Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [20:32:04] (ordførar for saka): Komiteen er samd i Regjeringa sitt klåre mål om å avvikla soningskøen, normalisera drifta i kriminalomsorga og auka kvaliteten på straffegjennomføringa. I denne ambisjonen ligg det planar om å redusera kapasitetsutnyttinga i fengsla frå dagens 96–98 pst. til 90 pst. og å fjerne mellombelse tiltak som bl.a. framskoten lauslating og dublering.

Å redusera kapasitetsutnyttinga er eit viktig tiltak for å betra arbeidsmiljøet i kriminalomsorga og balansera forholdet mellom oppgåver og ressursar. Viss vi skal kunna nå denne målsetjinga, er det viktig å fokusera på tiltak som gir varige og fleksible løysingar på utfordringane i kriminalomsorga.

Eit sentralt tiltak her er bygging av fleire fengselsplassar, men komiteen er samd med Regjeringa i at det ikkje er nok med ei einsidig utbygging av kapasiteten gjennom fengselsplassar. Det er naudsynt med fleksible løysingar der kriminalomsorga ved enkle grep kan justera talet på plassar i takt med behovet. Alternative soningsformer vil også i mange høve vera ei betre form for straff enn tradisjonell fengselsstraff, og vil ofte også bety betre rehabilitering for den enkelte.

Komiteen er likevel delt i synet på ein del av dei grepa Regjeringa foreslår. Fleirtalet, Arbeidarpartiet og SV, er samd med Regjeringa i etableringa av straffegjennomføringsformer som elektronisk kontroll, auka bruk av samfunnsstraff, § 12-soning og § 16-soning. Dette gir etter vårt syn moglegheit til å møta eventuelle svingingar i kapasitetsbehovet i framtida utan å måtte oppretta eller eventuelt avvikla fengselsplassar.

Ein samla komite peikar på at soningskø svekkjer den førebyggjande verknaden av straffa. Når straffedømde eller tiltalte gjer nye kriminelle handlingar medan dei ventar på dom og soning, vert tilliten til straffesystemet og kriminalpolitikken svekt.

Mangel på kapasitet forsterkar problemet med gjengangarkriminelle. I tillegg til soningskøproblematikken vil vi understreka at det er særs viktig å vidareutvikla kvaliteten på straffegjennomføringa. Arbeidarpartiet og SV vil poengtera at justispolitikken på alle plan må vera forskingsbasert, ikkje handlingsbasert, og vi ser fram til kriminalomsorgsmeldinga som kjem i 2008.

Vi må ha ei kriminalomsorg som til kvar tid kan ta seg av dei straffedømde. Og vi veit at innhaldet i soninga har mykje å seia for om innsette får attendefall til kriminalitet eller ikkje. Ein samla komite er derfor svært nøgd med at alle fengsla har eit undervisningstilbod på plass i løpet av 2007.

Odelstingsframlegget inneheld i tillegg til lovendringane ei brei drøfting av ulike tiltak som er og vil bli gjennomførte for å avvikla soningskøen, bl.a. arbeidet for å betra sikkerheita ved fleire opne fengsel, auka bruk av soning i behandlingsinstitusjonar og arbeidet for å få fleire utanlandske innsette overførte til soning i heimlandet. Dette kjem i tillegg til dei fengselsplassane vi har fått på plass, og planlagde nye både opne og lukka fengselsplassar, som f.eks. Halden med 251 nye plassar som skal stå ferdig i april 2010. I løpet av 2006–2007 vert det oppretta totalt 316 nye plassar, og opptaket til KRUS er auka med to ekstra klassar i 2006, og med ytterlegare to klassar i 2007. Dette er ei både riktig og viktig satsing, som fleirtalet applauderer.

Ein samla komite står bak Regjeringa når det no vert foreslege å gjera det straffbart ikkje å møta til soning. Dette for å gjera det lettare for fengsla å planleggja kapasitetsutnyttinga, og for at politiet skal sleppa å bruka ressursar på å pågripa domfelte som i utgangspunktet skal møta fram frivillig til soning.

Komiteen er svært nøgd med dei foreslegne justeringane av straffegjennomføringslova § 16. Desse justeringane gjer at kriminalomsorga kan overføra fleire domfelte til straffegjennomføring utafor fengsel med særlege vilkår når halve straffa er gjennomført. Vilkåra har hittil vore for strenge, slik at få har fått nytta ordninga.

Komiteen er også godt nøgd med at promilleprogrammet no vert utvida til eit program mot ruspåverka køyring. Brot på vegtrafikklova § 31 vil no gjelda dei som har problem med alkohol eller andre rusande eller bedøvande middel.

Bondevik II innførte bruk av framskoten lauslating, og denne ordninga har Stoltenberg II vidareført. Komiteen er samd med Regjeringa i at vi ikkje skal utvida høvet til bruk av framskoten lauslating. Arbeidarpartiet og SV understrekar at denne ordninga skal bort når soningskøen er borte. Høgre hadde ein merknad om avvikling tidlegare, men denne merknaden har falt ut ved ein inkurie.

Når det gjeld framskoten lauslating, vil eg gjerne presisera at denne ordninga berre kan nyttast dersom dei andre vilkåra for lauslating på prøve er oppfylte og ei totalvurdering gjer det tilrådeleg. Domfelte si åtferd under soning vert vektlagd, og det er altså inga omfattande inngriping i dommane det er snakk om. Nei, det er nokre dagar for dei kortaste dommane – altså ingen dramatikk.

Komiteen har vore i Bergen og sett på det spennande prosjektet «Narkotikaprogram med domstolskontroll». Dette synest å vera eit godt tiltak, men ein samla komite er samd med Regjeringa i at vi skal avventa evalueringa av prosjekta i Bergen og Oslo før ein eventuell utvida bruk av narkotikaprogram med domstolskontroll.

Arbeidarpartiet og SV deler synet til høyringsinstansane som gjev brei støtte til Regjeringa sitt mål om å få bort soningskøen i inneverande stortingsperiode. Vi er også svært nøgde med at soningskøen er redusert med nesten 500 dommar sidan årsskiftet og i mai var på ca. 2 000. Dette viser at dei tiltaka Regjeringa har sett i gang, verkar.

Arbeidarpartiet og SV ser på det å opne for straffegjennomføring med elektronisk kontroll som ei viktig lovendring i proposisjonen. Dette inneber at den domfelte sonar i eigen heim med kontroll av ein elektronisk sendar festa til beinet eller handa. Her får vi eit høve til at førstegangssonaren ikkje treng å gå i det mange vil kalla fengselsskulen, der han må omgåast andre hardbarka kriminelle, og samtidig slepp ein å kutta ut skule eller arbeid. Ordninga er nettopp basert på at ein skal vera i aktivitet gjennom arbeid, skule, behandling eller liknande eit visst tal timar kvar veke, og elles vera pålagd å tilbringa tida i eigen heim. Kriminalomsorga kontrollerer gjennomføringa både gjennom avtalar og umelde heimebesøk, ruskontrollar, arbeidsplasskontroll og pålagde oppmøte hjå kriminalomsorga.

Sjølv om erfaringane frå andre land er svært lovande, vil vi poengtera at det er viktig med ei grundig evaluering av denne prøveordninga, og at denne evalueringa vil vera eit sentralt ledd i kvalitetssikringa av ordninga før ein eventuelt gjer ordninga permanent.

Arbeidarpartiet og SV er samde med Regjeringa i å endra reglane for deldom i straffelova § 28 a for å auka domstolane sine moglegheiter for å kombinera ubetinga fengselsstraff med samfunnsstraff. Komiteen er også oppteken av at det bør skje ei endring når det gjeld bøtesoning. Vi er samde i at lukka fengselsplassar ikkje bør nyttast i slike høve, og ber departementet kome attende til Stortinget på eigna måte med ei utgreiing om bøtesoning der det subsidiært kan vera samfunnsstraff og/eller fengselsstraff – altså at vi kan opna opp for bruk av samfunnsstraff i slike tilfelle. Det er eit stort paradoks når dømde går ute i det fri i fleire år utan at dei er ein fare for samfunnet, for så å komma inn til soning på ein lukka fengselsplass. Eit anna paradoks med dagens bøtesoning er dei slitne narkomane som får endå ei bot. Dei greier ikkje å betale den bota viss dei ikkje gjer eit innbrot eller even-tuelt prostituerer seg – eller går i fengsel. Då må det vera mykje betre med samfunnsstraff eller avrusing.

Komiteen er glad for den auken i kapasitet som er sett i gang, og for det som er planlagt både av permanente og mellombelse tiltak. Det er òg bra at det er sett i verk tiltak for å betra sikkerheita ved fleire fengsel, og at det er sett i verk ekstraordinært vedlikehald ved Ullersmo fengsel. Tiltaka for å betra sikkerheita ved Hof og Ilseng medfører at fleire innsette kan kallast inn til direkte soning ved desse fengsla, som begge er opne fengsel. Ein annan konsekvens er at færre innsette ved desse fengsla må overførast til andre lukka fengsel ved disiplinærbrot.

Til slutt vil eg på vegner av komiteen peika på at framlegget om kommunikasjonskontroll gjeld naudsynt endring i straffegjennomføringslova for å få denne lova i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Dette framlegget er teke med her av praktiske årsaker, og har ikkje noko med køavvikling å gjera.

Solveig Horne (FrP) [20:41:19]: Det begynner å bli sent, og vi er vel tunge i hodet noen og hver, men det er viktig å holde hodet klart når vi skal diskutere en så viktig sak som tiltak for å avvikle soningskøene. Hvis en har lest avisene de siste månedene og sett på hva vi har debattert i denne saken fra justiskomiteen, er det akkurat soningskøene generelt det har dreid seg om.

