Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Robert Eriksson, som har ordet på vegne av saksordfører Kenneth Svendsen.

Robert Eriksson (FrP) [13:49:07]: På vegne av saksordføreren skal jeg si noen ord.

Vi registrerer at statsråd Bjarne Håkon Hanssen i sitt svarbrev til arbeids- og sosialkomiteen datert 31. mai i år varslet at en arbeider med flere forslag, bl.a. en tipsordning, i kampen mot trygdemisbruk. Komiteen er videre informert i brev av 17. oktober i år om at saken er ute på høring med svarfrist den 15. november – altså i dag – og at Regjeringen i løpet av våren 2008 vil legge fram en sak for Stortinget. På den bakgrunn vil jeg anbefale tilrådingen fra et flertall i komiteen, bestående av alle partier med unntak av Høyre og Kristelig Folkeparti.

Utover det vil jeg si at Fremskrittspartiet er opptatt av å ha en offensiv holdning i kampen mot trygdemisbruk. Det tror jeg samtlige partier er opptatt av. Derfor synes vi også det nå er riktig at man ser dette Dokument nr. 8-forslaget i sammenheng med det arbeidet som Regjeringen holder på med. Vi synes også det er naturlig å se det i sammenheng med høringsuttalelsene når de foreligger i sin helhet. Vi konkluderer derfor ikke i forhold til det virkemiddelet som Høyre trekker opp i dette representantforslaget. Det vil vi komme tilbake til i en samlet vurdering når vi ser høringsuttalelsene og ikke minst den lovproposisjonen som Regjeringen har lovt skal framlegges i løpet av våren.

Martin Engeset (H) [13:51:15]: Trygdemisbruk er et stort og økende problem. Dette er alvorlig av tre grunner. For det første innebærer trygdemisbruk at mennesker som rettmessig skal ha en trygdeytelse, står i fare for å bli mistenkeliggjort uten grunn. For det andre fører et stort trygdemisbruk til at tilgang til trygdeytelser gir feil bruk av offentlige midler, og at utgiftsnivået holdes kunstig høyt. For det tredje bidrar trygdemisbruk til at ytelsesnivået til dem som rettmessig skal ha en trygd og en ytelse, kanskje blir lavere enn det ellers kunne ha vært. Alt dette er alvorlig.

I korrespondansen med komiteen presenterer statsråden en del interessante tall som fremgår av innstillingen på side 4. Der fremgår det at i 2006 ble 1 690 personer anmeldt for trygdemisbruk, og dette summerer seg opp til et ganske formidabelt beløp på hele 188 mill. kr. Hvis vi går seks år tilbake i tid, til 2000, var det beløpet som kunne knyttes til politianmeldte trygdemisbrukssaker, bare 20 mill. kr. I løpet av en seksårsperiode har altså dette beløpet blitt mer enn nidoblet. Så kan man selvfølgelig undre seg om det skyldes at det er ni ganger så høyt trygdemisbruk i dag som for seks år siden. Jeg tror ikke det. Men jeg tror i hvert fall det er grunnlag for å si at problemet er voksende, og at det er et altfor stort trygdemisbruk. Men det forteller vel også om at man har fått systemer og rutiner som er bedre enn for seks år siden med hensyn til å avdekke dette.

Tilgang på opplysninger og informasjon er viktig for å komme misbruk og juks til livs. Da er jeg glad for at det tross alt har vært en positiv utvikling i denne saken – i betydningen Stortingets vurdering av forslaget. Et tilsvarende forslag var til behandling i Odelstinget i 2002, og da var det dessverre et flertall som avviste det. Det jeg mener med å si at det har vært en positiv utvikling, er at i dag, i 2007, sier flertallet: «På den andre siden vil forslaget kunne bidra til å kunne avsløre trygdemisbruk.» Det står i innstillingen, og jeg er glad for at flertallet er enig med oss her. Men så sier flertallet videre at flertallet vil «på denne bakgrunn avvente å ta stilling til forslaget». Det viser en langt mer åpen holdning enn for fem år siden, da snakket man bare om problemer og ulemper. Når forslaget kommer fra Regjeringen, er man nå tydeligvis innstilt på å vurdere det seriøst. Det er vi glad for.

