Odelstinget - Møte tirsdag den 12. juni 2007 kl. 10

Dato: 12.06.2007

Dokumenter: (Innst. O. nr. 81 (2006-2007), jf. Ot.prp. nr. 62 (2006-2007))

Sak nr. 3

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skattelovgivningen (internprising)

Talere

Votering i sak nr. 3

Marianne Aasen Agdestein (A) [10:56:42] (ordfører for saken): Internprising er i de siste årene blitt et av de viktigste internasjonale skattespørsmålene – dette er på grunn av vekst i verdenshandelen og økende bruk av konserndannelser.

Med internprising menes prisfastsettelsen ved transaksjoner mellom skattytere som er knyttet til hverandre gjennom forskjellige former for interessefellesskap. Fastsettelsen av internpriser har stor betydning ved beskatningen, ettersom den fastsatte prisen påvirker den skattepliktige inntekten. For eksempel kan beskatningen flyttes fra ett selskap til et annet ved å øke eller redusere prisen på en vare som selges, eller en tjeneste som ytes mellom selskapene.

OECD har lenge hatt fokus på internprising og har publisert retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter. Disse er oversatt til norsk. Utgangspunktet er at internpriser for skatteformål skal fastsettes som om prisen var fastsatt mellom uavhengige parter. I tillegg til å gi retningslinjer om fastsettelsen av internpriser gir OECD også retningslinjer om hvilke opplysninger ligningsmyndighetene bør kreve i forbindelse med fastsettelse av internpriser.

I arbeidet med internprising bør vårt overordnede mål være å sikre skattefundamentet i Norge gjennom økt kontroll og oppfølging av fastsettelsen av internpriser.

Derfor går hele komiteen inn for at OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter fra 1995, gis en mer formalisert status som rettskilde i norsk rett. Dette gjennomføres ved å innta en direkte referanse til OECD-retningslinjene i skatteloven, der man framhever retningslinjenes relevans ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert, og ved den skjønnsmessige fastsettelse av formue eller inntekt.

Flertallet ønsker også at det innføres en oppgaveplikt som skal sikre at ligningsmyndighetene omtrentlig kan fastslå hvilke av skattyternes internprisforhold som bør granskes nærmere. I tillegg til enkelte identifikasjonsopplysninger skal det gis summariske opplysninger om kontrollen som utøves, og de kontrollerte transaksjonene. Oppgaven skal leveres samtidig med selvangivelsen eller selskapsoppgaven og erstatter den gjeldende utenlandsoppgaven.

Oppgaveplikten skal omfatte transaksjoner med nærstående selskaper eller innretninger. Definisjonen av dette finner man i innstillingen. I tillegg foreslås det at oppgaveplikten skal gjelde for selskap og innretninger som er hjemmehørende i Norge og som har fast driftssted i utlandet, og for utenlandske selskaper og innretninger som har fast driftssted i Norge.

Flertallet går inn for en dokumentasjonsplikt som skal danne grunnlag for en vurdering av om priser og vilkår er i overensstemmelse med det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Dokumentasjonsplikten innebærer at skattyter skal utarbeide og oppbevare dokumentasjon for hvordan priser og vilkår er fastsatt. Dokumentasjonen skal bare inngis etter krav fra ligningsmyndighetene og innen 45 dager etter at slikt krav er framsatt.

Det foreslås et unntak fra denne plikten for oppgavepliktige som sammen med nærstående har færre enn 250 ansatte og enten har en salgsinntekt på mindre enn 400 mill. kr eller en balansesum på under 350 mill. kr. Unntaket skal likevel ikke gjelde for selskaper som er hjemmehørende i et land som Norge ikke har krav på å få utlevert skatteopplysninger fra, i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst. Unntaket skal heller ikke gjelde for selskaper eller innretninger som har særskatteplikt etter petroleumsskatteloven.

Høringsrunden har vist at det er bred oppslutning om forslagene.

Svein Flåtten (H) [11:00:58]: Høyre slutter seg også til at OECD-retningslinjene får en forsterket status i norsk rett ved at de forankres i skattelovene, selv om det også i dag ses hen til disse retningslinjene.

Våre kommentarer til forslaget er flere, bl.a. at man burde vært varsom med å utvide forskriftshjemmelen til å endre noe som nå faktisk blir nedfelt i loven. Vi synes også at det er foreslått oppgave- og dokumentasjonsplikter som virker mer omfattende enn nødvendig, og at man trekker opp og nedfeller retningslinjer på områder hvor OECD faktisk ennå ikke har konkludert, bl.a. som i sondringen mellom faste driftssteder og hovedkontor, noe som vil være veldig viktig for mange bedrifter.