Jeg hadde tenkt å starte dette innlegget med å sitere setningen «slipp fangene fri, det er vår», men så slo det meg at sitatet i grunnen var oppbrukt. For i dag er vi i en situasjon der vi slipper fangene fri uavhengig av om det er vinter, vår, sommer eller høst, dette kun for å få soningskøene vekk, koste hva det koste vil. Men til hvilken pris? Det går ikke en eneste dag uten at vi åpner avisen og leser om personer som begår ny kriminalitet, som har fått innvilget prøveløslatelse, fått fremskutt prøveløslatelse og er dømt til samfunnsstraff eller overført fra lukket til åpen soning. Alt dette for å få frigjort flere fengselsplasser. Vi får oppslag i Aftenposten om at man må la kriminelle gå. Kriminelle må slippes ut for å frigjøre varetektsplasser. Så kan en lese neste dag om at halvparten av dem som blir satt i fengsel, slipper ut igjen før de har sonet ferdig. Om man kutter en dom med fem, ti eller tjue dager, er ikke det så farlig, sier statsråden da.

Fremskrittspartiet er skikkelig bekymret. Vi er bekymret når vi leser at statsråden ikke synes det er så mye å mase om at de kriminelle slipper ut noen dager før. Jeg har sagt det før, men bare i fjor tilsvarte disse ubetydelige dagene over 150 år. Det er ikke bare Fremskrittspartiet som er bekymret. Fengsels- og Friomsorgsforbundet er bekymret, politiembetsmennene er bekymret og kriminalomsorgen er bekymret. Alle er bekymret utenom statsråden, ser det ut til. Er det slik vi vil ha det? Er det ikke mye bedre å stikke fingeren i jorden og innrømme at det er flere fengselsplasser vi trenger, og da spesielt lukkede plasser? Tenk så flott det hadde vært hvis vi heller kunne stengt en avdeling!

Hva gjør ikke denne situasjon som vi har i dag, med folks rettsoppfatning? Hva med offeret og de pårørende? Situasjonen i dag er i grunnen en hån mot offeret. Har du begått en kriminell handling, skal du sone straffen din, ikke slippe ut før tiden fordi vi ikke har nok fengselsplasser. I denne saken må en fokusere på å få flere fengselsplasser, ikke på andre kreative soningsformer.

Vi har alle et felles mål når det gjelder å få ned soningskøene, men vi har forskjellige virkemidler. Et gjennomgående trekk med de foreslåtte lovendringene er at straffegjennomføringen foreslås flyttet fra fengsel til straffegjennomføring ute i samfunnet. Vi har i dag en situasjon med soningskø også for samfunnsstraff. Fremskrittspartiet mener at en i den senere tid har overfokusert på bruken av samfunnsstraff for å frigjøre fengselsplasser og dermed etablert en ny type soningskø. Prioriteringen må være å få vekk soningskøen også på samfunnsstraff, ikke å utvide ordningen.

Regjeringen har som mål å redusere kriminaliteten og skape mer trygghet. Dette gjøres ikke ved å slippe ut de kriminelle før tiden. Det er viktig å ha innholdet i soningen i fokus og sørge for at tilbakefallsprosenten ikke er så høy som den er i dag. Det trykket som de ansatte i kriminalomsorgen har i dag, er ikke forsvarlig verken for de ansatte eller for de innsatte. Arbeidet med individuelle planer følges ikke like godt opp over alt. Statsråden sier at han har høye ambisjoner i kriminalomsorgen, og Fremskrittspartiet ser fram til kriminalomsorgsmeldingen som kommer nå i nærmeste framtid.

Det er nødvendig å ha soningskapasitet som hindrer kødannelser. Soningskapasiteten må tilpasses straffen og straffeutmålingen, det må ikke være slik at straffeutmålingen tilpasses soningskapasiteten, slik som Regjeringen gjør her i dag. Jeg håper derfor at statsråden nå ikke ser seg blind på kurven som viser nedadgående soningskø, men også ser at dette er en farlig vei å gå, og at han har fokus på folks rettsoppfatning og spesielt på offeret i denne saken.

Til slutt: Vi trenger flere fengselsplasser og spesielt lukkede plasser.

Da vil jeg ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet og forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Elisabeth Aspaker (H) [20:46:07]: Aller først takk til saksordfører for en ryddig og god gjennomgang av saken.

Stortinget nærmer seg nå halvgått løp for perioden. Regjeringen har satt seg som mål at soningskøen skal avvikles innen 2009, og er tydeligvis villig til å gå langt for å oppnå dette.

Det er positivt at soningskøen nå er på vei nedover. Høyre mener likevel det er grunn til å sette spørsmålstegn ved en del av de virkemidlene Regjeringen tar i bruk, herunder fordelingen mellom lukkede og åpne soningsplasser. Vi frykter at satsingen på åpne plasser vil øke presset ytterligere på lukkede plasser, og at dette medfører tidligere overføring av innsatte til åpen soning med andre rutiner for permisjoner og kontroll og dårligere forutsetninger for å forebygge rømninger. Lang soningskø må ikke brukes som en unnskyldning for å ta mindre hensyn til behovet for skjerming av samfunnet.

Flere overføringer av utenlandske innsatte til soning i hjemlandet ville frigjøre lukket soningskapasitet. Høyre forutsetter at arbeidet med flere bilaterale avtaler om overføring nå gis aller høyeste prioritet av Regjeringen.

Den foreliggende proposisjonen har hovedfokus på kapasitetsutvidelse, men sier lite om bedre innhold i soningen. Dette harmonerer dårlig med lovnadene i Soria Moria-erklæringen. Høyt trykk på køavvikling betyr også at fengslene for tiden er fylt til randen. Jeg vil spesielt peke på den vanskelige soningssituasjonen ved Ila fengsel, og undrer meg over at dette ikke er berørt i proposisjonen, all den tid vi snakker om forvaringsdømte, som er noen av de mest krevende innsatte vi har i norske fengsler. De Ila-ansatte har slått alarm fordi det er kø inn til Ila og kapasiteten for forvaringsdømte er sprengt. Men de har også slått alarm fordi Ila fengsel ikke har fått tilført ressurser som sikrer forvaringsdømte et tilbud om program og aktivitet under soning.

Jeg tror vi kan enes om at meningsfylt innhold i soningen øker sjansen for vellykket rehabilitering. Vi må ikke komme i en situasjon der forvaringsdømte og andre farlige kriminelle løslates uten at det er gjennomført forsvarlig rehabilitering.

Høyre mener at kvalitet i soningen er avgjørende for å bygge en trygg plattform for et kriminalitetsfritt liv etterpå. Derfor har Høyre foreslått økte bevilgninger til undervisning i fengslene. Målet er mer skreddersydde soningsprogrammer og flere og klarere krav til de innsatte om deltakelse. Dersom arbeidet med rehabilitering koordineres bedre, kan vi også på sikt redusere antall arbeidsuføre.

Bondevik II-regjeringen innførte en prøveordning med inngåelse av forpliktende avtale om soning i behandlingsinstitusjon for domfelte som hadde begått mindre forbrytelser, som vinningsforbrytelser m.v., og som var rusavhengige, men der brudd på vilkår om behandling skulle bety tilbakeføring til subsidiær straff, som f.eks. ubetinget fengsel. Høyre er tilfreds med at Regjeringen nå følger opp dette initiativet som gir rusavhengige en ny sjanse til et bedre liv, med fokus på at man skal kunne etablere seg og komme i gang med arbeid eller utdanning når man er ferdig med soning.

Men la meg i denne sammenheng knytte en kommentar til narkotikamisbruk i norske fengsler. Det er velkjent at narkotika representerer et betydelig problem, og at de ansatte i fengslene gjør en stor innsats for å avdekke forsøk på innsmugling og innsattes bruk av stoff. Derfor er det svært beklagelig når vi sist fredag på TV 2 fikk kunnskap om at helsetjenesten ved Ila skal ha delt ut brukerutstyr i form av sprøyter til innsatte. Dette er selvfølgelig helt uakseptabelt hvis det medfører riktighet, og jeg vil konkret spørre statsråden om hva som skjer videre i den saken: Er det slik at helsetjenesten i fengslene kan tillate seg nærmest hva som helst under dekke av taushetsplikten, og er det slik at helsetjenesten opptrer som en stat i staten helt utenfor fengselsledelsens kontroll?

Alle innsatte har krav på en individuell soningsplan for å oppnå bedre rehabilitering og mer systematisk oppfølging under og etter soning. Dessverre tyder mye på at mange innsatte ikke får oppfylt denne retten. Høyre fremmer derfor et forslag om at ordningen med individuelle planer i soningen må evalueres, og ber Regjeringen komme tilbake med eventuelle forslag til tiltak for Stortinget senest høsten 2008. Jeg må si at vi blir jo ganske skuffet når vi snakker om senest høsten 2008, og konstaterer at regjeringspartiene ikke vil være med på å støtte et forslag om en slik evaluering.

Psykiatriske sykehus har i dag omsorg for psykisk syke som har begått alvorlig kriminalitet, og som ikke er soningsdyktige. Flere alvorlige episoder bare det siste året tyder på at psykiatrien ikke tar nødvendig hensyn til sikkerhet for samfunnet rundt når de legger sine daglige rutiner, innvilger permisjoner mv. Høyre er ikke uenig i at pasientens beste skal ha fokus, men for at ordningen ikke skal komme i miskreditt, må det ved vurdering av permisjoner også legges stor vekt på den handlingen som er begått, og den fare det eventuelt er for gjentagelse ved tidlig adgang til frigang uten ledsager.

