Lars Peder Brekk (Sp) [14:41:25]: Som Senterpartiets næringspolitiske talsmann har jeg lyst til å kommentere denne saken litt, fordi de forhandlingene som Regjeringen har ført med EU, er av stor prinsipiell betydning, og av stor økonomisk betydning for sjømatnæringen og lokalsamfunnene langs kysten.

Det har i løpet av forhandlingene blitt fokusert i media på at EU frøs EØS-forhandlingene midlertidig på grunn av Norges og andre EØS-lands manglende vilje til å betale støtte til de nye medlemslandene Bulgaria og Romania. I media har det vært gitt inntrykk av at det fra Norges side har vært uvillighet, ja til og med gjerrighet, i forhold til å bidra til å finansiere utvikling i de nye medlemslandene. Dette er naturligvis ikke tilfellet.

Vi vet at selv om hovedspørsmålet i forhandlingene var de finansielle ordningene, har mye av det problematiske i forhandlingene vært knyttet til kompensasjon for tapt frihandel. Norge har gjennom bilaterale avtaler hatt full toll- og kvotefri markedsadgang til bl.a. sjømatprodukter til Bulgaria og Romania. Samtidig har EUs urettmessige antidumpingtoll og hindringer for norsk sjømat i det indre markedet begrenset norsk eksport av disse varene. Dette siste problemet er ikke løst. EØS-avtalens protokoll 9 har ikke hatt tollettelser for laks, makrell, sild, reker, kamskjell og sjøkreps. Dette er nå heldigvis endret.

Jeg vil benytte anledningen til å berømme Regjeringen for den linjen som er holdt i disse viktige forhandlingene. Stortingsproposisjonen viser tydelig at Regjeringen har ført en aktiv europapolitikk også på dette området. På tross av at EU ikke har villet koble det finansielle bidraget og kompensasjonsforhandlingene, har Regjeringen stått på sitt, og det har virket.

Regelverket i Verdens handelsorganisasjon garanterer at tredjeland ikke skal komme dårligere ut av at nye land blir medlemmer av en regional handelsavtale. Det betyr at EU måtte gi Norge kompensasjon i form av bedret markedsadgang til unionen da Romania og Bulgaria ble innlemmet i det indre markedet, og det ble satt en strek over Norges frihandelsavtale med disse landene. EU var forpliktet til å forhandle med Norge for å kompensere for tapt markedsadgang, både dagens og framtidig adgang.

Vi har også fått til en kompensasjon i form av bedret og mer ryddig markedsadgang til hele EUs indre marked for viktige sjømatprodukter. Dette var verdt både at EU i kampens hete suspenderte EØS-avtalen, og at vi godtok en finansielle støtte på det nivået en til slutt aksepterte.

For Senterpartiet var det avgjørende at en fikk sikret løsninger for tapt markedsadgang for sjømat, ikke minst fordi det var en rekke uavklarte saker for norsk fiskenæring i forbindelse med siste utvidelse. For næringens side har den direkte kompensasjon i form av økning av tollfrie kvoter stor verdi. Det dreier seg om 17 900 tonn og 25 pst. økning i den tollfrie kvoten for reker. Dette gjelder fram til 2009, og det er en meget god start på denne perioden.

Tilsvarende var kvoter på sild og makrell fra 2004 knyttet til «industriell bearbeiding», noe som hindret forhandlere som ikke selv bearbeider fisken, i å handle. Det medfører tyngre byråkrati og utgjør et teknisk handelshinder. Dette er nå fjernet.

EU har forpliktet seg til å harmonisere opprinnelsesregelverket i handel med fisk mellom EU og Norge. Jeg viser her til de strenge reglene fra fiskebrevet av 1973. Partene har nå forpliktet seg til å komme sammen for å forhandle om dette innen utgangen av 2007.

Til slutt: Importtoll på foredlede produkter av sild og makrell, såkalt eskalerende toll, har i praksis gjort det umulig å satse på EU som marked for norske aktører. Forbrukerferdige produkter har møtt tollsatser på 20–25 pst. De nye tollfrie kvotene vil være til stor hjelp for en norsk foredlingsindustri som ønsker å satse sterkere i EU-markedet.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 8.

Odelstinget har no kome til saka på tilleggsdagsordenen.

Denne innstillinga har ikkje lege ute i den reglementsbestemte tida, dvs. 48 timar. Med heimel i forretningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at Odelstinget likevel behandlar denne saka no. – Det er vedteke.