Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Hagebakken (A) [12:31:08] (Komiteens leder og ordfører for saken): Forvaltningsreformens mål er å desentralisere makt og myndighet. Gjennom en betydelig utvidelse av fylkeskommunenes ansvarsområde på ulike sektorer styrkes det regionale folkevalgte nivået både som utviklingsaktør og tjenesteleverandør.

Forvaltningsreformen innebærer først og fremst nye og viktige ansvarsområder for fylkeskommunene. Flertallet støtter Regjeringa i at forsterket fylkesmodell legges til grunn, og at det sentralt fra ikke tas initiativ til å endre fylkesinndelingen. Politikken er ikke endret med hensyn til fylkeskommuner som eventuelt frivillig skulle ønske å slå seg sammen.

Samtidig understreker vi at forsterket fylkesmodell nødvendiggjør vedtak om pålagt plansamarbeid mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Vi rød-grønne, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det regionale folkevalgte nivået er viktig for å ha god, folkevalgt styring på viktige samfunnsområder, der staten kan bli for stor og for langt unna og kommunene i mange tilfeller for små.

Ofte finner vi de beste løsningene på tvers av grenser, og når vi evner å samhandle. Om det interkommunale samarbeidet er omfattende, trengs et regionalt nivå som nettopp samhandler med kommunene hver for seg og interkommunalt, og bidrar i god dialog med staten.

Kombinasjonen utviklingsaktør og tjenesteleverandør gir fleksibilitet og handlingsrom og effektivitet i beslutningene. Jeg ser for meg at fylkeskommunen, bl.a. gjennom sitt opplæringsansvar, også blir en viktig partner for mange i arbeidet med å redusere de negative følgene av finanskrisen og snu problemer til muligheter. Fylkeskommunen trengs, ikke minst i krevende tider. Nå sørger vi for at fylkeskommunen får mer muskler. – Jeg skal stoppe der om betydningen av tre forvaltningsnivåer.

I dag handler det om lovverket som får de fleste av de nye oppgavene på plass, der jeg særlig vil framheve ansvaret for øvrige riksveger med tilhørende ferjeforbindelser og det viktige og betydelige medeierskapet i Innovasjon Norge.

Når det gjelder øvrige riksveger, utgjør det en så stor og viktig oppgaveoverføring til fylkeskommunene at komiteens flertall forutsetter at det stilles tilstrekkelig kompetanse til rådighet. Videre forutsetter alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, at staten og fylkeskommunene kommer til enighet når det gjelder de økonomiske forhold knyttet til oppgaveoverføringen.

Forvaltningsreformen gir fylkeskommunen mer ansvar på utdanningsområdet. Når drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene blir overført, må de statlige ressursene overføres på en mest mulig rettferdig måte, samtidig som det må vurderes en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene. Det er svært viktig å sikre studentene frie valgmuligheter over fylkesgrensene. Flertallet er for øvrig opptatt av at Regjeringa vurderer om gratisprinsippet også bør lovfestes for utdanninger på fagskolenivå.

Sist uke tok den alltid like proaktive rød-grønne regjeringa en beslutning som innebærer ytterligere en oppgave overført til fylkeskommunene med virkning fra 1. januar 2010, samtidig med de andre oppgavene. Det gjelder vedtak i konsesjonssaker for mini- og mikrokraftverk inntil 1 megawatt, som skal delegeres fra NVE til fylkeskommunen. Dette vil styrke det regionale sjølstyret i saker som i første rekke berører lokale og regionale interesser, og vil bidra til en effektiv behandling og ivareta arbeidsplasser i distriktene.

Flere oppgaver kan være aktuelle sjøl om det er for tidlig å si noe mer konkret nå. Men komitéflertallet er positiv til at Regjeringa vil se nærmere på om ytterligere oppgaver innenfor miljø og landbruk best kan forvaltes av fylkeskommunene. Regjeringa har bl.a. varslet at den vil komme til Stortinget med egne saker om forvaltning av verneområdene og ny lov om naturmangfold.