Samfunnet må videre utvikle relevante tiltak som sikrer tilstrekkelig reaksjon overfor psykisk syke som begår mindre kriminalitet, og som er for syke til å sone i fengsel, men for friske til å bli tvangsbehandlet i psykiatrien. Dette er mennesker som bør gis en bedre beskyttelse mot seg selv, ikke minst av hensyn til de lokalmiljøene som nærmest føler seg terrorisert av vedkommende. Høyre håper det utvalget som utreder problemstillingen, kan konkludere tidlig i 2008, slik at vi kan få et tilbud eller få vite hva vi skal gjøre i forhold til denne typen personer, som åpenbart har store problemer, men der vi i dag står nokså rådløse med hensyn til hva vi skal foreta oss.

I tilfeller der psykisk syke idømmes behandling, mener Høyre dessuten det må vurderes om kriminalomsorgen skal ha hovedansvaret for den ytre sikkerhet, innvilgelse av permisjoner mv., og at dette skjer i et samspill der psykiatrien blir en mer integrert del av kriminalomsorgen med sitt behandlingsopplegg. Det vil være rolleavklarende – psykiatrien vil kunne konsentrere seg om omsorg og behandling uten å ha en straffeutførende funksjon som normalt tilligger kriminalomsorgen. Høyre fremmer derfor også forslag i samsvar med dette.

Høyre støtter endringene i straffegjennomføringsloven § 16 for å kunne gjøre mer aktivt bruk av ordningen for dem som trenger det. Vi mener likevel loven bør ha en presisering av ivaretakelse av sikkerheten til familien og samfunnet rundt og har foreslått en endring av § 16 i tråd med dette.

Regjeringen har i denne saken fremmet ulike forslag som skal bidra til å hamre køen ned, fort. Fra Høyres side mener vi Regjeringen er i ubalanse i forhold til folks rettsoppfatning og det faktum at Regjeringen legger til rette for soningsforhold som oppfattes som mer liberale og som en overprøving av domstolens idømte straff. Videreføringen av fremskutt prøveløslatelse slik at dette nå er regelen og ikke unntaket, og forslaget om elektronisk hjemmesoning klinger dårlig i ørene til folk. Enda mer spesielt er det at Regjeringen legger opp til at hjemmesoning som alternativ til fengsel ikke skal besluttes av domstolen.

Soning i hjemmet med elektronisk kontroll reiser flere spørsmål og vil stride mot folks rettsoppfatning. Hvordan vil samfunnet svare ofre for kriminalitet som dermed kan oppleve at den domfelte får oppholde seg i sitt hjemmemiljø under soning? Høyre vil påpeke at det framlagte forslaget fra Regjeringen bryter med et sentralt prinsipp i norsk rettsvesen der domstolen tar beslutning om straffealternativ. Regjeringen synes å ha omgått dette prinsippet ved å definere straffegjennomføring med elektronisk kontroll som en soningsform som det da tilligger Kriminalomsorgen å vurdere. Høyre er videre overrasket over at Regjeringen ikke vil skille mellom de tilfeller der soning med elektronisk kontroll kan være hovedstraffen ved dommer inntil fire måneder, og der soning med elektronisk kontroll benyttes som et ledd i rehabiliteringen og utslusing mot slutten av en lengre dom.

Høyre vil vise til de negative erfaringene med dagens voldsalarm, og forutsetter at ordningen med soning med elektronisk kontroll ikke iverksettes før ny og sikrere teknologi er på plass og samfunnets sikkerhet blir ivaretatt, samtidig som Kriminalomsorgen også må tilføres ressurser til oppfølging ved slike soningsvilkår.

Antall gjengangere er mange i norske fengsler. Dersom vi skal unngå oppbygging av ny kø og nye skippertak, er det Høyres oppfatning at særlig to grupper må vies den største oppmerksomhet: Unge lovbrytere må stoppes så tidlig som mulig, og gjengangerne må ut av sirkulasjon.

Høyre mener Kriminalomsorgen må lære av de positive erfaringene med forsøk med mentorordning. Dette sikrer den domfelte et fast holdepunkt og støtte i hverdagen under og i den avgjørende fasen etter løslatelse fra soning. Utvidet bruk av samfunnsstraff vil kreve økt innsats fra Kriminalomsorgen i form av tettere oppfølging av den enkelte domfelte. Særlig når det gjelder de yngste lovbryterne, er det viktig å ha en variert meny av tiltak som åpner for fleksible og mest mulig tilpassede soningsforhold.

I Danmark har man innført ordninger der domfelte i passende alder og når det er forsvarlig, kan sone deler av straffen som beboer i et frivillig studentkollektiv. Rekrutteringen til kollektivene skjer på frivillig basis og ved hjelp av økonomiske incentiver, som redusert husleie mv., mot at disse studentene forplikter seg til å bidra aktivt til rehabiliteringen og til at den domfelte kan bygge et nytt og sunnere nettverk for den som skal tilbake til samfunnet. Etter inspirasjon fra Danmark har Høyre fremmet et forslag der man ber Regjeringen vurdere etablering av et prøveprosjekt med frivillig studentkollektiv etter mønster av Danmark. Jeg vil faktisk her i dag appellere til regjeringspartiene å vurdere om ikke det er et forslag man kunne støtte.

Til slutt vil jeg bare vise til at saksordføreren har redegjort for en inkurie, en feil som var i innstillingen.

Jeg vil også ta opp forslagene nr. 1–3, fra Fremskrittspartiet og Høyre, og forslag nr. 6, fra Høyre.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hans Olav Syversen (KrF) [20:56:13]: Debatten om å avvikle soningskøen har til tider vært ganske intens det siste året, og det er forståelig når man ved siste årsskifte hadde en soningskø for ubetinget fengselsstraff på 2 499 dommer. Nå har statsråden redegjort for at man har litt bedre prognoser når vi nå snart er halvveis i året, og det er positivt. Men det er klart at for folks oppfatning av rettssystemet og straffegjennomføringssystemet er det nødvendig å holde soningskøen på et absolutt minimum.

Nå er det også i perioden opprettet flere nye fengselsplasser, og vi hadde tidligere i Stortinget i dag en debatt rundt Halden fengsel. I tillegg vet vi at det arbeides med fengsel – i hvert fall for noens del – i Nordland og også i Rogaland, så får vi se hvordan det går etter hvert.

Fra Kristelig Folkepartis side er vi stort sett positive til den framlagte proposisjonen. Det gjelder også forslaget om å øke Kriminalomsorgens utdanningssenters kapasitet slik at flere nye klasser kommer på plass. Jeg skal derfor heller bruke litt tid på det som er mer problematisk, og det er forslaget fra Regjeringen om prøveordning – selv om det bare er en prøveordning – med elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform. Det har fra andre vært argumentert for hvorfor man ikke bør gå inn på en slik prøveordning. For Kristelig Folkeparti er nok det viktigste argumentet at det kan oppfattes som en privatisering av straffegjennomføringen. På den bakgrunn er vi kanskje litt overrasket over at de rød-grønne går i bresjen for det. Jeg velger imidlertid å stole på at de rød-grønne ikke gjør dette først og fremst for å få ned soningskøen, men fordi de kan forsvare et slikt prøveprosjekt uavhengig av om vi har en soningskø eller ikke.

Så til voteringen. Når det gjelder forslagene fra mindretallet, stemmer vi for forslag nr. 2 og forslag nr. 6. I voteringen innebærer det jeg sa om en prøveordning med elektronisk kontroll, at Kristelig Folkeparti stemmer imot § 16 nytt annet ledd. Når det gjelder § 16 første ledd, er det en liten uenighet mellom Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden og regjeringspartiene på den andre når det gjelder muligheten for soning utenfor fengsel. Vi har etter en vurdering kommet til at proposisjonen har en god nok balanse i forhold til samfunnets krav på sikkerhet og rehabiliteringen som den enkelte domfelte skal ha, og velger å stemme for Regjeringens forslag når det gjelder akkurat § 16 første ledd.

Heikki Holmås (SV) [21:00:20]: For en som ikke sitter i justiskomiteen, er det én ting som slår en i det øyeblikk en leser denne innstillingen, og det er at det er en øredøvende enighet, og at det er milevid forskjell på den politikken som Fremskrittspartiet og Høyre fører, og den retorikken som kommer fra denne talerstolen. Det å gjøre seg høy og mørk gjennom å ta de par siste dagers debatt i media og deretter si at elektronisk soning strider mot den allmenne rettsoppfatningen fordi man kan møte folk igjen på gaten, og samtidig gå inn for at unge lovbrytere skal sone i bokollektiver, og samtidig gå inn for soning i hjemmet uten elektronisk overvåking, det står for meg som litt spesielt. – Men det til side.

Vi tar utgangspunkt i det som er det gode her, nemlig at dette er noe vi kan komme til å lykkes med, noe vi vil lykkes med og som vi har lyst til å lykkes med. Vi gjør det med virkemidler vi tror på, fordi de fremmer en bedre kriminalomsorg og en større sannsynlighet for at de folkene som løslates og kommer ut i andre enden, kommer til å føre et liv som består av mindre kriminalitet enn det det gjorde før de kom inn.

Dette handler om straff. Straff har vi for å avskaffe individuell hevn og overlate til samfunnet å bruke straffen bl.a. som avskrekking. Frihetsberøvelse er ganske dramatisk. Derfor må jeg innrømme at jeg reagerer på en del av det som står her – jeg sier ikke dette for å si at vi i posisjonen alltid har vårt på det tørre, men det var språkbruken her jeg reagerte på da jeg leste at

«det er viktig med fleksible løsninger i kriminalomsorgen for å kunne justere produksjonskapasiteten i takt med behovet».

Hallo! Det vi snakker om, er å sette folk i fengsel. Å snakke om produksjonskapasitet av soningsdøgn i en slik sammenheng tyder på at vi har fått et teknokratspråk som infiltrerer språket vårt, når vi faktisk snakker om noe så alvorlig som frihetsberøvelse. Og som sagt, jeg sier ikke at det ikke kan komme til å skje også fra posisjonens side, men det er mennesker vi snakker om.

