Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti, og at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvald Ludvigsen (V) [13:19:02] (ordførar for saka): Denne saka dreier seg om opprettinga av eit sentralt register for elektroniske reseptar, eller eReseptar. I denne saka er det eit ganske klart skilje mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og til dels Høgre, mens Kristeleg Folkeparti og Venstre har eit eige standpunkt. Det standpunktet skal eg komme tilbake til. Eg reknar med at dei andre partia utdjupar sine syn i denne saka.

Ein samla komite er positiv til moglegheitene som ligg i innføringa av ei ordning med elektroniske reseptar. Feil legemiddelbruk er svært uheldig for den enkelte pasient og for heile samfunnet. I tillegg dreier denne saka seg, etter Venstre si meining, om noko anna svært viktig, nemleg folk si tillit til helsevesenet. Opplysningar om folks helse, både psykisk og fysisk, er noko av det mest sårbare som helsevesenet sit inne med. Venstre er svært skeptisk til eit sentralt register knytt til ordninga med elektroniske reseptar. Venstre er ikkje imot elektroniske reseptar, men vi er imot den løysinga som er vald knytt opp mot ein sentral database.

Det dukkar stadig opp fleire sentrale register i helsesektoren. Sidan tidleg på 1990-talet er det oppretta åtte sentrale register med til dels svært sensitive personopplysningar. Dette er det niande, og dei er lista opp i innstillinga.

Vi fryktar at stadig fleire vil oppleve det slik at dei må verne seg mot helsevesenet. Det er ei svært alvorleg problemstilling, som vi i Venstre føler ikkje blir teken alvorleg nok av Regjeringa. Når ein samla helsekomite har sagt seg einig i at det er vanskeleg for den enkelte sjølv å ha oversikt over korleis helseopplysningar blir brukte og lagra, er det – etter mitt syn – oppsiktsvekkjande at ikkje Regjeringa lèt handling følgje ord og opnar for at det i det minste hadde vore mogleg å reservere seg mot å stå i registeret. Gitt at ein t.d. har ein kjønnssjukdom, ville det vere fint om ein kunne dra til ein annan by for å få ut ein resept utan at alle veit om det, og at denne informasjonen ikkje er tilgjengeleg i eit stort register. Det er på denne måten vi sikrar at helsevesenet har tillit i befolkninga.

Etter mi meining flytter vi stadig grenser når det gjeld personvernet innafor helsesektoren. Vi er opptekne av at alle menneske skal bli verna mot utilbørleg registrering, overvaking og at ein grip inn i privatlivet. Offentlege myndigheiter har sjølvsagt behov for informasjon, men problemet er at dette er i ferd med å ta overhand. Mange føler seg personleg invaderte når dei forstår kor mange som har tilgang til intime og personlege opplysningar om dei. Det er ein vesensforskjell mellom det å finne opplysningar elektronisk og det å berre ha papirtilgang til dei. Det blir stadig rapportert om brot på oppbevaring av personopplysningar. Det blir argumentert med at tilgang skal bli logga, og det er vel og bra, men problemet er berre at da må ein kjøre ein prosess for å følgje loggen. Det skjer jo iallfall ikkje av seg sjølv. Vi tviler ikkje på dei apotektilsette, men det er det store talet personar som no får tilgang, vi er skeptiske til. Mennesket gjer feil, og jo fleire som er involverte, jo større er sjansen for at feil skjer.

I Danmark har dei erfaringar med bruk av elektronisk resept, som statsråden sikkert kjenner til. Der er det i alle fall mange opplysningar no i det siste som viser at det framleis er store feil med dei elektroniske reseptane. 60 pst. av alle feil med danske reseptar skjer med elektroniske reseptar. Dei har problem med oppetider på sentrale serverar, osv.

Det som er hovudspørsmålet her, er: Ville vi likt å få våre innarste og mest personlege opplysningar spreidde til så mange ulike instansar og menneske?

Vi i Venstre føler oss dessverre litt aleine med omsyn til å ta opp desse problemstillingane som gjeld personvern. Vårt inntrykk er at personvernet altfor ofte må vike for saker som blir rekna å vere viktigare.

I denne saka er det som sagt berre Venstre og Kristeleg Folkeparti som avviser etableringa av eit sentralt reseptregister, og på dette grunnlaget stemmer vi mot lovforslaget.

