Per Rune Henriksen (A) [18:36:03] (ordfører for saken): Dette skal vi ta kort.

Overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania er begrunnet i ønsket om å hindre sosial dumping. Komiteen viser i sine merknader til de respektive partiers merknader ved behandling av St.meld. nr. 9 for 2005-2006, som omhandlet videreføring av overgangsreglene for arbeidstakere fra de såkalte EU8-landene. Flertallet viser også til Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping, som sammen med overgangsordningene for borgere fra nye EØS-land etter komiteens flertalls oppfatning er effektive virkemidler i arbeidet mot sosial dumping.

Martin Engeset (H) [18:37:07]: Jeg tror det er viktig, også når vi behandler denne typen saker, å forsøke å heve blikket noe for å få litt perspektiv på hva det dypest sett faktisk dreier seg om, utover akkurat vedtagelse av en paragraf.

Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet har vært i en rivende utvikling de senere årene. Fra det tidspunktet Norge ble medlem i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS, på 1990-tallet, og frem til i dag, har EU blitt utvidet med ti nye stater. Fra nyttår kommer det altså ytterligere to, når Bulgaria og Romania trer inn i EU. EU-utvidelsen bidrar til å knytte sammen Europa på en måte som sikrer samarbeid, handel og utvikling, og gjennom dette samtidig sette en stopper for de konflikter som preget vår verdensdel i altfor mange år.

Utvidelsen av EØS-området skaper muligheter både for medlemsstatene og for innbyggerne i medlemslandene. Ved å ha et felles europeisk arbeidsmarked vil vi kunne sikre bedre tilgang på arbeidskraft i land hvor det er behov for dette, samtidig som arbeidsledigheten kan gå ned i land som har høy arbeidsledighet. Dette er det verdt å huske på, ikke minst med tanke på den politiske forhistorien som den politiske debatten knyttet til de såkalte fire friheter har i Norge.

I dag er det mangel på arbeidskraft i flere sektorer. Arbeidskraftsituasjonen er alvorlig, fordi den begrenser veksten i samfunnet, og fordi den bidrar til å presse opp lønns- og prisveksten. På sikt vil dette kunne ha negativ innvirkning også på velferden. Nettopp derfor er det, synes Høyre, trist at vi i dag behandler en sak om å utvide overgangsreglene for arbeidstakere fra de gamle østblokklandene, det såkalte EU8, til å omfatte også Bulgaria og Romania fra nyttår av. Arbeidskraftsituasjonen i Norge i dag tilsier at vi har et behov for flere arbeidsinnvandrere, ikke færre.

Arbeidsinnvandringen fra øst utgjør ingen trussel mot norske arbeidsplasser. Tvert imot, de er faktisk med på å trygge disse, da et arbeidsmarked uten arbeidsinnvandring vil føre til en lavere økonomisk vekst og færre arbeidsplasser i Norge. Derfor burde vi etter Høyres syn i dag ikke behandlet et forslag om å utvide overgangsreglene for de to nye EU-landene, men snarere et forslag om å oppheve de begrensningene som overgangsreglene legger på den frie arbeidsvandringen i EØS-området. Det er også et poeng at vi i dag har overgangsregler for enkelte EU-land, men ikke alle. Overgangsreglene er og blir en rangering av arbeidstakere fra ulike EØS-land, og Høyre mener dette er prinsipielt uheldig.

Da Stortinget behandlet en parallell sak våren 2006, ble det påpekt at flere land nå fjerner overgangsreglene for nye EU-land. Den gang svarte Regjeringen at de ville følge situasjonen kontinuerlig, for eventuelt å oppheve reglene før de utløper i 2009. Det skal bli interessant å se når, og i tilfelle på hvilken måte, Regjeringen vurderer det slik at de ser for seg at det kan være rimelig og nødvendig å oppheve overgangsreglene. Jo før det skjer, jo bedre vil det være.

