Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti, og at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:44:21] (ordfører for saken): Det rettslige grunnlaget for etablering av en prøveordning for å evaluere virkningen av sprøyterom trådte i kraft 17. desember 2004. Prøveordningen er midlertidig. Det vi behandler her i dag, er en forlengelse av ordningen med to år, slik at den kan evalueres på en god og hensiktsmessig måte.

Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, har fått i oppdrag å evaluere dagens prøveordning. SIRUS har påpekt at det er nødvendig å forlenge prøveordningen med to år for å få et forsvarlig datagrunnlag for en evaluering.

Hva som blir resultatet når dagens prøveordning blir evaluert av SIRUS, vet ingen, men en kan vel forvente at det i 2009, når evalueringen foreligger, vil bli en noe større politisk debatt enn i dag, siden vi behandler kun en forlengelse.

Det er lite nytt å hente vedrørende høringsuttalelsene til dagens odelstingsproposisjon, Ot.prp. nr. 36, som er i samsvar med høringsuttalelsene til Ot.prp. nr. 56 for 2003-2004. Det er også lite nytt på den politiske arena. De som i 2004 var imot en prøveordning, Høyre og Kristelig Folkeparti, er imot en forlengelse av ordningen. Og de som var positive til at prøveordningen ble innført, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, mener at ordningen må evalueres på en grundig og ansvarlig måte før man tar stilling til om sprøyterom totalt sett er positivt for den enkelte bruker og for samfunnet som helhet.

Gunn Olsen (A) [12:46:28]: Det er veldig mange som mener veldig mye om prøveordningen med lokaler for injeksjon av narkotika. Det mener vi i Arbeiderpartiet er veldig bra, for det er en krevende debatt, der både spørsmål og svar er vanskelige. Og vi trenger mange som bryr seg om prøveprosjektet, slik at vi i fellesskap kan finne løsninger.

Vi forstår imidlertid ikke at noen kan være så skråsikre på at dette forsøket bør stoppes, og at prøveperioden ikke bør forlenges.

Vi er ikke skråsikre på at dette prøveprosjektet vil føre oss videre. Vi er ikke skråsikre på om det virker slik vi ønsker. Men tenk om det gjør det – hindrer mange overdoser, smitte og sykdom og gir de slitne rusmiddelmisbrukere en kontakt utenfor rusmiljøene! Vi er faktisk villige til å prøve å finne ut om dette er et tiltak for å hjelpe. Skal vi finne det ut, må vi gi det tid, slik at vi har et godt grunnlag å evaluere på.

Etter vår oppfatning er det altfor mange tiltak innenfor ruspolitikken vi ikke er overbevist om gir den effekten vi skulle ønske. Vi kan likevel ikke la være å gjøre forsøk, for hva er alternativene? Hvem vet hva som virker bedre?

Vi vil også ha en opptrappingsplan for rusfeltet, og den skal vi få. Forventer vi å finne alle svar på hvordan vi skal hjelpe de sprøyteavhengige rusmiddelmisbrukerne, der? – Neppe.

Sprøyterommet er ment å være et skadereduserende tiltak. Vi tror ikke at det blir færre sprøytenarkomane med sprøyterom. Vi tror ikke det blir flere heller. Virkeligheten er at det er mange sprøyteavhengige – flest i Oslo. De setter sprøyta si i trappa, i bakgården, på toalettet – rett og slett hvor som helst. Sprøytenarkomane har ingen høy status i rusmiddelmiljøene heller. De er slitne.

Bakgrunnen for sprøyteromsforsøket er å prøve å gi disse menneskene et mer verdig liv, et tilbud om å injisere heroin i rene og rolige omgivelser og under tilsyn av kvalifisert helse- og sosialpersonell. Det har ingenting med legalisering av heroin å gjøre.

Mener noen at vi bør slutte med å dele ut rene sprøyter? Det er jo en direkte hjelp til å bruke rusmiddel. Er det å legalisere bruk av narkotika? Eller skal vi befinne oss i virkeligheten og sette inn tiltak for å skjerme barn og samfunn og prøve å forhindre smitte og sykdom hos de sprøyteavhengige? Sprøyterommet er ment å hindre mer stress enn høyst nødvendig – og dermed håper vi på færre overdoser.