Høyrepartiene og vi andre har helt forskjellige syn på om det skal være to eller tre forvaltningsnivåer. Det er kun på ett punkt i komiteens innstilling vi står samlet, så det bør gjøre inntrykk. Det gjelder forsøksordningen for lokal forvaltning av bygdeutviklingsmidler i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen. Ordningen ser ut til å fungere godt med hensyn til engasjement og utvikling av lokalsamfunnet. Komiteen forutsetter derfor at det ikke legges hinder i veien for at slik forvaltning av BU-midler kan videreføres. Dette må ivaretas i en reform som handler nettopp om desentralisering av myndighet.

Når vi først er innom mitt hjemfylke, Oppland, kan jeg som innlandskrabbe konstatere at også vi på de kanter vil ta del i den marine delen av forvaltningsreformen. Sammen med mange andre nye oppgaver vil myndigheter etter akvakulturloven i innlandsfylkene bli overført fylkeskommunene fra 2010.

Helt til slutt: Komiteens flertall er positiv til at forsøk knyttet til enhetsfylkemodellen vurderes gjennomført eller videreutviklet på regionalt nivå etter at forvaltningsreformen er på plass. Det kan være aktuelt for å få nye erfaringer. Etter hvert bør en også kunne vurdere annen forsøksvirksomhet som interessant.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Ib Thomsen (FrP) [12:36:35]: I et lite land som Norge må det være tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer, stat og kommuner. Derfor kan man avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå og fordele oppgavene mellom de to resterende forvaltningsnivåene.

Stortingets valgkretser behøver ikke bli berørt av dette – dette for kanskje å berolige noen representanter som er bekymret for akkurat det.

Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået.

Fylkeskommunenes styrke etter 2002 har vært at de er eiere og drivere av videregående opplæring, og det er etter min mening ikke en oppgave som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå.

Regjeringens regionsreform var mislykket, og forslagene i den framlagte forvaltningsreformen vil heller ikke styrke lokalt selvstyre eller lokaldemokratiet. Tvert imot, Regjeringens forslag vil innebære en svekkelse av lokaldemokratiet og kommunenes mulighet til å utvikle seg ut ifra lokale forutsetninger og behov. Regjeringen undervurderer kommunenes evne og vilje til å ta ansvar for utviklingen i kommunene og kommunenes ønske om å ta sitt forvaltningsansvar på alvor i tråd med framtidige generasjoners interesser og behov.

Forslagene fra Regjeringen føyer seg inn i en lang rekke av forslag som fører til reduserte muligheter for kommunene til å styre i egen kommune. Den rød-grønne regjeringen innskrenker kommunenes bestemmelsesrett, f.eks. ved å stramme inn byggeforbudet i 100-metersbeltet over hele landet, gjøre regionale planer bindende og innføre forbud mot kjøpesentre Dette er noen eksempler.

Den nye markaloven er under utarbeidelse, og mye tyder på at markagrensen blir definert i lov uten at de berørte kommuner rundt omkring i Akershus har vært involvert i forkant av dette.

Inntektssystemet straffer folkerike kommuner med store oppgaver, og det er innført økt krav om å innføre eiendomsskatt før det utdeles skjønnsmidler. Fremskrittspartiet ønsker større og sterkere kommuner. Fremskrittspartiet ønsker at den enkelte kommune skal få bedre styring med egen økonomi ved selv å forvalte sine inntekter utover grunnleggende velferdstjenester, og den enkelte kommune skal ikke bli pålagt oppgaver fra staten uten at finansieringen av disse oppgavene er sikret.

Fylkeskommunen er veimyndighet for fylkesveier og har en rolle både som tjenesteprodusent og regional utviklingsaktør for dette veinettet. Ansvaret for fylkesveiene betyr at fylkeskommunen har finansieringsansvar for planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av fylkesveier.

