Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 65 minutt, og at taletida blir fordelt slik:

Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venstre 5 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalarane frå partigruppene og inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Thomas Breen (A) [18:57:40] (ordfører for saken): Som vi ble enige om i Stortinget før i dag, skal denne debatten, foruten det framlagte lovforslaget, omhandle Dokument nr. 8:61. Jeg mener at lovsaken har en så omfattende og bred tilnærming, hvor også det som tas opp i Dokument nr. 8-forslaget, berøres, at jeg finner det naturlig at jeg, som saksordfører for begge de to sakene, holder et innlegg hvor jeg har en generell tilnærming til begge sakene.

Men aller først vi jeg si at dette kommer til å bli en av de viktigste dagene i Odelstinget denne sesjonen. Jeg er stolt av å være en del av det teamet som krysser av punkt for punkt i regjeringserklæringen på justisdelen. Vi holder det vi lovte. Vi har en regjering som er handlekraftig og leveringsdyktig.

Grunnen til at jeg sier at denne dagen vil være en av de viktigste i denne sesjonen, er at det lovforslaget vi kommer til å vedta her i dag, vil være helt avgjørende for at politiet skal kunne oppklare mer kriminalitet, både den alvorlige, grove kriminaliteten og det som vi kaller hverdagskriminaliteten. Jeg mener at det er helt avgjørende for å opprettholde tilliten til det sivile maktapparatet at vi klarer å øke oppklaringsprosenten.

Det er slik i dag at vi har en høy oppklaringsprosent for de alvorligste forbrytelsene, mens vi har en altfor lav oppklaringsprosent for de mindre alvorlige forbrytelsene, som f.eks. vinningsforbrytelser. Der har tallet de siste årene ligget på rundt 20 pst. i oppklaring, og det er for lavt. Selv om dette ikke er av den alvorligste typen kriminalitet, oppleves det som skremmende og krenkende for dem som blir utsatt for den.

Det er i denne sammenhengen grunn til å være optimist med hensyn til å få en betydelig høyere oppklaringsprosent med utvidelsen av bruk av DNA. Tall fra England viser at oppklaringsprosenten økte fra 14 pst. opp til 45 pst. i saker der man kan knytte DNA-spor opp mot et DNA-register. Jeg håper sterkt på en slik økning også her i Norge.

Jeg vil bruke litt av mitt innlegg til å forklare hva vi faktisk gjør med dette forslaget. Vi skal altså utvide adgangen til å registrere DNA-profiler i et identitetsregister. Med DNA-profil i denne loven menes det en analyse av biologisk materiale, som f.eks. hår eller spytt, for å fastslå en persons identitet. Det er viktig å si i denne sammenheng at vi ikke skal lagre noe av det biologiske materiellet. Dette har vært et av de punktene hvor det har vært en uenighet i forarbeidet til loven. Men i og med at vi nå ikke kommer til å lagre biologisk materiale, må man kunne si at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom dette registeret og det som i dag kalles fingeravtrykksregisteret. DNA-profilen kan altså betegnes som et genetisk fingeravtrykk.

Vi senker terskelen slik at man i loven legger opp til at alle som kan risikere frihetsstraff, i prinsippet kan registreres i identitetsregisteret. En samlet komite er allikevel glad for at Regjeringens lovforslag legger opp til at det utarbeides retningslinjer for hvem som bør registreres. Komiteen mener at det ikke er naturlig å innlemme alle typer lovbrudd som kan medføre frihetsstraff, i registeret. Eksempler på dette kan være brudd på vegtrafikkloven.

Videre er komiteen godt fornøyd med at lovforslaget også legger opp til at det skal være en sentral finansiering for bruken av DNA-analyser. Det er viktig at et så sentralt verktøy for å oppklare mer kriminalitet ikke skal være en gjenstand for en økonomisk vurdering i hvert enkelt politidistrikt, slik det er i dag.

Et viktig spørsmål som har vært grundig debattert underveis i denne saken, er på hvilket tidspunkt man skal kunne registrere DNA-profilen i identitetsregisteret. Lovforslaget legger opp til at man først må ha en rettskraftig dom, eller at saken endelig er avgjort. Dette er komiteen helt enig i. Men dette har også en side som fører til at politiet i noen saker ikke vil kunne utnytte den kunnskapen som politiet allerede besitter, fordi det kan ta lang tid fra en sak starter, til det foreligger en endelig avgjørelse. Dette, sammen med de erfaringer vi har hørt om fra bl.a. Sverige, er bakgrunnen for at komiteen anmoder Regjeringen om å komme tilbake med en sak om å opprette et eget etterforskningsregister, slik at politiet enklere kan koordinere den informasjonen vi allerede besitter. Dette vil også være et effektivt verktøy i saker hvor gjerningspersonene er aktive i flere politidistrikter, og står bak mange saker, og det vil også være ressurssparende for politiet. Jeg håper egentlig at statsråden kan gi noen signaler også med hensyn til denne merknaden i dag.

Det er en rekke regler og vilkår som er knyttet til lovforslaget. Eksempler på dette er regler knyttet til hvordan man kan søke i registeret, hvem som kan søke i registeret, sletting fra registeret og behandling av personopplysninger. Dette er regler som nå hjemles i straffeprosessloven og påtaleinstruksen. Komiteen er fornøyd med at Regjeringens lovforslag legger opp til at dette er regler som skal inkorporeres i den nye politiregisterloven, som det nå jobbes med. Dette vil også føre til at regler og instruks på sikt kommer inn i lovs form.

Hvis vi skal oppnå de mål som vi har satt oss med dette lovforslaget, er det avgjørende at politiet får økt opplæring, at vi øker analysekapasiteten, at vi kan få på plass nytt utstyr samt at vi bevilger penger til en sentral finansiering. Jeg mener det er særs bra at vi allerede har vedtatt dette. Mandag for en drøy uke siden bevilget vi 64 mill. kr til dette. Dette er penger som skal brukes nettopp til å øke analysekapasiteten ved Rettsmedisinsk institutt gjennom økt bemanning, utvidelse av lokaler og innføring av datastøtte for saksbehandling av DNA. Det er av avgjørende betydning at kommunikasjonen mellom politidistriktene og Kripos og Rettsmedisinsk institutt fungerer godt når både tilfanget av DNA-saker øker og kvalitetssikringstiltakene skal være intakte.

Som den våkne presidenten sikkert har lagt merke til, har jeg så langt ikke i innlegget framhevet noen uenighet mellom posisjon og opposisjon. Dette er fordi vi står samlet bak Regjeringens framlagte lovforslag. Men på et punkt har det vært stor uenighet, og det går på hvem som skal utføre analyse av DNA i straffesaker. Her er det en reell uenighet mellom posisjon og opposisjon i komiteen. Det er også på dette punktet vi er uenige i Dokument nr. 8-forslaget fra Høyre. Posisjonen har i lovsaken skrevet inn en merknad sammen med Fremskrittspartiet, at vi på et prinsipielt grunnlag skal holde straffesakskjeden under offentlig regi. Regjeringspartiene mener at dette opplagt også må gjelde håndtering og analyse av DNA, fordi det har en så stor potensiell betydning i straffesaker. Ut fra dette har da Høyre klart å få til en merknad hvor de beskylder regjeringspartiene for å være mot et bestemt privat laboratorium i Stavanger-området. Dette finner jeg meget spesielt, siden vi ikke med et eneste ord har beskrevet dette miljøet eller andre private miljøer overhodet. Det er altså slik at man blir tatt til inntekt for meninger man ikke har, og det finner jeg høyst merkelig.

Men det jeg har lyst til å si i denne sammenheng, er at hvis vi får den samme utviklingen i Norge med dette lovforslaget som vi har sett i andre land, vil det være et sterkt økende behov for et «second opinion»-miljø også i straffesaker. Her tror jeg også de private aktørene vil få en økt etterspørsel fra forsvarssiden i straffesakene. Det har vi i posisjonen ingenting imot. Men det er altså en annen prinsipiell debatt enn at påtalemakten skal privatisere deler av bevishåndteringen. Behovet for et «second opinion»-miljø sammen med behovet for en økt analysekapasitet samt muligheten for å få denne kompetanseutdanningen i Norge er bakgrunnen for at de rød-grønne justiskomitemedlemmene ber Regjeringen om å vurdere å opprette et slikt løp i forbindelse med Universitetet i Tromsø, fordi de allerede har gode utdanningsløp på andre typer DNA-bruk, som f.eks. medisingenetikk.

Avslutningsvis vil jeg få takke komiteen for godt arbeid i disse to sakene. Jeg er glad for at det er en samlet komite som stiller seg bak det framlagte lovforslaget fra Regjeringen, og jeg vil tilrå Odelstinget å gjøre det samme.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [19:06:04]: Representanten Breen har sagt klart at i forbindelse med denne lovendringen kommer det til å bli et økt behov for analysekapasitet, behovet vil iallfall dobles. Dette er noe RMI i dag ikke har kapasitet til – det er også regjeringspartiene helt enig i. Vi har i dag et laboratorium i Stavanger som har kapasitet, og i Rogalands Avis på lørdag uttalte representanten Breen at de «har ingenting imot GENA», og de er sikre på at med denne nye satsingen kommer GENA til «å få økt tilfang». Da er mitt spørsmål til representanten Breen: Hvilke tiltak vil Breen sette i gang for at f.eks. GENA, altså det laboratoriet som er akkreditert, kan få tilgang på analysekapasitet?

Thomas Breen (A) [19:06:57]: Jeg prøvde å belyse noe av problemstillingen i hovedinnlegget mitt nå. Det ene som sies der, er at vi allerede har bevilget 64 mill. kr på neste års budsjett for å bygge opp analysekapasitet ved Rettsmedisinsk institutt. Jeg forklarte også hvorfor posisjonen mener det er av avgjørende betydning at bevishåndtering skal holdes i offentlig regi. Det er rett og slett et prinsipielt standpunkt i forhold til at straffesakskjeden skal være i offentlig regi.

Når det gjelder GENA-miljøet, er det naturlig å tenke seg at man får den samme utviklingen i Norge som i andre land som har innført tilsvarende lov, hvor det vil være en større etterspørsel etter en «second opinion» fra forsvarssiden. Det var den økningen jeg sa noen ord om i Rogalands Avis, som representanten tydeligvis har lest – at jeg så for meg at de også kunne få flere henvendelser.

André Oktay Dahl (H) [19:07:55]: Rettsmedisinsk institutt, RMI, pluss miljøet i Tromsø vil, slik flertallet sier det, gi tilstrekkelig samlet analysekapasitet i løpet av 2008. Kan representanten Breen definere hva som ligger i begrepet operativ når det gjelder miljøet i Tromsø? Oppfatter han det som tilstrekkelig at Tromsø eventuelt håndterer ca. 10 pst. av analysearbeidet, forutsatt at operativ da betyr at man har fått på plass lokale, kompetanse, akkreditering osv.

Og kan representanten Breen eventuelt garantere at tilstrekkelig analysekapasitet er på plass på RMI i løpet av 2008, hvis Tromsø mot formodning heller ikke klarer å håndtere de 10 pst. som de selv har sagt at de kan håndtere i løpet av 2008?

Thomas Breen (A) [19:08:39]: For det første har vi allerede bevilget penger til det på neste års budsjett. Der er det tatt høyde for 10 000 nye DNA-profiler. Det er tenkt at Rettsmedisinsk institutt i utgangspunktet skal håndtere den økningen, som altså er en dobling i forhold til dagens register.

Det flertallet i komiteen har påpekt, er at det vil være et økende behov noen år fram i tid. I Sverige fikk man en firedobling i løpet av de to første årene. Og det er i forhold til den utfordringen vi da har pekt på Tromsø-miljøet som et mulig alternativ, av to veldig viktige grunner: Den ene er at vi i Norge i dag ikke har noe utdanningsløp for rettsgenetikk. Vi må altså til England eller andre land for å få den kompetansen inn i Norge. Vi så en mulighet for å knytte medisingenetikken i Tromsø opp mot utdanningen i rettsgenetikk. Det kan også være sunt med et akademisk «second opinion»-miljø i tillegg til Rettsmedisinsk institutt, og det påpekte vi også i merknaden. Men det er altså ikke avgjort.

André Oktay Dahl (H) [19:09:51]: Jeg vil gjerne gjenta spørsmålet om hva man legger i begrepet operativ. Det sies fra flertallets side at Tromsø vil være operativ i løpet av 2008, og da vil jeg gjerne ha en klar definisjon på hva operativ betyr. Hvis man skal kunne regne Tromsø som operativ, betyr det at man skal ha lokaler og kompetanse på plass, og være akkreditert og klar til å foreta det nødvendige analysearbeidet?