Vi ønsker å skjerme de rusmiddelavhengige og samfunnet rundt. Det er en ganske sterke opplevelse, spesielt for barn, å se et menneske sitte på trappa og sette sprøyta si så blodet renner. Vi har et ansvar. Vi må prøve.

I Arbeiderpartiet har vi stor tillit til Fagrådet innen Rusfeltet i Oslo kommune. Vi har stor tillit til Frelsesarmeen, som jobber på gata. Det samme gjelder for Kirkens Bymisjon. Alle sykehusene i Oslo-regionen, Legeforeningen, kriminalomsorgen og mange andre viktige aktører med mye erfaring på feltet gir sin tilslutning til å forlenge prøveperioden. For oss er det svært viktig.

Det er mange og sterke reaksjoner på plasseringen av sprøyterommet. Det skal ikke Stortinget mene noe om. Det er Oslo kommunes vurdering og ansvar. Men det må være anledning til å bemerke at det er mange tiltak for å hjelpe mennesker med rusmiddelproblemer spredt rundt i hele Oslo – og i andre byer og i bygder i Norge. Det er ikke alltid like hyggelig for dem som bor der, men – ærlig talt – tiltak må jo være der de menneskene vi skal hjelpe, befinner seg.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:50:42]: Bruk av narkotika fører til betydelige helsemessige og sosiale problemer både for de rusavhengige selv, for deres pårørende og for samfunnet.

Det er bred politisk enighet om å arbeide for å begrense bruk av narkotika og redusere rusrelaterte skader. Derfor finner jeg det oppsiktsvekkende at et politisk flertall samtidig går inn for at det offentlige hjelpeapparatet skal legge til rette for bruk av narkotika, som ordningen med sprøyterom i realiteten innebærer.

En enstemmig komite uttaler i innstillingen at ordningen er problematisk fordi den bidrar til å vedlikeholde og forsterke injeksjonskulturen og opprettholde rusmiddelavhengighet og gatenarkotikamiljø. Til tross for dette mener altså flertallet at ordningen bidrar til større verdighet.

Slik Høyre ser det, bidrar sprøyterommet til elendighet, ikke til verdighet.

I Rusmiddeletatens årsrapport er det påpekt at det er mye destruktiv atferd i sprøyterommet, bl.a. ved at skudd settes i lysken og halsen, med skyhøy risiko for blodpropp. Sprøyterommet legger til rette for å opprettholde en injiseringskultur som er en viktig årsak til høye overdosetall i Norge sammenlignet med andre land. De ansatte opplever arbeidet i sprøyterommet svært belastende, og få orker å jobbe der full tid.

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon uttaler i sitt høringssvar at ordningen med sprøyterom ikke kan anses som et skadereduserende tiltak, da den i praksis fungerer som et skadeproduserende tiltak. De peker også på at mange setter større doser fordi de føler seg tryggere i sprøyterommet, med større risiko for overdoser. Ambulanse har allerede rykket ut til sprøyterommet 36 ganger for å redde folk fra å dø på grunn av skuddet de fikk med statens hjelp.

Pårørende til rusavhengige, organisert gjennom Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, synes heller ikke at sprøyterom er noe bidrag til en bedre situasjon for deres rusavhengige barn, søsken eller foreldre.

Vi vet mye. Det er allerede utført forsøksordninger med sprøyterom i andre land, f.eks. i Australia. Evalueringen viste at man ikke kunne påvise reduksjon i antall overdosedødsfall eller i forekomsten av hiv og hepatitt. Erfaringer fra Frankfurt og Zürich indikerer at sprøyterom bidrar til flere overdoser. Den europeiske organisasjonen mot narkotika, EURAD, presenterte i 2004 en rapport med opplysninger om at flere land i Europa som hadde sprøyterom, ville stenge disse, nettopp fordi tilbudet ikke oppfyller intensjonen om mindre hiv og hepatitt, og at bruken av sprøyterom heller ikke fører til motivasjon for behandling.

Selv om omgivelsene for injeksjonen er penere på sprøyterommet enn ute på gata, er realiteten fortsatt at skuddet bidrar til fysisk, psykisk og sosial elendighet. Det er denne realiteten vi må gjøre noe med, ikke bare dekorere problemene med en mer pyntelig fasade.

