Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje blir gjeve anledning til replikkar etter dei enkelte innlegga.

Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Gunn Karin Gjul (A) [11:49:05] (ordfører for saken): Med jevne mellomrom reiser Fremskrittspartiet forslaget om å fjerne åpningstidsbestemmelsene. I det forslaget som behandles i dag, er fokuset spesielt på den såkalte Brustad-bua. Det foreslås ikke bare å fjerne Brustad-bua, men å tillate butikker å holde åpent på alle helligdager og søndager – heller ingen begrensninger i åpningstiden på jul-, påske- og pinseaften.

Så sent som i 2003 ble dagens åpningstidsbestemmelser vedtatt i Stortinget. Den gangen var det Bondevik II-regjeringa som foreslo dette. Flertallet i Stortinget vektla den gang at det var viktig å sette grenser for kommersiell aktivitet på helligdager, og at det derfor som en hovedregel skulle holdes stengt på søndager.

Flertallet i komiteen kan ikke se at dette behovet har endret seg noe særlig de siste fem–seks årene. Vi kan heller ikke se at det har vært store problemer med å håndheve regelverket.

Fremskrittspartiet gjør i sine merknader og i sitt forslag et ganske stort nummer av at det her er masse byråkrati for å håndheve regelverket. Dette er direkte feil. Det brukes lite ressurser på å håndheve dette regleverket. Med unntak av noen problemer med hagesentrene, er varehandelen særdeles lovlydig og følger regelverket til punkt og prikke.

Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti er i denne innstillingen opptatt av å beholde søndagen som en annerledes dag. Det kommersielle presset på forbrukerne er stadig økende, og vi mener derfor at det er viktig å skåne forbrukerne for kjøpepress også på søndager.

Fremskrittspartiet prøver å ufarliggjøre forslaget sitt med å si at sannsynligheten for at mange av aktørene vil utvide åpningstidene ytterligere, er liten. De siste års problemer med hagesentrene er et bevis for at dersom en aktør begynner å holde åpent, føler de andre seg presset til å følge etter av konkurransehensyn. Ergo: Sannsynligheten for at kjøpesentre i befolkningstette strøk vil holde åpnet på søndager, er stor.

Regjeringspartiene er opptatt av at flest mulig arbeidstakere skal få fri på søndager, og støtter fagbevegelsens krav.

Dessuten er vi, i likhet med Kristelig Folkeparti og Kirken, opptatt av at søndager bør være en annerledes dag – en dag hvor folk kan få mulighet til å bruke tida si sammen med familien og dyrke sine felles fritidsinteresser.

Jeg har de siste dagene registrert at Fremskrittspartiet har reist en debatt om snikislamisering av det norske samfunnet. Dersom Fremskrittspartiet har et ekte engasjement for både norske og kristne verdier, burde de trukket tilbake dette forslaget som vil gjøre søndager til en hvilken som helst shoppingdag.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:52:25]: Vi behandler i dag representantlovforslag fra Karin S. Woldseth, Øyvind Korsberg og meg selv om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. Vi mener det nå er på tide å avvikle siste rest av åpningstidsbestemmelsene i Norge, herunder avskaffe den såkalte Brustad-bua.

Da jeg og mange andre av Stortingets medlemmer som er til stede her i dag, vokste opp, stengte samfunnet kl. 16 på hverdager og kl. 13 på lørdager. I byene hadde man ofte langdag på torsdag til kl. 17, eller i beste fall til kl. 19. Jeg husker ikke så mye av denne tiden annet enn at det var et veldig stress for å få dagligvarene i hus for dem som var i jobb, og at bysentrum var folketomt på ettermiddager og på tidlig kveld.

I løpet av 1980-tallet fikk vi et åpnere samfunn. Fremskrittspartiet stod i front i denne utviklingen, sammen med også Høyre, for frihet, åpenhet, fleksibilitet og forbrukervalg.

Den nærmest endelige seieren for dem som ønsket frihet, ble vunnet som følge av vedtaket som ble fattet ved behandlingen av Innst. O. nr. 56 for 2002–2003, da åpningstidsreguleringene i Norge i praksis ble borte alle dager unntatt på helligdager og på 1. mai og 17. mai. På disse dagene ble det gjort et unntak for bl.a. å opprettholde den såkalte Brustad-bua. Det opprettholdes også et unntak for bensinstasjoner på under 150 m², salgssteder på campingplasser osv.

