Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:25:13] (ordfører for saken): Næringskomiteen har hatt til behandling Ot.prp. nr. 87 for 2005-2006 om lov om skipssikkerhet. Komiteen har merket seg at dette forslaget til lov er en opprydning i eksisterende lovverk som til dels er blitt foreldet, og man har foretatt en god og nødvendig opprydning i dette regelverket. Dette er en modell som Regjeringen også bør vurdere å benytte på annet lovverk som trenger revidering.
Saken er enstemmig fra næringskomiteens side. Jeg vil imidlertid bemerke følgende: I lovforslaget legges det opp til et omfattende forskriftsverk. Jeg vil anmode Regjeringen om at man er forsiktig med å lage et for omfattende forskriftsverk, slik at regelverket ikke blir for komplisert for dem saken gjelder, og for de virksomheter som skal rette seg etter denne loven.
I tillegg vil jeg bemerke at under behandlingen har komiteen mottatt en henvendelse fra Norsk Forening for Fartøyvern, NFF, som er bekymret for at flåten av verneverdige fartøy vil få problemer med å etterkomme et slikt modernisert lovverk på områder som f.eks. mannskapsopplæring og byggtekniske krav. Jeg vil be om at Regjeringen tar høyde for dette innspillet når man skal utarbeide forskriftene knyttet til loven, slik at de som driver med et godt og nødvendig fartøyvern, ikke blir lidende ved at vi har innført et nytt lovverk på området.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.
Steinar Gullvåg (A) [14:27:49]: Alvorlige skipsulykker i Middelhavet, Den engelske kanal og faktisk også utenfor vår egen kyst understreker betydningen av at vi får et bedre internasjonalt regelverk for sjøsikkerhet. I likhet med ulykken med lasteskipet «Server» utenfor Fedje den 12. januar har flere andre forlis den siste tida vært årsak til alvorlige skader på marint liv og på miljø. Ulykkene er påminnelser om at arbeidet med sikkerhet til sjøs krever kontinuerlig innsats både nasjonalt og internasjonalt.
Skjerpede krav til teknologi, utrustning, sikkerhet, miljø, kunnskap og kompetanse er nødvendig i en globalisert næring der krav til høy sjøsikkerhet og miljø altfor lenge har fått lov til å vike for det jeg vil kalle for rene profitthensyn. Jeg er glad for at norske myndigheter gjennom den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO har gått i bresjen for økte krav til sikkerhet og miljø, og at dette møysommelige arbeidet etter hvert også gir resultat. Da skulle det bare mangle om vi ikke selv skikker vårt eget bo. Jeg er derfor glad for at vi nå får en moderne og framtidsrettet lov om skipssikkerhet. Den vil være et veldig godt redskap for bedre sjøsikkerhet.
Lov om skipssikkerhet er faktisk den mest omfattende lovreformen som vi har hatt i maritim sektor på mange år. Skipssikkerhetsloven er ikke bare en oppdatering av et hundreårig lovverk. Målet har da vært å utforme en lov som reduserer risikoen ved å ferdes til sjøs til et minimum, og at skip framstår som sikre arbeidsplasser.
Forslaget til lov som Regjeringen fremmer, og som vi behandler nå, vil komme til å gjelde fra et skip prosjekteres til det hogges opp. Men den viktigste endringen i det foreliggende lovforslaget er at hovedansvaret for sikkerhet og miljø flyttes fra skipsføreren til rederiet. Hovedansvaret for å oppfylle lovens krav plasseres altså hos rederiet. Enkeltpersoner i rederiet og rederiet som foretak vil være de som primært kan straffes ved overtredelse av loven. Tidligere har dette ansvaret ligget hos skipsføreren, og det har vist seg vanskelig å stille rederier til ansvar for ulykker og forlis. Lovendringen bidrar derfor til et effektivt sanksjonssystem, med tvangsmulkt og tilbaketrekking av sertifikat som nye reaksjonsformer.
På samme tid blir det nå stilt krav til et kvalitetssikringssystem for alle rederier og skip. Rederier skal, som andre bedrifter på landjorda, etablere planer, instrukser og sjekklister for viktige operasjoner om bord – fra beredskap, vedlikehold, bemanning og opplæring til miljøvern. Arbeidet med et kvalitetssikringssystem skal forankres i rederienes øverste ledelse. Hensikten er at rederiene skal utvikle en god og systematisk sikkerhetskultur i alle ledd, både på land og på skip. Dette er viktig for å styrke sjøsikkerheten.
La meg til sist understreke at et nytt lovverk krever oppfølging. Jeg forutsetter at kontrollinstansene tilføres ressurser nok til å følge opp loven og dens intensjoner. Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og myndighetsorgan for arbeidet med sikkerheten til sjøs. Direktoratet skal utføre både direkte og overordnet kontroll. De siste årene er virksomheten vridd i retning av den overordnede kontrollen. En stor del av arbeidet med tilsyn med skip er for øvrig overlatt til klassifikasjonsselskapene. Utviklingen innenfor skipsfarten understreker behovet for utvidet havnestatskontroll. Ikke minst sjømannsorganisasjonene har vært opptatt av dette. Skip som ikke tilfredsstiller internasjonale krav til sikkerhet, bør simpelthen lukes ut og sanksjoneres mot. Jeg viser spesielt til ILOs konvensjoner om arbeidsforholdene for sjøfolk. Vi har dessverre sett nok av eksempler på at rederier og skip bryter ILOs konvensjoner, og at utenlandske sjøfolk tilbys lønns- og arbeidsvilkår som ligger langt utenfor det akseptable. Jeg minner om at sjøfolks arbeidsmiljø er gjenstand for havnestatskontroll, på samme måte som tekniske krav til skipet og dets sertifikat. Det er viktig at dette nå følges opp.
Lars Peder Brekk (Sp) [14:33:59]: Også jeg, som forrige taler, vil understreke den store endringen her. Det som nå er den viktigste endringen i loven, er at hovedansvaret for å oppfylle lovens krav plasseres hos rederiet. I stor grad flyttes da en del av ansvaret fra skipsfører til rederi. Det tror jeg er en veldig viktig presisering og avklaring i lovverket.
Rederier må utarbeide planer, instrukser og sjekklister for all aktivitet som skal drives om bord i en båt, og det er viktig at det ansvaret plasseres på rett sted i et selskap eller i et rederi, og at arbeidet med kvalitetssikring er forankret i rederiets øverste ledelse. Jeg synes det er en veldig viktig presisering i lovverket.
Etter avgivelsen av denne innstillingen har det kommet opp en diskusjon omkring forskrifter som styrker sikkerhet og tilsyn for arrestanter om bord i skip. Det foreligger ikke i dag slike forskrifter. Lov om skipssikkerhet er hjemmelsgrunnlaget for eventuelle forskrifter. Diskusjonen har kommet opp etter en tragisk hendelse om bord i en av Color Lines ferger, der en ungdom ble tatt i forvaring, satt i arrest. I den perioden han ikke var under tilsyn, greide han å ta sitt eget liv. Det er en veldig alvorlig situasjon, når vi vet at slike regler for tilsyn ikke finnes, og at det offentlige ikke har lagt på plass slike regler. Så det jeg har lyst til å understreke i forbindelse med denne saken, er at Nærings- og handelsdepartementet nå må ta initiativ til at et slikt regelverk blir vurdert, at det blir utarbeidet regelverk som sikrer tilsyn, slik at vi unngår slike tragiske hendelser.
Jeg har i den sammenhengen lyst til å vise til at en har gjennomført de samme innstrammingene når det gjelder arrest og forvaring på land. Det er nye og strengere sikkerhetsrutiner for innbringelse av personer i politiarrest. Et utvalg som har jobbet med politiarrestprosjektet, påpeker at det innskjerpede regelverket har bidratt til å hindre at liv har gått tapt. Så en kan da antakelig lære veldig mye av det arbeidet som er gjort i forbindelse med det prosjektet, og ta i bruk den erfaringen også for situasjoner om bord i båtene. For det er ikke til å legge skjul på at på passasjerferger og cruisebåter, der det må være en arrest – jeg vil understreke at det er viktig at det er muligheter til å ta personer i forvaring med tanke på sikkerheten til dem som er om bord, både mannskap og passasjerer – må det også være regler, for det er ofte slik at de personene som tas i forvaring eller settes i arrest, er ruspåvirket. Da er det viktig at det finnes et regelverk for alle rederier som driver slik virksomhet, som ivaretar akkurat det behovet. Det bør utarbeides en slik forskrift. Jeg vil be om at det følges opp av departementet, og at en selvsagt tar hensyn til de innspill som jeg tror vi må få fra andre områder i samfunnet der en har tilsvarende regelverk.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 283)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
l o v
om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1
Lovens formål
Loven skal trygge liv og helse, miljø og
materielle verdier ved å legge til rette for god skipssikkerhet
og sikkerhetsstyring, herunder hindre forurensning
fra skip, sikre et godt arbeidsmiljø og trygge
arbeidsforhold om bord på skip, samt et godt og tidsmessig
tilsyn.
