Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trond Helleland (H) [18:39:22] (ordfører for saken): Først vil jeg bare bemerke at komiteen mottok et brev fra Samferdselsdepartementet, datert 27. februar, med anmodning om retting av lovtekst i den tilsendte proposisjonen, og at det er gjort.

I dag legger vi grunnlaget for at flypassasjerene skal få større rettigheter, og for at alle flyselskap som flyr på Norge, vil gi alle passasjerer like rettigheter. I en tid med økende konkurranse i luftfarten er det viktig at man har et kontrollsystem som fanger opp og sanksjonerer eventuelle brudd på passasjerenes rettigheter. Nordmenn flyr mer enn noen andre, og vi bor i et land med mye vær, noe som medfører forsinkelser og kanselleringer. Det er viktig at passasjerene er kjent med hvilke rettigheter de har, og når rettighetene kan brukes. I en tid med stadig større fokusering på flysikkerhet og strengere kontrollregimer er det viktig at ikke bare flyselskapene legges under lupen, men også flyplassmyndighetene. Vi hadde jo en debatt tidligere i dag om Avinor. Det blir derfor viktig med klar informasjon til passasjerene om hvem som har ansvaret for de ulike deler av flyreisen, fra innsjekking til avhenting av bagasje.

Det er blitt pekt på før i dag at det er behov for et nytt bagasjesystem på Gardermoen. Jeg brukte – egen erfaring – tre kvarter på en flytur fra Trondheim til Oslo, og ventet 50 minutter på bagasjen. Det er for dårlig. Og hvem har ansvaret? Er det stuerne? Er det Avinor? Er det OSL? Eller er det flyselskapet? Dette tror jeg det er viktig at folk er klar over, sånn at de kan ta ut irritasjonen sin på noen.

Komiteen viser til EUs ulike rådsforordninger om luftfart, som er omtalt i proposisjonen, med sikte på å styrke passasjerenes rettigheter i luftfarten og etter hvert i den øvrige transportsektoren. Komiteen stiller seg positiv til at Regjeringen nå ønsker å innlemme dette i EØS-avtalen. Regjeringen ønsker å gå lenger enn våre internasjonale forpliktelser, og komiteen støtter dette. Komiteen mener at passasjerene dermed vil få enklere klageadgang og styrkede rettigheter.

Jeg konstaterer at flytrafikken er økende, stadig flere flyselskap konkurrerer, prisene går ned, og antall passasjerer øker. I en slik situasjon er det viktig at det etableres et regelverk som er forutsigbart, effektivt og oversiktlig både for flyselskaper og flypassasjerer.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å gi Luftfartstilsynet ansvaret for tilsyn med passasjerrettighetene innenfor luftfartssektoren. Det gjelder forbrukere, forretningsreisende og passasjerer med spesielle behov, f.eks. syketransport. Luftfartstilsynet skal inngå i et internasjonalt nettverk som får ansvar for å håndheve forbru-kernes kollektive rettigheter i EØS-landene. Komiteen støtter dette.

Komiteen har videre merket seg at det foreslås hjemmel for å etablere et nytt klageorgan for flypassasjerer som mener de ikke har mottatt det de har krav på fra et flyselskap eller andre tjenesteleverandører. Komiteen finner det positivt at et slikt klageorgan etableres, spesielt fordi man vil inkludere alle flyselskaper som flyr til og fra Norge i en slik ordning. Dette vil fjerne ulempen man i dag har ved at man må forholde seg til to ulike klageorgan. Med dette sikres passasjerene like rettigheter uansett hvilket flyselskap de benytter, og flyselskapene får like konkurransevilkår.

Klageorganet må etableres som et uavhengig organ, noe som Regjeringen går inn for, og som komiteen støtter – et uavhengig organ utenfor forvaltningen. Jeg har lyst til å legge til at i høringen vi hadde, ble det påpekt at dagens klagenemnd, som høringsinstansene mente burde være klagenemnd i framtiden, også svarte på henvendelser fra flypassasjerer, og at de drev en form for veiledning om hvilke rettigheter den enkelte reisende har. Det er viktig ved etablering av en ny klagenemnd at man ikke får en sammenblanding av roller. Det må ikke kunne såes tvil om nemndens uavhengighet. Jeg regner med at departementet merker seg dette, og sørger for at dette ikke blir noe problem ved etableringen av den nye klagenemnden.