Høyre foreslo i sitt alternative statsbudsjett at gjeldende overgangsregler oppheves, og at heller ikke Bulgaria og Romania skal omfattes av overgangsregler. Vi bør ønske utenlandsk arbeidskraft velkommen, ikke møte den med hindringer. Selv om vi dessverre ikke er medlem i EU, har vi likevel, gjennom EØS, en forpliktelse til å være med på å skape og tilby arbeidsplasser og muligheter for innbyggere fra EUs medlemsland.

På vegne av Høyre og Venstre tar jeg med dette opp mindretallsforslaget som ligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Martin Engeset har teke opp det forslaget han refererte til.

Karin Andersen (SV) [18:41:44] (komiteens leder):Jeg synes ikke representanten Engesets innlegg kan stå helt uimotsagt. Han framstiller det som om de som nå ønsker overgangsordninger, ikke ønsker utenlandsk arbeidskraft velkommen til Norge. Det gjør vi. Vi ønsker dem også velkommen til Norge med lønn og arbeidsvilkår som tilsvarer det norske lønnsnivået og norske arbeidsvilkår. Jeg er ikke i tvil om at det faktisk er et konkurransefortrinn for Norge at vi gjør det.

Det er mange som kommer til Norge uten å komme hit som enkeltarbeidstakere og komme inn under overgangsordningene. På det området har vi jo dessverre sett ganske økende omfang av sosial dumping, og det er grunnen til at Regjeringen, med bred tilslutning i Stortinget, har lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping, der de også har varslet at nye tiltak kommer. Det er nødvendig. Det er jo nødvendig nettopp for at vi skal ta vare på velferden. Utenlandske arbeidstakere i seg selv har ikke negativ innvirkning på velferden, men hvis vi ikke greier å holde standardene oppe, som bl.a. dreier seg om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsmarkedet, vil velferden for alle bli redusert, og ikke økt.

Det er altså ingen i posisjonspartiene som har sagt at innvandring til Norge er en trussel mot norske arbeidsplasser, som Engeset sier. Nei, vi har ikke sagt det. Tvert imot ønsker vel alle utenlandske arbeidstakere velkommen til Norge, og ser at det er helt nødvendig. Forskjellen er styrken i ønsket om at de som kommer hit, skal få norske lønns- og arbeidsvilkår, også de som kommer hit som enkeltarbeidstakere. Regjeringspartiene er opptatt av at det sikres, og det kan vi gjøre gjennom overgangsordningene. Det er helt riktig at vi skal følge med på dette og se i hvilken grad vi kan ta vekk overgangsordningene, når regelverket og tiltakene mot sosial dumping er implementert og vi ser at de begynner å virke.

Til slutt: Dette er ingen rangering av innbyggerne i Europa. Jeg vet at noen forsøker å utlegge det slik, men det er tvert imot, slik SV oppfatter det, en hjelp og en bistand til de arbeidstakerne som ønsker å komme hit som enkeltarbeidstakere, til å oppnå gode lønns- og arbeidsvilkår. Og det er et konkurransefortrinn for de bedriftene som ønsker å rekruttere dem, nettopp fordi de da greier å tiltrekke seg arbeidskraft. Og det har Norge gjort. Hvis vi sammenlikner oss med våre naboland, er det flere som kommer hit enn til våre naboland. Det synes vi er positivt, og derfor tror vi at overgangsordningene har en langt mer positiv virkning enn det representanten fra Høyre later til å tro.

André N. Skjelstad (V) [18:45:14]: Det er beklagelig at Regjeringen vil beholde dagens overgangsordninger. Venstre mener at det er på tide å fjerne overgangsreglene. Siden arbeidsinnvandringen fra øst har vist seg ikke å true norske arbeidsplasser eller velferdsordninger, blir overgangsreglene en ren rangering av borgerne i EØS-samarbeidet i første- og annenrangs borgere.