§ 2
Lovens saklige virkeområde
Loven får anvendelse for norske
og utenlandske skip. For skip under 24 meter
største lengde som brukes utenfor næringsvirksomhet,
gjelder loven likevel ikke.
Kongen kan gi forskrift om at loven
i tillegg til skip som nevnt i første ledd, også skal
gjelde for:
a) boreplattformer og andre
flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyttelse,
lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster
samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet,
b) flytekran, mudderapparat og lignende flytende innretninger,
c) skip som nevnt i første ledd annet
punktum hvor noen har sitt arbeid om bord.
Kongen kan også gi forskrift
om at loven helt eller delvis ikke skal gjelde
for:
a) skip under 24 meter største lengde,
b) skip som kan føre inntil tolv passasjerer,
c) spesialskip,
d) skip som utelukkende benyttes på elver og innsjøer,
e) skip som er vernet,
f) skip som tilhører Forsvaret eller
som benyttes i dets tjeneste,
g) andre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet,
h) utenlandske
skip.
Kongen kan for skip som nevnt i tredje
ledd, gi særlige regler om sikkerhetsstyring, sikkerhet,
miljø, sikkerhets- og terrorberedskap og tilsyn samt forvaltningstiltak
og administrative sanksjoner som fraviker reglene i loven her.
§ 3
Lovens geografiske virkeområde
Loven gjelder for norske skip uansett
hvor de befinner seg.
Med de begrensninger som følger av
folkeretten, gjelder loven for utenlandske skip:
a) i Norges territorialfarvann, herunder
ved Svalbard og Jan Mayen,
b) i Norges økonomiske sone,
c) på norsk kontinentalsokkel.
Kongen kan gi forskrift om lovens
anvendelse på utenlandske skip også utenfor
områdene nevnt i annet ledd, så langt folkeretten
tillater det.
Kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring
§ 4
Rederiet
Med rederiet menes den som i det sikkerhetsstyringssertifikatet
som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 7, jf. § 5 i denne loven, er opplyst å være
driftsansvarlig selskap.
Dersom det for skipet ikke gjelder
krav om sikkerhetsstyringssertifikat som nevnt i første
ledd, eller sikkerhetsstyringssertifikatet er blitt ugyldig eller
er trukket tilbake, regnes skipets eier som rederiet.
Er skipet registrert, regnes den registrerte eieren som skipets
eier. Dersom skipets eier i tilfelle som nevnt i første
punktum har innsendt dokumentasjon i henhold til § 5 med
samtykke fra den driftsansvarlige eller byggeansvarlige,
skal vedkommende anses som rederi etter denne loven.
Annet ledd gjelder tilsvarende dersom den som
er opplyst å være driftsansvarlig selskap
i skipets sikkerhetsstyringssertifikat, ikke eksisterer.
Departementet kan gi forskrifter om hvem som
skal anses som "rederi" etter reglene i første
til tredje ledd.
§ 5
Plikt til innsendelse av opplysninger
Dersom skipets eier overlater ansvaret
for driften av skipet til en annen, skal det opplyses om navnet
på den driftsansvarlige og gis andre nødvendige
opplysninger til den departementet bestemmer. Den driftsansvarlige
skal få en bekreftelse på at opplysningene er
mottatt og fullstendige. Første og annet punktum
gjelder tilsvarende under byggingen av skipet dersom skipets eier
overlater ansvaret for byggingen av skipet til en annen.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om plikten til å gi opplysninger etter
første ledd.
§ 6
Rederiets alminnelige plikter
Rederiet har en overordnet plikt til å påse
at byggingen og driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt
i eller i medhold av denne loven, herunder at skipsføreren
og andre som har sitt arbeid om bord, etterlever regelverket.
Rederiet skal sørge for at lovens
krav oppfylles, bortsett fra i tilfelle der skipsføreren
i loven er gitt en selvstendig plikt til å sørge
for dette. Rederiet skal sørge for at forholdene legges
til rette for at alle de som har sitt arbeid om bord,
har mulighet for å oppfylle sine forpliktelser etter loven.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om rederiets plikter etter denne bestemmelsen.
§ 7 Rederiets
plikt til å etablere, gjennomføre og videreutvikle
sikkerhetsstyringssystem
Rederiet skal sørge for å etablere,
gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart
sikkerhetsstyringssystem i rederiets organisasjon og på det
enkelte skip, for å kartlegge og kontrollere risiko samt
sikre etterlevelse av krav fastsatt i eller
i medhold av lov eller i sikkerhetsstyringssystemet selv.
Sikkerhetsstyringssystemets innhold, omfang og dokumentasjon skal
være tilpasset behovet til rederiet og den aktiviteten
det driver.
Rederiet skal sørge for at skipsføreren
og andre som har sitt arbeid om bord, får anledning
til å medvirke ved etableringen, gjennomføringen
og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystemet.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om kravene til sikkerhetsstyringssystem, herunder om:
a) innhold, omfang og dokumentasjon,
b) sikkerhetsstyringssertifikater for skip,
c) godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring for rederier,
d) adgang til å fravike kravet til sikkerhetsstyringssystem
for visse skip og adgang til å fravike første
og annet ledd når dette er nødvendig som følge
av gjennomføring av EØS-avtalen.
§ 8 Medvirkningsplikt
for skipsføreren og andre som har sitt arbeid
om bord
Skipsføreren skal medvirke ved etableringen,
gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystem etter § 7,
og skal videre medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt
om bord og fungerer etter sin hensikt.
Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt
dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at
sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord.
Departementet kan gi forskrifter om medvirkningsplikten,
herunder adgang til å fravike første
og annet ledd når dette er nødvendig som følge
av gjennomføring av EØS-avtalen.
Kapittel 3 Teknisk og operativ sikkerhet
§ 9
Teknisk sikkerhet
Et skip skal være prosjektert,
bygget og utrustet på en slik måte at
det ut fra skipets formål og fartsområde
gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og
materielle verdier.
Departementet kan gi forskrifter om hvordan
skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å tilfredsstille
kravene etter første ledd, herunder
om:
a) skrogstyrke og vanntett integritet,
b) stabilitet og flyteevne,
c) maskineri og elektriske installasjoner,
d) brannsikring,
e) navigasjonsutstyr,
f) kommunikasjonsutstyr,
g) redningsmidler.
§ 10
Måling av skip
Et skip skal måles og være
utstyrt med målebrev.
Departementet kan gi forskrifter om måling,
herunder om:
a) hvilke skip som er målepliktige,
b) ommåling,
c) hvem som skal forestå målingen,
d) målebrevet og annen dokumentasjon vedrørende måling,
e) anerkjennelse av utenlandske målebrev.
§ 11
Drift og vedlikehold
Et skip skal drives og vedlikeholdes på en
slik måte at det ut fra skipets formål
og det fartsområdet det er bestemt for, gir betryggende
sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle
verdier.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om hvordan et skip skal drives og vedlikeholdes for å tilfredsstille
kravene i første ledd.
§ 12
Last og ballast
Et skip skal være lastet eller
ballastet på en slik måte at stabiliteten og flyteevnen ikke
settes i fare, og slik at sikkerheten for liv og helse, miljø og
materielle verdier ikke trues på annen måte.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om last og ballast, herunder om farlig last, sikring av
last, fribord og lastemerker.
Lasting og lossing skal skje på en
slik måte at sikkerheten for liv og helse, miljø og
materielle verdier ikke trues. Departementet kan gi forskrifter
om lasting og lossing, herunder om laste- og losseinnretninger.
§ 13
Sertifikater
Departementet kan i forskrift stille
krav om at skipet skal ha sertifikater utstedt av tilsynsmyndigheten eller
den departementet bestemmer, som dokumentasjon på at skipet
på utstedelsestidspunktet tilfredsstiller krav fastsatt
i eller i medhold av loven.
Sertifikater kan inneholde særskilte
vilkår, og skal til enhver tid være
tilgjengelig om bord.
Departementet kan gi forskrift om
krav til sertifikater, herunder om:
a) hvilke sertifikater et skip skal være
utstyrt med,
b) utstedelse, gyldighet og vilkår,
c) adgang til å fravike kravene i første
og annet ledd,
d) anerkjennelse av utenlandske sertifikater.
§ 14
Navigering
Et skip skal navigeres slik at det ikke
oppstår fare for liv og helse, miljø eller
materielle verdier.
