mer moderate lønnsoppgjør. Redusert avgiftstrykk er med andre ord en vinn-vinn-situasjon for AS Norge.

Fremskrittspartiet foreslår videre å øke særfradraget for eldre og uføre og øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Fremskrittspartiet foreslår også at det innføres et skattefritak for personlig treningskort betalt av arbeidsgiver. Sistnevnte skattefritak vil stimulere til fysisk aktivitet og derfor være forebyggende med hensyn til sykdomsfravær.

Budsjettet som Stortinget vedtok på tirsdag, gjennomgikk en rekke skjønnhetsoperasjoner før det ble vedtatt. Vi har opplevd at prognosene for sykefravær endret seg drastisk i løpet av noen hektiske uker, vi har erfart at dieselutslipp fra fritidsbåter ikke lenger er så forurensende, vi har fått endringer når det gjelder innføring av NO_x-avgiften, og vi har sett finanspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Schjøtt-Pedersen, i fri dressur som sterk forsvarer av både offentlig betalte samlivskurs og frivillig sektor.

Men til tross for dette: Budsjettet er fremdeles proppfullt av ukloke og smålige skatte- og avgiftsøkninger.

En vellykket ordning for å stimulere det private næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling er strammet inn.

SkatteFUNN-ordningen skal nå pålegges en sjablongmessig timesats, noe som selvfølgelig vil gjøre ordningen mindre attraktiv. Dette er uklokt og vil hindre at de beste og dyreste hodene blir benyttet til forskning og utvikling. Fremskrittspartiet vil derfor gå imot denne endringen.

Fremskrittspartiet vil heller ikke innføre strengere miljøkrav for vår skipsnæring enn hva som finnes i våre konkurrentland, og vi vil derfor gå imot innføringen av en særnorsk NO_x-avgift.

Avslutningsvis vil jeg ta opp igjen de forslag fra finanskomiteen som Fremskrittspartiet har fremmet alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Reidar Sandal (A) [10:38:07]: Framstegspartiet er i alle fall standhaftig på eitt område. Partiet slår om seg med skattelette til alle inntektsgrupper, men fordelinga er svært skeiv. Det viser den innstillinga som vi no debatterer, og det såg vi òg under finansdebatten den 28. november.

Dei som tener aller minst, får lite skattelette – ca. 1 800 kr. Dei store fiskane, dei som tener over 1 mill. kr, blir dei store vinnarane i Framstegspartiet sitt opplegg, og eg viser i den samanhengen til det materialet vi har fått, og dei berekningane som er gjorde etter at Framstegspartiet la fram sitt alternative budsjett. Den sosiale profilen er svært skeiv – mest lettar blir det gitt til dei i samfunnet som har best råd. Framstegspartiet ropar høgt om at dei er på parti med folk flest – i skattepolitikken er dei dei rikaste sin beste venn.

Eg spør derfor representanten Tybring-Gjedde: Korleis kan han forsvare ein slik usosial politikk?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:39:20]: Jeg registrerer at representanten Sandal forholder seg til gammeldags retorikk mot Fremskrittspartiet, og ingenting er lenger fra sannheten. Som jeg sa i mitt innlegg: En person som tjener 1 mill. kr, betaler allerede i dag 0,5 mill. kr til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, slik at de kan disponere dette videre. Denne personen vil da få en skattelette på 7 000 kr. En person som tjener 200 000 kr, vil få 4 000 kr i skattelette. Det er relativt sett langt høyere enn det den personen som tjener 1 mill. kr, får. Det burde representanten Sandal også forstå.

I tillegg til skattelette på lønnsinntekt, gir vi også en rekke avgiftslettelser. De vil spesielt gå til dem som har minst fra før, for avgiftene rammer utrettferdig, og de rammer alle. Det er klart at når vi gir lettelser i avgiftene på bil, på bensin, på alkohol og på momsen på matvarer – som vi ikke ønsker å øke, men som Arbeiderpartiet ønsker å øke – vil selvfølgelig vår skatte- og avgiftspolitikk medføre at det blir spesielt mye til folk flest og til dem som har minst fra før.

Heikki Holmås (SV) [10:40:28]: SV har hele tiden – i alle de årene jeg har drevet politikk – sagt at egenandeler på sykdom er skatt på sykdom, og den skatten bør ned. Det sier vi også i Soria Moria-erklæringen.

Nå hører jeg at Christian Tybring-Gjedde også kaller egenandeler for «skatt på sykdom». Mener han det? Mener han det virkelig, eller er det tom retorikk? La meg få stille et hypotetisk spørsmål til Christian Tybring-Gjedde: Hvis Regjeringen neste år senker skatten på sykdom, egenandeler, og øker andre skatter for å finansiere dette, kan vi være sikre på at ikke Fremskrittspartiet kommer løpende og sier at dette er et brudd på skatteløftet?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:41:18]: Hvis det er noe parti i dette storting som har gått imot skatt på sykdom, eller økte egenandeler, så er det Fremskrittspartiet. Det er i hvert fall det som er arven etter John I. Alvheim, og det burde representanten Holmås vite til tross for at han er ung. John I. Alvheim kjempet mot økte egenandeler. Han kjempet for å redusere dem. Det var en av hans hjertesaker, og det er også Fremskrittspartiets politikk.

Jeg kan ikke gå inn i en hypotetisk debatt om budsjettet for 2008. Det håper jeg representanten Holmås forstår. Hvis vi skal begynne med det, kan vi få en interessant debatt. Men jeg kan på generelt grunnlag si at Fremskrittspartiet vil støtte alle reduserte egenandeler på sykdom, som gjerne defineres som «skatt på sykdom» – hvis SV er interessert i det begrepet, kan jeg godt henge meg på det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:42:09]: Representanten Tybring-Gjedde sa at opposisjonen bare brukte «gammeldags retorikk». Jeg har lyst til å utfordre representanten til å klargjøre prioriteringene, sånn at vi i tilfelle kan modernisere retorikken.

Dersom Fremskrittspartiet skulle komme i en situasjon hvor de måtte prioritere sine skattelettelser, prioritere sine reduksjoner når det gjelder egenandelene – som er et viktig punkt – prioritere det i forhold til skattelettelser, eksempelvis i forhold til dem som har formue, kunne representanten sette opp en prioritert rekkefølge i tre punkter, første, andre og tredje prioritet. Hva kommer først i Fremskrittspartiets politikk dersom en skulle komme i en slik situasjon?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:43:17]: For Fremskrittspartiet er skattelettelser ikke en utgift. Det er der vi er fundamentalt uenige. Det er der Lundteigens og andres retorikk slår feil. For Fremskrittspartiet er skattelette noe som bidrar til økt velferd. Så paradoksalt det enn høres ut, er det slik at hvis vi senker skattene, så vil folk bidra med mer arbeidskraft, og hvis vi senker skattene i næringslivet, vil også aktiviteten i næringslivet øke. Flere vil sette i gang virksomheter, flere vil arbeide og skape økte inntekter til staten. Den type prioriteringer er gammeldags, og Lundteigen går rett i den fellen som jeg advarte mot, nemlig den gammeldagse retorikken.

Vi lever i 2006, og jeg må si at vi har en dynamisk, global verdensøkonomi hvor skattelettelser bidrar, og vi konkurrerer over hele verden. Hvis vi øker skatten med 1 kr, har vi ikke 1 kr mer å disponere på velferd. Det er ikke slik det fungerer. Ved å redusere skatten kan vi få økte skatteinntekter og inntekter til staten. Det er ganske vanskelig å forstå, men det er slik det henger sammen i en global verdensøkonomi.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Svein Flåtten (H) [10:44:45]: Skatte- og avgiftsnivået er viktig næringspolitisk og i verdiskapingssammenheng, ikke bare i fordelingssammenheng, slik Arbeiderpartiets talsmann var inne på i sin innledning. Det som blir forskjellen her, er hvilken holdning en har til disse rammevilkårene. For Høyre dreier skatte- og avgiftsnivået seg veldig mye om hvilke bidrag man vil gi til å løse de utfordringer som landet fortsatt har.

Av representanten Sandals innledning, og ikke minst av finansdebatten på tirsdag, kan man få inntrykk av at det ikke finnes utfordringer for norsk økonomi lenger, og at man nærmest bare kan surfe inn i solnedgangen.

Høyres målsettinger for skattepolitikken er først og fremst at det skal lønne seg å jobbe. Derfor reduserer vi skatten på vanlige lønnsinntekter. I en tid med stort press i arbeidsmarkedet er dette viktig. Det gjør vi gjennom reduksjon i minstefradraget for alle med lønns- og pensjonsinntekt. Det er viktig at også pensjonister får glede av skattereduksjonen. Vi foreslår også i vårt alternative forslag at personer mellom 67 og 70 år kan få beholde pensjonen uansett hvor mye de jobber ved siden av. Folk blir stadig eldre, de ønsker å jobbe mer, og dette er viktig for å øke arbeidstilbudet.

Vi reduserer også toppskatten i forhold til Regjeringens forslag, og lønnsjusterer toppskattegrensen fullt ut til 412 000 kr, og reverserer Regjeringens nye grense for trinn 2 på 650 000 kr tilbake til 750 000 kr. Disse endringene vil medføre at 65 000 færre får toppskatt, og omtrent like mange vil slippe økt toppskatt. Når 150 000 mennesker i arbeidsmarkedet vil få honorert en ekstra innsats, betyr dette mye for arbeidstilbudet. Det er ikke slik at dette rett og slett bare er et tap for velferden, det betyr økte skatteinntekter ved at folk inspireres til å jobbe mer. Det er den type skattereduksjon som er viktig i det stramme arbeidsmarkedet vi har.

Vi forundres over at Regjeringen som til vanlig bekymrer seg over tilgangen på arbeidskraft, er så lite villig til å se sammenhengen mellom ytelser og innsats mellom borgerne og staten.

I tillegg mener vi at det skal lønne seg å spare. Derfor fremmer vi forslag som premierer sparing, eller dvs. at vi først og fremst reverserer forslaget fra Regjeringen om innstrammingene i IPA og livrentesparingen. Når jeg hører Arbeiderpartiets talsmann i dag bruke omtrent de samme argumentene som Regjeringen opprinnelig brukte for å fjerne disse sparemulighetene, blir jeg litt urolig for at man ikke mener noe med de forhandlingene og samtalene som foregår i forhold til pensjonsforliket. Man bruker hele tiden ord som at det «eventuelt» skal endres på, og at det «kanskje» kan være mulig. Hovedargumentene er fortsatt at dette er noe som de rike har glede av. Det er gjennomdokumentert fra bl.a. forsikringsselskapene, av den grunn at departementet selv ikke hadde tilgjengelig informasjon, at det er veldig mange alminnelige mennesker som sparer i disse ordningene, og det sier seg selv når det er 830 000 som gjør det.

Når det gjelder de flertallsmerknadene som regjeringspartiene har lagt inn etterpå som en redningsaksjon for å redde situasjonen, må jeg be Arbeiderpartiet eller finansministeren her i dag om å presisere at dette betyr en videreføring av alle tre ordningene, ikke bare IPA-ordningen, men også individuell og kollektiv livrenteordning. Sammen med den presiseringen under debatten her i dag må man også bekrefte at det vil bli utarbeidet tilstrekkelige overgangsregler som ivaretar alle de forsikringstekniske forholdene, slik at man ikke nå får en unødvendig avvikling av særlig individuelle og kollektive livrenteordninger. Dette haster fordi man på grunn av oppsigelsesfrister faktisk bare har én måned på seg. Dette griper også inn i lønnsoppgjøret og har en betydning for partene der. Den usikkerheten som er skapt for innskyterne, de som sparer, og for selskapene, må faktisk avklares under denne debatten. Uansett har de som bruker spareordninger, fått seg et grunnskudd, og man forstår at Regjeringen egentlig ikke ønsker at man skal spare.

Så sier mange at man vil gå til boligmarket, og at folk vil spare der. Men våre boliger er jo under dobbel kryssild fra Regjeringen, først og fremst fordi man øker ligningsverdien hvert eneste år på boliger og fritidsboliger. I tillegg har man utvidet mulighet for eiendomsskatt i kommunene. På den annen side har vi Senterpartiet, som seriøst drøfter å fjerne rentefradraget for boliger som et ledd i sin såkalte systemendring. For vår del ønsker vi tvert imot å øke fordelen ved sparing i bolig, særlig for ungdom, og vi har foreslått å øke grensene for sparing i den såkalte BSU-ordningen i dette budsjettet. Det er et praktisk og godt håndslag til dem som skal inn i et kostbart boligmarked for første gang.

Sparingen går også ellers usle vilkår i møte her i landet. Folk som sparer i aksjefond, aksjer og andre verdipapirfond, får stadig redusert de rabattene man hadde i ligningsverdiene. Jeg synes finansministeren går ganske langt i budsjettdokumentene i å si at vi skal opp i 100 pst. i ligningsverdi. Kanskje får vi være glad om det blir grensen. Høyre for sin del mener at det må lønne seg å investere. Når folk eier aksjer i egen bedrift eller gjennom aksjefond og formuesskatten økes, er det næringslivets vilkår som forringes. Skatt er en kostnad for næringslivet enten den faller på bedriften selv eller på eierne. Motstykket er sviktende lønnsomhet og en sviktende interesse for å investere i næringslivet.

I dette budsjettet er skattene på arbeid, på sparing og på eierskap i næringslivet blitt økt. Vi vil videreføre en skatte- og avgiftspolitikk som øker vekstevnen i økonomien og dermed de fremtidige skatteinntektene. Det gjorde vi i regjering. Vi ser at det virker. Dagens økonomiske situasjon i norsk næringsliv er et meget godt bevis på det. Særlig i en tid hvor arbeidskraften er mangelvare, er dette viktig. Vi har også en rekke andre forslag som går på dette med å stimulere til arbeid. Vi tredobler fribeløpet for kjøp av aksjer i egen bedrift. Vi ønsker å få folk fort tilbake i jobb igjen, og vi vil gjeninnføre skattefritaket for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsutgifter under sykdom og til behandlingsforsikringer. Vi går også imot den foreslåtte regelbehandling av de finansielle poster i petroleumsbeskatningen. Der er det uheldig at Regjeringen har gått ut med en ordning som er usikker i forhold til provenyet. Man fremstiller den som provenynøytral, men det finnes mye dokumentasjon på at dette kan være opp til 600 mill. kr i ekstra kostnader for små oljeselskaper.

Så foreslår Høyre også å gjeninnføre den opprinnelige ordningen med lønnstrekk for Svalbard-beskatningen. Den var ubyråkratisk og enklere enn den som Regjeringen legger opp til. Også på Svalbard er det viktig å rekruttere til arbeid.

Vi foreslår også å øke avskrivningssatsene på maskiner. Vi tar opp et gammelt SV-forslag, som de gjentok da de var i opposisjon. Tiden i regjering har muligens vist Sosialistisk Venstreparti at dette også faktisk er en skattelettelse, og at man da har satt det litt lenger ned på listen.

Under en høring i finanskomiteen denne uken om rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter fremkommer det relativt god dokumentasjon på at generasjonsskifter i familier nå skjer på en annen måte. Bedrifter går ikke så mye over til de nye generasjoner, og derfor er det viktig at man gjør noe med arveavgiften. Det er komplisert i dagens samfunn å drive selv mindre bedrifter. Det er ofte en livsstil, mer enn en jobb, og derfor er det viktig å stimulere nye generasjoner til å videreføre familiebedriften. Derfor går vi inn på forslaget om en nedskrivningsordning over tid. Vi tror at dette vil være et veldig bra tiltak for å få folk til å videreføre familiebedriftene, som veldig ofte gir gode resultater.

