Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Dette anses vedtatt.

Trond Lode (Sp) [18:04:18] (ordførar for saka): Eg er glad for at alle ungar i 2009 vert gjevne rett til barnehageplass i den kommunen dei er busette i. Kommunen skal ha minst eit opptak i året. Det betyr at alle foreldre skal kunne vita kva som er maksimal ventetid i sin kommune. Dei aller fleste kommunane kan i dag oppfylla retten til barnehageplass. Litt meir enn 98 pst. av dei som søkjer, får barnehageplass. Men det er svært viktig at dei 3 916 ungane som stod på venteliste ved den siste teljinga, òg får barnehageplass, slik som dei 249 479 som har fått. Me som folkevalde, både lokalt og nasjonalt, har ikkje gjort jobben vår om desse ungane ikkje får ein trygg og god barnehageplass når foreldra ønskjer det.

Media og opposisjonen prøver til tider å måla eit bilete av den raud-grøne barnehagepolitikken som ikkje heilt står i stil med dei resultata me oppnår. Dei klarer ikkje å fjerna det faktum at barnehagesatsinga er i ferd med å verta ein stor suksess for denne regjeringa. Og me har heile landet med på laget.

Som eg sa i Stortinget tidlegare i dag, er barnehagesatsinga omfattande. Det er mange steinar som skal leggjast på plass for at me skal få ein god barnehagepolitikk.

Denne saka kjem no, slik at kommunane kan retta seg etter dette vedtaket så tidleg som mogleg, og å halda oppe trykket mot målet om full barnehagedekning. Opposisjonen vil heilt sikkert kritisera Regjeringa for å behandla denne saka stykkevis og delt før me har oppnådd full barnehagedekning. Men det er altså med omsorg for kommunane at me føler det er viktig at me får gjort dette vedtaket så tidleg som mogleg, slik at dei kan halda oppe trykket.

Sidan 2002 har det vorte 60 000 fleire barnehageplassar. Prisane er omtrent halvparten av kva dei var den gongen. På tross av at ungane oppheld seg lenger i barnehagane, og stadig fleire søkjer, kan me tilby nesten alle ungar i landet plass. Det er ikkje lenge sidan at mange ikkje tok seg råd til å søkja om plass fordi prisen kunne vera over 4 000 kr i månaden, mens andre lét det vera fordi å få plass vart vurdert som lite sannsynleg.

Den slags tilstandar høyrer fortida til. Retten me i dag legg på plass, er ytterlegare eit skritt på vegen mot den barnehagesektoren me ønskjer.

Gunn Karin Gjul (A) [18:07:59]: I likhet med min gode kollega Trond Lode er jeg veldig glad for den jobben den rød-grønne regjeringen har gjort for å sørge for at norske barn nå får barnehageplasser. I mange år har småbarnsforeldre blitt lovet full barnehagedekning, og nå er vi altså endelig i ferd med å passere målstreken. I over 90 pst. av landets kommuner er det i dag full barnehagedekning, og i de største byene jobbes det nå på spreng for å finne tomter til å bygge flere barnehager.

Den massive utbyggingen startet med Gro Harlem Brundtlands regjering på 1980- og 1990-tallet, for så å få et kraftig tilbakeslag ved innføringen av kontantstøtten i 1998. Kontantstøtteinnføringen resulterte i at plasser faktisk ble nedlagt det første året. Det var et ganske kraftig tilbakeslag. Først i 2003 ble det igjen sving på barnehageutbyggingen etter at barnehageforliket var på plass, som alle partiene som er her i salen i dag, var med på. Ved utgangen av 2008 vil vi altså være i en situasjon hvor 65 000 flere barn enn i 2003 går i barnehage. Det innebærer at 89 pst. av alle barn mellom 1 og 5 år vil ha plass i barnehage ved utløpet av dette året.

Det har altså vært en massiv satsing på målet om full barnehagedekning etter at den rød-grønne regjeringen tok over. Representanten Thommessen benevnte Regjeringens satsing på barnehager tidligere i dag som et «prestisjeprosjekt». Jeg vil vel kanskje si at dette er et viktig prosjekt for alle partiene som var med på barnehageforliket, og som vi alle sammen bør glede oss veldig sterkt over, fordi vi nå er i ferd med å se at målet er innen rekkevidde.

Den satsingen vi har hatt, gjenspeiler seg også i bevilgningene. I 2003 ble det brukt 7,8 milliarder kr på drift i barnehagene, mens vi i inneværende år vil bruke 21,6 milliarder kr på barnehagene. De statlige bevilgningene til barnehageutbygging har altså nominelt økt med 170 pst.

Samtidig med den massive utbyggingen er prisen på barnehageplasser blitt redusert. Vi har innført en makspris som nå er på 2 330 kr. I kommunale barnehager er altså prisen på en plass blitt redusert med 37 pst., mens i private barnehager er prisen redusert med nærmere 50 pst. Det er noe småbarnsforeldre merker. Disse prisreduksjonene har også resultert i at flere foreldre nå har råd til å ha barna sine i barnehage, noe som har resultert i enda større etterspørsel etter barnehageplasser enn det vi kunne overskue i 2003.

Regjeringen har varslet i Soria Moria-erklæringen at den ville innføre rett til barnehageplass når full dekning er nådd. Vi mener nå at tida er moden. Riktig nok er ikke alle kommuner i havn, men for det første vil altså ikke loven reelt sett få virkning før 1. august 2009, og fremdeles har altså kommunene ett år på å løse denne oppgaven. For det andre tror vi lovfestingen av retten vil føre til at kommunene skrur opp tempoet enda et hakk. For det tredje innfører Regjeringen en rett som vil bli strengere etter hvert. Det innebærer at minimumskravet settes til ett opptak i året til å begynne med. På den måten tror vi også at de kommunene som sliter mest med å få full dekning, skal greie å oppfylle sine forpliktelser. På litt lengre sikt vil vi altså sette et krav om minst to opptak i året som en minimumsbestemmelse.

Framtidas småbarnsforeldre skal slippe å miste nattesøvnen av frykt for ikke å ha et barnehagetilbud til sin lille pode. Ved innføring av en lovfestet rett til barnehageplass har vi nådd enda en milepæl i barnehagepolitikken.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:12:25]: Om man leser denne innstillingen er det åpenbart at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er svært stolte over den rød-grønne regjeringens forslag om at alle barn skal gis lovmessig rett til plass i barnehage. Det er det egentlig ingen som helst grunn til.

Forslaget om rett til barnehageplass er bra, det, men alt tyder på at det vil bli et slag i luften. Vi har også lovfestet rett til helsestell her i landet, men likevel står over 220 000 nordmenn i årelange køer. Å vedta en rettighet uten innhold er bare å forsøke å lure folk.

Regjeringens barnehagepolitikk er i gang med å fjerne seg stadig mer fra barnehageavtalen som skulle gi alle som ønsket det, rett til billig barnehageplass - avtalen som i sin tid ble fremforhandlet av Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet.

