Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:33:00] (ordfører for saken): Dette er sannsynligvis ikke den mest kontroversielle saken justiskomiteen har behandlet i høst, dog er den selvfølgelig viktig.

Den innehar i all hovedsak tre elementer. Det første går på en mulig endring i straffeprosessloven §§ 296 og 297, om mulighet for å kjøre sak uten at siktede er til stede. Her har Regjeringen lyttet til innspillene som har kommet, og man har valgt ikke å gå videre på det nåværende tidspunkt, noe komiteen slutter seg fullt ut til.

Det andre temaet som er av viktighet, er endringene i forvaltnings- og offentlighetsloven som Regjeringen foreslår for å sikre at forskningsideer eller forskningsprosjekter ikke misbrukes. Også det slutter en enstemmig komité seg til.

Den siste endringen gjelder straffeprosessloven, om enkelte foreleggssaker som ikke godtas. I dag behandles disse i førsteinstans i tingretten med fagdommer og to meddommere. Regjeringen foreslår her å gjøre endringer slik at retten kan settes med en enedommer, en fagdommer.

Det har i lang tid vært en ambisjon for komiteen å få en raskere, men samtidig like forsvarlig og god saksbehandling i domstolene. Det mener flertallet i komiteen at man får selv om man tar bort lekmannsaspektet i denne saken. Det er forståelig, siden man mener det dokumenteres at man ikke rammer den siktede.

Vi i Fremskrittspartiet har vært bekymret for tap av lekmannsaspektet også i denne type saker. Selv om det er saker med ikke altfor stor alvorlighetsgrad, vil det være viktig for den som skal stilles for retten, at han føler at han blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte. I så måte er lekmannsaspektet en viktig faktor. Det har også en historisk foranking i Norge. Og når man går bort fra det, skal man i alle fall være sikker på at det man gjør, er minst hundre prosent korrekt. Så for Fremskrittspartiets del støtter vi intensjonen til Regjeringen, men vi ønsker en liten endring i loven, ved at vi forutsetter at siktede skal godta at retten settes med bare fagdommer.

Utover det er det en samlet komité som står bak innstillingen.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingrid Heggø (A) [13:35:33]: Eg viser til saksordføraren si greie, korte og konsise orientering om endringane for å nå Regjeringas målsetjing om ei raskare sakshandsaming. Og komiteen er, som det vart sagt, samd på dei fleste felt.

Arbeidarpartiet meiner det må vera eit rimeleg forhold mellom sakas alvor, omfang og kompleksitet på den eine sida og ressursbruken på den andre. Men eg vil sterkt poengtera at raskare og meir effektiv sakshandsaming under ingen omstende skal gå ut over rettstryggleiken.

Lekmannselementet er eit berande prinsipp i strafferettspleia, men dette hindrar ikkje at det kan gjerast unntak på avgrensa område, slik som foreslege i denne lovendringa. Forenklinga kan berre skje der retten ikkje finn handsamingsmåten lite tilrådeleg, og der ein pådømmer at straffa ikkje vert anna enn bot eller fengsel inntil eit år, eller bot saman med fengsel inntil eit år.

Vi meiner vidare at det ikkje skal vera opp til den enkelte sikta å bestemma om føreleggssaka skal gå med berre ein fagdommar, eller med fagdommar og to lekdommarar. Retten skal bestemma handsamingsmåten, det skal ikkje vera opp til den enkelte sikta.

I sivilprosessen er partane i større grad direkte ansvarlege for saksomkostnadene, men bortsett frå ei mogleg forventing om kortare sakshandsamingstid, er det vanskeleg å sjå kva interesse den sikta skal ha av å gi slikt samtykke her.

Det er riktig at framlegget inneber ein viss reduksjon av lekmannselementet i strafferettspleia, og ein er ved denne endringa attende til slik det var før 1981, då det også under visse føresetnader var høve til å pådømma føreleggssaker utan meddommarar.

Som saksordføraren sa, støttar også vi framlegget til endringar av forvaltingslova og offentlegheitslova. Det er viktig å ha hensiktsmessige rammevilkår for forskingsprosjekt og forskingsidear, samtidig som vi har funne ein god balanse med openheit og innsyn.

Heilt til slutt vil eg nok ein gong poengtera at der det vert fremja framlegg om raskare sakshandsaming, skal ikkje dette gå ut over rettstryggleiken til dei det gjeld, korkje dei sikta eller offera. Det meiner vi er godt vareteke her.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

(Votering, sjå side 231)