Ivar Skulstad (A) [12:12:48] (ordfører for saken): Det er i demokratiets interesse at valgdeltakelsen blir så høy som mulig. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007 var valgdeltakelsen 61,2 pst. for kommunevalget, mot 59 pst. i 2003, og 57,5 pst. for fylkestingsvalget, en framgang på 1,9 pst. fra forrige valg. Det var gledelig at valgdeltakelsen økte i 2007, men fortsatt kan vi ikke være fornøyd så lenge som nesten fire av ti sitter hjemme ved kommunevalg. Som kjent er valgdeltakelsen en god del bedre ved stortingsvalg.

I Ot.prp. nr. 32 fremmer Regjeringen forslag til enkelte endringer i valgloven og kommuneloven. Kort oppsummert er dette forslag om

• å innføre en ordning med forhåndsstemming fra 1. juli i valgåret

• å holde valglokalet åpent til kl. 21

• innføring av lovbruddsgebyr ved brudd på valgloven

• hjemmel for valgobservasjon

• todagersvalg dersom en tredjedel av kommunestyret krever det

• valglokalets åpningstid dersom en tredjedel av kommunestyret krever det

• en prinsippforskrift i kommuneloven om rådgivende folkeavstemning

Komiteen peker i sin behandling på at det er viktig ikke å innføre endringer i valgloven uten at det er et klart behov for det. Hyppige endringer i regelverket kan gi problemer for valggjennomføringen. Derfor er det bra at departementet i denne proposisjonen selv mener det er viktig å være tilbakeholden med slike endringer. Men bare mistanken om at en endring kan føre til økt valgdeltakelse, bør føre til en grundig vurdering av om en slik endring skal innføres.

Jeg er glad for at komiteen i all hovedsak står samlet om å tilrå forslagene fra Regjeringen, med unntak for forslaget om mindretallsrettighet ved vedtak om utvidet åpningstid og todagersvalg. Her har Høyre og Kristelig Folkeparti et annet syn og et annet forslag. Dessuten har Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti en særmerknad når det gjelder forslaget om forhåndsstemming. Jeg regner med at representanter for disse partiene redegjør for dette selv. Jeg vil allikevel peke på at en enstemmig kommunal- og forvaltningskomité under behandlingen av St.meld. nr. 33 for 2007–2008, Eit sterkt lokaldemokrati, støttet Regjeringens forslag om å styrke mindretallsrettighetene når det gjelder vedtak om utvidet åpningstid i valglokalene og todagersvalg.

I valget mellom demokratiske grunnprinsipper og problematikk knyttet til at et mindretall kan påføre et flertall kostnader, er også jeg av den oppfatning at de demokratiske prinsippene må veie tyngst. Flertallet mener at denne ordningen bør gjennomføres fra kommende valg, og at fristen for vedtak i kommunen skal være 1. juni 2009.

Komiteen er enig i at forbudet mot å offentliggjøre valgdagsmålinger eller valgresultat før valglokalene er stengt, bør opprettholdes. Det er fortsatt nødvendig å sikre at velgerne ikke utsettes for utilbørlig påvirkning før valghandlingen har funnet sted. For at et forbud skal ha preventiv effekt, støtter komiteen at det gis adgang til å ilegge den som er ansvarlig for at offentliggjøringen finner sted, et gebyr begrenset oppad til 28 G.

Norske statsborgere som fyller 18 år i løpet av valgåret, har stemmerett, hvis de noen gang har stått innført i norsk folkeregister som bosatt i Norge. Dette gjelder også for nordmenn som er bosatt i utlandet på valgdagen. Antall stemmeberettigede bosatt utenriks som automatisk føres inn i manntallet i år, er ifølge Skattedirektoratet 40 414. Det finnes ikke oversikter over hvor mange som søker seg inn. Stemmegivning utenriks skjer på ambassader, generalkonsulater og konsulater i hele verden. I tillegg oppnevner departementet stemmemottakere fra flere andre steder. Departementet sender foran hvert valg en forespørsel til UD og ber om forslag til oppnevning av stemmemottakere. UD har en koordinerende rolle når det gjelder forslag til stemmemottakere utenriks. De har en bedre oversikt over hvor nordmenn befinner seg utenriks, og dermed hvor det er behov for særskilte oppnevnte stemmemottakere på steder der det ikke er ambassader, generalkonsulat eller konsulat.