Kommunene skal ha samlet finansielt ansvar for kulturpolitikken på kommunalt nivå. Det betyr at kommunene i tillegg til dagens fylkeskommunale oppgaver skal ha ansvaret for forvaltningen av nåværende statlige tilskuddsordninger til det lokale kulturtilbudet. Jeg viser til Fremskrittspartiets og Høyres forslag som er fremmet, om at politikk knyttet til pengespill og spilleautomater skal bestemmes av kommunene, og at man i den forbindelse må ta hensyn til inntektene til de frivillige organisasjoner.

Fremskrittspartiet mener kommunene også bør få rett til å forvalte motorisert ferdsel i utmark, og tror dette vil medføre økt vilje i kommunene til å gjennomføre god kommuneplanlegging og kartlegging av de mest sårbare naturområdene.

Så ønsker jeg å ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Bent Høie (H) [12:40:57]: Den saken vi har til behandling i dag, er historien om elefanten som ikke bare fødte en mus, men om elefanten som fødte en død mus.

Da denne saken ble presentert for Stortinget etter regjeringsskiftet, var de ordene som ble brukt, at dette skulle være den største demokratireformen i moderne tid. Vel, jeg tror at engasjementet og innholdet i denne proposisjonen står for seg selv som en bekreftelse på at den type spådom ikke slo helt til.

Man har nå endt opp med en løsning der flertallet går inn for å tilføre fylkeskommunene noen flere oppgaver, men på de fleste områdene vil jo allikevel disse oppgavene også ivaretas av fylkesmannen, og det vil være en god del dublering av oppgaver mellom fylkesmannen og fylkeskommunene i enda større grad enn i dag. Det betyr at i realiteten er den saken vi har til behandling i dag, som også representanten Thomsen var inne på, en videreføring av den rød-grønne regjeringens kontinuerlige angrep på det kommunale selvstyret. Kommunene vil igjen oppleve ikke bare å bli overprøvd av fylkesmannen, men i enda større grad å bli overprøvd av fylkeskommunene i forhold til sine lokale beslutninger.

Jeg er veldig glad for at saksordføreren fra Arbeiderpartiet ikke tok de største og de tyngste ordene i sin munn da han la fram denne saken. Jeg har nemlig en drøm om at Arbeiderpartiet i neste stortingsperiode, når de blir kvitt tvangstrøyen fra Senterpartiet og SV, skal kunne være med på en bred politisk forankret demokratireform som tar utgangspunkt i kommunenes oppgaver. For hovedproblemet med denne reformen er at den har hatt som utgangspunkt å bevare et forvaltningsnivå som gjennom flere års forsøk har vist seg ikke å ha den nødvendige legitimitet verken hos staten eller hos kommunene. Statens manglende tro på fylkeskommunene har jo kommet til uttrykk kontinuerlig, men det sterkeste var da man overførte ansvaret for spesialisthelsetjenesten til staten. Man overførte ansvaret for barnevernet og forsøkte så gjennom et flertall som denne regjeringen har, å lage en reform som en gang for alle skulle sikre fylkeskommunenes videre eksistens ved å danne landsdelsregioner med store oppgaver. Det lyktes ikke, og det vil stå i historien som det siste forsøket på å redde fylkeskommunene.

Nå er man da kommet i den situasjonen at heller ikke kommunene gir fylkeskommunen legitimitet, og det klareste beviset for det er at alle kommuner i dette landet nå har etablert regionale samarbeidsfora, der kommunene nettopp samarbeider om de oppgavene som man sa skulle være fylkeskommunenes fremste oppgave, nemlig regional utvikling, planlegging og næringssamarbeid. Alt dette gjør kommunene i samarbeid i de regionale fora.

