Presidenten: Presidenten har grunn til å anta at det blir en veldig kort debatt.
Carl I. Hagen (FrP) [13:35:11] (ordfører for saken): Forslaget til endringer i ansvarlighetsloven og riksrettergangsloven er en konsekvens av at Stortinget i tidligere møte i dag har endret Grunnloven – endret systemet og innført et nytt for riksrett. Bakgrunnen er altså Kosmo-utvalgets forslag til også å foreta enkelte endringer i ansvarlighetsloven og riksrettergangsloven.
Endringene i ansvarlighetsloven medfører at Riksrettens kompetanse strammes noe inn, og det presiseres at det bare er straffbare handlinger som alene statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere kan begå, som omfattes av loven. Det er altså et brudd på en konstitusjonell plikt som ansvarlighetsloven omhandler.
Lovbrudd av annen karakter skal altså håndteres på samme måte som for andre borgere, dvs. gjennom de ordinære bestemmelsene i straffeloven. Det er også en enstemmig komite som mener at dette forslaget vil medføre at man så langt man kan, unngår strafferegler som knytter straffeansvaret til svært vidtfavnende og utpreget politiske vurderingstemaer – og det er innført en endring i ansvarlighetsloven § 11.
Samtidig er det nå en ny paragraf i ansvarlighetsloven som medfører et straffansvar for de medlemmer av regjeringen som ikke søker avskjed etter et vedtatt mistillitsforslag i Stortinget. Dette er altså nytt også i ansvarlighetsloven og en konsekvens av at parlamentarismen er innført i Grunnloven.
Strafferammen for brudd på den nye § 15 er foreslått satt til ti års fengsel, for det samsvarer med tilsvarende bestemmelser foreslått i straffeloven, også av Frøiland-utvalget.
En kuriositet vil vel noen synes, men vi fjerner altså uttrykket «hefte», som det har vært henvist til i ansvarlighetsloven. Det skyldes at denne straffeformen er fjernet i den nye straffelovens alminnelige del. Selv om den ikke har trådt i kraft, finner komiteen det naturlig å ta betegnelsen «hefte» ut av ansvarlighetsloven.
I riksrettergangsloven tar man konsekvensene av grunnlovsendringen, og sørger for at det i denne loven kommer med at det er fem dommere fra Høyesterett og seks medlemmer valgt av Stortinget som utgjør den nye Riksretten. Det er også en del andre endringer i riksrettergangsloven som er av mer – skal vi si – redaksjonell karakter, men som er en direkte følge av de endringer som tidligere er gjort.
På ett område har komiteen delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget om at Riksretten skal avsi sine kjennelser med simpelt flertall, mens mindretallet vil ha et større flertall. Jeg går ut fra at mindretallet selv vil begrunne sine synspunkter og sitt forslag.
I et nytt kapittel 3 i riksrettergangsloven er det da kommet inn en nyetablering: en ansvarskommisjon som skal være, skal vi si, eksisterende til enhver tid, men som kun skal tre i funksjon dersom en tredjedel av Stortinget i vedtak ber om det. Så det er en sovende ansvarskommisjon, men den kan til enhver tid settes i gang med å undersøke og etterforske om et forhold skal medføre en tiltale som så Stortinget skal avgjøre.
Med vedtak av disse to lovendringsforslagene vil systemet for den nye riksrettsordningen være gjeldende. Endringene i disse lovene gjøres i realiteten gjeldende med en gang, slik at når dette er sanksjonert av Kongen, vil hele det nye systemet være på plass – både ansvarlighetslov, riksrettergangslov, Stortingets forretningsorden og Grunnloven.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:40:23]: Innleiingsvis vil eg visa til det innlegget som vart halde i Stortinget tidlegare i dag, av Lagtingets visepresident, Ola T. Lånke, om sjølve riksrettssaka. Der går det fram at Kristeleg Folkeparti stør den nye riksrettsordninga.
Det er brei semje om dei endringane som vert gjorde i lovverket, unnateke éin paragraf. Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har dissens når det gjeld storleiken på fleirtalet som skal avseia fellande dom i Riksretten.
I straffesaker er fellande dom basert på meir enn eit knapt fleirtal. I lagmannsretten er fleirtalskravet t.d. 70 pst. ved jury og 71,4 pst. ved meddomsrett. Slik Kristeleg Folkeparti ser det, er det rimeleg at òg same rettstryggleik skal gjelda for dei som blir stilte for riksrett. Det vert difor fremja forslag om kvalifisert fleirtal ved fellande dom i Riksretten.