Dag Ole Teigen (A) [13:24:21]: De endringene i helseregisterloven Regjeringen har invitert Odelstinget til å vedta i dag, vil hjemle opprettelse av en sentral, elektronisk database med reseptopplysninger som gjør det mulig med en overgang fra dagens papirbaserte resepter til elektroniske resepter.

For pasientene vil elektroniske resepter kunne bedre pasientsikkerheten gjennom å minske risikoen for å få utlevert feil legemidler. eResept vil også gi bedre service hos apoteket, og elektronisk oversikt over egne gyldige resepter. Pasienten vil kunne hente sine legemidler på et hvilket som helst apotek.

En løsning med elektroniske resepter vil også bidra til å modernisere legemiddelforvaltningen i Norge. Denne nyvinningen åpner for at legen vil sende resepten til reseptformidleren med en elektronisk melding. Apoteket får nødvendig reseptinformasjon utlevert fra reseptformidleren når kunden henvender seg for å hente legemidlet som er forskrevet. Reseptformidleren er nødvendig for at pasienten skal kunne gå til et hvilket som helst apotek for å hente legemidlet.

Den foreslåtte lovendringen vil hjemle elektronisk formidling av reseptinformasjon i reseptformidleren, eResept. Reseptformidleren vil være definert som et sentralt helseregister, selv om reseptinformasjonen bare skal lagres inntil resepten er hentet ut – inntil ett år.

Opprettelse av et slikt sentralt helseregister krever vedtak og lovendring i Stortinget. Det er en enstemmig komite som er positiv til mulighetene som ligger i innføringen av elektronisk resept, mens komiteen er mindre samstemt når det kommer til spørsmålet om sentralt register.

Samtidig som ny teknologi og nye elektroniske hjelpemidler gir oss nye og viktige muligheter i helsesektoren, får vi også nye utfordringer, f.eks. når det gjelder personvern. Et sterkt personvern er et grunnleggende krav for å innføre nye teknologiske løsninger i helsesektoren, og etter mitt skjønn er også personvernet svært godt ivaretatt i en nasjonal database for elektroniske resepter.

Vi deler alle bekymringen for en utvikling der det er vanskelig for hver enkelt å ha oversikt over hvordan helseopplysninger blir brukt og lagret. Men dette er etter flertallets mening et argument for – og ikke mot – en sentral database. En slik sentral database gir mulighet for full oversikt over hvem som har fått utlevert informasjon, og når informasjonen ble utlevert. Pasienten får fullt innsyn i hvilke resepter som til enhver tid er lagret.

Alternativet er en meldingsbasert løsning, men flertallet mener en slik løsning har svakheter og ikke er godt egnet. Med en meldingsbasert løsning blir det vanskelig for en lege å tilbakekalle resepter med feil, det blir ikke fritt apotekvalg til enhver tid, og det vil ikke være noen som holder oversikt over hvor den elektroniske resepten har blitt sendt og videresendt.

Jeg vil også understreke at med en sentral database kan pasientene velge såkalt låst resept. Den enkelte pasient gis rett til å låse sin resept med et referansenummer som tildeles når legen skriver ut resepten. En kan bare få resepten utlevert hvis en har referansenummeret. Samtidig får pasientene også mulighet til å velge såkalt tilgjengelig resept, slik at reseptinformasjonen kan utleveres uten at en går veien om referansenummer.

Til slutt vil jeg også understreke betydningen av at pasienter og leger blir svært godt informert om betydningen av å velge låst eller tilgjengelig resept, og at legen også må kunne gi råd til pasienten når det er nødvendig.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:28:09] (komiteens leder): Jeg skal ikke forlenge debatten så veldig mye. Jeg vil bare si litt om Fremskrittspartiets syn, for vi er også opptatt av personvernet. Her får man en avveining, der hva som er den mest korrekte måten å gjøre det på, slik at brukerens interesser ivaretas, veies opp mot personverninteressene.