I dag er det en rekke institusjoner og organer som har plikt til å rapportere om mistanke om økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger. Da snakker vi om banker, forsikringsselskaper, revisorer, regnskapsførere osv. Det er bra. Men når vi altså snakker om svindel og juks med fellesskapets penger, eller noen vil si skattebetalernes penger, litt avhengig av hvilken politisk ideologi en bekjenner seg til, har jeg inntrykk av at det ute blant folk flest kanskje er mer akseptert å jukse med offentlige penger enn å svindle til seg andre penger. Det er ganske alvorlig. Sånn kan vi ikke ha det.

Dette forslaget er fremmet fordi vi tror det kan være et viktig bidrag til å redusere omfanget av trygdejuks. Vi har jo sett en del ganske stygge saker i den senere tid, hvor dette er satt i system av organiserte grupper, hvor penger sendes ut av landet, og det dreier seg om hundrevis av millioner kroner, jf. de skandalesakene vi har sett gjennom lengre tid knyttet til drosjenæringen i Oslo. Derfor er dette et meget relevant forslag. Jeg håper Regjeringen vil vurdere det seriøst i det videre arbeidet, og at vi når forslaget kommer, kan få en omkamp om det.

Helt til slutt vil jeg på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti ta opp det forslag som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Martin Engeset har tatt opp det forslaget han viste til.

Karin Andersen (SV) [13:56:30]: Jeg er veldig enig med Martin Engeset i én ting, og det er at det er en stor uting at noen snyter det offentlige for penger. Jeg føler litt behov for å si at å snyte det offentlige for penger, enten det er ved skatteunndragelse eller trygdemisbruk, det går ut på ett, og det er like alvorlig. Derfor er det viktig at både skatteunndragelser og trygdemisbruk blir forhindret.

Det forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti inviterer oss til, er at personer i etater som i dag kan pålegges å gi informasjon ved en begrunnet mistanke, på eget initiativ skal kunne tipse inn. Det er i mange ulike deler av samfunnet opprettet den type tipstelefon, og i mange tilfeller har det vært positivt. Men når det dreier seg om folk som er avhengige av det offentlige, som må legge hele livet sitt på bordet for det offentlige for å få mulighet til å få en ytelse de kan leve av, mener i hvert fall SV at det er grunn til å være ekstra varsom med å basere en eventuell rettsforfølgelse på tips, for det kan være veldig tilfeldig. Vi mener også at det skal svært mye til for at man gir andre enn dem som har høyst nødvendig bruk for informasjon, tilgang på slik informasjon. Det er riktig at utvidet adgang til dette kan avsløre misbruk. Ja, det er det. Men er det verdt det? Jeg og SV føler oss fremdeles utrygge på om man ikke går for langt i forhold til det personvernet som vi er nødt til å ivareta i slike saker.

Grunnen til at jeg tar ordet i denne saken, er at jeg mener at vi faktisk har et sterkt behov for å ha et økt fokus på personvernet knyttet til slike saker, nettopp fordi det dreier seg om personer i ekstremt sårbare situasjoner, og også fordi vi i dag får integrerte systemer i det offentlige der mange får tilgang på informasjon. Det er nødvendig og riktig, men det setter ekstra krav til det offentlige om at personvernet skal ivaretas.

Så er det slik at det blir avslørt mer trygdejuks nå enn før. Det er fordi NAV har intensivert dette arbeidet, har arbeidet veldig godt med det og fått nye instrumenter. Det blir da veldig viktig å følge opp, slik at når man oppdager det og det blir anmeldt, blir det faktisk også pådømt. Jeg tror det er viktig at det kommer en reaksjon når noe beviselig er feil.