Departementet kan gi forskrift om
krav til sikker navigering, herunder om:
a) sjøveisregler,
b) bruk av navigasjonshjelpemidler,
c) skipsbøker samt andre skipspapirer,
d) tiltak hvor skipet eller et annet skip er i
havsnød,
e) tiltak for å trygge skipet under krig, krigsfare
og lignende forhold.
§ 15
Bemanning og vakthold
Et skip skal være bemannet
på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
Vaktholdet om bord skal være
tilstrekkelig til å opprettholde
sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene til bemanning og vakthold.
§ 16
Kvalifikasjonskrav og personlige sertifikater
Den som har sitt arbeid om bord, må ha
de kvalifikasjoner og eventuelle sertifikater som kreves for den
aktuelle stillingen eller det arbeidet som skal utføres.
Sertifikatet skal vise at de nødvendige kravene
var oppfylt ved sertifikatets utstedelse, herunder krav til alder,
tjeneste, helsetilstand, utdanning, språk og opplæring
for stillingen.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om sertifikatpliktige stillinger og om kvalifikasjoner,
herunder om:
a) utstedelse og gradering av sertifikater,
b) nødvendig dokumentasjon,
c) anerkjennelse av utenlandske sertifikater,
d) kvalifikasjonskontroll,
e) adgang til å inndra sertifikater,
f) adgang til å fravike kravene etter
første ledd,
g) mønstring.
§ 17
Helsekrav
Den som har sitt arbeid om bord, må være
fysisk og psykisk skikket til tjenesten og ikke utgjøre
en fare for andre om bord. Vedkommende skal
legge frem helseerklæring som viser at vilkårene
i første punktum er oppfylt, og har plikt til å la
seg undersøke av lege når skipsføreren finner
grunn til å kreve det.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene i første ledd til fysisk og psykisk skikkethet,
helseerklæring og legeundersøkelser, herunder
om:
a) minimumskrav
til helse, syn og hørsel for ulike stillinger,
b) helseerklæring,
c) godkjenning av leger,
d) klagenemnd,
e) innberetning av yrkesskader og yrkessykdommer,
f) adgang til å fravike kravene etter
første ledd.
§ 18
Minstealder
Den som har sitt arbeid om bord må ha
fylt 16 år. Departementet kan gi forskrift om
minstealder, herunder om:
a) høyere minstealder for visse
fartsområder, skip og stillinger,
b) særskilte vilkår for at personer mellom
16 og 18 år kan tjenestegjøre om bord, og særlige
vernetiltak for disse,
c) adgang til å fravike kravene etter
første ledd.
§ 19
Skipsførerens plikter etter dette kapitlet
Skipsføreren skal sørge for
at:
a) skipet er lastet og ballastet på en
sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting
og lossing av skipet skjer på en sikker måte,
jf. § 12, sjølovens § 131 første
ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene,
b) navigeringen av skipet og føringen av skipsbøker skjer
i henhold til § 14, jf. sjølovens §§ 132
og 133 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene,
c) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15
annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
d) andre som har sitt arbeid om bord ved tiltredelsen eller
ved tildelingen av arbeidsoppgaver får nødvendig
kunnskap om skipet, om sine plikter, om grunnleggende
miljø- og sikkerhetsbestemmelser og om tiltak ved en sjøulykke.
Skipsføreren skal medvirke til at:
a) driften og vedlikeholdet av skipet
til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
b) skipet har de sertifikatene som kreves, jf. § 13
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
c) bemanningen av skipet er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15
første ledd og sjølovens § 131
første ledd, samt forskrifter gitt i medhold
av bestemmelsene,
d) vedkommende selv og andre som har sitt arbeid
om bord er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring,
jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold
av bestemmelsene.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene som i første og annet ledd stilles
til skipsføreren.
§ 20 Plikter etter
dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord
Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt
dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at:
a) driften og vedlikeholdet av skipet
til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
b) skipet er lastet eller ballastet på en
sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting
og lossing av skipet skjer på en sikker måte,
jf. § 12 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
c) navigeringen av skipet skjer på en sikker måte
og at føring av skipsbøker skjer på korrekt
måte, jf. § 14 og forskrifter gitt i medhold av
bestemmelsen,
d) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15
annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
e) vedkommende selv er behørig kvalifisert og har
gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene i første ledd til andre
som har sitt arbeid om bord.
Kapittel 4 Personlig sikkerhet
§ 21
Sikkerhetsinnretninger og utstyr
Et skip skal ha nødvendige innretninger
og utstyr og det skal treffes slike sikkerhetstiltak og andre
forholdsregler som er nødvendige for å unngå eller
redusere fare for liv og helse for dem som har sitt arbeid
om bord.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene i første ledd, herunder om:
§ 22
Tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord
Arbeidet om bord skal tilrettelegges og utføres
slik at hensynet til liv og helse og til et psykososialt arbeidsmiljø blir
ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. Ved
tilretteleggingen skal det tas hensyn til den enkeltes forutsetninger
for å kunne utføre arbeidet på en måte
som er sikkerhetsmessig forsvarlig.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om de kravene som stilles etter første
ledd for å unngå eller redusere farer
forbundet med arbeidet, herunder om:
a) kartlegging av farene og iverksettelse
av hensiktsmessige tiltak,
b) nødvendige tiltak til opplæring og øvelse
samt instruksjon av dem som har sitt arbeid
om bord,
c) tilgjengelighet av hensiktsmessig sikkerhets- og verneutstyr,
d) plikt til å informere og drøfte farer
forbundet med arbeidet og sikkerheten med dem som har sitt arbeid om
bord.
§ 23
Arbeidstid
Den alminnelige arbeidstiden skal være
8 timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke
og hvile på offentlige fridager.
Departementet kan gi forskrift om
arbeidstiden, herunder om unntak fra bestemmelsene i første
ledd, enten generelt eller for visse stillinger, samt
om ekstraarbeid som følge av sikkerhetsmessige forhold.
§ 24
Hviletid
Hviletiden skal minst være
10 timer i løpet av en hvilken som helst periode
på 24 timer, og 77 timer i løpet av hvilken som
helst periode på 168 timer. Hviletiden
kan deles i to perioder, hvorav en skal være
på minst 6 timer. Intervallet mellom fortløpende
hvileperioder skal ikke overstige 14 timer.
For sjøfolk som går vakter,
gjelder bestemmelsene i første ledd ikke
ved nødssituasjoner, ved arbeid som følge av en øvelse eller
ved andre overordnede driftsforhold.
Bestemmelsene i første ledd
kan fravikes i bindende tariffavtale. For personer som inngår
i bro- eller maskinvakt, skal fravik i tariffavtale
fra bestemmelsene i første ledd være
begrenset til minst 6 sammenhengende timer under forutsetning av
at ingen slik reduksjon strekker seg over mer
enn 48 timer og at hviletiden er på minst 70 timer i løpet
av en hvilken som helst periode på 168
timer.
Departementet kan gi forskrift om
hviletid, herunder om fravik fra bestemmelsene i første
ledd:
a) på passasjerskip med skiftordning
i innenriks fart etter at de berørte sjømanns-
og rederiorganisasjoner er hørt,
b) på fiske- og fangstfartøyer.
§ 25
Bo- og fritidsmiljø
De som har sitt arbeid om bord skal ha tilfredsstillende bo-
og fritidsmiljø. Det skal finnes tilstrekkelig med lugarer,
oppholdsrom, spiserom, rom for å tilberede mat, rom for
personlig hygiene og sykerom. Alle
rom skal være tilstrekkelig store, og innredet
og utstyrt slik at et godt arbeidsmiljø sikres.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om kravene i første ledd, under hensyn til hvor
mange som arbeider om bord og skipets størrelse, konstruksjon,
fartsområde og øvrige
forhold. Departementet gir også forskrifter om
krav til sertifikater vedrørende arbeids- og levevilkår
på skip.
§ 26
Forpleining
De som har sitt arbeid om bord, skal få god
og tilstrekkelig kost som skal være i samsvar med lov 19.
desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
og forskrifter gitt i medhold av loven.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene i første ledd, herunder krav til proviant-,
kjøle- og fryserom.
§ 27
Legemidler og behandling av syke
Et skip skal være utstyrt
med legemidler og annet som er nødvendig til behandling
av syke og skadede og til forebyggelse av sykdom om bord.
Syke og skadede kan i nødvendig utstrekning
tas under behandling.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene i første og annet ledd, herunder om
hvem som kan utføre behandlingen.
§ 28
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg
På skip skal det være
organisert verne- og miljøarbeid. Det skal velges
verneombud av og blant dem som har sitt arbeid om bord, og opprettes
et arbeidsmiljøutvalg.