Thomas Breen (A) [19:10:15]: Bakgrunnen for at vi sier det, er den høringen vi gjennomførte, ved standard lovprosedyre. Der var det to personer fra Universitetet i Tromsø som sa at det de trengte for å bli operative for rettsgenetikk, var to personer som kunne ta et seksmåneders løp i England. De er allerede i dag medisingenetikere. Det var de som sa de kunne være operative i løpet av august. Så det er de opplysningene vi har basert oss på i den merknaden.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Solveig Horne (FrP) [19:11:11]: Jeg tenkte faktisk jeg skulle starte dette innlegget med å skryte skikkelig av Regjeringen. Fremskrittspartiet er utrolig glad for at denne saken nå har kommet til Stortinget, og med et slikt godt innhold.

For Fremskrittspartiet har dette lenge vært en viktig sak, og vi har fremmet forslag om dette tidligere uten å få gehør for det. Så igjen: Hvis noen skulle være i tvil, vil Fremskrittspartiet gi ros til Regjeringen som endelig har lagt fram dette forlaget.

Denne utvidelsen av bruken av DNA-register er et veldig viktig verktøy hvis politiet skal ha mulighet til å bekjempe kriminalitet. Det er viktig å få denne lovendringen på plass, slik at politiet får mulighet til å øke sin innsats når det gjelder DNA. En slik lovendring vil bidra til å oppklare flere kriminelle handlinger, forebygge kriminalitet og ikke minst skape et tryggere samfunn. Dette viser all erfaring fra andre land. Spesielt kan en i Storbritannia vise til at oppklaringsprosenten når det gjelder vinningskriminalitet, har økt betydelig.

Et viktig virkemiddel for å få denne loven til å fungere er finansieringen. Det er flott at Regjeringen i neste års budsjett har satt av 64 mill. kr til dette, men Fremskrittspartiet tror overhodet ikke at dette er nok. DNA-registrering må, slik Fremskrittspartiet ser det, fullfinansieres i framtiden hvis en skal få den ønskede effekten av lovendringen. På den måten vil en også få lik rettssikkerhet over hele landet. Slik situasjonen er i dag, er det økonomien i det enkelte politidistrikt som avgjør hvor mange DNA-prøver som blir tatt, og det er ikke holdbart.

Suksessen for å lykkes er at politiet har nok ressurser og kompetanse til å kunne innhente sikre spor. Uten det vil lovendringen ha liten funksjon. Alle vet at bevisene ikke kommer til politiet av seg selv.

Når Stortinget i dag vedtar denne lovendringen, og en har som mål å få effekt av økt bruk av DNA-registrering, må analysekapasiteten utvides. Situasjonen i dag er at analysearbeidet er en flaskehals. Tidligere statssekretær Anne Rygh Pedersen sa selv at hun ikke var fornøyd med dagens situasjon, og at politiet ofte måtte vente altfor lenge på svar.

Norge er i dag tregest i Norden på DNA-testing. Jeg tør ikke tenke på hvor lang ventetid det ville ha vært hvis ikke UDI hadde fått kjøpe sine tjenester hos private leverandører. Alle er kjent med at UDI i fjor utlyste anbudskonkurranse, og at de bruker et britisk laboratorium til DNA-analyser i saker om familiegjenforening.

Dette lovforslaget vil føre til en mangedobling av DNA-prøver i straffesaker, og vi vet at kapasiteten til å analysere DNA-spor er sprengt. Den foreslåtte utvidelsen av DNA-registeret vil medføre et langt større behov for analysekapasitet enn i dag, og spørsmålet mitt til statsråden er hvordan han har tenkt å håndtere dette.

Med et mål om økt bruk og raskere analyse mener Fremskrittspartiet det er nødvendig å åpne for at også andre akkrediterte laboratorier kan utføre analysedelen. Et slikt laboratorium, GENA, har vi i Norge i dag, og det kan være et supplement til RMI. Advokat Bernhard Halvorsen sa til Politiforum i juni:

«Norge har med dette fått sin første konkurrent til Rettsmedisinsk institutt, noe jeg tror både det offentlige, domstolene, advokater og andre er tjent med å hilse velkommen. Det er en viktig seier for rettsikkerheten at spisskompetanse på dette området, både hva gjelder analyse og sakkyndighet i retten – nå også kan leveres av andre.»

Da er det med forundring en hører Politiets Fellesforbunds leder Arne Johannesen uttale at han frykter private DNA-analyser. En skulle tro at politiet ville være opptatt av å oppklare kriminalitet så raskt og effektivt som mulig og ikke vente i flere måneder på DNA-svar, som de må gjøre i dag. Bare tenk på hvilken belastning det er for offeret å vente i flere måneder på å få et DNA-svar.

Rapporten fra prosjektgruppen, som er ledet av Bjørn Hareide, er interessant lesning uansett ståsted. I rapporten står det helt klart at en trenger en kortsiktig løsning nå til en har fått på plass kanskje ønsket organisering, og at når det gjelder DNA-analyser, bør en benytte eventuell ledig analysekapasitet i våre naboland.

Rapporten sier også at ved å åpne for bruk av private leverandører kan en sikre lav pris. Det vil bidra til at det blir enklere å innhente «second opinion», og sist, men ikke minst ved anbudsinnbydelse og kontrakter vil politiet og påtalemyndighetene ha mulighet til å fastsette konkrete krav til leverandøren, spesielt på kvalitet og effektivitet.

Fremskrittspartiet mener at både kompetansen og kapasiteten må styrkes i Norge. Vi mener det er viktig å sikre god kompetanse og nasjonal kunnskap på området rettsmedisin. Selv om Fremskrittspartiet mener en må åpne for at flere aktører kan utføre DNA-analyser, vil vi likevel slå fast at det er viktig å styrke RMI, og ikke minst å få RMI akkreditert.

RMI har hatt monopol på DNA til straffepleien i 20 år. På den tiden har de ikke blitt akkreditert, selv om det stilles svært strenge krav til kvalitet for slike analyser.

RMI er også en del av Universitetet i Oslo, men har ikke tatt initiativ til å opprette et utdannelsestilbud i rettsgenetikk, slik at man kan ivareta den nødvendige kompetansen man trenger nasjonalt.

RMI er ikke tilrettelagt som det moderne høykapasitetslaboratorium som må til for å kunne håndtere den mangedoblingen i DNA-analyser til politiet som ventes å komme fra neste år. RMI oppgir heller ikke å forberede seg på det som nå kommer, i motsetning til det Statens Kriminaltekniska Laboratorium i Sverige gjorde før tilsvarende lovendring i 2006.

Slike tilstander kan vi ikke ha, og derfor er det viktig at arbeidet med akkreditering av RMI vil bli prioritert. Det er viktig at Norge beholder kapasiteten og kompetansen innen rettsmedisin.

Det er ikke nok med politisk vilje og bevilgede penger på statsbudsjettet i 2008 til satsing på økt bruk av DNA-analyser for å nå målet om en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det er mangel på kvalifiserte laboratorietjenester for å gjennomføre denne store satsingen som blir flaskehalsen. Eller skal jeg heller si det slik: Det er mangel på vilje fra flertallsregjeringen til å benytte seg av andre laboratorier enn RMI.

Analysekapasiteten på DNA må utvides for å kunne ta imot og behandle det økte antallet med sporprøver som vil bli produsert etter den lovendringen vi får i dag. Med et mål om økt bruk og raskere analyse mener Fremskrittspartiet det er nødvendig å åpne for at også andre akkrediterte laboratorier kan utføre analysedelen. Derfor er det skuffende at ikke flertallspartiene stemte for forslaget i Dokument nr. 8:61 for 2006-2007 før i dag.

Den lovendringen vi står foran, er utrolig viktig, og vi går en utrolig viktig tid i møte det neste året. Det er derfor gledelig at en samlet komite står bak denne innstillingen og denne lovendringen. Så la nå ikke spørsmålet om hvem det er som skal utføre analysedelen, ødelegge. Vi må stå sammen for å bekjempe kriminalitet og la politiet få det verktøyet og de ressursene de trenger, og ikke minst sørge for at DNA-analyser blir testet så raskt som mulig av akkrediterte laboratorier, til det beste for politiet og ikke minst til det beste for offeret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Thomas Breen (A) [19:18:54]: Det er slik at Fremskrittspartiet og posisjonspartiene har skrevet seg sammen om en prinsipiell merknad, hvor Fremskrittspartiet er enig med oss på prinsipielt grunnlag om at strafferettskjeden skal utøves i offentlig regi. Mitt problem med den merknaden er at den ikke henger sammen med merknaden hvor Fremskrittspartiet ønsker at bevishåndtering, som f.eks. håndtering av DNA-profiler, kan privatiseres, kan settes ut i privat regi.

Hva mener egentlig Fremskrittspartiet? Er det slik at de ikke ser på bevishåndtering i straffesaker som viktig nok til at det er en prinsipiell avklaring rundt det, eller er det i det hele tatt ikke en del av strafferettskjeden? Jeg ønsker at representanten kan avklare hva de egentlig mener i forhold til prinsippet om at strafferettskjeden skal være i offentlig regi.

Solveig Horne (FrP) [19:19:45]: Det er helt sant som Thomas Breen sier, at vi har skrevet oss sammen med flertallspartiene om en merknad når vi vil understreke at myndighetenes strengeste tvangsutøvelse skal være en offentlig oppgave.

Når det gjelder selve analysebiten, har Fremskrittspartiet ingen problem med at hvis det er et lovlig akkreditert laboratorium som kan utføre den biten, er det helt ok for Fremskrittspartiet.

Ingrid Heggø (A) [19:20:22]: Ein av hovudgrunnane til at ikkje vi går for å oppbevara dei biologiske prøvane, er at vi er redde for at dei skal verta bruka på forsking i framtida. Når vi har ein stor database over dømde kriminelle, kan nokon verta freista til å forska for å finna om ein finn felles ting som kjenneteiknar ein kriminell, f.eks. ein mordar.

Kva er Framstegspartiet sitt syn på slik forsking i dag? Dersom dei er imot, kvifor skal vi tru på at dei ikkje snur i denne saka, slik som dei som regel gjer etter ei lita stund i andre saker?

Solveig Horne (FrP) [19:21:00]: Vi har en lovendring oppe til behandling i dag der det blir tatt stilling til om det skal tillates forskning eller ikke. Fremskrittspartiet står helt klart på den innstillingen som ligger til behandling her i dag. Vi kommer ikke til å forandre noe på den i denne omgang, og vi har ikke fått beskjed fra statsråden om at det kommer noen ny lovendring de neste årene når det gjelder akkurat dette.

Thomas Breen (A) [19:21:33]: Jeg vil følge opp det svaret representanten Horne gav til meg på forrige spørsmål.

Du sier at dere er enig i på et prinsipielt grunnlag at straffesakskjeden skal være i offentlig regi, men så sier du samtidig at det er helt ok å privatisere analysedelen av DNA-profilen. Betyr det da at analysedelen ikke ses på som en viktig bevishåndtering?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå gjennom presidenten.

Solveig Horne (FrP) [19:22:04]: Den strengeste tvangsutøvelsen er en offentlig oppgave, men jeg vil også vise til det som skjer i England, der politiet sikrer spor, akkurat som man gjør i Norge. De leverer selve analysebiten ut til private laboratorier. De kan da kontrollere kvaliteten, og de har raskere levering på det enn det de har fra det offentlige.

Slik Fremskrittspartiet ser det, har vi ingen problemer med at selve analysebiten blir gjort av et annet laboratorium.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

André Oktay Dahl (H) [19:23:05]: Da kan jeg glede alle dem som ikke har fått sett håndball, med at vi vant 35–24 og er videre i semifinale – så er det gjort.

Saksordfører og deretter Fremskrittspartiet har redegjort godt for betydningen av at vi utvider det såkalte DNA-registeret og har klarlagt at det her er snakk om et rent identitetsregister som vil lette etterforskninger og vil kunne bidra til høyere oppklaring av kriminalitet, uten at verken regjering, fagmiljøer, høringsinstanser eller DNA-utvalget har funnet personvernhensyn mot som kan skape tvil om dette er rett og riktig å gjennomføre. Noen få har kommet med innvendinger underveis, men disse har først og fremst basert seg på antagelser, som igjen har basert seg på en generell frykt og erfaring for at personopplysninger kan komme på avveie, eller en generell skepsis til at vi etterlater flere og flere opplysninger i helsevesenet, med mulighet for misbruk. Det siste er en debatt som Stortinget bør ta på alvor, ikke minst i forbindelse med personvernkommisjonens arbeid og forsikringsbransjen noe senere. Men det passer mindre bra i forhold til det som er saken her i dag.

