Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. - Det anses vedtatt.

Thomas Breen (A) [19:37:55] (ordfører for saken): Aller først vil jeg på vegne av en samlet komite få gi honnør til Regjeringen for den raske behandlingen av denne saken.

Saken må ses i sammenheng med det Odelstinget vedtok før jul i fjor i forbindelse med DNA-reformen. I den lovsaken vi da behandlet, var det en enstemmig justiskomite som bad Regjeringen om å komme tilbake til Odelstinget med et eventuelt lovendringsforslag, slik at vi kunne få på plass et etterforskningsregister.

Vi hadde debatten om etterforskningsregisteret og DNA-reformen den gangen, så jeg skal ikke bruke mye tid på det nå. Jeg vil bare påpeke et par momenter når det gjelder etterforskningsregisteret.

For det første er det slik at opprettelsen av etterforskningsregisteret vil fullføre den påbegynte DNA-reformen. Jeg tror nok at det er en samlet komite som ser fram til å se resultater av den DNA-satsingen vi nå har startet. Det andre momentet jeg vil peke på, er at opprettelsen av etterforskningsregisteret ikke vil påføre politietaten ekstra kostnader, fordi det ikke vil bli tatt flere DNA-analyser eller -prøver som følge av dette registeret. Det kan i disse tider være riktig å gjøre et poeng av det fra denne talerstol når det gjelder nye reformer. Det aller siste momentet jeg vil trekke fram, er at dette også vil styrke personvernet, fordi vi får bedre og klarere regler rundt sletting av DNA-profiler.

Med det vil jeg anbefale Odelstinget å støtte det framlagte forslaget fra justiskomiteen.

Odd Einar Dørum (V) [19:39:56]: Da saken var oppe til opprinnelig behandling i Odelstinget, var Venstre for et register, men med en annen grense for å komme inn i identitetsregisteret, nemlig idømt seks måneders ubetinget straff. Det forslaget førte ikke fram, så vi tar ikke forslaget opp på nytt i dag. Det betyr ikke at vi godtar det, men vi tar til etterretning at flertallet vil noe annet.

Når jeg nå tar ordet, utover å markere dette, er det også for å understreke at jeg i den debatten vi da hadde, tok opp spørsmålet om sletting. Jeg hadde en følelse av at man var åpen for å drøfte det, og jeg ser også at i de fullmakter som ligger i andre del av innstillingen, kommer man nettopp inn på sletting. Jeg vil rett og slett oppfordre statsråden til å si noe om hvordan han nå tenker seg det videre arbeidet med sletting, for det kan åpenbart være situasjoner hvor det av veldig mange grunner ikke bør slettes, fordi det blir begått kriminelle handlinger hvor det er fare for gjentakelse. Det er veldig alvorlig. Så vil det åpenbart være veldig mange saker hvor det er naturlig å slette en registrering, som ved rehabilitering til samfunnet. Ved rehabilitering bør man vel ikke være oppført med noe i registeret.

Jeg vil be statsråden si noe om disse forholdene når han om en liten stund får ordet, så langt han er i stand til å gjøre det, og hvordan han vil arbeide videre med denne delen av saken som er framlagt.

Ellers er jeg enig i det som mindretallet har påpekt når det gjelder tilstrekkelig kapasitet til å bruke et slikt register. Når man først har det, er det jo også et poeng at det blir brukt.

Statsråd Knut Storberget [19:41:38]: Jeg har flere ganger sagt fra denne talerstol at noe av det viktigste vi lovte i Soria Moria-erklæringen, var at vi skulle utvikle DNA til et bedre etterforskningsverktøy for å oppklare mer kriminalitet. Det er vi godt i gang med. Stortingsrepresentantene kjenner de bevilgningene som er gjort for inneværende år for å utvikle et DNA-register. Det er store beløp, og vi legger fra Regjeringas side selvfølgelig også opp til å videreføre den satsingen til neste år. Dette er etter min mening det viktigste grepet vi kan gjøre for å oppklare mer kriminalitet, og det er viktig at vi også får på plass det vi i dag inviterer Odelstinget til å vedta, nemlig dette etterforskningsregisteret.