Senest i revidert nasjonalbudsjett forsøker man å gi et inntrykk av at full barnehagedekning er innen rekkevidde. Faktum er at full barnehagedekning er utsatt, i hvert fall til 2009 - to år etter løftet fra SVs leder, Kristin Halvorsen, om at hun skulle gå ut av Regjeringen dersom det ikke var på plass.

I revidert statsbudsjett oppjusterer Regjeringen anslaget for nye barnehageplasser i 2008, fra 7 700 til 18 000. En slik oppjustering er direkte virkelighetsfjern.

Det ble i fjor bygget 4 700 færre plasser enn anslått, og da blir det bare tull å late som om utbyggingstakten vil øke dramatisk i år. I revidert budsjett økes tilskuddet til nye plasser opp til 20 000 kr. Fremskrittspartiet mener Regjeringen ville gjøre klokt i å ta inn over seg at det ikke er tilfeldige økninger i måltall eller pengestøtte som skaper nye plasser, men forutsigbare og likeverdige rammevilkår som sørger for utbygging. Uten forutsigbarhet blir det få nye plasser, fordi private utbyggere vil føle stor usikkerhet ved å satse i markedet - og det er private utbyggere og drivere som er motoren i hele barnehageutbyggingen.

Usikkerheten blir større når Regjeringen bryter barnehageforliket og foreslår at kommunene skal kunne nekte å finansiere nye private barnehager etter 2011. Dermed åpnes det for en dramatisk forskjellsbehandling mellom private og offentlige barnehager. Taperne blir foreldrene og barna.

Fremskrittspartiet mener det blir meningsløst når Regjeringen på den ene siden vil lovfeste retten til barnehageplass, men på den andre siden lar kommunene bestemme om de skal bevilge penger til nye plasser. Alt tyder på at det viktigste for dagens regjering er å hindre private tilbud - at det er mye viktigere enn at alle skal få barnehageplass i Norge.

Jeg må til slutt kommentere litt til de to foregående talere. Saksordfører Lode sa at Regjeringens barnehagepolitikk - hvis jeg noterte riktig - kommer til å bli en stor suksess. Det samme har man sagt i tre år. Det tar tid. Målet flyttes ut i tid, og alt tyder på at vi er like langt unna målet som vi har vært.

Ellers merker jeg meg at Senterpartiet og Arbeiderpartiet slår seg på brystet og sier at det var de som fant på dette at vi skulle ha billigere og flere barnehager, og at alle barn skulle få barnehageplass.

Det er hyggelig at man gjerne vil være med som fadder i slike saker, men tilfellet er at det var Fremskrittspartiet og SV som kom - først til Arbeiderpartiet, så, senere, kom Senterpartiet luntende, halvveis under tvang, og så kom Kristelig Folkeparti og Høyre. Hvis man leser historieboken, og det burde i hvert fall representantene Gjul og Lode gjøre, er de rette fadderne til billige og flere barnehager i Norge Fremskrittspartiet og SV.

Det triste er at SV i regjering ikke helt har klart å leve opp til det gode forarbeidet som de gjorde. Det blir liksom noe ynkelig over den barnehagepolitikken som Regjeringen fører.

Så vil jeg ta opp forslaget som vi har sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [18:17:19]: I alle kommuner jobbes det alt det remmer og tøy kan holde, for å bygge barnehager. Det er en fantastisk innsats landet over, og det er en tverrpolitisk oppslutning om ønsket om full barnehagedekning. Det må det ikke være tvil om.

Når saksordfører Lode, fulgt av representanten Gjul, sier at kommunene trenger et ekstra puff for å holde trykket oppe, og at man vil innføre denne garantien på et tidlig tidspunkt, nærmest for å øke entusiasmen, må jeg si at jeg tror det er mang en saksbehandler i kommunene som ikke kjenner seg igjen i nødvendigheten av ytterligere oppmuntring. Her driver man virkelig, og kanskje langt i overkant, en utbygging ut fra hva man ønsker av innhold når det gjelder kvalitet og de reelle mulighetene man har til å skaffe personale osv.

En garantert rett til barnehage der utgangspunktet var at man forutsatte full barnehagedekning, fremstår egentlig som symbolpolitikk. Slik vi ser det, vil det ikke bli bygget en eneste ny barnehageplass fordi man gir en garanti. Det vil heller ikke bli utdannet en eneste ny førskolelærer av den grunn. Derfor er en slik garanti både innholdsløs og - på den andre siden - en avsporing i forhold til det som er utfordringene i øyeblikket, nemlig å sørge for at man har bemanning og et utgangspunkt for å lage gode barnehager.

Dette erkjente også regjeringspartiene da vi behandlet St.meld. nr.16 for 2006-2007 i forrige sesjon. I innstillingen til meldingen fremkom det at regjeringspartiene ikke syntes det var hensiktsmessig å etablere en slik rett før man hadde full barnehagedekning. Det er, slik sett, med ikke så liten undring vi ser av proposisjonen at man tenker å iverksette denne garantien allerede fra høsten 2009, når det antakelig ikke vil være mulig å få full barnehagedekning innen den tid.

Jeg har kanskje regjeringspartiene litt mistenkt for å skulle skape en situasjon rundt de største kommunene, som har de største problemene med denne utbyggingen. Disse kommunene er - ikke helt tilfeldig - Høyre-styrte eller styrt av de borgerlige partiene. Oslo er et yndet mål for Regjeringen når det gjelder å adressere manglende entusiasme for utbygging. Det vil kanskje være all right i forbindelse med en valgkampsituasjon å kunne kjefte på noen Høyre-styrte eller borgerlig styrte kommuner for å skape oppmerksomhet rundt akkurat det temaet.

Jeg drar ikke dette mye lenger nå. Men jeg synes det ville være hyggelig hvis statsråden i sitt innlegg kunne avkrefte den smule insinuasjon som jeg lar ligge i luften når det gjelder disse byene, og bekrefte at han er enig i at utbyggingen av barnehager i de største byene faktisk følger en fremdrift innenfor rammen av det som er mulig.

Vi mener at skal man innføre en slik garanti, burde denne garantien ha et sterkere og tydeligere innhold og gjelde for barna på et tidligere tidspunkt. Vi slutter oss derfor til det forslaget som de fire borgerlige partiene står sammen om, og som allerede er tatt opp.

May Hansen (SV) [18:22:03]: Kjære medfadder fra Fremskrittspartiet! Vi er helt enige om at det var Siv Jensen og Øystein Djupedal som snakket sammen og fremmet et Dokument nr. 8-forslag fra - for første gang i historien - SV og Fremskrittspartiet. Men jeg syns kanskje at den svartmalinga som kom i etterkant i innlegget, var noe drøy. Så jeg skal gi den satsinga som nå gjøres, et helt annet innhold.