DNA-avtrykket – om vi kan kalle det det – kan, som saksordfører var inne på, betegnes som den moderne form for fingeravtrykk og kan også sidestilles med det prinsipielt. Det er også grunnen til at komiteen enstemmig støtter lovteksten som den foreligger.

Jeg synes selve loven er et godt stykke arbeid fra denne regjeringens, flere regjeringers og stortingsflertallets side, og den vil være et viktig redskap for politi og påtalemyndighet fremover. Selv om gode ting ikke kan sies mange nok ganger, ser jeg liten grunn til å gjenta 90 pst. av saksordførers innlegg eller merknadene i innstillingen. Det er tross alt snart jul.

I forhold til ønskene for julen og det nye året, har hele komiteen de samme ønsker og intensjoner, nemlig at loven skal fungere etter sin intensjon, og at de millionene som allerede er vedtatt bevilget i budsjettet, skal bidra til at vi får økt bruk av DNA, raskere og bedre etterforskning og flere domfellelser. Det er også enighet om at det er viktig å legge til rette for såkalt «second opinion» for å gi en sunn, akademisk konkurranse.

Jeg synes det er grunn til å berømme regjeringspartiene for å ha støttet vårt forslag om dette i forhold til miljøet rundt Universitetet i Tromsø. Og som en selvfølgelig helt uhildet kommentar må det sies at den pågående kampen i Nordlys om hvilke representanter fra Nord-Norge som var først ute med nettopp det forslaget, foreligger fasiten på det i form av referatet fra Stortinget den 29. mars i år, hvor forslag om dette ble fremmet av representantene Aspaker, Høie og meg. Først nylig kom det til uttrykk også fra regjeringspartienes side, men poenget er uansett at det er bred enighet nå om at det er viktig å utvikle «second opinions», og da også i Tromsø.

Spørsmålet er imidlertid om denne samstemte politiske viljen i form av 64 mill. kr og den loven som vedtas i dag, rent faktisk vil føre til det vi alle ønsker. Miljøet i Tromsø oppgav at de kunne være operative i 2008, noe det er lov å håpe på. Men det er også grunn til å stille spørsmål, ikke minst etter replikkordvekslingen med saksordfører i stad, om hvordan Regjeringen har tenkt å følge opp det, for i begrepet «operativ» legger i hvert fall vi til grunn at akkrediteringsarbeid skal gjennomføres, kompetansebygging må skje, og forberedelser må skje, slik at håndtering av analyser kan skje i hvert fall i løpet av 2008 for at miljøet skal kunne betegnes som operativt.

Flertallet forutsetter at kombinasjonen RMI og Tromsø skal være nok for å håndtere det økende prøvetilfanget som vil komme på grunn av dagens lovutvidelse. Jeg registrerer at regjeringspartiene ikke kan garantere for at Tromsø kommer i drift i 2008, og heller ikke har noen særlig formening om det er nok at Tromsø eventuelt dekker 10 pst. og kun Nord-Norge i sin del av arbeidet, med de køene og den saksbehandlingstiden man allerede har i dag, før vi utvider DNA-registeret.

Jeg hadde egentlig bedt om saksordførers kommentar til dette og hadde tenkt å stille spørsmål om det, men jeg fikk vel egentlig svar i replikkadgangen, at det har ikke regjeringspartiene tenkt på. Man har solgt til Nordlys, men egentlig ikke tenkt noe spesielt på det.

Men jeg har en utfordring, og det er ett spørsmål jeg kunne tenke meg å stille til regjeringspartiene: Hvis vi f.eks. forutsetter at GENA i større grad enn i dag blir offentlig eid, vil da regjeringspartiene kunne tenke seg å bruke dette miljøet for å gjennomføre intensjonene i loven? Sånn som flertallsmerknadene nå fremstår, kan de oppfattes som en litt kunstig opphøyning av kvaliteten på forskning utført ved landets universiteter og en underkjennelse av de naturvitenskapelige forskningsinstitusjonene i resten av Norge, også dem i offentlig eie.

Jeg registrerer da at flertallet oppfatter det som problematisk at GENA, som driver med analysearbeid, er privateid. Jeg ber om svar på om saksordføreren og statsråden kan garantere at det foreligger tilstrekkelig analysekapasitet i Norge fra neste år av, uten at man må søke til utlandet, eller om man underveis kan være villig til å bruke laboratorier som f.eks. GENA i en overgangsperiode, kanskje kjøpe seg opp i GENA slik at det blir offentlig eid, og disse prinsipielle motforestillingene eventuelt blir borte – til beste for politi, påtalemyndighet og publikum.

For Høyre er det ikke noe ideologisk poeng at analysemiljøer skal være verken privat eller offentlig eid, såfremt kvalitet, rettssikkerhet og faglig standard er avgjørende. For Stortinget er det ukjent hvordan RMI ligger an i forhold til forberedelsene til en mulig flerdobling i oppgaver fra 2008, og hvordan de ligger an i forhold til å bli akkreditert. Vi er nødt til å finne løsninger som gjør at vi bruker de samlede ressursene mer effektivt. Vi må kutte i unødvendig bruk av varetektsfengsling, og det må finnes faglige korrektiver som øker rettssikkerheten – og det må skje nå. Det forutsetter at Stortinget får seg forelagt fakta som hvor mye det koster ved RMI, antall og typer rettsmedisinske erklæringer og produktivitet. I rapporter til politidirektøren er f.eks. ikke RMIs produktivitet kartlagt overhodet. Da lurer jeg egentlig på: Hva er det Regjeringen bygger på i forhold til hva den får for pengene i dag, når man bevilger 64 mill. nye kr til noe man ikke kjenner effektiviteten til? Og er det noe som tyder på at kontrollen og oversikten blir bedre ved at RMI blir et statlig laboratorium med direkte bevilgninger, og at stykkprisordningen opphører, sånn som RMI selv ønsker?

Man syntes det var en rar merknad fra mindretallets side i forhold til at man nevnte at man hadde hatt negative holdninger til GENA. Det er jo litt vanskelig å oppfatte det på en annen måte når man er ekstremt positiv til et miljø som i løpet av 20 år ikke er blitt akkreditert, ikke har tatt initiativ til å etablere en studieretning i rettsgenetikk, mens man da ikke har den tilsvarende positive holdningen overfor et miljø som i løpet av to år har greid det stikk motsatte, fordi det er privat eid. Det er det som er spesielt i den saken.

Jeg kunne også tenke meg å stille spørsmål om den norske forvaltning ville hatt det bedre eller verre i Norge dersom det ikke fantes private sykehustjenester, deriblant laboratorieanalyser i dag. Hvor kostbart ville det vært, og hvor lang tid kunne man tenke seg at det ville tatt, dersom det kun var ett offentlig laboratorium som tok seg av slike prøver? Det er et spørsmål som flertallet ikke svarer på, men de dekker seg bak en generell merknad om at straffesakskjeden skal være i offentlig regi. Straffesakskjeden er og skal være i offentlig regi, selv om analysen utføres ved et godkjent laboratorium. Høyre ønsker ikke å privatisere straffesakskjeden.

Avslutningsvis: Det er utdelt et forslag fra Venstre, som vel representanten Dørum kommer til å redegjøre for etterpå, men jeg vil allerede nå varsle at vi anmoder om at det forslaget kan vurderes oversendt, hvis eventuelt Regjeringen også er åpen for det.

Helt til slutt vil jeg si at det er en ekstremt viktig reform vi vedtar her i dag. Den er på linje med «grooming»-paragrafen, og den er på linje med terrorlovgivningen vi har vedtatt tidligere, den er helt grunnleggende. Det er også grunn til å gi ros for at forslaget til lov foreligger til behandling. Utfordringen er, mener Høyre og Fremskrittspartiet, om man i det hele tatt greier å realisere intensjonene i loven, hvis man ikke sørger for å ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere det mangedoblede prøvetilfanget som vil komme, når man da tar i bruk DNA på en mer aktiv måte enn det man har gjort allerede i dag, hvor det er lange køer, lang saksbehandlingstid, og politi og påtalemyndighet skriker etter raskere svar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Thomas Breen (A) [19:32:12]: Jeg la merke til at representanten i sitt innlegg for så vidt slo fast at straffesakskjeden skal være i offentlig regi. Da finner jeg det noe underlig at Høyre, som eneste parti, ikke er med på denne merknaden i lefsa som vi har jobbet ganske lenge med. Mitt spørsmål er om han kan stadfeste at det er en glipp at de ikke er med på merknaden, for den omhandler kun det ene poenget. Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet er: Hvis han så mener at det skal være i offentlig regi, ser ikke representanten da bevishåndtering som så viktig at det ikke skal være i offentlig regi? Jeg skjønner det ikke. For meg er det en logisk brist her, bevishåndtering kan privatiseres, men resten skal være i offentlig regi – jeg skjønner ikke den logikken. Så hvis representanten kan forklare meg hva han egentlig mener, så hadde det vært fint.

Presidenten: Presidenten tolkar det slik at «lefsa» betyr utkastet til innstilling.

André Oktay Dahl (H) [19:33:18]: Representanten Breen medgav at han har brukt mye tid på å jobbe med denne saken, og brukt mye tid på å skrive merknadene. Da regner jeg også med at representanten Breen fulgte med på hva representanten fra Fremskrittspartiet svarte i sted på et tilsvarende spørsmål. Det var et godt svar på et noe uklart spørsmål. Jeg kan bare gjenta det hun faktisk sa.

Det er også sånn at hvis man blar litt i innstillingen, vil man se at vi sier akkurat det samme, det er bare det at vi ikke vil være med på merknader som sier at man utelukker private analyser. Og da må jeg stille spørsmål tilbake, som saksordføreren kan svare på i et senere innlegg: Hvordan kan det ha seg at man har en helt annen prinsipiell holdning til det å sende f.eks. DNA-analyser i utlendingssaker/familiegjenforeningssaker til England, eventuelt private laboratorier? Der har jeg store problemer med å se den prinsipielle holdningen som man forsøker å innta her.

Ingrid Heggø (A) [19:34:19]: Eg la merke til at representanten Dahl prøvde seg på ei lita bortforklaring med omsyn til kva som er sagt eller ikkje sagt. Difor vil eg koma med eit sitat frå merknadene til Høgre:

«Høyre viser avslutningsvis til sine merknader knyttet til regjeringspartienes stempling av allerede eksisterende fagmiljøer, som f.eks. GENA i Stavanger.»

Dette har også vore brukt i media.

Arbeidarpartiet og regjeringspartia har ikkje noko imot GENA, men vi held på prinsippet om at heile strafferettskjeda skal vera offentleg, noko saksordføraren har gjort greie for på ein god måte.

Spørsmålet mitt er veldig enkelt og greitt: Kvar i merknadane har vi omtala og stempla GENA – kvar?

André Oktay Dahl (H) [19:35:05]: Det er et paradoks at man stiller langt lavere krav til en offentlig eid institusjon som i løpet av 20 år ikke har greid å bli akkreditert, ikke kan godtgjøre at den driver kostnadseffektivt, og ikke har tatt initiativ til utdanning i rettsgenetikk. Det synes jeg er det spesielle. Det er den holdningen man har hatt i forhold til GENAs gjentatte oppfordring om å få lov til å komme inn her. Dere har ikke skrevet det i merknadene fra flertallets side, men det er ingen tvil om at man forskjellsbehandler RMI, som er vesentlig dårligere skikket enn det faktisk GENA er til analysearbeid, i forhold til å være akkreditert, i forhold til å etablere utdanningstilbud. Jeg trodde tross alt til syvende og sist at kvalitet var det viktigste også for Arbeiderpartiet.

Olav Gunnar Ballo (SV) [19:35:59]: Jeg forstod på representanten André Oktay Dahl at Høyre hadde gått inn for at det skulle etableres et rettsgenetisk laboratorium i Tromsø, og at man også kunne tidfeste datoen da man fikk ideen, nemlig den 14. april i 2007, hvorpå så Dahl har redegjort for at man tror de verken har kapasitet til det eller vil kunne komme i gang i 2008, og at dette er funksjoner som andre helst bør overta.

Kunne man fått et mer presist svar fra Høyre? For hvis det er slik at man den 14. april gikk inn for at det skulle etableres, så kunne man kanskje med noe større entusiasme også nå argumentere for at det faktisk bør gjøres. Er det slik at Høyre går inn for det, eller er det sånn at Høyre faktisk er litt lunken?