Foran hvert valg får vi også enkelte henvendelser fra ulike organisasjoner med forespørsel om oppnevning av stemmemottakere. Departementet oppnevner alltid stemmemottakere etter slike forespørsler, så langt det lar seg gjøre. Velgere som ikke kan nå en stemmemottaker utenriks, har mulighet til å avgi brevstemme uten at det er stemmemottaker til stede. Dette er også en mer hensiktsmessig ordning på steder hvor det er få norske statsborgere. Velgerne må da selv sørge for å sende stemmen til Norge. Det betyr at stemmemottak i utlandet ser ut til å være veldig godt dekket, og komiteens flertall støtter at den ordningen fortsetter.

Avslutningsvis vil jeg for ordens skyld be statsråden bekrefte at departementet har sikret seg nødvendige hjemler i denne proposisjonen for at endringene også skal gjelde for valg til Sametinget. Jeg anbefaler Stortinget å gjøre vedtak i tråd med komiteens flertallsinnstilling.

Ib Thomsen (FrP) [12:19:13]: Prinsippet om hemmelig valg er et grunnleggende prinsipp i en demokratisk valgordning. Det er viktig ikke å innføre endringer i valgloven uten at det er klart behov for det, og også at man får en kontinuitet i det viktige arbeidet det er å forbedre valgloven. Hvis vi ønsker en større valgdeltakelse, må vi tørre å ta noen grep. Det er i demokratiets interesse at vi får økt valgdeltakelsen, og at valgdeltakelsen blir så høy som mulig.

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti la inn en merknad i denne saken om at vi ønsker å se på nordmenn som bor i utlandet. Antall norske statsborgere som bor i utlandet, er anslått til mellom 40 000 og 50 000 personer. Ved tidligere valg har de norske utenlandsstasjoner lagt ut departementets valginformasjon og retningslinjer på sine hjemmesider, men oppslutningen synes ikke å være god nok. Derfor bør vi gjøre noe mer. Man bør vurdere andre kanaler for informasjonsstrømmer. Hvorfor ikke da bruke Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet – som vet hvor nordmenn befinner seg, og har et kontaktnett? De har bygd opp et informasjonsnettverk/e-mailadresser til norske borgere innenfor deres geografiske områder. Jeg har forstått at flertallspartiene ikke ønsker å se på muligheten til å bruke denne samarbeidspartneren. Organisasjonen er villig til å stille adresser og e-mailsystemer til rådighet, forutsatt at departementet samtykker. Derfor vil jeg be statsråden om å legge til rette for at Norsk kirke i utlandet på frivillig basis skal kunne medvirke til utsendelse av departementets informasjon og retningslinjer. Jeg spør: Hvorfor ikke? Norsk kirke i utlandet kan også fungere som stemmelokale, i første omgang ved stortingsvalget nå i 2009, eventuelt som en prøveordning.

Andre tiltak er f.eks. todagersvalg. Der vil jeg vise til at det må være opp til hver enkelt kommune om det er tiltak som de bør vurdere.

Et annet tiltak kan jo være noe Fremskrittspartiet har foreslått tidligere – vi har bedt Regjeringen iverksette et pilotprosjekt, og den har vel nærmest sagt at den vil det – å bruke stemmegivning over Internett og SMS for å kunne nå en brukergruppe som ungdom. Det ser vi heller ikke så mye til.

Vi må være ydmyke når det gjelder valgloven og vår ordning. Vi sender valgobservatører verden rundt for å se på hvordan valgene foregår der, og vi har mange meninger om det. Selv om Norge spiller en aktiv rolle i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa – OSSE – må vi legge forholdene til rette for at valgobservatører fra utlandet også får opplysninger og får se det de mener er viktig, og at kommunene legger til rette for det.

Ordningen med bretting av stemmesedler sikrer at kravet til hemmelig valg er oppfylt, og det synes jeg er bra. Det virker som å være en god ordning. Det er også avgjørende at den lokale valgmyndighet legger forholdene til rette, slik at stemmegivningen blir hemmelig.