Men, bare for å gjenta det som vi fra SVs side har behov for å understreke: Man kan gå for langt i iveren etter å avdekke om noen har gjort noen feil. Da kan man i kampen mot det onde og for det gode noen ganger gå for langt i å gi åpninger for tips ved en kanskje begrunnet, men kanskje like gjerne ubegrunnet mistanke. Man må være ytterst påpasselig med personvernet i NAV og i all annen offentlig virksomhet der sensitive personopplysninger er en del av kjernen i virksomheten, og være ytterst varsom med opplysningene, slik at heller ikke andre offentlige etater som ikke nødvendigvis har bruk for alle opplysningene, får tilgang til dem. Man skal ha tilgang på opplysninger etter prinsippet som heter «need to know». Det er meget viktig. Jeg er litt forundret over kanskje spesielt Høyre, som jeg har oppfattet har vært et parti som har vært svært opptatt av personvernet før, ikke er mer varsomt og følsomt for dette når det gjelder akkurat dette forslaget.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:01:33]: I debatten om trygdemisbruk gjør vi klokt i å starte med å fastslå at det er kryssende hensyn som skal ivaretas, og at de kryssende hensynene hvert for seg er tungtveiende.

På den ene siden reagerte vi nok med forargelse da vi i sommer hørte om taxisaken i Oslo, hvor altså én taxieier på feilaktig grunnlag forsøkte å svindle til seg 4 mill. kr i uføreforsikring, og hvor 150 taxisjåfører var mistenkt for trygdemisbruk. Vi reagerer også når NAV mener at også leger deltar i trygdejukssaker. Det er dessverre all grunn til å anta at omfanget av trygdemisbruk er økende. Det tyder i alle fall antallet anmeldelser fra NAV på. Misbruk av sosiale ordninger svekker respekten for den solidariske utformingen av trygdeordningene våre. Det er en utvikling ingen ønsker.

På den annen side – som debatten om høringsnotatet fra statsrådens departement om tiltak mot trygdemisbruk har vist – er mange redd for en framtid hvor sensitive personopplysninger ikke er strengt beskyttet. At Datatilsynet er svært kritisk til innholdet i høringsnotatet, er vel ikke å ta for sterkt i. Personvernet blir mindre beskyttet ved mistanke om trygdemisbruk enn i drapsetterforskning, er påstander som er kommet i denne debatten. Respekt for personvernet og beskyttelse mot utveksling av sensitive persondata er også en kvalitet ved rettsstaten som vi skal ta vel vare på.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet er nå inne i en prosess hvor de ulike innspillene som kom inn til høringsnotatet om tiltak mot trygdemisbruk, skal vurderes. Jeg både håper og tror at det er mulig å komme videre i å legge til rette for utveksling av informasjon der det er skjellig grunn til mistanke om trygdejuks, uten å gjøre opplysningene om en persons helsetilstand nærmest til offentlig informasjon. Særlig bør lovverket kunne tilrettelegges bedre for kontakt mellom forsikringsbransjen og offentlige myndigheter. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt å gi sin tilslutning til representantforslaget fra Høyre. Vi tror en slik lovendring vil gjøre kampen mot trygdemisbruk, i fellesskapets interesse, enda mer effektivt, men uten at viktige personvernhensyn blir urimelig skadelidende.

Jeg tror ikke at det i denne saken er noen betydelig uenighet eller forskjell mellom partiene. Derfor skal jeg avslutte med å ønske statsråden lykke til i det videre arbeidet som pågår i departementet, og ser fram til at vel gjennomtenkte forslag blir presentert for Stortinget.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:04:57]: Vi er alle enige om at det er viktig å motvirke trygdemisbruk. Det vanskelige spørsmålet som dagens sak stiller oss overfor, er avveiningen mellom hensynet til avdekking av trygdemisbruk og personvernet.

For to dager siden deltok jeg i en interpellasjonsdebatt her i salen om problemstillinger som også ligger inne i dagens Dokument nr. 8-forslag. Representanten Inge Lønning utfordret i sin interpellasjon helse- og omsorgsministeren på om hun mener taushetsplikten og tilliten til konfidensialitet i helsevesenet blir godt nok ivaretatt slik den praktiseres i dag. Lønning sa bl.a. følgende i den debatten:

«La meg minne om at taushetsplikten står på meget fremskutt plass så vel i lov om helsepersonell og i helsepersonells plikter, som i lov om pasienters rettigheter. Det er for meg et helt tydelig signal om at lovgiver, altså denne forsamling, har ment at taushetsplikten er en helt grunnleggende forutsetning for at tillitsforholdet mellom den enkelte pasient og den enkelte behandlende lege er av helt grunnleggende betydning, ja simpelthen er en uunnværlig forutsetning for at helsetjenesten kan utføre en tilfredsstillende jobb.»