André Oktay Dahl (H) [19:36:39]: Det sier seg vel egentlig selv, siden Høyre var det første partiet som nevnte dette miljøet overhodet, og det først kom inn som en del i sluttbehandlingen i komiteen og i diverse oppslag i Nordlys. Men det er jo grunn til å bemerke at det er et flertall i denne sal, som sitter i regjering, som til nå ikke har vært interessert i å jobbe for Tromsø. Det har vi påpekt. Og jeg forutsetter at Regjeringen sørger for at intensjonene man har med merknadene om at det skal være operativt i løpet av 2008, følges opp, at man bevilger penger f.eks. i revidert nasjonalbudsjett, sørger for at det er nok kompetanse, og at det etableres et tilbud utover det som er, med én person, som eventuelt skal reise til England og få et lite kurs. Det er selvfølgelig ikke tilstrekkelig, men hvis Regjeringen tar mål av seg til å gjennomføre de tingene man har nevnt f.eks. i Nordlys, er jeg veldig trygg på at det kommer til å bli gjennomført. Og det kommer vi til å applaudere fra Høyres side.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Akhtar Chaudhry (SV) [19:37:47]: Vi jobber for en helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Det å sørge for trygghet i samfunnet vårt er et offentlig ansvar og et velferdsspørsmål. Regjeringens mål er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Det at Regjeringen nå har foreslått å lovfeste en utvidet adgang til registrering i DNA-registeret, vil være et viktig ledd for å nå målsettingen i Soria Moria-erklæringen.

I løpet av fem år har DNA blitt et nøkkelord i politiets etterforskning av alvorlige forbrytelser. En forbryter kan ikke lenger bare ta på seg hansker og trekke ullsokker over skoene – og etter å ha begått en kriminell handling føle seg trygg. Arvestoffet vårt har blitt et viktig verktøy i politietterforskningen. DNA fra hårstrå, blod, sæd eller hudceller kan matches mot mistenkte i saken.

Mennesker som dømmes for alvorlige forbrytelser, får DNA-profilen sin registrert i et DNA-register. Men de fleste forbrytelser begås av folk som ikke er registrert fra før. Dette er en av grunnene til at vi mener at registeret skal utvides, slik at også de som begår mindre forbrytelser, blir innlemmet i registeret. Hvorfor mener vi det? Det er fordi en person som får sitt DNA registrert som følge av å ha begått mindre alvorlig kriminalitet, senere kan begå et mer alvorlig lovbrudd. En straffedømt vinningsforbryter kan senere begå et drap. Et DNA-funn under etterforskningen vil da gi treff på denne personen. Svært få av dem som dømmes for mord, har drept tidligere, men flesteparten av dem som begår de alvorligste lovbruddene, har begått mindre forbrytelser tidligere.

SV vil også trekke fram at erfaringene fra andre land viser at DNA øker oppklaringsprosenten og gir mer effektiv etterforskning.

For at politiet skal opprettholde sin store tillit i befolkningen, er det viktig at denne type hverdagskriminalitet blir bedre tatt hånd om. Det er viktig å understreke at en registrering i DNA-registeret først vil skje når idømmelse av straff er endelig avgjort, og at det biologiske materialet av hensyn til personvernet ikke skal oppbevares etter at DNA-avtrykket er tatt.

I dag er det det enkelte politidistrikt selv som betaler regningen for DNA-analysen. Det er positivt at forslaget vi diskuterer her i dag, innebærer at Regjeringen legger opp til en sentral finansiering av DNA-analyser, noe som vil bidra til reduserte utgifter for politidistriktene. Den sentrale finansieringen skal bidra til at det ikke er ressursene i distriktene som avgjør bruk av DNA-analyse – men kriminaliteten.

Vi går inn for å etablere et eget etterforskningsregister, hvor man kan registrere DNA-profilen til personer som er siktet for visse typer grove, straffbare handlinger. Profilen skal en kunne sjekke opp mot identitets- og sporregisteret. Etterforskningsregisteret kan bidra til å gjøre etterforskningen enklere og – over tid – øke oppklaringsprosenten.

Avslutningsvis vil jeg trekke fram at fordelene ved en utvidet adgang til bruk av DNA vil være at etterforskningens varighet og omfang reduseres, og at sjansen for tilståelse øker. Et økt antall oppklaringer vil i seg selv virke forebyggende og, ikke minst, de som er uskyldige, utelukkes fra saken.

SV ser fram til at ordningen vil tre i kraft, og vi er veldig fornøyd med at det er satt av 64 mill. kr til dette tiltaket i 2008.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

André Oktay Dahl (H) [19:42:19]: Representanten Chaudhry har tidligere vært opptatt av norsk innvandrings- og asylpolitikk. I familiegjenforeningssaker har UDI for sine DNA-analyser brukt det britiske laboratorium – dvs. ett av de nærmere ti ulike offentlige og private laboratorier som brukes i Storbritannia også i straffesaker.

I flertallsmerknaden skapes det et inntrykk av at private laboratoriers analyse av DNA på oppdrag fra det offentlige innebærer en privatisering av straffesakskjeden. Kan representanten Chaudhry klargjøre den prinsipielle forskjellen mellom en DNA-analyse i straffesaker på den ene siden og en DNA-analyse i forbindelse med familiegjenforeningssaker på den andre, og eventuelt opplyse meg om f.eks. Storbritannia, med sin Labour-regjering, har privatisert straffesakskjeden?

Akhtar Chaudhry (SV) [19:43:08]: For det første står vi i det norske parlamentet og ikke i det britiske. Britene får ordne opp i sin lovgivning på sin måte.

For det andre ser vi en klar forskjell mellom det å analysere bevis i straffesaker og det å analysere bevis i andre typer saker, f.eks. familiegjenforeningssaker. Det er umulig for den sittende regjering å privatisere bevismateriale.

Det som er underlig for meg, er at et parti som Høyre, som er genuint opptatt av personvernet og av at mennesker ikke skal kunne dømmes på feil grunnlag, ikke ser noen betenkeligheter ved det at bevismateriale som kan avgjøre menneskers skjebner, skal kunne bli utsatt for veldig mange menneskers analyse og bli misbrukt.

André Oktay Dahl (H) [19:44:17]: Jeg føler behov for å stille et oppfølgingsspørsmål til det spørsmålet jeg stilte, hvor jeg bad om en klarlegging av hva som er den prinsipielle forskjellen.

Jeg er ikke i tvil om at det er en inngripen i menneskers liv ikke å gi dem lov til å møte sin familie. Og da må jeg spørre: Har ikke det en stor effekt for dem? Hva er grunnen til at Sosialistisk Venstreparti til det å sende DNA til utlandet i forbindelse med familiegjenforeningssaker og i forbindelse med straffesaker har to helt ulike tilnærminger? Hva er den konkrete, prinsipielle forskjellen? Hva består den i? Det fikk jeg ikke helt med meg.

Akhtar Chaudhry (SV) [19:44:53]: Jeg prøver å si at SV og Høyre burde være enige om at det er en enorm forskjell mellom det å være tiltalt i en sak og det å søke om familiegjenforening. Det er for meg meget underlig at representanten André Oktay Dahl klarer å sette disse to sakene i samme bås, og ikke ser noen prinsipiell forskjell mellom dem.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:45:42]: Saksordføreren sa at dette var en historisk dag, og sammenlignet saken i dag med andre viktige reformer. Det er ingen tvil om at lovvedtaket i dag vil gi en helt ny mulighet til å oppklare mange flere saker enn det som er situasjonen i dag. Det er nok å vise til erfaringene fra andre land.

Samtidig er det fra Kristelig Folkepartis side også viktig å si at selv om man nå får en så vidt stor endring i straffeprosessloven med dette DNA-registeret, er det jo ikke slik at man suspenderer det ordinære etterforskningsarbeidet av den grunn. Det er det viktig for oss å si. Det må fortsatt til, skal dette få en god struktur i sammenhengen.

Jeg synes saksordføreren redegjorde på en veldig god måte for det som er bakgrunnen for de forslag som til syvende og sist kom i proposisjonen, som jo kanskje er noe strammere enn det som var utgangspunktet da man først begynte å arbeide med dette, bl.a. med hensyn til når man skal registreres i registeret. Jeg synes komiteen her har landet på de riktige synspunktene i så måte.

Det er flere som har vært inne på situasjonen for Rettsmedisinsk institutt, at man ikke har kapasitet osv. Jeg tror nok det er helt riktig, slik flere har sagt, at man bør se på rammevilkårene for Rettsmedisinsk institutt.

Akademisk «second opinion»-miljø var et uttrykk saksordføreren brukte i forbindelse med om behovet for å få et annet sted hvor også analyser skal foretas – og det er vi for så vidt helt enig i. Men først og fremst tror jeg det nå er viktig å bygge opp under Rettsmedisinsk institutt.

Jeg vil kommentere ett forhold når det gjelder den saken vi har hatt til votering i Stortinget, nemlig knyttet til representantforslaget fra Høyre. Da vi stemte for akkrediteringsmuligheter for flere, ligger det bl.a. i det en mulighet. Men jeg vil fra Kristelig Folkepartis side si at vi først og fremst nå er opptatt av å bygge opp Rettsmedisinsk institutt og for så vidt kanskje også et annet, f.eks. i Tromsø, slik at man kan ta unna på en faglig god måte de prøvene som i et mye større antall nå kommer. Hvis det i en gitt situasjon også skal være behov for et privat institutt, kan jeg faktisk ikke se at det er noe avgjørende argument at det ikke er offentlig. Det vil uansett være under fullstendig offentlig kontroll i forhold til hvilke kriterier et slikt institutt skal arbeide etter, og det er det som må være det avgjørende. Og det er jo ikke noe nytt i forhold til mange andre situasjoner vi har, hvor det er offentlig myndighetsutøvelse, men hvor man også har bidrag fra private inn i en slik prosess.

Så til Venstres forslag. Jeg vil på vegne av Kristelig Folkeparti si at vi støtter forslag nr. 1. Jeg håper at flertallet er enig i at det oversendes Regjeringen. Jeg synes det er et viktig poeng: Skal man stå i dette registeret til evig tid, eller bør det være en begrensning? Ikke minst gjelder det for dem som er registrert for kanskje relativt mindre alvorlige lovbrudd.

Når det gjelder forslag nr. 2, der Venstre anbefaler en grense for når man skal registreres, velger vi ikke å stemme for det. Jeg har absolutt sans for det Venstre tar opp. Samtidig synes jeg komiteen her har gitt en anvisning om at dette skal man vurdere. Den vurderingen kan jo også medføre at det vil være lovbrudd som har en strafferamme utover den Venstre foreslår, som ikke skal registreres. Den friheten velger jeg å la Regjeringen få. Men den retningen som Venstre angir i sitt forslag, har jeg absolutt stor sympati for.

Med det har jeg gjort rede for de voteringsanvisninger Kristelig Folkeparti vil følge.

Odd Einar Dørum (V) [19:51:14]: Bruk av biologisk materiale er viktig for politiet, og her er det snakk om å bruke biologisk materiale på bakgrunn av DNA. Det er selvfølgelig Venstre prinsipielt for, så debatten handler ikke om det. Den handler om de rettslige reglene rundt det. På hvilket grunnlag skal registeret eksistere? På hvilket grunnlag skal man komme inn i det – og eventuelt komme ut av det? Her er det bra å slå fast at komiteen enstemmig sier at man skal bruke registeret for å identifisere og ikke ta vare på biologisk materiale. Det er en ganske viktig avklaring. Under den åpne høringen som gikk i forkant av arbeidet i komiteen, kom det fram ulike synspunkter på dette. Venstre er veldig glad for at man har foretatt den avgrensningen på dette punkt, slik komiteen har gjort. Flere medlemmer i komiteen, også fra regjeringspartiene, har kommentert hvorfor det er slik. Jeg har ikke noe å tilføye til det, det er en utmerket måte å gjøre det på.

Når det så gjelder registeret i seg selv, er det ingen tvil om at registeret, også med Venstres forslag, vil bli et utvidet register for politiet. Da blir det helt avgjørende hvordan politiet skal håndtere det. For det første blir det avgjørende at denne sentrale finansieringen blir ordnet på en slik måte at man får valuta for de kronene man har. Det er ganske avgjørende at den analysekapasitet man forutsetter å ha, er skikkelig. Det var på det grunnlag at Venstre, akkurat som Kristelig Folkeparti, i Stortinget stemte for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet. Vi stemte for det fordi man i punkt 2 gikk inn for en akkreditering av fagmiljøer. Det mener vi er svært viktig. Det gjelder også Rettsmedisinsk institutt, fordi man i forslaget så åpent sa det samme som saksordføreren – at det er viktig å kunne ha flere miljøer, altså miljøer hvor du får en «second opinion».