Departementet kan gi forskrift om
verne- og miljøarbeid, herunder om:
a) verneombuds oppgaver og rettigheter,
b) arbeidsmiljøutvalgets sammensetning og oppgaver,
c) samordning av verne- og miljøarbeidet,
d) unntak fra bestemmelsene i første
ledd for visse skip.
§ 29
Skipsførerens plikter etter dette kapitlet
Skipsføreren skal sørge for
at:
a) arbeidet om bord er tilrettelagt
slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og
at det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
b) den fastsatte hviletiden overholdes, jf. § 24
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
Skipsføreren skal medvirke til at:
a) skipet har nødvendige innretninger
og utstyr og at det er truffet nødvendige sikkerhetstiltak
og andre forholdsregler for å sikre
liv og helse for de som arbeider om bord, jf. § 21 og forskrifter
gitt i medhold av bestemmelsen,
b) bo- og fritidsmiljø og forpleining er i samsvar
med §§ 25 og 26 og forskrifter gitt i
medhold av bestemmelsene,
c) skipet er utstyrt med nødvendige legemidler
mv., jf. § 27 og forskrifter gitt i medhold av
bestemmelsen,
d) verne- og miljøarbeidet om bord organiseres
og gjennomføres på en forsvarlig måte,
jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene som stilles til skipsføreren etter
første og annet ledd.
§ 30 Plikter etter
dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord
Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt
dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at:
a) det treffes nødvendige sikkerhetstiltak
for å sikre liv og helse for de som arbeider
om bord, jf. § 21 første ledd og forskrifter
gitt i medhold av bestemmelsen,
b) arbeidet om bord tilrettelegges slik at det kan utføres sikkerhetsmessig
forsvarlig og at det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas,
jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
c) verne- og miljøarbeidet gjennomføres
på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter
gitt i medhold av bestemmelsen.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om kravene i første ledd til andre
som har sitt arbeid om bord.
Kapittel 5 Miljømessig sikkerhet
§ 31
Forbud mot forurensning
Forurensning av det ytre miljø ved
utslipp eller dumping fra skipet, eller
ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte
i forbindelse med driften av skipet er forbudt, med mindre
annet fremgår av lov eller forskrift fastsatt
med hjemmel i lov.
Forbudet mot utslipp eller dumping
fastsatt i medhold av dette kapitlet gjelder ikke:
a) ved utslipp av skadelige stoffer eller
dumping som er nødvendig av hensyn til skips
sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde
liv, eller
b) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping
som skyldes skade på skip, når alle
rimelige forholdsregler er tatt både før
og etter uhellet for å hindre eller begrense
utslippet.
Dette kapitlet og forskrifter gitt i medhold
av det, kommer ikke til anvendelse på forurensning
som utelukkende skyldes utforskning, utvinning og utnyttelse til
sjøs av undersjøiske naturforekomster.
Departementet kan gi forskrift om
hva som skal anses som:
§ 32
Teknisk miljømessig sikkerhet
Et skip skal være prosjektert,
bygget og utrustet slik at det ikke skjer forurensning
av det ytre miljø fra skipet i strid
med § 31.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
krav til hvordan et skip skal være prosjektert, bygget
og utrustet for å unngå forurensning.
§ 33
Driften av skipet
Driften av et skip skal legges opp og gjennomføres
slik at det ikke skjer forurensning
av det ytre miljø fra skipet i strid
med § 31.
Departementet kan gi forskrift med
nærmere krav til hvordan et skip skal drives for å unngå forurensning,
herunder om:
a) utslipp, dumping og forbrenning,
b) bunkers og bunkring,
c) ballasthåndtering,
d) miljøsertifikater,
e) dagbokføring av behandling av skadelige stoffer.
§ 34
Beredskap, varsling og rapportering
Et skip skal ha nødvendig beredskap,
herunder en beredskapsplan, for å kunne avverge eller
eventuelt begrense virkningene av forurensning
av det ytre miljø fra skipet.
Ved forurensning eller fare
for forurensning, skal det umiddelbart varsles om hendelsen og om
de tiltakene som er eller vil bli truffet for å avverge eller
begrense virkningene. En etterfølgende rapport om ulykken
skal sendes tilsynsmyndigheten.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene i første og annet ledd, herunder om:
a) den beredskapen skipet skal ha,
b) hva en beredskapsplan skal inneholde,
c) hvordan og til hvem varsling og rapportering skal skje,
d) unntak fra bestemmelsen i første ledd
for visse skip.
§ 35 Levering av skadelige
stoffer til mottaksanlegg
Et skip skal levere skadelige stoffer til særskilte
mottaksanlegg i land, så langt
slike stoffer ikke kan håndteres forsvarlig om
bord eller kan leveres til andre for forsvarlig håndtering.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt.
§ 36
Skip som tas endelig ut av drift
Et skip som skal tas endelig
ut av drift skal håndteres på en forsvarlig måte,
slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller
miljø.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt
og om fjerning av skadelige stoffer om bord.
§ 37
Skipsførerens plikter etter dette kapitlet
Skipsføreren skal sørge for
at:
a) det varsles umiddelbart om forurensning eller fare
for forurensning og settes i verk rimelige tiltak
for å hindre slik forurensning eller
begrense virkningen av den, samt at etterfølgende rapport
innsendes, jf. § 34 annet ledd og forskrifter gitt i medhold
av bestemmelsen,
b) skadelige stoffer behandles i overensstemmelse med § 35
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
c) dagbøker som nevnt i § 33 annet ledd
bokstav e føres på en korrekt måte.
Skipsføreren skal medvirke til at:
a) skipets utrustning er egnet til å hindre
forurensning, jf. § 32 og forskrifter gitt i medhold av
bestemmelsen,
b) driften av skipet legges opp og gjennomføres
slik at forurensning hindres, jf. § 33
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
c) skipet har nødvendig beredskap for å avverge eller begrense
forurensning fra skipet, jf. § 34 første
ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om kravene til skipsføreren i første
og annet ledd.
§ 38 Plikter etter
dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord
Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt
dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at
driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres,
jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om de kravene som første ledd stiller til andre
som har sitt arbeid om bord.
Kapittel 6 Sikkerhets- og terrorberedskap
§ 39
Forebyggende tiltak mot angrep mv. på skip
Det skal treffes tiltak for å hindre
og beskytte skipet mot terrorhandlinger, piratvirksomhet, blindpassasjerer og
andre ulovlige handlinger.
De som har sitt arbeid om bord skal være
utstyrt med et identifikasjonsbevis.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om kravene til sikkerhets- og terrorberedskapen på skip,
herunder om:
a) hvilke skip som skal være
omfattet av reglene,
b) plikt til å foreta en sårbarhetsvurdering,
c) plikt til å ha en godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan
for skipet,
d) plikt til å utpeke og lære
opp særskilt personell med ansvar for sikkerhets- og terrorberedskap
på skipet og i rederiet,
e) terroralarmsystem på skipet,
f) kontroll av personer og gjenstander som er eller
skal om bord på skipet,
g) utstedelse og utforming av identifikasjonsbevis,
h) sikkerhets- og terrorberedskapssertifikater.
§ 40
Bruk av maktmidler
Når det er nødvendig for å hindre eller
beskytte mot handlinger som nevnt i § 39 første
ledd, kan det fra skipets side iverksettes tiltak og anvendes
maktmidler.
I andre situasjoner der dette er
nødvendig for å opprettholde
ro og orden om bord, kan det anvendes tiltak og maktmidler som nevnt
i første ledd, så langt de er forholdsmessige.
Retten til å iverksette
tiltak og anvende maktmidler tilligger skipsføreren. Enhver
som befinner seg om bord, plikter å yte hjelp og respektere
de tiltak som treffes.
Departementet kan gi forskrift om
bruk av tiltak og maktmidler i henhold til første
og annet ledd.
Kapittel 7 Tilsyn
§ 41
Tilsynsmyndighet
Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter
loven.
Departementet kan inngå avtale med
ett eller flere klassifikasjonsselskaper om at tilsynsmyndighet
kan overlates til vedkommende institusjon. Avtalen skal regulere
omfanget av og vilkårene for slik overlatelse.
Departementet kan gi forskrift eller
inngå avtale om at tilsyn eller tilsynsmyndighet
på avgrensede områder overlates til private eller
til utenlandske eller internasjonale
myndigheter.
§ 42
Tilsyn med sikkerhetsstyringssystem
Det skal føres tilsyn med sikkerhetsstyringssystem,
jf. § 7. Tilsynet kan blant annet omfatte følgende
elementer:
a) systemrevisjon av dokumentasjonen
for at rederiet har etablert nødvendige og hensiktsmessige
systematiske tiltak,
b) verifikasjon av at de systematiske tiltakene under bokstav
a er til stede og fungerer i praksis og at aktiviteten når
det gjelder slike tiltak er i overensstemmelse med krav fastsatt
i lov og forskrift.