Gårsdagen var en gledens dag. Da vedtok Odelstinget med stort flertall en felles ekteskapslov. Det var en historisk og viktig seier. I dag skal vi vedta innføring av retten til barnehageplass, som er en historisk viktig milepæl i norsk barnehagepolitikk. Denne retten er viktig fordi den gir familier trygge rammer rundt omsorg og opplæring av barn. Den er viktig for barn, og den er viktig for likestilling, fordi begge foreldre får mulighet til både å yte omsorg og være yrkesaktive.

Dette har vært en fantastisk uke på Stortinget for oss. SV har kjempet for full barnehagedekning i langt over 30 år. I dag er altså 96 pst. av barna innom en barnehage før skolestart. Dette er en revolusjon, både i synet på barnehager og i muligheten til å få en barnehageplass. Jeg mener at denne revolusjonen ikke ville vært mulig uten denne regjeringas vilje til å gjennomføre det barnehageforliket dette stortinget har vedtatt.

Barnehage er bra for barn. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for læring og utvikling hos alle barn, uavhengig av familiebakgrunn.

Barnehagesatsinga har en lang historie. Først i 1975 kom den første barnehageloven. SVs forslag om å supplere kommunenes planleggingsplikt med en utbyggingsplikt fikk da ikke flertall. I 1988 foreslo SV for første gang retten til barnehageplass og at den skulle lovfestes. Før valget i 2001 var barnehage én av SVs viktigste valgkampsaker. I 2002 snakket Øystein Djupedal og Siv Jensen sammen, og så fremmet man dette historiske forslaget, som førte til et barnehageforlik i Stortinget. Det syns jeg faktisk at både Fremskrittspartiet og SV skal være stolte av, for dette hadde ikke kommet så langt hvis ikke det forslaget var blitt fremmet - det er jeg helt sikker på. Dette er noe dette stortinget har sagt veldig mange ganger og ønsket veldig mange ganger, men det var dét forslaget og det at man fikk dette med inn i regjering og fikk et flertall, som gjorde at man nå jobber intenst for å få dette på plass.

Jeg har vært så heldig å få jobbe med barnehagefeltet helt siden dette forslaget ble fremmet. Det har for øvrig også representanten for Fremskrittspartiet, Karin S. Woldseth.

Retten til barnehageplass var et av forslagene, og etter den massive utbyggingen vi nå har, foreslo kunnskapsministeren at retten til barnehageplass for alle skal lovfestes. 20 år etter at SV foreslo lovfesting av retten for første gang, blir det nå et flertall på Stortinget for dette.

I forslaget heter det:

«Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen.»

Det som er gledelig, er at nå tar nesten alle i dette landet det for gitt at en skal få en barnehageplass når en trenger det. Men det har jo ikke kommet av seg selv. Kampen for barnehageutbygging har vært ideologisk, og den har til tider vært hard. Det har også vært en kvinnekamp. Lovfesting av retten og en storstilt utbygging er en stor og viktig seier.

Den offensive politikken for å sikre kvalitet og best mulig barnehagetilbud for alle som ønsker det, imøtekommes av et stort flertall av de norske foreldre som ønsker at barna skal gå i barnehage.

En lovfestet rett til barnehageplass vil også ha betydning for at de kommunene nå som ikke har full barnehagedekning, må gjøre en kjempeinnsats for at det skal bli plass til alle barn i barnehagen som ønsker det.

Dette er en historisk stor seier. Vi kan vel ikke måle de to seirene - den fra i går og den i dag - opp mot hverandre, men de er kjempeviktige i et likestillingsperspektiv.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:27:23]: Kristelig Folkeparti er i utgangspunktet positivt til å innføre en lovfestet rett til barnehageplass, siden det gir foreldre som ønsker barnehageplass, en reell mulighet til å kunne velge det. Men vi forutsetter at statsrådens løfte om full barnehagedekning innfris før retten til barnehageplass trer i kraft.

Kristelig Folkeparti er bekymret for kvaliteten og innholdet i barnehagetilbudet og vil understreke at en lovfestet rett til barnehageplass må følges av en offensiv satsing på både rekruttering av førskolelærere og kompetanseheving av personalet. I dag mangler vi allerede over 4 000 førskolelærere, og tallet er økende i takt med utbyggingen av nye barnehager.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at barn som går i private barnehager, skal få et like godt tilbud som de som går i kommunale barnehager. Derfor må vi ha et statlig fastlagt finansieringssystem som sikrer reell økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager. Bare slik kan en rett til barnehageplass også innebære en rett til et likeverdig barnehagetilbud, uavhengig av om barnet går i en privat eller i en kommunal barnehage.

Kristelig Folkeparti mener videre at det er viktig at kommunene sørger for et mangfold i barnehagetilbudet, både når det gjelder eierskap, pedagogisk og verdimessig profil og åpningstider. Det er ikke slik at alle foreldre ønsker den samme typen barnehage for sine barn. Kommunene må ha respekt for foreldrenes ønsker og ikke la sitt eget politiske og ideologiske ståsted komme i veien for å åpne for et mangfold av barnehager.

Kristelig Folkeparti mener at alle kommuner må ha inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen, slik at alle foreldre som ønsker det, kan ha råd til en barnehageplass. I dag har kun hver fjerde kommune inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen. Det gjør at en lovfestet rett til barnehageplass ikke blir reell for familier med dårlig økonomi. Hva hjelper det med en rett, når du ikke har råd? Derfor mener jeg dét er synd, fordi mange barn har stor nytte og glede av et barnehagetilbud, og Kristelig Folkeparti mener det skal være en reell mulighet for familiene til å velge et barnehagetilbud dersom de ønsker det.

Kristelig Folkeparti mener at kommunene må foreta et løpende opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plassen. En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass når begge foreldrene skal tilbake i arbeid. Derfor fremmer vi forslag der vi ber Regjeringen sikre at alle kommuner foretar løpende opptak hele året, og at foreldre kan være sikret plass hvis barnet har fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger denne plassen. Det er nødvendig fordi Regjeringens opplegg gjør at mange barn ikke får en reell barnehageplass før de er nesten to år. Hvis noen er så uheldig at de får barn i september - undertegnede er født i september, og veldig mange barn fødes lenge før august - vil de i verste fall ikke kunne gå tilbake i jobb før barnet er nesten to år, selv om de ønsker det. Kommunene må prioritere dem som har en rett. Det går ut over dem som ikke har en rett, altså ettåringene.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å sikre foreldrene reell valgfrihet, enten de ønsker barnehage eller kontantstøtte for ett- og toåringene sine. Derfor er vårt forslag om en annen opptaksmodell viktig, men jeg registrerer dessverre at forslaget ikke får flertall. Nå håper jeg at statsråden likevel tar det med seg, det er ikke for seint å snu.