Som en avslutning vil jeg si at det å lene seg på de oppnådde resultater i den økonomiske politikken, sjelden er veien til varig suksess, slik som en kan få inntrykk av når en hører Arbeiderpartiet. Det er mørkere skyer i horisonten. Vi ser mangel på arbeidskraft, vi ser økninger i lønnsnivået, sterkere krone og kanskje et taktskifte i renteøkningene. Derfor er våre skatteforslag i denne proposisjonen viktige.

Jeg tar opp de forslagene vi har fremmet, enten alene eller sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [10:55:18]: Regjeringspartiene har ført skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivå. Disse pengene bruker vi til å bedre eldreomsorgen, bygge barnehager og bygge og vedlikeholde veier, og vi forbedrer innholdet i skolen.

Hvis Bondevik-regjeringens budsjett for 2006 hadde blitt vedtatt, ville nivået vært 12 milliarder kr lågere. I Høyres alternative budsjett kutter de nå likevel bare 3,5 milliarder kr for 2007. Da må jeg spørre: Hvor blir det av de siste 8,5 milliarder kr? Har Høyre allerede forlatt den forrige regjeringens skatteløfter, og hvor er eventuelt de nye skattelettelsene som Høyre sa til det norske folk at de skulle foreslå og få vedtatt? Gjør ikke Høyre opp regning uten vert?

Svein Flåtten (H) [10:56:22]: Det er gledelig å høre at representanten Klungland er utålmodig etter flere skattelettelser.

Vi gjennomførte veldig store skattelettelser i vår regjeringsperiode, rundt 23 milliarder kr. Det gjorde vi for at næringslivet skulle gå bedre, for at skatteinntektene skulle øke, og for at representanten Klungland skulle kunne stå her i dag og fortelle om hva de har brukt de økte skatteinntektene til – til økt velferd, til skoler, til barnehager osv. Det er den måten vår skattepolitikk virker på. Så vil det være forskjell i størrelsen på beløpene hvert enkelt år, men kursen vår er gitt. Det er den for så vidt på den borgerlige siden: Skatter og avgifter skal reduseres – i motsetning til kursen på den sosialistiske siden, hvor skatter og avgifter hvert år skal økes.

Heikki Holmås (SV) [10:57:28]: Jeg hadde tenkt å utfordre representanten Flåtten på noe annet, men jeg føler jeg er nødt til å følge opp der Rolf Terje Klungland slapp.

Vanligvis pleier man å si at regjeringspartier er ansvarlige og gjerne kutter ned på ambisjonene fra den tiden man var i opposisjon, mens når man er i opposisjon, tar man den helt ut og kjører på med det som er primærforslagene, og så smeller man til på det som er hovedløftene.

Det er slik at det viktigste løftet i valgkampen fra Høyre var å senke skattene enda mer enn det man hadde gjort i forrige periode. Vi har tatt inn 12 milliarder kr mer til fordeling og til å bruke på god velferd. Dette er mer enn det Høyre hadde. Er det slik at Høyre er mer puslete i opposisjon enn i posisjon?

Svein Flåtten (H) [10:58:34]: Hvis representanten Holmås med puslete mener ansvarlig, så er vi det.

Jeg må også si at det er frimodig av representanten Holmås å stå her i en skattedebatt og snakke om valgløfter, når vi har en rekke brutte valgløfter fra posisjonen, hvor henvisningen til opposisjonen, når etterlysningen kommer, er at vi skal gjennomføre det i løpet av perioden.

Slik er det også med Høyres skatteløfter. Høyre har løftet blikket og sett frem mot 2009. Vi kommer til å foreslå skattereduksjoner i alle våre alternative budsjetter, og de alternative budsjettene kommer til å ligge til grunn når vi i 2009 eventuelt går inn i en regjering for å gjennomføre disse skattereduksjonene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:59:46]: Vi er inne på en viktig arena nå. Høyre tapte valget på at en del mennesker oppfattet det som om man ville få et kaldere samfunn når en hadde slikt fokus på betydelige skattelettelser og privatiseringer. Nå sier representanten Flåtten at en ikke er mer puslete enn hva en var i regjering. En har heller ikke noen ny linje. Men likevel er det da et klart annerledes tempo og en annerledes størrelse over Høyres skatteforslag i opposisjon. Er det virkelig slik at det ikke er noen forandring fra det skatteopplegget som medvirket til tapet i stortingsvalget, og det en presenterer nå?

Svein Flåtten (H) [11:00:52]: Jeg takker for representanten Lundteigens analyse av hvorfor Høyre tapte valget. Jeg må tilstå at Høyre selv i sine analyser har pekt på mange forskjellige grunner, og jeg er ikke så helt sikker på om presisjonsnivået i Senterpartiets analyse er særlig god.

Som jeg sa til representanten Holmås, kommer vi til å fortsette med ansvarlige skattelettelser. Men det er jo et tankekors at flere representanter fra regjeringspartiene nå etterlyser større skattereduksjoner fra Høyres side, mens de selv øker skattene. Jeg forstår hensikten. Man ser gjerne at Høyre skal være på den uansvarlige siden, slik at man kan bruke det mot oss. Det kommer posisjonen ikke til å få se.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Holmås (SV) [11:02:02]: Vi i SV har to hovedformål med skattepolitikken. Det ene er å sørge for en mer rettferdig fordeling, og det andre er å sørge for en oppfordring til mer miljøvennlig forbruk, mer miljøvennlig atferd hos vanlige folk og også i næringslivet.

Den tredje tingen som ligger til grunn, og som jeg skal komme tilbake til, er selvfølgelig at i et demokrati er skattene først og fremst en måte å sørge for inntekter til staten på, som staten kan fordele til folk i fellesskap, prioritere til de tingene som folk i fellesskap mener er riktige og viktige. Men det kommer jeg altså tilbake til.

Både i forhold til å oppnå en mer rettferdig fordeling og i forhold til å oppnå et mer miljøvennlig forbruk og en mer miljøvennlig atferd, er vi på vei. Vi øker formuesskatten og styrker fordelingsprofilen i formuesskatten gjennom å øke bunnfradragene og gjennom å sørge for å fjerne deler av de skattefritakene som har vært på skatterabatter i forhold til både aksjer og andre former for fond. I tillegg øker vi verdsettelsen og ligningstakstene på boliger og eiendom. Men det er altså slik at vi fortsatt øker ligningstakstene mindre enn det som har vært prisutviklingen de siste årene, og vi har fortsatt et tak på hvor stor andel ligningsverdiene kan utgjøre av boligenes markedsverdi, for å sørge for at alle skal kunne bo i sin egen bolig uten å skattes særlig hardt på grunn av det.

Det andre er at vi øker skattene på lønnsinntekter, særlig for dem som tjener mye. Men det er altså sånn at den halvparten av dem som er arbeidstakere, og som tjener mye, den øvre halvparten, nå skal betale mer skatt og bidra mer til fellesskapet. Samtidig gir vi skattelette til folk med de lavere inntektene. Folk som har under 200 000 kr i inntekt, gir vi for vår del de største skattelettelsene. I tillegg sørger vi for at ungdommer – særlig ungdommer – og folk som tjener lite, gjerne bare på en jobb som avisbud eller en sommerjobb, er folk som får ekstra skattelette gjennom at vi øker frikortgrensen.

I forhold til toppskatten er det én ting jeg er litt glad for, nemlig at stortingsrepresentanter nå er i en posisjon der den jevne representant kommer inn under toppskatt trinn 2 og må betale den øverste lønnsskattetypen. Jeg synes det er et riktig signal å sende ut fra Stortinget at vi som er stortingsrepresentanter, som akkurat har bevilget oss selv en lønnsøkning, også er med på å bidra, særlig gjennom å betale toppskatt trinn 2.

I tillegg vil jeg si følgende: Vi gjorde store endringer i årets skattesatser. Det vedtok vi for ett år siden. Først og fremst innførte vi skatt på aksjeutbytte, noe som etter vår oppfatning er den viktigste måten å bidra til en sterkere fordeling mellom husholdningene på. De skatteendringene som vi gjør, og som gjøres gjeldende i år, vet vi først det fulle resultatet av i begynnelsen av neste år. Derfor gjør vi ingen store, dramatiske endringer i skattesystemet. Den evalueringen er vi nødt til å gjøre neste år, før vi eventuelt går videre med større endringer enn det vi ser i år.

I tillegg har vi altså en satsing på miljø. Det vi gjør når vi satser på miljø, er at vi sørger for å innføre en CO₂ -avgift på gass brukt til oppvarming, slik at vi fortsatt gjør det lønnsomt for folk å investere i bioanlegg, å satse på biobrensel, samtidig som vi fremdeles opprettholder den fordel som finnes, og som skal finnes, ved å installere gass og bruke gass til oppvarming framfor å bruke forskjellige typer olje.

Vi tar et stort løft, som har vært en unnlatelsessynd fra den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen sørget for at vi i Stortinget ratifiserte Gøteborgprotokollen, som var et tiltak for å redusere utslipp av NO_x, som skaper sur nedbør og ødelegger for fisk. Nå innfører vi en NO_x-avgift, men åpner samtidig for avtaler med næringslivet, som næringslivet har bedt om.

Vi fjerner elavgiften på skinnegående transport, som gjør at den positive utviklingen vi har hatt i forhold til godstransport over på bane, styrkes.

Vi er også i gang med den første omlegging av bilavgifter i mer miljøvennlig retning, som vil gjøre det lønnsomt for folk å velge miljøvennlige biler.

Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at hun tror ikke det er toppskatt trinn 2 vi tenker på når vi våkner om morgenen, men det blir replikkordskifte for det!

Statsråd Kristin Halvorsen (fra salen): Vi spretter opp med glede!

Ulf Leirstein (FrP) [11:08:06]: Vi får håpe det er noe mer positivt vi tenker på når vi står opp om morgenen!

Jeg registrerer med stor interesse at finanspolitisk talsmann i SV snakker om rettferdig fordeling. Da skal man lytte nøye, for all erfaring så langt i det året denne regjeringen har styrt, viser bl.a. en kraftig økning av avgifter – alle avgifter legges på, eller man finner på nye avgifter. Dette rammer faktisk dem som har minst og lite fra før. Er det ikke slik at SV og Regjeringen faktisk ser at når man legger på avgiftene, er det nettopp de som har lite, som faktisk må blø mest? Det er jo slik at hvis man er veldig rik, merker man ikke så veldig mye til disse avgiftene, som faktisk rammer blindt. Så jeg vil gjerne ha en forklaring på hvordan dette kan henge sammen i retorikken om en såkalt rettferdig fordeling.

Heikki Holmås (SV) [11:08:52]: Når man skal se på om et skatteopplegg slår rettferdig eller urettferdig ut, må man ta med alle elementene i skatteopplegget, ta med alle avgiftene og alle skatteregningene og legge sammen. Der har vi presentert en klokkeklar, rettferdig fordelingsprofil, med det opplegget vi har lagt fram her.

Her er det alle de folkene som har under 200 000 kr, som får økte lettelser i skatter og avgifter samlet sett. I tillegg er det slik at de ekstra skattene som vi henter inn til fellesskapet, bruker vi på en slik måte at de kommer folk med dårlig råd til gode. Vi senker barnehagesatsene. Det har vi gjort nå, og vi har en ambisjon om å fortsette med å gjøre det. Vi har sørget for å sette i gang en skikkelig pakke for de fattige, og vi har sørget for å fjerne en god del av de gebyrene som ligger der.

Det som er det mest usosiale med det opplegget som Fremskrittspartiet legger fram, er at partiets politikk ville ført til en renteøkning som antakeligvis ville vært så pass stor at den ville slått skikkelig sosialt urettferdig ut.

Lars Sponheim (V) [11:10:08]: Jeg skvatt litt i dag tidlig da Stortinget hadde møte og SV ikke stemte mot heving av stortingslønnen, men jeg forstår at forklaringen ligger i skattesystemet vi nå behandler i Odelstinget, og at en stortingslønn på 614 000 kr slår så godt inn i toppskatt trinn 2, som slår inn på 650 000 kr, at det er godt nok for SV. Regne den som regne kan! – Det er ikke det jeg vil ha svar på.

Det jeg vil ha svar på, er et mer interessant og viktig spørsmål, nemlig at skattenivået er nede på 2004-nivå til og med 2007. Det betyr at Regjeringen ikke kan redusere skattenivået enda mer hvis de ikke skal bryte Soria Moria-erklæringen. Da ligger det til rette for å gå løs på et skatteskifte til grønne skatter fra 2008. Etter mitt skjønn må et troverdig skattesystemskifte, over til mer grønne skatter, være basert på at en også reduserer tilsvarende på arbeidsbeskatning, gjerne i bunnen på de laveste inntektene. Kan vi forvente, med SV i finansministerstolen og en gnistrende politiker som Holmås i Stortinget, at vi kan få et reelt skatteskifte fra og med 2008?

Heikki Holmås (SV) [11:11:13]: Det er bare én ting å svare til det, og det er ja! …

Lars Sponheim (V) [11:11:16]: Takk, da er jeg fornøyd!

Heikki Holmås (SV) [11:11:18]: Ja, men jeg er nødt til å si én ting til, altså, selv om Sponheim er en frekkas som står der og avbryter! Det er følgende: Det er veldig interessant at Sponheim tar dette opp, for vi inviterer Stortinget, partene i arbeidslivet, næringslivet og andre til å være med på å si: Ok, fra nå og fram til 2009 blir det ikke en debatt mer om vi skal senke eller øke skattenivået, men om vi skal omfordele. Vi må endre dette skattesystemet på en måte som både er mer positivt for næringslivet, som er positivt for å oppnå et bedre miljø, og som er positivt for å oppnå bedre rettferdig fordeling. Alle disse tre tingene er det viktig for oss å få til.

Jeg kan ikke la være å si noe om denne lønnsdebatten. Nå er det slik at hvis Lars Sponheim hadde lest innstillingen til det vedtaket vi fattet tidligere i dag – den ligger fremdeles på pulten til Sponheim – ville han sett begrunnelsen der, nemlig at vi hele tiden har sagt at vi skal endre pensjonsordningene og sørge for å ha lønnsøkninger i takt med gjennomsnittet i befolkningen. Det ligger faktisk inne i år, og derfor stemte vi for.

Presidenten: Jeg antar at representanten Sponheim vil komme tilbake til dette i sitt innlegg.

Svein Flåtten (H) [11:12:44]: Representanten Holmås sier i sitt innlegg at alle skal kunne bo i egen bolig uten å bli skattet særlig hardt for det. En vesentlig kostnad ved å bo i egen bolig er rentene. Ingen vet det bedre enn representanten Holmås, som stadig misjonerer i media for å binde renten og også binde den for lang tid.

Det folk er mest opptatt av når det gjelder renten, tror jeg, er selvsagt nivået, men også skattefradraget. Holmås’ kollega Lundteigen har nå avslørt hva som er hans systemskifte i skattepolitikken. Det er at skattefradraget for renter skal fjernes. Dette føres det en diskusjon om, ikke bare i Lundteigens hode, men også i Senterpartiets gruppe, som tenker å bringe det inn i Regjeringen. Hva er representanten Holmås’ holdning til at skattefradraget eventuelt fjernes for rentene på bolig?

Heikki Holmås (SV) [11:13:47]: Jeg har ingen ambisjoner om å fjerne rentefradraget for bolig. Så vidt jeg kjenner til, har Regjeringen heller ingen planer om å endre noe på dette.

Det som er viktig når det gjelder renteutviklingen, er å si at slik det ligger an, er alle de renteøkningene vi har hatt nå, renteøkninger som var varslet også under den forrige regjeringen. Rentepolitikken har ligget helt fast.