Tilsynet etter første
ledd kan skje gjennom intervjuer med ledelsen og personalet på forskjellig nivåer
i rederiet, ved inspeksjoner eller på annen hensiktsmessig
måte.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om gjennomføringen av tilsynet med sikkerhetsstyringssystem.
§ 43
Tilsynet med norske skip
Det skal føres tilsyn med norske
skip.
Departementet kan i forskrift bestemme
at tilsyn ikke skal finne sted helt eller delvis,
med mindre Norges folkerettslige forpliktelser er til
hinder for slikt unntak.
Tilsynet i henhold til første
og annet ledd kan omfatte forhold som nevnt i kapittel 3, 4, 5 og
6 i denne loven og skal ha som formål å bringe
på det rene om de kravene som fremgår
i eller i medhold av loven, er oppfylt.
Rederiet har plikt til å be om tilsyn
av norsk skip når dette er nødvendig for å oppfylle
krav i eller i medhold av denne loven.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om:
a) hyppighet, innhold og omfang av tilsynet,
herunder besiktelse,
b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet, herunder besiktelse,
c) rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve
tilsyn, herunder besiktelse.
§ 44
Tilsynet med utenlandske skip
Det kan foretas tilsyn av utenlandske
skip som nevnt i § 2 første ledd, jf. § 3
annet ledd.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om slikt tilsyn, herunder om:
a) hyppigheten, innholdet og omfanget
av tilsynet,
b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet.
§ 45 Plikt
for rederiet, skipsføreren og andre til å medvirke
til tilsynet
Rederiet, skipsføreren og andre
som har sitt arbeid om bord skal medvirke til tilsynet etter
dette kapittel, og skal blant annet:
a) gi alle opplysninger som
er nødvendige for utøvelsen av tilsynet, og
b) utlevere skipsbøker, rapporter, tegninger og
annet materiale.
Plikt til medvirkning som nevnt i første
ledd påhviler også andre, så langt
slik medvirkning ikke kommer i strid med deres
taushetsplikt i henhold til lov eller avtale.
Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang
til skipet og rederikontorer.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om innholdet, omfanget og gjennomføringen av
medvirkningen og om tilsynets adgang til skipet og rederikontorer.
§ 46
Bistandsplikt
Rederiet og skipsføreren skal yte
bistand til utenlandske og internasjonale tilsynsmyndigheter
på en slik måte og i et slikt omfang
som følger av Norges folkerettslige forpliktelser.
Departementet kan gi forskrift om
bistandsplikten etter første ledd.
§ 47
Rederiets melde- og rapporteringsplikt
Rederiet skal gi tilsynsmyndigheten melding
når det har inngått avtale om:
a) bygging av skip,
b) ombygging av skip,
c) kjøp av skip.
Rederiet eller skipsføreren
skal gi tilsynsmyndigheten melding ved sjøulykker etter
regler om slik meldeplikt gitt i eller i medhold av lov
24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten, og skal videre
gi melding ved skade eller sykdom som rammer den som har
sitt arbeid om bord.
Rederiet skal også gi rapport
om andre forhold som det er av betydning for tilsynsmyndigheten å kjenne
til, herunder om verne- og miljøarbeid.
Departementet kan gi forskrift om
melde- og rapporteringsplikten etter denne paragrafen.
§ 48
Gebyrer
Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatutstedelse,
måling og lignende kan kreves dekket av rederiet eller
av den som ber om vedkommende tjeneste gjennom gebyr. Gebyr fastsatt
med hjemmel i første ledd er tvangsgrunnlag for
utlegg.
Når Statens innkrevingssentral er
pålagt å inndrive gebyr som nevnt i første
ledd, kan den inndrive gebyr ved trekk i lønn og andre
lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.
Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyr
ved å stifte utleggspant for kravet
dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et
register eller ved underretning til en tredjeperson, jf.
panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første
ledd.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om gebyrer og innkrevingen av disse.
Kapittel 8 Forvaltningstiltak
§ 49
Pålegg om tiltak
Er krav som følger av lov eller
forskrift ikke etterkommet, kan tilsynsmyndigheten
pålegge rederiet å gjennomføre nødvendige
tiltak innen en bestemt tidsfrist.
Er pålegg ikke etterkommet
innen den fastsatte tidsfristen, kan det iverksettes tiltak
som nevnt i § 50 til § 54.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om rederiets plikt til å gjennomføre
tiltak etter første ledd.
§ 50
Tvangsmulkt
Hvis rederiet ikke har etterkommet
et pålegg etter § 49 innen
den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt
for å sikre at pålegget blir etterkommet.
I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist for å oppfylle
pålegget etter § 49, slik at tvangsmulkten
begynner å løpe først når
pålegget ikke er oppfylt innen denne
nye fristen.
Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som
en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse
skal det blant annet legges vekt på viktigheten av de sikkerhets-
og miljøhensyn som pålegget skal ivareta og
kostnadene ved å oppfylle pålegget.
Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tilsynsmyndigheten
kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller
frafalle påløpt mulkt.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse
og varighet.
§ 51
Tilbaketrekking av sertifikater
Hvis rederiet ikke etterkommer pålegg etter § 49 eller betaler
gebyrer i henhold til § 48 innen den fastsatte
tidsfristen, kan tilsynsmyndigheten trekke tilbake relevante sertifikater.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om tilbaketrekking av sertifikater.
§ 52
Tvangstiltak overfor skip
Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate
havn eller pålegge det å gå til
havn eller fastsette andre nødvendige
tiltak overfor skipet, om nødvendig med bruk av tvang,
innenfor de grensene som følger av
folkeretten, såfremt:
a) skipet ikke oppfyller krav
i lov eller forskrift til teknisk, operativ,
personlig eller miljømessig sikkerhet, og manglene
klart utgjør en fare for de interessene som vedkommende
krav er satt for å beskytte,
b) rederiet eller noen i dets tjeneste
hindrer tilsynsmyndigheten i å gå om
bord i skipet for å foreta tilsyn eller ikke
etterkommer påbud etter § 45,
c) skipet ikke har nødvendige sertifikater
om bord.
Vedtak etter første
ledd skal inneholde eventuelle pålegg som skipet må etterkomme
for at forbud, pålegg eller andre tiltak
som nevnt i første ledd kan oppheves eller
endres. Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg som nevnt
i første punktum, og dette ikke etterkommes,
kan tilsynsmyndigheten om nødvendig besørge at
pålegget gjennomføres for rederiets regning og
risiko.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om vedtak som nevnt i første ledd, herunder om
de påleggene som skipet må etterkomme og om vilkårene
for bruken av tvang samt om gjennomføringen av pålegg
for rederiets regning og risiko.
§ 53
Stansing og bording av skip i fart
Når det foreligger
grunn til mistanke om at skip har opptrådt i strid med
relevante internasjonale bestemmelser eller krav gitt
i eller i medhold av lov eller forskrift som
gjelder for skipet, jf. § 3, kan tilsynsmyndigheten innenfor
de grensene som følger av folkeretten, stanse og borde
skipet i fart for besiktelse med sikte på å undersøke forholdet
nærmere, om nødvendig med bruk av tvang. Departementet
kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om besiktelse
som nevnt i første punktum, herunder om når slik
besiktelse kan skje og om vilkårene for bruken av tvang.
§ 54 Nektelse
av adgang til norsk sjøterritorium for utenlandsk skip
Oppfyller ikke et utenlandsk skip
de krav som stilles til det etter relevante internasjonale
bestemmelser, lov eller forskrift, kan det nektes adgang
til norsk sjøterritorium.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring etter
første ledd herunder bestemmelser om nektelse
av anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere
tilbakeholdelser, forhold ved skipets flaggstat og andre
sikkerhetsmessige forhold.
Kapittel 9 Administrative sanksjoner
§ 55
Overtredelsesgebyr
Tilsynsmyndigheten kan ilegge administrativ
sanksjon (overtredelsesgebyr) til den som på vegne av rederiet
forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av §§ 6, 9, 11, 12, 13, § 15
første ledd, § 16, §§ 21, 22,
24 eller §§ 32 til 36.
Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr
til en skipsfører som, i strid med sine plikter etter §§ 19,
29 og 37, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser
gitt i eller i medhold av §§ 12 og 14, § 15
annet ledd, §§ 22 og 24 eller §§ 32
til 35.
Tilsynsmyndigheten kan dessuten ilegge
overtredelsesgebyr til andre som har sitt arbeid om bord
som, i strid med sine plikter etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 20 første
ledd bokstav e og § 38, forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 16 eller
33.