Det ene viktige er å forsøke å unngå tilbakefall til kriminalitet hos folk, og det andre viktige er å unngå at folk rekrutteres til tøffere miljøer. Det gjør vi gjennom en satsing bl.a. på undervisning i fengslene. Vi har en opptrapping på gang der og kommer i mål med dette etter hvert. Den store satsingen som virkelig vil bety noe, er den store handlingsplanen for rus som kommer, og som nettopp vil gjøre noe for alle de 60 pst. av de innsatte som har rusproblemer, og vil kunne bidra positivt i den sammenheng.

Her er det slik at vi er inne på et felt og jobber langs en linje som tidligere regjeringer også har jobbet med, men det er vår justisminister som leverer varene, vår regjering legger på bordet konkrete forslag som i all hovedsak mottas med ovasjoner i Stortinget. Det er bra, for det gir oss et bredt grunnlag å bygge videre på.

Det er noe som vekker større debatt her. Det er klart at spørsmålet om elektronisk overvåking ved soning i hjemmet er et slikt spørsmål. Innvendingene er i og for seg greie, de. Det sosiale aspektet ved dette tar for seg det enkle problem at hvis man ikke har et sted å bo, er det også vanskelig å sende folk til hjemmesoning. Det er viktig å legge vekt på i det arbeidet vi gjør, at vi har en boligstrategi som legger opp til at alle mennesker skal tilbys en varig bolig i det øyeblikket de slipper ut av fengselsinstitusjonen. Dette er noe som krever at det jobbes godt mellom kriminalomsorgen og kommunene for å få på plass dette som en sømløs overgang som gjør at mennesker faktisk har en bolig å komme til, og som gjør det mulig å sone.

Den andre biten oppi dette er å gjøre hjemmet om til en soningsplass. Jeg ser at det går an å ha innvendinger mot det. Jeg mener likevel at de positive sidene ved å sørge for at man har mulighet for unge lovbrytere til å få en gradvis overgang, er det viktige, nemlig hvordan det går med dem når de kommer ut i andre enden, når de skal ut igjen til samfunnet. Det er det som for oss betyr mest, og som gjør at vi lager dette som et prøveprosjekt.

Til slutt vil jeg bare si til representanten fra Fremskrittspartiet som sa at man daglig leser i avisene oppslag om folk som begår kriminalitet mens de er ute på prøve: Hvis hun i et år kan komme med avisartikler til meg, skal jeg spandere en bedre middag på henne på by’n.

Erling Sande (Sp) [21:05:48]: Senterpartiet er oppteke av å avvikle soningskøane snarast mogleg. Soningskøane svekkjer straffa sin førebyggjande verknad, og kostar dermed samfunnet betydelege midlar. Ikkje berre må vi byggje ut kapasiteten på fengselsplassar, vi må òg auke bruken av samfunnsstraff og sjå på andre straffegjennomføringsformer.

Ikkje minst er det grunn til å sjå på kvar og under kva forhold den enkelte sonar, for i større grad å hindre at fyrstegongsforbrytarar kjem saman med hardbarka gjengangarar og på den måten sjølve blir gjengangarar.

I tillegg er det heilt riktig som saksordføraren seier, lange soningskøar svekkjer tilliten til straffesystemet og kriminalpolitikken. Soningskøen er i dag på veg ned. Det er eit teikn på at iverksette tiltak verkar. Dei nye tiltaka som no kjem, vil styrkje denne utviklinga.

Innhaldet i soninga er avgjerande for tilbakefallsprosenten. Senterpartiet vil rose statsråden for det fokuset han har på utdanning i fengsla. Kriminalitetsomsorg handlar nemleg ikkje berre om straff, men òg om rehabilitering. Det hjelper derfor ikkje at vi berre byggjer fleire lukka plassar i fengsla, vi må òg makte å ha fleire tankar i hovudet samtidig. Auka fokusering på samfunnsstraff eller kombinasjon av samfunnsstraff og fengsel er etter Senterpartiet sitt syn ein riktig veg å gå, ikkje berre for reduksjon av fengselskøar, men fordi det for mange kan vere ein passande måte å sone straffa på. Det er viktig å understreke at fengselsstraff må utgjere den fyrste delen av straffeperioden i dei tilfella ein kombinerer fengsel med samfunnsstraff.

Saksordføraren heldt eit godt innlegg og var innom mange delar av proposisjonen som eg ikkje rekk å gå djupare inn på på grunn av kort tid, men eg har lyst til å signalisere at eg sluttar meg til det som representanten Heggø gjorde greie for er Arbeidarpartiet og SV sitt syn i saka.

Heilt til slutt: Det viktigaste arbeidet skjer ikkje ved at vi byggjer nye fengselsplassar. Det arbeidet skjer rundt i lokalsamfunna, i det førebyggjande arbeidet som vi prøver å gjennomføre gjennom å skape eit godt barnevern, gjennom å skape eit godt utdanningssystem der alle får likeverdige moglegheiter uansett sosial bakgrunn, gjennom eit godt integreringsarbeid, og gjennom å skape trygge og gode oppvekstvilkår. Det er altså i lokalsamfunna at soningskøane best kan motverkast, men det skjer lenge før dei innsette kjem i politiet sine arkiv.

Odd Einar Dørum (V) [21:08:56]: Det er i politikk alltid en tid for enighet og en tid for uenighet. Først til enigheten: Det har lenge vært bred enighet i Stortinget om at man skal gjøre det man kan for at ungdom ikke ender i fengsel, både ved godt samarbeid på tvers av etater og ved forvaltningsgrener lokalt. En serie prosjekter er igangsatt tidligere og båret videre av den sittende regjering.

Det har også vært bred enighet om at det er svært viktig at vi unngår gjengangere, gjennom utdanning, gjennom godt samarbeid med Aeat, sosialkontor osv. Jeg har tidligere fra talerstolen på Stortinget f.eks. nevnt fangers organisasjoner som har bidratt til det. Jeg har også nevnt organisasjonstyper som BARMsenteret på Hamar, som har fungert som et kontaktledd for å sørge for at det blir et nettverk, slik at det ikke blir noe tilbakefall.

Det har også vært bred enighet om å bruke samfunnsstraff på en aktiv måte, med unntak for Fremskrittspartiet, som konsekvent har hatt en mer restriktiv linje enn alle andre. Det at bruken av samfunnsstraff har vokst, er svært positivt. Det har også vært bred enighet om at i Norge er det lurt å bruke åpen soning, når man har gjort en individuell vurdering av dem som jeg vil kalle «kan være der», og den lille gruppen i norske fengsler som jeg ikke kaller for de tøffe gutta, men som jeg kaller for de lure gutta. Vi har hatt eksempler på at de lure gutta i åpen soning har drevet og organisert kriminalitet i åpen soning. Om disse forholdene er det bred enighet. Det har også vært enighet om at man skal bruke den muligheten som § 12 åpner for, bruk av behandlingsinstitusjoner, f.eks. innenfor rusomsorgen, for å gi folk en sjanse. Det har også vært bred enighet, heldigvis, om å bruke Narkotikaprogram med domstolskontroll, som man da vil høste erfaringer fra før man går videre. Det er også Venstre for sin del enig i. Alle disse forholdene ligger i denne innstillingen, og det er positivt at de ligger der.

Det har også vært vilje til å gjøre det som dette dokumentet går inn på, å bruke § 16 i straffegjennomføringsloven på en aktiv måte.

Dette er skalaen.

Så kommer Venstres kritiske merknader. De starter slik: Jeg konstaterer at etter en runde i en spontanspørretime mellom statsråden og meg, hvor jeg oppfattet at han definerte det å fjerne de midlertidige tidligløslatelsestiltakene som en del av det å fjerne soningskøen, er det i dette dokumentet skjedd en viss justering, i den forstand at disse skal fjernes etter at det som er køen, er avviklet. Da får man selvfølgelig en mindre kø. Jeg må gjøre det klart at Venstre alltid har definert, både i denne perioden og tidligere, de midlertidige tiltakene slik at de som slipper ut fem dager, ti dager eller tjue dager før tiden, er en del av køen. Og det å fjerne dem har vi definert som en del av køen.

Vi har også vært dypt bekymret over at vi har fått en økning i brudd på den selvpålagte strenge regelen vi har i Norge om at man ikke skal sitte for lenge på glattcelle. Jeg viser til at for noen år siden da soningskøen faktisk var større enn nå, var det mulig å få de bruddene ned. Etter at jeg først vil rose statsråden for å ha fått til et meget stort utvalg av åpne soningsplasser, og også rose ham for de tiltakene jeg nå har nevnt, så tror jeg det er et saklig problem når det gjelder varetekt, når det gjelder lange fengselsstraffer som vi har ønsket, f.eks. i bekjempelse av bakmenn i organisert kriminalitet, og det er et reelt problem at vi har for få lukkede plasser – ved siden av alt det vi er bredt enige om. Og det er et faktum at det denne regjeringen gjorde, og spesielt statsråden, som med stor frimodighet nesten stod med spaden i hånden før valget, var å gravlegge, eller putte ut til en nærmere del av evigheten, planene om å bygge et fengsel i Indre Salten med 100–125 plasser. På den måten får man altså ikke det som skal til, og Venstre er dypt bekymret for at vi får et økende antall brudd på glattcelleregelen. Jeg synes ikke det går an å la det passere, for vi kan ikke være bekjent av at vi har en slik situasjon.

Så er det også slik at jeg har vært og er motstander av – og jeg er glad for at hele opposisjonen står samlet om det – å gjøre folks hjem om til fengsel. Jeg er motstander av å privatisere straff, og jeg er motstander av den klassejustis man kan få som følge av dette, fordi ikke alle har et hjem. Jeg er også motstander av å tro at en elektronisk lenke skal føre til rehabilitering. Ut fra min livserfaring er det varme og tydelige mennesker og varme hender som kan føre til rehabilitering, ikke en elektronisk lenke. Dessuten har det en viss kostnad, og jeg vil gjerne se om den kostnaden overstiger det det vil koste å bruke en intelligent institusjon, som vi har, eller en åpen soning. Så jeg føler at man her krysser grensen for å få ned soningskøen. Jeg oppfatter, i motsetning til representanten Syversen, at dette er et aktivt tiltak for å få ned soningskøen, og for å si det slik, hjemmet er ikke et sted man skal bruke til soning.