Så er det én viktig ting å si, og det er at mange fra opposisjonen snakker om presset i økonomien, og at det er det som sørger for at rentene kommer til å øke, og at det blir det mer av med den rød-grønne regjeringen. Men husk én ting: I stedet for å snakke om presset i økonomien, burde man snakket om arbeidsløsheten. Vi har fått til en historisk lav arbeidsløshet. Det er en kjensgjerning at sentralbanksjefen oftere setter opp renten dersom man har lavere arbeidsløshet enn dersom man har høy arbeidsløshet. Vi kommer til å fortsette å jobbe for å få til en lav arbeidsløshet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:15:10]: Representanten Holmås skal i hvert fall ha det at han snakker om arbeidsløse, ikke arbeidsledige, for jeg har skjønt at det har gått et viktig skille der for enkelte på de rød-grønnes side.

12 milliarder kr er et tall vi nå har fått servert i ulike sammenhenger. Det er liksom de milliardene denne regjeringen har mer å rutte med enn den tidligere regjeringen. I det ligger vel en eller annen slags formening om at det er nivået på skatt som er uttrykk for hvor mye skatt man får inn. Man glemmer helt det at man skal ha en dynamisk næringspolitikk, en god økonomisk politikk, som i sum bringer inn verdier til fellesskapet i form av f.eks. skatter og avgifter. Men så lenge man holder seg til disse 12 milliardene, har man lagd seg selv et slags mantra om at man har så mye mer til disposisjon enn alle andre, og så glemmer man stort sett hele den verdiskapingen som er nødvendig for i det hele tatt å få skatteinntekter. Det forundrer meg at i hvert fall enkelte innenfor regjeringspartiene så monomant holder på dette.

Når det gjelder Regjeringens forslag, endrer vi i Kristelig Folkeparti på skatte- og avgiftsopplegget, ved at vi foreslår reduksjoner i bruttoskatter og avgifter på om lag 1,25 milliarder kr. Samtidig foreslår vi avgiftsskjerpelser på om lag 1,1 milliarder kr. Jeg skal gå inn på noen av de viktige endringene vi foretar i vårt opplegg.

Vi går inn for å videreføre skattefordelene ved individuell pensjonssparing, herunder også kollektiv og individuell livrente. Jeg kan bare gjenta det representanten Flåtten sa, at for oss er dette en viktig forutsetning for det som representanten Sandal pekte på som en mulighet for et bredt pensjonsforlik. Så har jeg sagt det.

Kristelig Folkeparti aksepterer heller ikke den foreslåtte innstramningen i SkatteFUNN-ordningen. Vi vil absolutt videreføre denne stimulansen til forskning styrt av den enkelte bedrift. Når Regjeringen i kombinasjon med dette overhodet ikke har satset på høyskoler og universiteter, ser vi en slagside i Regjeringens opplegg på dette området.

I tillegg har vi en viss økning av innslagspunktet for toppskattens trinn 1, mens vi øker bunnfradraget for formuesskatt med 15 000 kr mer enn Regjeringen. Det er bl.a. for å skjerme en del pensjonister som sitter med et nedbetalt hus, og som med Regjeringens opplegg de to siste årene har fått en betydelig økning i sin del av formuesbeskatningen.

Så nevnte representanten Flåtten vårt forslag om nedskrivning av arveavgift ved generasjonsskifter. Vi skulle ønske at Regjeringen hadde sett positivt på et slikt forslag, for vi står overfor mange generasjonsskifter i de små og mellomstore bedriftene der arveavgiften faktisk kan utgjøre en grunn til at man ikke foretar et generasjonsskifte, men heller selger bedriften eller eventuelt legger den ned.

Så vet vi også at det innenfor regjeringspartiene er en del som er opptatt av det vi kan kalle arbeidende kapital innenfor formuesbeskatningen, dvs. at vi bør frita arbeidende kapital for formuesbeskatning. Vi har fremmet et forslag der vi ber Regjeringen se på det. Vi registrerer at det ikke får flertall, men vi vet også at det i hvert fall er representanter innenfor regjeringspartiene som nok har sans for å se på formuesbeskatningen ut fra en slik synsvinkel.

Så ønsker vi å gi det håndslaget til det frivillige Norge som det er å øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner. Nåværende regjering fulgte ikke opp Bondevik II-regjeringens forslag til budsjett for inneværende år i så måte, og det står på stedet hvil, mens fagforeningsfradraget altså øker betraktelig. Det er også et signal å sende ut.

Jeg vil avslutningsvis ta opp våre forslag i innstillingen. Så skal jeg bare si at hvis noen lurer på om vi har økt avgiften på alkohol og snus, så har vi det.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til, som er inntatt på side 86 i innstillingen.

Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A) [11:20:26]: Hvis man leser budsjettdokumentene og innstillingen, ser man at Kristelig Folkeparti på de fleste områdene i skattepolitikken er enig med den sittende regjeringen.

I Kristelig Folkepartis alternative budsjett ser man at Kristelig Folkeparti ville ha redusert Regjeringens totale skatte- og avgiftsnivå med om lag 170 mill. kr. Dette står jo i skarp kontrast ikke bare til Syversens innlegg nå, mens også til regjeringen Bondeviks siste statsbudsjett, med de betydelige skatte- og avgiftslettelsene de hadde. Kan man tolke Kristelig Folkepartis omlegging i skatte- og avgiftspolitikken dit hen at de føler seg mer hjemme med denne regjeringens skatte- og avgiftsopplegg, enn med den forrige regjeringens? Tross alt mangler jo også Kristelig Folkeparti 11,8 milliarder kr før deres budsjett går i hop.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:21:31]: Vårt budsjett går i hop. Det som vel er mer interessant å se på, er at etter at vi fikk en skattereform, er det ganske mange innenfor den rød-grønne leiren som har gått inn på et skatteopplegg som er totalt forskjellig fra det de noen gang tidligere har stått for.

Mitt utgangspunkt er at etter at vi fikk et bredt flertall for skattereformen, er forskjellene i skattepolitikken begrenset i forhold til i tidligere tider. Det gjelder i realiteten, selv om representanten Klungland og en del andre i retorikk prøver å framstille det som noe helt annet. Tar man f.eks. regjeringspartiet SV, ser man jo en stor forskjell på situasjonen nå og for noen år tilbake.

Vi står støtt på det forslaget vi har framlagt. Det er riktig at det er 170 mill. kr i differanse, men som jeg sa, det er også en omfordeling internt fra skatter til avgifter på 1,25 milliarder kr.

Heikki Holmås (SV) [11:22:48]: Det er greit det. Men det er jo ganske «snasent» av representanten fra Kristelig Folkeparti å si her at vi nå har en helt annen skattepolitikk enn det vi hadde, da det var Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre i regjering som foreslo den største snuoperasjonen av alle. Den viktigste grunnen til at forskjellene økte fra 1992 og utover hele 1990-tallet og utover 2000-tallet, ifølge Statistisk sentralbyrå, var at man ikke skattla aksjeutbytte. Den viktigste endringen i skattereformen var at man avskaffet delingsmodellen og innførte skatt på aksjeutbytte. Det første som ble gjort av den forrige regjeringen, var å fjerne den skatten på aksjeutbytte som Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og arbeiderpartiregjeringen hadde hatt ansvar for. Dette førte til en skattelette på 1,5 milliarder kr for de aller rikeste. Hvem er det som har gjort den største snuoperasjonen her? Det er sannelig ikke oss.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:23:54]: Hvis Heikki Holmås går litt tilbake og ser på det som har vært gjort her på huset, tror jeg han med god samvittighet kan sette SV i den x-en som skal forklare hvem som har gjort den største snuoperasjonen når det gjelder skattepolitikk. Det var ikke Kristelig Folkeparti som i fjor høst anklaget SV for å ta de rikes parti, det var grupper innenfor Heikki Holmås’ eget parti, og det var LO-leder Gerd-Liv Valla.

Som jeg prøver å si, og som jeg har sagt mange ganger: Skattelettelser som bidrar til at vi har et næringsliv som fungerer, det er investering i framtiden. Heikki Holmås kan få støtte fra oss når som helst hvis han skulle finne på å fremme den typen forslag.

Når det gjelder aksjeutbytte, var det, som representanten husker, Bondevik II-regjeringens siste forslag at man skulle skattlegge utbytte.

Rolf Terje Klungland (A) [11:25:08]: Jeg har lyst til å bore litt i forhold til innlegget til representanten Syversen. Han sa at da den forrige regjeringen gav skattelette, innebar det vekst i økonomien og vekst i verdiskapningen. I dag ser vi også at retorikken er at faren for at renten går opp, skyldes at det er for stor vekst i fastlandsøkonomien. Det må innebære at Kristelig Folkeparti innrømmer at skattenivået som de hadde i fjor, var for lavt i forhold til det det er i dag. Dersom det er sånn at det henger sammen, at den skatteletten de gav, gav økt vekst i økonomien, må det også være sånn at de skatteskjerpelsene som nå har kommet, er helt nødvendige for å holde renten nede.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:26:12]: Når det gjelder rentenivået, er det mange ulike faktorer som gjør at presset på renten øker. Det er selvfølgelig summen av det private forbruk og det offentlige forbruk.

Jeg holder fast ved at etter at Stoltenberg I-regjeringen gikk av, var det tvingende nødvendig å gjøre noe med skatte- og avgiftsopplegget for å få fart på norsk økonomi. Da Stoltenberg I-regjeringen gikk av, hadde vi stigende arbeidsledighet, de økonomiske konjunkturer pekte totalt i feil retning, og det var en stor jobb for Bondevik II-regjeringen å sørge for en økonomisk politikk som ville bidra til å snu dette. Dette ble altså snudd, og det er det representanten Klungland og den rød-grønne regjeringen nå nyter godt av.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:27:23]: Dagens debatt om lovendringer som følge av skatte- og avgiftsopplegget for 2007 er en oppfølging av tirsdagens finansdebatt.

I skattepolitikken er det viktig for Senterpartiet å holde fanen «skatt etter evne» høyt. Det gjelder personbeskatning, mens næringslivsbeskatning må være langsiktig, men tilpasset de ulike næringers konkurransesituasjon når det gjelder f.eks. marked og arbeidskraft.

Skatteregler for personlig skatteytere er en sentral og viktig del av utjamningspolitikken, og holdes denne fanen høyt, er det i det norske samfunnet også brei forståelse for å beholde dagens skattenivå.

Når det gjelder avgiftspolitikken, er den største utfordringa i årets budsjett dilemmaet om innføring av avgift på utslipp av NO_x, samtidig som vi må gi stimulans til et mer allsidig vareproduserende næringsliv. Dette er krevende, men finansinnstillinga viser at regjeringspartiene tar dette på alvor, noe som næringslivet har registrert som positivt.

Avviklinga av skattefavoriseringa av individuelle pensjonsavtaler, såkalt IPA, samt kollektive og individuelle livrenter, ble realitetsbehandlet i revidert nasjonalbudsjett i år. Beregninger viser at det meste av sparing ved IPA foretas av personer med relativt høye inntekter. Den tidelen av befolkninga som har høyest inntekt, får nærmere 40 pst. av skatteulempen i 2007 ved avviklingen av skattefavorisert IPA. Bakgrunnen for dette er både høyere sparebeløp og høyere andel av personer med høy inntekt som har benyttet seg av ordninga. Personer med lave inntekter som har brukt IPA, vil i liten grad rammes av innstrammingen, fordi utbetalingene beskattes som personinntekt, mens fradrag ved innskudd er 28 pst.

Ulempen ved en høyere skattesats ved utbetalingstidspunktet enn ved fradragstidspunktet må kompenseres av fordelen ved å unnslippe formuesskatt og skatt på avkastning på det innskutte beløpet. Med høy marginalskatt på pensjonsinntekt skal det mye til for å spare skatt ved hjelp av IPA-ordninga. Avviklinga av formuesskattefritaket for individuelle livrenter innebærer skjerpet formuesskatt for 2007. Avviklinga av skattefavorisering av kollektive livrenter har gode fordelingsvirkninger. Ordninga er i hovedsak utformet for høyinntektsgruppene for å omgå begrensningene i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven.

Regjeringa har lagt fram forslag til en ny pensjonsreform. Siden denne reformen har et svært langt tidsperspektiv, er det en fordel med bredest mulig politisk oppslutning. Under forutsetning av et helhetlig pensjonsforlik forplikter regjeringspartiene seg til å etablere privat, individuell pensjonssparing med skattemessig fradrag. Omfang på og tidspunkt for iverksetting av ny ordning er en del av pensjonsforhandlingene.

Det er noen viktige endringer knyttet til skogbruk og jordbruk i innstillinga. Skogfondsordninga, den tidligere skogavgiftsordninga, blir kraftig forbedret, både ved at det blir skattemessig gunstigere å bruke ordninga, og ved at formålet som pengene kan brukes til, er utvidet. Det viktigste er at formålet utvides til også å gjelde nybygging av veg. På det punktet er det interessant at Venstre som eneste parti går imot bruk av skogfondsmidler til nybygging av skogsveger fordi det er en «miljøfiendtlig politikk». Stikk den. Nybygg av skogsveger er generelt miljøfiendtlig!

Videre er jordbruksfradraget i henhold til jordbruksavtalen forbedret. Der kommer det også fram en interessant merknad ved at Fremskrittspartiet som det eneste partiet nå går imot endringa av jordbruksfradraget. Partiet som er tuftet på sterk nedsettelse av skatter og avgifter, kommer nå med en presisering: Dette skal ikke gjelde for næringsinntekt fra jord- og skogbruk. Tvert imot, Fremskrittspartiet velger å gå aleine imot en skattereduksjon for gårdbrukerne. Dette er avklarende i forhold til tidligere uttalelser om jordbrukspolitikken, hvor det er sagt at det er systemet en skal endre, mens gårdbrukernes inntektsmuligheter, det de skal leve av, skal forbedres.

Til slutt: Både beskatninga av festetomter, gevinst ved opphør av dem og beskatninga i forbindelse med barskogvern blir forbedret. Det er ordninger som er tatt godt vare på i næringa, og det er en nødvendig og viktig endring som skjer ved denne behandlinga.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:32:36]: Først en kommentar til Lundteigen om at Fremskrittspartiet går imot skattelette for gårdbrukere: Ja, vi synes faktisk ikke det er riktig at man får skattelette oppå subsidier. Når man først lever på statens bekostning, skal man ikke i tillegg få en skattelette. Det mener vi blir galt.

Representanten Lundteigen har ved en rekke anledninger fra denne talerstolen og også i mediene fremført en politikk som er stikk i strid med Senterpartiets politikk og stikk i strid med Regjeringens politikk. Det tror jeg alle her i denne sal er enige om. Slik jeg har forstått representanten Lundteigen, er det spesielt eierstrukturen i norsk næringsliv og bosettingen i distriktene han er opptatt av. Derfor vil jeg gjerne utfordre Lundteigen: Dersom han fikk anledning til å legge premissene først for Senterpartiets økonomiske politikk og dernest for Regjeringens økonomiske politikk – hvilke politiske grep ville han ha tatt?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:33:36]: Det tror jeg er et større spørsmål enn man kan besvare i en replikk.

For øvrig må jeg si at det er en interessant kultur i denne sal at en skal tillegges meninger, i generelle vendinger, som en ikke har uttrykt, og som en ikke står for. Det er en debatteknikk som fører til at vi får en respekt og en forståelse for det politiske systems arbeid som blir svært lav ute i befolkningen. Jeg vil henstille til representanten Tybring-Gjedde at en isteden forholder seg til de konkrete forslag – det som konkret tas opp i de ulike fora – og debatterer ut fra det.