Jeg har lyst til å legge til: Dette med ett- eller toåringer er faktisk et tilbakeskritt. For 20 år siden hadde jeg en ett år gammel sønn som begynte i barnehagen den dagen han var ett år. Det vil kanskje være historie når denne retten blir innført på denne måten. Det virker nesten som om Regjeringen er opptatt av å oppnå full barnehagedekning for det politiske regnskapet, og ikke for foreldrene der ute som har ettåringer og vil tilbake i jobb.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:32:02]: Det vi har vore vitne til dei siste ti åra, er ein stille revolusjon, ein barnehagerevolusjon. Det året eg vart fødd, i 1971, var det under 3 pst. av barna i Noreg som gjekk i barnehage. I år, i 2008, vil 96 pst. av dei fem- og seksåringane som skal begynne på skulen til hausten, ha vore innom eit barnehagetilbod før dei begynner på skulen. Det er ein stille revolusjon.

Det har ikkje kome av seg sjølv, tvert imot gjennom systematisk og hardt arbeid gjennom mange år. Ikkje minst har vi i SV vore ekstremt engasjerte i det. På SVs partikontor i Oslo, der eg tidlegare jobba då eg var partisekretær, hang det ein valplakat. Dei lærde stridest om han er frå 1977 eller 1979. På plakaten står det med store bokstavar: Barnehageplass til alle. Eg hugsar at ein av mine kollegaer som gjekk forbi og såg han, på eit tidspunkt kommenterte lakonisk at dei var ekstreme, desse SV-arane på 1970-talet, og at det kanskje kunne ha stått: Barnehageplass til alle barn. Men no er vi i alle fall der - vi har ikkje barnehageplass til alle, men vi har barnehageplass til nesten alle barn. Det er riktig som det vart sagt her: 98,4 pst. av alle foreldre som ønskte det for sine barn, fekk plass i fjor.

Vi har altså sett ned prisen på barnehagane dramatisk dei siste fem åra. Det heng òg sjølvsagt saman med at så mange ønskjer den plassen og faktisk har moglegheit til å nytte det tilbodet. Vi gjennomfører no det siste skrittet i ein lang etappe når det gjeld barnehagane, med å innføre ein lovfesta rett. Det forslaget gir rett til plass i barnehage for barn som har fylt eitt år seinast innan utgangen av august, og det skal oppfyllast frå august månad det året ein søkte plass. Retten gjeld eit barnehagetilbod som er godkjent etter reglane i lova. Kommunen skal ha minimum eitt opptak i året og fastsetje søknadsfrist til opptaket. Det er ei minimumsplikt. Det vil eg presisere her: Dei aller, aller fleste barn i Noreg får allereie i dag barnehageplass lenge før den minimumsplikta er oppfylt. Mange har alt fått plass for lengst, endå fleire vil få det i framtida. Dette er altså ein minimumsrett som vi innfører. Det er eit stort framsteg. Men det er sjølvsagt viktigare i framtida å diskutere om ein skal gå endå vidare med ulike problemstillingar rundt det.

Status ved utgangen av 2007 er at dei fleste kommunar anten er i mål eller svært nær målet om full barnehagedekning. I eigenrapporteringa viser dei til ambisjonar om å byggje mange nye barnehageplassar òg i 2008, heile 18 000. Retten til plass vil først gjelde frå opptaket i august 2009. Vi har grunn til å tru at kommunane vil ha tilstrekkeleg barnehagedekning på det tidspunktet, sjølv om ein må setje spørsmålsteikn ved enkelte, m.a. fordi dei gjer det sjølve.

Eg vart utfordra til å seie to ord om å stadfeste nokre fakta om barnehagar og ulike kommunar i Noreg. Ja, det er riktig at Oslo og Bergen, men òg Sandnes, Ålesund og Bærum, var dei kommunane der det budde flest barn som ikkje fekk plass i fjor. Det er òg riktig, som representanten Thommessen seier, at Høgre over tid har styrt alle dei kommunane. Det er òg riktig at dei største byane har mange felles utfordringar. Men det representanten ikkje tok opp, var at dei største byane i Noreg har løyst dei utfordringane ulikt og med ulike resultat. Nokre av dei største byane i Noreg har full barnehagedekning etter ein systematisk og hard innsats. Andre har ikkje gjort jobben sin godt nok og har ikkje full barnehagedekning i dag. Det er særleg fem store byar som er styrde av Høgre. No vil eg seie at eg ser at mange står på alt dei kan. Sandnes gjer ein enorm innsats og kjem sannsynlegvis i mål i år. I dei andre byane har det òg vore eit enormt fokus på det. Derfor har eg eit godt håp om at den dugnaden vi er inne i no, kan føre oss heilt i mål.

I Regjeringa har vi bestemt at den maksimale prisen på ein barnehageplass skal stå stille på 2 330 kr fram mot 2012 til vi har nådd maksprisnivået på 1 750 2005-kroner. Det betyr i realiteten lågare pris kvart år framover. I åra framover må vi ikkje minst ta på alvor dei store kvalitetsutfordringane vi har i barnehagane vidare. Vi har for stor mangel på førskulelærarar. Vi har eit godt utgangspunkt for å rekruttere fleire, fordi søkinga er god og mange fleire vert tilsette kvart år. Det er viktig. Men vi har sjølvsagt òg mange andre utfordringar når det gjeld kompetanse i barnehagane.

Eg vil slutte med å seie til opposisjonen: Velkomen etter! Til småbarnsforeldre: Gratulerer med dagen i dag!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:37:20]: Statsråden nevnte i sitt innlegg det forhold at Regjeringen har økt anslaget for nye barnehageplasser for 2008 til 18 000, fra at man tok utgangspunkt i 7 700 - en relativt kraftig økning.

Mitt spørsmål til statsråden er: Ser statsråden at det er grunn til å stille spørsmål ved en slik ganske betydelig økning, når det i fjor ble bygd 4 700 færre plasser enn det Regjeringen hadde anslått?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:38:02]: Det er alltid krevjande å anslå kor mange nye barnehageplassar som vil verte bygde eit år. Vi baserer vårt anslag på det beste grunnlaget vi har tilgjengeleg, nemleg ei TNS Gallup-undersøking som er gjord på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet blant kommunane, ei undersøking som vi har summert opp, og som viser det talet.

Det er likevel kor mange barnehageplassar som faktisk vert bygde, som er viktig for foreldre og barn i Noreg. Det talet vil vi berre få vite i ettertid. Men eg kan seie at vi har lagt fram det beste grunnlaget vi har, og så må vi i ettertid summere opp kor mange som faktisk vert bygde. Eg ser at det er stor vilje til å halde fram med utbygginga rundt omkring. Vi veit at det er mange kommunar som ikkje er heilt i mål, men det er òg kommunar som opplever auka etterspurnad på grunn av låge prisar og stor interesse for å gå i barnehagen.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:39:11]: I Sandnes kommune er det stor vekst, og det kan ikke forklares med at det er det ene eller det andre partiet som har styrt. Sandnes er faktisk den kommunen i landet som vokser mest, med 2 pst. og 1 000 innbyggere i året. Så det er den kommunen som har størst utfordringer for å kunne klare å få til full barnehagedekning.