Jeg bor i en bydel med to slike Brustad-buer og også med to store bensinstasjoner, så jeg har det greit med søndagshandelen. Men jeg synes likevel det er et meningsløst regime vi har i loven: Du kan handle, men fy om du gjør det i en butikk som er på mer enn 99 m², f.eks. en som er på 102 m².

Fremskrittspartiet mener at man må tilnærme seg temaet åpningstider fra en prinsipiell side. Vi mener at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstiden, og at dette syn bør legges til grunn for lovgivningen på området.

Det er hensiktsløst at offentlig ansatte kontrollører ustyrt med målebånd skal foreta åpningstidstidskontroller i helger og på helligdager. Det forhold at man har beholdt slike spesialregler for spesielt kristne helligdager og for 1. og 17. mai, vil medføre at man må beholde et byråkratisk system for å kontrollere at reglene etterleves.

Vi har merket oss at komiteens flertall som hovedbegrunnelse for å opprettholde dagens regler trekker frem ønsket om å skjerme én dag i uken for kommersielt press, og det er her den mentale kortslutning er komplett. Jeg kan nemlig ikke se at det kommersielle presset skal være vesentlig større i en butikk på 102 m² enn det er i en på 99 m².

Erfaringene med oppheving av begrensningene på ukedager dokumenterer klart at det er et forsvinnende lite antall norske forbrukere som f.eks. ønsker å handle klær, biler eller matvarer kl. 23 eller kl. 03 om natten. Med denne erfaringen må man kunne føle seg trygg på at det er svært få norske forbrukere som ønsker å foreta store innkjøp på søndager, julekvelden, i påsken og på 1. og 17. mai. Behovet for å holde åpent på disse dager vil derfor være minimalt, og det vil være unødvendig å ha spesielle regler på dette området.

Avslutningsvis skal jeg ta et eksempel fra min egen bydel på hvor galt det kan bære av sted med disse reglene. I min bydel i Drammen har man en Kiwi-butikk som er på noe rundt 160 m², altså en forholdsvis liten dagligvarebutikk. De har sett at det er et behov for å selge på søndager, og de har altså da måttet leie nabolokalene som er på under 100 m² og lage en egen søndagsbutikk for å tilfredsstille det behovet hos kjøperne. Slike tilpasninger er dårlig økonomi, dårlig næringspolitikk og er også i strid med all mulig sunn fornuft.

Med dette tar jeg opp våre forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [11:57:49]: I en tid med sviktende kjøpekraft og usikre krisepakker, kanskje særlig usikre for de små og mellomstore bedriftene, kunne det vært en god idé om vi nå tok et oppgjør med et regelverk som åpenbart både er næringslivsfiendtlig og lite forbrukervennlig. Regelverket om åpningstidsbestemmelsene er under press så vel fra forbrukerne som fra de næringsdrivende, og vi ser at det blir vanskelige grenseganger i forståelsen av regelverket som skaper kunstige skiller mellom ulike bransjer. Når Plantasjen kan holde åpent mens Maxbo må stenge døren på vanlige søndager, kan vi fort møte svært forståelige påstander om konkurransevridning og svekket mulighet for detaljvarehandelen til å møte publikums ønsker og forventninger.

Argumentene for å opprettholde dagens regler ble jo tatt opp bl.a. av saksordføreren, og hun viste til LOs krav om stramme regler i forhold til de fast ansatte. Det er forståelige innsigelser. Men det er mange yrker hvor en også må jobbe på søndagene, og vi tror jo at dette må være et håndterlig spørsmål i forhold til de gjeldende avtaleverk mellom partene i arbeidslivet.

I en tid med økende arbeidsledighet og tøffere konkurranse i markedet bør det ikke være statens oppgave å begrense den type virksomhet vi snakker om her. Vi vet også at svært mange av dem som jobber i disse butikkene, er studenter og skoleungdom. De har behov for inntektsgivende arbeid ved siden av skolegang og studier. I en tid hvor vi får det tøffere økonomisk, vil det være færre slike jobber, og vi tror også at dette kan være et positivt innspill i så henseende.