Samarbeidsregjeringen startet en opprustning av tilbudet til rusavhengige i forrige periode. Bevilgningene ble trappet opp med nær 600 mill. kr. Kapasiteten i LAR ble fordoblet, og antall kommuner med lavterskel helsetiltak ble utvidet fra åtte til 42. Det ble tatt et viktig skritt i riktig retning da rusavhengige fikk pasientrettigheter på lik linje med andre pasienter. Vi er likevel de første til å erkjenne at dette bare var begynnelsen, ikke slutten på et løft for de rusavhengige. Helsetilsynet har slått alarm om at tilbudet til rusavhengige er til dels uforsvarlig, og at det pågår omfattende brudd på pasientrettighetene.

Når flertallet i dag vedtar å forlenge ordningen med sprøyterom, innebærer det at vi over fem år vil bruke nær 50 mill. kr på å gjøre veien ut av rusavhengighet lengre. Høyre vil bruke disse midlene til flere lavterskel helsetiltak, som kan bidra til bedre helse for tungt belastede rusavhengige. Vi gikk inn for mer midler til rusbehandling i statsbudsjettet i fjor og vil foreslå økte bevilgninger også i revidert budsjett.

Representanter fra Høyre har fremmet et forslag om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, med en særlig satsing for rusavhengige. Hvis vi virkelig vil gjøre noe for de rusavhengiges verdighet, må vi satse på tiltak som bidrar til bedre helse og levekår, og ikke minst en lettere vei ut av rusavhengigheten. Vi reduserer ikke rusproblemene ved å hjelpe folk til å ruse seg. Høyre vil derfor stemme mot forslaget om en forlenget prøveordning med sprøyterom.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:55:27]: Forsøket med sprøyterom i Oslo blei sett i gang under den klare føresetnad at forsøket skulle evaluerast etter to år. Når evalueringa blei framlagd, skulle ein vurdere ei eventuell forlenging av loven. Derfor er det noko overraskande at Regjeringa legg fram eit lovforslag om at sprøyterom skal tillatast i to nye år. Eg hadde gjerne sett at evalueringa av dagens sprøyterom hadde ligge føre før Stortinget fekk ei slik sak til behandling.

Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget seier ja til forslaget, vel vitande om at evalueringsrapporten er under arbeid, og vel vitande om at rapporten sannsynlegvis vil innehalde kritiske merknader til sprøyteromsdrifta.

Signala frå dagens sprøyterom er at det er veldig dyrt å drive, og det er få som bruker det. I tillegg blir det sett blandingsdosar inne i sprøyterommet, noko som ikkje skal vere tillate.

Kristeleg Folkeparti meiner det ville vore meir humant og verdig for rusmisbrukarane at pengane til sprøyterom blir brukte til å bemanne bustader eller til å få ned behandlingskøane. Ventetida er i dag ofte på fleire månader.

Sprøyteromsloven blei vedteken under sterk tvil, med klar føresetnad om at sprøyteromsverksemda skulle vere eit tidsavgrensa forsøk og eit unnatak frå hovudregelen i norsk narkotikapolitikk, at innehav og bruk av narkotika skal vere forbode og straffbart. Ei avslutning av sprøyteromsforsøket vil derfor vere ei gjenoppretting av normaltilstanden i norsk narkotikapolitikk. Dette er også synet til FNs narkotikakontrollorgan – INCB. I årsrapporten for 2005 skriv dei bl.a.:

«INCBs styre gjentar sitt standpunkt om at sprøyterom eller andre fasiliteter der personer kan misbruke narkotika som er ulovlig anskaffet, gjør illegal bruk av internasjonalt kontrollerte rusgifter enklere, og bryter med bestemmelsene i de internasjonale kontrollavtalene. Sprøyterom står i strid med hovedprinsippet i avtalene, nemlig at bruk av narkotika skal begrenses til medisinske og vitenskapelige formål. Styret beklager derfor sterkt åpningen av et sprøyterom i Norge i januar 2005, og oppfordrer regjeringen til å ta øyeblikkelige og nødvendige skritt for å sikre full overensstemmelse med de internasjonale narkotikakontrollavtalene.»