Nå har de nesten klart det, men det viktige nå blir å opprettholde full barnehagedekning. Skal de klare det, må de ta inn over seg at en stor del - nesten halvparten - av disse barnehageplassene er private. Dersom ikke de private vil fortsette å drive og bygge - hvert år trengs det nye barnehager - vil man ikke oppnå full barnehagedekning.

Da blir mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden jobbe for en skikkelig, forutsigbar, statlig finansiering for de private barnehagene, slik at deres bidrag kan gjøre at man opprettholder full barnehagedekning - i Sandnes og i landet for øvrig?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:40:06]: Lat meg først seie at eg ser at det vert gjort ein veldig god jobb i Sandnes, som har kome heilt i mål med full barnehagedekning. Det er riktig at dei store byane har særlege utfordringar. Men eg vil halde fast på at dette har vorte løyst ganske ulikt i dei store byane. Men lat det vere - no vert det gjort ein god jobb. Eg har òg inntrykk av at Sandnes om kort tid vil vere i mål.

Så er det lagt fram eit forslag for Stortinget til ei ny finansieringsordning og overføring til kommuneramma for 2011, med eit opplegg for korleis dei ikkje-kommunale eller private barnehagane skal finansierast. Eg vil for det første få seie at det barnehageforliket som tidlegare har vore omtalt her, gav eit kraftig lyft når det gjeld finansieringa av dei private barnehagane, med ei kommunal plikt til å finansiere, og auka støtte. Det støttesystemet vi har i dag, er forskriftsfesta av den førre regjeringa, der Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre sat. No vil vi overføre det til kommunane, og då sikrar vi finansieringa av dei. Dei får framleis ei plikt til å finansiere dei private barnehagane, og eg er sikker på at vi sikrar ei stabil og føreseieleg finansiering av barnehagane. Vi treng både dei offentlege og dei private barnehagane.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:41:29]: Tilbake til det spørsmålet jeg stilte i stad, og det tallet som har fremkommet, 18 000.

Så vidt jeg forstår statsråden, har hans departement gjort grundige undersøkelser som ligger til grunn for tallet. Er det da slik at statsråden lover oss at vi ser realiteten i disse 18 000? Eller er dette bare et løfte, på samme måte som det løftet hans partileder tidligere har gitt, om at hun ville gå ut av Regjeringen dersom hun ikke klarte å levere på de løftene som hun hadde kommet med når det gjaldt barnehager innen 2007? Det ville jo vært interessant om vi her kunne få en SV-statsråd som holdt et løfte, og som leverte på det han faktisk hadde lovet. Det er jo en relativt kort horisont vi her snakker om - fram til nyttår. Kan statsråden love oss 18 000 nye plasser, slik han har sagt i revidert budsjett?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:42:26]: Dette er eit anslag. Eg seier det ein gong til - eit anslag over kor mange barnehageplassar vi trur vil verte bygde i år. Liknande anslag gjer ein jo kvart år. Det vert gjort på veldig mange ulike felt i samfunnet. For å kunne planleggje betre anslår ein ei utvikling. Men då ligg det òg inne at det er betydeleg usikkerheit rundt eit slikt anslag. Det kan verte færre, fleire - det kan til og med verte betydeleg færre, for alt vi veit. Men ein må bruke det best tilgjengelege materialet når ein lagar eit slikt anslag. Det som då er viktig, er jo kor mange barnehageplassar som vert bygde til slutt. Det vil, som tidlegare år, kunne variere i ulike retningar frå det anslaget.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:43:22]: Jeg nevnte i mitt innlegg hele opposisjonens bekymring for de ettåringene som vil bli stående uten rett - i alle fall ettåringer født etter september.

Jeg oppfattet statsrådens innlegg slik at det bare var et minimum. Vil realiteten være slik at det vil bli mange ettåringer som får plass? Slik oppfattet jeg statsråden.

Men hva er da problemet med å gå på vårt forslag? Hva er da problemet med å si at vi skal gi en reell rett for alle fra de er ett år? Det er nå engang slik at de aller fleste mødre og fedre går tilbake i jobb omtrent når barnet er ett år. Vi ønsker at de skal ha frihet til å kunne gjøre det, og vite at de kan planlegge det fordi det er løpende opptak i barnehagen.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [18:44:06]: Det som er litt overraskande med opposisjonens og Kristeleg Folkepartis kritikk, er at dei på same tid seier at forslaget er både for ambisiøst og for lite ambisiøst - på same tid, i same debatt. Det synest eg er merkeleg. Eg trur ein må bestemme seg for om det anten er slik at det er for ambisiøst å innføre ein rett når det er nokre kommunar som kanskje ikkje kjem i mål, eller for lite ambisiøst og at ein må stramme inn på retten.

Mi oppfatning er at dette er ein minimumsrett. Han er ganske ambisiøs, og vi må slåst skikkeleg for å kome i mål når det gjeld full barnehagedekning, slik at målet kan verte innfritt. Det er eit absolutt minimum, der nokre kan kome i den situasjonen at dei kan seie: Dette må verte innfritt. Men for dei aller fleste er dei allereie uavhengige av den retten, fordi dei har full barnehagedekning i sine kommunar, der ein får barnehageplass til og med før barnet har fylt eitt år, eller kort tid etter. Det er grunngjevinga for at forslaget er lagt fram som det er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kirsti Saxi (SV) [18:45:34]: Synet på barnehager har endret seg opp gjennom tidene.

I 1947 konkluderte Samordningsnemnda med følgende:

«Barnehagen bør i alminnelighet holde åpent 4 timer pr. dag. Lengre oppholdstid i barnehagen enn 4 timer kan lett være mer til skade enn til gagn for barnet.»

I 1961 konkluderte Lyseth-komiteen med:

«Selv om det i dag stort sett er enighet om at det er best for barnet å være heime og tatt hånd om av mor de første 2-3 år av sitt liv, vil det alltid være en del barn i store byer og industrisentra for hvem den beste løsningen er småbarnstuen mens mor er ute og tjener til familiens opphold.»

For 35 år siden gikk vi i tog for rett til barnehageplass for alle barn. Da var kvinnekampen på det heteste. Først i dag - 35 år etter - er det en alminnelig holdning blant folk at det er veldig bra å gå i barnehage. Vi vet at å gå i barnehage er bra for å skaffe seg nødvendige ferdigheter og kunnskap senere i livet. Barnehager er bra for barns sosiale utvikling, og de er viktige for likestilling. Derfor er barnehageplass til alle barn fornuftig økonomisk politikk.

Barnehage har alltid vært en kampsak for SV. Allerede i 1988 - altså for 20 år siden - foreslo SV for første gang at retten til barnehageplass skulle lovfestes. Når vi i dag vedtar en lovfestet rett til barnehageplass, viser dette den vide samfunnsmessige betydningen barnehagen har fått i vårt samfunn.