I denne saken synes jeg faktisk det er gjort på en relativt brukbar måte. Når jeg sier «relativt brukbar måte», er det fordi Fremskrittspartiet ønsker at man skal kunne ha en reservasjonsrett. Vi støtter lovforslaget. Det som gjør at vi har falt ned på det hovedsynet, skyldes: Hvis vi ser på side 12 i proposisjonen, er det nevnt opp 18 høringsinstanser som er positive til dette. Det er viktig å legge merke til at bl.a. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk Reumatikerforbund, Kreftforeningen, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalt folkehelseinstitutt – altså store, tunge organisasjoner og pasientorganisasjoner – ønsker dette på plass. Det vil bli mer funksjonelt for brukeren. Det vil bli enklere å hente ut resepten andre steder enn på det stedlige apotek, slik det har vært tidligere. Derfor anbefaler Fremskrittspartiet dette og stemmer for lovforslaget.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:30:08]: Ordningen med elektroniske resepter skal sikre bedre legemiddelbruk. Ordningen skal bidra til at pasientene får bedre tilgang til resepter i hele landet. Samtidig skal eReseptene bidra til en mer effektiv og sikker overføring av reseptinformasjon fra lege til apotek. Forskrivningsstøtte til legene kan forbedres, kontrollen kan bli mer effektiv, og NAV kan behandle refusjonssøknader raskere. Samarbeidsregjeringen startet arbeidet med innføringen av en ordning for elektronisk register gjennom forslag til bevilgninger til forprosjektet i 2005.

Fra Høyres side ser vi at ordningen med et sentralt register for eResepter er hensiktsmessig for å ivareta hensynet til tilgjengelighet for pasientene og muligheten for kvalitetssikring og kontroll for myndighetene. Samtidig deler vi mange av de betraktningene som Venstre og Kristelig Folkeparti peker på når det gjelder hensynet til personvernet.

Helseopplysninger er jo i sin natur sensitive, og det krever at hensynet til personvernet tillegges særlig vekt i sammenheng med utveksling av slik informasjon. Høyre går derfor inn for en ordning med et sentralt register der opplysningene er kryptert med en nøkkel som pasienten besitter, noe som er beskrevet i proposisjonens punkt 3.5.2. Datatilsynet har pekt på at dette er en løsning som sikrer en bedre ivaretakelse av personvernet enn Regjeringens forslag, og Høyre deler denne vurderingen. Vi registrerer at dette vanskeliggjør kontroll av resepten, og innebærer at pasienten ikke kan få en oversikt over alle gyldige resepter hos reseptformidleren. Fra Høyres side mener vi imidlertid at hensynet til personvernet må veie tyngst i sammenheng med utveksling av så vidt sensitive personopplysninger.

På bakgrunn av dette vil Høyre stemme for at en nasjonal database for elektroniske resepter tas inn i helseregisterloven § 8 tredje ledd, men vil stemme mot forslaget til § 8 tredje ledd siste punktum, der det foreslås å gjøre unntak fra kravet om kryptering.

Høyre står videre sammen med Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om et forslag som skal sikre at pasienten har en rett til å reservere seg mot å stå i eReseptregisteret. Det er vanskelig å se begrunnelsen for at regjeringspartiene ikke kan innrømme den enkelte pasient denne råderetten over egne helseopplysninger.

eReseptene skal som nevnt bidra til en bedre legemiddelbruk, i tråd med føringene i Samarbeidsregjeringens St.meld. nr. 18 for 2004-2005, Rett kurs for riktig legemiddelbruk. Ett av de tiltakene som ble foreslått der, var å overføre flere legemidler fra individuell til forhåndsgodkjent refusjon, slik at pasientene kan få en raskere og bedre tilgang til nye legemidler. Vi kan ikke se at dette tiltaket er gjennomført – tvert imot, flere legemidler er overført fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Når eReseptløsningen nå kommer på plass, bør det ligge til rette for fortgang i arbeidet med å overføre legemidler fra individuell til forhåndsgodkjent refusjon, fordi forskrivningsstøtten til legene kan forbedres. Jeg vil be statsråden kommentere dette.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:33:45]: Eg vil gjere greie for Kristeleg Folkeparti sitt syn i denne saka.

Forslaget frå Regjeringa vil gjere at papirresepten frå legen vil vere ein «saga blott». Alle legereseptar blir foreslått registrerte i eit nasjonalt elektronisk datasystem, der opplysningar og personnummer blir tilgjengelege for fastlege, apotekar og landets NAV-kontor.