Riksretten vil, slik det allereie er referert til, i framtida ha elleve medlemer – fem høgsterettsdommarar og seks medlemer valde av Stortinget. Ved simpelt fleirtal vil fellande dom kunne skje sjølv om alle høgsterettsdommarane stemmer imot. I slike tilfelle vil ein kunne hevda at ein eventuell dom er politisk motivert. Det vil vera uheldig om ein fellande dom vert avsagd utan støtte frå nokon av høgsterettsdommarane.
På denne bakgrunnen går Kristeleg Folkeparti inn for at sju av dei elleve medlemene i Riksretten må stemma for for at straffsøkte skal verta kjend skuldig.
Til slutt vil eg ta opp mindretalsforslaget.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn har tatt opp det forslaget han refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:42:28]: Eg vil konsentrera meg om det alternative forslaget som ligg, til § 11 fyrste ledd, som Senterpartiet tok initiativ til, som vi er svært nøgde med at vi har fått Kristeleg Folkeparti si støtte til, og som vi òg er ein smule overraska over at ikkje fleire i komiteen fann å kunne støtta.
Eg vil ta utgangspunkt i det rettstryggleiksprinsippet som ligg i straffeprosessen, at rimeleg tvil skal koma den straffsøkte til gode – «in dubio pro reo», som det er uttrykt. Då kan ein hevda at dette prinsippet inneber at ein i ein domstol med fleire medlemmer bør krevja solid fleirtal for fellande dom. Slik er det i lagmannsretten, som vi har skrive i innstillinga – fleirtalskravet er 70 pst. ved jury og 71,4 pst. ved meddomsrett. I det siste tilfellet vil eit fleirtal som kjenner den straffsøkte skuldig, alltid innehalde minst ein fagdommar. No kjem den nye Riksretten til å ha elleve medlemmer – seks oppnemnde av Stortinget og fem høgsterettsdommarar. Med andre ord, dersom simpelt fleirtal gjeld, kan fellande dom ileggjast mot stemmene til høgsterettsdommarane. I teorien – og dette er i teorien – kan dette opna for politisk motiverte dommar.
Vi legg til grunn at ein viktig tanke bak endringa av riksrettsinstituttet var nettopp å gjera det mindre politisk, og skjerpa krava til rettstryggleik for dei straffsøkte.
Det er slik at eit krav om eit kvalifisert fleirtal, f.eks. to tredjedelar som i USA si riksrettsordning, vil sikra at minst ein høgsterettsdommar må stemma for fellande dom i straffesaker i Riksretten. Dette vil etter vårt syn medverka til auka rettstryggleik og samtidig vera i tråd med praksis i straffesaker i lagmannsretten.
Lat meg berre presisera at etter vårt syn skal kravet om kvalifisert fleirtal gjelda i spørsmålet om straff. Kravet om simpelt fleirtal skal framleis gjelda i saker om skadeerstatning og om erstatning for sakskostnader.
Odd Einar Dørum (V) [13:45:39]: Venstre er ikke medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg synes derfor det er riktig å presisere vårt syn.
Vårt syn kommer til uttrykk ved det som er fremmet fra denne talerstol av representanten Sørfonn, og er også dekket ved de merknader som er inntatt i innstillingen. Venstre vil ved voteringen derfor stemme for det forslaget som er tatt opp av representanten Sørfonn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har det blitt framsatt et forslag,
fra Ingebrigt S. Sørfonn på vegne av Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«I lov
5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker
vert det gjort fylgjande endring:
§ 11 fyrste lekk skal lyde:
For at straff skal kunne ilegges ved dom av
Riksretten, må minst 7 av den dømmende retts medlemmer
ha stemt for fellelse. Ved avgjørelsen av om skadeserstatning eller
erstatning for saksomkostninger skal idømmes, må et
flertall av den dømmende retts medlemmer ha stemt for fellelse.
Ved andre avgjørelser gjør presidentens
stemme utslaget dersom stemmene står likt.»
Venstre har varslet at de vil støtte
dette forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet ble med 85 mot 17 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.51.57)Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 5. februar 1932
nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved riksrett
og lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker
I
I lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff
for handlinger som påtales ved riksrett, gjøres
følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om ansvar for
handlinger som påtales ved Riksrett
§ 1 skal lyde:
Denne lov får anvendelse på handlinger
som påtales ved Riksrett.