Disse kritiske merknadene som jeg har gjort tydelig rede for, fører til at Venstre, for å summere opp til slutt, vil stemme for forslagene nr. 1, 2 og 6. Vi vil stemme mot § 16 nytt annet ledd, som nettopp handler om muligheten til elektronisk hjemmesoning.

Statsråd Knut Storberget [21:14:16]: Jeg er veldig stolt av den innsatsen som folk i kriminalomsorgen har gjort i løpet av det halvannet året som jeg har hatt den glede å være statsråd. Det er helt åpenbart at nå gjøres det enormt mye ute i kriminalomsorgen for å få ned soningskøene.

Jeg må si at jeg reagerer noe på representanten Aspaker, men også på representanten Horne, og deres tilnæring til denne debatten, hvor man altså lister opp siste ukers medieoppslag og funderer sine innlegg på det, enten det er psykiatriske pasienter eller narkotika i fengselet, som vi på fredag hadde en sak om. Representanten Aspaker oppsummerer med at tiltak «klinger dårlig i ørene på folk».

Det skal også være slik at hjemmesoning med elektronisk overvåking bryter med sentrale prinsipper i rettspleien, ved at man overprøver domstolene. Det mener jeg er argumentasjon som ikke kan holde, all den tid man i samme dokument bl.a. fremmer forslag om at vi skal vurdere spørsmålet om studentkollektiv. Hva slags suverenitet har domstolene da, hvis vi skal flytte fanger fra fengsel til studentkollektiv? Jeg syns tanken er god, men når man argumenterer i hjel Regjeringas forslag med domstolssuverenitet, må jeg si jeg reagerer på det. Samtidig går man inn for at man skal ha mer soning hjemme ved bruk av § 16 – ikke elektronisk overvåking, men man skal bruke hjemmet som soningssted. Det er boligen som i stor grad er gjenstand for § 16. Hvor er prinsippene om hjemmesoning, om å gjøre hjemmet til soningssted, da? Hvor er prinsippet om domstolenes suverenitet i det øyeblikket? Jeg mener at debatten om soningskø er viktig. Det er en utfordring som vi har stått samlet om. Jeg syns den fortjener en annen tilnærming enn det som er vist.

Soningskøene har vist en utrolig motstandskraft, til tross for gjentatte forsøk på å bekjempe dette ondet. Fra de første registreringene i begynnelsen av 1980-tallet har skiftende regjeringer brukt betydelige ressurser på kønedbygging. Den siste regjering lyktes ikke overhodet med dette arbeidet. Da beveget man seg opp mot en kø på 3 000 dommer. Nå er det slik at det er etablert en rekke nye plasser. I 2006–2007 skal det etableres 316 nye plasser, noen lukkede og mange åpne. Det bidrar til at køen nå er på vei ned. Jobben er i ferd med å bli gjort. Spaden er satt i jorda. Når det gjelder ropet etter flere lukkede plasser, må jeg bare vise til hva Regjeringa er innstilt på, og som ble behandlet i Stortinget tidligere i dag, at vi nå skal gå i gang med Halden fengsel. Vi har allerede bevilget penger i inneværende år, et betydelig beløp. Det så vi ikke det fnugg av fra den forrige regjerings side. Her har vi god samvittighet. Vi mener absolutt at vi er på rett vei. At man nå argumenterer med bekymringer i spørsmålet om framskutt løslatelse, må jeg si jeg syns er rimelig spesielt. Vi benytter de samme reglene som den forrige regjering benyttet. At man får opp volumet, skyldes først og fremst at man får flere fanger inn i norske fengsler fordi vi har fått flere plasser. Så er man plutselig imot når man har kommet i opposisjon. Vi står ved det den forrige regjering introduserte som et viktig virkemiddel for å få ned køen. Jeg mener at noe av det første vi skal gjøre når køen er borte – det har vi sagt hele tiden – er å fjerne dubleringen, særlig på Åna. Det andre vi skal gjøre, er å fjerne den framskutte løslatelsen. Jeg må nok si at det er grunn til å reagere på noen av innfallene til argumentasjonen fra opposisjonen.

Arbeidet med kønedbyggingen er godt i gang. Køen er allerede redusert med over 500 dommer siden nyttår, og var 1. juni på 1963 ubetingede dommer. Tilførsel av nye plasser og lovendring er de grep som må til. Disse grepene er viktige for å bygge ned soningskøene og bedre innholdet i soninga. Jeg har holdt fast ved det. Det går an å bygge ned denne køen, samtidig som vi styrker innholdet. Det vi gjør knyttet til utdanning, er ett eksempel. Det vi gjør for å få mer progresjon i soninga, slik at folk begynner i lære mens de er på en åpen anstalt eller i en overgangsbolig, er ualminnelig viktig. Det vi gjør med hensyn til § 16 og hjemmesoning for å gi folk en mulighet til progresjon, er samtidig tiltak som vil bidra til at man løfter innholdet i soninga. Derfor er alle disse tiltakene i samsvar med Regjeringas plan for å avvikle soningskøen, som vi fremmet i fjor, i 2006. Vi har holdt løpet, og vi ser resultatene.

Jeg mener vi kan dele inn arbeidet med å redusere soningskøen i to faser. I den første fasen, som startet i 2006, var det viktig å etablere tilstrekkelig med nye fengselsplasser, videreføre midlertidig køavviklingstiltak og ha en maksimal kapasitetsutnyttelse i fengslene. Derfor satset vi så betydelig på kriminalomsorgen i 2006 og 2007. Totalt ble det vedtatt å etablere 248 nye fengselsplasser i 2006, herunder 150 plasser ved Bjørgvin og Bruvoll fengsler, som midlertidige køtiltak. De gjør en kjempejobb. I år er vi i ferd med å etablere 68 nye plasser, totalt 316.

Vi ser nå muligheten for å kunne oppleve å være den regjeringa som har bygd ned soningskøene, hvis disse prognosene holder seg framover, og vi klarer å holdet det samme trykket som vi har gjort.

Hvis vi kan oppnå denne målsettingen, er det viktig med en fase to i køarbeidet, der det fokuseres på tiltak som kan gi varige og fleksible løsninger på kriminalomsorgens utfordringer. Et helt sentralt tiltak i den forbindelse er byggingen av Halden fengsel, som jeg nevnte i sted.

Regjeringa vil tenke alternativt, i erkjennelsen av at fengsel ikke alltid er den beste løsningen. Det virker som det nærmest blir framstilt som en provokasjon, særlig fra Høyre og Fremskrittspartiet. 60–70 pst. av dem som sitter i norske fengsler, trenger andre typer tilbud. Den forrige regjeringa satte i gang et veldig godt tilbud med Dommerledet narkotikaprogram. Det bryter for så vidt med mye av tenkingen om kriminalomsorgen – friskt! Man skal ha honnør for det. Det gir håp. Det gir nye muligheter. Men det lå en helt annen argumentasjon og begrunnelse i det den forrige regjeringa faktisk initierte, enn det vi nå hører fra Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg vil anbefale å kikke litt tilbake i historien og se på hva man faktisk funderte sin egen kriminalpolitikk på tidligere. Gå tilbake til den forrige kriminalomsorgsmeldinga og se på hvem som foreslo hjemmesoning med elektronisk kontroll. Høyre og Fremskrittspartiet fremmet disse forslagene. De hadde egne forslag om det. Andre partier hadde det også. Man funderte noe av kriminalpolitikken sin i en tenkning om at man måtte utvikle dette videre, gi folk mulighet til arbeid, utdanning og bedre helsetilbud, samtidig som man har en progresjon og et lyspunkt i soninga.

Jeg er ikke særlig imponert over at man fra Høyres og Fremskrittspartiets side nå gjør det man gjør. Det er på mange måter kun for å skape uro om viktige utviklingsfaktorer i kriminalomsorgen. Jeg vil invitere dere til fortsatt å bli med på den viktige dugnaden som det er å bygge ned soningskøen, samtidig som vi styrker innholdet i soninga.

Det er heller ikke riktig slik som det hevdes, at vi er i ferd med å få nye køer for samfunnsstraff. Hvor kommer det fra? I juni i fjor var køen for samfunnsstraff på 306 dommer. Det er ganske lite. Men det fikk Regjeringa til å gripe inn og bevilge ekstra ressurser til friomsorgen, noe som har resultert i at den køen i dag er på 108 dommer. Det er ikke en kø som går oppover. Det er en kø som går betydelig nedover. Når vi nå ønsker å initiere mer bruk av samfunnsstraff, er det fordi vi mener at apparatet også vil håndtere det. Vi har selvfølgelig også den bevilgningsmessige situasjonen i friomsorgen neste år i fokus, noe vi vil komme tilbake til.