Størrelsen på arbeidsinnvandringen følger situasjonen i arbeidsmarkedet. Land med store arbeidskraftbehov får flere arbeidsinnvandrere enn land med små arbeidskraftbehov. Det er denne dynamikken som har gjort at Norge de to siste årene har mottatt flere østeuropeere enn Sverige, men langt færre enn f.eks. Irland. Grunnen til at Regjeringen vil beholde overgangsordningene, er at den er redd for at dette vil kunne fremme en utvikling med mer uryddige forhold på arbeidsmarkedet, sosial dumping, så lenge man ikke har på plass tiltak som kan motvirke dette. Venstre vil selvfølgelig bekjempe sosial dumping, men mener at dagens regelverk ivaretar dette på en god måte.

Venstre vil understreke at det er en klar forutsetning at alle som arbeider i Norge, skal ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, og at det må føres nøye kontroll med at gjeldende regelverk for lønnsbetingelser og arbeidsmiljø overholdes. Men vi mener at vi allerede har tiltak som kan motvirke dette, ved at arbeidsinnvandrere og arbeidstakere må følge de norske spillereglene som gjelder for alle arbeidstakere her i landet, i tillegg til spesifikke regler som gjelder for arbeidsinnvandrere. Venstre tror at noen av problemene vil forsvinne ved å åpne grensene slik at forholdene blir like for alle. Venstre mener derfor at det er på tide å fjerne overgangsreglene, slik at muligheten for å bo og arbeide i Norge blir lik for alle EØS-borgere.

Den europeiske faglige samorganisasjonen, DEFS, har tatt til orde for at de nåværende overgangsreglene for arbeidskraft fra de nye EU-landene skal tas bort. DEFS fastslår at begrensningene når det gjelder bevegelighet for arbeidskraften fra de nye medlemslandene, er i strid med grunnleggende rettigheter for enkeltmennesket, og mener at målet må være fri bevegelighet innenfor hele den utvidede unionen.

Venstre vil påpeke at det blir stadig viktigere for Norge å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse. Arbeidsmarkedet er allerede svært stramt, og ledigheten forventes å falle ytterligere i de kommende månedene. I enkelte næringer kan man ikke klare seg uten arbeidskraften fra øst. Utenlandske arbeidstakere utgjør en ressurs som vi trenger i det norske samfunnet. Venstre mener prinsipielt at ved å fjerne overgangsreglene vil muligheten for å bo og arbeide i Norge bli lik for alle EØS-borgere. Sverige, Storbritannia og Irland, som var de eneste landene som ikke innførte restriksjoner på arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene, har opplevd en nedgang i arbeidsledigheten, økt sysselsetting og sterkere økonomisk vekst enn mange av landene som har innført overgangsordninger.

Martin Engeset (H) [18:48:22]: Bare en kort kommentar til innlegget fra representanten Karin Andersen: Dersom det hadde vært slik at det å ha overgangsregler var et veldig treffsikkert og godt virkemiddel for å hindre sosial dumping og uverdige forhold på det norske arbeidsmarkedet, skulle Høyre gjerne ha vært med på det. Men det har jo vist seg at det ikke er et spesielt egnet og treffsikkert virkemiddel for å unngå det.

Hvorfor i all verden har vi da de forholdene vi faktisk har, og som det må helt andre virkemidler til for å bekjempe? Det har i den senere tid vært betydelig grad av politisk enighet om den saken vi behandlet for kort tid siden, så det er ikke noen grunn til å gjøre denne saken til en sak om sosial dumping. Hadde det vært slik at dette var en garanti for å unngå sosial dumping på arbeidsmarkedet, hvorfor i all verden er det da slik at Den europeiske faglige samorganisasjonen, den europeiske fagbevegelsen, har gått kraftig inn for å avvikle denne type ordninger? Det bør vel gjøre litt inntrykk på de rød-grønne representantene også i Norge at den europeiske fagbevegelsen faktisk ønsker å kvitte seg med dette.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [18:50:02]: Jeg synes dette er en veldig interessant og prinsipielt viktig debatt. Jeg har derfor behov for å knytte noen kommentarer til den.