Fylkestingenes beslutninger på disse områdene har ingen legitimitet med mindre de er forankret i enighet mellom kommunene i de regionale organene. Det betyr at den løsningen som nå gjenstår, er en løsning som tar utgangspunkt i kommunene, en diskusjon om kommunenes oppgaver, der en ser for seg større og mer robuste kommuner som kan ta et helhetlig ansvar for barnevern, for videregående opplæring, for kollektivtransport, et større ansvar innenfor arbeidsformidlingen, Nav, altså en oppgavereform som gjør at beslutninger fattes nærmere der folk bor, som krever mindre statlige reguleringer og flere løsninger i nærheten av folk. Det som er bra med den saken vi har til behandling i dag, er at den setter en viktig sluttstrek for diskusjonen om fylkeskommunen og starten på en ny diskusjon om en helt ny forvaltningsreform. Jeg er veldig glad nå for å se at i utkastene til partiprogram for partiene på ikke-sosialistisk side er dette tanker som deles i alle partier, og mitt håp er at det også er tanker som snart vil deles av Arbeiderpartiet.

Presidenten: Presidenten har grunn til å tru at representanten Høie skal fremme forslag.

Bent Høie (H) [12:45:59]: Jeg vil ta opp det forslaget som ligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Bent Høie har teke opp det forslaget han refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:46:11]: Høsten 2006 fikk vi St.meld. nr. 12 Regionale fortrinn – regional framtid. Stortingsmeldingen la dessverre ikke opp til en omfattende demokratireform for ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Stortingsmeldingen inneholdt en plan for overføring av noen oppgaver innenfor samferdsel, kultur, næringsutvikling, forskning, landbruk og miljø fra stat til fylkes- eller regionsnivå. Denne overføringen av oppgaver vil selvfølgelig styrke fylkes- eller regionsnivået, men er langt fra tilstrekkelig for å sikre en framtidig forvaltningsorganisering med tre folkevalgte nivå, kommune, fylke/region og stat. Kristelig Folkeparti ønsket bl.a. å overføre flere og mer omfattende oppgaver enn det Regjeringen varslet i stortingsmeldingen, på områder som næringsutvikling, samferdsel og kultur.

Nå må vi konstatere at den varslede demokratireformen kun endte opp som en justering av dagens fylkeskommune. Etter Kristelig Folkepartis oppfatning er det ikke samsvar mellom målene for reformen og de oppgavene som Regjeringen var villig til å overføre.

Jeg registrerer at man i proposisjonen har gått bort fra å snakke om overføring av oppgaver til regionene og istedenfor overfører oppgaver til fylkeskommunene. Et flertall av høringsuttalelsene til fylkene viser at en forsterket fylkesmodell foretrekkes som modell for regional inndeling framfor en mellommodell eller regionmodell. Jeg er ikke overrasket over dette, ettersom stortingsmeldingen ikke varslet tilstrekkelig overføring av oppgaver til mellomnivået eller la grunnlag for noen sammenslåing av fylkeskommuner.

Svært mange av oppgaveoverføringene behandles i andre prosesser som det enkelte fagdepartement selv håndterer. De omtales imidlertid kort også i Ot.prp. nr. 10. Det handler om områder innenfor folkehelse, samferdsel, regionale forskningsfond, grunnskoleopplæring for voksne, kulturfeltet, enkelte oppgaver innen miljøvernområdet, regionale innovasjonsselskaper og landsbruks- og matområdet.

Oppgaveoverføringen fra stat til fylke er beskjeden. Reformen medfører ingen vesentlig desentralisering av oppgaver og slik heller ingen særlig styrking av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Jeg viser til våre tidligere merknader om overføring av oppgaver til de forskjellige områdene, slik det hadde vært hvis Kristelig Folkeparti hadde fått bestemme, i Innst. S. nr. 166 for 2006–2007.

Kristelig Folkeparti mener fortsatt at det bør overføres flere oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Derfor har vi med støtte fra Venstre fremmet forslag om at Regjeringen åpner for forsøk med oppgaveoverføring fra stat til fylkeskommuner og til fylkeskommuner i samarbeid. Jeg stiller meg uforstående til at regjeringspartiene ikke støtter dette forslaget.