Eg kjenner ikkje evalueringsresultata, og det gjer sannsynlegvis heller ikkje departementet eller – for så vidt – helse- og omsorgskomiteen. Det er likevel svært sannsynleg at evalueringa vil peike på negative forhold knytte til sprøyteromsverksemda, fordi slike forhold allereie er avdekte av media. Eg viser til Aftenposten den 2. april 2006: «Her settes en overdose på spøryterommet.» Dersom evalueringa skulle avdekkje mange negative forhold, ville det vere uforsvarleg å fortsetje verksemda i ytterlegare to år.

Den internasjonale legaliseringsbevegelsen har sprøyteromsetablering som eit viktig ledd i sin strategi for å få stoffbruk avkriminalisert, normalisert og legalisert. Slik har dei vunne ein viktig siger i Noreg. Her har dei også hatt hjelp frå alle dei som av humanistiske grunnar oppriktig har ønskt å gi stoffmisbrukarane eit betre tilbod.

Det føregår no førebuingar til ein ny FN-konferanse om narkotikapolitikk, i 2008. Dersom Noreg skal opptre med autoritet på ein slik konferanse, kan vi ikkje drive med tiltak som er i strid med FNs narkotikakonvensjonar. Ei forlenging av sprøyteromsforsøket undergrev Noregs truverde i FN. Kristeleg Folkeparti vil derfor ikkje støtte eit slikt forslag.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:59:40]: Dette skal vel ikke være en debatt om det er rett eller galt å ha sprøyterom. Utgangspunktet for denne debatten er noe som Stortinget tidligere har vedtatt, nemlig muligheten til å kunne ha et sprøyterom. Dette skal evalueres, man vil se om det har noen gode effekter. Hvis det er en gruppe mennesker vi kan ha dårlig samvittighet for at vi ikke har gjort nok for, er det rusmiddelmisbrukere.

Det er rett, som Gunn Olsen sier, at når det gjelder tiltak innenfor rusomsorgen, når det gjelder behandlingsmetoder, osv., er det mye vi ikke vet. Det er mye vi vet, men det er mye vi ikke vet. Vi vet ikke om ting virker, om ting kunne vært bedre. Derfor er det, når vi velger å gå inn for et tiltak, meget viktig også å evaluere det og se om det fungerer, om det faktisk kan hjelpe rusmiddelmisbrukerne til et bedre liv.

Når det gjelder rusmiddelmisbrukere, er det faktisk slik at det ikke er alle som kommer til å bli rusfrie. Det handler på den ene siden om å gjøre masse i forhold til rusbehandling. Så handler det om å kunne gi noen rusmiddelmisbrukere et noe lettere og mer verdig liv. Sprøyterommet er kommet i stand ut fra disse forutsetningene, og jeg mener det må være helt klart at dette må evalueres, slik at en kan se om noen av de intensjonene som lå til grunn da man vedtok det, er fulgt opp.

Jeg synes også at når representanten Hareide snakker om at en forlengelse av prøveperioden for å få evaluert det er med på å undergrave narkotikapolitikken når en setter det opp mot FNs mål osv., er å strekke strikken noe for langt. Her handler det om å evaluere et tiltak, og det trenger vi faktisk mer av innenfor rusomsorgen.

Gunvald Ludvigsen (V) [13:02:22]: Eg tek primært ordet for å korrigere det som saksordføraren opplyste om når det gjeld Venstres posisjon i denne saka. Det som er Venstres posisjon, er at vi står saman med regjeringspartia og Framstegspartiet i denne saka. Det gjer vi i merknadene, slik det framgår av innstillinga.

For øvrig er eg einig i og kan slutte meg til mesteparten av dei resonnementa som representanten Gunn Olsen heldt fram i sitt innlegg. Det er ikkje noka enkel problemstilling vi snakkar om, men, som også Skjælaaen sa, dreier det seg om å få evaluert ei ordning.

Alle kunne vel ha ønskt at det hadde vore mogleg å evaluere ordninga utan at vi behøvde ei forlenging. Vi i Venstre har iallfall falle ned på det standpunktet at vi ønskjer at ordninga som er etablert, skal evaluerast, og at når ho skal evaluerast, må det gjerast på ein skikkeleg måte. Då meiner vi at det er riktig å gå inn for denne forlenginga, slik som forslaget inneber.