Jeg vil understreke at det er viktig at kommunene organiserer valgavviklingen slik at det ikke kan reises tvil om at alt foregår i samsvar med lover og regler, og at det settes i gang særskilte tiltak for å sikre en god opplæring av valgfunksjonærer. Selv om jeg tror at mange kommuner har vært flinke med opplæring fram til i dag, bør vi likevel ha fokus på dette. Vi må få ned feilprosenten, vi må få valget vårt så feilfritt som mulig.

Lokale folkeavstemninger er noe Fremskrittspartiet har ivret for lenge, og vi mener at det bør brukes oftere. Den enkelte kommune må avgjøre om den vil at det skal avholdes en slik rådgivende avstemning eller ikke. Det er lange tradisjoner i den norske lokalforvaltningen for å gjennomføre lokale rådgivende folkeavstemninger. Det må fremdeles være opp til kommunen selv å avgjøre dette ut fra lokale forhold. Folkeavstemninger kan bli benyttet som et ledd i måten kommunen driver sin virksomhet på. Dette kaller jeg lokalt selvstyre.

Avslutningsvis: Forbudet mot å offentliggjøre valgdagsmålinger eller valgresultater før valglokalene er stengt, bør opprettholdes, slik det også er foreslått. Det er nødvendig for å sikre at velgerne ikke utsettes for utilbørlig påvirkning før valghandlingene har funnet sted. For at forbudet skal ha noen preventiv effekt, er det argumenter for å innføre straffesanksjoner ved brudd på loven.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Martin Engeset (H) [12:24:47]: Fra Høyres side vil jeg bemerke at i denne proposisjonen fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag til enkelte endringer i så vel valgloven som lov om kommuner og fylkeskommuner. Dessuten ligger det her en oppfølging av forslagene til Regjeringen i St.meld. nr. 33 for 2007–2008, Eit sterkt lokaldemokrati, som ble lagt frem i juni i fjor.

Reglene for valg til fylkesting og kommunestyrer ble behandlet i Innst. O. nr. 102 for 2002–2003. Flertallet gikk da imot departementets forslag om endringer i personvalgordningen ved stortingsvalg. Mindretallet i komiteen, medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, støttet forslaget til departementet.

I dag er Høyre enig med komiteen i at det på det nåværende tidspunkt ikke gjøres endringer i personvalgordningen som gjelder for stortingsvalg. Den eneste begrunnelsen for dette er at det nå er så kort tid igjen til stortingsvalget at det av praktiske grunner ville være svært vanskelig å få på plass i tide. Høyre ønsker imidlertid å ta dette spørsmålet opp igjen for fullt i neste stortingsperiode, og da til en grundig behandling.

Mange grunner taler for en grundig behandling og revurdering av temaet knyttet til om velgerne skal få større innflytelse på personvalg ved stortingsvalg, ikke minst spørsmålet om hvor mye partiet skal få bestemme i forhold til hva velgerne skal få bestemme. I dag har partiene helt avgjørende gjennomslagskraft, mens velgerne reelt sett har null innflytelse. Spørsmålet er om en ikke bør finne en bedre balanse enn det dagens ordning legger opp til. Det er også grunn til å tro at resultatet ved en endring hvor velgerne får større mulighet til å påvirke hvem som faktisk blir valgt, kan gi som resultat økt politisk engasjement og bedre valgdeltakelse og gi rom for et mer positivt forhold mellom velgerne og de folkevalgte.

I lov av 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer fremmer Høyre og Kristelig Folkeparti følgende mindretallsforslag under § 9-3:

«(2) Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå og fastsetter tiden for stemmegivning. Stemmegivningen mandag må ikke foregå senere enn kl. 21.»

Med utgangspunkt i dette tar jeg opp det mindretallsforslaget som fremgår av innstillingen på s. 25. På denne bakgrunn vil jeg understreke at Høyre ikke er med på innstillingen til § 9-3 annet ledd om at kommunestyret selv, med tilslutning fra minst en tredjedel av medlemmene, skal kunne vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har vedtatt.

Presidenten: Representanten Martin Engeset har teke opp det forslaget han refererte til.