Hvis detaljvarehandelen ser seg tjent med å holde åpent også på søndager, er det ikke statens anliggende å hindre at så skjer. Butikkeier skal ikke styres av lovgivning som virker unødig inngripende, uten at særlige hensyn forsvarer dette.

Høyre har respekt for den kristne kulturarven og for helligdagsfreden. Derfor går ikke vi så langt som Fremskrittspartiet gjør. Vi mener at det er riktig å opprettholde en lovgivning som setter noen grenser, men vi mener altså at det må være rom for en liberalisering som dreier seg om romsligere åpningstider på vanlige søndager, alminnelige søndager. Dessuten er vi også enig med Fremskrittspartiet når det kommer til selve kvadratmeterantallet i Brustad-bua.

Vi mener at det innenfor denne lovgivningen vil være godt rom for å sette begrensninger i forhold til kirketid og i forhold til de særlige helligdager som knytter seg til høytidene våre.

Fremskrittspartiet nevnte at de hadde gått foran i liberaliseringsarbeidet når det gjelder åpningstidene, og representanten Knudsen kunne huske at det var vanskelig den gangen det var kort åpningstid. Nå er jeg noen år eldre enn representanten Knudsen, så jeg husker også veldig godt det. Men jeg husker også hvem som bidrog til at vi faktisk fikk gjort noe med åpningstidene i Oslo. Det var alle de pakistanske næringsdrivende som overnattet i butikkene sine for å kunne betjene de kundene som kom og banket på etter at den vanlige åpningstiden tilsa at man måtte holde stengt. Dette uthulte fullstendig åpningstidssystemet i Oslo og resulterte i at Høyre-statsråd Astrid Gjertsen faktisk gjorde noen store grep. Oslo ble etter det en levende by, på en helt annen måte, også på ettermiddagstid. Jeg synes kanskje også det kan være til ettertanke, at en viktig og drivende kraft i dette handlet om de mange små næringsdrivende som våre nye landsmenn representerte på det tidspunktet.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:03:13]: Eg er glad for at forslaget frå Framstegspartiet sine representantar ikkje kjem til å bli vedteke i dag. Det er fordi Kristeleg Folkeparti er sterkt ueinig i – som det står i forslaget her – at tilbod og etterspurnad eignar seg betre enn lovverk til å regulere opningstidene. Skulle me ha følgt denne linja, ville me ha fått tilstandar som svært få ønskjer. Heller ikkje næringslivet sjølv ønskjer det. For kva ville det bety, og kva ville det føre til? Jo, alle butikkar kunne halde ope alltid – heile påska, heile pinsa, alle butikkar kunne halde ope heile jula, 1. juledag og 2. juledag, og me kunne hatt full handlerunde på 17. mai. Alle dagar ville blitt like – ikkje noko unntak. Eg trur at svært få ønskjer å ha det på den måten.

Fullt frislepp er derfor ikkje vegen å gå. Me er ikkje tente med ei utvikling som endar opp med at alle skal halde ope på søndagar. Eg trur det er viktig at me fokuserer på korleis me kan skjerme denne dagen som ein annleis dag, korleis me kan skjerme om den kollektive fritida.

Kristeleg Folkeparti er einig i at det trengst ein gjennomgang av § 5 i lov om heilagdagar og heilagdagsfred, men me har eit heilt anna utgangspunkt enn Framstegspartiet, som altså vil slette heile paragrafen. I staden for fullt frislepp er det nok heller ein trong etter klårare avgrensingar, slik at intensjonen med lova blir gjort tydelegare.

§ 5 i lov om heilagdager og heilagdagsfred som blei vedteken i 2003, slår fast at faste utsalsstader som sel varer til forbrukarar, skal vere stengde på søndagar. Revideringa av lova førte til ei endring i unntaksreglane om sal av blomar og plantar på søndagar. Endringa var frå «salg av blomster og planter», slik det hadde stått i den gamle lova, til «utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler».