Det som er fantastisk med utviklingen av samfunnsstraff, og som flere regjeringer skal ha æren for, og som heldigvis mange partier tør å stå ved når det virkelig gjelder, er at det er en straffeform som i mye større grad enn andre reaksjonsformer har langt mindre tilbakefall enn det vi ser f.eks. for dem som blir løslatt fra fengsel. Helt naturlig. For mange av dem dreier det seg selvfølgelig om mindre alvorlige forhold, men tilbakefallet er så lite i forhold til hva vi ser ellers, at det er grunn til å stoppe opp og se samfunnsstraffen som en effektiv straffeform som bidrar til at folk kommer i arbeid, kommer seg over i et annet spor i livet og faktisk begår færre kriminelle handlinger. Det er jo fantastisk hvis man kan klare å bygge ned denne soningskøen ved å skape mer menneskelighet, mer humanitet overfor dem som skal møte en straffereaksjon, mer fornuft, mer muligheter for å komme seg over i et annet spor i livet – faktisk også mer trygghet og mindre kriminalitet. Der er ikke Regjeringa villig til å kompromisse etter eventuelle lettvinte oppslag i media, når man skal sette en så viktig straffereform ut i livet som dette faktisk er. Så jeg vil fortsatt invitere særlig Høyre og Fremskrittspartiet til å tenke seg om når det gjelder de gode tiltak som nå foreslås, og være med videre på denne viktige kampen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:24:20]: Det er bestandig interessant å høre på når de lærde snakker.

Når det gjelder det med økning i samfunnsstraff og kø der, så mener jeg faktisk bestemt å huske at det stod i budsjettproposisjonen, men jeg går ut fra at statsråden eventuelt kan avkrefte det her og nå, så kan vi begge sjekke etterpå for sikkerhets skyld.

Det jeg egentlig skal spørre statsråden om, går på bruk av hjemmesoning. Komiteen er veldig enige i mye av det som kom fram her, men det er uenighet når det gjelder bruk av hjemmesoning. For Fremskrittspartiets del hadde man kanskje lyttet til en del av de tunge institusjonene som kom med innspill til dette, det være seg Politiets Fellesforbund, NFF eller andre aktører. Ikke minst Riksadvokaten synes jeg har en sentral rolle. Jeg viser til at Riksadvokaten er særdeles skeptisk til og motstander av å innføre en ordning med hjemmesoning og elektronisk overvåkning. Da er mitt spørsmål til statsråden ganske enkelt: Hvor er det Riksadvokaten tar feil?

Statsråd Knut Storberget [21:25:15]: Når man innhenter høringsuttalelser, så skal vi lytte til dem. Men jeg er overbevist om at de fleste høringsinstanser vil se seg fornøyd med det forslaget som Regjeringen har kommet til, særlig at man begrenser hjemmesoningen for de dommene som er under 4 måneder, eller hvor man har igjen 4 måneder av soningsforløpet.

Det var vel egentlig også midt i kjerneområdet da Fremskrittspartiet i 1998 foreslo følgende:

«Stortinget ber Regjeringen starte en forsøksordning med husarrest/hjemmesoning kontrollert med elektroniske apparater, som alternativ til betingede straffer.»

Det var vel like mye aktuelt i 1998 å argumentere med at dette kunne bringe hjemmet til å bli et soningssted, og for så vidt også andre prinsipielle overveininger.

Så vil jeg også peke på at det er gjort erfaringer i andre land. Dette er jo en soningsform som andre land nå prøver med hell, bl.a. Sverige og flere andre europeiske land, så vi mener her å ha godt erfaringsmateriale som de fleste høringsinstanser ved gjennomlesning også må si seg fornøyd med.

Per Rune Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

André Oktay Dahl (H) [21:26:28]: I Soria Moria-erklæringen understreker Regjeringen behovet for at man har effektive individuelle planer for den enkelte, og det er vi enig i er viktig. Både innenfor friomsorg og kriminalomsorg får vi imidlertid mange eksempler på at innsatte får ingen eller blanke individuelle planer. Fengselsledelsen avviser kontakt med støttegrupper utenfor murene, og det skjer liten eller ingen oppfølging av at kravene til de individuelle planene faktisk blir fulgt opp.

Hva er bakgrunnen for at regjeringspartiene – inkludert SV, som også hadde det relativt høye og mørke, fra representanten Holmås’ side her – ikke støtter krav om en evaluering, og ikke minst forskningsbasert innsats for å se på effekten av opplæringen man allerede har i fengslene? For det er faktisk sånn at veldig mange har store problemer. For eksempel har de med ADHD spesielle læringsproblemer. Hvorfor er man ikke da med på å utrede og evaluere de ordninger man allerede har, for å få mer effektivt soningsinnhold, som man faktisk har lagt vekt på i Soria Moria-erklæringen også?

Statsråd Knut Storberget [21:27:29]: Regjeringa er enig med Høyre i at det er viktig nå å få evaluert flere typer reaksjoner og for så vidt prosesser i kriminalomsorgen. Når det gjelder samfunnsstraff, har vi noe evaluering. Progresjon i soning, spørsmål om effekten av utdanning vil være særlig aktuelt. Vi har valgt å henlede mye av oppmerksomheten i arbeidet med kriminalomsorgsmeldingen som kommer til neste år, nettopp i retning av dette. Vi er ikke avhengig av et vedtak i Stortinget for å kunne gjøre jobben, men vi vil nok se det noe bredere an enn det Høyre nå gjør i sitt forslag. Jeg tror det er viktig, og jeg tror også det er viktig at vi i meldingsarbeidet ser på hvordan vi eventuelt kan gjøre disse individuelle planene bedre.

Jeg har samtidig lyst til å si at det forslaget som Høyre fremmer om studentkollektiv, er forslag som vi skal ta med oss i meldingsarbeidet. Det er ikke sikkert vi vil begrense det til bare studentkollektiv, det kan være andre former også, noe som gjør det vanskelig for oss å gi positiv støtte til dette forslaget nå. Men det er gode forslag, som vi skal ta med oss.

Odd Einar Dørum (V) [21:28:46]: Først for ordens skyld: Det har aldri i Venstres tenkning, verken nå eller tidligere, vært ment at § 16 skal gjelde i egen bolig. Vi har knyttet det til annen aktivitet, og jeg har ikke tid til å utdype det her.

Jeg er klar over at departementet har definert det slik. Venstre har ikke gjort det, og jeg har heller ikke gjort det som statsråd. Jeg kjenner mine egne tanker på dette området, og jeg kjenner mitt partis tanker. Hvis andre har gjort det, får det være opp til dem å stå for det. Men det var bare for å kvittere ut den posisjonen, slik at den skal være notert i salen.

Man gjennomfører alle disse tiltakene, og noen av dem er det veldig bred enighet om. Andre er det uenighet om – jeg skal ikke repetere det. Venstres store bekymring er at vi får brudd på den selvpålagte glattcelleregelen. Så mitt spørsmål til statsråden er hva han vil gjøre for å få ned antall brudd på denne glattcelleregelen, slik at man ikke blir sittende på glattcelle så mye over tiden – noe som vi dessverre nå har fått en økning av.

Statsråd Knut Storberget [21:29:46]: Jeg har vansker med å se § 16 anvendt på særlig andre områder enn egen bolig. Vi har § 12 for overflytting til f.eks. rusinstitusjon, osv., men § 16 er alt overveiende, slik jeg har oppfattet det, blitt brukt til nettopp å kunne ta opphold i egen bolig når man løslates etter halv tid. Nå gjør vi vilkårene enklere, og jeg erfarer at Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet støtter det. Jeg skal være åpen for at man har andre tanker i sitt hode, men praksis tror jeg er rimelig klar på det.

Når det gjelder spørsmålet om isolasjon, mener jeg at en av de beste forutsetninger for å gå i null er å bygge ned soningskøen. Der ser jeg at vi har en logistikkutfordring i den forstand at det nå er en presset situasjon innen kriminalomsorgen. Derfor har vi gjort grep nå fram mot sommeren – vi gjorde det også før påskeferien – for å prøve å unngå at vi kommer i slike situasjoner. Men der må vi ha bedre trykk, for det tallet må ned. Så vidt jeg husker, er også tallet på vei ned i forhold til sammenlignbar størrelse i fjor.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:31:23]: Det har vært en god debatt, en interessant debatt, med en viss bredde. Det vi diskuterer, er på en måte uenighet, og det er kanskje lurt, for det er der politikken ligger. Samtidig tror jeg vi også skal ta inn over oss at selv i denne innstillingen er komiteen faktisk enig om ganske mange ting. Men det er selvfølgelig nyanser i dette, og diskusjonen rundt soningskøen er ikke noen ny debatt. Den har vært der før, og det finnes selvfølgelig mange måter å løse problemet på. Man kunne fjerne en del av lovverket, gjøre færre ting kriminelle, man kunne gå inn på en amnestiordning og gjøre lovendringer der. Det er mange muligheter, men her har altså statsråden og Regjeringen gjort en drøfting av sine veier, og det er på en måte greit.

Jeg har tidligere sagt at justisministeren er de kriminelles beste venn, og det vil jeg herifra bekrefte at jeg fortsatt mener. I så måte vil jeg si at hovedkonkurrenten til justisministeren er en rollefigur som opptrer i desember, vanligvis den 24., når han sprer rundt seg med gavene sine – på samme måte som jeg synes statsråden her gjør. Det statsråden og Regjeringen samtidig gjør med dette, er at de tråkker på alle ofrene for kriminalitet i dette landet, gjennom kun å legge til rette for de kriminelle – på bekostning av ofrene.

Man kan godt si at det gir en større grad av rehabilitering og normalitet å slippe dem ut igjen. Men det er en årsak til at folk faktisk blir domfelt i dette landet. Hver gang man reduserer konsekvensene for dem som sitter inne, gjør man noe med dem som er ofre for kriminalitet.

Så har vi hørt statsråden og andre si at den framskutte prøveløslatelsen ikke utgjør noe særlig. Det er mulig at 150 år ikke er noe særlig for denne regjeringen. Den viser på nytt et storsinn for de kriminelle som etter mitt skjønn kun er med og tråkker på dem som er ofre for kriminaliteten. Men så lenge det er en villet politikk, tydeliggjør den i hvert fall forskjellene på posisjon og opposisjon, og det er kanskje bra i mange sammenhenger.