Jeg har vanskelig for å se at det er partifellen Inge Lønnings vurderinger som følges opp i representantforslaget fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Martin Engeset og Bent Høie, som også er mindretallsforslaget i innstillingen fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Høyres bekymringer tirsdag denne uken er ikke helt de samme som Høyres bekymringer torsdag denne uken. Eller det kan selvsagt være slik – og det er legitimt – at det er stor uenighet i Høyre om disse sakene.

Jeg ønsker å være forsiktig med å trekke konklusjoner nå på hvordan vi skal balansere mellom ønsket om å bedre mulighetene til avdekking av trygdemisbruk og personvernet, og i denne sammenheng spesielt helsepersonells taushetsplikt. Det er det som kanskje er spesielt sensitivt i denne sammenhengen. Jeg mener Stortinget faktisk vil være tjent med å vente på de vurderingene som framkommer etter høringsrunden om saksforholdet, som jeg forstår avsluttes i dag, 15. november. Vi bør rett og slett ta oss den tid og vise den respekt for problemets mangesidighet at vi venter på å få høre mer om de vurderinger som gjør seg gjeldende i høringen.

André N. Skjelstad (V) [14:07:43]: Det er viktig at man kan være med og bidra til å avsløre trygdemisbruk, ikke minst med tanke på legitimiteten til trygdeordningene. Men jeg er bekymret over utviklingen knyttet til spredning av en mengde private opplysninger i helsevesenet, i NAV-systemet og ellers i samfunnet.

Det Venstre er bekymret for, er den samlede mengde av private opplysninger som stadig flere har tilgang til. Samtidig er det viktig å finne det rette grensesnittet mellom personvern og NAV-systemets kontrollbehov.

Venstre har fått en rekke eksempler på at NAV innhenter opplysninger fra pasientjournaler, med uklart formål. Det er slike ting vi må avklare videre. Det er videre viktig å avklare hvor vide fullmakter NAV Kontroll skal ha for å etterforske trygdejuks. Det er viktig å avsløre trygdejuks, men det er også viktig å avklare grensesnittet for hvor store fullmakter NAV Kontroll skal ha for å drive etterforskning. Det vil være viktig at man ikke får en uheldig rollesammenblanding i forhold til politiets ansvar for straffeprosessuell forfølgning. En må til enhver tid ha som utgangspunkt at folk er uskyldige til det motsatte er bevist.

Det er riktig som representanten Karin Andersen sa, juks er juks, uavhengig av hva det er. Økonomisk kriminalitet skal bekjempes, og det å jukse er å stjele fra fellesskapet.

Spørsmålet om innhenting av journaler vil antakelig bli utførlig kommentert i høringsrunden, med utgangspunkt både i personvernhensyn og i hensynet til å hindre eller avdekke trygdemisbruk. Det endelig lovforslaget vil måtte avklare en avveining mellom disse hensynene. Ut fra dette vil Venstre avvente å ta stilling til forslaget som er fremmet i Dokument nr. 8:87.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:10:04]: Jeg synes på mange måter at dilemmaet i denne saken illustreres veldig godt gjennom innleggene til både representanten Martin Engeset og representanten Karin Andersen. Jeg er veldig enig med representanten Engeset i at den type kriminalitet som trygdemisbruk representerer, er svært alvorlig. Kriminalitet er alvorlig uansett, men dette er en type vinningskriminalitet som har veldig skadelige ringvirkninger hvis den ikke tas på alvor, og hvis den får spre om seg. Derfor er det et utgangspunkt for å legitimere kraftige grep for å følge opp og bekjempe trygdemisbruk.

Samtidig er jeg enig med representanten Karin Andersen i at mange av dem som kommer i søkelyset for en slik utvidet tipseordning, er i en svært sårbar situasjon og slik sett fortjener fellesskapets beskyttelse. Det er på dilemmaet med de to hensynene at vi må forsøke å finne en løsning.