Vi har ikke nå sagt at vi vil gå inn for å bruke private operatører. Det var en av grunnene til at vi stemte for forslaget som gjaldt punkt 3 – at en må se på anskaffelsesregelverket rundt dette, fordi grensen som trekkes mellom myndighetsutøvelse og praktiske oppgaver, må være så presis at det ikke er noen tvil om hva som er det ene og det andre. Vi ønsker ikke i en sak som dette å ta det direkte i stortingssalen. Det er på disse premissene vi stemte for Dokument nr. 8-forslaget.

Det betyr at vi selvfølgelig er for det som flertallet i komiteen har sagt – at det er viktig at vi har gode miljøer, at Rettsmedisinsk institutt får krav på seg å akkreditere seg, at de vil få krav på seg med hensyn til hva de skal stå for når de skal levere mye arbeid til rettsvesenet – og at det er viktig å få et annet miljø, også av de grunner som saksordføreren nevnte.

Hvis det i dette i arbeidet vil være nyttig å kunne bruke en privat aktør med gitte innrammede klare forbehold, er vi åpne for å se på det. Men vi vil ikke gjøre det til et stort poeng i dag, fordi det avgjørende er hvordan politiet kan bruke ressursene, og hva de kan få igjen for dem.

Når det gjelder politiets bruk av dette, er det helt åpenbart – for å si det folkelig – at DNA-bevisene ikke kommer springende ned fra veggen og oppsøker hver eneste politimann og politikvinne. Det er heller ikke slik at alle arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser plutselig oppheves, eller at Arne Johannessen plutselig kommer marsjerende og sier at nå skal jeg ikke stille et eneste krav til om hviletidsbestemmelser – eller at det plutselig blir mange ressurser til rådighet. Det er ikke slik det er – selv om det nærmer seg jul.

Politiet må prioritere. Jeg antar at politiet vil være nødt til å prioritere alvorlig kriminalitet – kriminelle som de ikke kan nå på en annen måte. Det er ut fra en slik avveining at jeg på vegne av Venstre har fremmet forslag om at inngangsverdien i registeret skal være seks måneders idømt ubetinget straff. De andre vilkårene rundt dette er vi enig med regjeringspartiene i.

Regjeringspartiene har valgt en inngang hvor man har en generell strafferamme, og så vil man gjennom forskrifter sørge for at åpenbare tilfeller ikke skal inngå her, f.eks. det som kan skje i trafikken. Jeg antar at en heller ikke skal ta unge førstegangskriminelle på denne måten. Det er et forsøk på å sortere. Det er en påstand at ut fra den sorteringen som jeg har foreslått her, vil man få mer enn nok å gjøre.

Med seks måneder når politiet altså gjengangerkriminelle – det gjelder særlig volds-, vinnings- og sedelighetsforbrytere. Det er min påstand at for å nå andre, f.eks. ungdom, vil man få oversikt med et godt forebyggende arbeid. Andre igjen, f.eks. mennesker som sliter med rusproblemer, ville man kjenne i et politidistrikt som fortsatt har politifolk som kjenner det lokale miljøet. Men ingenting av dette rokker ved at det her er snakk om et viktig virkemiddel som skal brukes.

Når det gjelder forslaget om å komme ut av registeret, håper jeg at statsråden kan kommentere det, fordi komiteen har sagt noe om det. I prinsippet handler det om at skal man kunne rehabilitere, må man – i hvert fall for mindre alvorlige kriminelle handlinger – komme ut av et slikt register. På den andre ytterkanten er det helt åpenbart at det finnes kriminelle handlinger som samfunnet vil beskytte seg mot. Det har vi allerede register på i dag. I avveiningen her håper jeg at man kan si at man vil komme tilbake til dette i forbindelse med politiregisterloven, for det gir en mulighet til å sortere.

Med dette tar jeg opp de to forslag som jeg fremmer på vegne av Venstre.

Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har teke opp dei forslaga han sjølv refererte til.

Statsråd Knut Storberget [19:56:40]: Odelstinget behandler i dag et av Regjeringas viktigste kriminalpolitiske framlegg, spørsmålet om å utvide adgangen til å registrere DNA-profiler. Vi oppfatter det som et historisk viktig vedtak, som skal møte noen av de utfordringene vi står overfor for å gjøre Norge tryggere. Det er tre grunner til at vi foreslår dette, som er et sentralt punkt i Soria Moria. Det er tre grunner til at vi mener at det er sentralt:

For det første mener vi at det vil styrke politikraften i Norge, politiet vil komme styrket ut. Det vil gå mer ressurser på noen saker, men samtidig vil man komme lettere i posisjon til treff og få forenklet etterforskning i mange andre saker. Totalbildet vil bety redusert kriminalitet, mer trygghet og en god utvikling.

For det andre mener vi det også helt klart vil øke oppklaringsprosenten.

Det tredje, som er en viktig ramme rundt forslaget vi har lagt fram, er at dette forslaget etter Regjeringas oppfatning, ivaretar de rettssikkerhetsmessige hensyn ved en så viktig reform, også personvernmessige hensyn. Jeg finner grunn til å påpeke det. Det er sjelden man reiser særlig debatt rundt akkurat de aspekter, særlig der hvor man er enige – men nettopp å sikre personvernet har vært viktig for oss i arbeidet med dette framlegget.

Pengene er i så måte, litt folkelig sagt, allerede på plass i de budsjettvedtak som Stortinget allerede har gjort. I forrige uke vedtok Stortinget budsjettet for 2008 for vår sektor, hvor det ble satt av 64 mill. kr til finansieringen av denne DNA-satsingen. Med dette innfris et viktig løfte fra den rød-grønne regjerings side.

I dag betaler enkelte politidistrikt regningen for DNA-analyser. Vi legger opp til sentral finansiering av dette. Jeg hørte representanten Horne var inne på spørsmålet om kostnadene for distriktene – det ligger inne i dette at det skal være sentral finansiering, slik at det ikke skal stå på distriktenes økonomi om man tar to eller fire prøver. Det gir med andre ord mindre utgifter for distriktene, og det kan også frigjøre ressurser.

Det økte DNA-budsjettet går også til flere stillinger til politidistriktene. Vi ønsker at det skal være spesielle stillinger som håndterer nettopp denne reformen ute, både med henblikk på kompetanse og i forhold til praktisk håndtering av dette. Det er iberegnet bedre opplæring og nytt utstyr på RMI, og selvfølgelig også økt kapasitet på RMI. Det er planlagt iverksettelse av dette 1. oktober 2008, så vidt jeg erindrer. Vi er av den oppfatning at det budsjettvedtak som Stortinget har gjort vedrørende dette, skal være tilstrekkelig for å ivareta nettopp disse hensyn.

Både politiet og Rettsmedisinsk institutt vil få økt bemanning for å håndtere forventet økning i prøvetaking og analyse. Det vil bli foretatt investeringer i nytt og effektivt utstyr til RMI i 2008, slik at man blir bedre i stand til å håndtere den forventede økte mengden av prøver fra politiet. Videre arbeider vi for en bedre organisering av virksomheten ved RMI og en utvidelse av arealene. En av de viktigste delene av DNA-prosjektet er innføring av datastøtte for saksbehandlingen av DNA. Dette skal bl.a. ivareta en effektiv samhandling mellom politidistriktene, Kripos og RMI. Automatisering og kommunikasjon mellom aktørene – laboratorium, politidistrikt og Kripos – vil være viktige kvalitetssikringstiltak når prøvene til analyse øker.

Hele bakgrunnen for at vi gjør dette, er at oppklaringsprosenten i Norge er for lav i forhold til kriminelle handlinger. Det er sentralt i Soria Moria-erklæringen at vi ved siden av å forebygge bedre skal oppklare mer. Det ligger også mye forebygging i det å oppklare kriminalitet.

Oppklaringsprosenten i Norge har variert betydelig siden 1960, da 40 pst. av forbrytelsene ble oppklart. Den laveste oppklaringsprosenten var på 1980-tallet – med en oppklaringsprosent på 20 pst. i 1988. Siden begynnelsen av 1990-tallet har oppklaringsprosenten i Norge økt. Politireform, økt satsing på politiet, vekslende regjeringer og tverrpolitisk enighet må ta æren for at man faktisk har klart å øke oppklaringsprosenten. Oppklaringsprosenten er høyest i drapssaker og lavest i vinningssaker – men den må videre opp. På mange områder kan vi ikke leve med så lav oppklaringsprosent som vi i dag har, og det er mitt håp at DNA-satsingen på flere kriminalfelt vil bidra til at vi får økt oppklaring. Det er mitt ønske, og det er mitt håp.

Erfaringer fra andre land viser jo at økt bruk av DNA øker oppklaringsprosenten, og gir en mer effektiv etterforskning. Flere har vært inne på at i Storbritannia gikk oppklaring av innbrudd opp fra 14 til 45 pst. i saker der DNA-registeret kunne brukes.

I det hele er erfaringene fra England at oppklaringsprosenten stiger dramatisk dersom man finner DNA-spor på åstedet og disse sjekkes mot databasen. Første gang DNA-spor fra et åsted blir lagt inn i databasen, er sjansen for å matche en mistenkts DNA-profil 45 pst. Alvorlige forbrytelser har ofte blitt oppklart når gjerningspersonen senere pågripes for en relativt mindre alvorlig forbrytelse, som f.eks. butikktyveri mv., og i den anledning søkes opp mot databasen. Igjen ser vi at det er en liten gruppe mennesker som står for store deler av kriminaliteten.

Når saker oppklares raskere, kan flere saker etterforskes. Det gir også mer effektiv reaksjon når vi får raskere pådømmelse og slik sett også mer politikraft.

Vi har etter hvert lang erfaring i bruk av DNA i politiets etterforskningsarbeid, og vi har sett hvordan denne teknologien kan bidra til å oppklare straffesaker. For å kunne legge til rette for en effektiv oppklaring er det derfor viktig at politiet har tilstrekkelig adgang til å benytte seg av denne teknologien. DNA-registrering kan også bidra til at uskyldige raskere kan sjekkes ut av sakene. Det er grunn til å understreke også det.

Hovedelementet i lovforslaget er at DNA-profilen til straffedømte skal kunne registreres i DNA-registeret i flere tilfeller enn etter dagens regler. I dag er det bare adgang til DNA-registrering i tilfeller der det er begått handlinger som omfattes av visse kapitler i straffeloven, nærmere bestemt det som i loven er kalt allmennfarlige forbrytelser, seksuallovbrudd, legemskrenkelse og utpressing og ran. Med forslaget åpnes det for registrering av DNA-profil i alle tilfeller der handlingen etter loven kan medføre frihetsstraff, uavhengig av hvilket kapittel i straffeloven handlingen rammes av. I praksis betyr dette også at forhold som innbrudd, skadeverk og framsettelse av trusler kan gi grunnlag for registrering. Endringene hjemles i straffeprosessloven § 160a. Som det framgår av forslaget, skal handlingen ikke gi grunnlag for registrering dersom det er reagert med forenklet forelegg.

Vi tar sikte på, som vi også har vært inne på, å regulere dette nærmere, bl.a. i påtaleinstruksen inntil politiregisterlovgivningen er klar. Jeg vil gi min fulle støtte til innholdet og tankene i Venstres forslag nr. 1, og hilser det hjertelig velkommen som et oversendelsesforslag – et nyttig innspill i forhold til vårt arbeid med politiregisterlovgivningen.

Ellers må jeg si at proposisjonen ikke inneholder forslag til vesentlige endringer i reglene om innhenting av det biologiske materialet som trengs for å utlede en DNA-profil. Det skal fortsatt være et vilkår for innhenting at vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. De samme regler gjelder.

Jeg vil også nevne spørsmålet om på hvilket tidspunkt registreringen av DNA skal skje. Forslaget i proposisjonen går ut på at registrering ikke skal finne sted før det foreligger en rettskraftig dom, eller saken er endelig avgjort. Komiteen har imidlertid tatt opp spørsmålet om det bør etableres et etterforskningsregister, hvor det etter nærmere angitte vilkår også kan registreres profiler fra personer som har status som siktet. Komiteen har bedt Regjeringa om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å opprette et etterforskningsregister. Jeg er enig med komiteen i disse betraktningene, og skal selvfølgelig etterkomme flertallets anmodning i så måte.