Det er en milepæl i barnehagepolitikkens historie når vi i dag vedtar at denne lovfestede retten blir innført fra 2009.

Gunn Karin Gjul (A) [18:48:01]: Jeg kunne ikke unngå å ta ordet på nytt etter å ha hørt representanten Knudsens innlegg. Jeg har aldri vært borti maken til historieforfalskning når det gjelder barnehageutbygging i dette landet.

Det høres ut på Ulf Erik Knudsen som om barnehageutbyggingen startet i 2003, og at det før den tida ikke var én eneste barnehageplass i Norge. Det er faktisk feil. Før den tida var det faktisk 190 000 barn som allerede gikk i barnehage, og det var overhodet ikke Fremskrittspartiets fortjeneste at de barna allerede da hadde en barnehageplass. Den storstilte barnehageutbyggingen i Norge startet med Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering i 1986. Fra da av hadde vi en storstilt barnehageutbygging, fram til Bondevik I-regjeringen tok over i 1997. Da valgte Bondevik I-regjeringen å satse på kontantstøtte, og vi fikk en bråstopp i barnehageutbyggingen som har manglet sidestykke, og det resulterte faktisk i at det i et par år var reduksjon i antall barnehageplasser i Norge.

De som fortjener det, skal ha heder og ære for at man kom i gang med barnehageutbygging igjen. Men det er også slik at Fremskrittspartiet var ingen pådriver for barnehageplasser på 1980- og 1990-tallet. Tvert imot, jeg husker debatter hvor representanter for Fremskrittspartiet faktisk mente at en av foreldrene - les mor - burde være hjemme og ta seg av barna i stedet for å putte dem på en oppbevaringsplass, som barnehager ble ansett som. Det var derfor en stor positiv overraskelse da Fremskrittspartiet ble med på barnehageforliket, og ære være Fremskrittspartiet for at de snudde i denne saken. Det er veldig positivt, for det har bidratt til at et enstemmig storting de siste årene har stått bak den satsingen vi nå har når det gjelder barnehager.

Men jeg må også få si at jeg blir litt forundret over opposisjonspartiene. Som statsråden sa, er det litt surmuling. Først kritiserer de Regjeringen for at den er for ambisiøs i forhold til lovfesting av retten, for deretter å kritisere den for å være for lite ambisiøs.

Representanten Thommessen sa at dette kom ikke til å ha noen funksjon, fordi en lovfestet rett ikke betyr noe. Det er en juridisk forpliktelse. Dessuten er det slik at en lovfestet rett til barnehageplass er ganske målrettet - enten har du plass, eller så har du ikke plass - så å si at dette er et slag i luften, blir jo helt feil. Man må bestemme seg for om man er for en lovfestet rett, eller om man er mot en lovfestet rett.

Vi er for en lovfestet rett, og vi tror at det vil bidra til at vi kommer i mål med full barnehagedekning, slik at alle landets foreldre som trenger plass for sine barn, får det.

Akhtar Chaudhry (SV) [18:51:19]: Jeg forundrer meg veldig over at opposisjonen i stedet for å være glad for at vi har kommet så langt som vi har kommet, finner det riktig å kritisere at det fortsatt gjenstår en liten jobb, som Regjeringen sier at vi skal gjøre.

Så, særlig til Høyre-representantene: I stedet for at man skyter på statsråden, burde man heller gå hjem til en Høyre-styrt kommune, Oslo f.eks., og se hvorfor de ikke klarer å oppnå full barnehagedekning.

Jeg kan gi et godt eksempel. Jeg sitter i Oslo bystyre og kjenner byen godt. I forbindelse med stasjonsbyutbyggingen med 800 boliger, kom byrådet med kun fire barnehager i sitt forslag. SV klarte fra opposisjonstilværelse å legge inn ti nye avdelinger i samarbeid med utbyggeren. Det er fullt mulig å bygge flere barnehager. Det klarer ikke Høyre, og da må de heller gå hjem og si til Høyre-folkene: Gjør jobben deres.

Jeg ønsker å gratulere alle foreldre i Norge som ønsker å få barna sine inn i barnehage. Dette er en gledens dag.

Regjeringen og SV har hatt tre mål: Det ene er å få full barnehagedekning, det andre er å senke prisene, gjøre det tilgjengelig, og det tredje er kvaliteten. Vi er i ferd med å levere på alle tre plan. 2 300 kr betaler man i dag. Og i Groruddalen, hvor 130 000 mennesker bor - langt flere enn i veldig mange kommuner i landet - betaler 4- og 5-åringene 1 300 kr, toppen. Dermed har vi gjort det veldig tilgjengelig for veldig mange barn. Så jobber Regjeringen også med kvaliteten.

Barnehagedekningen og barnehageprisen er blant vår tids beste reformer - og en av de beste feministiske reformer. Når en mor har mulighet til å sende barnet sitt til barnehagen, kan hun realisere seg selv. Hun kan ta utdanning, hun kan styrke nettverket sitt, og hun kan gå ut i arbeid og bli økonomisk selvstendig.

Barn med minoritetsbakgrunn får mulighet til å gå i barnehage og lære språket før de begynner på skolen, slik at de slipper å bruke tiden på å lære språket, og heller kan bruke tiden på naturfag og matte. Ikke minst er dette vår tids beste reform for kvinner med minoritetsbakgrunn. De får anledning til å sende barna sine til barnehagen, får mulighet til å lære språket, får mulighet til å styrke nettverket sitt, og får mulighet til å ta seg arbeid og få en økonomisk selvstendighet.

Jeg synes vi leverer, og vi leverer godt.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:54:31]: Representanten Gjul hakker løs med relativt stor grad av mangel på respekt for sannheten, bl.a. når hun presterer å si noe sånt som at Fremskrittspartiet «ble med» i barnehageforliket og barnehageavtalen, osv. Det er omtrent som å si at piloten er med på flyet. Vi satt tross alt i førersetet der, som det også ble bekreftet fra samarbeidspartneren på det tidspunktet: SV. Her bør man ha en viss respekt for historien, og ikke prøve å påberope seg æren for noe man ikke har æren for.

Så hakker også representanten Gjul løs på dette med at man hadde en liten sving ned i barnehageutbyggingen, og at det var mange som valgte kontantstøtte. Jeg synes faktisk det er flott at noen kvinner og menn har lyst til å være hjemme med barna sine litt lenger enn akkurat den tilmålte tiden. Jeg synes derfor kontantstøtten er flotte saker som bør opprettholdes og helst styrkes. Dette med valgfrihet vet vi ikke står veldig sterkt i den sittende regjering, men det er noe som ligger Fremskrittspartiets hjerte svært nær.