Jan Tore Sanner (H) [11:34:21]: I finansdebatten på tirsdag tok representanten Lundteigen og Senterpartiets parlamentariske leder, Meltveit Kleppa, til orde for å fjerne rentefradraget. Man ønsket i det minste at det spørsmålet skulle debatteres. Senere har både SV og Arbeiderpartiet sagt at de ikke har noen plan om å fjerne rentefradraget. Det er nå en kjent sak at man har som regel én plan til man får en ny, og mitt kjennskap til Senterpartiet er at Senterpartiet ikke pleier å gi seg før de får det slik de vil. Så mitt spørsmål til Lundteigen er: Har Lundteigen nå lagt bort sitt ønske om å begrense rentefradraget, eller følger han god senterpartitradisjon – å fortsette til man får det slik man vil, nemlig å få gjennomslag i Regjeringen for en begrensning av rentefradraget?

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:35:32]: De som følger denne debatten, og de som leser innstillinga, kan nå merke seg representanten Sanners inngang til spørsmålet. Det ble der påstått at Senterpartiet tok til orde for å fjerne rentefradraget eller debattere rentefradraget – en ganske forskjellig inngang til spørsmålet.

Det som Senterpartiet har sagt, er at det historisk sett er en sammenheng når det gjelder rentefradrag og boligbeskatning, som har vært slik at en skulle ha en balanse i systemet. Det har utviklet seg slik at den balansen nå er forlatt. Senterpartiet har ikke fremmet forslag i Regjeringa, Regjeringa har ikke fremmet forslag, og så langt jeg vet, har Regjeringa heller ikke tanke om å komme med endringer på dette punktet. Men det må være anledning til i ulike fora å kunne debattere de ulike systemers virkning. Det bør Høyre også ta inn over seg.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:36:42]: Til det siste: Jeg regner med at representanten Lundteigen er enig i at de som sitter med store boliglån, også har behov for en viss forutsigbarhet – selv om man skal ha respekt for debattene.

Men jeg har tenkt å ta opp noe annet. Senterpartiet er historisk et parti som har vært opptatt av de små og mellomstore bedriftenes kår. Det samme har Lundteigen. Så mitt spørsmål er: I innstillingen er det fra vår side fremmet forslag om å se på arveavgiften knyttet til generasjonsskifter i familieeide bedrifter og også se på muligheten for å unnta arbeidende kapital fra formuesbeskatningen. Er representanten Lundteigen enig i at det kan være vel verdt å diskutere disse to temaene for å styrke små og mellomstore bedrifter i vårt land?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:37:43]: Jeg og Senterpartiet er helt enig i at en må ha forutsigbarhet i forhold til dem som har store boliglån, så det kan jeg bare slutte meg helt til.

Når det gjelder arveavgift og arveavgiftsreglene og spørsmålet om formuesskatt og arbeidende kapital, er det et sentralt punkt som kontinuerlig blir diskutert. Som representanten Syversen vet, er det temaer som Senterpartiet er svært opptatt av. Det er veldig krevende å foreta et arveoppgjør og en videreføring av bedriftene, og dermed er det sentralt å se på de muligheter som gis for å lette det gjennom arveavgiftsbeskatninga. Men ut fra erfaring om hva som kan sies fra denne talerstolen, bør jeg være forsiktig med å delta i en debatt omkring disse spørsmålene. Derfor velger vi ikke å gå lenger i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lars Sponheim (V) [11:39:08]: For Venstre er hovedmålene i skatte- og avgiftspolitikken at systemet er enkelt, effektivt og miljøvennlig. Disse hovedmålene lå også til grunn for Bondevik II-regjeringens skattereform, som gav et flatere og enklere system, og som fjernet den kompliserte og urettferdige delingsmodellen.

Hovedutfordringen nå er etter Venstres syn å få til et ytterligere skatteskifte fra rød til grønn skatt, der skattene økes på forbruk og helse- og miljøskadelig atferd og reduseres på arbeid og formue.

Venstre støtter derfor de av Regjeringens endringer i skatte- og avgiftssystemet som går i miljøvennlig retning, men Venstre er av den oppfatning at skal man få legitimitet blant borgerne for at et skatteskifte fra rød til grønn skatt både er fornuftig og nødvendig, må det skje gjennom et samlet opplegg som enten er provenynøytralt, eller som gir skattelette.

Dessverre er Regjeringen så opptatt av å nå «løftet» om et samlet skatte- og avgiftstrykk på 2004-nivå at skatteregningen sendes ukritisk til folk med vanlige inntekter og vanlige boliger. Dermed gjør Regjeringen etter mitt og Venstres skjønn seg selv en bjørnetjeneste og svekker oppslutningen om og legitimiteten for en nødvendig omlegging i mer miljøvennlig retning.

Det er på nytt skapt usikkerhet om Regjeringen mener at det er en «systemfeil» i skattesystemet, slik Senterpartiets finanspolitiske talsmann gjentok i finansdebatten på tirsdag, og som Senterpartiets parlamentariske leder bekreftet var «gjenstand for grundigare drøftingar internt». Denne «systemfeilen» består i at det i skattesystemet gis mulighet for skattefradrag for renter. Og det kommer fra et parti som nærmest gikk til valg på høyere rente.

Vi er vant til mye rart fra regjeringshold etter ett år med «flertall», men her er det nødvendig at finansministeren i løpet av denne debatten enten bekrefter eller avkrefter at dette er «gjenstand for grundigare drøftingar». Rentefradraget er rimelig avgjørende for de fleste unge i etableringsfasen, for å si det forsiktig, ikke minst nå når vi går inn i en periode med økende rente. Jeg merket meg også at Senterpartiets Lars Peder Brekk i den samme finansdebatten gikk langt i å avvikle CO₂-avgiften som et miljøpolitisk virkemiddel, men antar at dette er nok et ukontrollert utspill fra Senterpartiet som det ikke er helt dekning for i Regjeringen – eller?

Venstre prioriterer i sitt alternativ skattelette til dem med vanlige og lave inntekter. Vi foreslår å øke minstefradraget med 720 kr for lønns- og pensjonsinntekter, og vi regulerer innslagspunktet i toppskatten i tråd med det Arbeiderpartiet utstedte en velgergaranti om i 2001. Regjeringen anslår selv at gjennomsnittsinntekten for dem som arbeider i full stilling i 2007, vil være 399 000 kr. Det betyr at en bare skal tjene 1 001 kr mer enn gjennomsnittet før toppskatten slår inn. Det var vel aldri meningen da toppskatt ble innført?

Norge er i dag ett av få land som fortsatt har formuesskatt. Formuesskatten øker belastningen for nystartede bedrifter og øker risikoen ved investering i nyskaping. Formuesskatten har en rekke uheldige langsiktige virkninger på sparing og investering og er et hinder for et nyskapende næringsliv i Norge. Venstre vil derfor på sikt fjerne formuesskatten, og foreslår i budsjettet for 2007 at bunnfradraget i formuesskatten heves til 250 000 kr.

Norsk økonomi er på kokepunktet. Regjeringens resept er å bruke mer penger i offentlig sektor bl.a. gjennom netto økte skatter og avgifter på om lag 2 milliarder kr. Det er ingen tvil om at det å bruke penger på offentlige utgifter heller enn skattelette, bidrar til økt press på rente og kronekurs. I tillegg har Regjeringen få eller ingen incitamenter til sparing i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Tilfellet er snarere det motsatte med tanke på Regjeringens forslag om å avvikle skattefordelen ved IPA-ordningen og livrenteavtaler. Jeg er glad for at regjeringspartiene nå åpner for å videreføre skattefordel for privat pensjonssparing gitt et bredt pensjonsforlik, og håper at finansministeren tilstreber smidige regler som gjør at bedriftene ikke må avvikle ordninger og reforhandle arbeidskontrakter før 1. januar 2007, men at det brukes tid på det forskriftsarbeidet som nå skal gjøres. Det er tross alt 830 000 ulike spareordninger det her er snakk om, mange som et ledd i ulike avtaler mellom partene i arbeidslivet.

Venstre foreslår i dag en rekke målrettede skattelettelser for norsk næringsliv som kan stimulere til nyetableringer og dermed sikre velferd i framtiden. Vi foreslår å øke avskrivningssatser for maskiner med 5 pst., det samme som SV lovet før valget i 2005. Vi foreslår å tredoble fribeløpet ved aksjekjøp i egen bedrift, en halvering av arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, å lette arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter og å doble beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen.

Det er jo dette som er en moderne næringspolitikk som skaper nye og varige arbeidsplasser – ikke skattelette til enkeltnæringer eller tiltak rettet mot enkeltbedrifter i enkeltkommuner eller lokalsamfunn, slik Regjeringens såkalte aktive politikk er.

Til slutt vil jeg få ta opp det forslag som Venstre har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt opp det forslag som han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torgeir Micaelsen (A) [11:44:31]: Som Sponheim selv har gitt uttrykk for, gjør Venstre i sitt alternative budsjett noen endringer i minstefradraget for lønnsinntekt og i toppskatten. Sammenlignet med Regjeringens opplegg skiller det vel ca. 200 kr hvis du tjener 250 000 kr, og det skiller litt over 4 000 kr hvis du tjener fra 750 000 kr og oppover. Men om du derimot er fagorganisert, gir Venstre deg sammen med Fremskrittspartiet en skatteøkning, og Venstre vil sammen med Fremskrittspartiet fjerne hele fradraget for fagforeningskontingent. Kan representanten Sponheim gi en forklaring til landets fagorganiserte knyttet til denne skatteskjerpelsen?

Lars Sponheim (V) [11:45:13]: Dette er en Venstre-politikk som har vært programfestet i mange perioder, og som først og fremst går på et prinsipielt syn for vår del. Vi mener at det korporative innslaget i norsk demokrati allerede er stort nok som det er, og nå ser vi jo hvordan det akselererer under denne regjering. Det gis en makt til ikke-folkevalgte organer som etter mitt skjønn er en dramatisk forskyvning av makt i det norske samfunn, og det har en prinsipiell side. Vi vil heller bruke pengene på viktigere tiltak enn å bidra til at disse kan blåse opp gigantiske lobbyorganisasjoner, og det gjelder både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Så er det også en praktisk side, og det er at det er så mange formål å bruke pengene på med hensyn til dem som trenger det mer enn de store fagforeningsorganisasjonene, som bygger seg opp store verdier. Politikk handler om å prioritere, og vi prioriterer penger til dem som trenger det mest. Derfor gir vi skattelette, bl.a. i minstefradraget, på de laveste inntektene, og tar fra de store fagorganisasjonene muligheten til å bygge opp de store formuene.

Heikki Holmås (SV) [11:46:27]: Lars Sponheim har i sin raushet tidligere gitt regjeringspartiene ros for at vi klarte å heve bistanden såpass mye som vi gjorde. Selv vil jeg gi Kristelig Folkeparti og Venstre ros for den innsatsen de gjorde i 2001, der de klarte å snu Høyre fra å gå inn for å kutte i bistanden til isteden å sørge for en ganske bra økning i løpet av de par årene de satt i regjering. Men argumentene den gang fra Høyre var at det spiller ingen rolle med bistand, mens det derimot er kjempeviktig å øke handelen. Venstre har et forslag om å senke tollsatsene for noen av de fattige landene i mellominntektsgruppen, altså de som ikke er MUL-land. Høyre har derimot et forslag som innebærer at alle mellominntektsland, også Argentina og Brasil, skal få fjernet tollsatsene sine. Kan Lars Sponheim si noe om hva slags konsekvenser han mener at Høyres forslag vil ha i motsetning til Venstres eget?

Lars Sponheim (V) [11:47:31]: La meg først bekrefte at det regjeringssamarbeidet som den forrige regjering hadde, gjorde at Kristelig Folkeparti og Venstre fikk godt gjennomslag på viktige områder som bistand og miljø, og jeg vil også si distriktspolitikk, og Høyre var store nok til å strekke seg langt og få til gode løsninger. Jeg håper at SV kan oppnå noen av de samme miljøgevinster i forhold til Senterpartiet, men jeg er skeptisk.

Så til tollsatser. Vi har nullsats på toll fra de såkalte minst utviklede land, først og fremst de fattigste afrikanske land. Det er bra, men ikke tilstrekkelig. De må også hjelpes til å være i stand til å utnytte en nullsats for toll. Det er den ene viktige jobben. Den andre viktige jobben er etter mitt skjønn å slippe til noen flere land, særlig afrikanske, som er litt rikere enn de minst utviklede landene, med å kunne levere. Derfor mener jeg vi bør være åpne for å utvide til nullsats også for dem. Hvis en kombinerer det med å gi nullsats til alle utviklingsland, bl.a. Argentina og Uruguay, som er så leveringsdyktige at de er mest konkurransedyktige i verden, vil de definitivt konkurrere vekk alle MUL-land. Nullsats for Argentina og Uruguay er i realiteten å frata de fattigste land mulighet til å selge til Norge, og det er Venstre imot.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:48:48]: Det er sterkt å høre Venstres leder snakke om korporative trekk når det gjelder fagforeningskontingenten, når vi kjenner Venstres stolte tradisjon historisk for å skape en balanse mellom dem som selger sin arbeidskraft, og dem som er arbeidsgivere, mellom dem som er sjølstendig næringsdrivende, og dem som er mottakere av produktene. Det er trist å oppleve Venstres korstog mot ulike former for fagorganiseringsstimulans som bidrar til å få en rimelig maktbalanse.

Men mitt spørsmål går på skogfondsordningen: Som landbruksminister fjernet Lars Sponheim muligheten til bruk av skogfondsmidler med skattefordel til nybygging av skogsveger fra 2003. Vi har et system med meldeplikt og behandling av enhver søknad. Likevel sier Venstre i innstillinga at bygging av skogsveger er miljøfiendtlig, og det må ikke inn under skogfondsordningen. Jeg ønsker en utdypning av det miljøfiendtlige som er godkjent.

Lars Sponheim (V) [11:49:55]: La meg også få si at det er ganske sterkt å høre en talsmann for et tidligere sentrumsparti komme med en ren marxistisk analyse av det norske samfunn – men det skal jeg la ligge.

I fortsettelsen av det er det ganske interessant å se hvilke korporative trekk Senterpartiet nå bidrar med i regjering. I en situasjon hvor skattenivået skal økes til 2004-nivå, oppnår altså Senterpartiet å gi skattelettelser til bøndene gjennom jordbruksfradraget, gi skattelettelser til skogsbilveibygging gjennom skogfondsordningen, og også sågar å gi privilegier på skattesiden til de store samvirkebedriftene, som siden de ble innført, faktisk har blitt av våre største milliardkonsern i Norge. Så her har Bondelaget fått en forlenget arm rett inn i finanspolitikken gjennom representanten Lundteigen, og det er gode eksempler på hvordan korporative trekk utvikler seg ganske sterkt i det norske samfunn. Vi har et miljøproblem ved at urørt skog ikke lenger er urørt. Skogsbilveibygging er det største problemet. Det er gjort to farlige feilsteg fra denne regjering, det er å utvide tilskudd til skogsbilveibygging og å gi stort skattefradrag. For dette er jeg sikker på bidrar til en skogsbilveibygging som vil gjøre behovet for vern større, og det er konsekvensen av det Lundteigen og Senterpartiet står for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:51:32]: Jeg tror vel at det store politiske slaget om skattepolitikken stod i finansdebatten, og at vi nå er i et slags lite oppsamlingsheat i forhold til ulike temaer som det kan være interessant å utdype videre. Men jeg har lyst til å komme med noen få kommentarer til det litt større bildet først, for det er et par ting som er veldig interessant å merke seg når det gjelder opposisjonspartiene.