Statsråd Sylvia Brustad [13:03:52]: Som flere talere har vært inne på, har tungt belastede rusmiddelavhengige siden 1. februar 2005 hatt et sprøyterom å gå til når de skal sette sprøyter med heroin. Det skjer i rene og rolige omgivelser og under tilsyn av kvalifisert helse- og sosialpersonell.

Sprøyterom er ment å redusere skade. Målet er at brukerne skal oppleve en økt verdighet og få større mulighet til kontakt med hjelpeapparatet. Tjenesten skal også bidra til å forebygge infeksjoner og smitte og bidra til færre overdoser og overdosedødsfall.

Da prøveordninga med sprøyterom ble satt i gang, var det fordi det var ønskelig å få mer kunnskap om fordeler og eventuelle ulemper med sprøyterom. Kan f.eks. sprøyterom bidra til å få ned antallet overdoser og overdosedødsfall? Vil sprøyterom føre til mer kontakt mellom de tyngste brukerne og hjelpeapparatet? Og: Kan sprøyterom gjøre at vi får færre infeksjoner og mindre smitte blant brukerne?

Som flere av talerne har vært inne på, evalueres dette av Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS. Siden åpninga av sprøyterommet har SIRUS samlet inn erfaringer med dette her i Oslo. Disse dataene skal brukes til å undersøke om sprøyterom bidrar til å redusere skade.

Som kjent er denne prøveordninga hjemlet i sprøyteromsloven fra 2004, og loven virker til og med 16. desember i år. Vi foreslår som kjent nå å forlenge den med to år, slik at den gjelder til samme dato i 2009. Som det er sagt fra denne talerstolen, bl.a. av representanten Olsen, støtter de aller fleste høringsinstansene forslaget om å forlenge loven, men jeg har merket meg at også enkelte har innvendinger mot dette. Jeg har også merket meg at komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti går imot forlengelse.

Når Regjeringa foreslår å forlenge prøveordninga, er dette for å unngå at Oslo kommune skal bli tvunget til å stenge sprøyterommet mens de venter på vurderinga av erfaringene med dagens sprøyterom, og på at en eventuell varig lovgivning for sprøyterom skal tre i kraft. Med andre ord: Forlengelsen på to år er en slags sikkerhetsventil.

Jeg er enig med de talere som har sagt at det er viktig at vi tar oss tid til å vurdere resultatet av evalueringa grundig. Dersom evalueringa tilsier at sprøyterom bør bli en lovlig tjeneste som kan tilbys i alle kommuner – eller i flere kommuner som ønsker det – må det sjølsagt vedtas nye lovbestemmelser. Sprøyteromsloven åpner bare for å etablere og drive midlertidige sprøyterom som en del av denne prøveordninga.

Data må samles inn i minst to år for at vi skal få et godt nok grunnlag for evalueringa. Denne evalueringa vil være klar i løpet av sommeren, og det vil da ikke være nok tid til å vurdere evalueringa fra SIRUS og eventuelt få på plass en varig lovregulering av sprøyterom før loven opphører i desember. Derfor mener vi det er behov for å ha denne sikkerhetsventilen på to år, slik vi legger opp til.

Sjøl om lovens virketid blir forlenget, betyr ikke det at vi er tvunget til å la prøveordninga løpe helt til 16. desember 2009. Dersom evalueringa skulle vise at sprøyterom ikke har den ønskede effekten, og vi mener det ikke bør åpnes for sprøyterom, er det jo helt klart at prøveordninga kan stanses før virketida utløper i desember 2009.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:07:51]: Det er nok ikke Regjeringen som kan oppheve denne loven, hvis man mener den ikke virker. Det er nok denne forsamlingen, altså Stortinget, og Odelstinget, som lovgivende forsamling. I dag forlenger vi denne loven.

Jeg synes det er enkelte representanter som har vært rimelig skråsikre på at denne ordningen er feil. Jeg deler ikke den oppfatningen, fordi jeg er usikker på hva som virker og ikke virker. Jeg har i hvert fall behov for mer kunnskap før jeg tar endelig stilling til om en slik ordning skal være permanent eller skal avskaffes. Derfor ser jeg fram til den evalueringen som kommer. Det er viktig at vi tar en veldig bred evaluering der alle kommer til orde og får en bred gjennomgang av alle fakta, og at man så legger fram saken for Stortinget til endelig behandling.