Ellers synes jeg også at Arbeiderpartiet og SV skal gå stille i dørene når det gjelder kritikken av bl.a. Oslo som en by som sliter med barnehageutbyggingen. Dersom man går litt lenger ned enn til de største kommunene, vil man finne en del store kommuner hvor Arbeiderpartiet og SV har styrt i lang tid, og hvor man har vært på minussiden når det gjelder barnehageutbygging. Blant annet kan jeg nevne fra mitt eget hjemfylke at Arbeiderpartiet mistet flertallet etter 100 år i Nedre Eiker, og der har man nå fått et Høyre- og Fremskrittsparti-flertall som skal rydde opp etter dem. Barnehagekøene der har vært lange, og det har vært en av grunnene til at man har mistet flertallet.

Faktum er at vi har en situasjon der det fortsatt er stor forskjellsbehandling mellom private og offentlige barnehager. De private barnehagene er plaget med sene utbetalinger fra kommunene, feilutbetalinger, det er brudd på maksprisløftet, det er flere ganger blitt avslørt at kommunene har tusket til seg penger som skulle gått til barnehagene - det er bekreftet både av den sittende statsråd og den foregående statsråd, det er bygd ut 4 700 færre barnehageplasser i fjor enn det man hadde beregnet, og den største aktøren innen bransjen, PBL, føler seg sviktet i forhold til det Regjeringen har lovet dem. Alt tyder på at man har noen store og vesentlige problemer i Barnehage-Norge som ikke rettes opp av at vi lager en papirbestemmelse her i dag som sier at alle skal ha rett til barnehageplass. Det løser vi kun med en forutsigbar likebehandlingspolitikk mellom private og offentlige barnehager.

Olemic Thommessen (H) [18:57:57]: Dette blir selvfølgelig en kommentar til statsrådens visitt til bl.a. Oslo og til Chaudhrys hilsen hjem.

Det kan være på sin plass å minne om at Oslo fra 2001 til 2007 har hatt en økning i antall barn i alderen 1-5 år med 5 477 - det er en økning på 14 pst. Det er en stor tilflytting av barnefamilier med høy fødselsrate, og ferske tall viser at Oslo-området står for halvparten av befolkningsveksten i hele Norge. Antall barn under 6 år er pr. 1. januar 2007 ca. 10 pst. høyere enn i 2004. Oslo har helt spesielle utfordringer i forhold til kostnadene når det gjelder utbygging av barnehager. Regjeringen utbetaler samme tilskudd til etablering av barnehageplass uavhengig av hvor i landet det er, og Oslo kommune må bidra med betydelige beløp for å løse sine utfordringer. Til tross for dette har Oslo bygd ut nærmere 2 500 plasser i 2007.

Det finnes ferske levekårsundersøkelser som viser at innbyggerne i Oslo trives godt med den politikken som føres. Det er jo tross alt et samlet grep velferdstilbud handler om. Det er ikke noen grunn til at man ikke ytterligere skal holde trykket oppe. Men jeg vil nok si at man fra SVs side kanskje skal være litt forsiktig med å mene at man har den store samlede løsningen. Det er tross alt ikke mer enn ett år siden de som styrer i Oslo i dag, fikk fornyet sitt tillitsvotum fra velgerne. Jeg velger nå kanskje å lytte til dem som er nærmest og har skoene på.

Det var snakk om at vi klaget over denne saken fordi det var en juridisk forpliktelse. Selvfølgelig er det ikke slik, vi skjønner jo at det er en juridisk forpliktelse. Vårt poeng nå er at vi mener at det er en avsporing å kjøre denne garantien før man har full dekning, og før man greier å få en kvalitet i barnehagene som er barna verdig.

Vi vet at hovedutfordringen ikke ligger i om det er en garanti eller ikke. Hovedutfordringen her ligger i å komme i land med utbyggingen. Og enda viktigere: Den ligger i å skaffe kvalifisert bemanning og skape barnehager som er av en kvalitet som gjør at de har en varig verdi.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Karin S. Woldseth (FrP) [19:01:14]: Både fra statsråden og fra medlemmer av regjeringspartiene har det blitt nevnt fra talerstolen her at opposisjonen kritiserer at Regjeringen legger fram forslag om garantert plass i barnehage. Vi kritiserer ikke det. Det var faktisk en del av et forlik som vi inngikk. Det vi kritiserer, er at man ikke tar tingene i riktig rekkefølge, nemlig at man sørger for at det er full barnehagedekning, som det står i det store forliket, før man innfører barnehageplassgarantien.

Jeg har forferdelig lyst til å spørre statsråden om hvilke konsekvenser det får for de barna - de 6 000, 8 000 eller 10 000 barna - som altså ikke får noen barnehageplass når de fyller ett år. Er det slik da at man skal kompensere med å utbetale tilsvarende en barnehageplass til foreldrene, slik at de har muligheten til å være hjemme? Ellers blir det jo ikke noe reelt valg for foreldrene til disse barna.

Det som kanskje skremmer meg aller mest, er at jeg hører en underliggende tone hos noen av representantene fra SV når det gjelder retten til barnehage. Når blir retten til barnehage plikt? Jeg venter på at det om antakeligvis ikke så altfor mange år kommer et forslag fra SV om at det skal være en plikt å gå i barnehage.

Statsråden sa for øvrig at de store byene ikke har gjort jobben sin. Nå synes jeg Olemic Thommessen gav en veldig klar og grei redegjørelse for hvordan det er i Oslo.

I Bergen er det overhodet ikke mangel på villige utbyggere, men der er det mangel på areal. Det er sikkert statsråden kjent med. Man har strevd og slitt for å finne plasser. Man har tatt skolehager. Man har tatt arealer som skulle ha vært utbygd til sykehjem. Man har altså gjort alt man kan, og da synes jeg det er fryktelig dårlig gjort av en statsråd å si at de store byene ikke har gjort jobben sin. I Bergen var det faktisk slik at det var en regnbueallianse lenge før barnehageforliket, hvor bystyret i Bergen inngikk et stort og bredt samarbeid, fra SV og Rødt på den ene siden til Fremskrittspartiet på den andre, og hvor altså kommunen gikk inn og gav dem den støtten til barnehagene for å stimulere til utbygging. Så jeg synes det er fryktelig dårlig gjort å si noe sånt og henge ut store byer - fordi de ikke er SV-styrt.

Statsråden burde også vite at det er et helt annet befolkningsgrunnlag i de store byene, og dermed er det mye vanskeligere å greie å oppnå full barnehagedekning.

Odd Einar Dørum (V) [19:04:33]: Det var representanten Chaudhry som fikk meg til å ta ordet. Man må kjenne veldig dårlig til byutviklingen i denne hovedstaden hvis man ikke har oppfattet at her bygges det barnehager så det koster etter, til og med i grøntområder, noe Venstre ikke liker, og med en kreativitet som er betydelig. Men det skjer samtidig i en total økonomisk situasjon, hvor kostnadene drives i været, hvor det er tøft å få tak i arbeidskraft, selv om man gjør sitt ytterste for å åpne dørene for denne arbeidskraften. Så har man inntil lysbryteren ble slått på hos regjeringspartiene nylig, hatt en makspris. De fleste må jo forstå at når maksprisen går ned, så stiger etterspørselen. Og det skjer i en by hvor det i utgangspunktet var graderte satser, slik at man i denne byen var sikker på at man skulle sikre barnehageplass til alle som trengte det.