Overtredelsesgebyr kan ilegges etter
faste satser eller utmåles i det enkelte tilfellet.
Der det skal anvendes faste satser, må disse fremgå av
forskrift gitt i medhold av loven. Dersom det ikke
skal anvendes faste satser, skal det i forskrift angis
hvilke momenter det særlig skal legges vekt på ved
utmålingen, og det skal fastsettes et maksimum. Oppfyllelsesfristen
for overtredelsesgebyr er fire uker fra vedtaket ble truffet.
Departementet kan gi nærmere forskrift
om ilegging av overtredelsesgebyr, herunder om:
a) faste satser for overtredelsesgebyret,
b) hvilke momenter det skal legges vekt på ved
utmålingen når det ikke anvendes faste
satser, og maksimumsbeløp for slike tilfeller,
c) adgang til i enkeltvedtak å fastsette en kortere
oppfyllelsesfrist enn i fjerde ledd, eller å utsette
fristen,
d) renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke
blir betalt ved forfall.
§ 56
Overtredelsesgebyr mot rederiet
Hvis noen som har handlet på vegne
av rederiet, har overtrådt en bestemmelse
som nevnt i § 55 første til tredje ledd,
kan tilsynsmyndigheten ilegge rederiet overtredelsesgebyr. Dette
gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen
enkeltperson.
Ved avgjørelsen av om rederiet skal
ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen av gebyret
skal det særlig legges vekt på:
a) hvor alvorlig overtredelsen er,
b) om rederiet gjennom sikkerhetsstyringssystemet eller ved
instruksjon, opplæring, kontroll eller andre
tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
c) om overtredelsen er begått for å fremme
rederiets interesser,
d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen
fordel ved overtredelsen,
e) om det foreligger gjentakelse,
f) rederiets økonomiske evne.
Rederiet er også solidarisk
ansvarlig for overtredelsesgebyr som ilegges
skipsføreren eller andre som har sitt
arbeid om bord etter bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 55.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om overtredelsesgebyr mot rederiet etter
første og annet ledd og om det solidariske ansvaret etter
tredje ledd.
§ 57
Inndrivelse av overtredelsesgebyr
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg. Ved inndrivelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsen
i § 48 annet ledd tilsvarende.
For å sikre betaling av
overtredelsesgebyr etter §§ 55 og 56
som rederiet, skipsføreren eller andre
som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville
bli ilagt, kan tilsynsmyndigheten forby skipet å forlate
havn, pålegge det å gå til havn eller
fastsette andre nødvendige tiltak inntil overtredelsesgebyret
er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for
beløpet. Tilsynsmyndigheten kan kreve at før tiltak etter
første punktum avsluttes, skal rederiet stille tilstrekkelig
sikkerhet for eller betale utgiftene ved tiltaket.
Kapittel 10 Straffansvar
§ 58 Brudd
på rederiets plikter når det gjelder sikkerhetsstyringssystem
Med bøter eller fengsel
inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet
forsettlig eller uaktsomt vesentlig unnlater å etablere,
gjennomføre og videreutvikle et sikkerhetsstyringssystem
i samsvar med § 7 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
§ 59 Brudd
på rederiets plikter når det gjelder den tekniske
og operative sikkerheten om bord
Med bøter eller fengsel
inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet
forsettlig eller grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 9, jf. § 6 om
prosjekteringen, byggingen og utrustningen av skipet,
b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 11, jf. § 6 om driften og vedlikeholdet
av skipet,
c) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 13, jf. § 6 om sertifikater,
d) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 15 første ledd, jf. § 6
om bemanningen av skipet,
e) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 16, jf. § 6 med krav om å sørge
for at de som har sitt arbeid om bord har de nødvendige
kvalifikasjoner og sertifikater.
§ 60 Brudd
på skipsførerens plikter når det gjelder
den tekniske og operative sikkerheten ombord
Med bøter eller fengsel
inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller
uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter
bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd
bokstav b til å sørge for at navigeringen av skipet skjer
på sikker måte eller at føring
av skipsbøker skjer på korrekt måte
i henhold til kravene i § 14 med forskrifter.
Med bøter eller fengsel
inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller
uaktsomt vesentlig overtrer sine plikter etter
bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd
bokstav c til å sørge for at vaktholdet om bord
er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15
annet ledd med forskrifter.
Med bøter eller fengsel
inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller
grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer sin plikt etter
bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første
ledd bokstav a til å sørge for at skipet er lastet eller
ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte
i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter,
b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav
a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet
til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11
med forskrifter,
c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav
d til å medvirke til at vedkommende selv og andre
som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert i henhold
til kravene i § 16 med forskrifter.
§ 61 Brudd
på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord
når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten om
bord
Med bøter eller fengsel
inntil 2 år straffes andre som har sitt arbeid
om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer
sin plikt etter § 20 første
ledd bokstav c, til å medvirke til at navigeringen av skipet
skjer på sikker måte eller
at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte
i henhold til kravene i § 14 med forskrifter.
Med bøter eller fengsel
inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid
om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer
sin plikt etter § 20 første
ledd bokstav d til å medvirke til at vaktholdet om bord
er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15
annet ledd med forskrifter.
Med bøter eller fengsel
inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid
om bord, som forsettlig eller grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer sin plikt etter
bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første
ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet
av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold
til kravene i § 11 med forskrifter,
b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 20 første
ledd bokstav b til å medvirke til at skipet er lastet eller
ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte
i henhold til kravene i § 12 første
ledd med forskrifter,
c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 20 første
ledd bokstav e til å medvirke til å være
behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16
med forskrifter.
§ 62 Brudd
på rederiets plikter når det gjelder den personlige
sikkerheten om bord
Med bøter eller fengsel
inntil 1 år straffes den som på vegne av rederiet
forsettlig eller grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 21, jf. § 6 med
krav til innretninger, utstyr og sikkerhetstiltak om bord på skipet,
b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 22, jf. § 6 med krav til tilrettelegging
og utføring av arbeidet om bord og ivaretakelse av det
psykososiale arbeidsmiljøet.
Med bøter straffes den som på vegne
av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig
overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 6,
jf. § 24 med krav om å påse at reglene
om hviletid overholdes.
§ 63 Brudd
på skipsførerens plikter når det gjelder
den personlige sikkerheten om bord
Med bøter eller fengsel
inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller
grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 29 første
ledd bokstav a til å sørge for at arbeidet om
bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig
forsvarlig og ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet
i henhold til kravene i § 22 med forskrifter.
Med bøter straffes en skipsfører
som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer
sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i
medhold av § 29 første ledd bokstav
b til å sørge for at den fastsatte hviletiden
overholdes i henhold til kravene i § 24 med forskrifter.
§ 64 Brudd
på rederiets plikter når det gjelder den miljømessige
sikkerheten
Med bøter eller fengsel
inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet
forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser
gitt i eller i medhold av §§ 32 og 33,
jf. § 6 med krav til den tekniske miljømessige
sikkerheten og til driften av skipet.
§ 65 Brudd
på skipsførerens plikter når det gjelder
den miljømessige sikkerheten
Med bøter eller fengsel
inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller
grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer sin plikt etter
bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første
ledd bokstav a til å sørge for at det foretas
varsling, tiltak og etterfølgende rapport ved forurensning
i henhold til kravene i § 34 annet ledd med forskrifter,
b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav
b til å medvirke til at driften av skipet legges opp og
gjennomføres i henhold til kravene i § 33 med
forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning
av det ytre miljø fra skipet i strid
med § 31.
Med bøter eller fengsel
inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller
grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer sin plikt etter
bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første
ledd bokstav c til å sørge for korrekt dagbokføring,
jf. § 33 annet ledd bokstav e med forskrifter,
b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav
a til å medvirke til at skipet er utrustet i henhold til
kravene i § 32 med forskrifter slik at det ikke
skjer forurensning av det ytre miljøet
fra skipet i strid med § 31.
§ 66 Brudd
på pliktene til andre som har sitt arbeid om bord
når det gjelder den miljømessige sikkerheten
Med bøter eller fengsel
inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid
om bord som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig
overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 38 til å medvirke til at driften
av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til § 33
med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning
av det ytre miljø fra skipet i strid
med § 31.
§ 67 Brudd
på rederiets og skipsførerens plikt til å følge tilsynsmyndighetens
vedtak
Med bøter eller fengsel
inntil 1 år straffes en skipsfører eller
den som på vegne av rederiet forsettlig unnlater å følge
tilsynsmyndighetens vedtak etter bestemmelser gitt i eller
i medhold av §§ 52 og 53.