Til slutt vil jeg si at når det gjelder behovet for «second opinion», har jeg merket meg at en samlet justiskomite er positiv til initiativet fra Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge, om etablering av et rettsgenetisk laboratorium i Tromsø. I tillegg til økt analysekapasitet er det komiteens synspunkt at en slik etablering vil kunne gi sunn akademisk konkurranse relatert til forskning, utdanning og drift samt gi grunnlag for en alternativ, norsktalende sakkyndighetsfunksjon. Jeg deler komiteens oppfatning uavhengig av hvem som måtte ha kommet på dette først – ideen er god. Vi skal jobbe videre med dette, og skal også både ved budsjettrunder og øvrige runder i Stortinget komme tilbake til det på en egnet måte.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Solveig Horne (FrP) [20:06:58]: I rapporten fra Hareide-utvalget sier man at til man har fått på plass en organisering eller bedre kapasitet på RMI, bør man som en kortsiktig løsning kanskje sende analyseprøvene til våre naboland. Da er mine spørsmål til statsråden: Er det ikke riktig at RMI i dag på grunn av kapasitetsproblemer sender analyseprøver til England eller til Sverige? Hva er den prinsipielle forskjellen på å sende prøvene til utlandet, til våre naboland, og å sende dem til Stavanger?

Statsråd Knut Storberget [20:07:29]: Vi er opptatt av at RMI skal kunne ta disse prøvene og drive det analysearbeidet som skal gjøres.

Jeg har lagt merke til i debatten i dag at det en rekke ganger har vært hevdet at det nå skal være store kapasitetsproblemer ved RMI. Jeg viser til hva RMI sjøl sa under høringen i Stortingets justiskomite, som jeg har fått en kopi av, hvor de nettopp peker på at personprøvene nå ekspederes rimelig raskt. Når det gjelder sporprøvene, ble det opplyst fra RMI at ca. 80 pst. av disse sakene besvares skriftlig innen åtte uker.

Jeg oppfatter det slik at man faktisk nå har kapasitet til å gå inn i denne utvidelsen, særlig når vi ønsker å styrke RMI på denne måten. Da mener jeg det heller ikke vil bli behov for å innhente hjelp fra utlandet.

André Oktay Dahl (H) [20:08:37]: Nå er alle positive til miljøet i Tromsø. Hvordan vil Regjeringen engasjere seg når det gjelder etableringen av det miljøet? Vil man ta initiativ i forkant av revidert – og budsjettet – for å sørge for at det kommer på plass i løpet av 2008?

Et spørsmål også i tilknytning til RMI. Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet. Det er ikke overraskende at RMI i høring sier at de har full kapasitet, i motsetning til det de hadde da man overleverte rapporten til politidirektøren. Hvis kapasiteten ved RMI ikke er tilstrekkelig, kan da statsråden garantere at man ved første mulige anledning sender analyser til utlandet, slik at det ikke oppstår køer, som vi har sett tidligere ved RMI?

Statsråd Knut Storberget [20:09:17]: Vi kan ikke garantere at vi kommer til å sende prøver til utlandet hvis det blir kapasitetsproblemer. Det kan hende man må finne andre løsninger på det.

Men det vi kan garantere, er at vi skal koble opp en endring i loven med en betydelig satsing i budsjettet, slik vi gjør nå. Det er jo derfor vi har bevilget såpass mye penger som vi har gjort. Det er klart at det nå er et trykk på alle aktører som skal ha denne reformen på plass fra siste halvår av 2008, nettopp for å få dette til å gå. Vi jobber nå under høytrykk for å få denne reformen i gang. Da er det sentralt at kapasiteten skal dekkes opp.

Anders Anundsen (FrP) [20:10:15]: Hvis det var slik at vi politisk kunne vedta at RMI for evig tid ville ha kapasitet til å løse alle utfordringer, ville ikke dette vært noen problemstilling. Men jeg forstod statsrådens svar i stad slik at det faktisk har vært sendt prøver til utlandet for analyse. Da unnlot statsråden å svare på det som var representanten Hornes spørsmål, nemlig: Hva er den prinsipielle forskjellen mellom å sende slike prøver til analyse, f.eks. til Sverige eller til England, og å sende dem til Stavanger?

Statsråd Knut Storberget [20:10:49]: Jeg mener at hovedspørsmålet i denne debatten gjelder kvaliteten, som RMI faktisk borger for. Når vi nå også får på plass akkreditering for RMI, mener jeg at det er avgjørende for framtidas reform. Vi ønsker oss ikke et sterkt innslag av private aktører når det gjelder å innhente svar på prøver. Vi er helt åpne og ærlige på det. Vi mener at den kompetansen først og fremst ligger hos RMI. Det ligger også noe mer der enn bare det å innhente prøver og analysere prøver. Det innebærer også at man skal møte i retten og forklare ganske vanskelige sammenhenger, slik at dette krever sin mann.

Jeg er ikke sikker på om Fremskrittspartiet og Høyre har gått grundig inn i de private aktørers kompetanse, særlig med hensyn til det å ta sporprøver. Personprøver kan være enklere, dem kan man kanskje håndtere greiere i utlandet. Men når det gjelder sporprøver, må jeg si at jeg syns vi skal være veldig varsomme med å utvide mulighetene for at andre enn RMI skal gjøre det.

André Oktay Dahl (H) [20:12:04]: Til det siste kan det sies at GENA møter i retten i dag og har fungert som sakkyndig under Nokas-saken, så noe må de jo kunne, for å si det forsiktig.

Men spørsmålet mitt gjelder RMIs egne opplysninger: Vil Regjeringen gjennomføre en kvalitetssikring av RMIs kapasitet, kostnadseffektivitet osv.? Det er faktisk ganske grunnleggende at Stortinget får seg forelagt en totalgjennomgang med hensyn til hvorledes det står til på RMI. Vi kan jo ikke bygge på det at RMI selv i en høring med Stortingets justiskomite sier at alt er i den skjønneste orden. Vil Regjeringen legge frem en slik vurdering? Og når vil den komme til Stortinget?

Statsråd Knut Storberget [20:12:45]: Ja, vi vil kvalitetssikre de opplysninger vi får inn i en slik prosess – helt åpenbart. Vi har mer kontakt med aktører i forbindelse med denne store reformen enn de notatene man legger igjen i Stortingets justiskomite. Det skulle bare mangle! Det er en veldig viktig utfordring for oss, særlig når man nå innfører sentral finansiering av prøvene og satser store midler på dette, at vi sier det samme her som vi har sagt med hensyn til hvordan vi drifter politi, hvordan vi drifter kriminalomsorg – at vi til enhver tid kvalitetssikrer, slik at det ikke blir overprising, og slik at vi får gode, rimelige, effektive løsninger. Men her gjelder det, som ellers i strafferettspleien, at man må hensynta krav i forhold til både rettssikkerhet og personvern som gjør sitt til at man ikke bestandig må velge kroner og øre – altså pris – men at man må sikre at hele prosessen rundt analysene er god.

Solveig Horne (FrP) [20:13:51]: Det virker som om statsråden har litt problemer med å svare her, så jeg prøver en gang til. Statsråden sier klart at han ikke kan gi noen garanti for at han ikke i framtiden kommer til å sende prøver til utlandet.

Da spør jeg en gang til: Hva er den prinsipielle forskjellen mellom å sende prøvene til utlandet og å sende dem til et laboratorium i Stavanger?

Statsråd Knut Storberget [20:14:14]: Det jeg svarer, er at jeg ikke kan garantere at prøver ikke blir sendt verken det ene eller det andre sted en gang i framtida.

Regjeringa jobber ut fra at det er RMI som skal analysere disse prøvene. Vi har valgt det, fordi vi mener at det gir best garanti med tanke på analyseresultatets kvalitet opp mot personvern og rettssikkerhet.

Jeg ser at Høyre og Fremskrittspartiet umiddelbart velger å trekke inn andre aktører og nærmest også går god for dem. Det velger ikke vi å gjøre. Vi mener at det er viktig, når vi har en så stor reform, at vi bygger opp skikkelig kompetanse på RMI. Vi mener at de er best i stand til å håndtere disse prøvene, og at det også vil avstedkomme en praksis som er best med hensyn til pris og resultat, som igjen kan gi politiet best hjelp for å oppklare mer kriminalitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [20:15:32]: Dette er en merkedag for norsk politi, og ikke minst er dagen i dag en merkedag for alle dem som er rammet av den vanligste formen for kriminalitet som finnes i Norge, nemlig vinningskriminaliteten. Jeg håper og tror at den reformen som vi vedtar i dag, vil føre til en kraftig økning i oppklaring av saker, og at det i sin tur igjen vil føre til at folk opplever at nettopp det de har blitt utsatt for, tyveri fra hytte eller bil, blir tatt på alvor, fulgt opp og oppklart på en helt annet måte enn i dag. Det er tidligere i denne debatten vist til Storbritannia, hvor f.eks. oppklaringen av innbrudd fra bil økte fra 8 pst. til 63 pst. etter at man tok i bruk DNA-teknologien.

Jeg må si litt i forhold til den debatten som har foregått i dag, men også i forhold til debatten om politiet. Jeg synes opposisjonen veldig ensidig fokuserer på ressurser og veldig lite på metoder. Hvorfor har ikke denne reformen blitt gjennomført tidligere? Vi har hatt teknologien, andre land har gjennomført denne reformen for mange, mange år siden, men det er altså den rød-grønne regjeringen og det rød-grønne flertallet som gjør dette.

DNA-reformen er også et kompetanseløft, som mange har vært inne på her. Det er helt klart et behov for å øke kapasiteten når det gjelder å utføre DNA-analyser. I tillegg mener jeg at det vil bli veldig viktig å styrke den rettsgenetiske forskningsaktiviteten. Derfor er vi avhengig av at det skjer en rask oppbygging. Det er klart at når vi har fått bygd opp den kompetansen og den kapasiteten vi har behov for, vil det ikke lenger være nødvendig å sende prøver til utlandet. Det er derfor komiteen har pekt på behovene for å øke kompetansen og øke kapasiteten. Det vil også bli større behov for referanselaboratorier som kan utføre «second opinion»-analyser. Jeg er veldig glad for at komiteen har pekt på miljøet ved Universitetet i Tromsø og ved Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, både i forhold til å anlegge et utdanningsløp og et rettsgenetisk laboratorium.

Jeg synes det er ganske uinteressant hvem som foreslo dette først. Det jeg synes er viktig, er at vi nå får bygd opp kapasiteten, slik at folk opplever at den kriminaliteten som rammer dem, blir oppklart. Det gjør vi med denne reformen.

Jeg må si at Høyres holdninger i saken i dag virkelig har undret meg. Jeg er enig med representanten Ballo i at Høyre virker ganske lunken til å skulle bygge opp et miljø i Tromsø. Det virker som de ivrer mye mer for å bygge opp løp i privat regi.

Olav Gunnar Ballo (SV) [20:18:56]: Når vi senere skal votere i denne saken, kommer man altså til å ha et voteringstema over tre paragrafer til endring i straffeprosessloven, og de kommer til å bli vedtatt enstemmig. Alt som foreslås fra Regjeringen, kommer til å bli vedtatt enstemmig. Det er jo tre tilhørere i denne salen nå, og jeg tror ikke mange av dem vil ha forståelsen av at det er enstemmighet i denne salen knyttet til lovvedtaket. Men det er det altså. Slik har det dessverre en tendens til å bli i forhold til opposisjonen når det gjelder diskusjoner omkring viktige juridiske spørsmål. Fordi man har så lite å angripe Regjeringen for, må man helt ut på flankene, helt ut til perifere problemstillinger og blåse dem opp til dimensjoner som ikke er til å kjenne igjen, for på den måten å søke å skape et inntrykk av stor uenighet.

Heldigvis har jo Venstre gjennom sine forslag her klart å trekke fram en del prinsipielle sider ved denne saken som faktisk er viktige. Datatilsynet ved Georg Apenes har understreket betydningen av at det registeret man en gang kommer inn i, må det finnes noen muligheter for å komme ut av. Det er litt som i «Hotel California» av Eagles, der man sier noe sånt som at «you may check in any way you want, but you can never leave». Slik må det ikke være med denne typen register, og spesielt må det gjelde for unge lovbrytere. Det må finnes muligheter for å rehabilitere seg og komme seg ut av registeret. Jeg må si at jeg på vegne av SV er velig glad for de signaler statsråden har gitt, om at innholdet i forslaget tas på alvor, men at det på grunn av ordlyden er hensiktsmessig å få det omgjort til et anmodningsforslag, og at det vil bli tatt hånd om. Det regner jeg med at Venstre vil ta hensyn til.