Akhtar Chaudhry (SV) [12:28:19]: Jeg har erfaring med å gjennomføre valg i Norge. Jeg har vært medlem og leder av valgstyret en god del ganger. Jeg vil ta opp et praktisk problem med statsråden, og gjerne også med stortingskollegene mine.

Vi liker å tro at alle velgere når de kommer inn, er så pass oppegående og har så sterkt syn, altså at de har alle forutsetninger for å kunne skille et partis stemmeseddel fra et annet partis stemmeseddel. Men det stemmer ikke. Jeg ble veldig overrasket over hvor mange henvendelser som kom fra velgere, særlig eldre velgere, som har litt svakere syn, om å skille et partis stemmeseddel fra et annet partis stemmeseddel. De er så like. De har lik farge, de har lik form, de har lik tekst, alt mulig, og det er et stort problem. I tillegg til velgere med svakt syn har vi en del velgere som er analfabeter, som har enda større problem med å skille et partis stemmeseddel fra et annet partis stemmeseddel. Vi ønsker jo alle sammen – det er jo nettopp jobben vår – at det skal legges til rette for at flest mulig finner det riktig og hensiktsmessig å komme til valglokalene og stemme.

Da synes jeg at det kan være en idé – og jeg ønsker å kaste det over til statsråden – å se på hva vi kan gjøre for at det blir lettere for velgerne å finne den riktige stemmeseddelen. En idé kan være at partienes logo blir trykt på stemmeseddelen. Det er langt lettere å finne Arbeiderpartiets stemmeseddel, for å ta et eksempel, med Arbeiderpartiets logo på, enn at det kun står Det norske Arbeiderparti. At det står Det norske Arbeiderparti i stedet for det vanlige navnet Ap, gjør det enda vanskeligere for velgerne å skille. Dette er ikke grepet ut av lufta, jeg har stått og svart på disse spørsmålene: Hvor er Arbeiderpartiets stemmeseddel? Hvor er Aps stemmeseddel – her står det jo DNA?

Det er det jeg hadde på hjertet. Ellers har komiteen gjort en veldig god jobb, og vi støtter innstillingen slik den ligger.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:31:08]: De endringene som nå foreslås i valgloven, er stort sett mindre justeringer basert på de erfaringene man fikk ved forrige valg. Generelt fra Kristelig Folkepartis side vil jeg understreke at man bør unngå, så langt mulig, stadige endringer i valgloven og i reglene for gjennomføring av valgene, men selvfølgelig gjøre de endringer som det er klare behov for.

Når det gjelder forslaget og innstillingen, støtter vi de endringer som går på tidlig stemmegivning, tidspunktet for når valglokalene senest må stenge, gebyr ved lovbrudd, hjemmel for valgobservasjon og regler om lokale folkeavstemninger. Jeg viser også til saksordførerens innlegg, som veldig greit gjorde rede for det.

Så litt til det vi ikke kan støtte. Det gjelder de forslag som fremmes om mindretallsrettigheter ved fastsettelse av åpningstid for valglokalet og todagersvalg. Det vanlige i kommunestyrer er jo at vedtak avgjøres med alminnelig flertall, og at det bare i helt spesielle tilfeller er mindretallsrettigheter. Jeg kan jo nevne legalitetskontroll som kanskje det viktigste i så måte.

Det framgår også av proposisjonen at det ikke kan påvises noen klar sammenheng mellom valgdeltakelse og utvidet åpningstid og/eller et todagersvalg. Evalueringen etter valget i 2007 gav heller ikke grunnlag for å hevde at åpningstiden fører til problemer med valgavviklingen, med f.eks. lange køer når lokalene skal stenge. Med dette som et bakteppe er vi noe forundret over at det foreslås at et mindretall på en tredjedel skal kunne overprøve flertallets vilje i en slik sak. Vi har vanskelig for å se at dette er et spørsmål av en slik karakter at det er grunn til å fravike hovedprinsippene i kommuneloven. Det er etter min mening ikke grunnlag for å hevde at det er mer demokratisk det et mindretall beslutter i en slik sak, enn det flertallet faktisk mener, men som da kan bli overprøvd.