For det første: Når man ser på opposisjonspartienes alternative statsbudsjetter, er det veldig interessant å merke seg at når Høyre er i opposisjon, kutter de dramatisk i bistandsbevilgningene. Det er egentlig en stor honnør til Kristelig Folkeparti først og fremst, tror jeg, og kanskje til Venstre også, for det vitner jo om at de har hatt ganske tøffe kamper for å holde det nivået på bistandsbevilgningene som man faktisk har klart. Like interessant er det å se på skattepolitikken når Kristelig Folkeparti har frihet til å gjøre akkurat slik som de vil. Det er påfallende, og vi kan bare fastslå i debatten, at Kristelig Folkeparti ikke setter skattelette øverst når de gjør endringer på budsjettet. De er tvert imot veldig komfortable med det skattenivået som den rød-grønne regjeringen har lagt til grunn. Det synes jeg er et interessant trekk.

Likevel er det flere talere fra opposisjonen som nå er ute og lovpriser den dynamiske skattepolitikken med veldig enkle analyser – om jeg tør si det slik. Det er selvfølgelig slik at hvis man har 100 pst. marginalskatt, kan det ha visse effektivitetseffekter på norsk økonomi. Det samme kan det være hvis det er 0 pst. Diskusjonen om hva som er et effektivt marginalskattenivå eller et effektivt skattesystem, er selvfølgelig helt relevant. Men å slå bombastisk fast at det er de skatteendringene som den forrige regjeringen gjennomførte, som nå fører til at det går meget bra i norsk økonomi, synes jeg er en litt for drøy runde med selvskryt. Da hopper man glatt over det som er situasjonen i verdensøkonomien, hvor Norge er plassert midt i smørøyet i forhold til de inntektene vi har fra olje og gass, de økte inntektene vi har når den prisen er høy, og hvordan vi nyter veldig godt av at vi kan importere stadig flere varer til stadig billigere pris fra Kina. Det er først og fremst dette som nå er drivkraften i norsk økonomi, sammen med et rentenivå som ligger under det vi må kunne regne som et normalt nivå.

Så til noen av de diskusjonene som har vært når det gjelder skattereformen og gjennomføringen av skattereformen, og hva som har vært SVs tidligere skattepolitikk i Stortinget. Det er ikke noe annet parti som har vært så opptatt av å vise til at så lenge man har en så stor forskjell i beskatningen på arbeid og kapital, vil det være en veldig stor drivkraft i forhold til å tilpasse seg og få arbeidsinntekt til å bli kapitalinntekt. Den store skattereformen som ble gjennomført i fjor, som det var bred enighet om i Stortinget, og som vår regjering fulgte opp, hadde nettopp disse elementene veldig tydelig i seg. Baksiden av den medaljen, at marginalskatt på arbeid ble satt ned litt, mens marginalskatt på kapital ble satt opp mye, var at enkelte høytlønte fikk skattelettelser som de ikke hadde behov for ut fra fordelingspolitiske argumenter. Det var en virkning av den systemomleggingen som ble gjennomført. Vår regjering halverte de skattelettelsene samtidig som vi videreførte formuesskatten. I sum er fordelingsprofilen av det bra.

Vi har jo ikke dokumentasjon når vi legger fram statsbudsjettet for 2007, på hvordan denne skattereformen faktisk har slått ut, og om vi har klart å finne nivået i forhold til hvordan dette skjer. Vi kommer til å ha noen flere opplysninger når vi legger fram budsjettet for 2008, men antakelig kommer vi ikke til å ha full oversikt over dette før likningen for 2007 kommer, og før statsbudsjettet for 2009. Men fordelingsvirkningene av den store skattereformen er det veldig viktig for den rød-grønne regjeringen å følge veldig nøye med på, fordi vi ønsker å fordele mer rettferdig, og vi ønsker at de som har mye, skal bidra mer.

Så gjør vi enkelte grep i dette statsbudsjettet, bl.a. når det gjelder verdsetting av aksjer osv., som vi vet har veldig klar og tydelig fordelingsprofil.

La meg bare stikke innom noe som jeg ser er oppe til diskusjon i mange aviser i dag, og det dreier seg om omlegging av bilavgiftene. Vi har foreslått at drivstoffgjerrige biler skal komme bedre ut av engangsavgiftssystemet ved at vi innfører en CO₂-komponent i engangsavgiftssystemet. Det gjør at små dieselbiler kommer gunstigere ut, og at prisen på dem reduseres betydelig.

Samtidig er det noen som er ute og med bred penn slår fast at det vil øke utslippet av NO_x og partikler og være til stor ulempe for folk som sliter f.eks. med astma eller andre typer lidelser. Det vil ikke denne omleggingen i seg selv føre til, fordi det er først og fremst de gamle dieselbilene som er et stort lokalt miljøproblem. Men vi har selvfølgelig som ambisjon at også partikkelutslipp skal med, fordi det har en stor lokal forurensningsulempe. Derfor varsler vi overfor Stortinget i forbindelse med denne omleggingen at i denne omgang er de endringene vi gjør når det gjelder engangsavgiften, rettet inn mot klimaproblemene for å få ned CO₂-utslippene. Men vi kommer til å jobbe videre for å få til et system som gjør at man oppfordrer til å installere filter som renser partikler, og det kan vi gjøre gjennom å legge større vekt på lokale utslipp, i årsavgiften eller på andre vis. Det har jeg lyst til å si veldig høyt og tydelig, slik at ingen som nå kjøper en liten dieseldrevet bil, i ettertid kommer og sier at ja men, kjære vene, vi var helt uforberedt på at det også kom tiltak i forhold til den lokale forurensningen. Det kommer, og det er det viktig å merke seg, for vi skal klare begge deler, nemlig. Vi skal klare å få ned klimautslippene. Stadig flere ser stadig mer av konsekvensene av klimautslippene, men vi skal selvsagt også jobbe veldig aktivt i forhold til de lokale drivstoffutslippene fra bilparken.

Da har jeg bare et par stikkord igjen. Det ene er at det er noen som prøver å dra opp en diskusjon og sette spørsmålstegn ved Regjeringens politikk når det gjelder rentefradrag. Det er det ingen grunn til. Regjeringen har ingen planer om å endre rentefradraget. Vi jobber ikke med noen hemmelige planer om å gjøre det. Den debatten er avlyst.

Det andre som er til diskusjon, er skattefavorisering i forhold til individuell pensjonssparing. Der har Regjeringen lagt om skatteincentivene fordi vi har innført en ordning med tjenestepensjon som nå er betydelig forbedret ved at også selvstendig næringsdrivende kan komme inn. Vi har flyttet skatteincentivene, kan man si, fra kapitalsparing og til sparing knyttet til arbeidsinntekt.

Dette er imidlertid et tema i forbindelse med forhandlingene om et nytt pensjonssystem, eller pensjonsreformen. Regjeringen har et veldig klart ønske om at det er en reform som skal favne bredt i Stortinget, fordi pensjonssystemet ikke er noe som bør endres hvert fjerde år i takt med skiftende stortingsflertall – hvis det skulle være slik at stortingsflertallet skifter etter neste stortingsvalg. For opposisjonen, har vi merket oss, er det et viktig spørsmål om det skal videreføres et system med skattefavorisering av individuell pensjonssparing. Derfor er det et tema i forbindelse med dette. Men jeg har ikke tenkt at jeg på vegne av Regjeringen skal blande meg inn i det som nå foregår i Stortinget. Det er det Stortinget som skal ha hånd om, og forhandlingene mellom partene foregår mellom partiene i Stortinget. Så jeg regner med at hvis noen i opposisjonen har ønske om utdyping av hva som kommer til å være regjeringspartienes posisjon i den diskusjonen, vil det være stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene som besvarer det.

For øvrig vil jeg si at det vi har gjort av endringer her, har gode fordelingsvirkninger, men at vi skal komme tilbake til diskusjonen om hvordan innretningen eventuelt skal skje. Jeg regner med at det også er en del av forhandlingene i Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [12:01:38]: Jeg vil gjerne snakke litt om et av Regjeringens valgløfter som dreier seg om skattenivået for 2004.

Jeg konstaterer at Regjeringen og finansministeren er veldig klare på at man skulle tilbake til skattenivået for 2004, altså øke skattene. Regjeringen sier selv i sitt framlegg til statsbudsjett at man nå anser at man har tatt dette jafset i forbindelse med å nå 2004-nivået på de to siste statsbudsjettene.

Betyr dette at innbyggerne kan slå seg til ro og regne med at Regjeringen er fornøyd med det skattenivået man nå har oppnådd? Og kan statsråden gi en garanti for at dette valgløftet fortsatt står ved lag for denne valgperioden?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:02:24]; Jeg kan vise til det som er presentert for Stortinget, og som er at vi skal holde oss til nivået for 2004, som vi jo – som Leirstein sier – nå innfører fra budsjettåret 2007. Det er et klart resultat av forhandlingene på Soria Moria. Det står også veldig klart i Soria Moria-erklæringen, og det er å regne som en garanti.

Det betyr jo ikke at vi ikke skal gjøre mye med skatte- og avgiftssystemet framover, men det betyr at summen av de endringene som vi gjør, skal være provenynøytrale. Men det som f.eks. har vært tema tidligere her i dag i forhold til å øke de grønne skattene og veksle mellom miljøriktige skatter, skjerpelser og lettelser på andre områder, vil være omlegginger som kommer tydeligere fram innenfor slike rammer.

Jan Tore Sanner (H) [12:03:28]: Først: Når det gjelder private pensjonsordninger, har finansministeren ansvaret for eventuelle overgangsregler som skal lages, så hun kan ikke fraskrive seg ansvaret helt. Men det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Så hevder finansministeren at Høyre kutter i bistandsbudsjettet. Høyre øker bistandsbudsjettet i forhold til 2006-nivået. Vi øker bistandsbudsjettet med 2,5 pst. Det betyr at Høyre for 2007 faktisk foreslår et høyere bistandsbudsjett enn det vi gjorde i regjering sammen med Kristelig Folkeparti.

Mitt spørsmål knytter seg imidlertid til sammenhengen mellom marginalskatt og arbeidstilbud. Vi er i en situasjon hvor vi har et akutt og økende behov for arbeidskraft. I den situasjonen velger Regjeringen å øke marginalskatten for viktige grupper.

I brev til Stortinget har statsråden bekreftet at skatteøkninger kan begrense arbeidstilbudet, og SSB har slått fast at reduserte marginalskattesatser øker arbeidstilbudet.

Hva er statsrådens holdning til sammenhengen mellom marginalskatt og arbeidstilbud?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:04:38]: La meg først presisere: Ja, det er riktig at Høyre øker bistandsbudsjettet i forhold til 2006, men de kutter jo – og med over 1 milliard kr – i forhold til det som er Regjeringens forslag for 2007, og det som også er Kristelig Folkepartis forslag for 2007. Så her ser vi en klar forskjell mellom de tidligere regjeringspartiene.

Så til diskusjonen om marginalskatt. Det er selvfølgelig en relevant diskusjon. Men de som antakelig er mest påvirkelige når det gjelder å øke sitt arbeidstilbud ut fra marginalskatt, er de med lavest lønninger. La oss si det slik: Høytlønte menn i Akershus jobber fullt uansett – nå tenkte jeg ikke på Sanner spesielt, men mer på den gruppen generelt (munterhet i salen) – mens f.eks. deltidsarbeidende med lave lønninger i helsevesenet vil skjele mye mer til det. Derfor er jo innretningen av våre skatteforslag også slik at vi gir skattelettelser i bunnen, men ikke på toppen.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:05:54]: Først: Det var jo en meget effektiv munnkurv som finansministeren nå satte på Senterpartiets medlemmer, som gjerne diskuterer rentefradrag – og det er sikkert mottatt vel der i gården.

Det jeg var mer opptatt av, var forholdet mellom det Regjeringen gjør på høyskoler og universiteter, sammenholdt med det de gjør på SkatteFUNN, altså i sum en ganske svak politikk for forskning og utvikling. Så mitt spørsmål til finansministeren er følgende: Hva vil Regjeringen gjøre på skattesiden på lang sikt for å stimulere til at vi har et robust næringsliv?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:06:38]: Vi har jo en veldig god situasjon for norsk næringsliv. Det må vel være utgangspunktet for denne debatten. Det er rekord i antall nyetableringer, og det er store overskudd i norsk næringsliv. Det henger selvfølgelig veldig nøye sammen med både at vi har et rimelig skattesystem for næringslivet, og at det er svært gode tider i verdensøkonomien og i norsk økonomi. Så det er jo ikke slik at vi kan tegne et bilde av en situasjon for norsk næringsliv som å være langt nede i en jammerdal, bare så det er utgangspunktet.

Vi har gjort visse innstramminger i forhold til SkatteFUNN når det gjelder antall timer, og når det gjelder sats. Vi har heller ikke foreslått en så stor økning på høyskoler og universiteter som en prisjustering skulle tilsi. Det er en realnedgang på 1 pst. Vi har ikke kuttet på forskning.

I forhold til næringslivssatsing for neste år er hovedvekten på samferdselsområdet, fordi det har vært framholdt som et viktig område for næringslivet, særlig i distriktene. Men jeg har ikke noen nye signaler å komme med nå i forhold til næringslivsbeskatningen for 2008.

Lars Sponheim (V) [12:08:06]: I likhet med forrige replikant registrerte jeg at debatten om rentefradraget effektivt ble avlyst. Representanten Lundteigen ble ganske effektivt avskiltet i denne debatten – i parentes: NO_x-utslippene ble for store – og jeg er tilfreds med det.

Jeg synes finansministeren på en god måte forsvarte det skatteforliket hun selv ikke var en del av i sin tid, og sikkert var imot, men som var meget presist. Vi må nemlig tåle noen millimeterurettferdigheter mellom lønnsmottakere for å gjøre noe med hovedurettferdigheten, nemlig lav kapitalbeskatning. Det er jo det vi må argumentere for når det gjelder skatteforliket.

Så registrerer jeg med tilfredshet at det er gitt ytterligere en garanti for at 2004-skattenivået skal beholdes. Det må ligge godt til rette for – som jeg sa i en replikk til representanten Holmås – å foreta et skatteskifte fra rød til grønn skatt som blir rent og tydelig og kommuniserbart.

Kan finansministeren utdype at hun vil følge opp det på den måten representanten Holmås gav uttrykk for i sitt svar til meg?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:09:06]: Enkelte forslag vil jeg gjerne komme tilbake til i budsjettet for 2008. Men vi har en klar formulering i Soria Moria-erklæringen om at vi ønsker denne typen skatteveksling, med skjerpet beskatning på – skal vi si – miljøfiendtlige handlinger, og det kan gjelde mange områder eller områder der vi ønsker å redusere forbruket, mens vi kan ha lettelser på andre områder som er knyttet til arbeid eller fordeling.

Jeg synes at representanten Sponheim skal merke seg at det er tatt et helt annet miljøgrep når det gjelder skatter og avgifter etter regjeringsskiftet. Jeg vet at Venstre er enig i veldig mye av det som jeg og vår regjering har foreslått for Stortinget, og jeg har en klar ambisjon om å videreføre det arbeidet, slik at summen av den rød-grønne regjeringens første periode skal være et system som er mye mer konsekvent i forhold til miljøbeskatning. Den vridningen kommer selvfølgelig tydeligere fram når nettoprovenyen skal være null. Da vil man se vridningen enda tydeligere.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:10:28]: Jeg slutter aldri å forbause meg over hvordan en finansminister kan gå opp på talerstolen og skryte av skatteøkninger. I valget i 2009 må vel slagordet være: «Stem på meg, så skal jeg ta lønnsinntekten din og gi den til andre som fortjener den bedre.» Men jeg skal la det ligge.

Statsråden har tidligere varslet gjennomgang av statens avgifter og gebyrer. Jeg vil gjerne vite når den vil foreligge, og om statsråden kan forsikre om at samtlige gebyrer i fremtiden vil tilsvare de reelle utgiftene staten har i forbindelse med de tjenestene som ytes.