Så til det som går på hjemmesoning. Ja, jeg registrerer at Fremskrittspartiet i 1998 hadde et forslag om bl.a. husarrest. Det er også et faktum at Fremskrittspartiet pr. i dag ikke står i det samme sporet som en gjorde da. Da kan selvfølgelig noen beskylde oss for å ha skiftet politikk – og det har vi kanskje gjort – men pr. i dag ønsker vi ikke et regime hvor man bruker hjemmet til et sted å gjøre opp for seg for kriminalitet man faktisk er dømt for. Hjemmet er for oss noe annet i denne settingen enn at det skal brukes til soning. Det vil også være med på, slik jeg ser det i alle fall, å nedgradere alvorlighetsgraden av kriminalitet, noe som vil være ille. Jeg tror at løsningen ligger i å ha en bredde i tiltakene. Det har vi diskutert før, og det gjør vi gjerne igjen. Det er jo grunnen til at vi har § 12, samfunnsstraff, promilleprogram og dommerledede narkotikaprogram.

Vi har en stor bredde i tiltakene, og det er vi nødt til å ha for å håndtere ulikhetene hos dem som skal igjennom en straffegjennomføring. Men samtidig må det ikke være tvil om at det aller viktigste er at vi har nok lukkede plasser, når vi har personer som vi vet med fordel skulle hatt en lukket plass, og de sendes ut for å frigjøre kapasitet. Beklager, da er vi ut å kjøre.

For meg er det en raritet at høyrisikoavdelingen på Ringerike står ubenyttet. Hvis det er sånn med dem vi kjenner til som er dømt i dette landet, at ingen av dem er så farlige at de trenger å sitte der, ja, da blir jeg overrasket. Jeg fikk i alle fall tilbakemelding i forrige uke om at avdelingen er ubenyttet. Så kan muligens statsråden avkrefte eller bekrefte om det er tilfellet, hvis han vil. Min opplysning er i alle fall at det ikke er noen der pr. i dag.

På nytt vil jeg si at vi selvfølgelig skal støtte statsråden og Regjeringen og flertallet her i forhold til det vi har diskutert tidligere i dag når det gjelder forsering og utbygging av fengselet i Halden. Det tror vi er en nødvendighet. Jeg er også skuffet i forhold til at man har, som representanten Dørum var inne på, flyttet og distansert seg veldig i forhold til Indre Salten. Jeg så det var kommet opp et nytt tema nå om at det var dårlig grunn der som gjorde dette vanskelig. Det synes jeg er rart, for det er bygd videregående skole, det er bygd verkstedanlegg, det er bygd en masse bedrifter der oppe, og jeg har ikke oppfattet at det har vært et problem. Men det er det altså nå.

Jeg oppfatter vel kanskje heller at statsråden er på leting etter spaden sin, noe han etterlyste hos tidligere justisminister Dørum. Men det er kanskje sånn at statsråden trenger en ny spade for å sette den i jorda der oppe og gjøre det han faktisk sa han skulle gjøre, under en tidligere valgkamp.

Så må jeg få lov til å gjøre oppmerksom på at når det kommer til avstemningen, skal Fremskrittspartiet også stemme imot nye § 16 andre ledd. Hvis vi ikke gjør det, vil det være inkonsekvent i forhold til det vi har skrevet i merknadene våre. Så jeg vil bare presisere at vi stemmer imot dette.

Helt til slutt: Det var også interessant å høre på representanten Holmås. Jeg registrerer at SV også har kompetanse og meninger når det gjelder kriminalpolitikken, og jeg registrerer at en av Norges mest kjente kriminelle konsekvent stemmer SV fordi han synes at de har den beste justispolitikken. Til ettertanke!

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [21:36:27] (komiteens leder): Jeg må si at opposisjonens angrep på vår handlings- og gjennomføringsevne når det gjelder å fjerne soningskøen og styrke innholdet i kriminalomsorgen, framstår som uten troverdighet. Vi gjennomfører nå et løft som den forrige regjeringen – heller ikke med støtte av Fremskrittspartiet – var i nærheten av å få til.

Som flere har vært inne på: Vi er i ferd med å få på plass 316 nye plasser, vi har nettopp – for et par timer siden – vedtatt forsert utbygging av Halden fengsel, vi har fått på plass et utdanningstilbud i alle fengsler i løpet av 2007, vi har økt midlene til helse og kultur, og vi har styrket friomsorgen – et løft som ikke har vært gjennomført før. Og er det noe som styrker folks rettsoppfatning, er det at man skaper resultater når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, når det gjelder å styrke innholdet i soningen, og ikke minst når det gjelder å fjerne soningskøene. Er det noe som har svekket folks rettsoppfatning, er det de lange, lange soningskøene som vi har hatt her i landet, og som forrige regjering ikke har vist vilje til å ta tak i.

Jeg registrerer at Høyre kritiserer oss for å ha økt bruken av framskutt prøveløslatelse, en ordning som altså ble innført av den forrige regjeringen fordi de ikke maktet å gjennomføre det løftet som nåværende regjering nå er i ferd med å gjøre, nemlig å fjerne soningskøene. Jeg kan forsikre Høyre om at den dagen vi har fjernet soningskøene, ja da fjerner vi også ordningen med framskutt prøveløslatelse. Altså: Høyre har null troverdighet med sitt angrep på vår kriminalomsorgspolitikk.

Så vil jeg våge den påstand at vi vil få et farligere samfunn med Fremskrittspartiets politikk. Jeg registrerte at representanten Horne f.eks. argumenterte mot overføring fra lukkede til åpne plasser. Hva slags samfunn får vi hvis vi har en kriminalomsorg der vi ikke har progresjon i soningen? Vi vil få et veldig, veldig farlig samfunn, fordi vi vil få på gata en mengde lovbrytere som ikke er forberedt på å møte samfunnet, som ikke har fått trening i å møte samfunnet, som ikke har arbeidstrening, som ikke har botrening. Det vil være et farlig samfunn.

Jeg må si til representanten Jan Arild Ellingsen at det å gjennomføre en straff som virker, er ikke å nedvurdere alvorligheten av kriminalitet. Det er det motsatte: Det er å ta kriminaliteten på alvor.

Og også i forhold til friomsorg, som Fremskrittspartiet argumenterer mot: Vi vet at antall tilbakefall er langt lavere når det gjelder folk som har sonet i friomsorgen, enn folk som har vært inne til ordinær soning. Derfor er det noe vi fortsatt vil satse tungt på.

Vi er opptatt av en politikk som virker. Vår politikk virker. Høyres og Fremskrittspartiets politikk virket ikke i forrige periode, og den virker fortsatt mot sin hensikt.

Elisabeth Aspaker (H) [21:40:05]: Det er sent på kvelden, og jeg hører at folk som har ordet, hever stemmen. Jeg vet ikke om det er i mangel av gode nok argumenter. Det er gjerne i sånne sammenhenger det skjer.

Det skulle bare mangle at ikke statsråden skulle stå her oppe og forsvare sine egne forslag. Men jeg har til gode å møte noen – og jeg har spurt mange – som synes at hjemmesoning er en god idé. Jeg har heller ikke fått noen god forklaring her i dag fra statsråden på hvorfor ikke domstolene i så fall skulle ta stilling til om hjemmesoning kan benyttes når det er snakk om at straffen skal kunne gjennomføres fullt og helt som hjemmesoning, men at det plutselig nå skal overlates til kriminalomsorgen å bestemme.

Jeg har heller ikke hørt statsråden svare på den forskjellsbehandling hjemmesoning kommer til å lede til, når den faktisk forutsetter at den som skal sone, har et hjem å sone i. Det er ganske mange i dette landet som sitter i fengsel, som ikke er i en situasjon hvor de har et hjem den dagen de kommer ut fra soning. Jeg forstår ikke at det er en rød-grønn regjering som skal legge opp til et sånt prosjekt basert på så forskjellsbehandlende forutsetninger.

Representanten Heikki Holmås gjorde det til et poeng at han ikke er medlem av justiskomiteen, og kunne ikke se sammenhengen mellom på den ene siden å gå imot hjemmesoning og på den andre siden å foreslå et studentkollektiv for domfelte i passende alder. Jeg tror faktisk at det er bred enighet i justiskomiteen og i Stortinget om at de yngste lovbryterne og førstegangskriminelle skal behandles på en annen måte enn de durkdrevne lovbryterne og de som har virkelig alvorlig kriminalitet på sitt rulleblad. Når vi foreslår dette kollektivet, er det et ledd i arbeidet med å få en større meny med flere og ulike tiltak som skal kunne tilpasses bl.a. de yngste lovbryterne, for at vi skal kunne gi dem et tilbud som forhåpentligvis skal bidra til at vi rehabiliterer dem ut av det lovløse livet og tilbake på sporet.

Så har jeg også lyst til å utfordre statsråden på varetektssituasjonen, som er svært vanskelig. Politiet sier til stadighet at de står i valget mellom å sprenge alle budsjetter og å finne en varetektsplass. Vi snakker om lukkede plasser. Jeg ser ikke at denne saken har noen løsning på det overhodet. Så det etterlyser jeg.

Representanten Bjørnflaten begikk en feil i sin konklusjon når hun påstod at vi tidligere i dag hadde «forsert utbyggingen av Halden fengsel». Faktum er at fengslet nå kommer til å stå ferdig et halvt år senere enn forutsetningen var.

Og til sist vil jeg bare utfordre statsråden igjen til å svare når det gjelder episoden på Ila sist: Medfører det riktighet at helsetjenesten i norske fengsler deler ut sprøyter til de ansatte? – Til de innsatte, unnskyld!

Hans Olav Syversen (KrF) [21:43:18]: Det kunne være fristende å be statsråden svare på begge de to henvisningene!