Ved det som stortingsflertallet her går inn for, vil et mindretall i kommunestyret også kunne påføre kommunen utgifter, selv om ikke dette er et hovedargument, som det samme mindretall ikke har noe ansvar for å finne inndekning for. Mindretallet påfører ikke bare kommunen ekstra kostnader, men også Den norske kirke i kommunene, som må følge samme åpningstider ved ordinært valg som ved menighetsrådsvalget. Som sagt: Dette er ikke et avgjørende argument, men jeg synes det ikke akkurat styrker flertallsinnstillingen heller.

Regjeringen og flertallet i denne sal går inn for at endringene, også når det gjelder mindretallsrettighetene, skal gjelde allerede ved det kommende valget i høst. Dette betyr en svært kort tid for kommunene til å endre det forberedte valgopplegget og eventuelt finne inndekning for de økte kostnadene.

Så vil jeg også gi min tilslutning til det representanten Chaudhry tok opp, nemlig å se på hvordan man ytterligere kan bidra til at stemmesedlenes utforming er av en slik karakter at det gjør det enklere for personer å få lagt den rette listen i stemmeurnen. Dette er et tema som ikke bare representanten Chaudhry har opplevd har blitt brakt på bane av velgere – det har også mange andre som har deltatt i stemmestyrer rundt omkring i det ganske land.

Med dette vil jeg anbefale å stemme imot de foreslåtte endringene som går på todagersvalg og mindretallsrettigheter, og i så måte støtte forslaget til Høyre og Kristelig Folkeparti som er inntatt i innstillingen.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:35:45]: Vi ser på vårt eget demokrati som ett av de beste i verden, og det tror jeg også at vi har. Men Norge har fått kritikk av valgobservatører som har vært til stede og observert valg her i Norge. Jeg er derfor glad for at Regjeringen og statsråd Kleppa har tatt konsekvensen av dette, og at man foreslår å skjerpe inn deler av lovverket og foreslår nye regler for å få til en enda mer demokratisk valgordning.

Det er jo en enstemmig komité som støtter forslaget om å innføre en ordning med tidlig stemmegivning, så jeg skal ikke kommentere det noe mer. Men litt til dette som handler om mindretallsrettighetene. Når en foreslår at en tredjedel er tilstrekkelig for å vedta om en bl.a. skal ha todagersvalg, synes jeg faktisk at det er en styrking av demokratiet. Jeg mener at det å gi et mindretall større rettigheter i et demokrati, slik det gjøres i lovforslaget her, er med på å styrke demokratiet i Norge. Jeg synes ikke en skal overvurdere de økonomiske konsekvensene eller problematisere det så veldig mye. Jeg mener at dette er et godt forslag.

Så har det blitt reist spørsmål om Sjømannsmisjonen, og hvorfor ikke Sjømannsmisjonen kan benyttes. Jeg har gjennom UD fått opplyst at Sjømannskirken ikke blir forespurt særskilt om de kan være stemmemottakere. Grunnen til det er at på de aller fleste av de stedene der Sjømannskirkens stasjoner er, befinner det seg allerede stemmemottakere, enten ved ambassader, generalkonsulater eller konsulater. Så det er allerede et system for det.

Så sier de videre at i New Orleans bl.a. blir sjømannskirken spurt om å være stemmemottaker. Det har blitt gjort tidligere om årene, og det vil også bli gjort i år, for der er det ikke noe alternativ. Så Utenriksdepartementet legger jo til rette for at nordmenn i utlandet som har stemmerett, skal få stemme. Det er ikke slik at Sjømannsmisjonens lokaler rundt omkring nødvendigvis er mer tilgjengelige for folk som er dårlig til beins og slike ting, enn det konsulater osv. er, som en faktisk har argumentert med. Så jeg synes faktisk at UD bruker Sjømannsmisjonen og sjømannskirkene der det er nødvendig, og dermed bidrar også Sjømannsmisjonen som en viktig del av utenrikstjenesten.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:39:23]: Dei forslaga som i dag blir fremja om endringar både i vallova og kommunelova, er i all hovudsak ei oppfølging av stortingsmeldinga om eit sterkt lokaldemokrati, som Stortinget drøfta tidlegare i vår.