Videre: Vil statsråden rydde opp i forvirringen som råder med hensyn til hvorvidt noe er skatt eller avgift? Ett eksempel er arveavgift, som åpenbart er en skatt. Vil Regjeringen forholde seg til den definisjonen en da kommer frem til?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:11:16]: Jeg har presentert og presisert overfor Stortinget hva vi regner som gebyrer som skal være betaling for en tjeneste man får fra det offentlige, og hva som er sektoravgifter, som også skal være betaling for en tjeneste. Det er det vi nå holder på å gå igjennom.

Når vi nå tar denne store gjennomgangen – for å øke folks respekt, egentlig, for skatte- og avgiftssystemet og få forståelse for hvorfor vi har det – er det fordi vi ønsker at når man blir fortalt at nå betaler man et gebyr for å få en bestemt tjeneste, skal prisen stå i forhold til hva det faktisk koster å utføre tjenesten. Det er en jobb vi er i gang med. Vi har startet med en lettelse i gebyret på tvangsforretninger i dette budsjettet. Vi kommer til å gå videre med det etter hvert som vi klarer å dokumentere hva de faktiske kostnadene er. Det er det som kommer til å bestemme framdriften. Etter hvert som det er dokumentert, kommer vi til å legge det fram for Stortinget. Og så skal vi følge det opp i de enkelte budsjettene framover, innenfor vårt skatteløfte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ulf Leirstein (FrP) [12:12:51]: Fremskrittspartiet ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Det er enighet om at den er betydelig. Grensehandelen ligger på et høyt nivå, anslått til ca. 9 milliarder kr. Anslag antyder at omfanget totalt vil bli rundt 10 milliarder kr i 2007. Dette betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge, noe som er svært uheldig for konkurranseutsatt privat virksomhet.

Til tross for at bryggeri etter bryggeri i Norge de siste årene har måttet nedlegges, fortsetter man å øke ølavgiftene og avgifter på emballasje, stikk i strid med advarsler fra næringen. De langsiktige konsekvensene er ikke til å komme utenom hvis man ikke snur og bedrer rammevilkårene for landets bryggerier: at Norge ikke lenger vil produsere norsk øl. Tall fra Bryggeriforeningen viser at grensehandelen og smuglingen inn i Norge nå har nådd det formidable nivået 40 millioner liter pr. år, hvilket tilsvarer produksjonen ved to norske bryggerier, Aass og Macks. Tapt avgifts – og skatteproveny for dette volumet overstiger 800 mill. kr i året.

Det bør ikke være tvil om at ved siden av høye matvarepriser er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle – dette i tillegg til at matmomsen økte sist år, og Regjeringen foreslår nå ytterligere økning. Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig dem som grenser til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned. Fremskrittspartiet vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles lokkevarer. Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår Fremskrittspartiet en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene. Sverige, Danmark og Finland innførte EUs tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medførte at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt fram til den norske grensen. Hvis Norge ikke reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter, vil prisforskjellen og problemene øke i tiden framover.

Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Fremskrittspartiet er ikke i tvil om at det også gir grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk. Regjeringens og stortingsflertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen. Det høye avgiftsnivået har altså påført oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke og står nå trolig for under 50. pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free-handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har etter hvert fått et betydelig omfang, og tollvesenet beslaglegger hvert år stadig større kvanta. Nyere forskning viser også at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra f.eks. øl som rusmiddel til narkotika. Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa. Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene.

Når det gjelder virkninger på statens avgiftsinntekter, vil jeg minne om at det finnes noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften på sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon i tax-free-salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger på dette området ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.

Fremskrittspartiet foreslår derfor en rekke avgiftskutt på de varene som jeg nå har omtalt.

Torgeir Micaelsen (A) [12:17:56]: Jeg skal gå gjennom noe av det som hovedtalsmannen for Arbeiderpartiet, Reidar Sandal, ikke berørte i sted, men først må jeg knytte noen kommentarer til innleggene fra Fremskrittspartiet, og da spesielt Christian Tybring-Gjeddes innlegg.

Jeg setter egentlig veldig pris på at vi også har representanter fra det største opposisjonspartiet som er langt tydeligere både i skatte- og avgiftspolitikken og i den økonomiske politikken som helhet, enn det vi kan få inntrykk av i den offentlige debatten. Representanten Tybring-Gjedde peker på de dynamiske effektene av hva en eventuell skatte- og avgiftsreduksjon i den størrelsesorden de foreslår, vil føre til. Det er utprøvd en del steder i verden uten særlig hell.

Slik jeg forstår denne teorien, skal altså reduserte skatter og avgifter føre til økt økonomisk vekst i Norge – nå er det som kjent pr. dags dato både svært høy vekst og full utnyttelse av kapasiteten i Norge – og gjennom disse skatte- og avgiftsreduksjonene skal man også få flere folk i jobb og ytterligere økte inntekter til fellesskapet.

Men jeg må stille spørsmålet: Hvilke personer er det representanten Tybring-Gjedde mener skal representere denne tilveksten i økonomien? Situasjonen er at norsk økonomi går så det suser. Det er nærmest full kapasitet. Næringslivet sier til oss: Vær forsiktig, nå går det så til de grader unna at man må være forsiktig med pengebruken, ellers kan det bli satt over styr. Da tenker jeg at det er to steder man kan få økt tilbud av arbeidskraft i den norske økonomien: Man kan hente folk fra utlandet – og vi har vel erfaring med at Fremskrittspartiet ikke har full sympati for den type forslag – eller man kan få flere folk fra offentlig sektor, folk som har deltidsstillinger f.eks., ut i privat sektor. Der tror jeg Fremskrittspartiet vil peke på at de i sine budsjetter har store kuttforslag innenfor de ulike sektorene. Det er vel og bra, men jeg må nok minne representantene om at i de fleste kommuner er størstedelen av de ansatte i velferdssektoren. I Drammen kommune f.eks., hvor jeg kommer fra, er 90 pst. av de ansatte i stillinger innenfor eldreomsorg, skolevesen, barnehager o.l., og 10 pst. innenfor administrative tiltak. Jeg vil påstå at hvis man skal få noen virkning av disse dynamiske effektene, må man gå løs der, og det oppfatter jeg heller ikke at Fremskrittspartiet er med på.

Et annet spørsmål knyttet til den dynamiske skattepolitikken er hvorfor Fremskrittspartiet ikke har budsjettert med eventuelle økte inntekter i sine budsjetter hvis dette skulle slå til, for jeg antar at det skal ha effekt allerede neste år. Det fremkommer heller ikke.

Det er det tekniske, men jeg er glad for at dette er en større del av et ideologisk oppgjør, eller forsøk på oppgjør, med Regjeringens økonomiske politikk. Jeg tror at når oljepengesløret på en måte letter fra norsk politikk – når Fremskrittspartiet, som de nå har gjort i klimaspørsmålene, endelig aksepterer at det er noen lover som tilsier hva man skal bruke av penger og ikke bruke av penger, og det går noen grenser der – så vil representanten Christian Tybring-Gjedde, som jeg antar egentlig er ute etter å øke effektiviteten i norsk økonomi, også være enig i at det er en del ting vi bør gjøre i fellesskap, som forskning, skole og helsevesen, som rett og slett bidrar til økt effektivitet i økonomien i større grad enn om man skulle gjøre alt på egen hånd. Dette var bare noen korte betraktninger rundt det.

Så skal jeg berøre noen av sakene i innstillingen som vi ikke har kommet inn på til nå.

Jeg er glad for at faktisk en enstemmig komite i fjor var med på å be Regjeringen om å utrede muligheten for å gi fritak for dokumentavgift ved overføring av fast eiendom mellom samboere ved samlivsbrudd. Forslaget kom opprinnelig fra Kristelig Folkeparti, og mange av oss hadde stor sans for det. I dag legges innstillingen på bordet, og da er dette gjennomført. Samboere vil nå få samme rett som ektepar til fritak for dokumentavgift ved samlivsbrudd. Det er en gledelig nyhet for folk som velger å leve i samboerskap, og som kanskje ikke engang er klar over at regelverket er annerledes for samboere enn for ektefeller, før det eventuelt skjærer seg helt og de velger å flytte fra hverandre, eller den ene parten dør. Så dette er en bra nyhet, det er en gledelig nyhet og en tilnærming mellom ulike samlivsformer som jeg tror de fleste partier er enig i.

Ellers registrerer jeg at også her har Fremskrittspartiet egne merknader, og at de på generelt grunnlag er motstandere av dokumentavgiften. Det er et redelig standpunkt. Men jeg synes kanskje at den begrunnelsen som partiet oppgir i sine merknader, er noe søkt. Man peker på at folk blir tvunget til å ta opp store og dyre topplån for å betale denne avgiften, og at det nærmest er dokumentavgiften som drar prisene i været i dagens boligmarked. Det er å dra det vel lang. Jeg tror det er andre årsaker enn dokumentavgiften til at vi opplever denne veksten i boligmarkedet.

På merverdifeltet viser innstillingen at en samlet komite går inn for at kommunale havner nå skal tas inn i merverdisystemet. Dette er et forslag vi har fått mange godord for, som det ikke har vært mye oppmerksomhet knyttet til, men som er viktig for dem det gjelder. Ikke minst har vi fått ryddet opp i et tungrodd administrativt system. Noen steder må man drive delt virksomhet – én med merverdiplikt og én med fritak, man må ha to deler, og det skaper et administrativt styr. Det rydder vi nå opp i.

Så er det forslag om å rydde opp i særavgiftsloven knyttet til urettmessig bruk av merket mineralolje. Dette har ikke fått så mye oppmerksomhet, i hvert fall ikke så mye oppmerksomhet som det opprinnelige forslaget til Regjeringen om å ta vekk fritaket for dieselavgift på fritidsbåter. Det sistnevnte er det nå ryddet opp i, av ulike årsaker. Men her er det også noe uenighet. Jeg kan ikke forstå at det er så stor forskjell på solidaritetsansvaret mellom eier og bruker av en fritidsbåt og eier av kjøretøy på veien. På land har som kjent både bruker og eier av et kjøretøy et solidarisk ansvar overfor hverandre knyttet til f.eks. misbruk av avgiftsfritt drivstoff. Heldigvis er det slik at et overveldende flertall støtter denne innskjerpingen, mens Fremskrittspartiet igjen mener dette er uheldig. Jeg ser fram til å høre – hvis vi får tid til det – forklaringen på hvor forskjellen mellom en fritidsbåt og et kjøretøy på vei er i Fremskrittspartiets øyne, og hvorfor det skal være ulike regler for disse to tingene. En slik type lovbrudd er like alvorlig på sjøen som på land, mener i alle fall jeg.

En av sakene i innstillingen som det har vært et stort engasjement rundt, ikke minst fra dem det angår, er særfradrag for store kostnader ved sykdom. I komiteen er det en viss uenighet om nivået på selve fradraget, det er én ting. Men flertallet i komiteen er svært opptatt av at det skal være noenlunde lik behandling ved de ulike ligningskontorene i forhold til hvordan dette regelverket praktiseres. I merknaden ber vi Regjeringen om å komme tilbake med konkrete tiltak for å sikre størst mulig grad av likebehandling knyttet til framtidig ligning på dette feltet.

Jeg vil bare oppsummere med å si at jeg tror at denne innstillingen viser at vi er godt på vei med å rydde opp i skatte- og avgiftssystemet, i tråd med det vi lovte før valget og i Soria Moria-erklæringen. Jeg tror også den bærer preg av at det kan være flere enn regjeringspartiene som ønsker å være med på en grønn skatteveksling i årene som kommer, innenfor 2004-nivå på skatte- og avgiftsopplegget. Det ser vi fram til. Jeg utfordrer også andre partier enn Kristelig Folkeparti og Venstre, som har sagt seg villig til å være med på dette, til å være med på det i framtiden.

Berit Brørby hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:26:23]: Norge har en av verdens høyeste bilavgifter, noe som igjen fører til at vi har en av Europas eldste bilparker. Dette betyr igjen at vi har en av Europas mest forurensende bilparker. Som om ikke det er nok, har vi en av Europas mest usikre bilparker. Jeg skal vise at grunnen til dette er bilavgiftene, i form av sin oppbygging, men kanskje mest av alt på grunn av den vannvittige progresjonen i avgiftssystemet. Som kjent er bilavgiftene bygd opp på tre pilarer – vekt, hestekrefter og nå en CO₂-del. Slik som sammensetningen er, gjør faktisk dette hele systemet miljøfiendtlig. Dette skal jeg komme tilbake til.

Først vil jeg vise at dagens avgiftssystem gjør at sikkerhetsutstyr som er vanlig i andre land, ikke kommer som en naturlig del i biler som selges i Norge. Som statsråd Halvorsen sikkert er klar over, er vektdelen i avgiftssystemet bygd opp med en progresjon som slår inn i fire nivåer, fra 32,75 til 166,06 pr. kilo. Dette betyr at når en kjøper en bil, vil en på grunn av progresjonen betale mest for det ekstrautstyret en kjøper til bilen. Dette betyr igjen at hvis en ønsker å bestille en bil med ekstra sikkerhetsutstyrspakke, som mange biler kommer med, vil progresjonen gjøre at dette vil være det utstyret en betaler mest i avgift for. Dette fører selvfølgelig til at flere som med et annet avgiftssystem naturlig ville valgt en sikkerhetspakke som er vanlig i andre land, velger dette bort på grunn av at avgiften gjør at prisen blir for høy.

Dette viser at avgiftssystemet motarbeider at sikkerhetssystemer blir montert i personbiler, systemer som både ville ha reddet folks liv og reddet folk fra et liv i rullestol.

Så lanserer Regjeringen med SV i spissen et nytt avgiftelement som skal redde miljøet, og det er en CO₂-del. Å innføre en ren CO₂-del, ikke minst med den progresjonen som legges til grunn, slik Regjeringen gjør, samtidig som de øker progresjonen i de øverste ledd i motoreffektdelen, fører til det stikk motsatte. Dette fører til at dieseldrevne, forurensende biler går ned i avgift, mens den samme bilen med bensin øker i avgift. Nå kommer sikkert statsråden fra SV til å latterliggjøre mine standpunkter, men dette er ikke bare mine standpunkter. Flere interesseorganisasjoner, med Norges Astma- og Allergiforbund i spissen, har vært særdeles kritisk til omleggingen. Flere forskere ved NTNU og Nasjonalt folkehelseinstitutt advarer mot omleggingen. Og det gjør de på grunn av at den såkalte miljøomleggingen fører til at mange kjøper biler som forurenser langt mer med lokale utslipp, som partikkelutslipp, NOx og andre miljøgifter. Det ble også slått fast i TV 2-nyhetene i morges. Det ble vist til at rapporter slår fast at partikkelutslippene tar liv. Så kan en hevde at det er mulig å montere ekstrafiltre som tar en del av disse. Ja, det er mulig, hvis det ikke hadde vært for at disse er forholdsvis tunge og blir rammet av progresjonen i vektavgiften.

Miljøpartiet SV har gjennom sitt arbeid med å lage et bilsystem som skal redde miljøet, klart det kunststykke å senke avgiftene på biler som verdens fremste innen miljø, staten California, har forbudt på grunn av utslippene. Og California er ikke hvem som helst når det gjelder miljø. Så vidt jeg vet, er det ingen annen plass i verden hvor kravene til utslipp er strengere enn i denne staten. Så klarer altså SV å gjøre miljøverstingene billigere i Norge, mens biler som blir kategorisert som de som forurenser minst, øker i pris. Dette er logikk på et så høyt plan at en må nesten være medlem i SV for å forstå det.