Jeg er i hvert fall veldig glad for at komiteens flertall har sagt at når det nå er en høring på gang, og intensjonene i forslaget i Dokument nr. 8:87 er med i høringen, tar vi oss tid til å lese høringsinstansenes vurderinger og syn. Det har vært en bred høring, og det har kommet mange høringsuttalelser. Så får vi oppsummere dette i en proposisjon som kommer til våren. Det er ikke år til den kommer. Den kommer til våren. Da får komiteen og Stortinget anledning til å se på hvordan høringsinstansene vurderer dette, og så ta stilling til det. Det kan jo tenkes at vi kan gå lenger enn dagens lovverk, men kanskje ikke så langt som Dokument nr. 8-forslaget gjør. Det kan kanskje bli et mellomstandpunkt mellom å beholde det som i dag er lovsituasjonen, og det som ligger i forslaget i Dokument nr. 8:87.

Så har jeg bare lyst til å si at det i media i den senere tid har kommet en rekke kritiske merknader til arbeids- og velferdsetatens bruk av pasientjournaler. Det ser ut til å være en utbredt oppfatning at høringsnotatet som jeg nettopp omtalte, foreslår en utvidet adgang til å innhente pasientjournaler, og at etaten kan bruke disse opplysningene fritt, bl.a. ved å gi journalene videre til forsikringsbransjen. Disse oppfatningene bygger på manglende kunnskap om etatens arbeidsgrunnlag og behov. Jeg finner derfor grunn til å knytte noen kommentarer til dette, ettersom spørsmålet også nevnes av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Realiteten er at høringsnotatet overhodet ikke foreslår endringer når det gjelder pasientjournaler. Det foreslås imidlertid presisert at journaler kan innhentes når det er behov for det. Et slikt behov vil sjelden være til stede i vanlige stønadssaker, men vil være mer aktuelt ved mistanke om trygdemisbruk hos behandleren. Når journaler innhentes, er behandlingen undergitt kravene i personopplysningsloven om behandling, oppbevaring og sletting. Forslaget om informasjonsutvikling med forsikringsbransjen er ikke ment å medføre at journaler og andre dokumenter skal sendes videre. Det vil bli gitt klare regler for dette, slik at misforståelser unngås.

Jeg finner det også riktig å nevne at det er avdekket enkelte tilfeller der arbeids- og velferdsetaten lokalt har innhentet pasientjournaler uten at det har vært tilstrekkelig grunnlag for det. Forvaltningslovens krav til slike rekvisisjoner er heller ikke overholdt.

Departementet har grepet fatt i dette og har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet sørge for at slike overtramp ikke skjer. Dette vil også være et hovedhensyn ved de lovforslag som departementet nå har under arbeid.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bent Høie (H) [14:15:04]: Det har nå gått en del år siden det i forbindelse med Ot.prp. nr. 60 for 2001-2002 ble innført virkemidler til avdekning av trygdemisbruk. Det er ikke tvil om at de virkemidlene som Bondevik II-regjeringen da fikk gjennomslag for, har hatt betydning for å avdekke ganske store misbruk av fellesskapets midler.

Det var imidlertid ett av forslagene som da ble fremmet av Regjeringen, som ikke fikk flertall i Odelstinget, og som nå fremmes på ny. Forslaget ville ha hatt betydning for avdekning av enda mer trygdemisbruk enn det som har vært situasjonen til nå, ikke minst mer grove misbruk og mer organiserte misbruk, f.eks. i situasjoner med utførsel av penger til utlandet.

Forslaget blir møtt med motstand knyttet til personvern. Da er det grunn til å minne om at forslaget ikke inneholder muligheter for en slags form for fri flyt av informasjon mellom ulike offentlige etater og private finansinstitusjoner. Det forslaget inneholder, er en mulighet for de personene som i dag har plikt til å gi informasjon til NAV ved mistanke om trygdemisbruk, til å gi beskjed til NAV hvis de selv har mistanke om at det foregår misbruk.