Departementet meinte dette var ei vidareføring av unntaket frå den tidlegare opningstidslova, men endringa i ordlyden har ført til at det har blitt opna for eit vidare omfang av unntaket. Men dei siste åra har me sett at einskilde kjeder og butikkar held utsalsstadene opne sju dagar i veka. I realiteten har desse utsalsstadene eit vareutval som går langt utover det å selje plantar og blomar. Dei fleste av desse varehusa og butikkane konkurrerer med jernvarebutikkar, byggevareutsal, gaveutsal og vanlege blomehandlarar. Dette skaper ulike konkurransevilkår, og det gjer sitt til å undergrave lova. Dette meiner Kristeleg Folkeparti at det må ryddast opp i.

Denne saka blei diskutert i Stortinget i februar 2008 i samband med eit representantforslag frå Kristeleg Folkeparti. Den gongen var både regjeringspartia og statsråd Trond Giske svært tydelege på at ein ikkje ønskte ei utgliding. Haldninga den gongen var at ein måtte følgje situasjonen nøye og eventuelt gripe inn dersom det blei naudsynt.

Kristeleg Folkeparti ønskjer å ta vare på søndagar og heilagdagar som annleis dagar. Me ønskjer å verne om kollektiv fritid for dei mange som jobbar i servicenæringa, og som me veit har lange arbeidsdagar dei andre dagane i veka.

Kristeleg Folkeparti meiner det er naudsynt å gjere lova tydeleg ved å utarbeide forskrifter som hindrar omgåing av opningstidslova.

Ein ting er heilt sikkert: Fullt frislepp, som Framstegspartiet foreslår, er det svært få som ønskjer seg.

Til slutt vil eg ta opp Kristeleg Folkeparti sitt forslag i innstillinga.

Presidenten: Representanten Knut Arild Hareide har teke opp det forslaget han refererte til.

Trine Skei Grande (V) [12:07:34]: Jeg syns generelt at et regelverk som det er så enkelt å harselere over – som Fremskrittspartiet gjør – bør være er varsku til alle oss andre om at enklere og klarere regler bør være å tilstrebe.

Det er to avveininger for samfunnet, sånn som jeg ser dette. Den ene er at vi må se verdien av å ha noen felles friarenaer. Alle vet vi – her i denne salen i hvert fall – at det er veldig stor forskjell på å ha ferie i påsken og i julen og i tida rundt 15. juli, og det å ha ferie når ikke resten av samfunnet også kan gire litt ned, og at fritid når man har fellesarena for å ha fri, er en annen type fritid, en mye mer gjennomført fritid enn det å bare ha noen dager fri mens hele samfunnet ellers går i turbofart. Derfor syns Venstre det er viktig å avsette noen slike frisoner i samfunnet. Jeg tror nok ikke LO-partienes redsel for at det er arbeidernes frihet som blir tatt bort, er like stor når man ser på hvem det er som jobber på de tidspunktene. Det er grupper som ellers kanskje ikke hadde kommet ut i jobbmarkedet, og grupper som ser dette som en mulighet til å ha en større frihet på andre arenaer, f.eks. skoleungdom som da får en større økonomisk frihet under sin studietid enn de ellers ville hatt.

Det er likevel også sånn at vi ikke skal lage et regelverk som det er så enkelt å harselere over som det er med Brustad-bua. Og da tenker jeg ikke bare på oss med en viss størrelse som skal prøve å handle i disse butikkene, men det har også å gjøre med det at slike regler ofte får komiske virkninger. Vi i Venstre har stor tro på at en større lokal handlefrihet kanskje kunne ivaretatt mye av dette, at man da kunne tatt inn over seg at lokalsamfunnene våre er veldig ulikt sammensatt, at de har ulikt sammensatt befolkning og veldig ulikt handlemønster også. Så kanskje kunne større lokal handlefrihet på dette området ha gitt bedre løsninger.

Ellers er jeg enig i at det blir mye spennende når man kopler pakistanere og Høyre, og at den oppmykingen som da var i regelverket, var veldig positiv. Jeg lurer på om Høyre tror at kombinasjonen pakistanere–Høyre er mulig å få til med FrP-retorikken i det siste, sjøl om Fremskrittspartiet ikke er så redd for andre religioners inntog når det gjelder handlemønster.