Forslaget til endring går ut på at det etableres et eget etterforskningsregister der man kan registrere DNA-profiler fra personer som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff. Disse profilene skal deretter regelmessig kunne søkes mot identitets- og sporregisteret.

Jeg understreker at dette ikke innebærer noen utvidelse eller økning av hvor mange prøver som skal tas og DNA-profiler som skal framstilles. Poenget er utelukkende å åpne for en adgang til å registrere de prøvene som i dag allerede tas av mistenkte, i et eget atskilt etterforskningsregister. Det betyr også at vi har større mulighet for å ivareta de personvernmessige krav som vi for så vidt ønsker å stille til alle typer registre, og som jeg skal komme litt tilbake til.

På denne måten gir man DNA-profilen samme status i etterforskningsarbeidet som andre kjennetegn politiet har registrert, f.eks. fingeravtrykk. Jeg kan ikke se at det foreligger tungtveiende hensyn som tilsier at DNA-profilene skal behandles annerledes.

Ordningen med et eget etterforskningsregister kan fjerne risikoen for at man overser rett gjerningsperson i en sak til tross for at man allerede sitter på relevant spormateriale. Det er hele årsaken til dette. En slik risiko vil foreligge uten registeret ettersom det er betydelig variasjon med hensyn til tidspunkt og rekkefølge for innsending og registrering av spormateriale i den enkelte sak. Etterforskningsregisteret sørger for at mistenktes profil fortløpende og regelmessig sammenliknes med spormateriale fra andre saker som registreres i sporregisteret. Etterforskningsregisteret kan derfor innebære en betydelig forenkling av etterforskningen, og på sikt bidra til å øke oppklaringsprosenten.

Ved rettskraftig domfellelse forutsettes profilen overført til identitetsregisteret, mens den ved rettskraftig frifinnelse eller henleggelse skal slettes fra etterforskningsregisteret. Det er mitt første svar til representanten Dørum: Man skal slette denne profilen når det foreligger rettskraftig frifinnelse eller henleggelse. Det er grunn til å understreke det. Vi vil også presisere det i forskriften, og jeg vil anta at dette blir sentralt i vårt arbeid med politiregisterloven som vi nå har under utarbeidelse, og som er planlagt fremmet til neste år, så vidt jeg erindrer.

Jeg vil også nevne at det allerede i dag etter påtaleinstruksens § 11a-4 tredje ledd er adgang til å koble DNA-profilen til uregistrert person med kjent identitet til sporregisteret. Etterforskningsregisteret medfører således ikke noen realitetsendring hva gjelder mulighet for søk. Derimot vil etableringen av et slikt register gi bedre personvern, idet det, som nevnt, vil bli gitt klare regler om behandling og sletting av slike opplysninger. Innføringen av etterforskningsregisteret vil sørge for at personopplysningene, DNA-profilene, oppbevares hos Kripos, som er behandlingsansvarlig for dem.

I likhet med de øvrige reglene om DNA åpner forslaget for at Kongen i forskrift kan gi nærmere regler om etterforskningsregisteret og også de personvernmessige aspekter, som bl.a. går på sletting. Når vi innfører denne type register, får vi en struktur rundt disse prøvene som bidrar til at nettopp de personvernmessige hensyn kan bli ivaretatt. De etterforskningsmessige hensyn blir ivaretatt ved at de da blir prøvd opp mot andre registre.

Forslaget vil ikke føre til økte kostnader av vesentlig betydning ettersom man verken utvider adgangen til å ta DNA-prøver eller øker omfanget av antall prøver som faktisk skal tas.

De foreslåtte endringene bør etter vår mening tre i kraft samtidig med de øvrige endringene om utvidelse av DNA-registeret. Jeg foreslår derfor at det overlates til Kongen å fastsette tidspunkt for slik ikrafttredelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.