Forsåvidt ikke
annet følger av denne lov, gjelder bestemmelsene om straff og erstatning i lovgivningen for øvrig ved
siden av denne lov, når Statsrådets,
Høyesteretts eller Stortingets medlemmer har
brutt sine konstitusjonelle plikter.
§ 2 oppheves.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Foreldelsens løp avbrytes ved beslutningen
om tiltale, eller ved særskilt beslutning av Stortinget om å iverksette undersøkelser
såfremt beslutning om tiltale derefter blir fattet innen
1 år.
§ 6 oppheves.
§ 7 skal lyde:
For handling som påtales
ved Riksrett kan den ansvarlige tilplikteså betale
erstatning for den skade som er voldt.
§ 9 skal lyde:
Undlater noget medlem av Statsrådet
under behandlingen av en sak å gi oplysninger som har betydning
for saken, eller gir han uriktige oplysninger, straffes
han med bøter eller med
fengsel inntil 5 år.
Det medlem av statsrådet
som misligholder sin opplysningsplikt overfor Stortinget, straffes
med bøter eller med fengsel inntil 5 år.
§ 10 skal lyde:
Med bøter eller med fengsel inntil 2 år straffes
det medlem av Statsrådet som bevirker eller medvirker
til at statens eiendommer eller øvrige midler ikke
blir forsvarlig anvendt, eller bestyrt, eller
som på annen måte viser uforstand eller
forsømmelighet i sin virksomhet.
§ 11 skal lyde:
Den der som medlem av Statsrådet på annen
måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser
ved handling eller undlatelse bevirker eller
medvirker til noget som er stridende mot Grunnloven eller
rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år.
Med samme straff straffes de medlemmer av Statsrådet,
som forsømmer den dem med hensyn til innkallelse av Stortinget
ved Grunnlovens § 39 påliggende plikt.
§ 13 skal lyde:
Undlater noget medlem av Stortinget å gi
oplysninger som han plikter å meddele Stortinget, eller
gir han uriktige oplysninger, straffes
han med bøter eller med
fengsel inntil 5 år.
§ 15 skal lyde:
Det medlem av statsrådet
som ikke innleverer sin søknad om avskjed i samsvar
med Grunnlovens § 15 første ledd, straffes
med tap av embetet og bøter eller fengsel inntil
10 år.
På samme måte
straffes det medlem av statsrådet som, etter
at Stortinget har truffet beslutning om mistillit, overskrider sin
bemyndigelse ifølge Grunnlovens § 15 tredje ledd.
§ 17 nytt annet ledd skal
lyde:
Denne bestemmelse
gjelder tilsvarende når et medlem av Høyesterett
er medlem av Riksretten.
§ 18 oppheves.
II
I lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten
i riksrettssaker gjøres følgende endringer:
Kapitel 1 overskriften skal lyde:
Almindelige bestemmelser om
Riksretten
§ 3 skal lyde:
Riksretten trer sammen i Høyesteretts
lokaler. Foreligger særlige grunner
til å holde rettsforhandlingene et annet sted, i eller
utenfor rikets hovedstad, kan dette bestemmes av rettens president
forsåvidt det første rettsmøte
angår, og senere av Riksretten selv.
§ 4 skal lyde:
Blir Riksrettens president
kjent ugild, eller har han forfall, trer den efter
utnevnelsestiden eldste høiesterettsdommer i hans sted.
Blir et annet av Høyesteretts
medlemmer kjent ugild, eller har forfall, trer den neste
efter utnevnelsestiden eldste høyesterettsdommer i hans
sted.
Blir et av Stortinget
valgt medlem kjent ugild eller har forfall, trer en av
Riksrettsutvalgets valgte stedfortredere i hans sted etter
fastsatt rekkefølge.
Riksrettens president
kan bestemme at en eller flere av stedfortrederne etter
henholdsvis annet og tredje ledd skal overvære
forhandlingene for å tiltre retten om noen av
dommerne får forfall.