Vi mener at vi må gå inn i dette på en litt mer åpen måte, lage kloke regelverk som det ikke er så lett å harselere over, og åpne for større lokal frihet for organiseringen av dette.

Med dette vil jeg ta opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Trond Giske [12:10:57]: I forrige stortingsperiode ble lov om åpningstid fjernet, og det er nå helligdagsfreden som bestemmer åpningstidsbegrensningene. Vi var kritiske den gangen. Vi mente det ville føre til et større press på arbeidstakerne, men har levd med den konklusjonen som den gangen ble trukket.

Det er flere grunner til at vi fortsatt ønsker å ha en lov om helligdagsfred. Den aller viktigste er selvsagt at de aller fleste familier, mennesker, i Norge ønsker å ha en dag i uken hvor de har fri sammen. Det er ikke nok bare å ha fri like mye som andre, men det er en livskvalitet i seg selv å kunne ha fri sammen med familien. Jeg synes det er merkelig at Fremskrittspartiet som ofte smykker seg med verdien av familien i Norge, ikke ser at den rettigheten og det behovet også omfatter dem som Fremskrittspartiet ønsker å sette til å jobbe på søndagene.

Den andre grunnen er selvsagt at veldig mange ønsker søndagen, helligdagen, som en annerledes dag. Igjen er det veldig forunderlig at Fremskrittspartiet som også smykker seg med at man ønsker sterkt å ta vare på den norske kristne kulturarven, vil fjerne det som kanskje er et av de sterkeste kjennetegnene ved den kristne kulturarven, nemlig helligdagsfreden på søndager. Forstå det den som vil – det er kanskje et uttrykk for at Fremskrittspartiet er i ferd med å skli bort fra dette når det passer dem.

For å ivareta hensynet til folks praktiske behov er det en del unntak fra lov om helligdagsfred. Ett av unntakene gjelder utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 m². Det har vært debatt rundt unntaksreglene. Likevel ser vi at denne regelen helt klart begrenser antall butikker som er åpne på helligdager, og at helligdagsfreden i det vesentlige ivaretas til tross for dette unntaket. Det betyr at man får kjøpt en kartong melk eller et brød på en 7-Eleven eller en bensinstasjon, samtidig som de store varehusene og butikker flest ikke har åpent. Jeg ser at Venstre har en annen tilnærming. Men jeg skulle gjerne ha fått dette utdypet, for det er ikke helt enkelt å lage disse reglene, og mitt inntrykk er at dagens regelverk stort sett ivaretar balansen mellom de ulike hensynene.

Debattene om unntaksreglene har vist et stort engasjement rundt behovet for å beholde én dag i uken som skjermet for kommersiell aktivitet, ikke minst av hensyn til de ansatte innen varehandelen.

På hverdager har åpningstidsreguleringene vært opphevet fra 2003. Når vi likevel har valgt å beholde fleksible åpningstider på hverdager, er det bl.a. begrunnet i at det reduserer behovet for å handle på helligdager. Lovgivningene er en helhet.

Et av unntakene som har vært omdiskutert, er unntaket som dreier seg om utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Det er ikke tvil om at enkeltkjeder har brukt denne unntaksbestemmelsen og tøyd strikken vel langt. Mitt inntrykk er nå at man har skjønt litt av alvoret, at man i hvert fall ikke har fått en ytterligere utglidning i forhold til de siste årene, og at konkurrentene også veldig sterkt følger med på utviklingen innenfor den bransjen som har blomster, planter og andre hageartikler som sitt vesentligste vareutvalg, og som dermed har søndagsåpent.

Adgangen som noen typer utsalgssteder har til å holde søndagsåpent, skal ikke kunne brukes til en generell uthuling av bestemmelsene i loven og utglidning i forhold til dagens situasjon. Når åpningstidsreguleringene i helligdagsloven har vært oppe til debatt den senere tid, gir det et klart signal til bransjen selv om ikke å tøye grensene.