Fremskrittspartiet ønsker et bilavgiftssystem som tar høyde for at den vanlige mann og kvinne i gata skal ha råd til å kjøpe seg en sikker og miljøriktig bil, en bil som fremmer at den siste og beste teknologi for rensing av avgasser blir brukt, et avgiftssystem som legger til rette for at barnefamilier skal kunne kjøpe seg en billig og sikker bil hvor hele familien får plass. For å gjøre dette må avgiftene reduseres kraftig, slik at det ikke er bare de såkalt rike som har råd til en slik bil.

Norge er et langstrakt land med spredt bosetning, hvor personbilen er en naturlig del av infrastrukturen. Dessverre har vi med forskjellige regjeringer utviklet et bilavgiftssystem som er mer beregnet på at alle bor i en by, enn at det er lange avstander, og at det ikke går en buss eller et tog forbi. Med dette budsjettforslaget gjør SV og regjeringspartiene forholdene enda verre. Det som langt på vei er mest utrolig, sett fra mitt ståsted, er at SV og statsråden vet at det nye systemet fører til mer forurensning. Det har kommet klart fram i flere artikler i avisene hvordan de har snakket om å innføre høyere dieselavgift eller differensiert årsavgift senere.

Hvis dette er riktig, betyr det i verste fall at de som neste år kjøper dieseldrevne biler som går ned i pris, i neste omgang får en kraftig årlig prisøkning uten at de var klar over det. Det er å lure folk.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Tore Sanner (H) [12:31:52]: Det er noen problemstillinger knyttet til privat pensjonssparing som jeg ønsker å ta opp. Jeg skal ikke dra den store ideologiske debatten. Jeg skal heller ikke bruke tid på at regjeringspartiene misbruker statistikk, når de hevder at dette primært har en fordelingsmessig side. Det som er mitt anliggende, er den usikkerhet som har kommet, med bakgrunn i regjeringspartienes merknader.

Jeg registrerer at flertallspartiene nå erkjenner at det må på plass en ordning med privat pensjonssparing, dersom man skal få til et bredt forlik om pensjon. Det er bra. Derimot er det usikkerhet om hva regjeringspartiene mener med sin merknad.

For Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er det viktig å understreke at når man snakker om privat individuell pensjonssparing, så betyr det at man åpner for en diskusjon knyttet til både IPA, individuell livrente og kollektiv livrente. Jeg ber om at det blir bekreftet fra regjeringspartienes side at man ikke har ekskludert en debatt om individuell og kollektiv livrente. Dernest er det slik at med regjeringspartienes merknad har det blitt fullt kaos i markedet om hvordan dette skal tolkes. For når det gjelder de kollektive livrentene, er det i veldig stor grad en avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Kollektiv livrente er blitt benyttet i forbindelse med fusjoner mellom selskaper, og det er benyttet gjennom pensjonsforhandlinger med de ansatte. Slik merknaden nå ligger, tolkes det dit hen at disse avtalene må sies opp fra 1. januar 2007. Hvis det skjer, betyr det at det nesten er umulig å gjeninnføre en slik ordning, hvis det er det som skulle bli resultatet av forhandlingene i Stortinget om pensjonsreformen. Det er derfor helt avgjørende at de overgangsreglene som flertallet har skissert, sikrer at ikke forsikringstekniske forhold fører til unødvendig avvikling av de individuelle og de kollektive livrenteordningene og IPA.

Jeg ber flertallspartiene bekrefte at det nå vil bli utarbeidet overgangsregler som innebærer at man ikke får en utilsiktet avvikling av disse individuelle og kollektive ordningene. Det er svært avgjørende. Dette berører veldig mange bedrifter, og det berører veldig mange enkeltmennesker, som nå føler stor usikkerhet med hensyn til hva som blir det endelige resultatet.

Reidar Sandal (A) [12:35:05]: Representanten Sanner tek opp problemstillinga rundt det som er omtalt i innstillinga når det gjeld individuell pensjonssparing og livrente. Eg synest nok at representanten Sanner kjem i skade for både å overdimensjonere og å gi ei framstilling av realitetane rundt denne saka som eg ikkje kjenner meg igjen i. Intensjonen med den merknaden som fleirtalet i komiteen, dvs. representantane for regjeringspartia, har lagt inn, er nettopp å gi eit signal om korleis ein tenkjer seg saka handtert, under føresetnad av at ein får til semje og eit breitt pensjonsforlik i Stortinget. Det arbeider vi aktivt med. På det grunnlaget har vi uttalt det vi har gjort. Det er ikkje for å skape usikkerheit, men det er for å bidra til det motsette, slik at posisjonane skal vere klare.

Eg har òg lyst til å seie at vi har hatt dialog og samtale med representantar for finansnæringa og tunge aktørar på næringslivssida, og dei samtalane synest eg har vore konstruktive.

Eg viser til det som regjeringspartia har sagt, og foreslått, i den innstillinga vi no debatterer. Vi slår fast at dersom det blir eit heilskapleg pensjonsforlik, forpliktar vi oss til å etablere privat individuell pensjonssparing med skattemessig frådrag. Omfanget på og tidspunktet for iverksetjing av ei ny ordning er faktisk ein del av pensjonsforhandlingane. Regjeringa vil eventuelt leggje fram forslag til slik spareordning i revidert nasjonalbudsjett for 2007. Retten til å spare i IPA-polisar og individuell og kollektiv livrente blir vidareført utan skattefordelar i 2007, slik det går fram av innstillinga.

Så vil eg presisere at arbeidsgivar kan fortsetje med oppsparing i eksisterande livrenteavtale også i 2007. Dette vil likevel vere ei lite gunstig ordning for arbeidstakaren. Han blir nemleg skattlagd for innskott på innbetalingstidspunktet, samtidig som alle seinare utbetalingar i ordninga blir skattlagde som pensjonsinntekt.

Og heilt til slutt: Arbeidsgivarar som ønskjer å fortsetje med kollektiv livrenteavtale etter årsskiftet, kan opprette ei ny livrenteavtale. På den måten blir berre avkastninga skattepliktig på utbetalingstidspunktet. Alternativt kan ein vente med nye innskott på eksisterande livrenteavtale til forhandlingane om pensjonsreforma er avslutta.

Rolf Terje Klungland (A) [12:38:22]: Oppsummeringsvis vil jeg tillate meg bare å peke på noen viktige ting som har kommet fram under denne debatten.

Det første jeg vil peke på, er at Fremskrittspartiet ikke vil gi skattelette til bøndene, fordi de lever på subsidier. Hvorfor er ikke Fremskrittspartiet konsekvent? Politikere lever jo egentlig på subsidier. Betyr det at politikere ikke skal få skattelette? Skipsfarten i Norge lever vel egentlig på nettolønn og subsidier. Kan den ikke vente seg skattelette fra Fremskrittspartiet? Prosessindustrien og hele offentlig sektor lever vel egentlig på subsidier, men de kan altså ikke vente seg skattelette fra Fremskrittspartiet. Heller ikke de som jobber i private helseinstitusjoner eller skoler, kan vente seg skattelette. Prinsippet i det partiet er altså at dersom en får offentlige subsidier, så skal en ikke ha skattelette.

Men samtidig drar jeg Fremskrittspartiets prinsipper litt i tvil. For formuesskatten er det et prinsipp, for Fremskrittspartiet sier at en betaler skatt mange, mange ganger, og derfor er det prinsipielt feil med formuesskatt. Der går altså skillet for prinsippet mellom 220 000 kr, som vi nå har vedtatt, og 300 000 kr, som Fremskrittspartiet foreslo i bunnfradrag. Det er 80 000 kr som gjør at det blir et prinsipp for Fremskrittspartiet. Jeg er overbevist om at Fremskrittspartiet skjønner dette, og at det er viktige prinsipper, men det hadde vært veldig fornuftig å prøve å forklare det for oss som ikke skjønner det. Fremskrittspartiet har jo uendelig med penger, og de lytter ikke til råd, verken fra EU, fra OECD eller fra økonomene når det gjelder økonomisk politikk. Hvorfor da 300 000 kr?

Til slutt: Venstres leder, Lars Sponheim, argumenterer med at fagforeningskontingenten ikke skal være fradragsberettiget, fordi det gir fagforeningene for stor makt. En kan vel ut fra retorikken slå fast at arbeidsfolk i Venstres verden ikke skal organisere seg. Makten blir for stor for omsorgsarbeidere, industriarbeidere, leiearbeidere og midlertidig ansatte, mener Venstre. Det er et viktig signal fra et parti som sier at de er opptatt av nøkternhet, for de må jo da være imot både solidaritetsalternativ og lønnsmoderasjon. De vil tilbake til at folk skal stå med hua i handa og be for seg selv.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:41:50]: Jeg finner representanten Klunglands innlegg så lite seriøst at jeg velger å overse det. Bare én kommentar til at vi ikke lytter til råd fra de såkalte fagøkonomene: Jeg er selv økonom, men jeg jobber ikke i OECD. Dersom jeg hadde jobbet i OECD, hadde jeg vært fagøkonom. Men jeg tviler på at representanten Klungland hadde lyttet til meg allikevel.

Det jeg vil snakke litt om, er innlegget til representanten Micaelsen om økonomisk teori. Fremskrittspartiet ser på økonomien ikke som en konstant kake, men en kake vi kan bygge større. Det er ikke slik som de rød-grønne tror, nemlig at man tar inn én skattekrone, og så har man én krone mer i velferd. Det er ikke slik det fungerer. Vi ønsker å bygge denne kaken større.

Og hvordan baker man en kake større? Jeg skal nevne seks punkter om hvorfor en dynamisk skattepolitikk virker, hvorfor man får mer arbeidskraft, og hvorfor man får mer tilbake når man setter ned skattene:

• Man skaper mer effektivitet.

• Man skaper mer fleksibilitet.

• Man får flere folk i fulltidsstilling istedenfor i deltidsstilling.

• Man får mer teknologisk innovasjon.

• Man får mer overtid.

• Man får – kanskje det aller viktigste i vårt samfunn i dag, hvor vi trenger arbeidskraft – mer kompetent arbeidskraft.

Hva er det som skjer i dag, når vi får utenlandsk arbeidskraft til Norge? Vi har nok av ufaglært arbeidskraft i Norge. 18 000 innvandrere kom i fjor, og 18 000 kom i forfjor, men det er altså ikke de menneskene norsk industri etterspør. Faglært arbeidskraft, kompetent arbeidskraft, hvor hen er det de søker? De faglærte polakkene, f.eks., hvor er de? De arbeider enten i hjemlandet eller i USA. Og det gjør de fordi der er det høyere lønn. Der er det også lavere skatt. Det er en sammenheng. Det er dette såkalt egalitære samfunnet som sosialdemokratene har skapt her i Norge. Dette er konsekvensen: Vi får en masse minste felles multiplumer, hvor alle skal behandles likt. En konsekvens av dette er at vi er nødt til å ha til dels høyere lønnsforskjeller, slik at vi skaffer oss den kompetente arbeidskraften som kan skape den økonomiske veksten og effektiviteten i næringslivet som vi trenger.

Og så dette: Hvorfor budsjetterer ikke Fremskrittspartiet med de inntektene vi tror vi får med vår skattepolitikk? Vi har etterlyst langtidsbudsjettering, og vi har også bedt Statistisk sentralbyrå om å se på effekten av langtidsbudsjettering. Da kan vi få frem konsekvensene av Fremskrittspartiets skattepolitikk.

Til representanten Torgeir Micaelsen: Hvordan definerer man økonomisk vekst? Den eneste måten man definerer økonomisk vekst på, er at ting kan produseres hurtigere. «Input–output» er definisjonen på økonomisk vekst. Jeg tar gjerne en økonomisk debatt, men da kanskje i et annet forum enn stortingssalen.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:45:03]: Jeg ble litt forbauset over at representanten Tybring-Gjedde ville overse representanter. Vi har jo fått gode råd fra Fremskrittspartiet om at det er det ikke veldig lurt å gjøre. Jeg skjønner at det er en litt ny holdning – vel, vel.

Når det gjelder representanten Sandals innlegg, er det vel for meg mulig å fastslå følgende: Representanten Sandal er på vegne av regjeringspartiene enig i at dersom vi får enighet om en pensjonsreform, skal det fortsatt være mulig med privat individuell pensjonssparing med skattefradrag, herunder inkludert individuelle livrenteordninger og kollektive livrenteordninger.

Hvis vi har slått fast dette, er det den andre problemstillingen, der det er viktig å få helt klart at regelverket for disse ordningene er utformet med overgangsordninger som gjør at man hindrer en avvikling av ordningene på bakgrunn av forsikringstekniske forhold. Jeg kunne godt tenke meg å høre om finansministeren er innforstått med det.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Lars Sponheim (V) [12:46:59]: Først til representanten Klungland, som åpenbart lever i den villfarelse at politikerne lever på subsidier. Til det er å si at det er en godtgjøring for politikerne – Stortinget har vedtatt den i møte tidligere i dag – som er en parallell til de offentlig ansattes lønn, og som er betaling for hardt arbeid. Og slik jeg kjenner representanten Klungland, fortjener han hver krone han får i godtgjøring for sitt harde arbeid for land og folk og ikke minst velgere i Agder. Han bør ikke på noe vis skamme seg over det.

Så til det representanten Klungland sender til meg om forholdet til fagforeninger. Jeg er veldig for at en organiserer seg for å ivareta sine interesser. Jeg mener det er viktig at arbeidsfolk organiserer seg for å ha den nødvendige makt til å stå opp mot arbeidsgivermakt og kapitalmakt eller hva det måtte være. Men det må etter mitt skjønn være på basis av en reell organisasjonsfrihet. For eksempel er det viktig at en framtidig mulig AFP-ordning ikke gir store skattesubsidier til dem som er organisert, men de må være til alle lønnsmottakere. Det synes jeg er et viktig poeng. Når det skal gis store skattelettelser, som faktisk gis til dem som er fagorganisert, prioriterer man altså skattelette til noen framfor dem som i organisasjonsfrihetens navn velger ikke å være det. Og jo høyere det skattefradraget blir, jo mer velger en i realiteten å fjerne seg fra organisasjonsfriheten, som altså handler om retten til ikke å organisere seg, for dem som måtte ønske det. Venstre er veldig for at en skal organisere seg, og for fagforeninger, men ikke for å bygge opp store, sterke fagforeninger som ivaretar den folkevalgte styringen i landet, slik som vi leser om i avisene nesten daglig.

Så til mitt hovedærend, nemlig til representanten Sandal og dette med livrente, IPA og skattestimulans. Det avgjørende er, slik jeg tolker representanten Sandal, at det som nå skjer i forbindelse med overgangsreglene, ikke er til hinder for et bredt forlik i Stortinget. Man skal så å si prøve å holde dørene åpne så mye at forliket kan innbefatte også de gamle ordningene vi har hatt. På det grunnlaget sier flertallet i en merknad at Finansdepartementet arbeider med overgagsreglene – et regelverk for å ivareta dette. Det er avgjørende for å ivareta nettopp det poenget at ikke noe av det som skjer i denne overgangen nå, mulige oppsigelser og avtaler, er til hinder for et mulig pensjonsforlik. Jeg vil gjerne at representanten Sandal bekrefter – om nødvendig gjennom kommunikasjon til markedene, som ikke må reagere på et feilaktig grunnlag – at det er en del av de overgangsreglene som det nå arbeides med.

Heikki Holmås (SV) [12:50:12]: Jeg tar ordet fordi jeg ikke kunne la representanten Kenneth Svendsens innlegg stå ubesvart. Han påstår med bred penn at det forslaget som vi har fremmet om bilavgifter – som i og for seg ikke engang behandles her, for vi vedtok det allerede for et par dager siden, på tirsdag – fører til mindre sikre biler og til store ekstrautslipp av miljøforurensende gasser. Til det er det én ting å si: Fremskrittspartiet har ikke fremmet et eneste forslag i forbindelse med dette om å forby den typen biler som han mente de forbyr i California. De har ikke fremmet noe som helst forslag om det. De har ikke fremmet forslag som innebærer at det lokalt blir mindre utslipp av den ødeleggende typen – partikler, NO_x – enn det han angriper oss for å gjøre i innlegget sitt. Tvert imot vil de gjøre de store bilene vesentlig billigere. Store dieselbiler, som naturlig nok har et større utslipp av en god del av de stoffene som han snakker om, vil bli billigere og komme bedre ut med Fremskrittspartiets opplegg.