§ 9 tredje ledd
skal lyde:
Finner Riksretten det hensiktsmessig kan den også bestemme
at vidner som innkalles for å avgi forklaring skal avhøres
for et utvalg av rettens medlemmer. Dette utvalg som velges av retten
skal i tilfelle ha tre medlemmer, derav én høiesterettsdommer,
som tjenestegjør som formann, og to
av medlemmene valgt av Stortinget. Spørsmålet
om vidneplikt avgjøres av utvalget, hvis ikke
dette finner at avgjørelsen bør treffes av den
samlede rett. Treffer utvalget avgjørelsen, kan den med
opsettende virkning innbringes for Riksretten innen en
av utvalget fastsatt frist. I Riksrettens avgjørelse deltar
i så fall også utvalgets medlemmer.
§ 14 skal lyde:
Om Stortingets ansvarskommisjon
gjelder reglene i kapittel 3.
Når beslutning om tiltale for Riksrett
er fattet, antar Stortinget en eller
flere anklagere til å føre saken.
Stortingets president
sender utskrift av tiltalebeslutningen til Regjeringen og til Høyesteretts formann, og underretter
denne om at Riksrett er besluttet nedsatt og
om valget av anklager eller
anklagere. Som president i Riksretten sørger Høyesteretts formann for at tiltalebeslutningen uten
ophold blir forkynt for den anklagede. Forkynnelsen utføres
ved notarius publicus. Dog kan skriftlig erkjennelse fra den anklagede
tre istedenfor sådan forkynnelse. Ved forkynnelsen gjøres
den anklagede bekjent med bestemmelsene i denne lovs § 15.
§ 15 skal lyde:
Så snart Stortinget har
fattet beslutning om tiltale for Riksrett, kan den eller
de anklagede kreve opnevnt en forsvarer som de selv utpeker. Er
det flere anklagere, kan et tilsvarende antall forsvarere kreves
opnevnt.
Opnevnelsen foretas av Riksrettens
president. Finner han det rimelig, kan han efter begjæring
opnevne særskilte forsvarere for en enkelt eller
enkelte av flere anklagede. Blir en begjæring om opnevnelse
av flere forsvarere ikke tatt tilfølge, kan avgjørelsen
prøves av Riksretten.
Blir begjæring om opnevnelse av forsvarer ikke
fremsatt innen to uker fra forkynnelsen av tiltalebeslutningen, opnevner presidenten i alle tilfelle
forsvarer.
Presidenten underretter
den anklagede og anklageren om oppnevnelsen.
§ 16 skal lyde:
Når forsvarer
er oppnevnt, sender Riksrettens president i rekommandert brev
en fortegnelse over Høyesteretts medlemmer og de av Stortinget valgte medlemmer til anklageren,
den anklagede og forsvareren. Samtidig
berammer han rettsmøte i saken. Han utferdiger innkallelse til
den anklagede med et varsel av minst to uker og sørger for
at innkallelsen blir forkynt. Om forkynnelsesmåten gjelder
bestemmelsen i § 14 tredje ledd.
Presidenten underretter anklageren og forsvareren
om berammelsen og innkaller til rettsmøte.
§ 17 første
ledd skal lyde:
Når Riksretten er trådt sammen,
avgir de av Stortinget valgte medlemmer
skriftlig dommerforsikring etter reglene i domstolloven § 60,
for så vidt de ikke tidligere har avgitt slik
forsikring. Om forsikringens innhold gjelder de samme regler som
for utnevnte dommere. Det personale som tjenestegjør ved
retten, avgir skriftlig forsikring etter reglene
i domstolloven § 141 om at de vil bevare taushet om forhandlinger
som besluttes holdt hemmelig.
§§ 18 til 20 oppheves.
§ 21 skal lyde:
Når retten har fått sin lovlige sammensetning, gir anklageren
en kort fremstilling av saken og en kort oversikt over de bevis
som vil bli ført og hvad dermed aktes godtgjort.
Efterat forsvareren har fått ordet
til en tilsvarende fremstilling og bevisoversikt, avhøres
den anklagede såfremt han er villig til å avgi
forklaring.
Avhøringen ledes av Riksrettens
president eller, når han har forfall eller
bestemmer det, av den eldste høiesterettsdommer. Anklageren
og forsvareren kan stille spørsmål direkte til
den anklagede, når presidenten tillater
det.
§ 22 annet ledd skal lyde:
Når vidner avhøres for den
samlede rett, ledes avhøringen av Riksrettens
president eller, når han bestemmer det, av den eldste
høiesterettsdommer. Det samme gjelder om avhøringen
av sakkyndige. Det kan overlates til anklageren og forsvareren helt eller
delvis å foreta avhøringen.