Der er ikke regelmessig åpningstidskontroll i helger og på helligdager. Loven håndheves ved at politiet har mulighet til å gripe inn overfor den som bryter reglene i helligdagsloven, ofte basert på tips. Arbeidstilsynet tar stilling til om arbeidstiden er i samsvar med arbeidsmiljøloven når det gjelder søndagsarbeid. Utsalgssteder som ikke åpenbart fyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Det er utsalgsstedene selv som må sørge for dette.

Mitt inntrykk er at dagens regelverk klarer å kombinere de ulike hensynene. Det skal bli interessant å se, dersom så galt skulle skje at vi får et borgerlig flertall, hvordan Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet skal klare å forene sine syn til en felles politikk.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:16:33]: Både statsrådens og Gunn Karin Gjuls innlegg kunne man tolke dit hen at det var et kristent verdivalg at man skulle ha egne åpningstidsbestemmelser for søndager.

Jeg synes det blir relativt pinlig og meningsløst når man trekker frem en slik type argumentasjon. Jeg har vanskelig for å se at det er spesielt mye mer kristent å handle i en butikk som er under 99 m² enn det er å handle i en som er større enn 99 m² – dette kommer altså på samme dag som og i og for seg bare noen minutter etter at Arbeiderpartiet har stått i spissen for å ta de kristne verdiene vekk fra NRK-plakaten. Så her er det en viss hulhet.

En annen ting jeg registrerte i statsrådens innlegg, var at han truet dem som bryter disse «viktige» lovene, med politiet. Jeg synes det er en interessant prioritering om det er slik at vi skal sende politiet ut for å sjekke vareutvalget på hagesentrene på søndager når de ikke har tid til å ta seg av volds-, vinnings- og narkotikaforbrytelser. Det sier litt om prioriteringene.

Det var egentlig representanten Hareide som fikk meg til å tegne meg igjen. Jeg registrerte at innlegget hans like gjerne kunne vært holdt for 10–15 år siden. Påstanden var at dette ville føre til at alle butikker ville være åpne hele tiden – 17. mai, søndager osv. – akkurat det samme man sa på 1980- og 1990-tallet. Da sa man at det kom til å være bilbutikker som ville være åpne kl. 3 om natten, kjøpesentrene kom til å være åpne hele døgnet. Man bommet helt og holdent – 100 pst.!

Så var det en liten setning i representanten Hareides innlegg som han selv kanskje burde streket under, og det er at det er svært få som ønsker å handle på disse tidene. Ja, det er helt riktig. Og da er det ikke noe behov for at vi som politikere skal gå inn og overstyre det.

Ellers registrerer jeg at Kristelig Folkepartis store frykt er at hagesentrene holder åpent når folk faktisk har tid til å jobbe i hagen – på søndager. Jeg må stille spørsmålet: Hva er det som er grunnen til Kristelig Folkepartis forfølgelse av hagesentrene? Er det slik at den eneste aktiviteten Kristelig Folkeparti vil tillate på en søndag, er kirkegang, så er det veldig greit. Da får man si det, men det er faktisk en del av oss som bruker søndagen ute i frisk luft, bl.a. til å hygge oss i vår egen hage og holde den ved like.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:19:47]: Kristeleg Folkeparti er veldig glad for at representanten Ulf Erik Knudsen driv eit godt hagearbeid på søndagen. Det må han gjerne fortsetje med.

Men noko av det som har vore hovudpoenget for Kristeleg Folkeparti, er å seie at me ikkje trur at eit fullt frislepp på dette området er riktig. Dei siste månadene har tydelegare enn nokon gong fortalt oss at det er behov for å styre marknaden. Det er det innanfor finanssektoren, og det trur vi òg det er innanfor dette området.

Så tok representanten Ulf Erik Knudsen òg opp i sitt innlegg det om folk ønskjer å handle på dette tidspunktet. Mitt poeng var at eg trur ikkje at folk ønskjer at me skal ha det slik at søndagen blir som alle andre dagar. Me har erfaringar frå andre land som har opna for full shopping og fullt kommersielt press på søndagen. Me ser at da følgjer folk etter. Så det er behov her for å styre marknaden. Det har erfaringane frå andre land vist – og det er det Kristeleg Folkeparti meiner i denne saka.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå nedanfor)