En sånn mulighet til å gi beskjed ved mistanke om misbruk innebærer ikke en oversendelse av all mulig informasjon knyttet til dette, men et slikt tips vil føre til at NAV setter i gang en ordinær prosess på samme måte som når de ber disse personene oppgi informasjon. Først da vil informasjonsflyten foregå nøyaktig på samme måte som det som flertallet også går inn for. Så det er ikke etter vår oppfatning noen grunn til å svinge seg til de store høyder når det gjelder spørsmålet om personvern i denne saken.

Jeg er i hvert fall veldig glad for at statsråden og representanter for regjeringspartiene er såpass åpne for forslaget, og sier at dette er en type virkemidler som en vil komme tilbake igjen og vurdere. I så måte er det en forskjell fra da dette ble behandlet i 2002.

Det som imidlertid overrasker meg, er at Fremskrittspartiet fortsatt er sterke motstandere av dette forslaget. De fleste av oss oppfatter det partiet som et parti som er opptatt av lov og orden, og da burde de være like opptatt av lov og orden når det gjelder denne typen misbruk.

Martin Engeset (H) [14:18:35]: Jeg synes dette har vært en god debatt, men samtidig føler jeg nok at en del av debattens deltakere, enten bevisst eller ubevisst, snakker forbi hverandre. Vårt forslag har ikke på noen måte, verken i tekst eller intensjon, hatt som mål at vi skulle bidra til en utvidet rett til innsyn i folks pasientjournaler eller en alminnelig adgang til å sende pasientjournaler i vilden sky til hvem som helst. Det er helt misforstått. Snarere sier vi veldig tydelig, også i innstillingen, at dette ikke dreier seg om det.

Jeg fulgte selv den interpellasjonsdebatten som Inge Lønning reiste, og som fant sted i Stortinget for to dager siden. Det var en meget prinsipiell og interessant debatt, og jeg vil anbefale både den herværende statsråd og andre av Regjeringens medlemmer å gå grundig inn i den debatten. Jeg har ikke noen problemer med å si at jeg er enig i det utgangspunktet som vår representant Inge Lønning hadde i den debatten. Så å forsøke seg på å konstruere en skinnuenighet mellom oss på dette punktet, finnes det ikke noe grunnlag for.

I dette forslaget har vi rammet inn dette på en veldig god måte, føler jeg. Men jeg er også glad for at Regjeringen er åpen for å vurdere dette. At man trenger litt tid, forstår vi. Jeg ser frem til den neste behandling av spørsmålet. Jeg synes at ingen i debatten i grunnen har svart på og klart å begrunne logisk hvorfor det skal være ett sett med regler og rutiner for behandling av økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger, mens når det er snakk om begrunnet mistanke om svindel og juks med offentlige penger, skal det være et helt annet sett med regler og rutiner. Det synes jeg ikke er logisk, ei heller særlig prinsipielt.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:21:13]: Når jeg nevnte Inge Lønnings innlegg, var det fordi hans formål med å reise den interpellasjonsdebatten var et meget kraftig angrep på Regjeringens arbeid, bl.a. med det høringsforslag som nå er ute, og som er referert til av statsråden.

I forslaget som vi har til behandling i dag, heter det:

«Personer og institusjoner som kan pålegges å gi opplysninger, kan av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikten informere (...)»

Representanten Inge Lønning sier i sitt innlegg i sin egen interpellasjonsdebatt at

«taushetsplikten er en helt grunnleggende forutsetning for at tillitsforholdet mellom den enkelte pasient og den enkelte behandlende lege er av helt grunnleggende betydning, ja simpelthen er en uunnværlig forutsetning for at helsetjenesten kan utføre en tilfredsstillende jobb».

Det er helt greit at det kan være ulike tilnærminger til dette, for det er et vanskelig spørsmål. Det er forferdelig vanskelig å finne denne balansen, og jeg tror at mange i denne sal – i hvert fall jeg – vil mene at det skal kunne iverksettes sterkere tiltak for å avdekke trygdemisbruk. Men jeg opplever det spesielt at man én dag fra et parti reiser en så grunnleggende kritikk av Regjeringens arbeid, og i neste omgang beklager i så stor grad at Regjeringen ikke uforbeholdent slutter seg til tiltak som er klart innenfor rammen av den kritikk som ble reist for to dager siden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.