I tillegg påstår representanten Svendsen at sikkerhetsutstyr blir så dyrt. Det er faktisk ikke riktig. Det er fullt mulig å få gode og sikre biler i en vektklasse som blir billigere med det opplegget som vi har lagt opp til i vårt forslag.

I tillegg sa han at det vil være skikkelig lureri hvis vi øker årsavgiften neste år for en del av disse bilene. Derfor sier vi klinkende klart: Denne typen lokalforurensende biler blir dyrere neste år. De blir dyrere i 2008. Jeg skal gjenta det så mange ganger som nødvendig fra Stortingets talerstol. Jeg hadde satt pris på om alle andre også hadde gått rundt og sagt det. Det er noe man må ta hensyn til. Vi er opptatt av det globale miljøet, av klimaet – derfor premierer vi CO₂- og drivstoffgjerrige biler – men vi er også opptatt av det lokale miljøet. Vi lot ikke være å sette i verk tiltak for det globale miljøet i årets budsjett bare fordi vi så at vi var nødt til å skyve på noen av tiltakene for det lokale miljøet til neste år.

En ting til: Det kommer til å bli partikkelfilter på alle biler fra 2008 eller fra 2009. Det er fordi det er nye regler som skal iverksettes, som i realiteten betyr at det blir partikkelfilter på alle typer biler fra da av. Og dette er vi klinkende klare på.

Så til slutt bare én ting til Fremskrittspartiets representant Christian Tybring-Gjedde: Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiets representant sier at vi trenger større forskjeller mellom folk i Norge. Jeg er veldig glad for at han sier det. Det sier veldig klart at Fremskrittspartiet har et helt annet politisk prosjekt enn det flertallet på Stortinget har. Jeg er veldig glad for at vi med vår politikk kan bidra til å skape et mer rettferdig samfunn. Og det er ikke slik at vi ikke er opptatt av at kaken skal vokse – flere barnehageplasser, flere kvinner ut i jobb, bedre tilrettelegging for sykehus, helsevesen, utdanning og forskning. Det er penger som tas inn til fellesskapet og prioriteres. Det skaper større kake.

Jan Tore Sanner (H) [12:53:52]: Da jeg tegnet meg på talerlisten, var det nettopp av den grunn at finansministeren og representanten Reidar Sandal hadde fått en utfordring fra både Hans Olav Syversen og Lars Sponheim som ikke var besvart. Det er veldig avgjørende at den utfordringen besvares i løpet av dette møtet, for nå er det mange hundre tusen enkeltmennesker, en rekke bedrifter og også forsikringsselskaper som er usikre på hvordan man skal håndtere situasjonen knyttet til IPA og individuell og kollektiv livrente.

La meg også understreke at jeg er veldig glad for de hovedsignalene som er kommet fra flertallspartiene, for Høyre er svært opptatt av at vi skal få til et bredt forlik om pensjon, og vi er svært opptatt av at det skal være mulig med privat pensjonssparing med skattefradrag.

La meg bare gjenta de to hovedutfordringene som er gitt. Det første knytter seg til at dersom det blir en bred enighet om pensjonssystemet, skal det åpnes for pensjonssparing med skattefradrag, og i den debatten skal det være mulig å gjeninnføre både IPA og individuell og kollektiv livrente med skattefradrag. Jeg forstår det også dit hen at man ikke ekskluderer noen av de ordningene i den videre diskusjon. Det andre – og det er det viktig at vi får bekreftet – er at overgangsordningene innebærer at man ikke får en stor avvikling av individuell og kollektiv livrente, av forsikringstekniske grunner. Det er disse overgangsordningene som nå er veldig avgjørende, for hvis det ikke kommer på plass slike overgangsordninger, blir konsekvensen at de kollektive livrentene avvikles. Og det er problematisk, for mange av dem er kommet som en konsekvens av avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Da er det ikke bare for arbeidsgiver, slik representanten Sandal sier, å stoppe innbetalingen på disse, for innbetalingene er en del av en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Jeg håper at Sandal eller finansministeren kan bekrefte at det vil komme på plass overgangsordninger som innebærer at man ikke får en avvikling av individuelle og kollektive livrenter som en konsekvens av slike forsikringstekniske grunner.

Så har jeg respekt for at regjeringspartiene ikke vil forplikte seg til ordninger uten at man vet at man får til en pensjonsavtale. Men så lenge det er en mulighet at denne pensjonsavtalen kommer på plass, og at dette kan være en del av det, tror jeg vi alle er tjent med at overgangsordningene er tilpasset, og at det kan bli en realitet.

Reidar Sandal (A) [12:57:04]: Spørsmålet om individuell pensjonssparing og livrente er eit heitt politisk tema i debatten. Det er òg grundig omtalt i den innstillinga som vi no debatterer. Derfor brukte eg ein god del av innlegget mitt i dag både til å kommentere konkrete spørsmål og til å gi prinsipielle betraktningar rundt denne saka.

Eg har lyst til å understreke, sidan representanten Sanner tidlegare i debatten – og representantane Syversen og Sponheim no seinare – tok det opp, at frå regjeringspartia si side er det eit viktig utgangspunkt at det kan skapast eit heilskapleg pensjonsforlik i Stortinget. Vi legg til rette for det. Og når vi har kommentert dette i innstillinga, er det nettopp for både å vise ei romslegheit i forhold til moglege forhandlingspartar i framtida som vi eventuelt skal inngå forlik med, og òg å gi signal om korleis vi tenkjer i dette arbeidet.

Men vi har ikkje tenkt å gå inn i eksakte forhandlingar frå Stortingets talarstol. Det trur eg alle må rekne med blir linja framover.

Med omsyn til dei konkrete spørsmåla som representanten Syversen og for så vidt òg representanten Sponheim tok opp, vil eg vise til dei betraktningane eg har gitt både i hovudinnlegget mitt og i det førre innlegget mitt. Vår ståstad er innstillinga til komiteen, med den modifikasjonen i forhold til Regjeringa sitt opplegg som ligg i at vi legg opp til å endre på to av overgangsreglane. Det er teke inn i innstillinga, det materialet ligg der.

Vi legg altså opp til at dersom det blir eit heilskapleg forlik, forpliktar vi oss til å etablere privat individuell pensjonssparing med skattemessig frådrag. Vi rapporterer tilbake om dette i samband med behandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2007 – dersom det blir eit forlik. Retten til å spare i IPA-polisar og individuelle og kollektive livrenter blir vidareført i 2007, utan skattefordelar. Det har vore vårt signal, og ytterlegare signal utover dei som eg har gitt i innlegga mine, vil vi ikkje gi i denne saka i dag.

Presidenten: Lars Sponheim har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lars Sponheim (V) [13:00:36]: Det er vel grenser for hvor langt vi kan gå inn i mer forsikringstekniske forhold i denne debatten, annet enn å understreke det representanten Sandal nå sa – og som jeg synes det er viktig å legge til grunn hvis vi skal få reelle pensjonsforhandlinger de neste ukene i Stortinget – nemlig at det må gjennom overgangsordningene legges til rette for et helhetlig pensjonsforlik. Det betyr at det må være en opsjon i de pensjonsforhandlingene, at de ordningene vi har, kan videreføres. Da må finansministeren sørge for at disse overgangsreglene ivaretar det, ellers vil bumerangen komme i pensjonsforhandlingene i Stortinget.

Jeg tror at Finansdepartementet og finansministeren, når de nå får fred fra Stortinget noen dager, vil sette seg ned og finne det veldig fornuftig og sørge for at vi ikke stenger noen av forhandlingsdørene. Det er det vi ber om.

På et sånt grunnlag vil også forhandlingsmotparten stille opp for å komme fram til et godt pensjonsforlik. Da må det også i denne overgangsperioden være en reell kommunikasjon med aktørene i markedet som sikrer at ingen gjør noe på et feilaktig grunnlag eller gjør noe overilt som hindrer oss i å få på plass et bredt pensjonsforlik, noe som Norge trenger.

Presidenten: Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jan Tore Sanner (H) [13:02:08]: Nå er det svært mye godvilje i Stortinget. Men det forutsetter at flertallspartiene følger opp det Reidar Sandal sier, nemlig at det vil bli lagt til rette for overgangsordninger slik at privat pensjonsordning med skattefradrag kan gjeninnføres, og at det innbefatter både IPA og individuell og kollektiv livrente.

Jeg vil understreke alvoret i denne saken. De tre tidligere regjeringspartiene er veldig tydelige på dette, nemlig at vi forutsetter at de overgangsreglene er tilpasset, og at vi ikke får en storstilt oppsigelse av bl.a. de kollektive livrenteordningene av rent forsikringstekniske grunner.

Dette er en viktig sak, og den er ikke avsluttet med denne diskusjonen. Vi kommer til å følge svært nøye med på de overgangsreglene som utarbeides. Jeg håper at det nå blir fulgt opp, slik at vi kan få til et helhetlig pensjonsforlik.

Presidenten: Hans Olav Syversen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:03:25]: Jeg vil takke representanten Sandal for svar på spørsmål. Det er en utfordring – og jeg vet at også næringen har gitt uttrykk for dette overfor regjeringspartiene – at regelverket utformes slik at det vi egentlig er enige om, faktisk også kan gjennomføres. Vi vet at det har vært stilt spørsmål knyttet til den merknaden som flertallspartiene har lagt inn. Men ut fra det representanten Sandal nå har sagt, legger vi til grunn at dette også teknisk sett skal la seg gjøre.

Jeg vil føye til også fra Kristelig Folkepartis side at dersom det i ettertid skulle vise seg at det ikke var mulig å få til disse overgangsordningene fordi viljen ikke ble fulgt opp av praktiske tiltak, er det klart at det også har betydning for samarbeidsklimaet når det gjelder et eventuelt bredt pensjonsforlik.

Sverre Myrli (A) [13:04:38]: De tre tidligere regjeringspartiene har gjort et stort poeng av debatten omkring private pensjonsspareordninger her i dag. Da tror jeg det er viktig å presisere at det ikke er slik, som Sponheim antyder, at vi skal stenge noen forhandlingsdører. Det er faktisk slik at forhandlingsdørene er åpne og har vært det hele tida, men ingen har ennå gått inn de dørene fordi vi ikke har startet forhandlingene for å få på plass et nytt pensjonssystem.

Det var de tre tidligere regjeringspartiene som koplet forslaget til nye skatteregler for IPA og livrente som ble lagt fram i statsbudsjettet, til pensjonssaken. Vi fra regjeringspartiene sa fra første stund: Det er greit, vi er innstilt på å se på det, under forutsetning av at vi får på plass et helhetlig pensjonsforlik, et nytt helhetlig pensjonsforlik. Jeg er veldig optimistisk i så måte. Jeg føler det er en stor velvilje både i de nåværende regjeringspartiene og i de tre forrige regjeringspartiene – i alle seks partiene. Fremskrittspartiet holder jeg utenfor fordi de har sitt eget opplegg.

Men jeg vil igjen understreke at vi ikke har startet på de forhandlingene. Vi er godt i gang med arbeidet, og skal etter hvert over i forhandlinger. Så må vi få på plass et helhetlig forlik. Det er mange brikker som må på plass i det forliket. Får vi på plass et slikt forlik, noe jeg håper vi gjør, må vi også få på plass enighet om framtidige private pensjonsspareordninger. Vi starter dette arbeidet etter hvert og må ha på plass forliket, slik at vi kan få på plass det som i finansinnstillinga er signalisert eventuelt kommer i revidert budsjett – hvis vi får til den enigheten jeg håper på.

Jeg vil bare avdramatisere dette. De tre tidligere regjeringspartiene bør ikke nå lage mer dramatikk enn nødvendig i denne saken. Hvis det er vilje, finner vi løsninger på disse spørsmålene.

Reidar Sandal (A) [13:07:01]: Eg skal ikkje medverke til å forlengje debatten, men eg har behov for å presisere følgjande: Vi diskuterer no ei viktig sak. Det er vi som representerer regjeringspartia, einige om, og det er òg dei tidlegare regjeringspartia innforstått med. Eg oppfattar det òg slik, som det har vore sagt av fleire av oss, at det i utgangspunktet er ein god vilje til å prøve å finne eit breitt forlik. Eg er oppteken av at grunntonen i alt som har vore sagt frå regjeringspartia i denne saka i dag, er at vi skal medverke til at det kan vere eit godt forhandlingsklima i tida framover.

Så har eg lyst til å presisere at eg står inne for det eg har sagt. Eg står ikkje inne for andre sine tolkingar av det vi har skrive, og det som har vore sagt i debatten. Eg står inne for det vi har skrive, og det vi har sagt. Der går grensa.

Med omsyn til overgangsreglar, som har vore eit tema i dag, har vi gått inn og gjort to endringar i forhold til Regjeringa sitt forslag – nettopp som ein konsekvens av den merknaden som er teken inn om moglegheitene for eit breitt og heilskapleg pensjonsforlik ein gong etter nyttår, der vi seier at vi forpliktar oss til å etablere privat individuell pensjonssparing med skattefrådrag, om det blir eit slikt forlik. Men vi har ikkje forplikta oss til, eller hatt ønske om, å gå inn i ei detaljert beskriving utover dette. Det ber eg om respekt for. Eg trur det vil tene saka lite om vi for open mikrofon skal begynne å gå meir detaljert til verks. Eg føler meg veldig trygg på at finansministaren har merka seg dette, og at vi kommuniserer godt om korleis regjeringspartia og Regjeringa arbeider i lag i denne saka som i andre saker. Når det har blitt mykje debatt om dette i dag, er det fordi dette har implikasjonar som har med skatt å gjere. Eg skjønar det, men vi må òg hugse på at saka har andre dimensjonar, som ikkje skal løysast i ein skattedebatt i Odelstinget.

Svein Flåtten (H) [13:10:33]: Ja, det er riktig at flertallspartiene har foreslått overgangsregler. Det som må understrekes fra de tidligere regjeringspartienes side, er at det må komme overgangsregler som tar for seg en løsning av de forsikringstekniske forholdene i forhold til at individuelle og kollektive livrenteordninger kan bli avviklet. Jeg skulle ønske at representanten Sandal sterkere kunne understreke viljen til å gjøre det også, for vi er usikre – jeg føler at man er det. Selv om man understreker sin gode vilje til å nå frem til et forlik, føler jeg at man holder noe åpent her. Det er ikke slik som representanten Myrli er inne på, at man først skal forhandle om et forlik, og etterpå skal man se på de tekniske ordningene for sparingen – det er omvendt. I forliket skal disse ordningene være en del av det man diskuterer. For å legge til rette for det er det nødvendig at man fra talerstolen her i dag enten understreker dette som jeg sier, eller at vi i hvert fall får en aksept fra representanten Sandal om at, ja, det er slik vi ønsker å gjøre det for å legge til rette for forhandlingene. Jeg føler at de tidligere regjeringspartiene, hvis ikke dette blir gjort, kan komme til å gå fra dette møtet med en usikkerhet som selvsagt vil forplante seg inn i forhandlingene som kommer. Det er det ene. Det andre er at alle som har disse ordningene, disse hundretusener det gjelder – bransjen og bedriftene rundt omkring – fortsatt vil være i et usikkerhetsmessig vakuum. Jeg ber om at representanten Sandal tiltrer min understreking av dette problemet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.