Overføringen av ansvaret for øvrige riksveier er viktig, og det er riktig, men jeg vil påpeke at det er et paradoks at det i denne proposisjonen ikke følges opp med en overføring av tilhørende personell fra Statens vegvesen til fylkekommunene. En annen hovedutfordring er at veiene som overføres fra staten til fylkene, ikke er i tilfredsstillende stand. Et betydelig kostnadsproblem som følge av manglende vedlikehold i mange år overføres dermed fra staten til fylkeskommunen, uten at det er gitt noen løfter i proposisjonen om ekstra kompensasjon for å bringe veinettet opp til god standard. Kristelig Folkeparti forutsetter at overføringen av øvrige riksveier vil følges opp med en overføring av tilhørende personell fra Statens vegvesen til fylkeskommunene.

Det er ingen stor hemmelighet at Kristelig Folkeparti ikke er fornøyd med forvaltningsreformen slik den er endt opp. Vi mener at muligheten for å gjennomføre en viktig demokratireform er skuslet bort. Men subsidiært vil vi selvfølgelig støtte reformen fordi det er et bitte lite skritt i riktig retning.

Til slutt vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har teke opp det forslaget ho refererte til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:50:46]: Det nye fylket blir et mer slagkraftig og bedre fylke enn det fylket vi har i dag. Det går i rett retning. Det er første gang på lenge at det har gått i rett retning, for regjering etter regjering har snakket, men det har alltid gått den andre veien. Denne gangen gjør man i hvert fall det motsatte. Endelig overfører man oppgaver til det fylkeskommunale og det fylkesvalgte nivå.

Utgangspunktet til Senterpartiet og Høyre, som har kommet til uttrykk her tidligere i debatten, er ganske forskjellig. Vårt mål er mer folkevalgt styre, både lokalt og regionalt. Det viktigste i det norske folkestyret er at vi har et mangfold av små og store kommuner tilpasset de geografiske og lokale utfordringer. For det er ikke det samme å drive en kommune som Engerdal, som er større enn Vestfold fylke, som å drive Skien. Så det er veldig store forskjeller. Det er det den norske kommunestrukturen er et uttrykk for. Nettopp fordi vi har så ulik geografi i Norge, trenger vi et mellomnivå som kan ta det overordnede syn og se på hvilke utviklingsmuligheter man har i det enkelte fylke.

Det som Regjeringen nå legger opp til, er en god oppfølging av de føringene som vi la i komitéinnstillingen i 2007. Det er en ny fylkesmodell som har blitt støttet av de aller fleste høringsinstanser. Man har ikke ønsket de store regionene, men har gått inn for å ha et forsterket fylke.

Et annet viktig prinsipp som jeg ønsker å understreke, er at Regjeringen og Stortinget understreket at frivillighet skal legges til grunn ved framtidig sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner.

Det har vært krevende å få besluttet så omfattende oppgaveoverføringer fra det sentrale til det regionale nivået. Likevel uttrykkes det både fra regjering og fra flertallet i komiteen et ønske om å få til en ytterligere desentralisering av makt, og man ser at siden innstillingen ble avgitt, har man faktisk overført mer makt allerede: Fylkeskommunene skal nå behandle søknader om konsesjon for utbygging av mini- og mikrokraftverk – et steg i riktig retning.

Når det gjelder den brede og omfattende diskusjonen, kan vi vise til debatten som var her 10. mai 2007, Innst. S. nr. 166 for 2006–2007.

Jeg vil ikke i dag gå videre i en diskusjon med Høyre og Fremskrittspartiet om prosessen de ønsker å starte om å nedlegge det regionale nivå og få på plass en helt ny kommunestruktur. Det er jeg helt sikker på kommer til å skape en sentralisering av makt og myndighet, og det vil bli langt færre folkevalgte og over tid mer statsstyre og mindre demokrati. Jeg håper også at Høyre og Fremskrittspartiet tør å synliggjøre hvilken ny grense de faktisk ønsker å ha. De snakker om en kommunestrukturreform i store ord, men når det kommer til det lokale nivået, hører vi aldri hvor den nye kommunen skal ligge, og hva som er den gode begrunnelsen for at man skal slå sammen de kommunene.