For Kristeleg Folkeparti er det problematisk med ein nasjonal database der eit stort og ukjent tal menneske får tilgang til personlege opplysningar. Regjeringa foreslår rett nok eit forbod mot at opplysningane skal brukast til forsking, av politiet eller av arbeidsgjevarar, men erfaring tilseier at det er enkelt å søkje om bruk til andre formål enn det opphavlege.

Det me i Kristeleg Folkeparti ikkje ønskjer, er ein situasjon der utru tenarar med tilgang til registeret sel reseptopplysningar til vekepresse eller til arbeidsgjevarar som tek lett på reglane om personvern. Det me ønskjer minst av alt, er at det skal utvikle seg ein samfunnskultur som i større grad stigmatiserer sjukdom, og der private sjukdomshistorier kan bli mat for offentlegheita.

Eit formildande forhold er at data ikkje blir lagra for all tid, men berre til reseptanes gyldigheit går ut. Denne avgrensinga er likevel til lita hjelp for mange kronikarar, som frå før av er den mest sårbare pasientgruppa. Det optimale er eit effektivt system der sjølve resepten er elektronisk, utan at han blir lagra i eit sentralt register. Det er vanskeleg å sjå at private reseptar har noko i eit sentralt register å gjere.

Me i Kristeleg Folkeparti er altså positive til ein elektronisk resept, men ordninga må ikkje bli eit mål i seg sjølv. Me meiner at personvernet må vere avgjerande for det synet me landar på når me ser dette som ein heilskap, og det går først og fremst på det talet personar som får dette tilgjengeleg. Me ser alle dei positive effektane i dette, men me håper – sjølv om dette lovframlegget i dag vil bli vedteke – at det blir jobba vidare med å sikre eit endå betre personvern ut frå dette systemet.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:36:20]: Innleggene her i debatten viser – som i andre saker der vi snakker om digitale registre hvor personopplysninger er oppbevart – at det er en frykt for at personopplysninger skal komme uvedkommende i hende. Jeg tror for så vidt at vi skal ha en sunn frykt for det. Men vi vet at f.eks. snoking i journaler er et problem, et problem som faktisk helseministeren har tatt fatt i. Sjansen for å snoke i digitale journaler – som har en helt annen sikkerhet og en sporbarhet med hensyn til hvem som har vært inne i journalen som er lagt inn – er mindre og gir en helt annen trygghet.

Bakgrunnen for lovforslaget om reseptformidleren er å sikre en trygg og effektiv reseptinformasjon, og videre å bidra til å sikre pasientenes rett til fritt valg av apotek. Et vesentlig spørsmål som har blitt reist under behandlingen av saken, er om pasienter kan reservere seg fra den nye, elektroniske reseptformidleren. Bakgrunnen for et slikt ønske kan være at den enkelte pasient ikke ønsker at deres sykdom skal bli kjent for andre. Senterpartiet mener at lovforslaget har tatt høyde for denne problematikken, og mener at det derfor ikke er grunnlag for reservasjonsrett. For når pasienten kan låse resepten ved å velge referansenummer, kan ingen andre enn rekvirerende lege og dem som pasienten velger å gi referansenummeret til, få utlevert resepten eller opplysningene.

Det slås fast at dersom andre leger enn den som har skrevet ut resepten, skal få innsyn eller informasjon om hvilke legemidler pasienten har hentet ut, kan det bare skje ved pasientens samtykke. Dette vil bli regulert i en forskrift som skal ut på høring.

Videre blir ikke reseptformidleren noen lagringsplass for resepter år tilbake. Reseptinformasjonen skal slettes når resepten er ferdig ekspedert og dermed ikke lenger gyldig. Videre skal all utlevering av reseptinformasjon fra reseptformidleren logges. Da vil eventuelle misbruk kunne spores. Og fremfor alt, taushetsplikten ved reseptformidleren gjelder som før for apotekansatte og alle andre innenfor helsesektoren som har taushetsplikt. Taushetsplikten er avgjørende i all samhandling mellom helsepersonell, ansatte i apotek og pasienten, og gjelder selvfølgelig som før.