Jeg oppfatter Høyre som et parti som er opptatt av utdanning, som er opptatt av at universitetsmiljøer skal styrkes, og at de skal gis et innhold. Og hva er det vi snakker om når det gjelder analyser av DNA-materiale i offentlig regi? Det er jo ikke bare at man registrerer i et register, det er også at det er opphav til forskning. Det er opphav til at man i ettertid kan skrive artikler fra akademiske miljøer, der man sammenligner fingeravtrykk og DNA for på den måten å analysere hva som er konsekvensene. Slike utenlandske artikler har vi sett. Så kjører den ene etter den andre her på at man nærmest prinsipielt skal insistere på at ting skal sendes til utlandet og til private laboratorier, for på den måten å svekke disse miljøene. Det er grunnen til min replikk til André Oktay Dahl. Jeg tror ikke Tromsø-miljøet kan føle seg særlig betrygget med de rundene vi har sett her i dag, hvis det er på den måten Høyre har tenkt å styrke Tromsø-miljøet med hensyn til at universitetsmiljøet der skal få mulighet til å foreta den typen analyser. Derimot er jeg rimelig trygg på at vi i Regjeringens regi skal kunne få det til.

Solveig Horne (FrP) [20:22:01]: I forhold til sistnevnte taler, kan jeg kanskje opplyse de tre tilhørerne på galleriet om at Stortinget og Odelstinget i grunnen har blitt enige om å behandle to saker om dette i dag. Derfor er vel den heftigste debatten om det som vi er uenige om. Fremskrittspartiet har gitt ros til Regjeringen for at en endelig kommer med dette forslaget, som Fremskrittspartiet i grunnen har vært forkjemper for tidligere.

Vi har hatt en heftig debatt i dag, spesielt om hvem det er som skal utføre analysene. Jeg er overrasket over at flertallet hele tiden skal vise til resultatet som man har oppnådd i Storbritannia. Vi kan ikke unnlate å snakke om hvorfor de har kommet så langt som de har. I de britiske miljøene er det enighet om at flere aktører har gitt sunn konkurranse, noe som har ført til vesentlig raskere analyser og bedre kvalitet på analysene enn da de statlige laboratoriene alene var ansvarlige for rettsgenetikk.

Så har jeg lyst til å komme med en liten oppklaring til Thomas Breen i forhold til både replikkordskiftet og det som Thomas Breen var opptatt av, at Fremskrittspartiet hadde vært med på en flertallsmerknad der vi understreker at

«myndighetens strengeste tvangsutøvelse skal være en offentlig oppgave. Behandling og analyse av DNA-spor i straffesaker er håndtering av bevismateriale».

Dette sier vi i Innst. S. nr. 89. Hvis Thomas Breen hadde lest innstillingen til den saken som vi behandler nå, Innst. O. nr. 23, hadde han sett at det står på side 7:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at man på prinsipielt grunnlag skal holde selve straffesakskjeden under offentlig regi, herav selve innhentingen av DNA som potensielt bevis i en straffesak. Selve analysen av spormaterialet bør derimot kunne foretas av andre akkrediterte laboratorier, basert på faglige kriterier som naturlig nok må følge de tilsvarende regler for personvern som gjelder laboratorier som er offentlig eide.»

Thomas Breen (A) [20:24:07]: Debatten bærer preg av at det er lite uenighet på et generelt grunnlag, og at uenigheten kommer i forhold til analysespørsmålet. Det er for så vidt greit nok, og det visste vi om. Jeg tror at alle komiteens medlemmer var fullstendig klar over hva som lå i det.

Det jeg prøvde å problematisere i replikkene til både Horne og Dahl, var at de er enige i at strafferettskjeden skal være i offentlig regi, men at en så viktig del som bevishåndtering allikevel kan settes ut – for det er nettopp det det er. Analyse av DNA og opprettelsen av DNA-profil er bevishåndtering – og det er altså greit. Det aksepterer jeg at de mener, men det er jo forskjellen.

Oktay Dahl spurte meg om hvorfor Tromsø plutselig var blitt så viktig. Det er ikke slik at flertallet av medlemmene i komiteen kan bestemme at vi nå skal gå for Tromsø. Vi anmoder da Regjeringen om å vurdere det, og det er på bakgrunn av tre momenter. Det ene er at det er en god mulighet til å få et utdanningsløp ved Universitetet i Tromsø, for de har en del andre utdanningsløp, som også inkluderer DNA-teknologi. Jeg tror det er åtte forskjellige retninger, bl.a. medisingenetikken, som er sentral. Det andre momentet er at Tromsø-miljøet kan være operativt i løpet av relativt kort tid. Og det tredje er at det også vil ivareta den «second opinion»-muligheten som vi har lyst til at vi skal ha også i Norge.

Så spurte Oktay Dahl om man kunne se annerledes på GENA hvis GENA blir offentlig eid. Jeg har ikke noe imot at GENA blir offentlig eid. Problemet er for så vidt at Universitetet i Stavanger ikke har så mye når det gjelder utdanningsløp innen DNA fra før. Det er derfor vi har pekt på Tromsø. Det kunne ha vært Bergen, for Universitetet i Bergen har også en del utdanningsløp innen DNA, men de har ikke kommet så langt i prosessen som Tromsø, som tross alt har fått vedtatt det.

Så har jeg lyst til å kommentere kort at André Oktay Dahl stilte spørsmål til SVs representant med hensyn til om det var noen prinsipiell forskjell på det UDI driver med, og det vi diskuterer her. Ja, jeg mener det er en prinsipiell forskjell på forvaltningsavgjørelser og strafferett – bare så det er sagt. Så kan man alltids problematisere om forskjellen er så stor at den skulle problematiseres på samme måte, men det er ikke det saken i dag handler om.

Helt til slutt vil jeg bare si at jeg støtter intensjonene i forslag nr. 1, fra Venstre. Hvis det gjøres om til et oversendelsesforslag, vil jeg anbefale at Arbeiderpartiet i hvert fall går for det.

André Oktay Dahl (H) [20:27:31]: Det er vel på tide å lande denne debatten her. Men jeg bidrar til å forlenge den litt, for etter komitelederens innlegg og representanten Ballos innlegg om Høyres syn på kunnskap er det tydeligvis grunn til å stille noen av spørsmålene enda litt klarere. Hvordan kan det ha seg at man vurderer kompetansen på ett sted som bedre, når det i motsetning til det andre ikke er akkreditert, ikke har utviklet utdanningstilbud, og har ansatte med mindre formell utdanning i rettsgenetikk, og når det andre miljøet som har bedre kompetanse, faktisk brukes i retten som sakkyndige fordi de ønskes der på grunn av sin kompetanse og for å bidra til økt rettssikkerhet? Til overmål fungerer altså det andre, som man helst ikke vil snakke om og ikke bruke, som veileder, og man bedriver forskning. Og bare for å korrigere representanten Breen litt, så er det også ved Universitetet i Stavanger planer om opprettelse av et studium innen rettsgenetikk. Det som er felles, er at man mangler finansiering både i Tromsø og i Stavanger.

Jeg har litt følelsen av at vi nesten diskuterer OL i Tromsø her. Alle er vel for at vi skal få OL i Tromsø etter hvert. Alle her er for at vi skal få et miljø i Tromsø. Men poenget er at vi må utvikle flere miljøer, og da er spørsmålet: Hvem er det vi tror raskest kan begynne å analysere DNA? Er det GENA, som allerede er akkreditert og har kompetent personale som kan ta prøver og analysere dem i løpet av et par døgn, eller er det Tromsø? Jeg heier på Tromsø, ikke i fotball, men i akkurat dette spørsmålet. Men det må være lov å ha to eller tre tanker i hodet samtidig, og det er altså representanten Aspaker og jeg som har tatt opp spørsmålet om Tromsø. Det er også derfor vi er glad for å ha fått det inn på flertallets side i merknadene.

Jeg stilte et spørsmål til statsråden i sted som jeg ikke fikk svar på, og det er i forhold til RMI: Når vil Stortinget få seg forelagt en sak hvor RMI som sådan gjennomgås i forhold til kapasitet, kostnadseffektivitet og håndtering av DNA. Det må nødvendigvis komme i løpet av 2008 en eller annen gang, hvis vi skal ha håp om å få realisert de DNA-analysene som vi alle ønsker.

Men helt til slutt – slik at vi lander, og jeg lander – er det grunn til å gjenta hovedpoenget fra i sted, nemlig at dette er en utrolig viktig sak. Men jeg håper at vi i hvert fall senest i revidert får svar på en del av de spørsmålene som både Fremskrittspartiet og Høyre har her i forhold til realismen i at analysekapasiteten i regi av RMI er nok til å dekke det behovet som vil komme ved selve utvidelsen, uavhengig av om vi ønsker GENA eller ikke.

Odd Einar Dørum (V) [20:30:22]: Reformer i politiet har vært kommentert. Enhver reform i politiet er viktig. Representanten Bjørnflaten spør hvorfor det ikke har skjedd før, så la oss ta det i et litt halsbrekkende tempo.

Hva har skjedd? Politidirektoratet – 1999, nye politimetoder – 1999, politireform – 2000, 2001, 2002, osv., terrorlovgivning – 2002, straffeloven § 242 a, som behandles senere i dag – 2002, tiltak mot organisert kriminalitet – 2003, handlingsplaner mot trafficking og vold i nære relasjoner – i løpet av samme periode, utvidede politimetoder – 2005, Catch og Kripos – samme periode. Jeg vil tro at deler av politiet fortsatt har behov for å avspasere deler av denne innsatsen. Men verden roper stadig på nye reformer, derfor kom det nå i dag. Dette får bli min inngang til å kommentere de to forslagene jeg har lagt fram.

Når det gjelder det ene forslaget mitt, om at det må være en utgang når det er en inngang – det er vel også i henhold til Skriften – er jeg glad for statsrådens åpne holdning til det. Jeg oppfatter at han vil sørge for at dette temaet blir skikkelig belyst i forbindelse med politiregisterloven. Jeg føler at når det kommer tilbake som en skikkelig sak til Stortinget, har jeg oppnådd det jeg ønsket å oppnå med dette forslaget. På det grunnlag gjør jeg forslag nr. 1 om til et anmodningsforslag, som jeg selvfølgelig er innforstått med går videre til Stortinget.

Når det gjelder forslag nr. 2, vil jeg si følgende: Vi har tidligere i arbeidet med ulike deler av kriminalpolitikken vært opptatt av å bruke harpun og ikke snurpenot. Det er min ærlige overbevisning at i stedet for å gi fullmakt til å gå inn og registrere selv dem med lavest straff, for deretter via forskrift å lage unntak for dem man i hvert fall ikke vil ha med, som representanter i denne salen har gjort, er det bedre å sette grensen slik at man får med omtrent dem man vil nå. Jeg er ganske urolig for at man skaper forventninger til oppgaver som politiet ikke uten videre kan løse. Det har fram til i dag vært slik at politiet også har kunnet bruke fingeravtrykk. Men politiet har ikke ressurser til å springe rundt og ta fingeravtrykk i alle de sammenhenger hvor de kunne ha gjort det. Hadde de gjort det, kunne de løst veldig mye. Samtidig vet vi f.eks. at politiet har fått ned overraskende mange – et svært antall innbrudd i bil, f.eks. i borettslag i Oslo-området, ved å ha et tett og godt samarbeid med lokale grupper i borettslag og andre. Man har fått oppklaringsprosenten bra i været i viktige områder i Groruddalen. Så det er ikke bare én metode for å bekjempe ulike former for kriminalitet, det er summen av metodene.

Venstre ser også på DNA-registeret som en viktig metode, men vi har valgt en annen inngangsverdi. Det må man oppfatte som et innlegg i den kriminalpolitiske debatten. Vi har valgt å fokusere på dette og i denne omgang ikke på hvem som skal utføre hvilke laboratorieprøver. Derimot er vi svært enig i at det alltid skal være en «second opinion», og vi er veldig glad for at det er understreket så kraftig som det er gjort fra de ulike representantene i komiteen, ikke minst fra sakens ordfører.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at omgjøring av forslag til oversendelsesforslag først vil skje når forslaget kommer opp til votering i Stortinget.

Anders Anundsen (FrP) [20:33:50]: I replikkordskiftet litt tidligere i sted var statsråden veldig opptatt av kvalitet. Jeg mener bestemt at statsråden forsøkte å gi inntrykk av at opposisjonen, nærmere bestemt Høyre og Fremskrittspartiet, ikke var så opptatt av kvalitet, fordi man var opptatt av at andre enn RMI skulle kunne drive med DNA-analyse.