Spørsmålet mitt til statsråden er om statsråden kan bekrefte at denne saken nettopp dreier seg om å ha nok tid til å foreta en grundig og bred evaluering, slik at Stortinget kan fatte sine beslutninger på et bredest mulig grunnlag.

Statsråd Sylvia Brustad [13:08:59]: Svaret på det er ja. Vi skal få den grundige evalueringa som jeg opplever at de fleste ønsker, slik at vi kan ta stilling til om en ønsker å videreføre ordninga og eventuelt gjøre den permanent gjennom et lovvedtak, slik at dette kan tilbys i alle kommuner som ønsker det og har behov for det. Når evalueringa ikke ble ferdig før sommeren, blir det ikke tilstrekkelig tid til å få alt dette gjennomført på en så grundig måte som jeg oppfatter at også representanten Nesvik ønsker, til 16. desember i år. Derfor må vi ha litt lengre tid på oss.

Det er sjølsagt slik, som jeg som representant i dette huset gjennom mange år vet, at det er storting og odelsting som vedtar det som skal vedtas. Jeg har overhodet ikke tenkt å prøve på noe annet.

Så langt er det om lag 380 personer som er registrert som brukere av dette sprøyterommet. I snitt settes det 25 injeksjoner daglig i dette sprøyterommet.

Så vil jeg også si … Nei, det kan jeg ikke, for tida er ute.

Presidenten: Statsråden kan tegne seg til et treminuttersinnlegg f.eks.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:10:19]: Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, RIO, mener at ordningen med sprøyterom ikke kan anses som et skadereduserende tiltak. De opplever at det i praksis fungerer som et skadeproduserende tiltak. De peker på – og det synes jeg er ganske sterkt – at mange setter større doser fordi de føler seg tryggere i sprøyterommet. Men det fører også til en større risiko for overdoser. Som jeg var inne på i mitt innlegg, har ambulansene rykket ut hele 36 ganger for å redde folk fra å dø på grunn av overdoser i sprøyterom.

Mitt spørsmål er hva statsråden tenker om rusmisbrukernes opplevelser og vurderinger av denne ordningen.

Statsråd Sylvia Brustad [13:11:09]: Jeg vil understreke at det ikke er innholdet i sjølve sprøyterommet eller hva som gis der, som vi er invitert til å debattere i dag, men det er om vi skal forlenge denne prøvetida eller ikke. Jeg er klar over at det er ulike oppfatninger omkring det også. Jeg registrerer at de fleste av høringsinstansene som har uttalt seg, er positive, men at noen – de som representanten Sjøli sikter til – er negative. Det tar jeg selvfølgelig med meg.

Jeg mener at det er veldig viktig at vi får funnet ut om dette virker etter hensikten. Slik jeg ser det, får vi ikke det hvis vi ikke har en grundig evaluering av saken og får lagt dette bredt fram for storting og odelsting og får diskusjon på den bakgrunn.

Alle de spørsmål som representanten Sjøli og mange med henne har – for hvordan dette egentlig virker, er ikke noen enkel sak – vil vi få svar på når evalueringa er ferdig og vi får gått ordentlig gjennom den. Da kommer vi tilbake med et ordentlig forslag til Stortinget.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:12:16]: Eg har eit spørsmål til statsråden som går nettopp på dette vedtaket som blei gjort for to år sidan – at det var viktig at ein ikkje skulle forlenge ordninga før ein hadde fått ei evaluering på plass. Eg lurar på om det òg er statsråden si forståing av dette.

Eg forstår av innlegget til statsråden at denne rapporten vil vere klar i løpet av sommarmånadene. Det er klart at to år er lang tid. Eg har lyst til å stille statsråden spørsmål om når ho ventar at det kan komme ei sak til Stortinget, slik at ein nettopp vil få den breie og gode evalueringa. Det treng ikkje nødvendigvis ta to år, som det her blir lagt opp til.