Komiteen mener det er viktig at brudd på etterlevelse av reglene for passasjerrettigheter får konsekvenser. Det er i proposisjonen foreslått et sett med sanksjoner som kan ilegges. Komiteen støtter disse sanksjonene, og mener det er viktig at en har sanksjoner for å følge opp, slik at passasjerenes rettigheter blir ivaretatt.

Komiteens flertall har merket seg at det i proposisjonen er åpnet for at man etter hvert vil vurdere etablering av en felles klagenemnd for hele transportsektoren. Flertallet støtter en slik tanke, og mener det vil være viktig, også for andre reisende enn flypassasjerer, å ha ett klageorgan. Flertallet ber derfor om at dette arbeidet forseres.

Eirin Faldet (A) [18:44:20]: Sakens ordfører har redegjort grundig for hva denne lovendringen består i. På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg hilse denne lovendringen velkommen. Passasjerenes rettigheter har ofte vært et aktuelt tema når det har vært problemer med avviklingen av flytrafikken, og samferdselsministeren har stått fremst i rekken blant dem som har hevdet passasjerenes rettigheter. Nå vil Regjeringen styrke rettighetene, og klageordningen gjøres enklere og lettere tilgjengelig for den som vil klage.

Utgangspunktet er endringer og planlagte endringer i EØS-avtalen. Men Regjeringen velger også å gå lenger enn forpliktelsene, og det er jeg svært glad for.

Lovendringen vi nå ønsker å gi vår tilslutning til, vil gi passasjerene like rettigheter, uavhengig av hvilket flyselskap de reiser med. Ingen selskap kan reservere seg. Dermed blir også konkurransevilkårene for flyselskapene mer rettferdige. Så dette er en fordel både for passasjerene og for flyselskapene. Forslaget innebærer at passasjerer som ikke får det de har krav på fra flyselskapet, kan klage til et uavhengig organ. I tillegg klargjøres Luftfartstilsynets rolle, med utvidet mulighet for å undersøke saker og sette i verk sanksjoner dersom rettigheter ikke innfris.

Jeg vil også framheve en annen interessant del av denne saken. Det legges opp til at klageorganet skal kunne utvides til en generell transportklagenemnd, slik at også passasjerer som reiser med tog, buss og båt, får et klageorgan. Det er viktig og vil bidra til å skjerpe transportselskapene. Jeg håper arbeidet med å ta buss og tog og andre transportmidler inn i ordningen går raskt.

Jeg er glad for at Regjeringen er offensiv og engasjert når det gjelder passasjerenes rettigheter, og Arbeiderpartiet støtter helhjertet forslagene.

Arne Sortevik (FrP) [18:46:41]: Jeg vil komme med noen korte merknader fra Fremskrittspartiet i en sak hvor det egentlig er bred enighet. Men først en liten visitt til foregående taler, som altså kan tenke seg en samlet klagenemnd for transportsektoren, men ikke kan tenke seg et tilsyn for transportsektoren. Forstå det den som kan!

Fremskrittspartiet mener det er riktig og viktig at passasjerenes rettigheter i luftfarten styrkes. Fremskrittspartiet mener det er viktig at passasjerenes rettigheter styrkes innenfor alle transportsektorer. Derfor er tiltaket viktig, uavhengig av at det kommer gjennom EU-direktiv. Fremskrittspartiet støtter forslaget. Det legges til rette for nasjonal håndhevelse av flypassasjerers rettigheter som går lenger enn internasjonale forpliktelser. Også det støtter Fremskrittspartiet. Gode forbrukerrettigheter og gode kunderettigheter er viktig for å sikre god balanse mellom leverandører og kunder i velfungerende marked av alle typer. Derfor er det også viktig at det etableres velfungerende tilsynsordninger med virksomme sanksjonsmuligheter.

Saken omhandler også lufttrafikktjenester, som etter tidligere vedtak i Stortinget er innlemmet i EØS-avtalen, slik at eneleverandør for lufttrafikktjenester og eneleverandør for flyværtjenester kan utpekes. De er utpekt. EU-direktivet fastsetter likevel at tjenestene skal være kostnadsbasert. Da er det viktig at «noen» fører tilsyn med kostnadene, slik at det opprettholdes kostnadseffektive løsninger.

Fremskrittspartiet støtter forslaget om at Luftfartstilsynet får oppgaven med å føre tilsyn med begge forholdene – passasjerrettigheter og avgiftsregler.