Fylkeskommunene, kommunene og alle våre folkevalgte rundt omkring er til for landets innbyggere. Det at det er liten avstand mellom lokale politikere, fylkespolitikere og også stortingspolitikere i Norge og folk, er en stor styrke for demokratiet. Det er en forutsetning for rekruttering til partier, en forutsetning for den frie debatt, at det er mange som deltar i politiske prosesser, mange som deltar i politiske valg. Det er det mangfold vi har av kommuner og fylkeskommuner, en forutsetning for.

Jeg håper nå at de som gjør den viktige jobben lokalt, kan få litt mer ro rundt arbeidsoppgavene og slippe å gå inn i enda en ny strukturdiskusjon. Derfor er jeg glad for at det er et bredt flertall bak innstillingen. Jeg håper at det flertallet fortsetter i neste periode.

Vera Lysklætt (V) [12:54:54]: Venstre følger flertallet i denne saken, i tråd med avtalen i Innst. S. nr. 166 for 2006–2007. De lovsakene vi behandler i dag, er det lite å innvende imot. Det som er å innvende, er at det etter Venstres syn er altfor få lover og overføringer av oppgaver vi har fått til behandling.

Venstres ambisjon er å desentralisere mer makt og flere oppgaver fra staten, som i Norge står for mer enn 55 pst. av det offentliges oppgaver. I Danmark var en del av strukturreformen en lovfesting av at staten ikke skal stå for mer enn 30 pst. av det offentliges oppgaver. Den andelen vi snakker om her i dag, overfører maksimalt 2 pst. oppgaver fra staten til fylkene. Så det er nok riktig å kalle det en overføring av enkelte oppgaver fra staten til fylkene, som det står i innstillingen. Å bruke betegnelsen reform på dette er ikke dekkende, verken for demokratiet eller for oppgavenes del.

Det var en reform da vi innførte fylkeskommunen i 1975. Ambisjonene om desentralisering og demokratisering var store. Etter hvert er det staten og fylkesmannen som har vunnet maktkampen. Det er også resultatet av denne runden. Fylkesmannen blir faktisk styrket og ikke avviklet i sin nåværende form, slik flertallet gikk inn for i Innst. S. nr. 166.

Venstre var, er og vil fortsatt være heiagjeng for å overføre flere oppgaver fra staten til kommunesektoren. Vi vil også være heiagjeng for flere forsøk i kommunesektoren og da primært store og helhetlige forsøk. Enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal var ett av svært få store og mer enhetlige forsøk som er gjennomført i offentlig sektor i Norge de siste årene. Vi trenger flere slike.

Et av lyspunktene i dagens innstilling er den tydelige merknaden om åpningen for videre forsøk med enhetsfylket. Dette synes Venstre er veldig bra. I tillegg til Møre og Romsdal vet vi at flere fylker i det siste har vurdert og ønsker å prøve ut slike forsøk nå. Oppland og Hedmark ønsker å prøve det ut sammen, men har etter det vi forstår, fått et klart nei fra kommunalministeren, i hvert fall til etter 2011.

Til slutt vil jeg peke på en av oppgavene som det har vært diskutert å overføre, og som på grunn av finanskrisen er blitt aktualisert. Det gjelder ansvaret for voksenopplæringen. Den ble lagt til side i påvente av Tron-utvalgets innstilling. Med en forestående økning i arbeidsledigheten og en kapasitetsutfordring i Nav hadde det vært fornuftig å plassere et tydelig ansvar på fylkene for arbeidet med voksnes læring. Den muligheten ligger der fortsatt, og jeg vil derfor til slutt få oppfordre Regjeringen til ikke å stoppe arbeidet med å overføre oppgaver fra staten til fylkene med dagens vedtak.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:58:24]: Eg kunne ha lyst til å invitera Stortinget til å lukka auga eit halvt minutt, sjå føre seg noregskartet, med dei fjordane, dei fjella og dei avstandane som er i nokre delar av dette landet, og stilla seg sjølv spørsmålet om korleis utviklinga skal vera vidare, kven som skal vareta ho: Er det så sikkert at for Nordland så er det ei utvikling som blir vareteken av Bodø og omland, som er det beste? Er det så sikkert at det er Stavanger som skal vareta ikkje berre området rundt Stavanger, men òg vidare ut? Er det slik at for Hedmark så er det Hamar som skal vera heile motoren? Det er faktisk slik at utviklinga har vore slik at folk bur meir spreidd no enn for få år tilbake. Dei siste tala frå 2008 fortel at det er 270 kommunar i dette landet som har vekst i folketalet. I fjor var det 258, året før der igjen 193.