§ 23 tredje
ledd skal lyde:
Anklageren og forsvareren har rett til å få ordet
to ganger hver. Den anklagede, eller
om det er flere anklagede enhver av dem, kan uttale sig hver gang
forsvareren har hatt ordet. Er det flere anklagere og forsvarere,
kan hver av dem ta ordet to ganger.
§ 24 skal lyde:
Når retten finner at saken
er ferdig til å pådømmes, erklærer
Riksrettens president forhandlingen sluttet og saken optatt til doms.
§ 25 annet ledd skal lyde:
Voteringen begynner senest den 6te virkedag
efterat saken er optatt til doms. Når voteringen er påbegynt,
må den ikke avbrytes, før dommen er
avsagt. Høiesteretts dommere, undtagen Riksrettens
president, voterer først. Efterat de
av Stortinget valgte medlemmer har votert, avgir presidenten sitt votum.
Rekkefølgen i voteringen bestemmes for øvrig
ved loddtrekning.
§ 28 første
ledd skal lyde:
Når saken således er tilendebragt,
utferdiges avskrift av dommen, som underskrives av Riksrettens president
og paraferes av dens sekretær. Hvis Stortinget er samlet,
når dommen faller, blir denne domsavskrift først å tilstille Stortingets president, for å opleses
i Stortinget, hvorefter den forsynes
med publikasjonspåtegning av Stortingets president
og sendes tilbake til Riksrettspresidenten, som derefter sender
den til Regjeringen med anmodning om dennes foranstaltning i henseende
til dommens fullbyrdelse. Er Stortinget ikke samlet, sender
Riksrettens president, efter å ha underrettet Stortingets president, domsavskriften
direkte til Regjeringen med sådan anmodning som nevnt.
Nytt kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3 Stortingets ansvarskommisjon
§ 30 skal lyde:
Når Stortinget ber om det, iverksetter
Stortingets ansvarskommisjon undersøkelser for å klarlegge
om det er grunnlag for å ta ut tiltale for Riksrett i henhold
til Grunnloven § 86.
Ansvarskommisjonen skal ha 5 medlemmer som
velges av Stortinget for en periode på inntil
6 år etter innstilling fra Stortingets presidentskap.
Hvis særlige grunner tilsier det, kan Stortinget velge
stedfortreder for medlem av kommisjonen i en enkelt sak, eller løse
et medlem fra vervet og foreta nytt valg for den resterende del
av perioden.
Stortinget kan fastsette nærmere regler
om kommisjonens sammensetning, arbeidsmåte og administrasjon.
For øvrig bestemmer kommisjonen selv sin arbeidsmåte,
og antar den bistand den finner nødvendig. Kommisjonen kan ikke
instrueres om sin utøving av myndighet.
§ 31 skal lyde:
Ansvarskommisjonen gir en vurdering av om den
mener det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt
ansvar gjeldende mot noen og rapporterer til Stortinget.
Rapporten skal være offentlig, med mindre
særlige hensyn tilsier at den helt eller delvis
bør være taushetsbelagt.
§ 32 skal lyde:
Så snart Stortinget har besluttet å be
ansvarskommisjonen iverksette undersøkelser,
har den som undersøkelsene er rettet mot krav på å få oppnevnt
offentlig forsvarer. Oppnevnelsen foretas av kommisjonens leder.
Den som undersøkelsene er rettet mot har for øvrig
de samme rettigheter som en som etterforskes i medhold av straffeprosessloven.
§ 33 skal lyde:
Ansvarskommisjonen kan iverksette
slike etterforskningsskritt som etter straffeprosessloven
kan besluttes av politi eller påtalemyndighet.
Enhver plikter etter innkalling å møte
for kommisjonen. Kommisjonen eller en som handler på vegne
av den, kan foreta avhør etter reglene om politiavhør. Etter
reglene i straffeprosessloven kan kommisjonen sette frem begjæring
for tingretten om gransking, bruk av tvangsmidler eller
om bevisopptak, og kommisjonen kan søke bistand hos
sakkyndige. Kommisjonen kan anmode politiet
om å utføre nærmere angitte etterforskningsskritt.
§ 10 tredje ledd annet punktum
om godtgjørelse til vitner gjelder tilsvarende for den
som etterkommer pålegg om å møte
for kommisjonen.
III
Loven trer i kraft straks.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.