Oppgave- og dokumentasjonsplikten mellom innenlandske selskaper tjener i utgangspunktet verken skattemessige eller andre formål så lenge det ikke skjer mellom selskaper som er skattepliktige etter særskattelover og har spesielle skattesatser. Sverige og Finland har for sin del bare vedtatt lover for grenseoverskridende transaksjoner. Dette kunne redusert skjemaveldet og byråkratiet betydelig også hos oss, og det ville allikevel vært forenlig med EØS-regelverket.

Også oppgaveplikten når det gjelder egenkontrollerte transaksjoner, virker mer byrdefull enn nødvendig av kontrollhensyn. Bedrifter har jo en generell opplysningsplikt hvor myndighetene kan innhente de opplysninger man ønsker, eller trenger. Dokumentasjonsarbeidet vil bli komplisert, ressurs- og kostnadskrevende – utvilsomt. Derfor foreslår vi en endret frist for innlevering av dokumentasjon som kreves av myndighetene, som settes til 60 dager. Dokumentasjonsarbeidet blir komplekst, og det vil bli svært skjønnspreget – og, kanskje det viktigste, hvorvidt dokumentasjonsplikten er oppfylt eller ei. Derfor mener vi at sanksjoner som skjønnsligning og tap av klagerett i forhold til noe som skal skjønnsmessig vurderes, burde vært atskillig mer nyansert. Dette er også tatt opp av en rekke av høringsinstansene, som dessverre har talt for døve ører. Selv om det sies at forskriftene skal detaljere dette, ligger det liten forutsigbarhet i det når sanksjonene allerede ligger i loven.

Til slutt har jeg en liten kommentar til Soria Moria-erklæringen, fordi erklæringen nevner internprising. Det står at en gjennomgang av regelverket for internprisingen er et ledd i kampen mot skatteunndragelser.

Jeg er glad for at lovproposisjonen ikke skriver eksplisitt at det er det som er hensikten. Det er bra at man lager lover og regler som er generelle, og som faktisk tar i betraktning at de fleste bedrifter, det meste av næringslivet, vil gjøre tingene på en riktig måte. Derfor er det bra at akkurat dette er tonet noe ned. Men det kunne vært tonet enda litt mer ned ved at man hadde gjort det litt enklere for virksomhetene.

Helt til slutt tar jeg opp det forslaget som vi – sammen med en hel opposisjon – har fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har teke opp det forslaget som han refererte til.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, sjå side 788)

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har det blitt framsatt et forslag fra Svein Flåtten på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slike vedtak til

A.

Lov

om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-4 nr. 3 skal lyde:

  • 3. Skattyter som nevnt i § 4-12 nr. 1 første punktum skal som vedlegg til selvangivelsen levere oppgave som nevnt der.

§ 4-4 nr. 6 skal lyde:

  • 6. Departementet kan frita for, avgrense og treffe nærmere bestemmelse om gjennomføringen av oppgaveplikten etter nr. 1 og 3.

Ny § 4-12 skal lyde:

§ 4-12 Oppgave- og dokumentasjonsplikt for kontrollerte transaksjoner mv.

  • 1. Selskap eller innretning som har plikt til å levere selvangivelse i medhold av § 4-2 nr. 1, skal levere oppgave over art og omfang av transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper eller innretninger. Tilsvarende gjelder for selskap som har plikt til å levere selskapsoppgave i medhold av § 4-9 nr. 1.

  • 2. Selskap eller innretning som nevnt i nr. 1 skal utarbeide skriftlig dokumentasjon som gir grunnlag for å vurdere om priser og vilkår i deres transaksjoner og mellomværender med nærstående selskaper og innretninger samsvarer med det som ville vært fastsatt i transaksjoner og mellomværender inngått mellom uavhengige parter under sammenlignbare forhold og omstendigheter. Dokumentasjonen skal legges fram, utleveres eller sendes innen 45 dager etter krav fra ligningsmyndighetene, og skal oppbevares av den dokumentasjonspliktige i minst 10 år etter utgangen av inntektsåret.

  • 3. Unntatt fra plikten til å utarbeide og levere dokumentasjon etter nr. 2 er selskap eller innretning som nevnt i nr. 1, og som i regnskapsåret sammen med nærstående har

    • – færre enn 250 ansatte, og enten

    • – har en salgsinntekt som ikke overstiger 400 millioner kroner, eller

    • – har en balansesum som ikke overstiger 350 millioner kroner.

     Selskap eller innretning som nevnt i nr. 1, og som har transaksjoner eller mellomværender med nærstående selskap eller innretning som er hjemmehørende i stat hvor Norge ikke kan kreve opplysninger om medkontrahentens inntekts- eller formuesforhold i medhold av folkerettslig overenskomst, skal utarbeide skriftlig dokumentasjon for slike transaksjoner og mellomværender uavhengig av begrensningene i foregående punktum. Første punktum skal heller ikke gjelde for selskap eller innretning som har særskatteplikt etter petroleumsskatteloven.