Fremskrittspartiet og de tre borgelige partiene som utgjorde regjeringen i den forrige stortingsperioden, sier i en merknad at det er summen av alle opplysninger som er problemet osv., og ikke minst at elektroniske løsninger som regel åpner for at mange flere får tilgang til opplysninger.

Når det gjelder det siste, at «flere får tilgang til opplysninger», mener jeg at dette er en påstand og ikke fakta. Tilgangen til opplysningene på elektroniske registre er overvåket og sikret på en langt bedre måte. Det er lovfestet hvem som har adgang til registret. Å snoke i et papirbasert register setter ikke spor. Regelverket og begrensningene i et elektronisk register sikrer pasientopplysningene på en langt bedre måte enn om de bare er i et papirregister.

Statsråd Sylvia Brustad [13:40:24]: Det lovforslaget som Odelstinget i dag behandler, sikrer at elektroniske resepter kan innføres i Norge. Den tekniske løsningen som det her legges opp til, med en sentral database, bidrar til, slik jeg ser det, å modernisere legemiddelforvaltninga. Det mener jeg både pasienter, doktorer, apotek og myndighetene kommer til å nyte godt av.

Den sentrale databasen, eller reseptformidleren, slik flere talere har vært inne på, vil ha mange funksjoner. Det viktigste er å sikre en trygg og effektiv formidling av reseptinformasjon til dem som trenger slik informasjon for å hjelpe pasienten. Det er hovedpoenget.

Denne reseptformidleren har flere fordeler. For det første kan pasienten hente legemiddelet i det apotek han sjøl ønsker til enhver tid. For det andre kan pasienten, slik flere talere har sagt, «låse» resepten, dvs. å beskytte den med et referansenummer. Da er det ingen andre enn pasienten sjøl og hans lege som kan se resepten uten å ha det referansenummeret. All utlevering av reseptinformasjon skal loggføres, slik at forløpet kan spores tilbake. Dersom noen har sett på resepten uten at det er utlevert legemidler, skal dette følges opp av ansvarlig databehandler. Forskrivende lege kan også kalle tilbake resepten dersom det er behov for å endre forskrivningen.

Det er sjølsagt viktig å sikre personvernet, og det er derfor vi også foreslår at reseptformidleren hjemles i helseregisterloven. Loven krever også at vi utarbeider en egen forskrift for hvordan reseptformidleren skal forvaltes, og jeg vil peke ut en etat som skal ha ansvaret for denne databehandlinga. Datatilsynet skal sjølsagt føre tilsyn med hvordan reseptformidleren blir brukt. Denne strenge reguleringa skal sikre tydelige ansvarsforhold, slik at personvernet blir ivaretatt.

Som jeg tidligere har nevnt, er det flere mekanismer i sjølve løsninga som skal sikre personvernet: logging av informasjon, låse resept og sletting av ferdigekspederte resepter. Det vil også være forbudt å bruke informasjon til forskning, å utlevere den til arbeidsgiver og å bruke den i forsikringssaker og til straffeforfølgelse. Jeg vil ta med at helsepersonell, også ansatte i apotek, sjølsagt har taushetsplikt. Etter mitt syn er personvernet godt ivaretatt i den foreslåtte ordninga med eResept.

Alternativet til en sentral database er et meldingsbasert system som ikke gir de samme mulighetene, slik jeg ser det, for trygg og effektiv reseptformidling. Jeg vil minne om at både Sverige og Danmark har hatt meldingsbaserte systemer i mange år. De har nylig gått over til sentrale databaser.

Vi må huske på at det viktigste målet med reseptformidleren er å gi befolkninga effektiv tilgang til riktige legemidler. Jeg mener det er viktig ikke å lage ordninger som er tungvinte for leger og pasienter. I tillegg må disse være enkle å forstå for dem som skal bruke dette. For personvernet er det aller viktigst at leger og pasienter forstår at de kan låse resepten, slik at bare de som kjenner referansenummeret, kan få tilgang til den.

Regjeringa har også nøye vurdert om vi skulle foreslå at pasientene skulle få rett til å reservere seg mot å bruke elektronisk resept. Vi har kommet fram til at så lenge pasienten kan velge å låse resepten, vil han ha svært god kontroll over informasjonen. Når vi vet at elektronisk resept gir best pasientsikkerhet, er jeg skeptisk til reservasjonsrett, fordi pasient og lege da kan fortsette med papirutgaven av «gammel vane». For at alle parter skal nyte godt av fordelene med eResept, er det viktig at så mange som mulig bruker denne løsninga.