Ut fra debatten har jeg lyst til å presisere noe knyttet til straffegjennomføringsloven § 16, altså den som åpner for at kriminalomsorgen kan overføre innsatte til fortsatt straffegjennomføring utenfor fengsel, kontra Regjeringens forslag om straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Det framheves nærmest at er man for § 16, om straffegjennomføring utenfor fengsel, bør man også være for straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg da bare peke på at når det gjelder § 16, altså straffegjennomføring utenfor fengsel, er det en rekke kriterier knyttet til det i loven: Overføringen skal være «nødvendig» – det endrer vi litt på nå – og «hensiktsmessig» for å fremme en fortsatt «særlig» positiv utvikling med sikte på å motvirke ny kriminalitet. Det er et krav at innsatte har en særlig positiv utvikling under gjennomføringen. Det kreves at vedkommende i handling har omstilt seg for å gjøre noe med sin livssituasjon ved å delta i et program eller andre tiltak som spesielt er rettet mot at vedkommende kan endre atferd og livsførsel med sikte på et lovlydig liv.

Når det så kommer til straffegjennomføring med elektronisk kontroll, er forslaget her at den kan erstatte hele fengselsstraffen, forutsatt at dommen er på et lavt nivå. Jeg merker meg også at i forslaget som Justisdepartementet hadde i høringen, gikk man så langt som til å antyde at det skulle være aktuelt å bruke dette som varetektssurrogat. Det er ikke fremmet i proposisjonen, men det sier meg at også Regjeringen vel ser at det er visse prinsipielle vurderinger knyttet til dette med hjemmesoning som kanskje ikke fullt ut ble reflektert i de innlegg som har vært tidligere i dag.

André Oktay Dahl (H) [21:46:00]: Når jeg hører komitelederen, tror jeg kanskje det er greit for både den ene og den andre at det snart er ferie. Jeg følte nesten at væromslaget var i emning, for å si det forsiktig. Den ferien kan jo gi både den ene og den andre mulighet til å grunne litt over representanten Sandes faktisk viktige ord for å forebygge at noen havner utenfor og har større risiko for å bli den framtidige justiskomiteens ansvarsområde etter hvert. Det er viktig at vi

• satser på psykiatri og rehabilitering, ikke kutter, man legger frem de planene som skulle vært fremlagt i fjor høst

• satser på barnevernet, ikke viderefører den krisen i barnevernet vi i dag ser

• skaffer oss kunnskap om skolen, slik at vi kan ha kunnskap i skolen, så folk ikke faller utenfor. En av fem kan ikke lese og skrive skikkelig, og det er stor sannsynlighet for å falle utenfor når en ikke behersker det aller nødvendigste, en ser seg nødt til faktisk å begå kriminelle handlinger for å ha en noenlunde status

Jeg tror det er tre punkter som kan følge opp representantens viktige ord. Jeg anbefaler komitelederen å ta dem som en liten sommerhilsen og grunne litt på dem, og tenke på hvordan man kan bidra til å gjøre noe med de problemene i forhold til de fremtidige mulige kriminelle, som står i fare for å bli det på grunn av manglende satsing på de tre områdene som f.eks. representanten Sande var svært opptatt av.

Odd Einar Dørum (V) [21:47:31]: La det nå bli slått fast at går soningskøen ned, er det positivt. Og la nå ingen i sin iver etter å skape politiske motsetninger nærmest framstille det som at for den forrige regjeringen skjedde det nesten ingenting. Det blir nesten som at Jesus kom til jorden, da den nye kom. Det ble framskaffet over 400 soningsplasser. Soningskøen sank, og så steg den brått, og den steg brått som følge av at et samlet storting ønsket å være tøffere mot bakmenn i narkotikasaker, fylle opp fengsel og være tøffere med varetekt. At den så synker igjen, er positivt. Det er jo ingen som kan være noe imot det. Men den forrige regjering hadde altså den strategien at man skulle ha et fengsel både i Halden og i Salten, fordi man følte at man trengte flere lukkede plasser.

Det står ikke i motstrid til en fleksibel, human politikk som vi har skissert knyttet til samfunnsstraff, snu unge mennesker tidlig osv. Jeg vil gjenta at når jeg tenker på § 16, er det nettopp avslutning på soningen for å komme inn i en strukturert sammenheng, som ikke er en institusjon, men det kunne jo f.eks. være en arbeidsplass. Vi diskuterte bl.a. noe vi kalte grønn soning, altså vi lette etter virksomheter som kunne virke strukturerende og befordrende på mange måter, men vi rakk aldri å utvikle det. Så når noen mener at det er bolig, må man gjerne mene det for meg. Det mener ikke jeg, det mener ikke Venstre.

Så til den situasjonen vi er i. Jeg mener at når det er en presset varetektssituasjon – og det kjenner vi veldig godt til – og det blir brudd på dette med glattceller, er det selvfølgelig fordi det er for få lukkede plasser til disposisjon. Noe av det er det nok riktig, som statsråden sier, dreier seg om logistikk – jeg godtar det. Jeg tror at det er noe man kan hente noe på. Men det er ikke bare det, for politiet blir effektivt på mange områder, det ser vi av statistikken. Vi vet at vi alle er enige om at man skal gå etter nye former for kriminalitet. Disse nye formene for kriminalitet fyller ofte opp i varetekt, f.eks. oppgjør mot gjenggrupper i Oslo, strenge dommer, bakmenn i narkotikasaker. Det er bare å telle antall fengselsplasser dette belegger, så vet vi at det presser varetekt. Det er i den sammenheng – ikke istedenfor, men i tillegg til alt det utmerkede som ligger i å tenke individuelt, positivt, samfunnsstraff, klok bruk av § 16 osv. – at Venstre har tatt til orde for at vi trenger flere lukkede plasser. Det er derfor vi også har mast, for å bruke det ordet, omkring Salten-fengslet. Så jeg tror ikke man kommer unna det, og det er ikke fordi man ikke skal gjøre alle de andre kloke tingene, men fordi man ikke kan gjøre det uten.

Så har det skjedd en viss glideflukt. I en tidligere spørretime var statsråden enig med meg i at det å fjerne tidligløslatelsen var å fjerne køen. Nå er det definert slik at det skjer etter at køen er borte. Og da får man en lettere situasjon, men det er en definisjonsendring. Men det endrer ikke at vi har et behov for å unngå at man ikke kan oppfylle kravet om varetekt, og det endrer ikke at man har et behov for å unngå at man bryter glattcelleforbudet man har lagt seg på. Et svar på det er flere lukkede plasser før Halden-fengslet er ferdig i 2010. Det er Venstres mening – det har vært det før, og det er det fortsatt her i dag.

Statsråd Knut Storberget [21:50:46]: Det ser heldigvis ut til at det går opp for opposisjonen hva man er i ferd med å stemme for når det gjelder § 16. Det er ikke opphold på arbeidsplasser – det må vi vel være enige om. Når det gjelder opphold utenfor fengslet, er det først og fremst bolig vi snakker om. Der syntes jeg representanten Syversen faktisk argumenterte renhårig – det var snakk om hva slags kriterier som ligger til grunn for det. Det er en fair debatt. Men når man nå går inn for å utvide virkeområdet for § 16, som reelt sett og i alt overveiende grad er hjemmesoning, henger det lite sammen med de øvrige argumenter.

Så til representanten Ellingsen, som var bekymret for ofrene. Dette er jo blitt et gjentatt argument fra Fremskrittspartiet: Hver gang man gjør noe som er annerledes i kriminalomsorgen, krenker en ofrene. Men det er i realiteten ikke å ta ofrene på alvor å være så automatisk i forhold til ofrenes oppfatning av kriminalitet og reaksjon på kriminalitet. Hva er det ofrene ber om? Jo, de ber om rask reaksjon, først skal det oppklares, men så skal folk inn til soning og ikke gå ute i samfunnet. Så ofrene ber jo nettopp om at vi blir kvitt denne soningskøen. Det andre som ofrene er veldig opptatt av, er sjølsagt at den reaksjonen som settes i verk, virker, slik at det ikke blir nye ofre. Det er det primære, det er jo det vi hører. Så denne stadige gjentakelsen av at alle endringer i kriminalomsorgen er en krenkelse av offeret, har Regjeringa ikke tro på. Vi tror rett og slett at ofre for kriminalitet er veldig bevisste i forhold til det å avvikle soningskøen og det å kunne reagere på en måte som bidrar til å redusere kriminaliteten.

Så må jeg også komme med noen kommentarer til representanten Aspaker, som er bekymret for forskjellsbehandling av dem som har bolig, og dem som ikke har bolig. Som representanten Holmås var inne på, gjør vi nå gode grep for å sikre folk bolig. Det gjør vi også i kriminalomsorgsregi, og det blir viktig.

Men hvis man skulle argumentert slik som Aspaker gjør i forhold til forskjellsbehandling, hadde det ikke vært mye forslag når det gjelder kriminalomsorgen. Da kunne vi ikke hatt narkotikaprogram med domstolskontroll, som Høyre initierte i forrige periode. Det virker bare i Oslo og Bergen. Det er en veldig forskjellsbehandling at de fra Elverum ikke kan få ta del i det, for å si det slik.

Hvis det skulle være slik, kunne vi antakelig heller ikke vedta å etablere noe studentkollektiv, som Høyre foreslår nå. For hva med dem som ikke har studieplass, dem som ikke studerer? Hva slags forskjellsbehandling er det? Noen sosiale ytelser skal med, man skal få lov å bo i kollektiv. Så jeg vil fortsatt oppfordre særlig Høyre og Fremskrittspartiet til å gå noe dypere inn i dette og se på hva realiteten faktisk er, istedenfor å lage en skinndebatt om hva man kan samles om her, sett i relasjon til spørsmålet om hva som virker.

Når det gjelder varetektsplasser, mener jeg at det å avvikle køen er helt avgjørende. Det man gjør i Halden med å etablere flere plasser, er det som også vil gjøre sitt til at når vi har avviklet soningskøen, skal vi heller ikke ha brudd på 24-timersregelen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.