Gjennom forskrifter til luftfartsloven skal det også etableres et klageorgan for flypassasjerer. Fremskrittspartiet støtter dette. Fremskrittspartiet ønsker et samlet klageorgan for transportsektoren, med henvisning til at Fremskrittspartiet vil bygge ut passasjerrettigheter innenfor hele transportsektoren. Vi fremmer forslag om dette sammen med forslag om en gjennomgående organisering innenfor samferdsel, med et transportdepartement, et transportdirektorat og et transporttilsyn.

Endelig har vi merket oss departementets egen påpekning av at det bør gjennomføres en større gjennomgang av hele luftfartsloven. Luftfarten har vært i rivende utvikling i mange år, trafikkøkningen er stor, og produktutviklingen og nyskapingen innenfor næringen er også stor. Skal lovverket holde tritt med denne utviklingen, bør det revideres, ikke bare lappes på. Fremskrittspartiet forutsetter at arbeidet med en oppdatering og ajourføring av luftfartsloven igangsettes.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har dermed tatt opp mindretallets forslag.

Jan Sahl (KrF) [18:49:43]: Kristelig Folkeparti støtter at håndhevelsen av flypassasjerenes rettigheter skal styrkes. Kristelig Folkeparti er enig i at nye regler om passasjerrettigheter tas inn i EØS-avtalen, og at Norge går lenger enn det vi er forpliktet til internasjonalt, på de punktene det anses som nødvendig for å sikre en effektiv håndhevelse av passasjerenes rettigheter.

Kristelig Folkeparti ønsker at passasjerene skal få enklere klageadgang og styrkede rettigheter. Som flere har pekt på, er vi i en situasjon der flytrafikken er økende – stadig flere flyselskap konkurrerer, prisene er lave og antall passasjerer øker. Det er mange flypassasjerer som kvier seg for å klage eller kreve erstatning, enten fordi det handler om relativt små summer, fordi regelverket er uklart og de er usikre på egne rettigheter, eller fordi flyselskapet oppleves som en for stor og sterk motstander.

Det er i alle fall grunn til å tro at det er et stort gap mellom passasjerenes reelle og formelle rettigheter, mellom det de har krav på, og det de faktisk mottar. Enda større blir utfordringen når den harde priskonkurransen gjør at billetter selges ekstremt billig og kvaliteten senkes, uten at passasjerene vet hva slags kvalitet de kjøper, og hva de har krav på. I en slik situasjon er det viktig at det etableres et regelverk og ordninger som er forutsigbare, effektive og oversiktlige både for flyselskaper og for flypassasjerer.

Kristelig Folkeparti støtter forslaget om at Luftfartstilsynet skal ha det generelle ansvaret for å føre tilsyn med passasjerrettigheter innenfor luftfartssektoren. Det er en klar fordel for passasjerene at de bare har ett tilsynsorgan å forholde seg til. Det er dessuten klokt at rollen som tilsynsmyndighet innebærer at Luftfartstilsynet skal inngå i et nytt internasjonalt nettverk. Dette nettverket får ansvar for å håndheve forbrukernes kollektive rettigheter i EØS-landene. Videre er det viktig at tilsynsansvaret skal gjelde alle reisende, også forretningsreisende, pasienter og andre.

Luftfartstilsynet er et sikkerhetstilsyn og har liten erfaring med håndhevelse av forbrukerrettigheter. Men forutsatt at tilsynet tilføres midler til å følge opp de nye tilsynsoppgavene, har vi tillit til at ansvaret er trygt plassert. Forbrukermyndighetene vil antakeligvis også i framtiden få henvendelser fra misfornøyde flypassasjerer, og de vil sitte på mye kunnskap om hvilke selskaper som ikke følger opp passasjerrettighetene. Det er derfor viktig at dialogen og samarbeidet mellom tilsynet og Forbrukerrådet og -ombudet er godt.

Kristelig Folkeparti støtter at det opprettes et nytt klageorgan for flypassasjerer som mener at de ikke har mottatt det de har krav på fra et flyselskap eller andre tjenesteleverandører. Kristelig Folkeparti mener etableringen av én samlet klagenemnd er positivt, og håper at den nye ordningen gjør det enklere for de reisende. Det er viktig at den nye nemnda skal behandle alle typer saker, alle typer klager relatert til flyreisen. Kristelig Folkeparti støtter at klageorganet etableres som et uavhengig organ utenfor forvaltningen, og at det skal være et lovhjemlet klageorgan, slik at selskaper ikke skal kunne reservere seg.

Det er viktig at brudd på etterlevelse av reglene for passasjerrettigheter får konsekvenser. Det er i proposisjonen foreslått et sett med sanksjoner som kan ilegges. Også Kristelig Folkeparti støtter disse sanksjonene. For at vedtakene skal etterleves, er det dessuten viktig at nemnda og avgjørelsene holder et faglig høyt nivå som bransjen og passasjerene respekterer.