Nå har Regjeringen skjønt at hvis man opererer med et bevegelig mål, nemlig maksprisen, blir det litt tøft å få til full barnehagedekning. Så Regjeringen skal ha ros for at de har bestemt seg for at nå skal de la den ligge. Jeg tror faktisk at det øker sjansen for å få til det som alle her ønsker, nemlig full barnehagedekning. Jeg synes ikke det skal være en beskrivelse i stortingssalen av at det ikke er noen sterk politisk vilje til å levere. Jeg kan det meste om hvordan budsjetter forhandles og blir til i Oslo, også på skolesiden. Jeg vet hva som satses, jeg vet hva som brukes, og det er en grov fortegning å framstille det slik at her skal en SV-representant lokalt nærmest ha gjort en heroisk innsats. Det er nesten det samme som flua som sitter på et svært vognlass og det er støv etterpå, og så sier flua: Se på alt det støvet jeg fikk til.

Med respekt å melde er det en bred politisk vilje i denne hovedstaden til å få til løsninger. Representanten Chaudhry burde vært glad for det, istedenfor å gjøre det til et slags lite finteobjekt i stortingssalen. Jeg hadde tenkt å holde meg helt i ro, men det er å fortegne situasjonen. Statsråden skal vite at folk mener alvor. At statsråden er utålmodig - jeg velger å fortolke ham slik - er prisverdig, men han bør ikke sitte med det inntrykket at man ikke mener alvor. Det er ganske mange som har vært opptatt av det alvoret for å sikre det. Så har det vært noen andre uenigheter rundt barnehagesatsingen som ikke skal trekkes fram i denne sammenheng - det er nemlig vilje til å få det til. Da bør man ikke bruke stortingssalen nærmest som om man sitter og fører en bystyredebatt. Den får man ta i Oslo bystyre. I landets nasjonalforsamling skal man ikke fortegne den tverrpolitiske viljen til å gjøre noe i landets hovedstad.

Så er det slik da at det er en betydelig fruktbarhet, som det gikk fram av et tidligere innlegg. Hvis noen beklager fruktbarheten, så gjerne for meg, men for min del er det bra at det er fruktbarhet. Det er også bra at det er noen som flytter til. Men det gjør jo at man har store utfordringer, og på tross av det er ambisjonene store. Det er ikke alltid jeg skal skryte av en kollega, men hr. Ødegaard fra Høyre har en nidkjærhet på dette området som er ganske betydelig. Som jeg sa det tidligere litt muntert: Det går så det skvetter i grøntarealene i hovedstaden for at man skal få til gode barnehageplasser. Så det er trykk i denne byen.

Dagrun Eriksen (KrF) [19:07:41]: Jeg har, som en av dem som var med i forhandlingene om barnehageforliket, behov for å korrigere noe av historiefortellingen her. Det er trist at en nasjonalforsamling har et slikt korttidsminne som man kunne høre fra en del av de forrige talerne.

Det var kanskje spesielt representanten Chaudhry som satte i gang mitt engasjement i saken, da han sa - og jeg skal ikke blande meg inn i Oslo-debatten, det får andre ta seg av - at det SV ville ha, var plass og så pris. Da er saken totalt snudd på hodet. Jeg er fullstendig klar over at de som skal ha æren, skal få æren. Og det er Fremskrittspartiet og SV som skal ha æren for den assisterte befruktningen, men fødselen skjedde under regjeringen Bondevik II. Grunnen til at vi ikke tok imot forslaget med åpne armer, var at vi i regjeringen Bondevik sa at vi trenger å ha plass før pris. Det var det foreldrene ønsket, det var det vi bidrog med i barnehageforliket, og det var da vi satte i gang med stimuleringstilskudd - som ikke kom fra noen her i Stortinget - at vi fikk fart på barnehagebyggingen.

Hvis vi som nasjonalforsamling skal skrive historie, må vi skrive den sammen. Jeg tror det er det felles løftet vi alle gjorde, med bidraget fra regjeringen Bondevik på flere plasser, med bidraget fra Fremskrittspartiet og SV på pris, som har gjort at vi er der vi er i dag. Og kommunene har virkelig brettet opp ermene for å utføre det vi la til rette for, og vi har fått bygd utrolig mange plasser. Jeg skulle ønske at dagens regjering, i stedet for nå å fremme en rett til barnehageplass, hadde gjort det slik at vi hadde fått plass til alle, hadde fått en likebehandling av private og offentlige barnehager, før en gikk til det skrittet. Pluss at jeg synes at det å innlemme barnehagene i kommunesektoren nå, vil bli et nytt svarteperspill, hvis man ikke også har fått fullfinansiering av de private barnehagene. Da vil den regningen bli liggende igjen hos kommunene. Og jeg vet, og får den tilbakemeldingen fra våre folk i kommunene, at det svarteperspillet har de vært borti fra statens side før, og det ønsker de ikke igjen. Så jeg ber om at Regjeringen tenker seg litt om.

Akhtar Chaudhry (SV) [19:10:31]: Jeg er litt forundret over representanten Dørums innlegg. Dere i Venstre skulle være glad for den jobben partiet gjør i Oslo bystyre. Alle de barnehager som har blitt etablert, utenom byrådets egne forslag, har blitt etablert fordi opposisjonen og Venstre - hvis Venstre ser seg som en del av opposisjonen - har vært enige om det. Så Venstre har gjort en god jobb i Oslo bystyre og forbedret den jobben som byrådet har gjort. Min kritikk er i forhold til det sittende byrådet. De har ikke klart å levere det de skulle ha levert.

Så er Høyre og Fremskrittspartiet mer opptatt av å forklare hvorfor man ikke har klart å få flere barnehager. Vi er mer opptatt av å sette oss mål og å nå dem. Ja, det er mulig at vi har for store ambisjoner, men jeg har lært at man skal ha ambisjoner i store saker. Det er godt mulig man ikke innfrir de ambisjonene, men det er nettopp det som er definisjonen på ambisjoner. Man skal ha store ambisjoner, prøve å innfri dem og ikke minst sette alle mulige tiltak i gang for å nå målene. Det er bedre å ha mål og ikke nå dem, enn ikke å ha ambisjoner i det hele tatt - og heller forklare.

Jeg vil ikke holde et bystyreinnlegg, men jeg kan en del om Oslo. Jeg er stolt av å være Oslo-representant og kjenner Oslo godt. Og jeg kan lage en liste fra forrige bystyreperiode på mellom 80 og - veldig forsiktig sagt - 120 avdelinger som opposisjonen la inn i løpet av forrige bystyreperiode, og som byrådet kunne ha vært med på å realisere.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.