Statsråd Sylvia Brustad [13:13:07]: Det er helt riktig at det ikke er sikkert vi trenger to år. Det kommer helt an på hva evalueringa sier. Når vi får den i sommer, legger vi selvfølgelig opp til å gå veldig grundig inn i den og se på hva den sier. Jeg vil si at hvis vi – dette blir hypotetisk, for jeg vet ikke nå hva evalueringa sier – skulle komme til at vi vil foreslå at det blir en varig ordning med sprøyterom, må vi selvfølgelig ha vanlige runder i forhold til lovforslag, som representanten Hareide kjenner godt til som tidligere regjeringsmedlem, med høringer osv. Det tar tid. Det er vanskelig for meg i dag å gi et eksakt svar på når vi kan komme tilbake, men det er meget mulig at vi kan komme tilbake i god tid før 2009.

Grunnen til at vi har bedt om å få forlenge ordningen i to år, er at vi skal ha den sikkerhetsventilen – istedenfor at vi kanskje må komme tilbake om et halvt eller ett år og si at vi trenger enda litt mer tid. Her er egentlig alle muligheter åpne – både med hensyn til utfall og i forhold til når vi kommer tilbake, men vi kommer helt sikkert tilbake på en grundig og ordentlig måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:14:33]: Det temaet vi diskuterer nå, har egentlig sin opprinnelse i et forslag som i utgangspunktet kom fra SV. Jeg var saksordfører for saken i forrige periode, da vi debatterte den her. Det var delte og sterke meninger om den også den gangen. Også blant de rusmiddelavhengiges organisasjoner og deres pårørendes organisasjoner var det delte meninger.

Det som var det store stridstemaet, var om disse sprøyterommene skulle være bemannet med helsepersonell, og hva de i så fall skulle ha lov til å gjøre. Det vi var veldig opptatt av, var at man skulle ha en mulighet til å veilede de rusmiddelavhengige, slik at de kunne sette sprøytene riktig, fordi vi så at veldig mange slet med helsekonsekvenser som egentlig var unødvendige hvis de hadde fått rett veiledning. I det ligger det flere etiske dilemmaer.

Jeg har sjøl hospitert sammen med Sykepleie på hjul, Fransiskushjelpen, og vært med på sårstell og sett hvordan disse byllene ser ut på nært hold. Jeg må si at jeg er glad for at man i sprøyterommene har en mulighet til å gi veiledning, i tillegg til det motivasjonsarbeidet de skal drive og den informasjonen de skal kunne gi.

Noen er veldig skråsikre i denne saken. Det er ikke jeg. Jeg er i hvert fall sikker på at jeg syns det er riktig at man skal ha en mulighet til å drive sprøyterom, og at vi skal ha en evaluering av dette. Men jeg vil være helt åpen når vi får resultatene fra evalueringen, hvis dette viser seg ikke å ha fungert etter intensjonene. Jeg er sikker på at det ikke fungerer motiverende for rusmiddelmisbrukere – at de opprettholder sitt rusmiddelmisbruk på grunn av sprøyterommene. Det er jeg helt sikker på. Det fungerer i hvert fall ikke motiverende å gjøre det vanskeligere for folk som allerede er i en vanskelig situasjon.

Representanten Sjøli er kritisk fordi hun mener at dette vil være en tilrettelegging for rusmiddelmisbruk. Men hvor går grensen? Går grensen ved sprøyteutdelinger? Går grensen ved utdeling av kondomer til de prostituerte, f.eks. hvis man ønsker å begrense prostitusjonen, som vi ønsker? PRO-senteret fortalte at utenlandske sosialarbeidere på studietur fra England hadde reagert på varmestuene som vi hadde i Norge, fordi det kunne gjøre det for enkelt å være rusmiddelmisbruker.

Så er det trukket fram at det har vært overdoser 36 ganger. Hvis det er et stort problem at mange setter for store doser fordi de er i trygge omgivelser, er jo det viktig informasjon som vi må få, og som vi i så fall må få en evaluering av. Jeg syns det er litt rart at de som er opptatt av disse overdosene, som man bør være, ikke er mer interesserte i å få resultatene fra evalueringen for å finne ut om det derimot kan være slik at disse menneskene hadde dødd hvis de hadde satt sprøytene et annet sted enn i sprøyterommet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.