Jenny Klinge (Sp) [18:54:06]: I samband med fjorårets aksjonar, som førte til store forseinkingar for flypassasjerane, sette Samferdselsdepartementet straks i gang det lovarbeidet som er grunnlaget for denne saka. Dette viser handlekraft frå Regjeringa i ei sak som er viktig for forbrukarane av flytransport.

I tillegg til at det no i samsvar med EU-direktiv m.a. blir gjennomført reglar om normalerstatning, vil Regjeringa opprette ei klagenemnd som alle flyselskap må slutte seg til. Vi i Senterpartiet er glad for den styrkinga av passasjerrettane som denne lovendringa legg opp til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:54:52]: Dei siste åra har vore ein god periode for dei som er avhengige av å fly, eller som tidlegare ikkje har hatt råd til å fly på fritida. Konkurransen har ført til lågare prisar og fleire nye flyruter. Men stadig hardare priskonkurranse gjer òg at flyselskapa må redusere kostnadene for å overleve. Dette kan slå tilbake på passasjerane om dei ikkje har klåre rettar som vert respekterte av flyselskapa, eller som dei sjølve kan handheve på ein enkel måte som står i forhold til storleiken på kravet.

Regjeringa er sterkt oppteken av å styrkje både rettane til passasjerane og apparatet for å handheve rettane. For det fyrste skal det opprettast ei ny klagenemnd som alle passasjerar skal ha rett til å klage til, uavhengig av kva for eit flyselskap dei har floge med. I tillegg til klager mot flyselskap skal nemnda kunne handsame klager mot flyplassar frå m.a. rørslehemma passasjerar. Målsetjinga er at den nye nemnda skal vere enkel og rask å bruke for passasjerar som meiner at dei ikkje har fått den retten dei har krav på etter avtalen eller lovgjevinga. Planen er at nemnda skal publisere avgjerdene sine på ei eiga nettside, og på den måten bidra til å avklare kva rettar andre passasjerar har. Nemnda skal kunne krevje ei skriftleg grunngjeving frå flyselskap som ikkje rettar seg etter ei avgjerd, og denne grunngjevinga skal kunne publiserast på nettsida.

For det andre foreslår Regjeringa å styrkje det offentlege tilsynet med at flyselskapa respekterer dei rettane passasjerane har. Luftfartstilsynet vert peikt ut som ansvarleg for tilsynet, og får samtidig eit knippe av verkemiddel. Tilsynet skal kunne gje pålegg om opphør eller retting av ulovleg verksemd. Og som grunnlag for slike pålegg skal tilsynet kunne krevje opplysningar ikkje berre frå flyselskap og flyplassar, men òg frå reisebyrå, arrangørar av pakkereiser og andre billettseljarar. Vidare skal tilsynet kunne tvinge gjennom pålegga ved å krevje tvangsgebyr inntil den ulovlege praksisen vert retta. Endeleg skal tilsynet kunne påleggje gebyr – «overtredelsesgebyr» – når det i ettertid viser seg at passasjerane ikkje har fått det dei har krav på. Utmålinga av eit slikt gebyr bør vere førebyggjande, og slik at flyselskapa må betale minst like mykje som den fortenesta dei har hatt ved ikkje å følgje reglane.

Desse nye handhevingsreglane legg samtidig grunnlaget for at Luftfartstilsynet kan slutte seg til eit nettverk av europeiske handhevingsorgan som er i ferd med å verte etablerte. Dersom eit flyselskap frå eitt EØS-land fører ein ulovleg praksis som går ut over passasjerar i eit anna land, skal handhevingsorgana innafor dette nettverket saman sørgje for at det vert sett ein stoppar for den ulovlege praksisen.

Sjølv om hovudføremålet med lovforslaget er å styrkje passasjeranes rettar, vil det indirekte òg sikre meir rettvise konkurransetilhøve mellom flyselskapa. Skjerpa handheving hindrar at nokre flyselskap reduserer sine kostnader, og derfor vinn i priskonkurransen, fordi dei ikkje gjev passasjerane det dei har krav på. I den harde konkurransen med utanlandske lågprisselskap vil dette kunne vere ein føremon for norske selskap.

Eg er glad for at innstillinga i saka syner at det har vore brei semje i komiteen om forståinga av dei problema lovforslaget søkjer å avverje, og dei løysingane som vert foreslåtte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.