Det ene hovedspørsmålet er hvorvidt det å ha denne type overgangsordninger begrenser tilgangen på arbeidskraft fra disse landene. Det har man selvfølgelig ikke noen vitenskapelig måling på, for vi har aldri prøvd å ikke ha dem. Men allikevel må man kunne konstatere at Norge har betydelig tilgang på arbeidskraft fra disse landene, også som enkeltarbeidstakere. Det er gitt ut en hel rekke av den type arbeidstillatelser. Hvis man f.eks. sammenligner med våre naboer i øst, altså svenskene, som ikke har hatt denne type overgangsordninger, må vi konstatere at de har mange færre enkeltarbeidstakere enn det vi har. Så min konklusjon er at det er mye som tyder på at det er situasjonen i arbeidsmarkedet som bestemmer hvor mange man får som enkeltarbeidstakere, ikke spørsmålet om hvorvidt man har overgangsordninger eller ikke. Det mener jeg at man kan resonnere seg fram til, ut fra forholdet Norge–Sverige de siste årene.

Jeg mener også det er all grunn til å føre et resonnement som går i retning av at disse overgangsordningene i en periode faktisk har virket ganske rekrutterende for Norge. Og hva mener jeg med det? Jo, jeg mener at overgangsordningene er veldig enkle. Det er ikke omfattende, byråkratiske ordninger. Det oppleves ikke som noe stort hinder å komme til Norge til tross for disse ordningene. Derfor har også de landene som vi har overgangsordninger overfor, i liten grad kritisert Norge, for overgangsordninger kan organiseres og administreres på så mange måter. Vi har veldig enkle modeller, og det har ført til at svært mange av dem som har kommet som enkeltarbeidstakere til Norge, har unngått sosial dumping og har fått norske lønns- og arbeidsvilkår. Det tror jeg på mange måter har virket svært rekrutterende og bidratt til at vi har fått flere enn vi ellers kunne ha risikert å få.

Jeg er jo enig med Martin Engeset i at vi har utfordringer knyttet til sosial dumping – det er det ingen tvil om. Men det gjelder først og fremst tjenesteinnvandring, slik at når det gjelder enkeltarbeidstakere, er ikke våre utfordringer i forbindelse med sosial dumping så store. Det tyder på at overgangsordningene faktisk har virket. Jeg mener at det er grunn til å gå videre med disse overgangsordningene en stund til, fordi de hemmer oss ikke med hensyn til å få folk inn på arbeidsmarkedet, noe vi trenger. Det gir oss tid og anledning til å forsikre oss om at den dagen vi opphever overgangsordningene, har vi erstattet dem med andre, mer generelle ordninger for å bekjempe sosial dumping. Jeg tror at hvis vi ser på arbeidsmarkedet i framtiden, er det å ha et anstendig arbeidsliv noe av det viktigste fra norsk side for virkelig å være attraktiv i rekrutteringssammenheng. Det er klart det vil virke tiltrekkende for folk som ønsker å reise ut for å finne seg jobb i et annet land.

Jeg skal avslutte med å si at jeg er enig med dem som sier at det beste ville ha vært å ikke ha disse overgangsordningene. Derfor må det være en oppriktig målsetting å kunne oppheve dem så raskt som mulig. Derfor jobber jeg – og Regjeringen også – nå med flere tiltak for å bekjempe sosial dumping bredt. Det vil komme flere tiltak på høring før jul, og vi følger nå systematisk opp handlingsplan mot sosial dumping, som ble lansert i revidert nasjonalbudsjett. Når vi føler at vi er kommet godt i gang med disse tiltakene, er det min – og Regjeringens – ambisjon å oppheve disse overgangsordningene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.