Eg merkar meg at det er ingen i komiteen som rokkar ved fylkesgrensene når det gjeld val. Valkretsane vil ein ha. Det undrar meg at det, med den geografien og dei avstandane vi har, skal vera ein slik motstand mot å ha eit overordna utgangspunkt anten på fylkeskommunenivå eller på større nivå for å vareta oppgåver som heilt openbert går på tvers av kommunegrensene. Fylkeskommunane har i dag viktige oppgåver for utdanning, for samferdsel, for næring og for kultur. Dei får med dagens vedtak ytterlegare oppgåver, på utdanning for fagskulane, på samferdsel bl.a. for 80 pst. av riksvegnettet, på næring bl.a. eigarskap, 49 pst. eigarskap i Innovasjon Noreg, og på kultur i fyrste omgang kulturbygg og styremedlemmer, i neste omgang skal òg tippemidlane utgreiast.

Så er allereie regionale forskingsfond på plass, 6 milliardar kr er avsette. Heilt openbert blir fylkeskommunen no ein viktig regional utviklingsaktør. Ein utgreier ytterlegare oppgåver innan landbruk, innan miljø, ein overfører vassforvalting, bl.a., men ein utgreier meir, og Regjeringa har nyleg kvittert ut noko som det er varsla i denne proposisjonen at ein skal vurdera, nemleg: Kven skal ha ansvaret for vedtaka når det gjeld mini- og mikrokraftverka?

Eg er glad for at det er eit breitt fleirtal i denne salen som ser at det er nødvendig å ha eit folkevalt regionalt nivå som varetek heile Nordland, med folkevalde frå heile fylket, og tilsvarande for Rogaland, Hedmark og for andre fylke.

Så er det slik at dei same som ivrar mest for å få lagt ned fylkeskommunen, ynskjer òg ein annan kommunestruktur. Ein vil behalda nokre av dei minste, ettersom eg skjønar, ein ser at dei ligg der dei ligg, og må liggja der og kan ikkje gjerast så mykje med. Men ein vil altså ha ein kommunestruktur med varierte oppgåver.

Eg er einig med dei som seier at fylkeskommunen hadde fleire oppgåver då sjukehusa i si tid òg låg under fylkeskommunen. Sjukehusreforma har enno ikkje funne si løysing. Men alternativet i dag er faktisk ei styrking av oppgåver utover det som nokre har presentert her, med uttrykk som eg ikkje vil bruka, så lite ser dei på det. Det er faktisk forsterka folkestyre, det er både overføring av oppgåver og nye oppgåver, her er i dag ein lovproposisjon til behandling, og så er det ein meldingsdel, som fortel at ein må gå nokre ytterlegare rundar i 2009. Men altså, 1. januar 2010 er Regjeringa og stortingsfleirtalet i rute i høve til å få vedteke ein forsterka fylkeskommune. Det er rett som Bent Høie seier, det blir no sett sluttstrek. Det blir sett ein sluttstrek for alle desse diskusjonane som har vore. Lovframlegget blir vedteke i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [13:04:04]: Den nye markaloven er nå under utarbeidelse, og jeg opplever at kommuner i Akershus som er berørt av denne nye loven, er fortvilet fordi de ikke føler at de blir hørt eller har noen påvirkning på utarbeidelse av loven. Mener statsråden at den behandlingen av markaloven som vi nå ser, og denne overkjøringen av kommunene, er en god måte å styrke lokaldemokratiet på, og er det denne måten Regjeringen ønsker å behandle kommunene på?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:04:41]: Eg ser at Framstegspartiet i innstillinga held fram at dei er det lokale folkestyret sin representant i særklasse. Det undrar meg, når dei framleis sjølve vil avvikla veldig mykje av det som heiter det lokale innan skule og omsorg, og andre oppgåver som må finna si løysing lokalt. Då skal dei over på stykkprisfinansiering, med konsekvensar som vi berre kan ana.