I forslaget har Regjeringa gjennomgåande hatt auka tilgjenge, større moglegheit til å bruka røysteretten, i fokus. Det viser seg igjen i forslaget om større moglegheiter til å førehandsrøysta. Ordninga med tidlegrøysting frå 1. juli er innført nettopp av den grunn. Det er det same omsynet som gjer seg gjeldande når det gjeld forslaget både om todagarsval og om utvida opningstid på valdagen.

Eg meiner dette er viktige omsyn. Det er slik i dag at om lag halvparten av kommunane har todagarsval. Talet har vore svakt stigande. Grunngjevinga har vore omsynet til pendlarar og studentar, og eg håpar og kjenner meg trygg på at det her blir ei einigheit òg på kostnadssida lokalt, sjølv om det skulle vera eit mindretal i kommunestyret som står bak eit slikt forslag.

I stortingsmeldinga signaliserte vi òg positive synspunkt med omsyn til å invitera valobservatørar til Noreg. Vi kjem no i Regjeringa til å drøfta om vi skal invitera OSSE til å gjera valobservasjon her i landet alt ved stortingsvalet til hausten, og eg kjem til å orientera Stortinget om utfallet når vi har drøfta den saka i Regjeringa.

Så er eg òg glad for den breie støtta som er til dei endringane som blir føreslåtte, òg inklusive støtta til å lovfesta i kommunelova rådgjevande folkeavrøystingar. Der kjem Statistisk sentralbyrå til å få eit oppdrag, slik at òg folkeavrøystinga blir ein del av offisiell statistikk.

Så har det her kome nokre spørsmål som eg skal prøva å svara på i tur og orden. Det fyrste var frå Framstegspartiet som gjaldt elektronisk røystegjeving. Ja, lat meg seia at det å leggja betre til rette for at fleire kan røysta – noko av det – handlar om formelle lovendringar. Så går det an å informera betre enn vi har gjort før. Her blir det planlagt ein omfattande informasjonskampanje, slik at folk skal vita kva valet handlar om, og korleis ein skal halda seg til regelverket. Det er òg ei tilskotsordning som gjeld organisasjonar, som er opptekne av at fleire skal vita kor viktig det er å bruka røysteretten. Vi har eit heilt spesielt fokus på unge.

Så blir det planlagt forsøk med elektronisk stemmegjeving ved lokalvalet i 2011. Alle kommunar er no inviterte til å melda seg om dei kunne vera interesserte i å prøva ut eit forsøk med røysterett for 16-åringar ved lokalval, og vi skal der plukka ut eit representativt utval. Fristen er 1. juli for å melda seg.

Til Ivar Skulstad og spørsmålet om dei endringane som blir vedtekne i dag, òg blir gjort gjeldande ved sametingsvalet: Der er svaret ja. Nødvendige heimlar er no på plass. Arbeids- og inkluderingsdepartementet kjem til å følgja opp med dei forskriftene som der må på plass.

Til Syversen og soknerådsval: Lat meg der opplysa at det er sokneråda lokalt som bestemmer tid og stad for stemmegjeving ved det valet, inklusiv om val skal haldast over ein eller to dagar. Dette er ikkje val som blir regulerte av vallova, og det er ikkje noko krav om at desse vala skal vera samanfallande med opningstidene ved stortingsvalet.

Til slutt to ting. Det eine gjeld stemmesetlar. Eg merkar meg understrekinga frå fleire her. Eg er sjølv veldig oppteken av at eit val skal vera hemmeleg. Folk skal kjenna tryggleik for det. Det er heilt klårt eit forbetringspotensial i forhold til sist val når det gjeld bretting av setlar. Der har vi kontakt med kommunane. Vi har sjølve fått råd til departementet om korleis vi kan betra den prosessen.

Så var det sjømannskyrkja. No var Rune Skjælaaen inne på det generelle her, kvifor situasjonen er som han er, altså at sjømannskyrkjene ofte er stasjonerte på plassar der det allereie er stemmelokale, og òg på den spesielle situasjonen i New Orleans. Lat meg berre seia i tillegg at departementet held kontakt med sjømannskyrkja med tanke på eventuell distribusjon av valinformasjon og spørsmål om behov for oppnemning av stemmemottakarar der det skulle vera aktuelt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 449)