Jeg synes det er underlig at statsråden forsøker å gi inntrykk av at alt som skjer på RMI, er kvalitativt overlegent alt som ellers skjer. Det er grunn til å minne om at RMI fortsatt ikke er akkreditert. Det er heller ikke slik som statsråden forsøkte å fremstille det, at Fremskrittspartiet og Høyre trekker inn mange andre private aktører og nærmest går god for dem. Det det var snakk om i replikkordvekslingen, var prøver som RMI hadde sendt til akkrediterte laboratorier i utlandet for analyse. Da er det en dobbeltkvalitet: Det er akkrediterte laboratorier som behandler prøvene, og det er RMI som har sendt prøvene dit – og der skal jo, slik jeg oppfattet statsråden, nær sagt all hjernekapasitet ligge, både i verden og i alle fall for Norges vedkommende.

Jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden litt mer konkret på akkurat dette, for jeg synes ikke han svarte veldig godt. Situasjonen er at man står i fare for at analysekapasiteten ved RMI, til tross for økningene og styrkingen som alle er enige om, ikke er tilstrekkelig. Hva skal RMI da gjøre i mellomtiden? Man må ikke spille for mye tid av hensyn til den videre etterforskningen. RMI har sendt analyser til utlandet når ventetiden har blitt for lang. Skal statsråden nå forby det? Skal han legge hindringer i veien for at RMI kan bruke andre hvis det er behov for det, og sakene hoper seg opp?

Jeg vil gjerne at statsråden er tydelig på dette, for jeg føler at han i dag driver en form for dobbeltkommunikasjon fra talerstolen. På den ene siden sier han at dette skal drives av det offentlige – punktum. Men på den andre siden har han ikke tatt avstand fra den praksis som han åpenbart har skissert har vært tilfellet tidligere, at man har brukt utenlandske laboratorier. Det er merkelig, for vi har et laboratorium i Norge som er akkreditert, og som kan brukes hvis det blir kødannelse eller lang ventetid. Jeg synes det er underlig at statsråden på en måte har en prinsipiell aversjon mot alt fordi det er privat, og antyder at kvaliteten på det som utføres hos de private, ikke er god nok i forhold til de kravene man setter til RMI. Det henger rett og slett ikke sammen.

Elisabeth Aspaker (H) [20:36:41]: Denne saken kan om vel en uke feire ettårsjubileum i Stortinget. Den kom faktisk hit rundt juletider i fjor.

Jeg er veldig glad for at dette med rettssikkerhet og «second opinion» er blitt så sentralt i denne debatten. Det var i utgangspunktet ingen selvfølge da Regjeringen la fram et lovforslag hvor man satset på ett miljø – og bare ett miljø. Det er også interessant å merke seg at en størrelse som Torleif Rognum, som faktisk er professor på RMI, er en av dem som har vært tydelig på at det var en svakhet ved loven at man bare la til rette for ett miljø, og at man ikke hadde mulighet til å få en «second opinion» i Norge. Da var det snuoperasjonen i regjeringsfraksjonen kom. 29. mars la Høyre fram sitt representantforslag, hvor vi bl.a. pekte på Tromsø, men også på GENA, og hvor vi sterkt appellerte til at man måtte få på plass en «second opinion» i Norge.

Så har altså månedene gått – fra mars og til vi nå behandler innstillingen i saken, som ble avgitt i Stortinget for vel én uke siden. Og da, i siste liten, kommer altså regjeringspartiene på banen og er plutselig veldig i favør av Tromsø. Saken om Tromsø har vært kjent fra Hareide-utvalget, som var forut for lovforslaget. Man hadde altså fra Regjeringens side hatt rikelig anledning til å fremme Tromsø som alternativ, hvis man hadde villet det.

Jeg er veldig glad for at jeg har fått støtte. Jeg er helt overbevist om at Tromsø skal greie å levere innenfor den tidsfristen de selv har satt, under forutsetning av at regjeringspartiene og Regjeringen vil stille opp med den nødvendige finansiering.

Olav Gunnar Ballo (SV) [20:38:31]: Jeg oppfatter at det som representanten André Oktay Dahl sier, og det som Elisabeth Aspaker sier, er noe forskjellig. Man framstiller det som at et universitetsmiljø nærmest skulle være uforberedt på å ta i bruk denne typen metode, mens et privat laboratorium står klar. Noe av det samme har vi hørt fra Fremskrittspartiet.

Jeg synes det er en forunderlig måte å resonnere på hvis vi erkjenner at kapasiteten i Norge på dette området har vært for dårlig, slik at vi har måttet sende en del analyser til utlandet. Skal man gjøre det at det har vært sendt analyser til utlandet, til et prinsipp som man skal videreføre, eller skal man være opptatt av å sikre kvaliteten, utvide kapasiteten og få til flere analyser i faglig sterke miljøer? Det er jo det det handler om. Man vil aldri, med mindre man knytter det til universitetsmiljøer eller store sykehusmiljøer, kunne sikre at det er rettsmedisinere, genetikere og patologer til stede. Det er jo det det handler om. Det vil et privat laboratorium vanskelig kunne tilby. At man skulle mistenkeliggjøre dem, er det ikke snakk om. Men vi har i det siste, bl.a. fra universitetsmiljøet i Oslo, fått presentert artikler fra utlandet der man sammenlikner resultatene av fingeravtrykksanalyse med DNA-analyse, og hvor man i ettertid kan påvise at fingeravtrykk på langt nær har vært så sikkert som man først trodde.

I forbindelse med høring i justiskomiteen har vi fått presentert at den kodifiseringen som skjer av DNA, om noen år sannsynligvis vil kunne utvides. Det er pr. dato i all hovedsak utenlandske miljøer som gjør den erfaringen at man med DNA kan gå lenger. Men det ønsker vi at også norske miljøer om noen år skal kunne gjøre. Vi ønsker at man skal styrke disse fagmiljøene, kjøre flere av analysene i Norge, og på den måten være med i den utviklingen. Det handler selvfølgelig om kvalitetssikring opp mot rettsvesenet, men det handler også om å styrke de akademiske miljøene. Derfor synes jeg at spesielt Fremskrittspartiet fullstendig er på blindspor i måten å argumentere på. Man argumenterer altså rent prinsipielt for at noe må skje der det skjedde før, fordi man pr. dato ikke har de miljøene på plass i Norge. Hvis det var slik, var Christian Barnard den eneste i verden som kunne gjennomføre hjertetransplantasjoner, fordi han gjennomførte den første i Cape Town i 1967.

La oss for all del være opptatt av at det er de norske fagmiljøene som skal styrkes. Flere enn Elisabeth Aspaker har vært opptatt av det veldig lenge, selv om ikke alle har løpt til Nordlys dagen etter at man ble opptatt av det.

Statsråd Knut Storberget [20:41:30]: Vi står altså nå foran et av de store, viktige lovvedtakene i Odelstinget i denne perioden, et av de viktigste grepene for å oppklare mer kriminalitet – en av de viktigste metodene for politiet – noe som kan bidra til at oppklaringsprosenten stiger betydelig. Da er det flertallets oppfatning at befatningen, ansvaret og kompetansen i Norge når det gjelder denne nye, viktige utvidelsen i metodebruken, skal ligge på det offentlige. Det er bakgrunnen for at vi har valgt å peke på RMI. Vi mener det er – og vil bli – et veldig godt fagmiljø, nettopp gjennom framtidig akkreditering, gjennom den satsingen vi har, og gjennom den innfasingen vi skal ha av denne reformen. Vi skal gjennom nærmere regelverk definere hvor grensene skal gå, og hvor mange prøver som skal tas. Samtidig skal vi også ved siden av rettssikkerhet og personvern ivareta muligheten for at dette faktisk også skal håndteres på norske hender i et kompetansemiljø som vi bygger opp, og som jeg tror – jeg synes representanten Ballo satte veldig godt ord på det – blir et veldig sentralt kompetansemiljø for dette. Vi har også pekt på, som flertallet i komiteen gjør, at det er nyttig å ha en «second opinion» med hensyn til de vurderinger som gjøres, og her er det naturlig nok pekt på Tromsø. Det er flere som har gjort det.

Sånn sett mener jeg dette er en god løsning og god strategi. Så får Fremskrittspartiet ri sine prinsipper med hensyn til om man skal sende det til utlandet eller gjøre det privat. Det jeg reagerer på i dette, er at man nærmest har akkreditert noen aktører, uten, etter mitt skjønn, å gå nærmere inn i hvor god man er, bl.a. til å ta sporprøver. Det synes jeg er merkelig. Jeg synes faktisk at den akkrediteringen er noe som man skal frita oss politikere for å bedrive. Det at Regjeringa har valgt å satse på Rettsmedisinsk institutt, er nettopp på bakgrunn av at vi mener at vi der også får best mulig garanti for framtida for at vi får gode resultatanalyser, samtidig som vi har mulighet for å fase inn en for oss veldig stor reform, på en måte som gjør at vi får det ut av ressursene som vi faktisk ønsker oss.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André Oktay Dahl (H) [20:44:21]: Jeg tror ikke representanten Ballo skal begi seg inn på å tolke inn eventuell ulik tilnærming til spørsmålet om Tromsø hos representanten Aspaker og undertegnede. Vi forutsetter at Regjeringen følger opp. Riktignok har vi litt ulik dialekt, men ikke ulikt innhold og tilnærming i spørsmålet om Tromsø, så vi vil ha oss frabedt at man tolker inn den type uenighet.

Hvis man er redd for at det er privat, så kjøp det opp da, eller pålegg RMI å samarbeide nærmere i en overgangsperiode. Det burde være mulig for en regjering, et rød-grønt flertall, som ønsker en aktiv politisk styring. Bygg videre på den kompetansen som er i GENA, så får dere gjort to ting på en gang. Det burde faktisk være ganske fornuftig. Det handler ikke engang om prinsipper, det handler bare om sunn fornuft.

Ellers må jeg bare til slutt si at fra Høyres side er ikke dette noen kamp mot RMI, men en kamp for raskere analyse fra dag én.

Anders Anundsen (FrP) [20:45:38]: Jeg skal være kort, men jeg synes det er unødvendig av representanten Ballo å ta på seg den belærende hatten og snu problemstillingen på hodet og late som om Fremskrittspartiet vil innføre et prinsipp om at man skal sende DNA-analyser til utlandet. Det viser jo at representanten Ballo i hvert fall ikke har lyttet til noe av det representanten Horne og jeg har sagt fra denne talerstolen i dag. Det synes jeg er bekymringsfullt.

Det vi sier, er at vi ikke vil gjøre det motsatte. Vi vil ikke gjøre det til et prinsipp at man ikke skal kunne bruke andre analyselaboratorier. Det er det som er utfordringen ved at Regjeringen nå sier at den ønsker at alt dette skal gjøres av det offentlige.

Fremskrittspartiet vil ha en praktisk tilnærming til denne problemstillingen, slik at man har muligheten til å løse eventuelle kapasitetsproblemer som man har sett i historien, og som man helt sikkert – uansett hva Regjeringen håper og tror – vil se i fremtiden. Det er det som er utgangspunktet. Jeg opplever at både statsråden og representanten Ballo nå forsøker å stikke kjepper i hjulene for praktiske og gode løsninger.

Jeg er enig med statsråden. Det er andre som skal akkreditere disse laboratoriene, og det er andre som har akkreditert disse laboratoriene det her er snakk om. De har ikke akkreditert RMI.

Thomas Breen (A) [20:47:06]: Jeg skal prøve å være kort. Det hadde vært fristende å kommentere hattebruk, men jeg skal la det være.

Nå har det for så vidt vært en lang debatt om en relativt uviktig del av dette – hvis en ser helheten i lovforslaget. Allikevel har jeg lyst til å knytte noen kommentarer til den debatten som har vært.

Høyre og Fremskrittspartiet forutsetter nærmest at de pengene vi nå har bevilget for neste år, ikke er nok til å møte den kapasitetsøkningen som lovforslaget har sett for seg. Det er en litt snodig tilnærming. Vi har alle erkjent at det er en utfordring å få nok analysekapasitet på plass. Der vi enige. Så er det da en debatt om private eller ikke private laboratorier, om Tromsø eller Stavanger eller bare RMI. Jeg finner grunn til å minne om at i det store bildet er det stor grad av enighet i denne sal om saken. Jeg tror det er viktig å minne oss selv av og til om at noen ganger kan det være greit å la det bli med det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.