Så til markalova: Eg føreset at ein har kontakt med dei kommunane dette gjeld. Men slik som det opplegget no er, er det ei felles tilråding, det er eit felles lovforslag frå Regjeringa som òg kommunalministeren står bak.

Bent Høie (H) [13:05:46]: Jeg vil gjenta spørsmålet fra representanten Thomsen, for det er helt åpenbart at kommunene i forkant ble lovet at de skulle være med i en prosess i forhold til fastsettelsen av markagrensen – i etterkant av at prinsippene i loven ble vedtatt, men i forskriftsarbeidet. Denne lovnaden forlot Regjeringen brutalt, uten forhåndsvarsling av kommunene, da det ble kjent at grensene skulle framlegges og fastsettes i loven uten at kommunene fikk være involvert i prosessen. Så jeg gjentar spørsmålet til statsråden: Er dette en framgangsmåte overfor kommunene som kommunalministeren kan være bekjent av?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:06:35]: Det er nok slik at på fleire område i hovudstadsområdet er det krevjande prosessar. Det framgår jo òg av denne innstillinga når det gjeld det plansamarbeidet som burde vore mellom Oslo og kommunane rundt, og der Miljøverndepartementet no har eit eige ansvar for å følgja det opp slik at ein får gode og samordna planar på fleire område.

Når det gjeld markalova, er den slik som den er no. Eg føreset at det framover er god kontakt med dei kommunane det gjeld. Men markalova, lat meg understreka det, er på same måten som mykje anna plan- og lovarbeid i Oslo og omegn ei spesiell sak.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:07:47]: Jeg tror at Senterpartiet og statsråden er mer enig med Kristelig Folkeparti enn det en sier i salen i dag: Det skulle ha vært overført større oppgaver og mer makt, og det skulle ha vært mer av en demokratireform enn det en klarte å få til. Men la det ligge.

I innlegget sitt sa statsråden at sykehusene ikke har fått sin løsning. Da blir mitt spørsmål: Er statsråden åpen for at det kan skje en forandring, f.eks. at deler av spesialisthelsetjenesten kan bli tilbakeført til fylkene – jeg sier åpen for å vurdere det, så jeg ikke får et ja- eller nei-svar?

Det andre spørsmålet jeg har lyst til å stille, er: Denne streken som er satt, betyr det at en ikke tenker seg flere oppgaver overført fra departementer og direktorater og over til fylkeskommunen? Eller er det sånn, som jeg håper, at Senterpartiet fremdeles vil nå sine endelige mål med reformen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:08:40]: Når eg nemnde sjukehusa, var det fordi det er dei som meiner at det no er uaktuelt med fylkeskommuner lenger, på grunn av sjukehusa.

Så trur eg nok òg representanten Tørresdal har registrert det arbeidet som Bjarne Håkon Hanssen no har sett i verk for å rydda opp, på ein langt betre måte enn i dag, i forholdet mellom stat og kommune på det feltet. Det går sjølvsagt også føre seg programprosessar i ulike parti.

Så var det spørsmålet om sluttstrek. Det er jo slik at i dagens sak er det ein odelstingsproposisjon som set nokre sluttstrekar, så er det ein meldingsdel som fortel om viktig arbeid som framleis skal gjerast, inklusiv oppgåver som framleis skal vurderast både på landbruk, på miljø og på andre område, og det arbeidet følgjer vi opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, sjå side 226)