Jeg ser fram til resultater av denne satsinga. Vi legger opp til – dersom Odelstinget vedtar dette – at en i april 2008 skal ha en pilot som settes i drift med ekte resepter. Vi har som mål at 80 pst. av reseptene skal være elektroniske i 2011. Denne reseptformidleren er altså et viktig steg i arbeidet mot en tryggere og mer moderne legemiddelforvaltning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:45:13]: Bakgrunnen for mitt spørsmål er representanten Skjælaaens innlegg, der representanten pekte på at det ved valg av låst resept er pasienten selv som bestemmer hvem det er som har tilgang til informasjon.

Jeg vil henlede oppmerksomheten til side 23 i proposisjonen, der det står:

«Ved bruk av låst resept vil pasienten ha kontroll over reseptinformasjonen i like stor grad som ved papirresepter.»

Problemstillingen dukker opp når vi snakker om det sentrale registeret, for i den grad man i dag bruker papirutgaven, kan papirutgaven destrueres etter bruk, dvs. at pasienten har full kontroll på den resepten. Når det gjelder det som foreslås her, skal altså informasjonen kunne lagres i et sentralt register.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Dersom versjonen til representanten Skjælaaen er korrekt, at det er pasienten selv ved låst resept som styrer alt dette, hva er da bakgrunnen for at man ikke kan gå til et samtykkebasert register?

Statsråd Sylvia Brustad [13:46:22]: Først til spørsmålet om reservasjonsrett, for det er det jeg skjønner ligger under spørsmålet fra representanten Nesvik. Regjeringa mener at det ikke er nødvendig når vi velger denne løsningen som heter låst resept. Det betyr at når en går til doktoren og får utskrevet en resept, kan en velge at den skal være låst. Det betyr at det er du og doktoren, unnskyld president, vedkommende pasient og legen, som vet hva den inneholder, og man får et referansenummer.

Jeg mener at eResept gir den beste pasientsikkerheten. Gir en reservasjonsrett, er det jo vanlig – med erfaring fra når en innfører andre ordninger – at en gjerne holder seg til den gamle vanen, og i dette tilfellet ville det ha vært papirbaserte resepter. Det ville ha ført til at vi ikke, slik jeg ser det, ville ha fått den fulle uttellinga av denne ordninga, for det er veldig viktig at flest mulige er med i ordninga. Jeg mener altså at personvernet er godt sikret gjennom de gjerder og stengsler vi legger rundt denne ordninga.

Gunvald Ludvigsen (V) [13:47:43]: Eg er glad for at debatten i denne salen for ein gongs skuld har fått personvern på kartet, for det er ein viktig debatt.

Det som på ein måte er argumentasjonen for å halde omsynet til personvernet opp mot dei andre omsyna og balansere dette, er at då tapar personvernet. Eg må seie at det var skuffande å høyre statsråden seie at det vil bli tungvint – ho brukte det uttrykket – å ha noko anna system enn eit sentralt register.

Eg har f.eks. lese at Riksrevisjonen kjem ut med ei fråsegn i samband med Trygdeetaten sitt datasystem der ein seier noko om dårleg sikra trygdedata. Ettersom Trygdeetaten har ei kjempestor mengd data, tykkjer eg det er skummelt.

No er ordninga med medisin på blå resept under vurdering. Det er ei føresegn som skal endrast, og der er det òg spørsmål om å ha ein kode på resepten. Allmennlegeforeininga meiner at her er det ei krenking av personvernet. Er statsråden einig i Allmennlegeforeininga si oppfatning her?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå gjennom presidenten.

Statsråd Sylvia Brustad [13:49:04]: Nei, jeg er ikke enig med dem i det utsagnet, for en må huske på at dagens situasjon er at mange av de skriftlige reseptene ligger rundt i plastmapper. I forhold til det systemet vi her får gjennom en sentral database, hvor det er mulig å bli enig med legen om å låse resepten, mener jeg at det er et mye tryggere system enn det som er dagens system.