  • 4. Som nærstående etter nr. 1, 2 og 3 regnes

    • a. selskap eller innretning som den oppgave- eller dokumentasjonspliktige, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,

    • b. person, selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer den oppgave- eller dokumentasjonspliktige med minst 50 prosent,

    • c. selskap eller innretning som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, og

    • d. nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap eller innretning som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.

  • 5. Oppgave- og dokumentasjonsplikten etter nr. 1-4 foran gjelder tilsvarende for disposisjoner som er gjennomført mellom

    • a. selskap eller innretning som er hjemmehørende i Norge og dets faste driftssteder i utlandet.

    • b. selskap eller innretning som er hjemmehørende i utlandet og dets faste driftssteder i Norge.

  • 6. Departementet kan fastsette nærmere forskrifter og retningslinjer til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder fastsette unntak fra oppgave- og dokumentasjonsplikten.

§ 8-2 nr. 2 skal lyde:

  • 2. Skattyterens oppgaver kan settes til side også når han ikke innen den frist som ligningsmyndighetene har satt, har gitt opplysninger som de har bedt om etter § 4-8, eller har unnlatt å medvirke til undersøkelse m.v. etter § 4-10. Det samme gjelder dersom dokumentasjonsplikten etter § 4-12 nr. 2 ikke er oppfylt innen den frist som er oppgitt der.

§ 8-2 nr. 3 skal lyde:

  • 3. Grunnlaget for ligningen skal fastsettes ved skjønn hvis skattyteren ikke har levert pliktig selvangivelse eller næringsoppgave. Det samme gjelder dersom oppgave som nevnt i § 4-12 nr. 1 ikke er levert. Formue og inntekt kan da ikke settes lavere enn ved foregående ligning medmindre ligningsmyndighetene finner det sannsynlig at beløpene har vært lavere.

§ 9-2 nr. 7 skal lyde:

  • 7. Skattyteren kan ikke kreve å få sin klage behandlet dersom

    • a. han har unnlatt å levere selvangivelse, næringsoppgave eller oppgave som nevnt i § 4-12 nr. 1

    • b. han har unnlatt å gi opplysning som ligningsmyndighetene spesielt har bedt om

    • c. han har unnlatt å medvirke til spesiell undersøkelse etter pålegg han har fått etter § 4-10, eller

    • d. oppgave som nevnt i § 4-12 nr. 1 ikke er levert, eller dersom det ikke er levert dokumentasjon som nevnt i § 4-12 nr. 2 innen den frist som er oppgitt der.

§ 10-8 nr. 1 skal lyde:

  • 1. Den som ikke leverer oppgaver etter §§ 6-16c og 6-13 nr. 3 innen 31. januar eller unnlater å gi opplysninger etter § 6-10 nr. 1 og 2 innen fristen i samme bestemmelse nr. 3, kan ilegges et gebyr. Gebyret skal være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. For opplysninger etter § 6-10 nr. 1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr.

II

Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

B.

Lov

om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 13-1 annet ledd skal lyde:

(2) Er den andre personen, selskapet eller innretningen som er nevnt i første ledd, bosatt eller hjemmehørende i en stat utenfor EØS, og det er grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert, skal reduksjonen anses for å være en følge av interessefellesskap med mindre skattyteren godtgjør at det ikke er tilfelle. Første punktum får tilsvarende anvendelse når den andre personen, selskapet eller innretningen er bosatt eller hjemmehørende i en stat innenfor EØS, dersom Norge ikke kan kreve opplysninger om vedkommendes formues- og inntektsforhold i medhold av folkerettslig overenskomst.

§ 13-1 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Når det foreligger interessefellesskap mellom foretak hjemmehørende i Norge og utlandet, og deres kommersielle eller finansielle samkvem er underlagt armlengdebetingelser nedfelt i skatteavtale mellom de respektive stater, skal det ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert etter første ledd og ved skjønnsmessig fastsettelse av formue eller inntekt etter tredje ledd, tas hensyn til retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter som er vedtatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Disse retningslinjer bør, så langt de passer, tas tilsvarende hensyn til i andre tilfeller enn foran nevnt. Det foranstående gjelder bare i den utstrekning Norge har sluttet seg til retningslinjene og så fremt departementet ikke har bestemt noe annet.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra 1. januar 2008.

Presidenten: Til A ny § 4-12 nr. 2 andre punktum foreligger et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Ligningsloven ny § 4-12 nr. 2 andre punktum skal lyde:

Dokumentasjonen skal legges fram, utleveres eller sendes innen 60 dager etter krav fra ligningsmyndighetene, og skal oppbevares av den dokumentasjonspliktige i minst 10 år etter utgangen av inntektsåret.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 43 mot 38 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.05.06)

Presidenten: Det voteres så over resten av A og B.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Forrige sak
Neste sak