§ 68 Straffansvar
for den som ikke er offentlig tjenestemann
Benyttes under utøvelsen av tilsynet
personer som ikke er offentlige tjenestemenn, gjelder
for disse samme strafferettslige ansvar som for offentlige tjenestemenn
i henhold til den Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902.
§ 69
Fellesbestemmelser
Ved vurderingen av om en overtredelse av bestemmelsene
i dette kapittel er vesentlig, skal det særlig legges vekt
på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist
skyld.
Dersom en annen enn den som er å anse
som rederi i henhold til § 4 reelt sett ivaretar
aktuelle driftsfunksjoner av skipet, kommer bestemmelsene i §§ 58,
59, 62, 64, 67 og 70 tilsvarende til anvendelse.
Fengselsstraff kan ikke anvendes
når overtredelsen i henhold til folkeretten bare
kan straffes med bøter.
Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke
anvendelse dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse.
§ 70
Inndrivelse av bot eller foretaksstraff
For å sikre betaling av
bot etter dette kapitlet eller foretaksstraff etter
straffeloven § 48 a som rederiet, skipsføreren eller
andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville
bli ilagt, kan retten etter begjæring
fra påtalemyndigheten beslutte å forby skipet å forlate
havn, pålegge det å gå til havn eller
fastsette andre nødvendige tiltak, inntil boten eller
foretaksstraffen er betalt eller det er stilt tilstrekkelig
sikkerhet for beløpet.
Etter begjæring fra påtalemyndigheten,
kan retten også beslutte at rederiet
skal stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene
som er forbundet med tiltak som fastsettes etter første
ledd før tiltaket avsluttes.
Kapittel 11 Øvrige bestemmelser
§ 71
Sjøassurandørers taushetsplikt
Uten hensyn til taushetsplikt som følger
av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet mv. § 1-6, har forsikringsselskaper
adgang til å utlevere opplysninger som er av direkte betydning
for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkommende selskap,
til andre forsikringsselskaper samt til besiktigelsesinstitusjoner,
internasjonale forsikrings- og sjøfartsorganisasjoner eller
norske og utenlandske sjøfartsmyndigheter.
Første punktum gjelder tilsvarende for skip som
har vært forsikret i vedkommende selskap i løpet av
de siste tre årene før den datoen det anmodes
om utlevering av opplysninger eller den datoen forsikringsselskapet
utleverer opplysninger uten forutgående anmodning.
Forsikringsselskapet plikter å sende
forsikringstakeren gjenpart av opplysningene som utleveres etter
første ledd. Dersom opplysningene er utlevert
muntlig, er det tilstrekkelig å sende forsikringstakeren
melding om at slike opplysninger er utlevert og hvem som er mottaker
av opplysningene.
§ 72
Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer,
med mindre annet følger av reglene i annet ledd.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Endringen i § 74 annet ledd nr. 8
i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 475
trer i kraft fra det tidspunkt lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer
i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)
og enkelte andre lover blir satt i kraft. Fra samme tidspunkt
trer opphevingen av lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol
med Skibes Sjødygtighed m.v. § 4 første
ledd bokstav a, § 5 og §§ 17 til 23 i
kraft.
§ 73
Overgangsbestemmelser
Forskrifter gitt i medhold av lover og bestemmelser som
oppheves, jf. § 74, skal gjelde inntil annet er bestemt.
§ 74
Opphevelse av og endring i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende
lover:
1. lov 9. juni 1903 nr. 7
om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v.
2. lov 19. juni 1964 nr. 20 om måling
av fartøyer.
3. lov 17. juni 1966 nr. 2 om luftputefartøyer.
4. lov 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring
av arbeidstakere på skip m.v.
5. lov av 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden
og hviletiden på skip.
6. lov 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige
stillinger på norske skip, borefartøy
og andre flyttbare innretninger i sjøen
Fra den tid loven trer i kraft gjøres
følgende endringer i andre lover:
1. I Almindelig borgerlig Straffelov
av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende
endringer:
§ 304, § 305, § 312, § 315, § 416, § 420, § 422
første ledd, § 424 og § 427
oppheves.
§ 308 første ledd nr. 1 oppheves. § 308
første ledd nr. 2 og 3 blir nye nr.
1 og 2.
§ 414 første
ledd skal lyde:
Hvis noen overtrer det som i norsk
lov eller med heimel i norsk lov er bestemt
om hyrekontraktog
avregningsbok, om anmeldelse, frammøte eller
om avholdelse av bevisopptak, straffes han med bøter eller
fengsel inntil 3 måneder.
§ 418 skal lyde:
Med bøter straffes
den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskrifter
gitt av Kongen om sjøfarten i norsk territorialfarvann.
Foreligger skjerpende forhold, er straffen bøter eller
fengsel inntil 3 måneder.
§ 419 skal lyde:
Med bøter straffes den som
1. ikke iakttar det som i eller
i medhold av norsk lov er fastsatt om registrering eller
merking av skip eller annet fartøy eller
om plikt til å ha forsikring eller
om forbud mot bruk av fartøy som ikke er registrert,
merket eller forsikret, eller
2. uberettiget anbringer, fjerner, endrer eller
skjuler nasjonalitets- eller registreringsmerker på et
registrert skip, eller
3. ikke etterkommer departementets pålegg om å oppnevne
representant eller bestyrende reder i tilfelle som nevnt
i sjøloven § 3.
På samme måte straffes
den som overtrer det som i eller i medhold av sjømannslov av 30. mai 1975 nr. 18 eller
lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten er
fastsatt om plikt til å ha til stede om bord skipspapirer
samt avtrykk av lover, forskrifter og tariffavtaler.
Unntatt fra loven er brannfarlig vare
om bord på skip som går inn under lov
om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) eller under
forskrifter fastsatt med hjemmel i nevnte lov.
§§ 26, 40, 41, 42 og 48 oppheves.
§ 1 annet ledd skal lyde:
For personer som verken er bosatt
i Norge eller er norske statsborgere
og som er ansatt av utenlandsk arbeidsgiver
for å betjene passasjerer på turistskip gjelder bare
bestemmelsene i § 4, § 18 nr. 1 første
og annet ledd; dog unntatt retten til omplassering i annet
ledd, § 18 nr. 3 samt § 27,
kapittel II A og kapittel II B, §§ 39, 43, 45
og 49. Statsborgere i land som omfattes av EØS-avtalen
skal regnes likt med norske statsborgere.
§ 4 skal lyde:
Regler om lavalder
mv. finnes i lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)§ 18.
§ 12 nr. 1 bokstav a og
b skal lyde:
a) skipet ikke
oppfyller kravene i lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven),
og rederiet ikke sørger for å avhjelpe manglene,
b) rederiet eller skipsføreren
unnlater å etterkomme krav om besiktelse i
henhold til lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 43
femte ledd bokstav c og forskrifter fastsatt i medhold av den bestemmelsen.
5. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og
om avfall gjøres følgende endringer:
§ 5 annet ledd skal lyde:
For forurensning fra det
enkelte transportmiddel gjelder det som er fastsatt i eller
i medhold av produktkontrolloven, vegtrafikkloven, skipssikkerhetsloven, havneloven, luftfartsloven
og jernbaneloven i stedet for bestemmelsene i denne loven.
Ny § 32 a skal lyde:
§ 32
a Mottaksanlegg for avfall fra skip
Forurensningsmyndigheten
kan gi forskrifter om etablering og drift av mottaksanlegg
i land for avfall og lasterester fra skip. Forurensningsmyndigheten
kan herunder pålegge den enkelte kommune, havnemyndighet, havneeier eller
andre å sørge for at det finnes tilstrekkelige
leveringsmuligheter og gi bestemmelser om videre transport og disponering
av mottatt avfall.
Forurensningsmyndigheten
kan gi forskrifter om betaling av gebyr ved anløp i havn
med mottaksanlegg og betaling av gebyr
for levering av avfall og lasterester i havn.
§ 2 annet ledd skal lyde:
Skip som registreres i norsk internasjonalt
skipsregister skal tildeles kjenningssignal av Skipsregistrene som skiller
seg tydelig fra kjenningssignal som tildeles andre norske
skip.
§ 7 skal lyde:
Lov om skipssikkerhet
(skipssikkerhetsloven) §§ 23 og 24 gjelder for
skip i dette register.
Arbeidstid utover alminnelig
arbeidstid skal godtgjøres som fastsatt i avtale mellom
partene.
§ 7 annet ledd annet punktum
skal lyde:
Skipsregistrene kan
samtykke i at skipet også i andre tilfeller
blir gitt nytt navn når det er rimelig grunn til det.