Så dersom Odelstinget slutter seg til dette, er det en veldig streng regulering som vil skje gjennom den lovhjemmelen. Det vil være en egen eReseptforskrift, og i den forskriften vil sjølsagt Regjeringa følge opp det syn som Odelstinget gir uttrykk for. Det vil være en databehandlingsansvarlig etat. Datatilsynet skal føre tilsyn, og det vil være taushetsplikt som følger dette. Det vil dessuten være et eksplisitt forbud mot å bruke informasjon, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, til forskning, til arbeidsgiver, til forsikringssaker og til straffeforfølgelse.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:50:15]: Jeg gjør et nytt forsøk for å få et utfyllende svar på mitt spørsmål, som i utgangspunktet dreide seg om innlegget til representanten Skjælaaen fra regjeringspartiene. Han sa at dersom man velger låst resept, er det ingen som vil få tilgang til informasjon i den resepten uten at vedkommende selv har gitt det til kjenne. Det ble også knyttet opp mot det sentrale registeret. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Hvorfor kan man ikke aktivt velge et samtykkebasert system knyttet til reservasjonsretten, hvis det er korrekt det representanten Skjælaaen sier? For slik jeg leser proposisjonen, vil man både knyttet til forskningsøyemed og andre ting kunne ha tilgang til informasjonen som vil ligge her, under gitte forutsetninger og gitte forhold.

Kan statsråden gi noen kommentarer til det? Har jeg oppfattet Skjælaaens versjon korrekt, eller er det slik at andre vil kunne få innsyn i dette?

Statsråd Sylvia Brustad [13:51:20]: Hvis Odelstinget slutter seg til dette, vil det for det første være et eksplisitt forbud mot å bruke informasjonen bl.a. til forskning. Det vil ikke være slik at noen kan gå inn i den sentrale databasen, ta ut et navn og et nummer og en diagnose, men jeg forstår at det er heller ikke det Nesvik sier. Men det vil altså være eksplisitt forbudt, slik vi foreslår det.

Når det gjelder spørsmålet om å låse resepten, og man får et referansenummer, er det for øvrig veldig viktig at alle leger får informasjon om dette, slik at de kan tilby det til sine pasienter, og at alle kan ta del i det. Så vil det bli et referansenummer som gjør at det blir mellom pasienten og legen. Det er et faktum.

Så vil jeg også legge til at i tillegg til muligheten til å bruke såkalte låste resepter, loggføring, er det også viktig det som flere talere var inne på, nemlig at ferdig ekspederte resepter slettes, slik at de ikke blir evigvarende, men da går ut av systemet.

Gunvald Ludvigsen (V) [13:52:23]: Eg har berre lyst til å følgje litt opp det som eg nemnde om Allmennlegeforeininga.

Helse- og omsorgsdepartementet har altså sendt ut eit forslag til endringar av forskrifta om medisin på blå resept. Der går det fram at det no skal påførast ein diagnosekode på blåresepten. Det er då Allmennlegeforeininga seier at dei fryktar krenking av personvernet, fordi dei foreslåtte endringane vil gje ei heilt unødvending spreiing av konfidensielle opplysningar. Då er vi inne på kjernen i denne debatten om personvern. Kor mange er det eigentleg som skal få tilgang på dei sensitive opplysningane? Det er det som er hovudpoenget. Må vi bruke argument som at det er tungvint for nokre brukarar? Skal det gå føre det grunnleggjande momentet om personvern, som er det viktigaste i alle demokrati?

Statsråd Sylvia Brustad [13:53:26]: Hvis jeg forstår representanten Ludvigsen riktig, tar representanten opp et litt annet spørsmål enn det som ligger inne i det lovforslaget vi i dag diskuterer, så det er mulig å komme tilbake til dette i andre sammenhenger.

Så er jeg klar over at Allmennlegeforeningen har sitt syn på den saken som representanten her tar opp. Men i forbindelse med den saken vi i dag diskuterer, vil jeg også gjøre oppmerksom på – men det er sikkert representanten også klar over – at pasientorganisasjonene er veldig for ordningen med en sentral database, som vi nå innfører. Så lenge man har muligheten til å låse resepten og få et referansenummer, mener jeg at personvernet og pasientsikkerheten er styrket i forhold til det som er dagens situasjon.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om orde til sak nr. 3.