§ 7 tredje ledd
skal lyde:
Skipsnavn kan ved melding til Skipsregistrene reserveres
så snart det er sluttet avtale om kjøp eller
bygging av skipet. Også i andre tilfeller
kan Skipsregistrene , når det er
grunn til det, reservere et skipsnavn for en søker for
et tidsrom av inntil 5 år om gangen. Når et navn
er reservert, har det samme vern som navn på skip som er
innført i skipsregisteret.
§ 7 fjerde ledd oppheves.
§ 11 tredje
ledd skal lyde:
Norsk skip med største lengde
under 15 meter kan på begjæring av eieren innføres
i skipsregisteret, dersom største lengde er minst 7 meter eller skipet er merkepliktig etter
lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta
i fiske og fangst (deltakerloven) eller skal brukes utelukkende eller
hovedsakelig i næringsvirksomhet.
Når skipet er innført i skipsregisteret, gjelder
reglene i dette kapittel. Rettsvern etter
panteloven §§ 3-2, 3-6, 3-12 eller 3-17
for avtalepant i skip mellom 7 og 10 meter bortfaller
dersom rettsvernet ikke er fornyet i samsvar med pantelovens § 3-3 innen
ett år fra den datoen dette ledd trer i kraft. På samme måte
bortfaller rettsvern etter panteloven §§ 5-4
og 5-6 for utleggspant dersom det ikke
er fornyet i samsvar med panteloven § 5-3.
§ 13 annet ledd sjette
punktum skal lyde:
Ved salg gis melding av både
kjøperen og selgeren, men av selgeren hvis salget
medfører at skipet ikke lenger er å anse
som norsk.
§ 136 femte ledd oppheves.
§ 408 annet ledd skal
lyde:
Om bruk av maktmidler
gjelder reglene i lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 40
annet og tredje ledd. Om opptak av forklaring gjelder
sjømannsloven § 49 tilsvarende for passasjerer.
I kapittel 18 gjøres følgende
endringer:
Overskriften i kapittel 18 skal
lyde:
Undersøkelse av sjøulykker, sjørettsskjønn
Avsnitt I og § 471 oppheves.
§ 475 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Ved arbeidsulykke som rammer arbeidstaker om
bord på skipet skal melding i stedet skje etter
reglene gitt i og i medhold av lov om skipssikkerhet
(skipssikkerhetsloven) § 47.
§ 489 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Er det skjellig grunn til mistanke om at reglene
om skipssikkerhet eller sikkerhet
til sjøs er overtrådt, skal også vedkommende
politimester varsles.
I kapittel 20 gjøres følgende
endringer:
Avsnitt II og § 506 oppheves.
§ 11 første
ledd bokstav a skal lyde:
§ 12 første
ledd bokstav b skal lyde:
§ 12 første ledd
bokstav d oppheves.
§ 1 nr. 2 skal lyde:
fritidsbåt, enhver flytende innretning
som er beregnet på og i stand til å bevege seg
på vann med en største
lengde på inntil 24 meter, og som brukes utenfor
næringsvirksomhet.
§ 20 nytt annet ledd skal
lyde:
Kongen kan gi forskrift
om i hvilken utstrekning loven og forskrifter gitt i medhold av
loven skal få anvendelse på utenlandske
fritidsbåter i Norges territorialfarvann, herunder ved
Svalbard og Jan Mayen, i Norges økonomiske sone
og på norsk kontinentalsokkel, med de begrensninger som
følger av folkeretten.
I § 23 skal paragrafoverskriften
lyde:
Utstyr
§ 23 nytt annet ledd skal
lyde:
Kongen kan gi forskrifter
om rednings- og flyteutstyr og om krav til annet utstyr, herunder
om:
I § 24 skal paragrafoverskriften
lyde:
Navigering
§ 24 nytt første
ledd skal lyde:
En fritidsbåt
skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for
liv og helse, miljø eller materielle verdier.
Nåværende første
ledd i § 24 blir annet ledd
§ 24 annet ledd nytt punkt
4 og 5 skal lyde:
Ny § 26 a skal lyde:
§ 26 a Måling
av fritidsbåter
Kongen kan gi forskrift
om måling av fritidsbåter, herunder om
a) hvilke fritidsbåter som
er målepliktige,
b) hvem som skal foreta målingen,
c) dokumentasjon vedrørende
måling,
d) båteierens medvirkningsplikt
ved målingen,
e) gebyr.
Ny § 26 b skal lyde:
§ 26
b Krav til fører av fritidsbåt
Kongen kan gi forskrift
om at fører av fritidsbåt må oppfylle
krav til minstealder, helsetilstand, opplæring og andre
kvalifikasjoner. Forskriften fastsetter bestemmelser om kontroll
med at kravene oppfylles og om gebyr.
§ 31 skal lyde:
Bestemmelsen i § 26
b gjelder tilsvarende for småbåter.
Overskriften til kapittel 5 skal
lyde:
Kapittel 5 Forurensning
§ 38 skal lyde:
§ 38
Forbud mot forurensning m.v.
Forurensning
av det ytre miljø ved utslipp eller
dumping fra fritidsbåt eller ved forbrenning
av skadelige stoffer eller på annen måte
i forbindelse med fritidsbåten er forbudt, med mindre
annet fremgår av lov eller av forskrift
fastsatt med hjemmel i lov.
Båteieren og
båtføreren skal sørge for at det ikke
skjer forurensning av det ytre miljø i
strid med første ledd, og skal treffe rimelige
tiltak for å begrense virkningene av forurensning.
Kongen kan gi forskrifter
med nærmere bestemmelser om forbudet mot forurensning
og om pliktene etter annet ledd, herunder om:
a) hva som skal
anses som skadelige stoffer og som utslipp, dumping og
forbrenning,
b) hvordan fritidsbåter skal
håndteres for å unngå
forurensning,
c) hvilke tiltak som skal settes i
verk dersom forurensning oppstår,
d) levering av skadelige stoffer til
mottaksanlegg.
§ 39 skal lyde:
§ 39
Tekniske innretninger og utstyr
Kongen kan gi forskrifter
om hvordan fritidsbåter skal være innrettet og
utstyrt, slik at det ikke skjer forurensning
i strid med § 38 første ledd.
§ 40 skal lyde:
§ 40 Bruk
av vannscootere og liknende mindre fartøyer
Denne bestemmelsen gjelder
vannscooter og liknende motordrevne mindre fartøy
som er konstruert for å føre personer,
og som etter alminnelig språkbruk ikke
kan betegnes som båter.
Sjøfartsdirektoratet
avgjør i tvilstilfeller om
fartøy av en viss type omfattes av første
ledd.
Bruk av fartøy
som nevnt i første ledd er ikke tillatt.
Nåværende § 39 annet
til fjerde ledd blir nytt fjerde til sjette ledd i § 40.
Nåværende § 40 blir ny § 40
a.
§ 40 a skal lyde:
§ 40
a Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelsen i § 40 tredje
ledd eller bestemmelser i forskrift fastslått
med hjemmel i § 40 tredje
ledd eller medvirker til dette, straffes med bøter.
Ny § 41 a skal lyde:
§ 41
a Forvaltningstiltak
Er krav fastsatt i eller
i medhold av kapittel 3 og 5 ikke etterkommet, kan eieren eller
føreren pålegges å gjennomføre
nødvendige tiltak innen en bestemt
tidsfrist.
Er pålegg etter
første ledd ikke etterkommet innen
fristen, kan det treffes vedtak om tvangsmulkt for å sikre
at pålegget blir etterkommet. Mulkten begynner å løpe
når en ny frist for å oppfylle pålegget etter
første ledd er utløpt uten at det er oppfylt.
Tvangsmulkten kan fastsettes
som et enkeltbeløp eller som en løpende
mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal
det blant annet ses hen til hvor viktige sikkerhets- og miljøhensyn
pålegget skal ivareta, og kostnadene ved å oppfylle
pålegget.
Tvangsmulkt tilfaller
statskassen. Når sterke hensyn tilsier det, kan påløpt
mulkt reduseres eller frafalles.
Kongen gir forskrifter
med nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens
størrelse og varighet og hvem som kan fatte vedtak om tvangsmulkt.
I særlige tilfeller
kan det nedlegges forbud mot at en fritidsbåt forlater
havn eller fastsettes andre nødvendige tiltak
dersom båten klart utgjør en fare for
liv og helse eller miljø. Kongen gir nærmere
forskrifter om slike tvangstiltak, herunder om hvem som kan fatte
vedtak.
11. I lov 21. juni 2002 nr.
45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy
skal § 7 annet ledd bokstav c lyde:
12. Endringene i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 11
tredje ledd tredje og fjerde punktum i nr. 8
oppheves ett år etter ikrafttredelsen.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.